Gjennomgang av samarbeidsavtaler og utveksling mellom norske og brasilianske institusjoner for forsking- og høyere utdanning. Utkast

Transkript

1 Gjennomgang av samarbeidsavtaler og utveksling mellom norske og brasilianske institusjoner for forsking- og høyere utdanning Utkast NorLARNet v/thomas Conradi Granli og Benedicte Bull Contents 1. Innledning Utvekslings- og samarbeidsavtaler Forskermobilitet Studentmobilitet Studentmobilitet til Brasil Studentmobilitet fra Brasil Brasil s Science without borders program Konklusjon og utfordringer i samarbeid/mobilitet mellom Norge og Brasil

2 1. Innledning Det følgende er et utkast til en gjennomgang av eksisterende samarbeid og mobilitet mellom norske og brasilianske forsknings- og utdanningsinstitusjoner. Informasjonen er basert på den som er tilgjengelig via ulike norske institusjoners hjemmesider, og innspill fra forskere. De viktigste kildene til informasjon som har vært brukt her er Statens lånekasse for utdanning, ulike universiteter og høyskoler, Senter for internasjonalisering av høyere utdanning (SIU), Forskningsrådet, og Databasen for høyere utdanning (DBH). I seksjon blir mer spesifikk informasjon frå Universitetet i Oslo gjengitt blant annet for å eksemplifisere en prosess for økt samarbeid. I seksjon 5 gis en kort presentasjon av den brasilianske storsatsningen på internasjonal mobilitet gjennom Science without borders programmet. 2. Utvekslings- og samarbeidsavtaler Tabell 2.1 gir en oversikt over utvekslingsavtaler mellom norske og brasilianske forskingsog utdanningsinstitusjoner. Oversikten er sannsynligvis ikke uttømmende, men er basert på tilgjengelig informasjon. SIU's landrapport for Brasil fra 2009 nevner flere høyskoler enn de opplistede som utveksler med Brasil, men på høyskolenes respektive hjemmesider er det ikke oppført avtaler med brasilianske institusjoner. På studeriutlandet.no nevnes ex.phil/ex.fac m.m. i Brasil gjennom Høyskolen i Nesna, samt div. andre tilbud av kortere varighet gjennom GOStudy, Active Education, Gateway College, og Scandinavian College of New York. Dette kan neppe regnes som reell utveksling ettersom studentene ikke er tilknyttet utdanningsinstitusjoner i Brasil, og studiepoengene genereres ved institusjoner i Norge. Tabell 2.2 gir en oversikt over samarbeidsavtaler mellom brasilianske og norske forskningsinstitusjoner finansierte under Latin-Amerika programmet i Norges Forskningsråd eller midler over Jordbruksavtalen (JA) og Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter (FFL). Det finnes sannsynligvis en rekke andre samarbeidsavtaler som ikke er finansierte under disse ordningene. For eksempel vil forskningssamarbeid finansiert av EU ikke komme inn her. 2

3 Tabell 2.1 Utvekslingsavtaler mellom norske og brasilianske universitet, høyskoler og forskningsinstitusjoner. Institusjon Institutt/Fagområde:Hva gjelder avtalen (year signed) BI Fundacao Getulio Vargas - Rio de Janeiro (EBAPE) Bioforsk Universidade de São Paulo (USP), The Agricultural Miljø /landbruk Faculty (ESALQ) HiOA Universidade Federal da Bahia Pontifica Universidade Catolica do Rio Grande do Sul Utdanning HiØ NHH NTNU Universidade Federal do Espírito Santo (UFES) Pontificia Universidade Católica do Rio de Janeiro (PUC- Rio) Fundacao Getulio Vargas - Sao Paulo Universidade Federal do Rio de Janeiro Universidade Estadual Paulista "Julio de Mesquita Filho" Pontifica Universidade Catolica do Rio de Janeiro Universidade de Brasilia Universidade Federal da Paraiba Universidade Estadual de Campinas Universidade Federal de Pernambuco Universidade Federal de Santa Catarina Universidade de Sao Paulo Universidade Federal do Rio Grande do Norte Sosial/Helsefag Marine fag Medisin NUPI Pontifica Universidade Catolica do Rio de Janeiro Internasjonal politikk (Ikke formalisert avtale, søkt om midler) UiB UiO Universidade Federal Vale do Sao Francisco Universidade Federal Fluminense Universidade Federal de Santa Catarina Pontifica Universidade Catolica do Rio de Janeiro Universidade de São Paulo Botany, chemistry Earth sciences, climate Alle Sentralt/alle Sentralt/alle UiS UMB Universidade do Estado de Santa Catarina Universidade Federal de Minas Gerais Universidade Federal de Ouro Preto Pontifica Universidade Catolica do Rio de Janeiro Universidade de São Paulo, the Agricultural Faculty (USP-ESALQ) Litteratur, områdestudier, europeiske språk Life Sciences/ Agriculture (2007) Sintef Egen avdeling i Brasil 1 Letter of intent 1 International academic agreement for the purpose of promoting academic co- operation in the form of exchange of students and scholars R&D rammeavtale: Petrobras Research and Development Center CENPES Memorandum of Understanding: Ministry of Fisheries and Aquaculture, Brazil Universidade Federal do Rio de Janeiro UFRJ / COPPE Pontifica Universidade Catolica do Rio de Janeiro Universidade de São Paulo - USP The Institute of Technology Research at USP - IPT Kilde: Hentet fra de norske institusjonenes websider og input fra enkeltforskere. 3 Åpnet av Trond Giske (2011) Marintek har også egen avdeling i Brasil (2007)

4 Tabell 2.1 Samarbeidsavtaler mellom brasilianske forskningsinstitusjoner og norske forskere finansierte under Latin-Amerika programmet i Norges Forskningsråd eller midler over Jordbruksavtalen (JA) og Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter (FFL) norsk k- norsk Start prog. leder inst. partnere i Brasil 2009 Klingen Bioforsk Universidade de São Paulo (USP), The Agricultural Faculty (ESALQ) 2010 Braathen NIBR avtale uformell partner 1 0 Bioforsk Plant Protection Center CEBRAP (Centro Brasileiro de Analise e Planejamento), Sao Paulo, B Braathen Observatorio das Metropoles, PUC-SP McNeish UMB ISPN (Instituto Sociedade, Populacao e Natureza, Brasilia) /CSS,UnB Haugaasen UMB Deni og Kanamari Indians, COMIN, INPA Manaus/USP 0 1 o 2010 Linnell NINA Jaguar Conservation Fund, B (og Donana Biol. Station, CSIS, Sp) 1 0 UMB 2010 Rønning UiT Universidade Federal de Sao Paulo (UNIFESP) 1 0 o 2010 Grande NTNU Universidade Federal de Santa Catarina (UDSC), Florianopolis (koord) 0 1 ERA 2010 Svensson SINTEF Federal University of Rio de Janeiro (UFRJ) og EnergiaH, Rio 0 1 m fl E 2011 Marsteintredet UiB CEPPAC, Universidade de Brasilia (UnB) 0 seminar 1 støtte 2011 Pahle UMB ISPN (Instituto Sociedade, Populacao e Natureza), Brasilia 0 1 utl.stip 2011 Pahle IEB/USP (Instituto de Estudos Brasileiros), Universidade de Sao Paulo 0 1 utl.stip 2011 Øverland UIO FLACSO, Rio 1 0 (NCHR) 2011 Catellacci (UFRJ, B - Instituto de Economia) 0 seminar 0 støtte 2011 Wibe/ Klingen Bioforsk Universidade de São Paulo (USP), The Agricultural Faculty (ESALQ) 1 0 Bioforsk Orgenic and Bioforsk Plant Protection Center 3. Forskermobilitet Det finnes ingen komplett oversikt over forskermobilitet mellom brasilianske og norske forskningsinstitusjoner. Det som finnes er statistikk relatert til doktorgrader avlagt av brasilianere i Norge, og deloversikter over brasilianske forskere på opphold i Norge og samarbeidsavtaler mellom norske og brasilianske forskere. Tabell 3.1 viser antall doktorgrader avlagt i Norge etter doktorandens statsborgerskap ved disputastidspunkt. Den viser at det er få (i gjennomsnitt 2) brasilianere som doktorerer i Norge og det er ingen endring. 4

5 Tabell 3.2 er basert på en survey utført av SIU, og antyder at av de snaut 9000 personer som var ph.d.-kandidater i 2010 ville om lag 15 gjennomføre et faglig opphold i Brasil i løpet av forskerutdanningen. Det finnes ingen totaloversikt over antall innreisende forskere fra Brasil de siste årene, men det har vært en økning på antallet som har kommet til Norge med Forskningsrådets Yggdrasil stipend, på fra 0 i 2009 til 7 i 2011 (se Fig. 6.1). Det finnes også en rekke andre stipendordninger som kan benyttes av brasilianske forskere ved opphold i Norge. Innreisende forskere i oppholder seg ved følgende institusjoner: NTNU: 3 (1 fysikk, 1 arkeologi, 1 bioenergi) UiO: 1 astrofysikk Sintef: 1 IT NIVA: 1 marine fag Molde University College: 1 matematikk CMI: 1 juss Oslo Universitetssykehus: 1 geriatri Tabell 3.1 Doktorgrader i Norge etter doktorandenes statsborgerskap Norge Norden Vest- og Sør-Europa Øst-Europa Utvalgte land: Brasil India Kina Øvrige Totalt Kilde: NIFUs doktorgradsregister. 5

6 Tabell 3.2 Ph.d.-kandidater ved norske institusjoner med faglig opphold i BRIKS-landene i løpet av forskerutdanningen. Estimat per Andel av alle ph.d.- Antall kandidater Brasil 15 0,2 % Russland 35 0,4 % India 25 0,3 % Kina 150 1,7 % Sør-Afrika 70 0,8 % Kilde: SIU s undersøkelse av PhD mobilitet, under utgivelse. Fig. 3.1 Innreisende forskere fra Brasil med stipend fra Yggdrasil Innreisende Kilde: Forskningsrådet (OBS: Trenden er positiv men tallmaterialet svært begrenset.) Tabell 3.3 Mobilitetsstipender for PhD, Postdoktor, Seniorforsker Stipend: EMBO Erasmus Mundus-stipend Ernst Schering Foundation Doctoral Fellowhips HFSP Postdoktorstipend Kvoteordningen for studier i Norge Marie Curie Action: etableringsstipend etter mobilitetsperiode (CIG) Marie Curie Action: nettverk for forskerutdanning (ITN) Marie Curie Action: samfinansierte postdoktorstipend (COFUND) Open Society Fellowship Wenner-Gren Foundation Dissertation Fieldwork Grants Wenner-Gren Foundation International Collaborative Research Grants Wenner-Gren Foundation Post-Ph.D. Research Grants Yggdrasil-stipend til forskningsopphold i Norge Kilde: Forskningsrådets stipendbase Fagområde: Matematikk og naturvitenskap Div. Matematikk og naturvitenskap, medisinske fag Matematikk og naturvitenskap, medisinske fag Div. Div. Div. Div. Samfunnsvitenskap Matematikk og naturvitenskap, samfunnsvitenskap Matematikk og naturvitenskap, samfunnsvitenskap Matematikk og naturvitenskap, samfunnsvitenskap Div. 6

7 4. Studentmobilitet 4.1 Studentmobilitet til Brasil Tabell 3.1 viser en oversikt over studenter som har fått støtte til å ta hele sin utdanning i Brasil, Russland, Kina eller Sør-Afrika (BRIKS) de aktuelle årene. Tabell 3.2 viser oversikt over norske studenter som tar utdanningen i Norge men som har fått støtte fra Statens lånekasse til studieopphold i et BRIKS-land (både kortere og lengre opphold). Disse omtales som delstudenter. Tabell 3.3. viser studenter som har gjennomført studieopphold i utlandet av minst 3 måneders varighet og der studieoppholdet er organisert gjennom utvekslingsavtale mellom norsk og utenlandsk lærested. Krav til oppholdets varighet og avtalefundament gjør at tallene her er lavere enn i tabell 3.2. Tabellene viser at Brasil er det BRIKS landet som mottar totalt sett færrest studenter fra Norge. Det er imidlertid en positiv trend når det gjelder antall norske studenter som tar deler av sin utdanning i Brasil. Når det gjelder norske studenter som tar hele sin utdanning i Brasil er trenden negativ. Av de norske delstudentene i Brasil i 2010 kommer flertallet fra Universitetet i Oslo, Norsk Teknisk og Naturvitenskapelig Universitet og Norges Handels Høyskole. Et flertall av delstudentene kommer fra matematisk/naturvitenskapelige fag (se fig. 3.2). Tabell 3.1 Gradsstudenter fra Norge i BRIKS-landene. Studieårene 2008/ / / / /11 Brasil Russland India Kina Sør-Afrika Kilde: Statens lånekasse for utdanning. Tabell 3.2 Norske delstudenter i BRIKS-landene, studieårene 2007/ / / / /11 Brasil Russland India Kina Sør-Afrika Kilde: Statens lånekasse for utdanning. 7

8 Tabell 3.3 Destinasjonsland for norske utvekslingsstudenter etter avtale og med minst tre måneders varighet Brasil Russland India Kina Sør-Afrika Kilde: Databasen for høyere utdanning. Fig. 3.1 Norske grads- og delstudenter i Brasil Deler av studie i Brasil med støtte fra lånekassen Utveksling til Brasil gjennom avtale, av minst 3 mnd varighet Gradsstudenter i Brasil Kilde: Statens lånekasse for utdanning og Databasen for høyere utdanning. Fig. 3.2 Delstudenter i BRIKS-landene 2010/11 etter fagområde. Prosent av totalt antall studenter. Sør-Afrika Russland Kina India Undervisning Helse/sosial Matem./naturvit./tekn. Samf.fag/øk./admin. Humaniora/estetikk Brasil Forklaring: Viser fagområde for norske delstudenter i utlandet. For Brasil er imidlertid tallene så lave (31) at det ikke skal legges for mye i dette. Kilde: Statens lånekasse for utdanning og Databasen for høyere utdanning 8

9 4.2 Studentmobilitet fra Brasil Det er en positiv trend når det gjelder antall studenter som kommer fra Brasil til Norge, men det er bare Sør-Afrika som sender færre studenter til Norge enn Brasil av BRIKS landene, og avstanden til Russland og Kina er stor (se tabell 4.1). Når det gjelder utvekslingsstudenter ligger Brasil omtrent på nivå med Kina og India, men her har trenden vært varierende med en viss nedgang i antall studenter i 2010 (se tabell 4.2) Tabell 4.1. Utenlandske studenter i Norge BRIKS-landene Russland Kina Sør-Afrika Brasil India Forklaring: Studenter ved norske læresteder med statsborgerskap fra andre land. Kilde: Databasen for høyere utdanning Studentene i Norge i 2011 med brasiliansk statsborgerskap oppholder seg ved følgende læresteder (fakultet i parentes): UiO: 23 (HF 13, SV 5, Jus 2, Mat-nat 1, odont 1, utdann.vit 1) NTNU: 14 (Ingeniør-tekn. 6, HF 4, SV/teknologiledelse 2, andre 2) UiS: 4 (HF 3, SV 1) NHH: 4 (Ikke spesifisert) HiO: 3 (Ingerniør 2, SV 1) BI: 2 (Ikke spesifisert) HiVolda: 2 (Hum/lærerutdanning) 11 andre læresteder har 1 student med brasiliansk statsborgerskap. Tabell 4.2 Utvekslingsstudenter til Norge Brasil Russland India Kina Sør-Afrika Forklaring: Studenter fra utlandet som har gjennomført studieopphold i Norge av minst 3 måneders varighet og der studieoppholdet er organisert gjennom utvekslingsavtale mellom norsk og utenlandsk lærested. Kilde: Databasen for høyere utdanning De brasilianske utvekslingsstudentene i 2010 oppholdt seg ved følgende læresteder: UiO: 3 NTNU: 3 9

10 NHH: 2 Misjonshøgskolen: 1 Høgskolen i Akershus: 1 UMB/ Bioforsk: 1 Av studenter med brasiliansk statsborgerskap ved norske læresteder er de aller fleste såkalt selvfinansierende studenter, muligens med egne støtteordninger fra Brasil. Noen finansieres også gjennom norsk- eller EU finansierte prosjekter. For brasilianske studenter som vil studere i Norge finnes følgende mulige finansieringskilder: Erasmus Mundus Kvoteordninger for studier i Norge OPEC Fund for International Development Scolarship (OFID) Eksempel: Utvekslingsstudenter ved UiO ILOS (Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk) ved Humanistisk Fakultet ved Universitetet i Oslo sendte i 2008 en egen delegasjon til Brasil, etter innvilgelse av midler til kontaktreise fra fakultetet. Bakgrunnen for reisen var opprettelsen av bachelor- og masterprogram i Latin-Amerika-Studier (Latin-amerikanske Områdestudier), med portugisisk som mulig språkvalg i tillegg til spansk. Ettersom UiO fra tidligere kun hadde en avtale med USP (Universidade de São Paulo), ønsket ILOS å knytte til seg nye samarbeidspartnere i Brasil. Delegasjonen besøkte flere universiteter i Brasil og opprettet bilaterale avtaler med 4 nye partnere. Den første gruppen norske utvekslingsstudenter på de nye avtalene reiste ut i Latin-Amerika-Studier ved UiO og samarbeid med brasilianske universiteter er kommet på grunnlag av lokalt initiativ og drivkrefter. Det er økonomiske utfordringer knyttet til en ytterligere satsning på dette programmet: P.g.a. begrensede midler ved ILOS er fagmiljøet både på Latin-Amerika-Studier og portugisisk språk lite. 10

11 Fig. 4.1 Utvekslingsstudenter på UiO s bilaterale avtaler Utreisende til Brasil Innreisende fra Brasil Kilde: UiO s egne registre. I løpet av 2012 vil UiO ha tatt imot studenter fra alle sine 5 samarbeidsuniversiteter. Det meldes om stor etterspørsel etter finansieringsmuligheter for brasilianske utvekslingsstudenter til Norge ved UiO s samarbeidspartnere. En prosess vedrørende oppstart av et kvote/ sandwich program for utvalgte brasilianske universiteter er i gang ved SIS (Senter for internasjonalisering av studier) ved UiO. Etter planen skal det kunne tas inn 4 studenter fra Brasil som kvotestudenter f.o.m. høsten Nye kvotestudenter får: En personlig sjekk fra Lånekassen ved ankomst på NOK Deretter NOK direkte inn på kontoen 4 ganger/semester slik at det totale beløpet de får for et semester er NOK I tillegg får studentene reisestøtte utbetalt det første semesteret: De får dekket enveis billett etter lånekassens reisesatser. 5. Brasil s Science without borders program Brasil skal investere over 3 milliarder reais (ca. 10 milliarder NOK) på å finansiere totalt brasilianske studenter og forskere til utlandet frem til I samme periode skal det finansieres mottagelse av unge talenter innen forskning og 300 ledende forskere innen teknologi. Programmet styres av MTC (Ministério da Ciência e Tecnologia) og MEC (Ministério da Educacão) og gjennomføres av CNPq (Conselho Nacional de Desenvolvimento Científico e Tecnológico) og CAPES (Coordenação de Aperfeiçoamento de Pessoal de Nível Superior). 11

12 CNPq ønsker samarbeidsavtaler med de ledende internasjonale forskingsinstitusjonene i verden. Studenter og forskere skal så sendes til disse institusjonene, med stipend fra Brasil. Kriteriet for utvelgelse av partnere er at de skal være ledende innenfor interesseområdene som programmet retter seg mot, helst blant de 30 høyest rankede i verden. Rapporten fra lanseringen av programmet i juli 2011 baserer seg på rankingen til Times Higher Education og QS World University Rankings, og lister opp de beste institusjonene i verden innenfor en rekke områder. Det eneste norske universitetet som figurerer på listene i rapporten er Universitetet i Bergen som er listet blant de beste i Europa. Universitetet i Oslo er ikke inkludert, selv om begge rankingene det refereres til ranker UiO høyere enn UiB. Dette skyldes antagelig at rapporten baserer seg på rankingen fra , da UiO falt ut av listen til Times Higher Education p.g.a. en datafeil. Av stipender utdelt gjennom programmet i august 2011, gikk ingen til brasilianere som skulle til institusjoner i Norge. Interesseområdene som programmet retter seg mot er disse: Engineering and other technological areas Exact and Earth Sciences (e.g. Mathematics, Physics, Chemistry) Health and Biomedical Sciences (Biochemistry, systems biology, neurosciences, etc) Computing and Information Technology Aerospace Pharmaceuticals Sustainable Agricultural Production Green Chemistry Oil, Gas and Coal Energy Minerals Biotechnology Nanotechnology and New Materials Climate Change Biodiversity Marine Sciences Productive Inclusion and Social Technologies Housing and Sanitation Programmet er også beregnet på finansiere brasilianske PhD-studenter og post-doc s til de beste forskningssentre for grunnforsking, applied sciences og teknologi. CNPq og CAPES ønsker også samarbeid med næringslivet. Stipender kan tildeles spesialister og ingeniører involvert i R&D aktiviteter eller med behov for opplæring i utlandet, med deling av kostnader mellom programmet og private aktører. Blant målene i programmet er å lokalisere sentre og ledende forskere internasjonalt med prioritert eller strategisk interesse for Brasil, innen utvalgte områder for å etablere samarbeid og læring. 12

13 6. Konklusjon og utfordringer i samarbeid/mobilitet mellom Norge og Brasil Av informasjonen over er det tallene for studentutveksling som er mest komplette. Disse viser at bade studentutveksling og forekomsten av brasilianske studenter som tar hele sin utdannelse i Norge er svært begrenset i omfang. Det er en økende trend for brasilianske studenter som kommer til Norge enten som utvekslingstudent eller gradsstudent men omfanget er beskjedent. Når det gjelder norske studenter som tar hele sin grad i Brasil er trenden negativ og omfanget svært beskjedent. Trenden er uklar når det gjelder norske utvekslingsstudenter som drar til Brasil; det har vært en økning det siste året men en nedgang før det. Når det gjelder forskermobilitet er tallene langt mindre sikre. Det finnes sannsynligvis samarbeid som ikke er fanget opp her. Det kan likevel sies å være relativt begrenset. Blant utfordringene her er å forenkle en langdrektig og komplisert prosess for å få visum for å arbeide som forsker i Brasil utover 30 dager. Det er langt mer komplisert enn å få et visum for å drive næringsvirksomhet i Brasil. En viktig mulighet for å øke omfanget av student- og forskerutveksling er samarbeid gjennom Brasil s nye store satsning på mobilitet gjennom Science without borders programmet. Utfordringen er å synligjøre norske institusjoner, forskingsmiljøer og prosjekter som er blant de ledende i verden innen områdene som er omfattet av programmet. P.g.a. lav score på internasjonale rankinger vil det antagelig være vanskeligere for studenter og forskere å få innvilget stipend for å reise til Norge, ettersom de da på annen måte må bevise at institusjonen de ønsker å reise til er blant de ledende i verden. Det er lite sannsynlig at institusjoner i Norge på egenhånd kan gjøre særlig for å påvirke dette, her må det komme initiativ fra høyere hold. Fra flere forskere som har vært konsultert i forbindelse med denne rapporten blir det uttrykt stor undring over at ikke forskningstema som ligger nær opp til Norges klima og miljøsatsning ikke er høyere prioritert også i forskningssamarbeidsøymed. Arbeid for eksempel med biodiversitetskartlegging og bærekraftig jordbruk kunne vært gjenstand for mer omfattende samarbeid enn det er nå, men gjensidig gevinst for begge land. En annen utfordring er langsiktig satsning på å bygge opp gode samarbeidsrelasjoner med brasilianske universitet og forskningsinstitusjoner. Norske institusjoner må bygge opp personlige relasjoner og kan ikke utelukkende satse på formelle kontakter. 13