Perspektivmeldingen og velferdens bærekraft. 3. september 2013 Statssekretær Hilde Singsaas

Like dokumenter
Hvor rike er vi egentlig og hvordan forvalter vi rikdommen? Når tar den slutt? 29. august 2013 Statssekretær Hilde Singsaas

Perspektivmeldingen februar 2013 Statsminister Jens Stoltenberg

Utfordringer i finanspolitikken og konsekvenser for kommunesektoren

Revidert nasjonalbudsjett 2013

Norsk økonomi Utfordringer og muligheter. UMB Marianne Marthinsen Medlem av finanskomitèen (AP)

Perspektiver på velferdsstaten

Perspektivmeldingen langsiktige utfordringer og konsekvenser for helse og omsorg Statssekretær Roger Schjerva HODs vintermøte 4.

Pensjonskonferanse Sandefjord Mathilde Fasting

Vekst og fordeling i norsk økonomi

Internasjonale FoU-trender

Vekst og fordeling i norsk økonomi

Perspektivmeldingen Finansminister Kristin Halvorsen

Statsbudsjettet

Norsk økonomi på stram line- Regjeringens økonomiske opplegg. Finansminister Karl Eirik Schjøtt-Pedersen 8. februar 2001

Internasjonale trender

Utfordringer for norsk økonomi

Handlingsregel og aksjeandel: Regjeringens oppfølging av Thøgersen- og Mork-utvalgene

Resultater PISA desember 2016 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS)

Høyere utdanning og forskning i statsbudsjettet statssekretær Per Botolf Maurseth 15. oktober 2007

Økonomiske perspektiver. Figurer til årstalen av sentralbanksjef Øystein Olsen Norges Bank, 12. februar 2015

Regjeringens langtidsprogram

Situasjonen i norsk økonomi og viktige hensyn i budsjettpolitikken

Resultater PISA desember 2013 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS)

Treffer Langtidsplanen?

Resultater PISA desember 2013 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS)

Hvorfor har vi lønnsforskjeller? Er lønnsforskjellene rettferdige? Er det lønnsforskjeller mellom kvinner og menn på grunn av diskriminering?

Kristin Skogen Lund SOLAMØTET 2014

NHO om ulike fremtidsbilder for rente og valutakurs

Deltakelse i PISA 2003

Kristin Skogen Lund SURNADAL SPAREBANKS NÆRINGSLIVSDAG

Aldringen vil etter hvert legge et økende press på offentlige finanser

Utvalg for å vurdere praktiseringen av handlingsregelen. Grieg Investor, Oslo, 25. juni 2015 Øystein Thøgersen

Nasjonalbudsjettet Knut Moum, Økonomiavdelingen

Økonomiske perspektiver. Figurer til årstalen av sentralbanksjef Øystein Olsen Norges Bank, 15. februar 2018

Usikkerhet og robusthet i norsk økonomi

Revidert nasjonalbudsjett Finansminister Sigbjørn Johnsen. Arbeid og velferd

Hva forteller PISA-resultatene om utviklingen i norsk skole? Astrid Roe

Noen økonomiske perspektiver sett fra Finansdepartementet. Statssekretær Hilde Singsaas 12. februar 2010

BRUKER VI FOR MYE PÅ HELSE?

Revidert nasjonalbudsjett 2006

Figur 1 Fremvoksende økonomier driver oljeetterspørselen Akkumulert vekst siden ) Millioner fat daglig

Tid for tunge løft. Norske elevers kompetanse i naturfag, lesing og matematikk i PISA Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo

Økonomiske perspektiver. Sentralbanksjef Øystein Olsen Universitetet i Oslo, 20. februar 2013

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige?

Utsikter for norsk økonomi

Hvorfor har vi lønnsforskjeller? Er lønnsforskjellene rettferdige? Er det lønnsforskjeller mellom kvinner og menn på grunn av diskriminering?

Resultater fra PISA Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo

Noen utfordringer for den økonomiske politikken. Ekspedisjonssjef Knut Moum 19 mars 2010

Produktivitetsutfordringer for fremtidens velferd. Særlige utfordringer i offentlig sektor? Jørn Rattsø, NTNU

NORSK ØKONOMI OG OMSTILLING VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN KRISTIANSAND 31. AUGUST 2016

Plassering av den norske helsesektoren i tid og rom

HOVEDSTYRET 22. OKTOBER 2014

Om konjunkturene og pengepolitikken

Utkast til forskrift om endring i TSE-forskriften

Ny omstillingsfase for norsk økonomi

Tjenesteeksporten i 3. kvartal 2017

Pengepolitikken og konjunkturutviklingen

Det finanspolitiske rammeverket i usikre tider vurderinger i lys av NOU 2015:9. Oslo, 10. desember 2015 Øystein Thøgersen, professor ved NHH

Konjunkturer og pengepolitikk

Bruk av oljeinntekter gitt vedvarende høy oljepris

Utvandring, etter statsborgerskap og kommuner i Møre og Romsdal

ØKONOMISKE UTSIKTER SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN KONGSVINGER 16. DESEMBER 2016

Gjeld og bærekraft i kommunene. Svein Gjedrem 7. desember 2017

Innvandring og sosial dumping. Liv Sannes Samfunnspolitisk avdeling

Kapittel 2 Nasjonalregnskapet

Den økonomiske situasjonen i forkant av lønnsoppgjøret 2018

Norsk økonomi inn i et nytt år. Sjeføkonom Tor Steig

Lesing i PISA desember 2013 Astrid Roe Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS)

Oljepris, konjunkturer og pengepolitikk

Mer effektive læringsprosesser i forvaltningen bedre beslutningsgrunnlag for politikk

Næringspolitikk for vekst og nyskaping

Arbeid og velferd. Finansminister Sigbjørn Johnsen

Kapittel 2 Nasjonalregnskapet. ECON januar 2017

Makroøkonomiske indikatorer for petroleumssektoren

NORSK ØKONOMI OG OMSTILLING VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN OSLO 16. DESEMBER 2016

Yrkesaktive leger under 70 år i Norge per 3. juli 2017, data fra Legeforeningens legeregister (CRM).

Innvandrere på arbeidsmarkedet

OLJEN OG NORSK ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN OSLO, 23. OKTOBER 2015

Fra god idé til god butikk

«Utfordringer og forbedringspotensial for norsk produktivitet» Plan Produktivitetskommisjonen

Rapport. Søkelys på landbrukspolitikken i EU

Norsk oljeøkonomi i en verden i endring. Sentralbanksjef Øystein Olsen, Sogndal 7. mars

Nasjonalregnskapet. Forelesning 2, ECON august 2015

Kapittel 2 Nasjonalregnskapet

Endrer innvandringen måten norsk økonomi fungerer på?

Den økonomiske situasjonen Per Richard Johansen, Srategikonferanse Hordaland, 24/1-12

Om konjunkturene og pengepolitikken

OVERGANGEN TIL EN KUNNSKAPSØKONOMI: HVA ER UTFORDRINGEN FOR UTDANNING OG FORSKNING I NORGE? KJELL G. SALVANES

Stortingsmelding om distrikts- og regionalpolitikken

Pengepolitikk og økonomiske utsikter. Sentralbanksjef Øystein Olsen 8. november 2012

Utsiktene for norsk økonomi

Pengepolitikken og perspektiver for norsk økonomi

Innvandrete personer, etter statsborgerskap og kommuner i Møre og Romsdal Celler som inneholder 1 eller 2 forekomster er "prikket"

BRUKER VI FOR MYE PÅ HELSE? En vurdering av offentlige helseutgifter fra et samfunnsøkonomisk perspektiv med særlig fokus på spesialisthelsetjenesten

Makroøkonomiske utsikter i lys av oljeprisfallet

Lav inflasjon. Sterk økonomisk vekst

Petroleumsfondets innvirkning på norsk økonomi

Økonomiske perspektiver. Figurer til foredrag av sentralbanksjef Svein Gjedrem på Norges Banks representantskapsmøte torsdag 11.

Hastigheter for bobil og campingvogn i Europa

Aktuelle pengepolitiske spørsmål

Transkript:

Perspektivmeldingen og velferdens bærekraft 3. september 213 Statssekretær Hilde Singsaas 1

Den norske modellen virker Ulikhet målt ved Gini koeffisent, Chile Mexico,4,4 Israel USA,3,3,2 Polen Portugal Italia Storbritannia New Zealand Australia Japan Canada Estland Korea Spania Hellas Island Sveits Frankrike Nederland Tyskland Irland Ungarn Belgia Østerrike Tsjekkia Finland Slovakia Sverige Fastlands- Danmark Slovenia Norge Norge,2 1 2 3 4 6 2 Kilde: OECD BNP per innbygger i 1 USD, kjøpekraftskorrigert

Ledigheten er lav 2 Ledige som andel av arbeidsstyrken. 1-64 år. Prosent. 211 2 2 2 1 1 1 1 Kilde: OECD 3

Sysselsettingen er høy Sysselsatte som andel av befolkningen i alderen 1-64 år. Prosent. 211 1 9 8 7 6 4 3 2 1 Ungarn Italia Polen Spania Hellas Mexico Irland Estland Belgia Sør-Korea Frankrike OECD Tjekkia USA Finland Japan Storbritannia Tyskland Canada Australia Sverige Danmark Nederland Norge Sveits Island 4 Kilde: OECD

12 Hver av oss jobber ikke så mye Arbeidstimer per innbygger. 211 1 8 6 4 2 Kilde: OECD

Vi er produktive Indekser. 199=1 16 16 Frankrike Danmark 14 Fastlands-Norge USA Sverige Tyskland 14 12 12 1 199 199 2 2 21 1 Kilde: OECD 6

Vi får godt betalt 9 Norges bytteforhold mot utlandet. 1981-211. Prosentvis endring I alt 9 6 Tradisjonelle varer 6 3 3-3 1981-1996 1996-211 -3 Kilde: OECD 7

Handlingsregelen: En hjørnestein Prosent av trend-bnp for Fastlands-Norge 2 2 1 1 Statens netto kontantstrøm Strukturelt underskudd Forventet fondsavkastning 2 2 1 1 - - 197 2 23 26 Kilder: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet

Ingen fribillett til sysselsetting og velstand i en usikker verden Med høy velstand følger et høyt kostnadsnivå. Det gjør oss sårbare for endringer i etterspørsel og priser ute Ubalanser må motvirkes i tide Vi må håndtere de langsiktige utfordringene for offentlige finanser 9

Vi har et høyt kostnadsnivå 14 Timelønnskostnader i industrien i Norge relativt til hos våre handelspartnere. Indeks 21 = 1 14 13 12 Relative timelønnskostn, felles valuta Relative timelønnskostn, nasjonal valuta 13 12 11 11 1 1 9 1998 22 26 21 9 Kilde: Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene 1

Sterke vekstimpulser fra petroleumsnæringen Strukturelt oljekorrigert underskudd¹. Prosent av BNP for Fastlands-Norge 2 Strukturelt, oljekorrigert underskudd 1 Gjennomsnitt 1976-212 1 2 1 1 16 12 Etterspørsel fra utvinning av råolje og naturgass og rørtransport. Prosent av BNP for Fastlands-Norge Produktinnsats Investeringer Lønnskostnader 16 12 8 8 4 4-197 198 199 2 21 1) 212 er anslag fra NB13 Kilder: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet - 197 198 199 2 21 11

Bidraget fra oljen vil etter hvert avta Prosent av trend-bnp for Fastlands-Norge 1 Strukturelt underskudd Forventet fondsavkastning 21 26 211 216 221 226 231 236 241 246 21 26 Kilde: Finansdepartementet 12

Flere eldre utfordrer generasjonskontrakten Antall eldre (67 år og over) i forhold til antall personer i yrkesaktiv alder (2 66 år). Prosent 6 Netto overføringer etter alder i 21. 1 kroner 6 4 4 4 4 3 3 2 2 2 2 1 1 197 199 21 23 26-2 -2 1 2 3 4 6 7 8 9 1 Kilde: Statistisk sentralbyrå 13

Offentlige finanser vil komme under press 7 6 4 3 2 1-1 -2-3 Endringer i netto skatte- og avgiftsnivå sammenliknet med 211. Prosent av BNP for Fastlands-Norge 7 6 4 3 2 1-1 -2-3 -4-4 21 22 23 24 2 26 14

Hovedbildet er robust Inndekningsbehovet i offentlige finanser. 26 Referansebanen Høyere olje- og gasspris Lavere olje- og gasspris Høyere realavkastning Lavere realavkastning Høyere privat prod.vekst Lavere privat prod.vekst -2 3 8 13 18 1

Utviklingen i velferdsordningene betyr mye Inndekningsbehovet i offentlige finanser. 26 Referansebanen Høyere offentlig produktivitet Friskere alderdom Økt standard og dekningsgrad -2 3 8 13 18 16

Arbeidstilbudet er nøkkelen Inndekningsbehovet i offentlige finanser. 26 Referansebanen Arbeidstid som i Sverige Sysselsetting som på Island Pensjonsreformen Trend gj.sn. arbeidstid -2 3 8 13 18 17

Vi øker investeringene i realkapital Bevilgninger til riksveg i mrd. 213-kroner Bevilgninger til jernbane i mrd. 213-kroner 2 2 1 1 1,2 11, 16,3 22,2 2 2 1 1 18 1 12 9 6,9 6, 9,9 1,3 18 1 12 9 6 3 3 22 2 28 211 214 217 22 2 28 211 214 217 Bevilget Ramme Nasjonal transportplan Kilde: Samferdselsdepartementet (Nasjonal transportplan) 18

Vi må investere i arbeidskraften Finanskapital Realkapital 11 % Petroleumsformue 4 % 4 % 81 % Nåverdi av framtidig arbeidsinnsats 19

2 Perspektivmeldingen 213

Sterk prioritering av bevilgninger til FoU Statsbudsjettets reelle, underliggende utgiftsvekst og FoU-finansiering 2-213, inkludert Skattefunn. % 3 3 2 2 1 1 Statsbudsjettet FoU-bevilgninger