PRESENTASJON AV PROSJEKTER I PARALLELLSESJONER 1* Byrde og helse hos pårørende til personer med alvorlig psykisk lidelse

PRESENTASJON AV PROSJEKTER I PARALLELLSESJONER 1* Byrde og helse hos pårørende til personer med alvorlig psykisk lidelse Bente Weimand 1,2, Birgitta Hedelin 3, Christina Sällström 4, Marie-Louise Hall-Lord 3 1 Høgskolen i Hedmark, 2 Akershus universitetssykehus, 3 Høgskolen i Gjøvik, 4 Karlstads universitet Bakgrunn: Forskning har vist at det har stor innvirkning på helse og livssituasjon å være pårørende til personer med alvorlige psykiske lidelser. Deinstitusjonalisering, kortere sykehusopphold og dreining mot kommunal helsetjeneste har resultert i økt ansvar og byrde hos pårørende. Pårørendes helse er utsatt på bakgrunn av dette. For å kunne møte pårørendes behov i Norge, er det behov for studier som undersøker deres byrde og helse. Det er dessuten behov for forskning som kan danne bakgrunn for intervensjoner med hensikt å forbedre disse pårørendes helse og livssituasjon. Mål/Hensikt: Presentasjonen har til hensikt å beskrive helse og byrde hos pårørende til personer med alvorlig psykisk lidelse i Norge. Materiale og metode: En tverrsnitt studie ble gjennomført blant medlemmer av Landsforeningen for Pårørende innen Psykiatri (LPP). Datainnsamlingen fant sted fra november 2008 til januar 2009. Utvalget besto av 400 tilfeldig utvalgte informanter, svarprosent 57 (n= 226). Helse ble målt med instrumentene SF-36 og Sense of Coherence, og byrde med Burden Assessment Schedule. Bakgrunnsvariabler var kjønn, alder, sivilstand, utdanning, sysselsetting, type pårørende, antall års erfaring, delt bolig med vedkommende, noen å dele omsorg med, kontakthyppighet, økonomisk innvirkning. Deskriptiv og slutningsstatistikk ble brukt i dataanalysen. Resultater: Studien viste at pårørende opplevde byrde, og helsen deres var dårligere enn hos befolkningen forøvrig. Kvinner opplevde større byrde enn menn. Enslige, skilte og enker/enkemenn hadde høyere byrde og dårligere helse enn gifte og samboere. Det var lavere byrde hos de som hadde noen å dele omsorgen med. Økonomisk belastning relatert til den psykisk syke hadde negativ innvirkning på både byrde og helse. Det samme hadde telefonkontakt flere ganger daglig med vedkommende. Det var sammenheng mellom byrde, helse og sense of coherence. Konklusjon: Pårørende til personer med alvorlig psykisk lidelse har behov for hjelp og støtte fra helsetjenestene for å kunne håndtere sin situasjon og forebygge egne helseproblemer. * se nummerering i programmet

2 Utviklingshemning og psykiske lidelser i et allmennlegeperspektiv Terje Fredheim 1,4), Lars Lien 1,2), Lars J Danbolt 1,3), Kari Kjønsberg 1), Ole R Haavet 4) 1) Sykehuset Innlandet HF, 2) Avdeling for psykisk helse og avhengighet, Oslo Universitetssykehus 3) Menighetsfakultetet, Universitetet i Oslo, 4) Avdeling for allmennmedisin, Universitetet i Oslo Bakgrunn: Mennesker med samtidig utviklingshemning og psykisk lidelse er en utfordring for helsevesenet. Helsetjenester skal være like tilgjengelig for alle grupper av befolkningen, og veien inn i spesialiserte helsetjenester går via fastlegen. For at fastlegen skal kunne gi råd og veiledning om helsetjenester for denne gruppen bør vi vite mer om hva fastlegetilbudet skal og bør inneholde. Mål/Hensikt: Å undersøke pårørendes erfaringer, tilfredshet og forventninger til fastlegen og oppfølging av deres barn med utviklingshemning og mulig psykisk lidelse. Materiale og metode: 9 pårørende til barn med utviklingshemning ble intervjuet; 5 intervjuer med kun én pårørende tilstede, 2 intervjuer med 2 pårørende tilstede. De pårørende representerte til sammen 7 barn som alle hadde hver sin fastlege, samt et tilbud fra habiliteringstjenesten. Intervjuene ble fullført til metning av data. Analyser av transkripsjoner ble gjort ved hjelp av systematisk tekstkondensering. Intervjuene ble gjennomført av 2 intervjuere, enten hjemme hos deltageren eller på et møterom. En intervjuguide ble brukt for å sikre at alle deltagerne svarte på spørsmål om de samme temaene. Resultater: Deltagerne hadde små forventninger til fastlegens kompetanse og involvering på temaet utviklingshemning og psykiske lidelser. Dersom fastlegen ble brukt, var det i hovedsak for enkle somatiske problemer. Regelmessige konsultasjoner var det kun én av fastlegene som gjorde, og en gjennomgangstone blant de pårørende var at fastlegen verken hadde tid eller interesse til å involvere seg i hverdagslivet. Konklusjon: Regelmessige helsesjekker, sette av god tid, tålmodighet og interesse i hverdagslivet kan lette deltagernes lidelsestrykk og øke tilfredshet med fastlegen.

3 Erfaringer med parallelle gruppesamlinger for foreldre og barn som lever med psykisk lidelse hos en av foreldrene Wenche Westby Larson 1), Monica Solberg 2) og Birgitta Hedelin 3) 1) 3) Høgskolen i Gjøvik, 2) Sykehuset Innlandet HF Bakgrunn: På bakgrunn av den kunnskapen som helsevesenet har i dag bør det vies særskilt oppmerksomhet for pårørende i familier hvor en eller flere har en psykisk lidelse. Dette har det ikke vært et systematisk fokus på i voksenpsykiatrien. Voksne pasienter har ofte vært behandlet uten at behovet for tiltak til deres pårørende har vært vurdert. Et tiltak med parallelle gruppesamlinger for foreldre og barn har vært gjennomført vinteren 2010. Mål/hensikt: Hensikten med studien var å beskrive hvilke oppfatninger og erfaringer foreldre har ved å ha deltatt i separate gruppesamlinger som ble gjennomført parallelt. Materialet og metode: Masteroppgaven har en kvalitativ/ eksplorerende design, med fenomenografisk tilnærming. Det er benyttet kvalitativt forskningsintervju som datainnsamlingsmetode med fire foreldre - par. Hvert foreldre - par ble intervjuet hver for seg to ganger. Foreldrene som ble intervjuet hadde erfaring med psykisk lidelse i familien. En analysemodell med fenomenografisk tilnærming ble benyttet. Resultater: Resultater fra foreldreintervjuene viste en overordnet kategori: Gruppesamlingene var unike, befriende og nyttig, som baserte seg på tre beskrivelseskategorier: Dele erfaring, Tydeliggjøring av roller og posisjoner og Oppdage lære og erkjenne. Det unike var organiseringen av gruppesamlingene, at hele familien var inkludert. Det befriende var å møte andre i samme situasjon, og det var nyttig å dele erfaringer med andre som selv hadde opplevd psykisk lidelse i familien. En tydeliggjøring av sine roller og posisjoner innad i familien ble opplevd som befriende og nyttig. Foreldrene opplevde å ha oppdaget, lært og erkjent sider ved seg selv og andre personer. Studien vil kunne ha en betydning for klinisk psykiatrisk sykepleie ved at den bidrar til en økt bevissthet og refleksjon vedrørende det forebyggende og helsefremmende arbeid overfor familier med psykisk lidelse i familien. Konklusjon: Parallelle gruppesamlinger som gikk samtidig opplevdes som unikt, befriende og nyttig da det inkluderte hele familien.

4 Neuropsykiatriske subsyndromer blant sykehjemspasienter er stabile over 31 måneders oppfølging Geir Selbæk 1,2 og Knut Engedal 1,3 1 Alderspsykiatrisk forskningssenter, Sykehuset Innlandet, 2 Akershus Universitetssykehus, 3 Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse, Ullevål Universitetssykehus Bakgrunn: Nevropsykiatriske symptomer (NPS) er svært vanlig blant sykehjemspasienter med demens. Flere tidligere studier har ved bruk av faktoranalyser eller clusteranalyser vist at subsyndromer av NPS eksisterer. Dette er relevant for forståelse av årsak og behandling av slike symptomer. Ingen tidligere studier har undersøkt stabilitet av neuropsykiatriske subsyndromer over tid. Mål/hensikt: Vi ville undersøke om nevropsykiatriske subsyndromer hos sykehjemspasienter med demens er stabile over tid, og om de faktorene vi identifiserte var de samme som er funnet i tidligere studier av tilsvarende utvalg. Materiale og metode: Sykehjemspasienter med demens ble kartlagt ved hjelp av Neuropsykiatrisk evalueringsguide (NPI) ved baseline (n=895), etter 12 måneder (n=592) og etter 31 måneder (n=278). Vi brukte eksplorativ faktoranalyse for å identifisere nevropsykiatriske subsyndromer ved hver kartlegging. Resultat: Vi fant tre eller fire faktorer ved hver kartlegging. Vi betegnet disse faktorene agitasjon, psykose, apati og affektive symptomer. Dette er i tråd med de fleste tidligere studier. Depresjon og angst (affektiv), vrangforestillinger og hallusinasjoner (psykose) og agitasjon/aggresjon og irritabilitet (agitasjon) var symptomene som oftest ble identifisert i samme faktor. I ingen av utvalgene ble apati gruppert i samme faktor som depresjon. Konklusjon: Neuropsykiatriske subsyndromer er relativt stabile over 31 måneders oppfølging. Dette indikerer at disse subsyndromene kan være nyttige for å følge naturlig forløp av nevropsykiatriske symptomer og effekt av intervensjoner. Denne studien støtter tidligere forskning som har vist at apati og depresjon er forskjellige kliniske fenomener, noe som kan ha viktige kliniske implikasjoner.

5 Tverrfaglig Intervensjonsmodell ved utfordrende atferd ved Demens - TID Irene Røen 1), Bjørn Lichtwarck 1,2) og Geir Selbæk 1,3) 1) Alderspsykiatrisk forskningssenter, SI, 2) Rana kommune 3) Akershus Universitetssykehus Bakgrunn: Neuropsykiatriske symptomer er vanlig hos personer med demens i sykehjem. Symptomene kan ha både biologiske, psykologiske og sosiale årsaker. Det relasjonelle perspektivet ved menneskelig atferd er i tilegg sentralt for å forstå atferden. Derfor bør utredninger og intervensjoner være bredt anlagt og omfatte disse aspektene. Mål/Hensikt: Utvikle og utprøve TID-intervensjonen i sykehjem, og prøve ut kartleggingsskjema for å måle effekt av intervensjonen for en framtidig randomisert, kontrollert studie. Materiale og metode: Pilotstudien startet 1.september 2010. 30 pasienter fra ni sykehjem i Nordland, Hedmark og Oppland fylke ble inkludert. Inklusjonskriterier: Demens (Klinisk Demensvurdering KDV 1), alvorlig agitasjon (Neuropsykiatrisk evalueringsguide - NPI subskår agitasjon 6), demensdiagnose i følge ICD 10, langtidsopphold, inneliggende i sykehjemmet minimum 4 uker før inklusjon. Prosjektet gjennomføres i samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og sykehjem. Sykepleiere i sykehjemmene får opplæring i intervensjonen. Prosjektsykepleiere fra spesialisthelsetjenesten gir opplæring, følger opp sykehjemmene regelmessig for å sikre at intervensjonen gjennomføres i henhold til prosjektprotokollen, og utfører datainnsamling. Effektmålinger gjøres ved baseline, etter 6 uker, 4 og 8 måneder. TID er et systematisk verktøy som sykehjemspersonalet i samarbeid med sykehjemslege anvender for å utrede og behandle utfordrende atferd hos pasienter med demens. Intervensjonen bygger på prinsipper fra kognitiv atferdsterapi. Gjennomføringen består av en kartleggingsfase, med undersøkelse av pasienten, registrering av atferd, innhenting av sykehistorie og bakgrunnsopplysninger. Deretter gjennomføres et veiledningsmøte hvor man gjennom systematisk refleksjon skreddersyr tiltak for den enkelte pasient. Evaluering av tiltakene planlegges og tidfestes. Resultater: I presentasjonen redegjør vi for resultater ved baseline og etter 6 uker. Pilotstudien viser signifikant reduksjon i summen av nevropsykiatriske symptomer målt ved NPI agitasjon, affektive og psykotiske symptomer, og i personalbelastning etter 6 uker. Konklusjon: Modellen er lett å lære, og enkel å integrere i sykehjemmets hverdag. Foreløpige resultater fra pilotstudien tilsier at systematisk bruk av modellen medfører redusert personalbelastning og gir reduksjon i nevropsykiatriske symptomer. En randomisert kontrollert studie planlegges med bakgrunn i pilotstudien.

6 Integrated literature review on the concepts of spirituality and spiritual care, and how spiritual care is integrated in dementia care Liv Ødbehr 1,2), Solveig Hauge 2), Kari Kvigne 1) og Lars Danbolt 3) Høgskolen i Hedmark 1), Universitetet i Oslo 2) og Sykehuset Innlandet 3) Background: Spiritual care in dementia nursing is scarcely investigated and given little attention in nursing education. For many health care professionals there is a lack of competence in this field making spiritual care a difficult subject to deal with. Previous research reveals that there are insufficient knowledge about how spiritual needs are expressed in people with dementia, and how they are met in nursing. Purpose: This study aims to explore the concepts of spirituality and spiritual care in nursing research in general, and examine how the concepts are understood and integrated in dementia care in particular. The study is focused on spiritual care for persons with dementia in nursing homes. Method: Integrated literature review on the concepts of spirituality and spiritual care. Recent databases: Johanna Briggs, Cochrane library, Medline, Embase, British Nursing Index, PsychINFO and CINAHL. 27 articles were selected on the basis of pre-specified quality criteria for further studies, and analysed inspired by Malteruds (2003) method of text condensation. Result: The understanding of spirituality as a concept is changing, and still unresolved in the research literature. Spiritual care for people with dementia differs little from spiritual care to patients without cognitive impairment. The description of spiritual care is influenced by abstract concepts with reduced value of transference to practice. Conclusion: There is a need for more research in this field with focus on developing the concept of spiritual care intending to strengthen the competence of spiritual care for persons with dementia in nursing practice. Keywords: spiritual care, dementia, nurses practice, literature review

7 Different executive function profile in children and adolescents with subgroups of attention-deficit hyperactivity disorder Erik Winther Skogli og Merete Glenne Øie, Sykehuset Innlandet HF Bakgrunn: Kognitive reguleringsfunksjoner (eksekutive funksjoner) beskrives i litteraturen som en kjernevanske hos barn og unge med Attention Deficit Hyperactivity Disorder (ADHD). I en testsituasjon viser imidlertid bare halvparten av barn og ungdom med ADHD svikt i slike funksjoner. Studier rapporterer at disse vanskene først og fremst vises i hverdagssituasjoner der samspillet mellom kognisjon og emosjon er viktig for god selvregulering. Det er i de senere år blitt mer fokus på at ADHD er en heterogen lidelse fordi det eksisterer store forskjeller innen diagnosegruppen når det gjelder symptomer, nevropsykologisk svikt og komorbide lidelser. Mål/hensikt: Hovedmålet i den aktuelle studien er bedre forståelse for samspillet mellom kognitive- og emosjonelle reguleringsfunksjoner hos barn og ungdom med ADHD. Identifikasjon av undergrupper av pasienter med spesifikke mønstre av kognitive- og emosjonelle vansker vil kunne bidra til bedre og mer fokusert behandling, som igjen kan forebygge utvikling av senere tilleggsvansker. Materiale og metode: Umedisinerte barn og ungdom med ADHD hovedsakelig kombinert type (ADHD/C) (N=36), ADHD hovedsakelig uoppmerksom type (ADHD/I) (N=46) og friske kontroller (N=50) i alderen 8-17 år ble sammenlignet på ulike mål for kognitive- og emosjonelle reguleringsfunksjoner i og utenfor testrommet. Kognitive reguleringsfunksjoner ble undersøkt med tester på inhibisjon, arbeidsminne, planlegging, mental fleksibilitet og verbal flyt. Emosjonell regulering ble testet med en spill oppgave på PC utviklet for å studerer samspillet mellom kognisjon og emosjon i beslutningsprosesser. I tillegg svarte foreldre på et spørreskjema om barnets kognitive og emosjonelle reguleringsfunksjoner i hverdagssituasjoner. Resultater og konklusjon: Spørreskjema som måler kognitive- og emosjonelle reguleringsvansker hos barn og ungdom i deres naturlige miljø, var det eneste målet hvor det fremkom tydelige forskjeller mellom undergruppene ADHD-C og ADHD-I. Resultater fra studien indikerer at kognitive- og emosjonelle reguleringsfunksjoner utgjør separate prosesser hos undergrupper av barn og unge med ADHD. Resultatene kan ha betydning for forståelse av deres vansker og for behandling.

8 Learning and memory impairments exceeding the effect of IQ in children and adolescents with ADHD Per Normann Andersen 1),2), Jens Egeland 3) og Merete Glenne Øie 1) 1) Sykehuset Innlandet, 2) Høgskolen i Lillehammer, 3) Universitetet i Oslo Bakgrunn: Impairments in learning and working memory are well documented in ADHD. However, few studies differentiate between phases in the learning process, and few studies differentiate between the verbal and visual/visuospatial modalities.. Further, few studies have controlled for the effects of IQ. Knowledge of difficulties in the learning process may be necessary to target interventions. Mål/hensikt: The objective of the study was to examine acquisition, free recall and recognition skills in children and adolescents with ADHD combined type (ADHD-C) and inattentive type (ADHD-I). Materiale og metode: Forty-five subjects with ADHD-I, 36 with ADHD-C and 50 healthy controls (HC) aged 8-17 were included. Learning and memory was assessed with Hopkins Verbal Learning Test revised (HVLT-R) and Brief Visuospatial Memory Test revised (BVMT-R), considered to be two compatible psychometric tests only differing in modality tested. Resultater: The results showed that subjects with ADHD scored significantly below HC in acquisition, free recall and recognition. The ADHD-C group showed significantly impaired results in the three verbal tasks, but not in the visuospatial tasks. The subjects in the ADHD-I group were impaired in five of the six measures, i.e. visual acquisition was normal compared to HC. The results remained the same for the ADHD-C group after correcting for IQ, whereas the ADHD-I group no longer was impaired in free recall in the visual modality. The significant deficits in all verbal measures in the ADHD-I group remained the same. Comparing phases in the learning process showed no additional impairments in free recall or recognition, beyond the effect of the initial deficit in acquisition, indicating this phase as the target of interventions. Konklusjon: The study indicates that learning and memory processes are impaired in both combined and inattentive subtype of ADHD, and that the deficits are not merely an artefact of slightly impaired IQ.

9 Faktorer assosiert med sosial funksjon ved førstegangs-psykoser Unni Bratlien 1), Merete Glenne Øie 1), Ingrid Melle 2), Ole A. Andreassen 2), Lars Lien 1) 1 Sykehuset Innlandet HF, 2 TOP Bakgrunn: Redusert sosial funksjon er et kjernesymptom ved schizofrenispektrumlidelser og andre psykoselidelser. Det er fortsatt mangelfull forskning på de underliggende mekanismene for dette. Mål/hensikt: Studien er en delstudie i Tematisk Område Psykose ( TOP - prosjektet), som er det største forskningsprosjektet på psykoselidelser i Norge. Vi vil undersøke sammenhengen mellom sosial- og skolemessig fungering før sykdomsutbrudd, nevrokognitiv funksjon, positive og negative psykosesymptomer og sosial funksjon ved første innsykning. Resultatene fra psykosegruppen vil bli sammenlignet med resultater fra friske kontrollpersoner med samme kjønn og alder. Dette kan bidra til bedre identifisering av de pasientene som forventes å ha dårligst funksjon like etter psykosedebut, slik at man kan sette inn mer fokusert behandling tidlig og forhindre en negativ utvikling av sykdommen. Materiale og metoder: Etthundreogsekstiseks pasienter med førstegangspsykose samt 166 friske, alders- og kjønnsmatchede kontroller ble utredet klinisk med TOPstudiens mal for demografiske opplysninger, diagnostikk, symptomevaluering og nevrokognitive undersøkelser. Premorbid funksjon ble målt med PAS -skala for sosial- og skolemessig fungering, og sosial funksjon etter psykosedebut ble målt med en bred sosial funksjonsskala, SFS Birchwood. Vi korrigerte for flere kliniske data, som positive og negative psykosesymptomer og lang varighet av ubehandlet psykose. Resultater/Konklusjon: For pasientgruppen fant vi at evnen til å være i sosial kontakt med andre og knytte nære vennskap med jevnaldrende før 11 års alder, var assosiert med flest områder av sosial funksjon ved innsykningstidspunktet. Redusert psykomotorisk tempo var assosiert med redusert evnen til å delta i hobbyaktiviteter og være i arbeid eller i et strukturert daglig program utenfor hjemmet, men ikke med andre funksjonsområder. I den friske kontrollgruppen var det ingen sammenheng mellom nevrokognitiv funksjon og sosial funksjon.

10 The association between anomalous self-experience and suicidality in first episode schizophrenia seems mediated by depression Elisabeth Haug 1, Ingrid Melle 2,3, Ole A. Andreassen 2,3, Andrea Raballo 4,5,6, Unni Bratlien 1, Merete Øie 1, Lars Lien 1,2, Paul Møller 7 1 Division of Mental Health, Innlandet Hospital Trust, Norway. 2 Division of Mental Health and Addiction, Oslo university hospital, Oslo, Norway. 3 Institute of Clinical Medicine, University of Oslo, Oslo, Norway. 4 Department of Psychiatry, Psychiatric Center Hvidovre, University of Copenhagen, Denmark. 5 Psychiatric Intensive Care Unit, Department of Mental Health, AUSL di Reggio Emilia, Reggio Emilia, Italy. 6 Danish National Research Foundation: Center for Subjectivity Research, University of Copenhagen. 7 Unit of Mental Health Research and Development, Division of Mental Health and Addiction, Vestre Viken Hospital Trust. Background /Aim: A recent hypothesis is that suicidality in schizophrenia may be linked to the patients altered sense of self, termed self-disorders (SDs). The aim is to investigate whether SDs in first episode schizophrenia spectrum disorders are related to suicidality and whether this relationship is independent of or mediated by depression. Method: SDs were assessed in 49 patients with first-episode schizophrenia, by the Examination of Anomalous Self-Experience (EASE) instrument. Symptoms severity and function were assessed using the Structured Clinical Interview for the Positive and Negative Syndrome Scale (SCI-PANSS), Calgary Depression Scale for Schizophrenia (CDSS), and Global Assessment of Functioning - Split Version (GAF- S). Suicidality was measured by CDSS item 8. Results: EASE total score had a statistically significant positive correlation with current depression, as well as current suicidality. When combined in a multiple logistic regression analysis, the association between current suicidality and depression remained statistically significant while the association with SDs (EASE total score) no longer reached that level, indicating that the relationship between SDs and suicidality was mediated by depression. Further analyses explored the possible confounding effects of other key psychopathological, clinical and demographic predictors of current suicidality (i.e. age, gender, DUP, PANSS subscales and GAFfunction). No confounding effects were found. The main finding of the present study is a clear association between current suicidality and SDs which is mediated by depression. The study strongly supports the role of SDs in the development of suicidal ideation and behaviour. Conclusion: The interaction between anomalous self-experiences and depression could be a rational clinical target for the prevention of suicidality in the early phases of schizophrenia, and supports the rationale for including assessment of SDs in early intervention efforts.

11 Att lyckas uppnå visionen om god palliativ vård kärnan i arbetsmiljön Gunilla Johansson 1), Christer Sandahl 2), og Birgitta Andershed 1,3) 1) Ersta Sköndal högskola, 2) Karolinska institutet, 3, Högskolen i Gjövik Bakgrunn: Att vårda svårt sjuka och döende personer kan vara svårt och påfrestande. Trots detta upplever många sjuksköterskor trivsel med arbetet på palliativa enheter. För några år sedan fick en palliativ enhet ett pris, Stora Arbetsmiljöpriset, för att vara årets bästa arbetsplats i Sverige. Pristävlingen arrangeras årligen av Arbetsmiljö-forum. För att utse vinnaren görs en omfattande inventering av de arbetsplatser som nominerats. Eftersom en palliativ vårdenhet vann så föddes frågan vad det var som gjorde att en avdelning där man vårdar döende personer valdes till Sveriges bästa arbetsplats. Hensikt: Hensikten med studien var att beskriva sjuksköterskors och vårdenhetschefers upplevelser av vad som karaktäriserade arbetsmiljön vid den palliativa enheten. Materiale og metode: Studien är en fallstudie med beskrivande design. Tre olika former av datainsamling gjordes: 1) Frågeformulär med bakgrundsfrågor och tre öppna frågor: Vad är det som är bra och positivt med din arbetsplats? Vad är mindre bra och kan förbättras? Hur kommer detta som är positivt patient och närstående till del? 2) Två gruppintervjuer med sjuksköterskor och en intervju med vårdenhetschefen och biträdande vårdenhetschef med följande ingångsfråga: Vad är det som gör avdelningen så positiv att den vann pris som Sveriges bästa arbetsplats? 3) Dokument om enhetens vårdfilosofi och mål samt beskrivning av vårdteamens personalbemanning. Datamaterialet analyserades med hjälp av kvalitativ innehållsanalys. Resultater: Det viktigaste i arbetsmiljön var att deltagarna upplevde att de Lyckades uppnå visionen om en god palliativ vård. De kategorier som identifierades som väsentliga för att visionen om en god palliativ vård skulle kunna uppnås var: Ett kongruent ledarskap, En mogen och väl fungerande grupp, Adekvata organisatoriska strukturer och resurser och En delad meningsfullhet. Konklusjon: Att uppnå visionen om god vård gav ökade möjligheter till trivsel och bra arbetsmiljö. Sjuksköterskorna upplevde tillfredställelse när de kände att de gjorde ett bra arbete som kom patient och närstående till del.

12 Kvinners sykefravær behov for en holistisk tilnærming Liv Johanne Solheim Høgskolen i Lillehammer Bakgrunn: De siste tiårene har mennenes sykefravær vært relativt stabilt, mens kvinners sykefravær har økt. Grunnene for dette er komplekse og uklare. Mange tiltak har blitt innført i arbeidslivet for å redusere sykefraværet, men uten vesentlig suksess. Det er derfor behov for mer kunnskap om grunnene for sykefraværet, og spesielt grunnene til kvinners sykefravær. Paperet inngår i et større prosjekt finansiert av Norges Forskningsråd der fokuset er på sosiale årsaker til sykefravær i Norge og Sverige. Mål/hensikt: Formålet med prosjektet er å bidra til kunnskapsproduksjon om grunner til sykefravær ved å rette søkelys på hvilken rolle sosiale faktorer spiller, og ved å øke vår forståelse av de sykmeldtes egne forklaringer og beskrivelser av deres sykdom og sykefravær. Fokuset vil hovedsakelig bli rettet mot kvinnenes situasjon. Metode: Kvalitative intervju ble i 2010 gjennomført med 20 kvinner og 10 menn som hadde vært eller var langtidssykmeldt i løpet av det siste året. Informantene var i aldersgruppen 25-60 år og hadde diagnosene lettere psykiske lidelser og muskelskjelettlidelser. Intervjuene vil senere bli fulgt opp med survey-undersøkelser. Resultater: Undersøkelsen viser at menn i hovedsak knytter forklaringene til deres sykefravær til jobbrelaterte forhold. Kvinner har en mer helhetlig forståelse og mer komplekse forklaringer på deres sykdom/uhelse og sykefravær. Ofte er det en interaksjon mellom arbeidsrelaterte faktorer og forhold i privatsfæren. Noen beskriver at forhold i hjemmet gjør at den totale arbeidsbyrden blir for stor, og siden de ikke kan få avlastning i hjemmet, fører det i stedet til fravær fra jobben selv om det ikke er her belastningene oppleves størst, og der kunne være helsebringende å være på jobb. Enslige mødre er en spesielt utsatt grupper her. Konklusjon: Grunnene til kvinners sykefravær er sammensatte. Tiltak for å redusere sykefraværet må ta hensyn til kombinasjonen av belastninger i hjemmet og på jobben.

13 Hot och våld inom prehospital vård i sverige Kerstin Petzäll 1, 2), John Tällberg 3), Tobias Lundin 4) og Björn-Ove Suserud 5) 1) Høgskolen i Gjøvik, 2) Karlstads universitet, 3) KAMBER Lund, Sverige 4) Brandstationen i Bengtfors, Sverige, 5) Högskolen i Borås Bakgrunn: Hot och våld är ett vanligt förekommande arbetsmiljöproblem inom den svenska ambulanssjukvården. Ett flertal av ambulanspersonalen möter både hotfulla och våldsamma patienter under sitt arbete inom prehospital vård. Att utbilda ambulanssjuksköterskor om hot- och våldssituationer är en viktig del i utbildningen. Hot- och våldssituationerna skiljer sig åt mellan olika kulturer. Mål/Hensikt: Hensikten med studien var att undersöka förekomsten av hot och våld inom ambulanssjukvården i Sverige och att beskriva dessa situationer. Materiale og metode: En enkätstudie med ambulanspersonal från fyra olika regioner, som har 11 ambulansstationer med ett sammanlagt upptagningsområde som omfattar 426.000 invånare. Ambulanspersonalen, sjuksköterskor och paramedics, besvarade ett frågeformulär som innehöll bakgrundsfrågor och frågor inom tre olika områden vilka var; frågor om hot, om våld, samt om riktlinjer och rutiner för hantering av hot och våld. Frågeformuläret innehöll nio bakgrundsfrågor, 24 slutna frågor och 11 öppna frågor. Resultatet från bakgrundsfrågor, och frågor om hot och våld redovisas på konferensen. Resultater: Frågeformuläret besvarades av 134 sjuksköterskor och paramedics vilket ger en svarsfrekvens på 79 procent. Åttioåtta personer hade utsatts för hot och 56 personer hade utsatts för fysiskt våld där 19 fått fysiska skador. Hot- och våldssituationer uppstod ofta i samband med den första kontakten med patienten. De vanligaste orsakerna till att hot- och våldsituationer uppstod var att patienten var påverkad av alkohol och/eller droger, led av psykisk sjukdom eller förvirringstillstånd. Gärningsmannen var oftast patienten själv men hot och våld från andra i patientens närhet förekom också. De vanligaste våldshändelserna var att personal blev knuffad eller slagen. Konklusjon: Resultatet visar att hot och våld är ett problem inom prehospital vård. Det finns ett stort behov av introduktion av nyanställda samt fortbildning av personal om hur patienter kan bemötas så att risken för hot och våld minskar.

14 De nye pasientene i skiftende diskursive posisjoner Birgit Nordtug, Høgskolen i Lillehammer De nye pasientene vil sitte i førersetet, skriver Haug i en lederartikkel i Tidsskrift for Den norske legeforening (1). Temaet følges opp i en seinere lederartikkel som diskuterer fordeler og ulemper ved dette (2). I begge artiklene gis betegnelsen de nye pasientene en mediespesifikk vinkling: Det dreier seg om pasienter som bruker internett for å skaffe seg kunnskap om egne lidelser og mulige måter å behandle lidelsene på. Betegnelsen de nye pasientene brukes imidlertid også om pasienter som bruker en rekke kanaler og medier for å skaffe seg kunnskap om egne plager og veier til forbedret helse. Fokuset er da ikke rettet mot bruken av internett, men mot at det dreier seg om pasienter som har tilegnet seg mye sykdoms- og behandlingskunnskap (3,4,5,6). Her anvendes sistnevnte begrepsbruk. Med utgangspunkt i empiriske funn (kvalitative dybdeintervju med kvinner med spiseforstyrrelser) og samtidsrelaterte analyser (3,4,5,7) og psykoanalytisksemiotiske analyser (8,9,10,11,12,13) i mitt doktorgradsarbeid (14), tas det til orde for at de nye pasientene veksler mellom ulike diskursive posisjoner og at førerseteposisjonen bare utgjør èn posisjon. Betegnelsen diskursiv posisjon knyttes til Kristevas analyser av de nye pasientene (10), der hun drar veksler på Lacans diskurstypologi (8, 9). Kristeva peker på at selv om de nye pasientene har mye kunnskap om sine plager, sliter en del med å gjenkjenne kunnskapen i plagene. Kristeva relaterer den manglende gjenkjennelsen til hvordan forholdet mellom pasientenes allmenne sykdomskunnskap og den individspesifikke kunnskapen som symptomene bærer på, er organisert. Hun har tro på at terapien kan bidra til å etablere en forbindelse mellom de to dimensjonene. Et spørsmål som reises i den sammenheng (og som har relevans for samhandlingsreformen) er om praksisen med tverrfaglige team kan ha en negativ effekt i forhold til å skape en slik forbindelse. Dette diskuteres i lys av funn i avhandlingen (14). Litteratur 1. Haug C. De nye pasientene. Tidsskrift for Den norske legeforening 2010; 130: 1011. 2. Bjerkestrand S. En stor, lykkelig familie. Tidsskrift for Den norske legeforening 2011; 131: 559. 3. Giddens A. The Consequences of Modernity. Cambridge: Polity Press, 1990. 4. Giddens A. Modernity and Self-Identity. Cambridge: Polity Press, 1991. 5. Giddens A. The Transformation of Intimacy. Cambridge: Polity Press, 1992. 6. Skårderud F. Uro. En reise i det moderne selvet. Oslo: Aschehoug,1999. 7. Bauman Z. Liquid Modernity. Cambridge: Polity Press, 2000. 8. Lacan J. On Feminine Sexuality. The limits of Love and Knowledge. Book XX. Encore 1972-1973. New York: W.W. Norton & Company, 1999. 9. Lacan J. The Other Side of Psychoanalysis. Book XVII. New York: W.W. Norton & Company, 2007. 10. Kristeva J. Revolt, she said. Los Angeles: Semiotext(e) Foreign Agents Series, 2002. 11. Matthis I. Främling i sin egen kropp. I: Meyer og Soleim (Red.): Kjærlighetssymposiet (s. 155 184). Oslo: Spartacus Forlag A/S, 1997. 12. Peirce C.S. Collected Papers of Charles S. Peirce. Vol. I-VI. Hartshorne og Weiss (Red.), 1931 1935. Cambridge: The Belknap Press of Harvard University Press. 13. Peirce, C.S. Semiotic and Significs. The Correspondence between Charles S. Peirce and Victoria Lady Welby. Bloomington: Indiana University Press, 1977. 14. Nordtug B. Spiseforstyrret subjektivitet i det refleksivt moderne (doktoravhandling). Trondheim: Psykologisk institutt, NTNU, 2008.

15 Barrierer for bruk av fagprosedyrer i spesialisthelsetjenesten Monica Stolt Pedersen 1), Nils-Øivind Offernes 2) 1) Sykehuset Innlandet HF, Religionspsykologisk senter 2) Høgskolen i Akershus, avd. for atferdsanalyse. Studien inngår som en del av mastergraden til Monica Stolt Pedersen. Bakgrunn: Studier viser at pasienter ikke får den best tilgjengelige og mest effektive behandling som finnes, men også at de får behandling som er skadelig eller ikke har noen virkning. Denne uoverensstemmelsen, mellom hva man vet om effektiv behandling og hvilken behandling som tilbys, kalles et forskning-praksis gap. Spesialisthelsetjenesten opplever i dag et press på å bedre kvaliteten på tjenestene.et innsatsområde for å få til dette er å innføre kunnskapsbasert praksis for å begrense feilbehandling og/eller bruk av ressurser. Produksjon og bruk av fagprosedyrer kan være én metode for å få dette til. Det har vist seg at det ofte er vanskelig for helsepersonell å bruke fagprosedyrer i praksis og man antar at det eksisterer barrierer for bruk. Helsevesenet betraktes her som et komplekst system, og kompleksitetsperspektiv på organisasjoner er benyttet. Mål/Hensikt: Se på hvilken sammenheng det er mellom ansattes opplevelser av barrierer for anvendelse av fagprosedyrer og deres bruk av fagprosedyrer i klinisk arbeid. Hva kan organisasjoner gjøre for å øke bruken av fagprosedyrer? Materiale og metode: Det er utarbeidet et spørreskjema som måler ansattes opplevelse av barrierer og bruk av prosedyrer. Spørreskjemaet bygger på en litteraturstudie med fokus på barrierer for implementering og bruk av fagprosedyrer. Spørsmålene ble gruppert i ni konseptuelle kategorier (indekser) basert på litteraturen. Spørreskjema ble sent ut elektronisk til helsearbeidere i Sykehuset Innlandet uten lederansvar. Komponentanalyse ble brukt for å verifisere om indeksene representerte ulike latente variabler (barrierer). Regresjonsanalyse ble brukt for å studere sammenhengen mellom de ulike barrierene (indeksene) og ansattes bruk av fagprosedyrer. Resultater: Organisasjons- og ledelseskultur, Medvirkning og Kunnskap var indeksene som bidro signifikant til forbedring av modellen. Konklusjon: For at sykehus skal øke bruken av fagprosedyrer må de jobbe med å bygge ned barrierer innen Organisasjons- og ledelseskultur, Medvirkning til produksjon eller implementering av fagprosedyrer, samt øke kunnskap om eksistens og system for bruk av fagprosedyrene.

16 Sykepleierenes oppfattelse av sikkerhetsklimaet på intensivavdelingen Randi Ballangrud 1), Birgitta Hedelin 1, 2), Per Farup 3) 1, 2) og Marie Louise Hall-Lord 1) Høgskolen i Gjøvik, 2) Karlstads Universitet og 3) Sykehuset Innlandet HF Bakgrunn: Intensivavdelingen representerer store utfordringer når det gjelder pasientsikkerhet. Sykepleierne utgjør den største andelen av personalet, og deres normer, verdier og forutsetninger utgjør en stor del av pasientsikkerhetskulturen i avdelingen. Hensikt: Hensikten med studien var å undersøke pasientsikkerhetsklimaet i intensivavdelinger ut fra sykepleiernes perspektiv og se på forskjeller mellom sykehus. Metode: Studien var en deskriptiv tverrsnittsstudie. Utvalget bestod av 302 sykepleiere fra ti intensivavdelinger i seks sykehus, innen et helseforetak. Instrumentet Hospital Survey On Patient Safety Culture (HSOPSC) bestående av 44 spørsmål ble brukt til å måle sykepleiernes oppfattelse angående pasientsikkerhet, uønskede hendelser og avviksrapportering. HSOPSC måler aspekter ved pasientsikkerhetsklima på avdelingen (syv dimensjoner) og sykehuset som helhet (tre dimensjoner), i tillegg måler to dimensjoner og to enkle spørsmål resultat. Positive skår for hver dimensjon fra 50-74 % er bra 75 % er svært bra, og < 50 % representerer områder til forbedring. Resultater: Totalt 220 (72 %) sykepleiere besvarte spørreskjemaet. Sykepleierne skåret bra/svært bra på fem av syv dimensjoner på avdelingsnivå (70-88 %), og bra på en av tre dimensjoner på sykehusnivå (63 %). På avdelingsnivå oppnådde følgende dimensjoner positive skår < 50 %: tilbakemelding og kommunikasjon om feil (35.9 %) og kontinuerlig læring og forbedring (49.3 %), og på sykehusnivå: sykehusledelsens støtte til pasientsikkerhet (21 %) og samarbeid mellom avdelinger (38 %). Halvparten av sykepleierne hadde ikke rapportert uønskede hendelser de siste 12 månedene og 36 % hadde rapportert en til to. De fleste sykepleierne vurderte pasientsikkerheten i sin avdeling for god. Statistisk signifikante forskjeller ble funnet mellom sykehusene. Konklusjon: Sykepleierne var mer positive til pasientsikkerhetsklimaet på avdelingsnivå enn på sykehusnivå. Det ble rapportert få uønskede hendelser. Tilbakemelding og kommunikasjon om feil er områder til forbedring.

17 Språksjanger i sykepleierutdanningen Randi Stokke Høgskolen i Gjøvik, Seksjon for Helse, teknologi og samfunn. Bakgrunn: Å utdanne seg til sykepleier handler om mer enn bare fagkunnskap, ferdigheter og holdninger. Det handler i tillegg om å utvikle en faglig identitet som sykepleier. Å utvikle en måte å tenke, kommunisere og møte pasienter og pårørende på. Ulike profesjoner har ulike fagspråk som avklarer og definerer yrkesfunksjonen. Dette er nyttig for å definere og avgrense faget, men kan også være til hinder for kommunikasjonen dersom deltagerne i kommunikasjonen ikke mestrer sjangeren. Med begrepet sjanger menes i denne oppgaven både det som ytres i dialogen, men også det kontekstuelle bakteppet som er med på å definere språksjangerens ytringer. Studentene lærer faget, tenkningen og fagets identitet gjennom dialog med blant annet andre studenter og kompetente yrkesutøvere. Mål/Hensikt: Målet med undersøkelsen har vært å belyse hvordan studentene opplever møtet med språksjangeren på utdanningen, og hvordan de mener at de erobrer språket. Lærernes evne til å møte studentene der de er, og gå i en ekte dialog er avgjørende for studentenes læring. Det vil derfor være nyttig for lærere ved sykepleierutdanninger å få kunnskap om hvordan studenter opplever sjangeren på utdanningen, og hvordan de erobrer denne språksjangeren. Materiale og metode: Gjennom semistrukturerte intervjuer med 9 sykepleierstudenter på ulike kull ved en sykepleierutdanning, har jeg samlet studentenes beskrivelser av deres opplevelser og erfaringer med språksjangeren. Respondentene som ble intervjuet hadde ulik bakgrunn, kjønn, alder og erfaring med helsevesenet. Det var både heltids- og deltidsstudenter. Resultater: Noen av respondentene syntes møtet med språksjangeren på utdanningen var tøft, mens andre opplevde det som et fint møte. Respondentene hadde alle en bevissthet på at det fantes en språksjanger og opplevde at språksjangeren på utdanningen var nyttig og nødvendig integrert del av yrkesutøvelsen som sykepleiere. Sjangeren på utdanningen åpnet for at man kunne snakke om de aller fleste tema, men etiske og normative verdier setter grenser for hvordan man bruker språket på utdanningen. Studentene ga uttrykk for at utdanningen var preget at dialog, både studentene i mellom og mellom lærer og student. De opplevde at utdanningen hadde en språksjanger som viser omsorg gjennom språket. Samtidig er det en streng justis på hvordan det språklige samspillet reguleres. De ulike fagene har ulike språklige tilnærminger. Særlig tydelig av det at de naturvitenskaplige emneområdene står i en særstilling med utstrakt bruk av latinske begreper. Studentene øver bevisst på å tilegne seg språksjangeren i utdanningen. Spesielt er basisgruppene viktige læringsarenaer for dette. Konklusjon: Studentene i undersøkelsen opplevde at sjangeren de møtte i utdanningen bidro til å gi dem identitet som sykepleiere. De beskriver også hvordan det kan virke ekskluderende på de studentene som ikke mestrer dialogen.

18 Medisinsk og naturvitenskapelig kunnskap i sykepleiepraksis Lars Kyte 1), Ole T. Kleiven 1), Tom Arne Elzer 1) & Kari Kvigne 1,2) 1) Høgskolen i Sogn og Fjordane, Avdeling for helsefag, 2) Høgskolen i Hedmark, Institutt for Sykepleiefag. Bakgrunn: Medisinske og naturvitenskapelige emner (MNE) utgjør ett av flere kunnskapsområder i sykepleieryrket. I klinisk praksis må denne kunnskapen være anvendbar og relevant i samspill med de andre kunnskapsområdene. Mål/Hensikt: Hensikten med studien er å beskrive hva sykepleiere i klinisk praksis opplever som relevant medisinsk/naturvitenskapelig kunnskap i sin yrkesutøvelse, samt å undersøke i hvilke kliniske sammenhenger denne kunnskapen kommer til anvendelse. Videre er hensikten å få fram sykepleiernes refleksjoner omkring undervisningen an MNE i utdanningen. Materiale og metode: Studien har et kvalitativt design. Data er samlet inn gjennom fokusgruppeintervjuer med sykepleiere i klinisk praksis i spesialist- og kommunehelsetjenesten. Resultater: Kunnskap fra MNE ble opplevd som nødvendig for trygghet i yrkesutøvelsen og som viktig ved observasjoner og vurderinger i forhold til pasienter. Kunnskapen var nødvendig for å kunne fravike ferdigskrevne prosedyrer og vurdere foreskrevet behandling når pasientens tilstand endret seg. Kunnskapen ble også benyttet i kommunikasjon og samhandling med annet helsepersonell, pasienter og pårørende. Basal biokjemi hadde imidlertid begrenset relevans for praksis. Sykepleiere som arbeidet innen psykisk helsevern understreket viktigheten av kunnskaper innen farmakologi. Konklusjon: Kunnskap innen MNE synes viktig for kvalitet og faglig trygghet i sykepleierens praksis. Kunnskap som gir forståelse for sammenhenger oppfattes som viktigere enn detaljkunnskap. Undervisningen av MNE i studiet bør også vektlegge sammenhenger og være klinisk relevant.

19 Trygt, lærerikt og realistisk? både ja - og nei En intervjuundersøkelse av hvordan intensivsykepleiere og studenter i videreutdanning i intensivsykepleie oppfatter å delta i fullskala simulering av akuttsituasjoner med fokus på teamarbeid Tore Karlsen, Høgskolen i Gjøvik Bakgrunn: Utvikling av avanserte pasientsimulatorer har vært enorm de siste ti årene. Full-skala simulering er en pedagogisk metode som blir stadig mer brukt i utdanning og fagutvikling. Den har vist seg å være en egnet metode til å trene på akuttsituasjoner og spesielt med fokus på teamarbeidet i akuttsituasjoner (CRM). Hvordan intensivsykepleiere oppfatter å øve på akuttsituasjoner med fokus på CRM trening er lite beskrevet. Hensikten: med denne studien er å beskrive hvordan intensivsykepleiere og studenter i videreutdanning i intensivsykepleie oppfatter å delta i full-skala simulering med fokus på teamarbeid. Materiale og metode: Fem grupper med intensivsykepleiere og studenter i videreutdanning deltok i to scenarioer hver med ulike akuttsituasjoner. Fokusgruppeintervjuer ble brukt til datainnsamling. Analyse ble gjort ved hjelp av kvalitativ innholdsanalyse. Resultater: Funnene i studien består av et tema og tre kategorier med tilhørende subkategorier. Tema var at det å delta i simuleringen var både trygt og utrygt, det var en læresituasjon, men oppfattes også som en test av seg selv, og det var også realistisk og kunstig på samme tid. Kategoriene var at informantene var spent på å vise egne prestasjoner, de oppfattet simuleringen som både utfordrende og lærerik. Situasjonen ble oppfattet som fremmed, og det var både realistisk og kunstig å delta i scenarioene. Konklusjon: Funnene kan bidra til å gi økt forståelse for hvor kompleks full-skala simulering er, og vise mangfoldet i deltagernes oppfatninger. Funnene samsvarer med tidligere forskning. Forslag til videre forskning er å undersøke hvordan kunnskaper fra teamtrening bedre kan implementeres i praksis.

20 Forebygging og behandling av utilsiktet peroperativ hypotermi en kvalitativ studie av anestesi- og operasjonssykepleieres erfaringer Seija K. Loe 1) og Bjørn E. Mo 2) 1) Høgskolen i Gjøvik, 2) Sykehuset Innlandet HF Bakgrunn: Utilsiktet hypotermi er et vanlig problem hos operasjonspasienter. Forskning viser at selv en mild hypotermi kan føre til alvorlige komplikasjoner. Mål/Hensikt: Studiens hensikt er å beskrive anestesi- og operasjonssykepleiernes erfaringer med hva de gjør for å forebygge og behandle utilsiktet peroperativ hypotermi hos operasjons-pasienten, og hvordan de erfarer samarbeidet knyttet til dette. Materiale og metode: En kvalitativ deskriptiv metode er benyttet. Utvalget består av åtte anestesisykepleiere og åtte operasjonssykepleiere i fire sykehus. Datainnsamlingen ble gjennomført ved hjelp av semistrukturerte fokusgruppeintervjuer. Fokusgruppene besto av to anestesi- og to operasjonssykepleiere. Datamaterialet ble analysert ved hjelp av kvalitativ innholdsanalyse. Resultater: Det framkom et tema: forebygging og behandling av hypotermi et samspill mellom kliniske vurderinger, pasientens tilstand og organisatoriske rammebetingelser. Temaet bygger på fire kategorier: registrering og måling av pasientens temperatur gjøres ikke rutinemessig; tiltak mot hypotermi er basert på kunnskap, klinisk vurdering og rutiner; oppfølging av pasientens temperatur - en felles oppgave for anestesi- og operasjons-sykepleiere; og organisering og tilgang på ressurser er viktige rammebetingelser. Konklusjon: Resultatene i denne studien antyder at måling av temperatur og tiltak mot hypotermi ikke alltid gjøres systematisk. Retningslinjer bør utarbeides.