Hvordan håndtere økende behov for radiologiske tjenestert Hans Petter Aarseth divisjonsdirektør i Helsedirektoratet
Disposisjon Hvordan er organiseringen av det radiologiske tilbudet Antall undersøkelser utført innen radiologi i Ventetid til radiologisk undersøkelse Hvilke tiltak kan bidra til å møte utfordringene
Organisering av det radiologiske tilbudet Spesialisthelsetjenesteloven (1999) pålegger de regionale helseforetak å sørge for radiologiske tjenester til befolkningen. Dette sørge for ansvaret ivaretas dels ved de foretak RHFene eier, dels gjennom de avtaler de inngår med private aktører. Sørge g for ansvaret må sees i sammenheng med pasientenes rett til nødvendig helsehjelp
Antall undersøkelser innen radiologi Polikliniske undersøkelser registreres gjennom Norako koding Denne kodingen er knyttet til polikliniske undersøkelser som gir refusjon Undersøkelser på inneliggende pasienter blir ikke systematisk ti registrert t
Nytt kodesystem planlagt implementert i 2011- norsk klassifikasjon av radiologiske prosedyrer (NCRP) - vil gi en mer fullstendig oversikt* Vil gi en samlet oversikt over bruk av radiologi på inneliggende og polikliniske pasienter Vil også gi et utrykk for vektingen av undersøkelsene * http://www.helsedirektoratet.no/finansieringsordninger/poliklinisk_radiologi/
De siste ti årene har det vært en generell økning i bruk av bildedannende undersøkelser/behandlingsmetoder i helsetjenesten t Denne økningen har vært knyttet til de nye radiologiske metodene CT og MR Geografisk variasjon i bruk * * Nav rapport 2 2007 ; Radiologi i Norge. Statens strålevern rapport 2006
Fordeling av bildedannende undersøkelser* Offentlig og privat radiologi i Modalitetenes andel av samlet aktivitet, 2002-2008 07 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 CT MR RG UL *Tall fra KUHR, kontroll og utbetaling av helserefusjoner, HELFO
Fordeling av undersøkelser innen poliklinisk privat radiologi* Privat radiologi Modalitetenes andel av aktivitet, 2002-2008 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 MR CT RG UL *Tall fra KUHR, kontroll og utbetaling av helserefusjoner, HELFO
Økningen i antall polikliniske undersøkelser har stoppet noe opp i 2008* Offentlig og privat poliklinisk radiologi Antall modalitetsregninger 2002-2008, tusen regninger Tusener re egninger 2500 2000 1500 1000 500 0 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 MR CT RG UL *Tall fra KUHR, kontroll og utbetaling av helserefusjoner, HELFO
Utvikling i antall undersøkelser ved sykehus Tall fra Ullevål Universitetssykehus* Økning i antall CT og MR undersøkelser for onkologiske pasienter 8000 7000 6000 5000 4000 3000 2000 1000 0 2006 2007 2008 2009 Antall Henvisninger Norako vekter CT henvisningerer CT vekterer MR henvisningerer MR vekter r r * UUS, bildediagnostisk avdeling ikke fullstendige tall for 2009
Ventetid til undersøkelse Fritt F sykehusvalg angir ventetid tid for uprioriterte it t pasienter fra henvisning er mottatt til time for undersøkelse Store forskjeller mellom og innen regioner* Mammografi fra 1 uke til 18 uker CT undersøkelse fra 1 uke til 22 uker MR undersøkelse fra 2 uker til 24 uker UL undersøkelse fra 1 uke til 14 uker * http://www.frittsykehusvalg.no/start/
Utvikling i ventetid tid fra 2004 til 2010 Eksempel: Utvikling i ventetid ved henvisning til MR ved et tilfeldig valgt HF
Oppsummering Tall fra poliklinisk virksomhet viser at antall undersøkelser har økt det siste tiåret men mindre økning de siste årene Andelen CT og MR undersøkelser er økende Ventetid til undersøkelser varierer betydelig innen og mellom regioner men generelt en økning i ventetid ved mange sykehus
Hvilke tiltak kan bidra til å møte utfordringene Tydeligere prioritering i radiologi Forbedring av henvisningene Nasjonale retningslinjer og veiledere Retningslinjer for utredning i allmennpraksis Arbeidsordninger og organisering av g g g g spesialisthelsetjenesten
Prioritering av pasienter Henvisning til undersøkelse, ikke rekvirering Henvisninger til sykehus og spesialistpoliklinikker skal vurderes innen 30 dager Vurdere om pasienten helsetilstand gir rett til utredning Hvis pasienten har rett til utredning, fastsette en individuell frist for når helsehjelpen senest skal gis, ut fra et forsvarlighetsperspektiv p Prioriteringsforskriften gir vurderingskriteriene
Prioritering av pasienter Henvisning til privat røntgeninstitutt gir ikke samme rett til vurdering Utfordring særlig på dette fagområdet der den private andel er så dominerende Kan møtes ved forskjellig teknikker: RHFet kan gi privat avtalepart rett og plikt til å gjøre slike vurderinger som da vil være bindende for hele spesialisthelsetjenesten RHFet kan gjennom avtale forplikte private til å gjennomføre de undersøkelser som er prioritert i sykehus
Bedre henvisninger Utvikle standard henvisninger som tydeliggjør formålet med undersøkelsen, og derved også større mulighet for radiologen til å vurdere hvilke undersøkelse som er mest relevant, og hvilken prioritet den bør ha Utvikle interaktive elektroniske henvisninger der radiologen i enda større grad kan avklare problemstillingen i dialog med henviser
Nasjonale retningslinjer og veiledere I den utstrekning det er mulig bør retningslinjer og veiledere synliggjøre hvilke rutineundersøkelser som bør inngå i et pasientforløp Handlingsplanene på kreftområdet Standard for preoperativ undersøkelser Kontroller av forskjellige behandlingstiltak Prioriteringsveilederne Vil også bidra til bedret strålehygiene *http://www.helsedirektoratet.no/kreft/ **http://www.helsedirektoratet.no/prioriteringer_helsetjenesten/
Enighet om bruk Noen vanlige tilstander er storforbrukere av billeddiagnostikk: Nakkesmerter Ryggsmerter Hodepine Skuldersmerter Hoftesmerter Knesmerter Fagmiljøene og myndighetene kan i felleskap utvikle riktig bruk av radiolog ved disse tilstander
Arbeidsordninger og organisering Felles vurdering av henvisning til spesialist- helsetjenesten For eksempel coloscopi/colografi Fellesvurdering bidrar til at riktig undersøkelse gjøres I dag kan det være tilfeldig om samme problemstilling havner på røntgenavdeling eller gastrolab
Hvis radiolog-resursen er begrensende Bruk av dobbeltgranskning ved tolkning av radiologi undersøkelser Hvilke undersøkelser er viktige/ ikke nødvendige å dobbeltgranske? For pasientsikkerhet For opplæring Hvordan skal rutinene for dobbeltgranskning være? Hvem kan være dobbelt-granskeren?
Kan andre spesialister granske sine undersøkelser? Nevrolog primær vurderer CT på slag pasienter Ortoped ansvarlig for røntgentolkning av vanlig skjelettrøntgen på skader Indremedisiner/anestesilege vurderer røntgen thorax Kan ultralydundersøkelser i større grad flyttes inn i de kliniske spesialiteter?
Oppgaveforskyvning skjer i økende grad Må også diskuteres innen radiologi Behov for en forskyvning fordi radiologenes oppgaver er mer ressurskrevende nå enn tidligere WHO anbefaler mindre strengt regelverk for hvem som kan gjøre hva innen for helsetjenesten pga forventet personellmangel i framtida* * Etter at legeloven ble erstattet med helsepersonelloven er det ingen juridiske skranker for hva annet helsepersonell kan gjøre. Forsvarlighetskravet gjelder *Utdanne nok og utnytte godt. Helsedirektoratets rapport IS-1673
Oppgaveforskyvning fra radiolog til radiograf for eksempel når vurderingen er standardisert og det foreligger et stort antall undersøkelser UL screening av aorta for påvisning og oppfølgning av aorta aneurisme Førstevurderer av mamogrammer
Konklusjon Aktuelle tiltak kan være: Riktigere prioritering Standard henvisninger/interaktive henv. Nasjonale retningslinjer som gir anbefalinger om riktig bruk av radiologi, Gi veiledinger om riktig bruk av radiologi ved vanlige tilstandert Vurdere arbeidsordninger Mellom spesialiteter Mellom personellgrupper