HORDALAND FYLKESKOMMUNE Regionalavdelinga Planseksjonen Arkivsak 201002812-30 Arkivnr. 714 Saksh. Bjercke, Sigrid Næsheim, Jostein Aksdal, John Martin Jacobsen, Per Morten Ekerhovd og Marit Rødseth Saksgang Møtedato Kultur- og ressursutvalet 05.04.2011 BYBANETRASE RÅDAL-FLESLAND BYGGJETRINN 3 SAMANDRAG Fylkeskommunen skal gje fråsegn til forslaget til reguleringsplan om bybanetraseen Rådal- Flesland, byggjetrinn 3. Utbygginga av Bybanen er forankra i nasjonal, regional og lokal politikk gjennom vedtak knytte til Bergensprogrammet for transport, byutvikling og miljø. Bergen kommune fremmer planen. Hordaland fylkeskommunen er tiltakshaver og vil eiga og drifte banen. Den tilrådde traseen BA samsvarar i hovudsak med gjeldande kommuneplan og er i tråd med fylkeskommunen si tilråding ved oppstart. Ved planoppstart famna planavgrensinga alle trasealternativa i ein brei korridor. I framlegget som er til høyring er planavgrensinga innskrenka til spor, haldeplassar, areal for rigg og deponi og areal for busshaldeplass og gang og sykkelvegar langs traseen. I forslag til reguleringsplan er det i hovudsak tatt til følgje Kultur- og ressursutvalet sitt vedtak knytt til oppstart og høyring av planprogrammet. Fylkesrådmannen har merknader til enkelte tema som i større grad bør leggjast vekt på i det vidare planarbeidet. FORSLAG TIL VEDTAK 1 Kultur- og ressursutvalet er positive til reguleringsplan for Bybanen, byggjetrinn 3 som eit viktig tiltak for å oppnå måla i Bergensprogrammet for transport, byutvikling og miljø. 2 Areal og transport Bybanen betyr eit betre kollektivtilbod knytt til dei største næringsområda i regionen og utløyser nytt potensielt areal for utbygging. Bergen kommune må gjennom framtidige og pågåande planarbeid i bydelen leggje til rette for heilskapeleg planlegging som kan gje auka
passasjertilfang til Bybanen. 3 Samferdsel Bybanen får totalt fleire passasjerar, men grunna topografi og etablert bustadmønster vil det framleis vere naudsynt å oppretthalda og vidareutvikla busstilbodet. I tilliggande reguleringsplanar må ein syte for låg parkeringsdekning og vidare utbygging av vegnett for gang og sykkel til bybanestoppa. Haldeplassane vil verte viktige knutepunkt og bør i enda større grad leggjast til rette som gode bytepunkt mellom andre framkomstmiddel og banen. Planen må gi meir rom for busshaldeplass med same kvalitetar som bybanestopp. Det må leggjast til rette for korttidsparkering for bil og stopp for av- og påstiging. Løysing for beredskap der det vert naudsynt med buss i staden for bane ved driftstans, må passast inn i planen. Det må utformast føresegner med krav om rekkjefølgje til: Gang og sykkelveg til haldeplassane må vere ferdigstilt seinast ved opning av Bybanen. Busstopp ved haldeplass for bybane skal utformast med same standard som banestopp med omsyn til universell utforming og ly for vind og ver. 4 Arkitektur I føresegna knytt til ny gangbru over Birkelandskrysset må det stillast høge krav til formgjeving, materialbruk og utføring. Det er ein føresetnad at det må haldast ein plan- og designkonkurranse før søknaden om rammeløyve blir utarbeida, og at program for konkurransen skal godkjennast av kommunen. Paul M.Nilsen Jan Per Styve Vedlegg: Planskildring 2
FYLKESRÅDMANNEN, 11.03.2011: Bakgrunn Offentleg ettersyn Bergen kommune, etat for Plan og Geodata, har sendt områdereguleringsplan for Bybanen frå Rådal til Flesland, byggjetrinn 3, på høyring 10.02.2011. Høyringsfristen er 22.03.2011. Fylkeskommunen har bedt om utsett frist til etter handsaminga i Kultur- og ressursutvalet. Vi har tidlegare gitt fråsegn til oppstart av planarbeid og planprogram 04.06.2010. Sidan Hordaland fylkeskommune er tiltakshavar for reguleringsplanen vert saka lagt fram for Kulturog ressursutvalet. Fylkesrådmannen vurderer om planforslaget er tilfredstillande for dei regionale og nasjonale interessar som fylkeskommunen skal ivareta og i tråd med tidlegare fråsegn. Ansvar for gjennomføring Bybaneutbygginga er eit av tiltaka for å oppnå måla i Bergensprogrammet for transport, byutvikling og miljø. Målsettinga for Bergensprogrammet er å redusere veksten i biltrafikken, betre miljøet og trafikksikkerheita, auke talet på kollektivreisande og redusere transportkostnadene for nyttetrafikken Planarbeidet er styrt av ein prosjektgruppe leia av Bergen kommune. Prosjektgruppa har medlemmar frå Statens vegvesen og Hordaland fylkeskommune i tillegg til Bergen kommune. Planarbeidet blir finansiert av Bergensprogrammet. Bergen kommune er oppdragsgjevar og kontraktspart for planarbeidet. Hordaland fylkeskommune er byggherre for Bybaneprosjektet frå og med byggetrinn 2. Bybanen Utbygging vil stå for utbygginga. Planarbeidet bygger på tidlegare planarbeid Konsekvensutgreinga og kommunedelplan for Bybane i Bergen, datert juli 1999, vedtatt i bystyret 13.mars 2000. Bergen kommune utarbeida i 2009 ein overordna plan, med tittelen, Bybanenett, for å kartleggje korleis vidare utbygging av bybane i Bergen bør gjennomførast. Rapporten konkluderar med at utbygginga bør førast vidare til Flesland som etappe 1, etter at utbygginga er ferdig til Rådal. Samlerapport for Fase 1 i reguleringsarbeidet, dagsett 05.02.2010, som inneheld optimalisering av linja frå Bybanenettarbeidet og anbefaling av kva for ein trase som bør leggjast til grunn for reguleringsarbeidet. Kultur- og ressursutvalet i Hordaland vedtok følgjande fråsegn i møte 01.06.2010, sak nr. 47/10: 1. Bergensprogrammet og Bybanen er ei regionalt prioritert satsing. Kultur- og ressursutvalet er positive til føremålet med planprogrammet, og støttar val av traseen BA for vidare reguleringsarbeid. 2. Kultur- og ressursutvalet rår til at det vert gjort ei meir omfattande kulturminneregistrering tidleg i reguleringsplanen. For å unngå dei kjende kulturminneinteressene i Lilandområdet må det vurderast å leggje traseen på nordsida av flyplassvegen. 3. Kultur- og ressursutvalet ber om at følgjande vert meir utfyllande omtalt og vurdert i planarbeidet vidare: Konsekvensutgreiing Samordna areal og transportplanlegging Senterutvikling Landskap 3
Grønstruktur, friluftsliv og helse Golfbane (idrettsanlegg) Medverknad Barn og unges interesser Klima Kulturmiljø og kulturminne Kunst langs bybanetraseen Innhaldet i planen Planområdet Området traseen går gjennom er prega av bustader, både i form av bustadblokker, rekkehus og einebustader. Det gjeld særleg for Råstøl, Feråsen og Sandslimarka. Banen vil òg passere område med fleire store arbeidsplassar, som Sandsli, Kokstad og Birkelandskrysset. I tillegg til bustads- og næringsområde vil banen gå gjennom fleire naturområde. Det gjeld kulturlandskap i Råstøl-området, blågrøne drag langs Sandslielva, nordenden av Birkelandsvatet og golfbanen i Steinsviken rett nord for Steinsvikvatnet. Mellom Birkelandskrysset og Flesland går traseen over landbruksareal på Liland. Planforslaget I samlerapporten Bybane Rådal Flesland trasévurderinger er det utarbeidd fem Traséframlegg. Trasé BA blir vart til grunn i arbeidet med reguleringsplanen. Trasé BA har startpunkt ved Lagunen i Rådal, før han går inn i tunnel til Råstøl med haldeplass nord for Steinsviken. Banen går så i tunnel og delvis daglinje til Feråsen, har haldeplass ved Sandsli før han går langs Ytrebygdsvegen, kryssar Flyplassvegen ved Birkelandsskiftet, rundar sør for Telenorbygget og går langs sørsida av Flyplassvegen til endestoppet på Bergen Lufthamn Flesland. Konsekvensar av planforslaget Planforslaget vil ha store konsekvensar for vidare utvikling i Bergen sør, med omsyn til areal og transport, senterstruktur og kollektivtrafikk generelt. Passasjergrunnlag for Bybanen, vil i stor grad avhenge av arealbruk og planlegging i bydelen. Planforslaget får i mindre grad direkte konsekvensar for friluftsliv, biologisk mangfald, landskap og kulturminne. Hordaland fylkeskommune vil stå som byggherre som eigar og driftar av Bybanen. I eit samla perspektiv for byggetrinn 1, 2 og 3 vert det viktig å oppretthalde kapasitet på Bybanen. Dette medførar tilpassingar på byggetrinn 1 og 2 samt langs vegnettet. Etablering av deponi og verkstad ved Flesland, er ei viktig premiss for auka kapasitet for heile bybanestrekket. Parkeringshus for Park & ride og bru ved Birkelandskrysset, vil vere ein del av investeringskostnadene knytt til bybaneutbygginga. 4
Vurdering av planforslaget I forslag til reguleringsplan er det i hovudtrekk tatt til følgje Kultur- og ressursutvalet sitt vedtak knytt til oppstart og høyring av planprogrammet. Fylkesrådmannen har merknader til enkelte tema som i større grad bør leggjast vekt på i det vidare planarbeidet. Samordna areal og transport og senterutvikling Planforslaget viser at kollektivtilgjengelegheita for store arbeidsplassar på Kokstad, Sandsli og Flesland, i tillegg til eksisterande og framtidige bustadområde og serviceanlegg. Dette er i tråd med det som er nedfelt i fylkesplanen (2005-2008) om samordna areal og transport. Bybanetraseen vil vere styrande for vidare byutvikling i Ytrebygda. Lokalisering av haldeplassar bygger opp om område med mange arbeidsplassar og bustader, og legger grunnlag for ny utvikling på til dømes Birkeland og Kokstad vest, medan andre plassar har nådd ein grense for vidare utbygging, så som Råstølen. For å få ein heilskapeleg byutvikling som balanserer i høve til dei omfattande investeringane bybanen medførar, må Bergen kommune følgjer opp i nye reguleringsplanar langs traseen. Til dømes vil det vere viktig med låg parkeringsdekning, og effektiv arealbruk. Fylkesdelplan for senterstruktur og lokalisering viser til behovet for å auke bustadstettleiken i område som allereie er utbygd. Langs traséen er det både behov og plass for vidare fortetting. Byutvikling Ytrebygda er eit meir ruralt område enn bydelane langs byggjetrinn 1 og 2 av bybanen. Parallelt med planlegging og bygging av banen vil området i stor grad omformast til ein tettare bydel, med stort tal på arbeidsplassar og etter kvart fleire bustader. Gjennom framtidig og pågåande planarbeid i bydelen vil det vere viktig å legge til rette for varierte formål og høg utnytting nær bybanestoppa for å gje auka passasjertilfang til bybanen. I tilliggande reguleringsplanar må ein syte for låg parkeringsdekning og vidare utbygging av vegnett for gang og sykkel til bybanestoppa. I planskildringa er det presentert forslag om ei utviding av Blomsterdalen senterområde mot Birkelandskrysset. Fylkesrådmannen stetter denne tanken og oppmodar Bergen kommune til å arbeidet vidare med dette i pågåande kommunedelplan. Ei senterutvikling kring Birkelandskiftet vil kunne styrkje dette viktige kollektivknutepunktet ytterlegare. Av same grunn er det viktig at utforming av anlegga kring Birkelandskrysset vert utforma med høg kvalitet i materialar og arkitektonisk utforming. Gangbrua over krysset vil kunne vere særleg viktig som samlande landemerke for ein bydel i stor endring og tene som ei port til Bergen for reisande frå flyhamna. Arkitektkonkurranse bør vere ein del av premissane i tråd med nasjonal arkitekturstrategi og Bergen kommune sitt eige forslag til arkitekturpolitikk. I føresegna må det stillast høge krav til formgjeving, materialbruk og utføring og føresegna må sikra at det vert halden plan- og designkonkurranse før søknaden om rammeløyve blir utarbeida På generelt grunnlag minner vi på universell tilgjenge, og opne oversiktlege rom av omsyn til kriminalførebygging. God utforming på haldeplassane der ein kjenner seg trygg og komfortabel er viktig premiss for at bybanen skal vere freistande val som transport. Parkering Haldeplassane vil fungera som byteplass mellom framkomstmiddel. På bybanestoppa må det vere betre tilhøve for kortidsparkering og plass for av- og påstigning, såkalla Kiss & drive, eller Kyss og køyr. Det må vere tilstekkeleg mengde og gode parkeringstihøve for sykkel. Som nemna under tema byutvikling og samferdsel vil styring av parkeringstilbod vere eit viktig virkemiddel for å få kanalisert transport over frå bil til bane og buss. Samstundes vil det vere naudsynt å gi tilbod om parkeringsplassar for dei som bur meir perifert og har trong for bil fram til bybanestopp. Reguleringsplanen legg til rette for park&ride plassar i parkeringshus i Birkelandskrysset og ved Lagunen. 5
Samferdsel Hordaland fylkeskommunen vil vere ansvarleg både for å bygge og drifte Bybanen. Byggetrinn 3 vidare frå Rådal (Lagunen) til Bergen lufthamn (Flesland) er ei stor og viktig sak som har store konsekvensar for framtidas samferdsle i dei søre bydelane i Bergen og for Bybanen. I tillegg har fylkeskommunen det samordna ansvaret for kollektivtrafikken og store delar av vegnettet i området. Første byggetrinn av Bybanen vart opna 22. juni 2010. Arbeid på andre byggetrinn er i gang. Når drift til Rådal er i gang i 2013 bør det vere klart for å bygge vidare mot Flesland. Kontinuerleg utbygging vil vere viktig for etablering av eit samlande bybanenett i Bergen for å få etablert eit teneleg verkstad og depot og for å dra nytte av ekspertise og infrastruktur knytt til pågåande bybanebygging. Det vil samstundes vere viktig å oppretthalde eit tilfredstillande busstilbod i bydelen. Bybanen vil kunna betene reisande lokalt i søre bydel mellom næringsområda og Flesland og effektivt fram til Nesttun. Det vil framleis vere behov for direkte transport nord-syd og syd-vest i rett linje. Det må også tas høgde for at sjølv med auka frekvens på avgangane vil kapasiteten inn mot sentrum ikkje vere tilstrekkelig i rushtida. Til skilnad frå byggetrinn 1 og 2 vil ikkje byggetrinn 3 kunne erstatta talet på daglege bussavgangar. Dei samla kostnadene for drift av kollektivsystemet etter Bybanen er sett i drift vil difor auka. Haldeplassar Kollektivsystemet i heile Ytrebygda bydel må fungere i saman, slik at det blir eit konkurransedyktig tilbod for mange reiser. Bybanen vil vere ryggraden, men det er viktig med eit godt samspel med bussane, med gode løysingar for overgang og korrespondanse. Det er difor særs viktig at haldeplassar for buss i tilknyting til bybanestoppa har nok areal og ligg lageleg til for at overgang buss og bane skal vere behageleg og effektivt. Reguleringsplanen bør i enda større grad syte for at haldeplassane vert gode bytepunkt mellom andre framkomstmiddel og banen. Det må leggjast til rette for korttidsparkering, og areal for av- og påstigning, så kalla kyss og køyr. Tilrettelegging for beredskap i høve banen er satt ut av drift og det vert naudsynt med alternativ transport med buss må passast inn i planen. Det vil og vere behov for drosjer i nærleiken til dei største haldeplassane. På generellt grunnlag minner vi på universell tilgjenge, og opne oversiktlege rom av omsyn til kriminalforebygging. God utforming på haldeplassane der ein kjenner seg trygg og komfortabel er viktig premiss for at bybanen skal vere freistande val som transport. Fylkesrådmannen vil særskilt peike på haldeplassen i Sandslivegen. Her bør det vere betre løysing med omsyn til tilrettelegging for buss. Ved realisering av forslag til reguleringsplan for Statoil på Sandsli, vil det samla vere nær 8000 arbeidsplassar knytt til denne haldeplassen. Bybanen vil gjere tilkome til næringsområde langt betre enn i dag. Samstundes vil anna transport vere det mest nærliggande alternativ for dei som bur vest og nord for Sandsliområdet. Tilbodet for kollektivreisande må vere likeverdig anten dei kommer med buss eller bane i viktige kryssingspunkt som denne haldeplassen. Det må vere tilstrekkeleg plass, estetisk utforma og skjerming for vind og ver. Dette må sikrast betre i planforslaget. Buss Fylkesrådmannen er kritisk til at kollektivfelt i Sandslivegen får redusert kapasitet. Kollektivtrafikken skal prioriterast. Bane må ikkje gå ut over effektive kjøremønster for bussane. I Sandslivegen bør det leggast til rette for snumoglegheit for buss. Flyplassvegen Fylkesrådmannen er kjent med at Statens vegvesen har ynskje om fire felt på Flyplassvegen. Det er ikkje formelle planar knytt til forslaget. Ei veg med fire felt med planfrie kryss, vil koma i konflikt med vidare utvikling av Birkelandskiftet som kollektivknutepunkt og ei utvikling av Blomsterdalen lokalssenter mot nord. Ei slik utvikling er ynskeleg for å skapa gode miljøkvalitetar kring bybanenstoppet og for passasjertilfang. Fylkesrådmann rår i frå at planer om fire felt på Flyplassvegen vert vidareført då ei slik løysing samla sett, vil vere negativ for kollektivtrafikken. Gang og sykkelveg 6
Det er positivt at planområdet også visar gang og sykkelvegar til og langs banen i mange av delområda. Tilrettelegging for å nå haldeplassane raskt og med hyggelige omgjevnader er viktig for å få flest mogeleg til å velje bane fram for bil. Fylkesrådmannen rår til at det leggjast til rette for separert gang og sykkelveg for å unngå konflikt mellom dei to gruppene med mjuke trafikantar. Etablering av at sykkelveg må vere ferdig samstundes med bybanen må sikrast gjennom føresegn om rekkjefølgje. Idrettsanlegg Fylkesdelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv har eit mål om at alle i Hordaland skal ha høve til å drive idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv i nærmiljøet sitt etter sine eigne behov, ønske og føresetnader. Det vert regulert inn areal til offentleg eller privat tenesteyting ved Rådal. Det er her planar om å byggje ein fleirbrukshall. God tilgang til dette tilbodet er ein positiv ringverknad av bybanen. Det er viktig at trafikksikring til og frå hallen vert ivaretatt i reguleringsplanen. Et tema ved oppstart var mogeleg konflikt mellom bygging av Bybanen og Fana golfbane. I høyringsforslaget er traseen lagt utanom golfbanen. Klima Fylkesrådmannen er positiv til vidare utbygging av bybanen som tiltak for redusere klimagassutslepp. Bybanen er nemnt som eit berande element i utviklinga av kollektivtransporten i Bergensområdet Klimaplan for Hordaland. Med heilskapeleg planlegging som legg til rette for effektiv arealbruk nær bybanestopp, god tilrettelegging for supplerande busstilbod og nettverk av gang og sykkelvegar, er reguleringsplan for Byggetrinn 3 for Bybanen eit viktig tiltak for å nå målet om 50 % auke i kollektivreisande i 2020 i Bergensregionen. Kulturminne og kulturmiljø Kultur og idrettsavdelinga viser til det oversendte planmaterialet. Forslag til trase for bybane går igjennom eit område med sterk grad av tettbygd bustad og handel/industri. Bybanen skal og gå mykje meir i tunell. I våre arkiv er det slik ikkje kjent automatisk freda kulturminne i nærområdet til traseen. Dei områda som etter planen skal gå i daglinje er alt mykje påverka av bustad- og kontor utbygging. Det er eit område inne på gnr 120 bnr 5 som kulturminnevernet ser kan ha eit potensial for funn. Den delen bybanen ut i frå planmaterialet skal bruke ligg tett attmed eksisterande veg og har tidlegare vore gjenstand for nydyrking. Bybanetraseen har då minst potensial for konflikt med automatisk freda kulturminne. På området elles er det i gangsett reguleringsarbeid og ei fagleg vurdering av dette arealet vil bli gjort i den saka. Me har slik ikkje merknader til planmaterialet ut i frå kjende informasjonar om kulturminne i våre arkiv. Oppsummering Utbygginga av Bybanen er forankra i nasjonal, regional og lokal politikk gjennom vedtak knytte til Bergensprogrammet for transport, byutvikling og miljø. Reguleringsplanen er i hovudsak i tråd med fylkeskommunen si tilråding ved oppstart. For å nå målet om at Bybanen skal vere eit berande element i utviklinga av kollektivtransporten i Bergensområdet jamfør Klimaplan for Hordaland, vil det vere viktig med heilskapeleg planlegging for bydelen me tanke på arealbruk og supplerande busstilbod og nettverk av gang og sykkelvegar, Reguleringsplanen for Bybanen byggjetrinn 3 må sikra at haldeplassane i enno større grad kan fungera som bytepunkt mellom framkomstmiddel og at gode og tenelege gang og sykkelvegar vert bygt i samband med bybanen. 7