INTERN Humlesumminar 13.10.2015 Sammendrag av foredrag
FAKTA Humleseminaret ble arrangert 13.10.2015 i Miljødirektoratets lokaler i Trondheim. Seminaret samlet miljøene i Norge som arbeider med tema som direkte eller indirekte påvirker humlebestandene. Målet var informasjonsutveksling og oppdatering av kunnskapsstatus. Det var 75 påmeldte inkludert 12 foredragsholdere. Dette heftet inneholder sammendrag av de fleste av foredragene. Innhold Frode Ødegaard Ørjan Totland Jens Åström Status for humler i Norge, humlebiologi og dagens trusselbilde Humler og pollinering i Norge: hva vi vet og ikke vet. Landskapets effekt på humler. Roald Bengtson Går det bedre nå? Funn av slåttehumle, kløverhumle og lundgjøkhumle i 2015. Øystein Røsok Kari Stuberg Åsmund Tysse Astrid Skrindo Marit Randall Roald Bengtson Elisabet Molander Handlingsplan for fire rødlistede humler. Kartlegging av rødlistede humlearter. Landbruket positivt og negativt for pollinerende insekter. Steinsletta Norges største blomsterbed. Bøndene på Steinsletta i Hole kommune får tilskudd til å så nektarplanter. Effekter og resultater. Norges lengste blomstereng? Vegmyndighetenes bidrag til humlebestander positivt og negativt. Rammer og begrensninger. Plantervernmidler som påvirker humler. Bruken av neonicotinoider i Norge og Europa. Effekter. Kjeller urbant humleparadis med mange utfordringer. Summende hager en prisbelønnet informasjonskampanje.
Humler og pollinering i Norge: Hva vi vet, og ikke vet Navn: Ørjan Totland Institusjon/organisasjon/stilling: Professor, Institutt for naturforvaltning, Norges Miljø- og Biovitenskapelige Universitet Foredraget fokuserer på hvordan humler bidrar til pollinering hos ville planter og en del jordbruksarter. Det er utført lite forskning på pollinering, og spesielt på humler og deres pollineringsbidrag i Norge, sammenlignet med andre nordiske land. Derfor er vår kunnskap om humlers bidrag til pollinering i Norge mangelfull. Videre vises det til at pollinering utført av humler og andre insekter bare utgjør en relativt liten andel av alle de faktorene som påvirker planters frøproduksjon og populasjonsstørrelser og utbredelse. Humler utgjør en liten andel av pollinatorartene i de økosystemene i Norge som har størst utbredelse (boreal skog og fjell), gjerne bare 10% av antallet besøk til blomster. Den dominerende pollinatorgruppen i disse økosystemene er fluer. I mer artsrike plantesamfunn, som beitemarker og semi-naturlige habitater er imidlertid humler den viktigste pollinatorgruppen. De aller fleste arter innen noen artsrike plantefamilier, som f. eks. erteblomstfamilien, maskeblomstfamilien og leppeblomstfamilien er nesten utelukkende pollinert av humler, samtidig som mange arter i andre familier (f.eks. tyrihjelm og mange orkideer) også har humler som sine viktigste pollinatorer. Humler er effektive pollinatorer for de fleste arter de besøker, og er de mest effektive pollinatorene med hensyn til pollenoverføring. På denne bakgrunn estimerer foredragsholderen at humler er den viktigste pollinatorgruppen til ca. 1/3 av artene i den norske flora som er insektpollinert. Våre eksperimenter, og andres, har vist at mange plantearter er ganske robuste mot en reduksjon i pollinatortetthet, fordi mange arter kan selv-pollinere og fordi vann og næringsinnhold ofte setter sterkere begrensinger på planters frøproduksjon enn pollineringsforhold. Men selv om det på kort sikt kan se ut som en reduksjon i pollinatortetthet ikke vil få store effekter på planters frøproduksjon og plantepopulasjoners overlevelsesevne, kan konsekvensene på lenger sikt være alvorlige. Det er et stort behov for mer forskningsbasert kunnskap om betydningen av humler som pollinatorer av den norske flora, i alle typer av terrestriske økosystemer. Det er videre et behov for mer kunnskap om hvordan plantesammfunns artssammensetning og artsrikdom direkte påvirker humler og andre pollinatorer. Vi trenger også mer kunnskap om hvordan pollinatorer, inkludert humler, påvirker populasjonstettheter til sjeldne og truede plantearter i den norske flora.
Landskapets effekt på humler Navn: Jens Åström Institusjon/organisasjon/stilling: Forsker, Norsk institutt for naturforskning Resultater fra humletakseringer på Østlandet, Sørlandet, og i Trøndelag. Betydelser av lokale ressurser, landskapets innhold og utforming på forekomst av humler. De viktigste ressursene for humler i jordbrukslandskapet finnes i kantsoner, i åker- skogkanter og langs veier, og i blomstrende grøder som kløver og raps. Det er her man finner det meste av fødeplantene til humler. Disse elementer har gått kraftig tilbake i det moderne jordbruket og fødeplantene er nå færre og mer fragmentert distribuert. Mange kantsoner sprøytes også ned og jordbrukslandskapet er generelt mangelfullt på blomstrende vekster. I motsats til mange internasjonale forhold, ser det ikke ut til å være mangel på såkalt «naturlig habitat», det vil si i Norges tilfelle, skog. Isteden er det skjøtselen av de menneske-skapte «seminaturelle» habitatene som har det meste å si for humlesamfunnene i Norges lavland. Det finnes få sammenlignbare historiske karteringer av humler, men humlesamfunnene ser ut til å være mindre artsrike nå enn tidligere. Humler domineres nå til høyere grad av generalister, tapere er fremst langtungete spesialister. Bier konkurrerer med hverandre, og forandringer i tilgang på blomster påvirker ikke bare antallet humler, men også fordelingen av artene. Langtflygende generalister som f.eks. mørk jordhumle kan konkurrere ut andre humler ved viktige ressurser, og honningbier har samme evne i hvert fall ved høye tettheter. Likevel foretrekker ulike arter forskjellige vekster og humler kan flyge langt for å finne mat. God tilgang på artsrike blomstersamfunn er derfor en viktig faktor for å stanse og vende den negative utviklingen av humler i Norge. Støtteordninger for utviding og skjøtsel av kantsoner i landbruket. Forbedret skjøtsel av veikanter (selektiv slåing, stans for sprøyting), økt dyrking av kløvervekster. Fortsatt stans for neonikotinoider i landbruket. Fortsatt mangel på kunnskap fra tiltak på landskapsnivå.
Går det bedre nå? Funn av slåttehumle, kløverhumle og lundgjøkhumle i 2015 Navn: Roald Bengtson Institusjon/organisasjon/stilling: Frilans humlekartlegger (La Humla Suse) Presentasjon av årets norske funn av våre tre antatt mest trua arter av humler (slåttehumle, kløverhumle og lundgjøkhumle). 2015 var et godt år for spesielt kløverhumle. Også slåttehumle ble det funnet mye av. Det er mer usikkert om lundgjøkhumle hadde et spesielt godt år. Vanskelig å vite hvor mye man bør lete på en lokalitet før en konkluderer med at arten ikke er der. Videre usikkert om en art nylig har kommet til en lokalitet. Har ingen søkt etter arten der tidligere, eller har de som har søkt oversett den? Uansett er det en dynamikk i landskapene og hos artene, slik at for eksempel humlers forekomst varierer gjennom sesongen og fra år til år. I Akershus ble kløverhumle funnet i hele elleve kommuner i 2015, og i mange av kommunene var arten aldri tidligere påvist. De aller fleste funnene var på Romerike (spesielt i traktene Gardermoen Jessheim). I flere av de samme kommunene ble også slåttehumle påvist (for første gang). Kløverhumle ble for øvrig funnet i Sør-Odal (lenge siden forrige funn av arten der) og Stange (ny kommune for arten) i Hedmark. I tillegg ble kløverhumle funnet i Rinnleiret-traktene i Levanger og Verdal kommuner i Nord-Trøndelag (samme trakter som i 2013). Utenom i Akershus ble slåttehumle funnet i flere kommuner i Østfold (noen nye for arten) og i Oslo. Dessuten i Sande og Tønsberg i Vestfold (nye kommuner for arten), samt i Øvre Eiker i Buskerud (ny kommune for arten, og over hundre år siden forrige funn av den i Buskerud). Hanner av kløverhumle ble funnet for første gang på flere tiår i Norge, og hanner av slåttehumle for første gang på 105 år (bare ett dokumentert funn fra før; Buskerud i 1910). For rundt hundre år siden var kløverhumle en vanlig humle øst i Sør-Norge. I perioden 2012 2015 foreligger en rekke funn av slåttehumle i Norge fordelt på flere fylker, og i spesielt mange kommuner i Østfold og Akershus. Da Anne Lene Aase fant arten i 2009, var det ingen funn av den i vårt land siden 1949. Det er få gamle funn av arten i Norge. Lundgjøkhumle ble i perioden 2012 2014 funnet i en rekke nye kommuner samt at Hedmark, Akershus og Buskerud var nye fylker for arten. Arten ble ikke funnet i Norge i perioden 1962 2011. Ekstra mange gamle funn på Vestlandet, og særskilt mange i Bergen. Ingen funn på Vestlandet i nyere tid. I 2015 er det lett i mange kommuner, men stort sett uten hell. Spesielt var det ventet å finne arten i Aurskog-Høland i Akershus og Rømskog i Østfold. Mest gledelig var et funn i Bø i Telemark, som innebar en ny kommune for arten og andre funn av den i Telemark. I tillegg to nye kommuner for den i Akershus; Ullensaker og Nannestad. Videre en ny lokalitet i Eidskog (Hedmark) og en ny i Kongsvinger (Hedmark). For øvrig bare tre funn på allerede kjente lokaliteter i Eidskog (ett så sent som 5. oktober), men det ble ikke lett så mye etter arten der og andre steder i Hedmark i år med unntak av Tangen og omegn i Stange kommune. Ny rødlistevurdering av humler i høst: slåttehumle VU (tidligere CR), kløverhumle (fortsatt EN) og lundgjøkhumle VU (tidligere DD). Viktig med fortsatt kartlegging/overvåking! Se for øvrig sammendrag av foredraget om Kjeller og omegn.
Handlingsplan for fire rødlistede humler. Kartlegging av rødlistede humlearter Navn: Øystein Røsok Institusjon/organisasjon/stilling: Fylkesmannen i Oslo og Akershus Fylkesmannen i Oslo og Akershus har fått i oppdrag fra direktoratet å utarbeide et faglig grunnlag for slåttehumle, kløverhumle og bakkehumle. Vi har inkludert lundgjøkhumle i handlingsplanen for å bidra til riktig rødlistestatus. Dokumentasjonen av humler hadde et høydepunkt i Norge i perioden 1950-1970. Etter dette ble det dokumentert så lite humler at det var et dårlig grunnlag for å vurdere humler for rødlista i 2010. Fra 2010 ble det igjen stort fokus på humler, og i løpet av 6 år er det dokumentert flere rødlistede humler enn til sammen gjennom mer enn 100 år. For å vurdere tilbakegang må ny informasjon om utbredelse sammenliknes med historiske utbredelseskart. I perioden 2010 til og med 2014 er bakkehumle kjent fra sitt gamle utbredelsesområde på mange lokaliteter. Status vurderes som livskraftig. Kløverhumle er for samme periode kun kjent fra deler av sitt gamle utbredelsesområde, og kan ha gått tilbake. Den var imidlertid svært tallrik i 2015, og ble påvist som ny i 11 kommuner, og er etter 2002 kjent fra 8 fylker og 25 kommuner. Slåttehumle er mer tallrik i 2015 enn den har vært i et 150 års perspektiv. Den er kjent fra 6 fylker og 23 kommuner f.o.m. 2010, innenfor sitt kjente utbredelsesområde. Lundgjøkhumle har et svært endret utbredelsesområde, fra Vestlandet til søndre del av Hedmark, hvor den ikke er kjent fra før 2012. Vi kan ikke utelukke at den fortsatt finnes på Vestlandet. Norske humlebestander er mindre truet enn vi fryktet i 2010. Det viktigste tiltaket i handlingsplanen er god kartlegging som gir oss kunnskapsgrunnlag for å si om det er behov for andre tiltak, hvilke tiltak som kan være aktuelle, og hvor disse skal prioriteres. Det foreslås en tredelt fovaltningsmodell. 1: Skjøtsel og forvaltning av særlig verdifulle lokaliteter for kløverhumle og/eller slåttehumle 2: Særlige landskapshensyn innenfor et landskap eller område med truete humlearter 3: Generelle tiltak på et nasjonalt nivå for å legge til rette for langtungede humler Generelle tiltak på nasjonalt nivå kan gjennomføres uavhengig av kunnskap om hvo humlene er, og omfatter bl.a: - Sikre kontinuerlig produksjon av rødkløver på landskapsnivå - Opprettholde høy andel egnet skrotemark på landskapsnivå - Bevisst og riktig skjøtsel av veikanter og åkerkanter - Informasjon til bønder, kommuner og andre tunge arealforvaltere for å motivere og spre kunnskap - Tilskuddsordninger til truede arter, samt RMP - Et mulig tiltak er å tilrettelegge mer for humler i RMP-ordningen.
Fylkesmannen i Oslo og Akershus ønsket tilbakemelding på om det er grunnlag for å foreslå å prioritere noen av humleartene med egen forskrift. En forskrift kan være lite treffsikker og andre virkemidler mer effektive.
Landbruket positivt og negativt for pollinerende insekter Navn: Kari Stuberg Institusjon/organisasjon/stilling: Landbruksdirektoratet, Rådgiver Påvirkning fra jordbruk kan være både gunstig og ugunstig for det biologiske mangfoldet. Mål i landbruks- og miljøsektoren kan på enkelte områder virke motstridende. Samfunnssektorer har et selvstendig ansvar for miljø knyttet til egen sektor. Sektoransvaret blir ivaretatt med et sett av virkemidler og oppgaver som er knyttet til å begrense ulemper ved jordbruksdrift og til å ivareta miljøverdier som er skapt av jordbruksdrift i kombinasjon med naturgitte forhold. Både landbruksmyndigheter og næringen selv har et miljøansvar, og sektoransvaret er forankret både i lover, regler og politiske dokument. Mange tilskuddsordninger har indirekte påvirkning på humlebestanden. Foredraget vil gi eksempler på tilskuddsordninger som kan ha positiv effekt på humlebestanden. Bonden må selv ta ansvar, men vi legger til rette med lovverk og tilskuddsordninger. Mange av landbrukets tilskuddsordninger har indirekte påvirkning på humlebestanden og andre pollinatorer. Norsk landbruk har mange former som enten er bra eller dårlig for pollinatorer. Vi vet mye, men vi trenger enda mer kunnskap om effekter av tiltak.
Steinssletta Norges største blomsterbed Bøndene på Steinssletta i Hole kommune får tilskudd til å så nektarplanter. Effekter og resultater Navn: Åsmund Tysse Institusjon/organisasjon/stilling: Fylkesmannen i Buskerud Steinssletta i Hole og Ringerike (Buskerud) er vårt Utvalgte kulturlandskap. UKL Steinssletta er på rundt 14.000 daa og berører 56 grunneiere. Det drives aktivt jordbruk der korndyrking er helt dominerende. De utvalgte kulturlandskapene i Norge skal løfte både jordbruket, naturmangfoldet og kulturhistorien, og samtidig skape engasjement og oppmerksomhet rundt alle verdier i landskapet. Vi har hatt flere prosjekter som skal løfte biomangfoldet så som bekkeskjøtsel, nyåpning av standengbeiter, fugletellinger, insektundersøkelser og fjerning av kjempespringfrø. Likevel framstår Steinssletta som store kornåkre med liten variasjon og små arealer med blomsterrike vegkanter, skjøttede tørrenger/åpen kalkmark, gammel slåttemark og grasarealer. Et forslag om å så pionerblanding langs veier, bekker og vendeteiger ble godt mottatt av grunneierne i 2014. Pionerblandingen er satt sammen av honningurt, blodkløver, lodnevikke, ettårig raigras og litt hvitkløver. Hensikten var tosidig; bedre jordstruktur og å tiltrekke seg pollinatorer (særlig humler). Til sammen ble det sådd ut 145 daa med pionerblanding. Ordningen er videreført i 2015 med rundt 100 daa, og der grunneierne får gratis frø og 800 kr/daa i tilskott. Roald Bengtson og Kjell Magne Olsen (BioFokus) utførte kartlegging av primært humler på fire av blomsterfeltene og en kløveråker i 2014. Det ble funnet 13 humlearter der mørk jordhumle dominerte. Åtte arter dagsommerfugler ble også registrert. Roald Bengtson har gjennomført en ny humlekartlegging i 2015 og foreløpig resultat er minst 14 arter av humler, med en overveldende dominans av mørk jordhumle og steinhumle. Så har slike blomsterfelt noen hensikt? Etter vår mening er blomster-/humleprosjektet vellykket. Det har skapt stort engasjement blant grunneierne, folk stopper for å se på blomsterfeltene, vi har satt opp info-plakater, jorda blir bedre og humlene får mat. Men vi vil gjerne ha råd og kanskje kritikk for å bedre opplegget. Er bol og humlekasser en ide?
Norges lengste blomstereng? Vegmyndighetenes bidrag til humlebestander positivt og negativt. Rammer og begrensninger Navn: Astrid Skrindo Institusjon/organisasjon/stilling: Statens vegvesen, Vegdirektoratet Foredraget beskriver hvordan Statens vegvesen håndterer vegetasjon i utbygging og drift av veger og hvordan denne kan påvirke humlene. Vi skiller på veg og gate. Langs landevegen er målet å integrere vegens sideareal i arealene rundt både ved valg av revegeteringsmetoder og skjøtsel. I naturområder der toppjorda er bra, revegetere vi med de stedlige toppmassene slik at vi igangsetter den naturlige sekundære suksesjonen på stedet. Men i kulturlandskapet er det ofte fremmede og andre uønskede arter i massene, da kan denne metoden ikke brukes. Det store spørsmålet blir da: Hva skal vi så? Hva skal vi plante? Hvordan skal vi håndtere massene? Hvordan gjør vi dette til beste for humlene, vegetasjosnsutviklingen og naturmangfoldet generelt? Problemstillingen rundt hvilke frø som er stedlig nok for å oppfylle kravene i naturmangfolloven ble løftet og drøftet. Vegkanslått er viktig for å opprettholde naturmangfoldet så likt som mulig en slåtteng. Men det er begrensninger i hvordan driften kan være. For eksempel må avklippet forbrennes (og ikke komposteres) på grunn av forurensing og søppel, noe som gjør at oppsamling av avklippet ikke er mulig. Effektene av ulik slåttetidspunkt ble presenter og diskutert. Statens vegvesen tar vårt selvstendige miljøansvar på alvor, men tiltak for humlene må sees i sammenheng med andre hensyn: Skjøtsel av fremmede og andre uønskede arter, forsøpling og forurensing, sikt (i forbindelse med trafikksikkerhet) samt at skjøtselen må være praktisk gjennomførbar. Samarbeid mellom etater er viktig.
Kjeller urbant humleparadis med mange utfordringer Navn: Roald Bengtson Institusjon/organisasjon/stilling: Frilans humlekartlegger (La Humla Suse) Presentasjon om rødlista humler, lokaliteter og viktige planter for dem på Kjeller og omegn i Skedsmo. Videre om trusler og tiltak. Kartlegging/overvåking, forvaltning/skjøtsel og informasjonsvirksomhet. La Humla Suse hadde et stort prosjekt på rødlista humler og relatert der i 2015 på oppdrag fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus, noe som var en oppfølging av arbeid med humler der siden den spede begynnelsen i 2011 da en kløverhumle ble tilfeldig oppdaget ved Sogna nær hovedområdet og startet «humleeventyret» på Kjeller og omegn. Aktiviteten på Kjeller og omegn i perioden 2011 2015 har vist at kompetent innsats og konstruktivt samarbeid fører fram. Kjeller i Skedsmo er godt undersøkt med henblikk på humler årlig i perioden 2012 2015, så dette stedet egner seg derfor godt som et slags referanseområde. Resultatene indikerer at 2015 var et godt år for både kløverhumle og slåttehumle, og trolig normalt for bakkehumle og gresshumle. I perioden 2012 2014 ble det til tross for grundige undersøkelser årlig funnet kun 1 3 dronninger (ingen arbeidere og hanner) av kløverhumle der. I 2015 ble det imidlertid funnet flere dronninger og arbeidere, samt minst tre hanner. I 2014 ble det funnet en dronning av slåttehumle på Kjeller, og det var første funn av arten i Skedsmo kommune. Ingen flere eksemplarer ble funnet av arten der i 2014. I 2015 kunne man imidlertid ha opp til rundt ti dronninger av slåttehumle på Kjeller og omegn i løpet av en dag i juni, og senere på sommeren ble ganske mange arbeidere og en hann av arten funnet. Dette viser at forekomsten av humlearter fra et år til det neste kan variere betydelig uten at man vet så mye om årsaken(e). Ofte store forandringer gjennom sesongen og fra år til år med henblikk på både planter og humler. Det gode året for slåttehumle og kløverhumle der i 2015 kan et stykke på vei ha hatt sin årsak i tilrettelegging (sen slått) siden 2012. Som de fleste andre steder finner man også på Kjeller de fleste rødlista humlene i veikanter og på annen skrotemark (ruderatmark). Godt med egnede planter og bolplasser, samt overvintringsplasser. Imidlertid er ikke Kjeller i en særstilling lenger i og med alle funn av spesielt kløverhumle nord for dette området i år (ikke minst i traktene Gardermoen Jessheim). Trusler er nedbygging, ugunstig slått og generelt intensiv jordbruksdrift (blant annet store arealer med korn), samt gjengroing (inkludert med svartelisteplanter som det virkelig florerer med av mange slag). Teoretiske kurs innendørs og vandringer/befaringer for å se på humler, planter og lokaliteter med kommuneansatte og privatpersoner med flere. Statens vegvesen har på oppfordring tatt mye hensyn til humlene med henblikk på slått, og det samme har Skedsmo kommune og en person som slår mellom noen bedrifter i Instituttveien. Kommunen har videre sådd rødkløver noen steder, som på Skisenteret der de også har bekjempet kjempebjørnekjeks i flere år. Selve det militære området er ikke besøkt særskilt i det øyemed å lete etter humler, men vi hadde en befaring der i mai 2013 med blant
andre Skedsmo kommune og Forsvarsbygg. Deler av småflyhavna ble godt undersøkt i 2015, og utmerket samarbeid med klubben der om skjøtsel og annet. Både kløverhumle og slåttehumle påvist der i år. To artikler om dette i tidsskriftet Flynytt. For øvrig reportasjer i avisen Romerike Blad. Vi holder nå på med å få oversikt over eiere/forvaltere av lokaliteter der slåttehumle/kløverhumle (samt bakkehumle og gresshumle) og svartelisteplanter ble funnet i 2015 (jf. kartet). Rundt halvparten eies/forvaltes av Skedsmo kommune og for øvrig Statens vegvesen, bedrifter og private. Viktig med fortsatt kartlegging/overvåking ved høykompetente personer med målrettede søk, samt skjøtsel og andre tiltak (restaurering, såing av frø og utplassering av humlekasser med bol). Bør tilrettelegge for stor bæreevne for trua humler uten at det går nevneverdig utover det øvrige ønskede naturmangfoldet. Mye er gjort ved et bra skjøtselsregime utført av de store aktørene innenfor arealforvaltning (Skedsmo kommune, Statens vegvesen og Forsvarsbygg). Viktig med sen slått flere steder (gjerne ikke før i siste halvdel av august), og at det slås med metoder som ikke skader/dreper mange humler. Klokkeslett og værforhold spiller også inn for hvor mye skade slåing kan gjøre for humler i sving. Slås det rundt en kvart meter over bakkenivå vil mange blomster spares, og bol oppå bakken vil ikke ødelegges. Det som slås bør fjernes for å unngå gjødslingseffekt som favoriserer nitrogenkrevende planter som gjerne skygger ut planter som er viktige for humler. Også bedrifter og private hageeiere kan bidra ganske mye. Det må totalt sett være store områder med bolplasser og egnede planter i blomst gjennom hele sesongen og årlig. Generelt gunstige/trygge omgivelser uten for mye av blant annet giftstoffer. Kontinuitet er viktig, men det nytter lite med et statisk perspektiv. Over tid flytter både habitater/biotoper, planter og insekter med mer rundt i landskapene. Alle lokaliteter som ikke ødelegges av nedbygging kan være/bli bærere av egnet habitat for humler. Vegetasjon som medfører gjengroing bør fjernes. For å få bukt med de enorme mengdene av svartelisteplanter må det nærmest en folkebevegelse til, og ikke minst skoleelever kan gjøre en viktig jobb. Ofte store forandringer på samme sted gjennom sesongen og fra år til år både på grunn av «naturlig» suksesjon og menneskers inngrep. Derfor må humlene jevnlig flytte rundt for å finne tilfredsstillende forhold. Arter forsvinner i dårlige år hvis det er lite å gå på, og hvis artene ikke finnes i nærheten kan det gå lang tid før arten vender tilbake til et sted igjen. Mange dronninger av hver art må lykkes med å få fram nye dronninger. Bakkehumle og gresshumle klarer seg med løvetann fra slutten av april før de går over på blant annet gjerdevikke og deretter rødkløver og andre planter med dype blomster. Dronninger av slåttehumle og kløverhumle våkner opp rundt 1. juni og kan da begynne med gjerdevikke før for eksempel rødkløver og skogkløver er i blomst. Lurt med «tverrfaglig» samarbeid for en helhetlig god forvaltning. Botanikere, entomologer, spesielt humlekyndige, gartnere og agronomutdannede har mye å bidra med både teoretisk/generelt og konkret i praksis på de aktuelle lokalitetene. Sammenhold for øvrig med fakta/konklusjoner i de andre foredragene under dette seminaret.
Summende hager en prisbelønnet informasjonskampanje Navn: Elisabet Molander Institusjon/organisasjon/stilling: Kommunikasjonsrådgiver, Miljødirektoratet Det gis en presentasjon av kampanjen som har pågått i tre år. Hva ble gjort, hvorfor og hvilke resultater har man oppnådd? Summende hager traff en trend og et engasjement i befolkningen. Ved å bruke hagen som innfallsvinkel, som er nært for folk, greide kampanjen å skape forståelse for et viktig miljøtema; hvordan ta vare på de pollinerende insektene. Ved å gi et positivt budskap, bruke nye formidlere og gi folk de gode rådene om hvordan de selv kan bidra, bidro Summende hager til å skape en et stort engasjement. Undersøkelser gjennomført av Summende hager viser også at kunnskap om pollinerende insekter og hva man selv kan gjøre for å bidra for å bedre situasjonen for de pollinerende insektene, har økt i løpet av kampanjeperioden. Summende hager har vært en blant mange aktører som har bidratt til dette økte engasjementet. Kommunikasjon rettet mot befolkningen må være forståelig, positivt og ta utgangspunkt i det nære liv.