Frp sitt svar til Skogpolitisk utfordring Industripolitikk Verdikjedene knyttet til skog og tre er en av landets viktigste produksjoner. Verdikjeden sysselsetter rundt 30.000 personer og omsetter for ca 45 mrd. kroner årlig. Prosessindustrien, som bruker den dårligste delen av tømmerstokken, kjøper rundt regnet 50% av tømmervolumet. Den øvrige halvparten går til sagbruksindustrien, men en andel av tømmerstokken ikke er egnet videre i denne produksjonen og selges til prosessindustrien. Prosessindustrien er derfor den endelige avtaker av over 60% av tømmeret som hogges. Denne industrien sliter hardt i konkurranse med våre naboland, og flere fabrikker er nylig nedlagt. Videre betyr dette at sagbrukene ikke får solgt sine biprodukter til prosessindustrien og får også redusert lønnsomhet og svekket konkurranseevne. På råvaresiden betyr dette lave tømmerpriser som resulterer i redusert hogst. Allerede i dag hogges bare 9 10 millioner kubikkmeter tømmer, mens 15 16 millioner årlig avvirkning er mulig. Skog er ferskvare og situasjonen fører til tapt fornybar produksjon og karbonbinding. Den interne strukturen mellom ulike produsenter i den trebaserte verdikjeden gjør altså at den prekære situasjonen i norsk treforedlingsindustri samtidig truer andre verdiskapende produksjoner, like fra råvareledd til markedet. Mye av årsaken til en svak norsk treindustri ligger i industriens politisk styrte rammevilkår. Tilgangen på råstoff har aldri vært bedre og kunnskapsmiljøene rundt foredling av ressursene er sterke. Samtidig er det et sterkt voksende marked for miljø- og klimavennlige alternativer. Det meste ligger svært godt til rette for en langsiktig bærekraftig verdikjede, men den hemmes av ulike rammevilkår. Hva vil ditt parti mene om industriens rammebetingelser hvis dere kommer i regjering til høsten? Kvotehandel og klimarelaterte avgifter Grønne sertifikater Avskrivningssatser Eiendomsskatt Lønnsvekst FrP er opptatt av gode rammevilkår for treforedlingsindustrien. FrP mener at skal man oppnå god lønnsomhet så må en bedre rammevilkårene for hele verdikjeden fra den som tar ut råvaren i skogen og til produsent av sluttproduktet. FrP har fremmet eget representantforslag om rammevilkår for skogbruk og treforedlingsindustrien, Dokument 8:93 S (2012-2013). I forbindelse med Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013 ble det foreslått å bedre avskrivingssatser for maskiner og utstyr fra dagens 20 pst til 25 pst. Fremskrittspartiet er i utgangspunktet positive til et klimakvotesystem, men har vært kritiske til regjeringens organisering. Vår kritikk har vært rettet mot regjeringens forsøk på nasjonale
avvik i kvotepolitikken, som er uheldig for norsk næringsliv. Blant annet har de vært strenge med tildeling av kvoter til nye bedrifter, noe som hindrer etablering av virksomheter i Norge. Da energi- og miljøkomiteen behandlet en utvidelse av kvotesystemet fra 2013-2020, stilte FrP kritiske spørsmål i forhold til utvidelsen av systemet, dvs. at stadig flere sektorer blir kvotepliktige, at beslutningsmyndighet (angående kvotemengde, vederlagsfrie kvoter m.m) flyttes til Brussel, samt hvorvidt et kriserammet EU vil klare å leve opp til systemets forventninger. Ikke minst er vi opptatt av kompensasjon for kvotepliktig sektor som er utsatt for karbonlekkasje (at industri flytter til land med svakere miljøkrav). Prinsippene for innkreving av miljøavgifter må være at de ikke skal virke konkurransevridende og at midlene skal være øremerket miljøtiltak. Avgifter som ikke tilfredsstiller dette må omtales som fiskalavgifter, ikke miljøavgifter. FrP mener at det er det offentliges ansvar å legge forholdene til rette slik at næringsaktørene i skogbruket og treforedlingsindustrien selv kunne vurdere sin lønnsomhet og legge opp sin næringsvirksomhet deretter. Eiendomsstruktur Skogeiendommene i Norge er jevnt over små, og gjerne geografisk spredd. De samlede konsekvensene av dette leder til passivt skogbruk og dårlig ressursanvendelse. Skognæringen og skogforskningen er enige om at dette reduserer effektiviteten i skogbruket. Både lovverket og skattesystemet bidrar ytterligere til at situasjonen forblir uendret, og gradvis forverrer utviklingen av en av våre viktigste innsatsfaktorer for en bærekraftig samfunnsutvikling. Inntil det er politisk vilje og gjennomføringsevne til å snu utviklingen forblir utfordringene store for råvareleddet i en nasjonalt viktig verdikjede. Gevinstbeskatning ved salg av eiendom ut av familien. Delingsforbudet i Jordloven. Boplikten. Prisregulering ved omsetning av eiendom. FrP ser utfordringene for skogbruket og mener at større og mer robuste skogeiendommer kan være med på å øke lønnsomheten hos råvareprodusenten. For å styrke eiendomsretten i landbruket generelt og spesielt i skogbruket, har FrP fremmet representantforslag om å oppheve konsesjonskravet, jf Dokument 8:106 S (2011-2012), oppheve boplikten, jf Dokument 8:107 S (2011-2012), oppheve prisreguleringen av konsesjonspliktige landbrukseiendommer, jf Dokument 8:18 S (2010-2011) samt oppheve delingsforbudet i jordloven, jf Dokument 8:10 S (2011-2012). FrP er også for en flat gevinstbeskatning ved realisasjon av landbruks- eller skogeiendommer på 28 pst.
Det vises til Statskog SF sitt oppkjøp av Orklas skoger høsten/vinteren 2010. FrP stilte seg kritiske til oppkjøpet og mener at det ikke er en statlig oppgave å eie skog. FrP er av den formening at skog på private aktørers hender gir den beste skogforvaltning over tid. FrP forutsetter at statens eget selskap for forvaltning og drift av offentlig eid skog, Statskog SF, tar større ansvar i forbindelse med forsknings- og utviklingstiltak i skognæringen. En samlet næringskomité forutsatte at Statskog SF igangsatte arronderingssalg av eksisterende skogeiendommer etter oppkjøpet av Borregaard skoger. Statskog SF opplyser at selskapet i perioden 2011 2017 vil gjennomføre et omfattende salg av spredte skogeiendommer. Ifølge Statskog SF sine nettsider er det per dags dato solgt 92 eiendommer på til sammen om lag 130 000 daa. FrP mener at arronderingssalget går for sakte.
Skattepolitikk i landbruket Konsesjonsloven stiller krav om personlig eierskap, og landbruket består derfor i all hovedsak av enkeltpersonforetak. Denne eierformen er skattemessig diskriminert i forhold til aksjeselskaper, og reduserer mulighetene for utvikling av økonomisk drivbare eiendommer. Mens aksjeselskapene skatter 28%, beskattes enkeltpersonforetakene med over 50% av den kapitalen som skal brukes til å utvikle virksomheten. Formuesskatten rammer også skogbruket, fordi eiendommen har lav avkastning i forhold til verdien. I tillegg har man arveavgiften som gjør seg gjeldende i den mest sårbare fasen av en overdragelse av virksomheten. Skogeiendommer tilbyr ofte også ulike opplevelser som f.eks jakt og fiske, noe som øker andelen heltidseiere og dermed også aktiviteten i skogen. Slik virksomhet foregår gjerne i konkurranse med statlige eiendommer. Staten har på sin side eksklusivt fritatt seg selv for merverdiavgift på salg av jakt og fiske og eiendomsskatt på såkalt lavproduktive utmarksarealer, der jakt og fiske gjerne foregår. Resultatet er en konkurranse på ulike vilkår som hemmer både volumet og kvaliteten på slike produkter. Skattemessig behandling av enkeltpersonforetakene. Formuesskatt på arbeidende kapital. Arveavgiften. Merverdiavgift på jakt og fiske. Eiendomsskatt på private lavproduktive eiendommer I tillegg til å bedre eiendomsretten i land- og skogbruket, er FrP opptatt av å kunne åpne for alternative driftsløsninger i landbruket generelt og spesielt i skogbruket. FrP ønsker å åpne for aksjeselskapsmodellen som driftsform i skogbruket samt en annen beskatningsmodell. FrP har fremmet representantforslag om å beskatte inntekt fra skogforvaltning som kapitalinntekt, jf Dokument 8:20 S (2010-2011). Formueskatt rammer kun norske eiere og tar ikke hensyn til om virksomheten går med overskudd eller underskudd. Formuen er gjerne bundet opp i driftsbygninger eller maskiner og utstyr. FrP har derfor fremmet forslag om å fjerne både formueskatt på arbeidende kapital og ikke-arbeidende kapital, jf Dokument 8:76 S (2011-2012) og Dokument 8:77 S (2011-2012) FrP går også inn for å fjerne arveavgiften, senest i forbindelse med Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013, jf Innst 2 S (2012-2013) FrP går inn for å avvikle eiendomsskatten generelt og spesielt for landbrukseiendommer ved å oppheve lov om eigedomsskatt, jf Dokument 8:137 LS (2010-2011) FrP er imot at staten driver næringsdrift i konkurranse med private eiere, og i særdeleshet på gunstigere lov- og regulerings vilkår enn private eiere (mva og eiendomsskatt).
Arealvern Vern av naturområder for miljøformål er en løpende prosess. Samtidig skjer det ofte ekspropriasjon av areal for utbyggingsformål. Oppgjøret for det avståtte arealet som ikke gjenspeiler de reelle verdiene, gjør at slike statlige erverv av grunn skaper konflikter. Spesielt ved at Høyesterett fastholder bruk av 5% kalkulasjonsrente for eiendommer som i markedet omsettes med 4% kalkulasjonsrente. I praksis betyr denne differansen 20% lavere verdi ved statlig erverv enn ved omsetning av eiendom i markedet. Når en skogeier ikke får et oppgjør som gjør gjenanskaffelse av tilsvarende areal økonomisk mulig, er det vanskelig å akseptere praktiseringen. Noen mildere verneformer slår samtidig ut i tapt produksjon for både eieren og samfunnet. Det gjelder spesielt «Inngrepsfrie naturområder (INON)» som uten annen vitenskapelig begrunnelse enn geografisk avstand fra tyngre tekniske installasjoner, hindrer høsting av fornybare råstoffer fra skogen. Skog og Landskap (rapport 02-2012),har vist at over 30% av den produktive skogen i Norge er underlagt ulike former for miljørestriksjoner. Skogbruket har på sin side et velutviklet sett av miljøstandarder som skal følges i driften, og som er grunnlaget for sertifisering av tømmer som skal omsettes. Systemet er dynamisk for å fange opp ny kunnskap. Udokumenterte påstander fra miljøforvaltningen gjør imidlertid at næringens egne systemer til stadighet forsøkes stilt i dårlig lys (se skogkapittelet i dokumentet Norske Miljømål 2020 http://www.regjeringen.no/pages/35176012/t- 1508.pdf). Her nevnes også forholdet til «prioriterte arter og utvalgte naturtyper». Dette ble hevdet av Heidi Sørensen at skulle gjelde arter og områder som ikke kunne ivaretas av eksisterende miljømetoder. Situasjonen etter at loven ble innført er en annen. Miljøforvaltningen har i beskjeden grad tatt inn over seg at et bærekraftig samfunn nødvendigvis betinges av skånsom høsting av naturens overskudd. Arealvern er i så måte nedleggelse av en produksjon som burde være et delmål i miljøarbeidet. Vi tar altså skog ut av produksjon fordi nasjonen har penger til det, mens konsekvensen er nedleggelse av bærekraftig biologisk produksjon. Bør systemet rundt verdsettelse av areal ved ekspropriasjon revideres? Forholdet mellom vern og bruk med bærekraftig utvikling som mål Skognæringens egne miljøverktøy og forholdet til miljøforvaltningens arbeid Inngrepsfrie områder (INON) Vern av prioriterte arter og utvalgte naturtyper hva betinger at dette anvendes? FrP mener det er viktig å ta vare på norsk natur. Som regel kan dette ivaretas selv om områdene aktivt brukes av grunneiere eller andre. FrP legger prinsippet vern gjennom bruk til grunn. Det kan være nødvendig å ha restriksjoner som hindrer ødeleggelse, men aktivitet og tilgjengelighet som ikke er til skade, ser vi ikke noe i veien for. FrP ser at passivt arealvern en sjelden gang er nødvendig. For eksempel der man finner sjeldne og truete planter som kanskje bare vokser noen få steder i Norge. Slikt vern bør primært skje på offentlige eiendommer som avsettes til nasjonalparker og verneområder. Utgangspunktet for verning av privateiendom bør være frivillig eller som makeskifte med staten. Dersom private eiendommer må vernes, skal det skje gjennom grundige lokale
prosesser hvor både grunneiere og lokaldemokratiet er involvert, og det skal ytes full erstatning til grunneier. FrP går inn for å fjerne INON-begrepet. Godstransport markedsadgang Som tidligere nevnt avhenger hele verdikjeden av lønnsom avsetning på alle kvaliteter av tømmerstokken. De delene som ikke kan brukes av norsk industri må kunne selges med fortjeneste dersom verdikjeden skal fungere. Situasjonen i treforedlingsindustrien gjør eksempelvis at norske sagbruk er avhengige av lønnsom eksport av massevirke. Ellers blir prisen på den ene halvparten av tømmerstokken for lav for skogeier, og prisene på sagtømmeret øker for å kompensere for massevirket. For at slike volumer av tømmer skal kunne eksporteres er det helt nødvendig med en effektiv godstransport på vei, langs bane og til sjøs. For norsk industri er dette også vesentlig for å nå fram med volumkrevende produkter til fjerntliggende markeder. Allerede i dag ser vi muligheter langt utenfor Norge som kunne generert store eksportinntekter hvis transportkostnadene var lavere. Transport av skogprodukter utgjør 15% av den totale godstransporten i Norge og 94% av transporten foregår langs vei. Hele 15% av omsetningen i verdikjeden går til transport, noe som er det dobbelte av gjennomsnittet for andre næringer. Flyten av råvarer, restprodukter og ferdigvare må være effektiv mellom alle ledd for at verdikjeden skal øke konkurransekraften. Godstransporten langs vei. Godstransport på jernbane og etablering av jernbaneterminaler for omlasting. Betydningen av samordning mellom vei, jernbane og kaianlegg. Satsing på kaianlegg for store volumer. Forholdet til lengre og tyngre vogntog langs vei. Større modulvogntog kan være med på å redusere behovet for antall vogntog for å frakte samme tømmervolum samtidig som lønnsomheten øker for tømmertransportnæringen generelt og for det enkelte vogntog. FrP har fremmet forslag om å innføre en konkret, langsiktig målsetting om at modulvogntog med lengde opptil 25 m og totalvekt på inntil 60 tonn skal kunne brukes på de strekninger på stamveinettet hvor det er dimensjonert for slik transport. FrP har fremmet forslag om å tillate modulvogntog på opptil 60 tonn og lengde inntil 25 meter samt åpne for boggitrykk på 20 tonn. I forbindelse med behandlingen av revidert nasjonalbudsjett for 2013 støttet FrP regjeringens forslag til tiltakspakke for skogsektoren, herunder å bevilge 60 mill. kroner til infrastrukturtiltak, hvorav 30 mill. kroner til kaiterminaler og 30 mill. kroner til modernisering og ombygging av eksisterende skogsveier.
I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett og behandlingen av nasjonal transportplan (NTP) vil FrP øke rammene til investering og drift innenfor samferdselssektoren med 455 mrd. kroner mer enn regjeringen. Denne rammen vil bli fulgt opp i de årlige budsjetter fremover i tiårsperioden og gjennom etablering av SF Vei og SF Jernbane som finansierer investeringer i vei og jernbane med øremerket avkastning fra et infrastrukturfond på 500 mrd. kroner. God og effektiv tilgang til skog og utfrakting av tømmer på vei og til sjøs er helt avgjørende for lønnsomheten i skognæringen. FrP satser på jernbanen i de nisjene der jernbanen er mest konkurransedyktig, herunder persontransport rundt de største byene og godstransport på det øvrige jernbanenettet. Økt godstransport på jernbanenettet er etter FrPs mening, avhengig av at det satses på krysningsspor og utbygging av effektive intermodale terminaler. FrP er kjent med at blant annet Sverige har satset på «tørrhavner» i innlandet.
Skog og klima Skog som drives etter skogfaglige prinsipper optimaliserer virkesproduksjon og dermed også karbonbinding. Produktene fra skog erstatter samtidig klimabelastende varer. I Europa er oppmerksomheten om dette sterk og det forventes en kraftig økning i bruk av trevarer i byggebransjen, energibransjen, matvaresektoren mm. Hvilken rolle skal trebasert verdikjede ha i det samfunnet partiet ønsker? Hva vil partiet gjøre i praksis for at utviklingen går i den retningen? Som det fremgår av våre øvrige svar og de forslag i Stortinget vi har referert til, legger FrP stor vekt på å legge til rette for at den trebaserte næringen gjennom hele sin verdikjede skal ha gode rammevilkår. FrP har også pekt på skogens rolle i forhold til CO2-problematikken. Vi viser primært til våre forslag i tidligere nevnte representantforslag om rammevilkår for skogbruk og treforedlingsindustrien, som de første skrittene i riktig retning for utviklingen i næringen. Øvrige arealbaserte næringer Det hogges mer tømmer på eiendommer som driver ulike virksomheter. Skogeiendommer som ikke alene kan forsvare en aktiv heltids eier, kan bli en arbeidsplass hvis andre produksjoner iverksettes. Småskala vannkraftverk og jakt/fiske-basert reiseliv er vanlige eksempler på tilleggsnæringer på skogeiendommer. Dette er virksomheter som påvirkes sterkt av de prioriteringene som blir gjort politisk. Eksempelvis tar et ulvepar eller en liten ulveflokk ut opp mot 200 elg årlig. Omsatt i reiselivet beløper den private kostnaden ved en ulveflokk seg på flere millioner kroner. Dette blir ikke kompensert i dag. Ulven i Norge er beviselig en genetisk russisk art, som blir jaktet hardt i sitt hjemland. Selv om vi har hatt forekomster av ulv i Norge i nyere tid, har den ikke eksistert i noe stort omfang. Samtidig er det en kjensgjerning at et stort antall rødlistearter er betinget av kulturell bruk, slik som beiting etc, som må vike for ulven. I tillegg legger ulven bak seg et stort antall kilo kadavre som bringer nivået av åtseletere til nye nivåer. Disse økologiske konsekvensene av ulv er ikke utredet av miljøforvaltningen i Norge. Når det gjelder produksjon av småskala elektrisitet har vi også utfordringer forårsaket av politiske vedtak, herunder skatteregler, kapasitet i strømnettet, og konsesjonsprosess. Skal vi ha ulv i Norge, og i så fall vil partiet få utredet konsekvensene? Skal private tap i jaktbasert næring som følge av ulv kompenseres? Hva mener partiet om ulvesonen?
Er det fornuftig at småkraftverk tilpasses skattesystemet heller enn optimal drift? Hva gjør man med konsesjonskøen i NVE? Fremskrittspartiet ser det som viktig å ha et rikt plante- og dyreliv i Norge. Den finsk-russiske ulven er ikke en utrydningstruet art og trenger derfor ikke like sterk beskyttelse som jerv og gaupe. At ulven ikke trenger like strengt vern som de andre rovdyrene betyr imidlertid ikke at ulven aktivt skal fjernes. Fremskrittspartiet forholder seg til det som ble avtalt i forbindelse med rovviltforliket. Samtidig fremmet vi nylig et forslag i Stortinget blant annet om å avvikle ulvesonene og åpne opp for en større grad av lokal forvaltning av ulv. Vi mener det må også bli lettere å ta ut skadevoldende ulver, samt at det må pålegges staten å gi erstatning for skade som rovdyr påfører eiere av husdyrbestander. FrP mener miljøtilpasset utbygging av både vannkraft og småkraft er god energipolitikk og god miljøpolitikk. FrP har flere ganger fremmet forslag om å sikre mer utbygging av samfunnsøkonomisk lønnsomme og miljøtilpassede vassdragsprosjekter. FrP har også flere ganger foreslått at konsesjonsbehandling av vannkraft må forenkles og at kommunestyrer bør behandle søknader om lokale små/mini/mikrokraftverk. Lokalsamfunn er ofte positive til kraftprosjektene, og bør lyttes til. NVE bør fungere som en klageinstans i slike saker. Det vil kunne fjerne en del av dagens arbeidspress på NVE. Vi har også foreslått å inkludere småkraftverk i en overgangsordning for grønne sertifikater.