Side 1 av 24 Hattfjelldal kommune Møtebok for Utvalg: Formannskapet Møtested: Røsvatn Dato: 12.02.2014 Tidspunkt: 19:00 20:15 Medlemmer: SV Bjørnar Hansen (varaordfører) AP Ann-Elen Sæterstad Olsen (representant) SP Harald Lie (representant) Forfall: AP Asgeir Almås (Ordfører) SP Mirjam Holta (representant) Vara: SV Ingjerd Hagen (vararepresentant) SP Terje Daleng (vararepresentant) Fra administrasjonen møtte Rådmann: Bjarne Haugen Formannskapssekretær: Mona Vik Larsen Av 5 medlemmer møtte 3 Totalt frammøtte: 5 Følgende saker ble behandlet: Sak nr. Sakstittel 009/14 Ny pensjonsordning for folkevalgte 010/14 Regionalplan for Vefsna, høringsuttale Underskrifter:
Side 2 av 24 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: SaksbehandlerD ato: FE-084 13/1147 14/101 Anne Haugberg 30.01.2014 Ny pensjonsordning for folkevalgte Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 12.02.2014 009/14 Kommunestyret 19.02.2014 011/14 Rådmannens innstilling: 1. Hattfjelldal kommune opprettholder ordningen med pensjonsordning for folkevalgte. Ordningen skal gjelde for ordfører. 2. Med virkning fom 01.01.2014 innlemmes ordfører i den ordinære tjenestepensjonsordningen for ansatte i Hattfjelldal kommune. 3. Ordfører omfattes ikke av ordningen med AFP 62 år. Formannskapet 12.02.2014 Møtebehandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. FS-009/14 Vedtak: 1. Hattfjelldal kommune opprettholder ordningen med pensjonsordning for folkevalgte. Ordningen skal gjelde for ordfører. 2. Med virkning fom 01.01.2014 innlemmes ordfører i den ordinære tjenestepensjonsordningen for ansatte i Hattfjelldal kommune. 3. Ordfører omfattes ikke av ordningen med AFP 62 år.
Side 3 av 24 Habilitet i forvaltningen: Ingen Oppsummering av saken: Fom 01.01.2014 opphørte pensjonsordning for folkevalgte i den form den har hatt. Kommunen må derfor ta stilling om de ønsker å ha pensjonsordning for folkevalgte i fremtiden, og i så fall hvilken ordning. Valget som gjøres er av prinsipiell karakter, og er ment å være et varig valg. I Hattfjelldal er det kun ordfører som har vært innmeldt i pensjonsordning for folkevalgte. Det er to alternativer å velge mellom. Alternativ 1) Innlemmelse i den ordinære tjenestepensjonsordningen for kommunen ansatte eller alternativ 2) Innlemmelse i pensjonsordning etter mønster for ordningen for stortingsrepresentanter. Kort fortalt innebærer alternativ 1 at alderspensjon utbetales som en brutto livsvarig ytelse som for de ansatte i kommunen, men med enkelte tilpasninger. Videre er uføre- og etterlatte ytelser lik det som gjelder for ansatte. I alternativ 2 derimot er alderspensjonen en netto livsvarig ytelse, mens uføre- og etterlatte ytelser er lik den som gjelder for ansatte. Hvis kommunestyret velger at de folkevalgte (ordfører) skal ha samme pensjonsordning som de ansatte, vil premien som betales være endelig. Velger kommunestyret derimot at de folkevalgte skal ha en pensjonsordning etter mønster av ordningen for stortingsrepresentanter, vil den fakturerte premien bli à konto og det vil senere bli foretatt etteroppgjør. Saksopplysninger: Folkevalgte i kommuner og fylkeskommuner var inntil 01.01.2014 tilsluttet Pensjonsordning for folkevalgte. Pensjonsordningen tilsvarte kommunens pensjonsordning for ansatte, men med noen særskilte bestemmelser, som at full opptjeningstid var 16 år og at pensjonsalder var 65 år. I Hattfjelldal kommune er det kun ordfører som har vært meldt inn i pensjonsordningen for de folkevalgte. Som en følge av endringer i forskrift om pensjonsordninger for folkevalgte må det nå velges ny pensjonsordning for de folkevalgte. Fristen for å beslutte hvilken pensjonsordning som skal gjelde for de folkevalgte fremover i Hattfjelldal kommune er 31.03.2014. Under forutsetning at Hattfjelldal kommune fortsatt ønsker at folkevalgte (ordfører) skal være omfattet av en pensjonsordning, jf. kommuneloven 43 kan man velge mellom to alternativer: 1) Innlemmelse i den ordinære tjenestepensjonsordningen eller 2) Innlemmelse etter mønster av ordningen for stortingsrepresentanter. Uavhengig av valget mellom de to alternative fremtidige løsningene for folkevalgte ble alle aktive medlemmer meldt ut av den gamle ordningen pr. 31.12.2013. Det gjøres dog oppmerksom på at opptjente rettigheter på utmeldingstidspunktet blir stående i den gamle ordningen. Det samme gjelder pensjonsrettigheter for tidligere utmeldte med oppsatte rettigheter, og for de som mottar løpende pensjoner eller ventepenger. For de som har rettigheter i gammel ordning og som nå blir innmeldt i ny ordning, er det gitt regler for hvordan disse skal sees i sammenheng når pensjonen kommer til utbetaling. Nærmere informasjon om de to ulike pensjonsalternativene: Innlemmelse i den ordinære pensjonsordningen for ansatte
Side 4 av 24 Alderspensjon vil bli en brutto livsvarig årlig ytelse som for de ansatte i kommunen, men med enkelte tilpasninger. Uføre- og etterlatteytelser vil også være som i den ordinære fellesordningen for ansatte. De særskilte tilpasningen som vil gjelde for folkevalgte er: - Hoveddimensjoner i ordningen er 66% alderspensjon etter 30 års opptjeningstid, dog må man ha minimum 3 års opptjeningstid for å ha rett på alderspensjon - Nedre grense for medlemskap på 1/3 av godtgjørelse for full stilling - Pensjonsgrunnlaget er den folkevalgtes samlede faste godtgjørelse - Aldersgrensen er 70 år, men hvis den folkevalgte har opptjening i pensjonsordningen som ansatt med særaldersgrense vil særaldergrensebestemmelsene gjelde - AFP fra 65 år inngår i tjenestepensjonsordningen, mens AFP fra 62 65 kan avtales - Pensjon opptjent i den tidligere folkevalgtordningen og pensjon opptjent ihht. nye regler fra 01.01.2014 samordnes ihht. Samordningsloven 7. Premien som betales er endelig. Innlemmelse i pensjonsordning etter mønster av ordningen for stortingsrepresentanter Alderspensjon vil være en netto livsvarig årlig ytelse. Uføre- og etterlatte ytelser vil være som i den ordinære fellesordningen for ansatte i kommunen. Hovedpunkter i ordningen: - Det siktes mot 66% alderspensjon fra 65 år etter 41 års opptjeningstid - Nedre grense for medlemskap er 1/3 av godtgjørelse for full stilling - Pensjonsopptjenningen til alderspensjon utgjør 6,03% av opptjeningsgrunnlaget opp til 7,1 ganger folketrygdens grunnbeløp og i tillegg 24,13% av opptjeningsgrunnlaget mellom 7,1 og 12 ganger folketrygdens grunnbeløp - Krav om minst ett års medlemskap for å ha rett til alderspensjon - Alderspensjon kan tas ut fra fylte 62 år og senest måned etter fylte 75 år - Det må tas ut hel pensjon, og gis ikke mulighet for gradert alderspensjon - Alderspensjonen skal leveralderjusteres. Det legges til grunn at totalsummen man får i pensjon blir den samme, uavhengig av om man pensjonerer seg ved 62 år eller ved 75 år - Pensjonen fastsettes på grunnlag av pensjonsbeholdningen på uttakstidspunktet - Eventuell opptjening av pensjon etter pensjonsuttak gir grunnlag for ny alderspensjon. Denne fastsettes årlig - Rett til uføreytelser etter tilsvarende regler som i den ordinære pensjonsordningen for ansatte. Ved opptjeningstid forut for 01.01.2014 blir denne medlemstiden omregnet til 30 deler ved at tiden deles på 16 og ganges med 30 - Rett til ektefellepensjon og barnepensjon etter tilsvarende regler som i den ordinære pensjonsordningen for ansatte. Medlemstiden omregnes på samme måte som for uføreytelser - Pensjonsbeholdningen reguleres årlig i samsvar med lønnsveksten frem til uttak av alderspensjon - Pensjonene reguleres på samme måte som i folketrygden - Alderspensjon skal ikke samordnes etter Samordningsloven. Det gjelder særskilte bestemmelser for folkevalgte som også har vært medlem av den tidligere pensjonsordning for folkevalgte En vil bli fakturert en premie à konto og det vil senere bli foretatt etteroppgjør. Vurdering: I Hattfjelldal kommune har ordfører vært omfattet av pensjonsordning for folkevalgte. Når ordningen nå opphører må kommunestyret ta stilling til om de fortsatt vil at folkevalgte skal være omfatet av en slik ordning.
Side 5 av 24 Rådmannen vil råde kommunestyret til å beslutte at kommunen fortsatt skal tilby pensjonsordning for folkevalgte. Dette begrunnes ut ifra en oppfatning om at det vil kunne være vanskelig å få personer til å ta hel- eller deltidsverv i kommunen i fremtiden hvis de ikke skulle kunne opptjene pensjonsrettigheter utover folketrygden i perioden de hadde slike verv for kommunen. De aller fleste pensjonsordninger (private og offentlige) har regler som sier at en person skal meldes ut hvis vedkommende gis permisjon uten lønn fra sin stilling over et gitt tidsrom, og selv om de samme ordningene åpner for at den enkelte selv kan betale hele pensjonspremien for å unngå utmeldelse vil dette bli en stor kostnad for den enkelte alternativt for kommunen hvis vi da måtte ta over premieinnbetalingen for å sikre at vervet ble utført. Pensjonsordningen for folkevalgte (ordfører) var en kostbar ordning for kommunen hvor premien har utgjort ca. 63% av ordførers godtgjørelse. I fellesordningen for ansatte utgjør våre forpliktelser ca. 21% av pensjonsgrunnlaget. Selv om folkevalgte normalt sett tilhører en dyrere gruppe å forsikre (høyere lønn og høyere alder) enn gjennomsnittet i fellesordningen for de kommuneansatte, vil kommunens samlede kostnader gå ned ved å velge fellesordningen som ny pensjonsordning for folkevalgte. Bakgrunnen for dette er at premien her utjevnes sammen med premien for de øvrige ansatte. En skulle tro at den pensjonsordningen etter mønster for storingsrepresentanter ville bli rimeligere for kommunen siden dette gir en dårligere ytelse enn fellesordningen (gitt alt annet likt), veies dette opp av at denne ordningen vil ha et fellesskap bestående kun av folkevalgte. For den folkevalgte selv vil innmeldelse i fellesordningen være den mest lønnsomme for de aller fleste. Det er kun i de tilfellene at den folkevalgte allerede har full opptjening i en offentlig pensjonsordning, og avslutter karrieren som ansatt i offentlig sektor at stortingsordningen lønner seg. Og grunnen til dette er at stortingsordningen er en nettoordning som kommer i tillegg til opptjening i offentlig tjenestepensjonsordning. Også som folkevalgt vil man ha anledning til å gå av pensjon fra fylte 65 år, selv om aldersgrensen er 70 år i fellesordningen. Man kan gå av med AFP 65 år. I stortingsordningen er det ikke muligheter for å gå av med AFP verken AFP 62 65år eller AFP 65 år, men det er her muligheter for fleksibel alderspensjon som i Folketrygden men da med lavere pensjon ved tidlig uttak enn ved sent uttak. Når det gjelder AFP 62 65 år er ikke dette en del av de ordinære vilkårene i fellesordningen for folkevalgte. Hvis folkevalgte skal ha mulighet til å gå av med AFP i tidsrommet fra fylte 62 år til fylte 65 år må dette vedtas særskilt av kommunestyret. En eventuell premie vil beregnes på samme måte som for de øvrige ansatte i fellesordningen. Det faktum at de folkevalgte ivaretar et verv taler for at de ikke bør gis anledning til å gå av med AFP 62 65 år. Folkevalgte er valgt inn av innbyggerne til å styre kommunen politisk og i henhold til valgloven er ikke alder lenger en grunn til å søke seg fritatt fra verv, jf. målsettingen om at medlemmer at Storting og kommunestyrer skal gjenspeile befolkningssammensetningen i samfunnet for øvrig. Videre er fellesordningen for pensjon i seg en god ordning, slik at ytterligere tilpasninger burde ikke være nødvendig for å få personer til å påta seg verv. Rådmannen finner derfor ikke å kunne anbefale overfor kommunestyret at AFP 62 65år bør innlemmes i pensjonsordning for folkevalgte om fellesordningen skulle bli valgt som fremtidig pensjonsordning. Når det gjelder økonomiske konsekvenser ved de to alternativene vil som tidligere nevnt en innlemmelse av folkevalgte i fellesordningen bli det rimeligste alternativet for kommunen siden premien her samordnes med de øvrig ansatte. Videre kommer det faktum at premien ved fellesordningen vil være endelig, mens vi med stortingsordningen vil bli fakturert à konto for senere å få en etterberegning og dermed muligheter for høyere premieinnbetaling pga. forskjeller i pensjon som er forsikringsmessig dekket ved innbetalt premie og den pensjon som utbetales avregnes mot bruttogarantien. Administrative og økonomiske konsekvenser: Se ovenfor.
Side 6 av 24 Kontering: Pensjonskostnader for ordfører belastes 10900.200.100. Konklusjon/anbefaling: Rådmannen anbefaler at Hattfjelldal kommune fortsatt skal ha en pensjonsordning for folkevalgte i hel - eller deltidsverv over 1/3 av full stilling. Folkevalgte innlemmes i fellesordningen for kommuneansatte fom 01.01.2014, men det inngås ikke avtale om AFP fra 62 65 år. Anne Haugberg personalrådgiver
Side 7 av 24 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: SaksbehandlerD ato: FA-L10, TI-&13 14/31 14/533 Jan Inge Helmersen 22.01.2014 Regionalplan for Vefsna, høringsuttale Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 29.01.2014 006/14 Formannskapet 12.02.2014 010/14 Kommunestyret 19.02.2014 009/14 Rådmannens innstilling Hattfjelldal kommunestyre vedtar følgende kommentarer og merknader som uttalelse til forslag til Regional plan for Vefsna: Jf. Plan- og bygningslovens 8-4 har kommunen vesentlige innvendinger mot at regional plan for Vefsna blir vedtatt før det er gjort betydelige opprettinger knyttet til følgende forhold: 1. Fastsettingen av forvaltningsklasser innehar flere påviselige feil og er fastsatt på sviktende grunnlag. Fastsettingen må skje i forhold til reell og historisk bruk av området. 2. Avgrensing av utredningsområdet i henhold til reell kantsone av Vefsna med sidevassdrag. 3. Lakseførende strekning, denne er trukket mye lengre enn det som er historisk kjent har vært mulig å få laks. 4. Begrensningen på 10 MW på små vannkraftverk som foreslås i planen må fjernes slik at planbestemmelsen blir i samsvar med Stortingets vedtak. Det norske Storting har i sitt vedtak følgende formulering: Stor tinget samtykker i at det i regionalt planprosjekt innan samla vassforvaltning for Vefsna, vert opna for små vasskraftverk utan nærare avgrensingar i storleiken på installert ef fekt dersom disse ikkje på nokon måte er i strid med verneverdiane. Generell uttale/virkninger av planen: Samlet sett har Hattfjelldal kommune ikke tillit til at foreliggende plankart speiler de faktiske forhold i terrenget på en tilstrekkelig god måte for å ivareta og forvalte de interesser og motsetninger som er knyttet til næringsliv, bosetning og vassdragsvern. Hattfjelldal kommune kan ikke godta at regional plan for Vefsna setter strenge retningslinjer etter en klassifisering og avgrensing som er gjort på et faglig for tynt grunnlag. Regional plan må derfor bli mer fleksibel på disse punktene. Etter kommunens vurdering må følgende endringer gjøres: I regional plan må retningslinjene oppmykes slik at det blir større fleksibilitet innenfor
Side 8 av 24 hver klasse, samt at den geografiske fastsetting av forvaltningsklassene og utredningsområdet gjennomgås. En slik gjennomgang kan overlates kommunene gjennom kommunal planlegging, herunder kommuneplanens arealdel eller ved reguleringsplaner som berører vassdraget. Samlet sett vil virkningene av planforslaget være at det lokale handlingsrommet er redusert mer enn det som ville vært hvis NFK holdt seg til nasjonale retningslinjer. NFK har snevret dette handlingsrommet ytterligere inn ved å lage strengere retningslinjer enn de nasjonale. Gjennom møter med Nordland fylkeskommune har det fremkommet at de forskjellige forvaltningsklassene i stor grad er fastsatt med bakgrunn i ortofoto og perifer kunnskap. Det er eksempler både i Vefsn, Grane og Hattfjelldal som viser at områder som har eksempelvis blitt gitt forvaltningsklasse 3, lite berørt, har det i realiteten vært skogsdrift så sent som opp til dags dato. I noen områder er det også regulert fritidsbebyggelse. Dette vil tilsi at klassefastsettingen opplagt har vært gjort på et sviktende grunnlag. Eksempler på dette følger uttalen. Konsekvensvurdering etter tema, -angående Landbruk (jord- og skogbruk) side 51, Samlet sett vurderes konsekvensene av planen som positive for landbruk(jord- og skogbruk Kommunen kan ikke se at planen innebærer noen positiv konsekvens for disse næringene. Det mer riktige hadde vært å bruke en av de andre alternativene: liten/ingen konsekvens eller negativ konsekvens. Handlingsprogrammet: Når det gjelder kommunens deltakelse betinger det at kommunen blir tilført eksterne midler for disse tiltakene. Bestemmelser og retningslinjer må utformes slik at de blir gjeldende hvis elva blir friskmeldt. De må da lages slik at det differensieres for den betydning laksen har i de ulike deler av elva. Det er en kjensgjerning at mengde laks avtar til lenger opp i vassdraget en kommer og den vil slik sett ha marginal betydning i de øvre deler. Det forutsettes at Nordland fylkeskommune tar initiativ til dialog med kommunene for å komme frem til omforente løsninger på de forannevnte momenter. Hvis dette ikke skjer bes det om at planforslaget bringes inn for departementet. Videre begrunnelse følger av den generelle uttalelsen. 29.01.2014 Formannskapet Møtebehandling: Bjørnar Hansen foreslår å utsette saken til onsdag 12.02.14. Bjørnar Hansen sitt forslag om å utsette saken enstemmig vedtatt. FS-006/14 Vedtak: Saken utsettes til onsdag 12.02.14. 12.02.2014 Formannskapet Møtebehandling: Bjørnar Hansen foreslår følgende endringer i rådmannens innstilling:
Side 9 av 24 Hattfjelldal kommunestyre vedtar følgende kommentarer og merknader som høringsuttalelse til forslag til Regional plan for Vefsna: Kommunestyret slutter seg i utgangspunktet til felles uttalelse fra kommunene i planomerådet. Jf. Plan- og bygningslovens 8-4 har kommunen vesentlige innvendinger mot at regional plan for Vefsna blir vedtatt før det er gjort betydelige opprettinger knyttet til følgende forhold: 1. Fastsettingen av forvaltningsklasser innehar flere påviselige feil og er fastsatt på sviktende grunnlag. Fastsettingen må skje på grunnlag av reelle forhold og historisk bruk av området. Kulepunkt 3 og 4 fjernes. Det forutsettes at Nordland fylkeskommune tar initiativ til dialog med kommunene for å komme frem til omforente løsninger på de forannevnte momenter. Når det gjelder kommunens deltagelse i handlingsprogrammet betinger det at kommunen blir tilført eksterne midler til disse tiltakene. Rådmannens innstilling med de foreslåtte endringer enstemmig vedtatt. FS-010/14 Vedtak: Hattfjelldal kommunestyre vedtar følgende kommentarer og merknader som høringsuttalelse til forslag til Regional plan for Vefsna: Kommunestyret slutter seg i utgangspunktet til felles uttalelse fra kommunene i planomerådet. Jf. Plan- og bygningslovens 8-4 har kommunen vesentlige innvendinger mot at regional plan for Vefsna blir vedtatt før det er gjort betydelige opprettinger knyttet til følgende forhold: 1. Fastsettingen av forvaltningsklasser innehar flere påviselige feil og er fastsatt på sviktende grunnlag. Fastsettingen må skje på grunnlag av reelle forhold og historisk bruk av området. 2. Avgrensing av utredningsområdet i henhold til reell kantsone av Vefsna med sidevassdrag. 3. Lakseførende strekning, denne er trukket mye lengre enn det som er historisk kjent har vært mulig å få laks. 4. Begrensningen på 10 MW på små vannkraftverk som foreslås i planen må fjernes slik at planbestemmelsen blir i samsvar med Stortingets vedtak. Det norske Storting har i sitt vedtak følgende formulering: Stortinget samtykker i at det i regionalt planprosjekt innan samla vassforvaltning for Vefsna, vert opna for små vasskraftverk utan nærare avgrensingar i storleiken på installert ef fekt dersom disse ikkje på nokon måte er i strid med verneverdiane. Generell uttale/virkninger av planen: Samlet sett har Hattfjelldal kommune ikke tillit til at foreliggende plankart speiler de faktiske forhold i terrenget på en tilstrekkelig god måte for å ivareta og forvalte de interesser og motsetninger som er knyttet til næringsliv, bosetning og vassdragsvern. Hattfjelldal kommune kan ikke godta at regional plan for Vefsna setter strenge retningslinjer etter en klassifisering og avgrensing som er gjort på et faglig for tynt grunnlag. Regional plan må derfor bli mer fleksibel på disse punktene.
Side 10 av 24 Etter kommunens vurdering må følgende endringer gjøres: I regional plan må retningslinjene oppmykes slik at det blir større fleksibilitet innenfor hver klasse, samt at den geografiske fastsetting av forvaltningsklassene og utredningsområdet gjennomgås. En slik gjennomgang kan overlates kommunene gjennom kommunal planlegging, herunder kommuneplanens arealdel eller ved reguleringsplaner som berører vassdraget. Samlet sett vil virkningene av planforslaget være at det lokale handlingsrommet er redusert mer enn det som ville vært hvis NFK holdt seg til nasjonale retningslinjer. NFK har snevret dette handlingsrommet ytterligere inn ved å lage strengere retningslinjer enn de nasjonale. Gjennom møter med Nordland fylkeskommune har det fremkommet at de forskjellige forvaltningsklassene i stor grad er fastsatt med bakgrunn i ortofoto og perifer kunnskap. Det er eksempler både i Vefsn, Grane og Hattfjelldal som viser at områder som har eksempelvis blitt gitt forvaltningsklasse 3, lite berørt, har det i realiteten vært skogsdrift så sent som opp til dags dato. I noen områder er det også regulert fritidsbebyggelse. Dette vil tilsi at klassefastsettingen opplagt har vært gjort på et sviktende grunnlag. Eksempler på dette følger uttalen. Det forutsettes at Nordland fylkeskommune tar initiativ til dialog med kommunene for å komme frem til omforente løsninger på de forannevnte momenter. Når det gjelder kommunens deltagelse i handlingsprogrammet betinger det at kommunen blir tilført eksterne midler til disse tiltakene.
Side 11 av 24
Side 12 av 24 Habilitet i forvaltningen: Ingen kjent administrativ inhabilitet. Vedlegg: Dok.dato Dok.ID Tittel 10.02.2014 75539 Høringsuttalelse.docx 10.02.2014 75543 Regional plan - del III.docx Saksdokumenter i arkivsaken: Nr T Dok.dato Avsender/Mottaker Tittel 1 I 09.01.2014 Nordland Høring av Regionalplan for Vefsna Fylkeskommune 3 I 10.02.2014 Skjærvik, Stian VS: Foreløpig utkast til høringsuttalelse 4 I 10.02.2014 Skjærvik, Stian VS: Utkast del III Saksopplysninger: Vefsna ble gjennom St. prp. 53(2008-2009) vernet. I vernevedtaket heter det: I Stor tinget vedtek at følgjande vassdrag vert tatt inn i Verneplan for vassdrag i det omfang som er fram stilt i proposisjonen: Objekt Fylke Vassdrag 020/3 Aust-Agder/ Vest-Agder Tovdalsvassdraget nedanfor Heresfossfjorden 151/2 Nordland Vefsna, utan Gluggvasselva, Fiskelauselva og Elsvasselva II Stor tinget samtykker i at det i regionalt planprosjekt innan samla vassfor valtning for Vefsna, ver t opna for små vasskraftverk utan nærare avgrensingar i storleiken på installer t ef fekt dersom disse ikkje på nokon måte er i strid med verneverdiane.
Side 13 av 24 III Stor tinget samtykker i konsesjonshandsaming av kombiner t skredsikrings- og vasskraftutbyggings prosjekt i Aurland kommune. Saka ver t lagt fram for Stor tinget for avgjerd. Mandatet, eller bestillingen for den regionale planen som nå er på høring ligger i vedtakets romertall II. Med bakgrunn i dette ble det meldt oppstart av planarbeid i Nordland fylkeskommune. Saken ble behandlet i FT sak011/10 Melding om oppstart - Regional plan for Vefsna, den 15.02.2010 i saken ble følgende vedtak fattet: 1. Under forutsetning av tilskudd fra Olje- og energidepartementet vedtar fylkestinget oppstart av arbeidet med Regional plan for Vefsna, og ber Fylkesrådet utarbeide forslag til planen i henhold til plan- og bygningsloven kap. 8. 2. Fylkestinget ønsker at planen skal danne et godt grunnlag for differensiert, lokal forvaltning av vassdraget med tilhørende nedbørsfelt. Fylkestinget ønsker at arbeidet med den regionale planen om mulig koordineres med utarbeidelse av lokale arealplaner (for eksempel kommuneplanens arealdel). Planprogram ble fastsatt av fylkesrådet 8.mai 2012. Det en i denne saken skal ta stilling til er om den regionale planen som nå er til høring er i forhold til det mandat fylkeskommunen fikk gjennom Stortingets vedtak (st.prp. 53), likeså om den er i henhold til det vedtak Fylkestinget gjorde i sak 011/10. Videre om den er i tråd med de forventninger Stortinget hadde da de bestilte en regional plan for Vefsna. Og det skal vurderes om kommunens interesser er tilstrekkelig ivaretatt. Planforslaget med kartportal finnes digitalt på følgende adresse: http://www.nfk.no/artikkel.aspx?mid1=4139&aid=18753 Vurdering: Førsteinntrykket av planen tilsier at det ikke er blitt brukt kjent kunnskap om blant annet bruken av elva og arealene rundt. Innenfor kommunen mener vi å ha kunnskap til en del ting som vedrører elva og den bruk som har vært knyttet til vassdraget og tilgrensende areal. Det er da også en betydelig del av vassdraget. Ca. 45 % av kommunens areal er i Vefsnas nedbørsfelt.
Side 14 av 24 Har planen blitt slik intensjonen var fra da Stortinget fattet vedtak om at det, som et prøveprosjekt, skal utarbeides en regional plan? Hvis vi leser vedtaket er det grunn til å undre seg. II Stor tinget samtykker i at det i regionalt planprosjekt innan samla vassfor valtning for Vefsna, ver t opna for små vasskraftverk utan nærare avgrensingar i storleiken på installer t ef fekt dersom disse ikkje på nokon måte er i strid med verneverdiane. Her står vitterlig utan nærare avgrensingar, mens i planen har dette blitt tolket til at dette betyr inntil 10 MW i Vefsna. (side 40) Som et bakteppe for det vi nå holder på med er det greit å ha med seg den nære historien forut for vernevedtaket når det gjelder Vefsna vassdraget. Forut for vernevedtaket var det stor lokal politisk motstand mot vern av Vefsna. Etter at regjeringen hadde utarbeidet St. prp. Nr. 53(2008-2009) hadde energi- og miljøkomiteen saken til behandling, Inst. S. nr. 289 (2008-2009). Innstillingens merknader følger nedenfor, uthevelser gjort av saksbehandler: Komiteens merknader Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Ann-Kristin Engstad, Asmund Kristoffersen, Marianne Marthinsen, Tore Nordtun, Torny Pedersen og Terje Aasland, fra Fremskrittspartiet, Torbjørn Andersen, Tord Lien og Ketil Solvik-Olsen, fra Høyre, Peter Skovholt Gitmark og Ivar Kristiansen, fra Sosialistisk Venstreparti, Inga Marte Thorkildsen, fra Kristelig Folkeparti, Line Henriette Holten Hjemdal, fra Senterpartiet, Erling Sande, og fra Venstre, lederen Gunnar Kvassheim, viser til at Olje- og energidepartementet i proposisjonen legger frem forslag til avsluttende supplering av Verneplan for vassdrag. Med den foreslåtte suppleringen vil det være vernet vassdrag tilsvarende et utbyggingspotensial på om lag 45 TWh. Komiteen har merket seg at departementet i proposisjonen skriver at: "På denne bakgrunn finn departementet at ein må vere varsam med å redusere potensialet for fornybar energi gjennom ytterligare vern, men at ei utviding av verneplan likevel er aktuell dersom det blir påvist særskilte kvaliteter som manglar i planen. Dette må samstundes vurderast i lys av dagens klimautfordringar og trongen på fornybar energi." Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens vurdering. Komiteens medlemmer fra Høyre deler departementets advarsel om at en må være forsiktig med ytterligere vassdragsvern, dersom vi skal kunne utnytte vårt potensial for fornybar energiproduksjon for å møte klimautfordringen. Vefsna Komiteen viser til at det i proposisjonen er foreslått å innlemme Vefsnavassdraget i Verneplan for vassdrag. Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, slutter seg til Regjeringens vurdering av at Vefsna har svært store vernekvaliteter. Flertallet er svært positiv til Regjeringens forslag om å etablere et næringsfond for de berørte kommunene på 150 mill. kroner. Flertallet viser til at Regjeringen foreslår å etablere et prøveprosjekt for samla vassdragsforvaltning i Vefsna. Flertallet viser til at det er et behov for differensiert forvaltning av verneområdet på grunn av at verneverdiene er ujevnt fordelt i verneområdet. Flertallet er på denne bakgrunn opptatt av at prosjektet må gi gode erfaringer med hensyn til å ivareta verneverdiene, samtidig som det må legges til rette for å utnytte et tilgjengelig vannkraftpotensial.
Side 15 av 24 Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, mener at en eventuell konsesjonsbehandling kan fristilles fra tidligere forutsetninger om 1 MW som maksimal utbygging i verna vassdrag, fordi en forutsetning er at det nye regimet skal gi tilsvarende sikkerhet for verneverdiene. Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at Vefsna har et teoretisk kraftproduksjonspotensial på om lag 1,8 TWh pr. år. Disse medlemmer er videre kjent med prosjektet "Muligheter Helgeland", der Statkraft og Helgelandskraft i fellesskap planlegger nødvendig rehabilitering av eksisterende kraftanlegg og eventuelle nyanlegg i Helgelandsområdet der dette kan kombineres med viktige miljø- og naturhensyn. Disse medlemmer viser til at dette prosjektet kan gi en årlig kraftproduksjon på 1,5 TWh fornybar kraft. Disse medlemmer peker på at lokale og regionale myndigheter har anmodet meget sterkt om at dette prosjektet må bli angitt en nærmere vurdering og eventuell konsesjonsbehandling før det fattes et vernevedtak. Disse medlemmer har i den forbindelse merket seg uttalelse fra en av de berørte kommunene i området, Grane kommune, 24. september 2008, der kommunestyret motsetter seg på det sterkeste et vernevedtak for vern av Vefsnavassdraget uten at det gjennomføres grundige konsekvensutredninger. Grane kommunestyre viser til at Vefsnavassdraget er vurdert vernet i alle verneplanprosessene i Norge, deler av vassdraget er verna, resten har Stortinget sagt kan vurderes konsesjonsbehandlet for kraftutbygging når kraftbehovet tilsier det. Grane kommunestyre viser videre til at: " prosjektet Muligheter Helgeland er krevd konsekvensutredet i mange år av hele Helgeland og Nordland, det er også stilt krav om konsekvensutredning av eventuelt vern og at Stortinget har selv vedtatt et utredningsdirektiv for å sikre at det blir gjennomført grundige konsekvensutredninger i forkant av vern. Dette er kraftig forsterka i den nye planloven der vern uansett skal konsekvensutredes." Grane kommunestyre sier videre at: " vi bør forvente av en regjering som har satt miljø som et prioritert saksfelt at det gjennomføres en saksutredning som ivaretar alle sider i en så kompleks sak som Vefsna saken." Kommunestyret peker videre på at: " i en tid der klimaforandringene krever at en er i stand til å få frem ny forurensingsfri kraft er det meningsløst å svare på utfordringa med å verne et av de aller største potensialene i Norge for miljøvennlig kraft, det er alt dokumentert at miljøkonsekvensene med realisering ville være svært små, det må konsekvensutredes grundig." Kommunestyret konkluderer med at: "Muligheter Helgeland passer inn i det som står skrevet i Soria Moria vedrørende energi og miljø. Hva har regjeringen å tape på å utrede dette på en forsvarlig måte? Vi mener vår klode er mer verdt enn politisk spill." Disse medlemmer har videre merket seg at de andre kommunene i området, Hemnes, Vefsn og Hattfjelldal, også er imot vern av Vefsna. Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen har forsøkt å møte den lokale motstanden mot vern av Vefsnavassdraget gjennom å opprette næringsfond i den berørte regionen, men at dette ikke endrer de grunnleggende forhold bak lokale innvendingene mot vern. Komiteens medlemmer fra Høyre deler de samme innvendinger mot vern som blant annet Grane kommunestyre presenterer. Særlig gjelder dette klimautfordringen og behovet for økt andel fornybar energi. Disse medlemmer peker på at i dagens europeiske energimarked står kullkraft for marginalproduksjonen. Disse medlemmer har merket seg at dersom prosjektet "Muligheter Helgeland" realiseres, vil det kunne erstatte 1,5 TWh med kullkraft i det europeiske kraftmarkedet, og dermed redusere klimagassutslippene i våre europeiske naboland med 1,1 1,4 million tonn CO2 pr. år. Sett i forhold til de alvorlige klimautfordringer verden står overfor blir det etter disse medlemmers mening galt dersom man tar klimatrusselen på alvor å ekskludere Vefsnavassdraget for utbygging av utslippsfri vannkraft. Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener at det er viktig å ta vare på viktige miljøverdier også i og rundt vassdrag. Disse medlemmer peker imidlertid på at moderne vannkraftutbygging innebærer små naturinngrep, og at det aktuelle prosjektet i Vefsna "Muligheter Helgeland" innebærer svært skånsom utbygging der det er tatt viktige miljø- og naturhensyn. Disse medlemmer peker på at all kraftproduksjon har miljøulemper, men sett i forhold til alternativ produksjon av den samme energimengde som "Muligheter Helgeland", fremstår dette prosjektet som svært miljøvennlig. Disse medlemmer peker på at skulle den samme energimengde blitt produsert med fornybar vindkraft, ville det ha medført bygging av 110 270 vindturbiner. Disse medlemmer peker på at dette ville vært et klart mer skjemmende naturinngrep i vår kystnatur. I tillegg ville vindkraft utløst økt behov for regulerbar vannkraft, mens "Muligheter Helgeland" ville ha gitt et positivt bidrag når det gjelder regulerbar kraft. Disse medlemmer har videre merket seg at mens NVE anbefaler vern av Øystese, der Regjeringen ikke går inn for vern, så anbefaler NVE at Vefsna ikke vernes. Disse medlemmer har merket seg NVE sin høringsuttalelse til St.prp. nr. 75 (2003 2004) Supplering av verneplan av vassdrag, der de blant annet skriver at: "NVE kan ikke se bort fra at de nye utbyggingsplanene for Vefsna innebærer en betydelig energiproduksjon. Miljøkonsekvenser av en utbygging må forventes å være redusert i forhold til tidligere planer. NVE kan heller ikke se bort fra samstemte høringsuttalelser fra lokale og regionale politiske myndigheter som ønsker en konsekvensutredning av en utbygging i vassdraget. NVE anbefaler ut fra dette at vassdraget ikke vernes, men at en konsekvensutredning kan gjennomføres som grunnlag for en eventuell senere konsesjonsbehandling. En konsekvensutredning bør i den forbindelse redegjøre for konsekvensene for vassdragets samlede verneverdi."
Side 16 av 24 På bakgrunn av behovet for å sette klimautfordringen øverst på den politiske dagsorden gjennom økt produksjon av fornybar energi, små lokale miljøkonsekvenser av utbyggingsprosjektet "Muligheter Helgeland", lokal motstand mot vern og NVE sin anbefaling, går komiteens medlemmer fra Høyre imot å innlemme Vefsna i Verneplan for vassdrag. Sekundært mener disse medlemmer at strekningen Trofors Mosjøen innlemmes i verneplanen, slik at Vefsnavassdraget ovenfor Trofors kan konsekvensutredes for kraftutbygging. Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har merket seg den sterke lokale motstanden mot vern av Vefsna. Disse medlemmer viser til at berørte kommuner og en rekke høringsinstanser lokalt og regionalt har uttrykt stor skuffelse over manglende prosess i saken, og mener at lokaldemokratiet er blitt totalt tilsidesatt. Ifølge høringsuttalelser fra de fire berørte kommunene Hatfjelldal, Grane, Vefsn og Hemnes, uttaler de at beslutningen i saken er tuftet på en politisk hestehandel i Soria Moria. Disse 4 kommunene mener således at en slik sviktende lokal forankring i vernesaken vil bære galt av sted over tid. Disse medlemmer har stor forståelse for kommunenes innsigelser, frustrasjon og oppgitthet i denne saken, og er like forundret som disse kommunene over at Regjeringen sier nei til en konsekvensutredning. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn gå imot vern av Vefsna, og krever en konsekvensutredning med en påfølgende folkeavstemning før eventuelt vern av Vefsna kan gjennomføres. Disse medlemmer ønsker en grundig konsekvensanalyse, som skal vise så vel de negative som de positive virkningene av vern kontra kraftutbygging. På denne bakgrunn mener disse medlemmer det er feil å verne Vefsna permanent før det er gjennomført en grundig konsekvensutredning, som synliggjør både fordelene og ulempene med fullt vern i forhold til en miljøskånsom utbygging i tråd med det "Muligheter Helgeland" viser til. Disse medlemmer viser til at hele 391 vassdrag i Norge allerede er vernet mot vannkraftutbygging gjennom 4 verneplaner i perioden 1973 1992, samt supplerende verneplan i 2004. Disse medlemmer vil påpeke at det er få andre land som har vernet et så stort antall vassdrag som Norge. De vernede vassdragene representerer et kraftpotensial på 45 TWh. Til sammenlikning er det i dag utbygget ca. 122 TWh vannkraft, mens det gjenstående vannkraftpotensialet er beregnet til 38 TWh (NVE) Disse medlemmer viser til at en miljøskånsom utbygging av Vefsna ville kunne gitt rundt 1,8 TWh ny miljøvennlig vannkraft. Dette er en svært betydelig kraftmengde, som representerer store økonomiske verdier for lokalsamfunnet og som sikrer storsamfunnets behov for mer kraftforsyning. Disse medlemmer vil på bakgrunn av det store omfanget av vassdragsvern ikke redusere utbyggingspotensialet for fornybar energi gjennom en ytterligere opptrapping av vassdragsvernet. Disse medlemmer går av disse grunner imot å inkludere Vefsna i Verneplan for vassdrag. Disse medlemmer stiller seg sterkt kritiske til den udemokratiske måten Regjeringen har gått frem på for å verne Vefsna. Disse medlemmer ser med bekymring på statlig tvangsvern av vassdrag der det fremkommer stor lokal motstand. Disse medlemmer mener en slik sterk sentralstyring er ringeforakt for det lokale selvstyret, samt dårlig distriktspolitikk. Disse medlemmer stiller seg skeptiske til at sentrale myndigheter totalt overkjører kommunene i saker om lokal utnyttelse av eget naturressursgrunnlag. Disse medlemmer mener en slik politikk bidrar til å avfolke norske distriktskommuner. Disse medlemmer viser til at de fire kommunene som rammes hardest av vern av Vefsna, ser på kraftutbygging som et viktig bidrag til å skape nye arbeidsplasser, styrke kommuneøkonomien og sikre bosettingen i kommunene. Disse medlemmer fremmer følgende forslag: "Vefsna tas ikke inn i Vernerplan for vassdrag. Spørsmålet om vern av Vefsna avgjøres først etter at det er forelagt en konsekvensutredning av virkningene av både vern og en skånsom utbygging som "Muligheter Helgeland" skisserer. Det gjennomføres en folkeavstemning om vern i de fire berørte kommunene Vefsn, Grane, Hattfjelldal og Hemnes etter at konsekvensutredningen foreligger."komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre mener det er positivt at Regjeringen nå foreslår å verne Vefsnavassdraget. Forslaget burde imidlertid vært fremmet langt tidligere. Disse medlemmer vil peke på at verneforslaget er i samsvar med det Stortinget sluttet seg til i forbindelse med behandlingen av suppleringen av Verneplan for vassdrag, hvor regjeringen Bondevik II varslet en sak om vern av Vefsna. Disse medlemmer registrerer at Regjeringen i forslaget åpner for å oppheve grensen for utbygging i vernede vassdrag på 1 MW i Vefsna. Disse medlemmer vil påpeke at det er viktig at det ikke tillates utbygginger i vassdraget med sideelver som bidrar til å uthule vernet. Sitat slutt! Dette viser at for Stortingets folk var dette ingen enkel sak. At de til slutt endte opp med et kompromiss gjennom både næringsfond og et prøveprosjekt med regional plan viser med all tydelighet det. Det er derfor grunn til å ta seg den tid som er nødvendig slik at planen som nå er til behandling blir så god som mulig, og innenfor de forventninger Statsråden hadde. Hva ble sagt under Stortingsdebatten 9.juni-09 om verneplan for vassdrag - avsluttende supplering?
Side 17 av 24 Jeg tror framtiden vil vise oss at det er et meget spennende prøveprosjekt for en samlet vassdragsforvaltning som settes i gang i Vefsna. Utgangspunktet for det er at verneverdiene i området er ujevnt fordelt, og at det derfor er behov for differensiert forvaltning. Der sier flertallet veldig tydelig at en kan vurdere å igangsette småkraftutbygging der hvor en har nullstilt begrensingen på 1 MW. Forutsetningen er at en ikke skal ødelegge de verneverdiene som er i området. Jeg tror at den tilnærmingen til Vefsna i ettertid kan vise seg å ha mye for seg. Det er en viktig prøvestein. Jeg håper og tror at de kan lykkes. Terje Aasland medlem Energi og miljøkomiteen. Ansvarlig Statsråd Terje Riis Johansen uttalte følgende: Det legges opp til et helhetlig planprosjekt i tilknytning til vernet. Planlegginga skal skje i tett dialog med de berørte kommunene. Det legges til rette for mindre, skånsomme kraftutbygginger i sidevassdrag der dette ikke er i strid med verneverdiene. Her gir både ansvarlig Statsråd og medlemmet fra energi- og miljøkomiteen uttrykk for de forventninger de hadde. Spørsmålet er om planlegginga har skjedd i tett dialog med de berørte kommunene, og har man lykkes? Når det gjelder kartportalen til planen er det en side av planarbeidet hvor det ikke har vært fulltreff. Utredningsområdet er her inndelt i forskjellige forvaltningsklasser. Forvaltningsklasse 3 ihht RPRVV( rikspolitiske retningslinjer for verna vassdrag) har i planen følgende ordlyd: Områder uten inngrep og vesentlige spor av menneskelig aktivitet. I vår kommune er det flere eksempler på at områder i plankartet har blitt definert som forvaltningsklasse 3 uten at det medfører riktighet. Det nevnes som eksempel på dette: Mørnhustjørna(Storvassbekken) hvor et hyttefelt og skogsareal som er drevet er innlemmet markert som forv. Klasse 3 Gryteselv Stormlia, samme sak her, intensivt drevet skogområde Sandskarlia, samme sak her Skardvatnet, regulert hytteområde i kommuneplanens arealdel. Kvalpskarelva, samme sak her, intensivt drevet skogområde Det har tydeligvis gått litt fort i svingene da man ikke har tatt seg tid til å sammenholde skogbruksplankart og innhente lokal kunnskap om arealenes bruk. Det er også å merke seg at utredningsområdet har blitt betraktelig større enn det som rikspolitiske retningslinjer legger opp til. Da er det snakk om hundremetersbeltet. Eksempelvis i Sandskarlia har dette blitt til et belte på 6-700 meter eller 300 meter på begge sider av vannstrengen. Vefsnas betydning som laksevassdrag i Hattfjelldal. Det er grunn til å undre seg over hvilken vektlegging nasjonalt laksevassdrag har fått i denne planen. Riktignok sier St. prp. 53 at dette er en av føringene for planarbeidet. Lakseførende strekning er dratt mye lenger enn det som er kjent at laksen har kommet seg. I planarbeidet burde en allikevel ha dvelt litt ved den kjensgjerning at dette er et Nasjonalt laksevassdrag, Uten laks!, - og slik har det vært i over 3 tiår. Noen nærmere parallell til eventyret om keiserens nye klær er det vanskelig å finne. Laksetrappa i Laksforsen ble stengt i 1992. Etter det har det ikke vært noe laksefiske ovenfor Laksforsen. Som en illustrasjon på hva laksefisket kan bety i Hattfjelldal, hvis laksen kommer tilbake kan en få ved se tilbake på hvilke fangster og hva dette utgjorde i kroner for den største rettighetshaveren i Hattfjelldal. Siden er sakset fra arealplan for Statens eiendommer i Hattfjelldal kommune, august 1980.
Side 18 av 24 Her fremgår det at oppfisket laks i Hattfjelldal i 1977 var ca. 700 kilo. Samme år ble det solgt fiskekort for kr. 13.440. Hvis en legger konsumprisindeksen til grunn vil det i 2012 kroner utgjort kr. 57.273 Dette var i de gode 70-årene når det gjelder laksefisket( før gyroen), - i den del av elvestrekningen som ligger i Hattfjelldal. Laksefisket kan selvfølgelig generere andre inntekter enn de som er knyttet til rettighetshaverne. I Hattfjelldal vil en med den korte sesongen dette fisket pågår, måtte være forsiktig med å forvente de helt store inntekter. Sesongen vil være fra tidligst midten av juli til utgangen av august, eller ca. 1 og en halv måned. Potensialet kan være større, men slik er det alltid. Det er ikke bestandig en får ut det teoretiske potensiale. Nedenfor er sakset en tabell over oppfisket kvantum for hele vassdraget. (Nina oppdragsmelding 510, Trondheim,desember 1997)
Side 19 av 24 Figur 2. Artig oppfisket kvantum av laks og sjøaure i Vefsna i perioden 1966-96. (Norges Offisielle Statistikk). Sammenholder en disse to tabellene ser det ut til at Hattfjelldals andel av oppfisket mengde fisk historisk ligger på ca. 10 %. Det vil si at 90 % av potensielt oppfanget kvantum også i framtiden vil ligge utenfor Hattfjelldals grenser. Når det gjelder planen, legger den etter saksbehandlers syn meget stor vekt på at laksen skal komme tilbake. Bestemmelser og retningslinjer er utformet slik at det er ingen fleksibilitet i framtidig forvaltning. Det er lov å være optimistisk, men det må være greit å ha noe realisme inn i dette med planer som skal legge føringer for så mange ting innen forvaltning. Vi håper alle at Gyrobehandlingen skal være vellykket, men historien har vist at det ikke er noen naturlov. Når det gjelder laks vil de største mulighetene naturligvis ligge i de nedre deler. Laksens betydning i forvaltningen i de øvre deler av vassdraget er kanskje ikke den samme. Skal en ha differensiert forvaltning bør en kanskje skjele til at laksen ikke er like viktig i hele vassdraget. Lakseførende strekning, her er det i foreliggende kart gjort en del antagelser som ikke har rot i virkeligheten. Har eksempelvis laksen gått til Valliforsen? Historisk, eller den tid det var laks i elva, fisket en ovenfor Mikkeljordforsen uten lakskort. Dette av den enkle grunn at ovenfor der var det ikke laks! Slik planen nå foreligger differensierer den ikke på det som er gode og mindre gode forhold for laksefiske. Det er en kjensgjerning at til lengre opp i vassdraget en kommer, dess mindre fisk. Handlingsprogrammet: Hattfjelldal kommune registrerer at i handlingsprogrammet er kommunene tillagt ansvar for gjennomføring av en rekke tiltak. Det fordres derfor at ved å samtykke i handlingsprogrammet vil kommunen også samtykke i at disse oppgavene blir tillagt kommunen. Hattfjelldal kommune er i dag i en slik økonomisk situasjon at kommunen ikke er i stand til å påta seg ekstra oppgaver med mindre finansieringen til dette arbeidet kommer
Side 20 av 24 utenfra. Dette vil kunne gi konsekvenser med tanke på gjennomføringen av handlingsprogrammet slik det foreligger. Noen av tiltakene er forvaltningsoppgaver som kommunen uansett har ansvar for. Andre tiltak er oppgaver som kommunen eventuelt frivillig må påta seg. Er disse i tråd med hva kommunen har tenkt å holde på med? Formannskap og Kommunestyre bør ettergå handlingsprogrammet slik at kommunen ikke blir pålagt oppgaver den ikke har tenkt å holde på med. Planens virkning Etter som virkningene av planen vil ha betydning for Hattfjelldal kommunes planlegging og derigjennom kommunens innbyggere er det viktig å prøve å forstå hva det innebærer. Virkninger av den regionale planen jfr. 1.4. det siteres derfra: En regional plan er et uttrykk for regional politikk. Regional plan for Vefsna bygger på nasjonal politikk omformet til regional dialekt. Når planen er vedtatt innebærer dette at nasjonale og lokale myndigheter har respektert den regionale politikken i planen. Til planforslaget er det utarbeidet planbestemmelser, retningslinjer og plankart. Samlet sett er disse en avveining av sektorpolitikk som legger føringer for at tiltak som kan etableres innen planområdet må være avklart i en kommunal plan i henhold til plan- og bygningsloven. Den regionale planen gir ikke tillatelse til tiltak. Grunnlaget for de nødvendige tillatelser må gjøres med bakgrunn i vedtatte kommunale planer. Den regionale planen for Vefsna vil slik sett være sektorovergripende. Planen gir rammer for videre planlegging og enkeltsaksbehandling i kommunene. Gjennom plan- og bygningsloven har kommunene fått et betydelig ansvar for forvaltningen av vassdraget og dets tilgrensende områder. Kommunene har som planmyndighet det primære ansvaret for arealforvaltning. Når ulike interesser står mot hverandre, skal det i planprosessene gjøres avveiinger og prioriteringer. Det forventes at kommunene i sine arealdeler til kommuneplanene tar inn retningslinjer som juridisk bindende bestemmelser. I plankartet til den regionale planen er det vist tre ulike forvaltningsklasser Der kommunene eller staten fremmer planer som er i strid med den regionale plan vil dette kunne medføre innsigelse. Det er verdt å merke seg at det forventes at kommunene tar inn de regionale retningslinjer som juridisk bindende bestemmelser i sine planer. En slik politikk er med på å innskrenke kommunene sin rolle som primær planmyndighet. Kommunens handlingsrom blir innskrenket av retninglinjene og bestemmelser i den regionale planen. Kommunen bør derfor ikke godta at regional plan for Vefsna setter strenge retningslinjer etter en klassifisering og avgrensing som er gjort på et sviktende grunnlag. Regional plan må derfor bli mer fleksibel på disse punktene. Etter kommunens vurdering har Nordland fylkeskommune derfor to valg. I regional plan kan retningslinjene oppmykes slik at det blir større fleksibilitet innenfor hver klasse, eller så må den geografiske fastsettingen av klassene og utredningsområdet gjennomgås. En slik gjennomgang kan eventuelt også overlates til kommunene gjennom kommunal planlegging, herunder kommuneplanens arealdel eller ved reguleringsplaner som berører vassdraget. Samlet sett har Hattfjelldal kommune ikke tillit til at foreliggende plankart speiler de faktiske forhold i terrenget på en tilstrekkelig god måte for å ivareta og forvalte de interesser og motsetninger som er knyttet til næringsliv, bosetning og vassdragsvern. For Hattfjelldal kommune må en se på de bortfall av muligheter som planen gir oppveies av de muligheter en eventuell mulighet til inntekter fra eksempelvis laksefiske. Eller det som går på nytte/kostnadsvurdering. Bærekraftighetsbegrepet står sentralt i norsk forvaltning. Det innbefatter også økonomisk bærekraft. Som et paradoks kan en si at det som virkelig truet vill laksbestanden i elva var at den ble infisert av Gyro. De andre tiltakene som blir nevnt i forhold til forvaltning av nasjonale laksevassdrag har så