Gi SV beskjed statsbudsjettet 2011. Innspill fra organisasjoner og andre

Gi SV beskjed statsbudsjettet 2011. Innspill fra organisasjoner og andre Organisasjoner... 3 ANSA... 3 Atlas-alliansen... 5 Attac... 7 Bellona... 8 Bibliotekarforbundet... 15 Changemaker... 16 Den Norske Turistforening... 17 Dyrevernalliansen... 19 FFO... 20 FO... 21 Forum for utvikling og miljø... 22 Framtiden i våre hender... 23 Frivillighet Norge... 30 Idrettsforbundet... 31 Industri Energi... 32 Kirkerådet... 33 Kollektivkampanjen... 34 Kreftforeningen... 34 Landsforeningen mot stoff... 36 Leser søker bok... 37 LLH... 38 LNU... 39 Musikk i skolen... 40 Natur og ungdom... 41 Norges Ungdomslag... 42 Norges Jeger- og Fiskerforbund... 43 Norges Handicapforbund... 44 Norges Museumsforbund... 45 Norsk Bibliotekforening... 45 Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening... 46 Norsk forening mot støy... 47 Norsk kulturforum... 48 Norsk Psykologforening... 50 Norsk Radiografforbund... 52 Norsk Rockforbund... 54 Norsk Skolelederforbund... 56 Norsk Studentunion (NSU) og Studentenes landsforbund (StL... 57 Norsk Tollerforbund... 60 1

Norsk Varmepumpeforening... 61 Norske Billedkunstnere... 61 PLAN- Norge... 64 Postcom... 65 PRESS - Redd Barna Ungdom... 65 Redd Barna... 67 Rådet for psykisk helse... 68 SABIMA... 69 SAIH... 70 Slett U-landsgjelda... 72 Studieforbundet Folkeuniversitetet... 73 Treningsforbundet... 74 Utdanningsforbundet... 75 Utviklingsfondet... 76 Velferdsalliansen... 78 Vennskap Nord/Sør... 79 WWF... 80 YS... 81 Andre... 83 Ruth Birkeland,... 83 Geir Madsen,... 84 Morten Andersen... 84 Sofus Kjeka... 84 Jan Olsen,... 85 Jan Børge Monsen,... 85 Astrid Melissa J. Lesama... 86 Steinar Miland... 87 2

Organisasjoner ANSA Bakgrunn for forslaget. I SVs arbeidsprogram 2009-2013 skriver SV at den stadig økende internasjonaliseringen gjør det viktigere å tilrettelegge for at alle studenter kan ta kvalitetsutdanning i utlandet, både hel- og delgradsstudier, uavhengig av økonomisk og sosial bakgrunn. Dette er i tråd med ANSAs hovedbudskap om lik rett til utdanning. Slik det er i dag er det er skjev sosial og geografisk rekruttering til utenlandsstudier. 1 ANSAs infosenter erfarer at det er langt flere som ønsker å studere i utlandet, enn som faktisk gjør det. 2 En av grunnene til dette er at dagens studiefinansiering ikke gir alle en reell mulighet til å realisere sine studieønsker. I tillegg er det estimert at antall norske studenter vil øke med 10 000 i året i frem til 2013. En viktig del av løsningen på et kommende kapasitetsproblem er å gi studenter og elever som ønsker det, bedre mulighet til utenlandsstudier. Dette vil dessuten være svært kostnadsbesparende for staten sammenliknet med å opprette studieplasser for disse studentene her hjemme. Norge trenger arbeidskraft og studenter med internasjonal erfaring, ikke minst gjelder dette internasjonal erfaring og språkkunnskaper fra land som Russland, Kina, Japan, India og Brasil. I tråd med dette skriver SV i sitt arbeidsprogram For å sikre bred internasjonal kompetanse, er det et mål at flere studenter tar gradsstudier i ikke-engelskspråklige land. Dessverre viser Lånekassetallene fra 2008/2009 at, på tross av generell økning i gradstudenter i utlandet, går antall studenter i ikke-engelskspråklige land stadig ned. Budsjettprioriteringer: 1. Heve stipendandelen i skolepengestøtten for helgradsstudenter på bachelorgradsnivå til 70 %, tilsvarende som for mastergrads- og delgradsstudier: 26,7 MNOK 3. 2. Gjeninnføre støtte til førsteåret av bachelorgrader i ikke-vestlige land og USA: 16,1 MNOK. 2.1. For ikke-vestlige land: bevilgningen økes med 1,6 MNOK 4 2.2. For USA: bevilgningen økes med 14,5 MNOK 5 1 Borte bra, men hjemme best? NIFU Step 2008. 2 Mobilitetsrapport 08/09 ANSA 2009: http://ansa.no/upload/ansas%20mobilitetsrapport%200809.pdf. 3 Beregnet av Lånekassen for undervisningsåret 2011/2012. Budsjetteffekt for 2011 anslås til 18,6 MNOK. 4 Beregnet av Lånekassen for undervisningsåret 2011/2012. Budsjetteffekt for 2011 anslås til 0,8 MNOK. 3

3. Utvide stipendordningen for språklig tilretteleggingssemester fra 1 til 2 semester: Studenter vil da få bo og levestøtte (87 600kr) i to semester og konvertert stipendandelen (40%) dersom de begynner på gradstudier i det landet de tok språksemesteret. Begrunnelse 1. Grunnet dagens finansieringsordning og lengden på studiet, blir bachelorutdanning ved utenlandske studiesteder som krever skolepenger, uforholdsmessig dyr i forhold til master- og delgradsstudier. Dette gjelder også studenter som tar profesjonsstudier som sykepleie, tannlege og kiropraktor, ettersom de første 3 årene på slike studier blir regnet som bachelornivå. Det er imidlertid rimelig å anta at det språklige og kulturelle utbyttet blir større jo lenger man studerer ute. Dessuten vet vi at rekrutteringsgrunnlaget til masterstudier i utlandet svekkes ved at bachelorstudentene uteblir eller må ta på seg høy lånebyrde. Derfor bør bachelorgradstudenter i utlandet, likestilles med studenter som tar mastergrad eller deler av en grad ute. Dagens modell for skolepengestøtte: Gradsutdanning, lavere grad Gradsutdanning, høyere grad Delgradsstudier Stipend 50 pst. 70 pst. 70 pst. Lån 50 pst. 30 pst. 30 pst. ANSAs forslag: Gradsutdanning, lavere grad Gradsutdanning, høyere grad Delgradsstudier Stipend 70 pst. 70 pst. 70 pst. Lån 30 pst. 30 pst. 30 pst. 2. Støtte til det første året av bachelorgrader i en rekke ikke-vestlige land ble trukket tilbake i 2005, da NOKUT ikke regner det enkeltstående året som tilsvarende til norsk høyere utdanning. Det er bred politisk enighet om at man ønsker større spredning av utenlandsstudenter. Nye tall viser imidlertid at det er mindre spredning nå enn før 6. I følge Forskningsrådet er USA Norges viktigste samarbeidspartner innen forskning. Støtte til det første året av bachelorgrader i USA ble stoppet i 1985 med den hensikt å styre noe av studentstrømmen vekk fra USA. Siden da er antallet helgradsstudenter i USA halvert. Regjeringen har nå satt som mål å ha 1200 studenter i USA, i dag 5 Beregnet av Lånekassen for undervisningsåret 2011/2012. Budsjetteffekt for 2011 anslås til 7,25 MNOK. 6 Lånekassens statistikk over utenlandsstudenter http://www.lanekassen.no/hovedmeny/om_lanekassen/statistikk/elever-og-studenter-iutlandet/ 4

Mangel på førsteårsstøtte hindrer studenter i å ta en hel utdanning flere land som er viktige for Norge, med mindre de har foreldre som kan betale for det første året av utdanningen. Gjeninnføring av støtte vil stimulere til økt geografisk spredning av utenlandsstudentene, blant annet til land som Brasil, Russland, India, Kina og Japan. 3. I dag er det mulig for studenter som skal ta en hel grad i ikke-engelsk språklige land å motta bo- og levestøtte i ett semester mens de studerer språk. I Stortingsmelding 14 2008/2009 foreslår regjeringen å fjerne denne muligheten. ANSA mener tvert i mot at ordningen må utvides til å gjelde to semestre. Hvis ikke studentene har mulighet til å lære seg fremmedspråk, blir det naturligvis vanskelig for dem å begynne på studier i ikkeengelskspråklige land. 16 000 14 000 12 000 10 000 Helgrad Delgrad 8 000 6 000 4 000 98/99 99/00 00/01 01/02 02/03 03/04 04/05 05/06 06/07 07/08 08/09 09/10 Skoleår Tallene for 09/10 er foreløpige (jan. 2010). Antall delgradsstudenter i 09/10 er så ufullstendig at de ikke inkluderes i dette diagrammet. Spørsmål kan rettes til Karoline Myklebust, president@ansa.no, tlf 906 511 56. ---------------------------------------------------------------------------------------------------------------- Atlas-alliansen Atlas-alliansen er en bistandsstiftelse for norske organisasjonene av mennesker med nedsatt funksjonsevne og pasienter. Vi arbeider for at funksjonshemmede og syke i fattige land skal få et godt og verdig liv i fattige land. Sosial inkludering, samfunnsdeltakelse, brukermedvirkning og solidaritet med andre i samme situasjon danner grunnlaget for vårt arbeid. Vi ønsker først og fremst å uttrykke vår støtte til SV prioritering av barn, barnefattigdom og satsning på kunnskap. Disse prioriteringene bør også vises tydelig i bistandsbudsjettet, og vi har følgende innspill til Statsbudsjett for 2011 under kapittel om bistand: 5

Norske myndigheter må sikre at det avsettes ressurser til oppfølging av FN konvensjonen for rettigheter til mennesker med nedsatt funksjonsevne i tråd med konvensjonens Art 32. Tuberkulosebekjempelse må få høyere prioritet og bli synliggjort som en viktig del av helse- og hiv/aids bistanden. 1) Implementering av FN konvensjonen om rettigheter til mennesker med nedsatt funksjonsevne Norges ratifisering av FN-konvensjonen om rettigheter til mennesker med nedsatt funksjonsevne vil skje i løpet av 2010. Ved at konvensjonen også innehar forpliktelser om internasjonalt samarbeid gjennom Art 32, vil Norge dermed få et ansvar for at bistandssamarbeidet når ut til funksjonshemmede i enhver målgruppe. I forbindelse med stortingets behandling av statsbudsjettet 2010, ble Miljø- og Utviklingsminister Erik Solheim spurt av Utenrikskomiteen om departementets oppfølging av denne FN konvensjonen. Ministeren informerte da Stortinget om at arbeidet for personer med nedsatt funksjonsevne er en del av Norges arbeid for menneskerettigheter og fattigdomsbekjempelse og sa videre at dette er i tråd med Handlingsplanen av 1998 for inkludering av funksjonshemmede i all bistand. Atlas-alliansen mener desverre lite er gjort i praksis for å følge opp handlingsplanen 7 og at konvensjonens Art 32 nå kan gi rom for å utvikle en ny helhetlig og konkret plan for funksjonshemmede i bistanden. En ny integrert og praktisk plan for bistand som inkluderer funksjonshemmede vil også kunne omfatte Norges viktige engasjement for støtte til overlevende etter landminer, klaseammunisjon og væpnet vold. Konvensjonens Art 11 slår videre fast at statspartene skal bidra til at funksjonshemmede blir ivaretatt og beskyttet i konflikter, humanitært nødhjelpsarbeid og ved naturkatastrofer. I praksis betyr dette at Norge må etterspørre rapportering på resultater og indikatorer på hvorvidt funksjonshemmede nås i det arbeidet Norge støtter uansett bistandskanal. På bakgrunn av ratifiseringen av FN konvensjonen om rettigheter til mennesker med nedsatt funksjonsevne, er hovedinnspillet fra Atlas-alliansen til statsbudsjettet 2011 at departementet setter av nødvendige ressurser for å følge opp Art 32 og mulighetene knyttet til denne i praksis. 2. Satsningen på Utdanning for Alle har ikke bidratt til at marginaliserte grupper har fått tilgang på utdanning iflg UNESCO I januar 2010 lanserte UNESCO sin årlige EFA Global Monitoring Report 2010 som dette året hadde tittelen Reaching the marginalized. Rapporten sier at til tross for arbeidet med EFA, er funksjonshemmede en stor gruppe som ikke har fått tilgang til utdanning. Som en stor bidragsyter til FN og Verdensbankens arbeid med utdanning, har Norge en betydelig mulighet til å løfte frem viktige hensyn. 7 St.meld 8, 1998-1999 Handlingsplan om inkludering av funksjonshemma, Kap 7 Bistand 6

Vi anmoder derfor Regjeringen om å løfte funksjonshemmede barn og unges rett til utdanning både i dialogen med de multilaterale institusjonene og med mottakerlandene som får støtte av Norge Atlas-alliansen har gitt konkrete innspill til UD ifm årets EFA toppmøte i Addis Abeba hvor Norge skal stille, og vi ber Regjeringen følge opp at hensynet til funksjonshemmede nå får et økt fokus i satsningen. 3. Tuberkulosebekjempelse må få høyere prioritet og bli synliggjort som en viktig del av helse- og hiv/aidsbistanden. En tredjedel av verdens befolkning er smittet av tuberkulose, 8-9 millioner utvikler årlig sykdommen og nærmere 2 millioner dør årlig av en fullt helbredelig sykdom. Se vedlegg for detaljert krav vedrørende tuberkulosearbeidet. (ikke vedlagt i dette dokumentet) Vennlig hilsen for Atlas-alliansen Liv Arum Fungerende styreleder Rikke Bækkevold Daglig leder ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------- Attac 1. Børsbeskatning Norge har et bredt skattesystem som omfatter store deler av landets økonomiske aktivitet. Likevel er det et område som slipper billig unna, nemlig omsetning på børsen. Når folk flest kjøper varer og tjenester må det betales moms, men handel med aksjer og andre verdipapirer på børsen er avgiftsfritt. Her gjelder et omvendt Robin Hood-prinsipp med fritak for de rike. Attac Norge foreslår en avgift på en prosent av børsomsetningen. I 2008 ville dette ha gitt en inntekt på rundt 24 milliarder kroner bare fra aksjehandelen. Avgiften er enkel og billig å administrere i forhold til inntjening. Det er liten grunn til å tro at den ville føre til omfattende kapitalflukt. Børsen i London har lenge hatt en tilsvarende avgift. Børsskatt gir mening av minst tre grunner: Den er god fordelingspolitikk. De som har mest beskattes. Den demper aksjespekulasjon ved å redusere marginer på kortsiktige kjøp og salg, mens den har små konsekvenser for langsiktige aksjeinvesteringer. Den er et første skritt på veien til en internasjonal skatt på handel med valuta og verdipapirer som kan begrense den internasjonale spekulasjonsøkonomien og anvendes til utviklings- og miljøformål. Forslaget om børsbeskatning dreier seg om en stor framtidig inntektspost på statsbudsjettet. I tillegg foreslår Attac Norge to forholdsvis beskjedne utgiftsposter. 7

2. Skatteparadiser Skatteparadiser gjør det vanskelig å oppnå demokratisk kontroll med finansmarkedene, og å bekjempe global fattigdom. Offentliggjøring av kapitalstrømmer mellom land er et viktig virkemiddel i kampen mot skatteparadisene, og vil også kunne gi Oljefondets etikkråd informasjon om hvilke multinasjonale selskaper som kvalifiserer til uttrekk, på grunn av bruk av skatteparadiser. a) Utredning om land-for-land rapportering Kapitalflukt til skatteparadisene skjer i all hovedsak via multinasjonale selskaper. Disse har ofte mange underselskaper, men selskapenes regnskaper legges frem under ett. Samtidig skattlegges underselskapene individuelt. Dermed skapes en mulighet for at profitt kan flyttes til skatteparadiser. Oljefondet og andre offentlige norske investorer må kreve at de selskaper de investerer i rapporterer om sin økonomiske virksomhet land for land. Dette vil gjøre det mulig å kontrollere om selskapene opererer i skatteparadiser. Attac Norge foreslår at det settes av midler til en utredning om hvordan en slik land-for-land rapportering kan iverksettes. b) Økt bevilgning til Oljefondets etikkråd Oljefondets etikkråd er underbemannet i forhold til sine nåværende arbeidsoppgaver. Attac Norge foreslår en betydelig økning i bevilgninger til rådet for å gjøre det i stand til å skjøtte nåværende arbeidsoppgaver og å ta på seg en ny, stor oppgave: Å trekke Oljefondet ut av selskaper som opererer i skatteparadiser. Vennlig hilsen Thomas Nygreen Nestleder i Attac Norge ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------- Bellona I fraværet av en god og bindende internasjonal klimaavtale er det nå enda viktigere at land går foran og viser at det er mulig å gjennomføre store klimagassreduksjoner nasjonalt. Når regjeringen har valgt å utsette klimameldingen til 2011 forventer Bellona at det legges frem stortingsproposisjoner som bidrar til å oppnå Norges klimaforpliktelser innenlands. Revidert statsbudsjett for 2010 og statsbudsjett for 2011 må bidra til å muliggjøre dette. I 2009 lanserte Bellona Norges helhetlige klimaplan, som viser hvilke virkemidler som trengs for å redusere norske klimagassutslipp med 18,8 millioner tonn innen 2020 i forhold til 2006. Dette tilsvarer 30 prosent av de norske utslippene i 1990. I dette budsjettinnspillet har Bellona hovedsakelig fokusert på hva som må gjøres i 2011 for at Norge i fremtiden kan bli et nullutslippssamfunn. Hovedpunktene er fornybar energi og energieffektivisering, rensing og elektrifisering av punktutslipp og miljøvennlig transport. I et 8

langsiktig perspektiv er disse tre punktene helt avgjørende for å oppnå store utslippsreduksjoner. Disse er beskrevet nærmere i dette dokumentet, med konkrete budsjettforslag. Dette innspillet inneholder både forslag til bevilgninger, og forslag til avgiftsøkninger. Vi vil understreke at avgifter er utilstrekkelig som hovedvirkemiddel i de fleste sektorer, men at avgiftene spiller en viktig rolle sammen med mer teknologidrivende virkemidler. Våre forslag til avgiftsøkninger gir også økte inntekter til statsbudsjettet, som kan finansiere økte bevilgninger. Bellona er opptatt av at klimapolitikken må ha en god balanse mellom pisk og gulrot. Virkemidler rettet mot forbruker må ikke innrettes slik at de utelukkende oppfattes som økt beskatning. Virkemidler mot industri må innrettes slik at de ikke fremmer karbonlekkasje. Fornybar energi og energieffektivisering Miljøvennlig energiproduksjon, energieffektivisering og omlegging av energibruket er avgjørende for å oppnå klimagassreduksjoner i Norge. Inntil et felles el-sertifikatmarked med Sverige er på plass må midlene til Enova økes for å legge til rette for utbygging av ren energi, energieffektivisering og energiomlegging. Etter at et el-sertifikatmarked er innført mener Bellona at Enovas innsats må innrettes mot energieffektivisering og demonstrasjons- og pilotprosjekter. Bellona foreslår derfor en virkemiddelpakke for å legge til rette for mer fornybar energiproduksjon, energieffektivisering og omlegging av energibruket. Gjennom økte inntekter fra avgifter vil Enovas budsjett styrkes. Rensing og elektrifisering av punktutslipp I dag står gasskraftverkene på Kårstø, Mongstad og Melkøya uten rensing. Utover Kårstø og Mongstad står store (større enn 100 000 tonn/år) landbaserte punktkilder for nesten 11 millioner tonn CO 2 per år, dvs 19 % av Norges totale CO 2 -utslipp. På norsk sokkel står 174 gassturbiner for om lag 75 prosent av de samlede utslippene fra norsk sokkel; omtrent en fjerdedel av Norges totale CO2-utslipp. Dersom Norge skal gjennomføre betydelige kutt i klimagassutslippene, må disse anleggene renses eller elektrifiseres. Miljøvennlig transport Transportsektoren har de raskest voksende utslippende av alle sektorer i Norge. Landtransport og innenriks luftfart stod for om lag en fjerdedel av de norske utslippene i 2006, og har hatt en økning på 30 prosent siden 1990. Bellona foreslår en rekke avgiftsendringer og nye støtteordninger for å fase inn nullutslippskjøretøy. Fornybar energi Bellona mener at den beste måten å stimulere til mer fornybar energi er å få på plass et felles el-sertifikatmarked med Sverige. Bellona forventer at dette markedet trer i kraft fra 1.1.2012 som annonsert. Overgangsordningen som er blitt lansert har bidratt til forutsigbarhet for noen prosjekter, men så lenge det ikke foreligger en endelig avgjørelse om el-sertifikatmarkedet er det en rekke aktører som fortsatt er avhengig av investeringsstøtte fra Enova. Derfor må Enovas budsjetter styrkes. Øke påslaget på nettariffen (OED) kap. 1825, post 50: For 2011 er det antatt at Enova gjennom energifondet får et budsjett på om lag 2 mrd. Det foreligger vindkraftprosjekter som alene overgår et slikt budsjett i støttebehov. Primært mener Bellona at disse nye midlene bør komme gjennom en økning av nettariffen fra dagens 1 øre/kwh til 3 øre/kwh. En slik økning vil kunne bidra til om lag 1,5 mrd kr. ekstra i 2011. 9

Grunnavgift på fossil naturgass og olje (FIN) kap. 5542, post 70 og 72: I statsbudsjett for 2010 ble det innført en energiavgift på fossil naturgass og LPG. Bellona mener at fossil naturgass og LPG må ha avgift på lik linje med olje ettersom begrunnelsen for å innføre grunnavgiften på fyringsolje er overførbar for fossil naturgass og LPG. De er begge fossile energikilder med CO 2 utslipp, som kan gi en miljømessig uheldig overgang fra bruk av elektrisitet. Biogass er et CO 2 nøytralt alternativ og bør derfor unntas grunnavgift. Lik grunnavgift på olje og fossil naturgass vil stimulere til økt bruk av biogass. I tillegg mener Bellona at grunnavgiften for olje og fossil naturgass bør økes til samme nivå som el-avgiften til en hver tid har. Bellona krever at det innføres grunnavgift på fossil naturgass og at grunnavgiften på olje og fossil naturgass må økes til samme nivå som el-avgiften. Dette vil øke provenyinntektene og vil være med på å dekke inn utgiftsforslagene våre. CO 2 avgift på mineralolje, bensin, fossil naturgass og LPG (FIN) kap. 5543, post 70 I dag har vi CO 2 -avgift for olje og det er vedtatt en CO 2 -avgift for fossil naturgass til varme som skal innføres fra 1. april 2010. Bellona mener at CO 2 -avgiften i dag er for lav til å gi utfasing av fossil oppvarming. Fjernvarmesektoren bruker eksempelvis fortsatt betydelige mengder fossile energikilder. Bellona krever at CO 2 -avgiften på fossil energi gradvis økes opp til 700NOK/tonn. Det bør imidlertid fortsatt være mulig med egne avgiftssatser i konkurranseutsatte industrisektorer. Dette vil øke provenyinntektene og vil være med på å dekke inn utgiftsforslagene våre. Infrastruktur for fossil naturgass (OED) kap. 1825, post 74 Det gis i dag tilskudd til utbygging av infrastruktur for fossil naturgass gjennom Enova. Enova skal tilrettelegge for mer fornybar energi og fossil naturgass er ikke en fornybar energikilde. Samtidig er ikke subsidieringen av utbygging av infrastruktur for fossil naturgass i tråd med regjeringens mål om mer bioenergi. I tillegg må avgifts- og subsidie politikken i Norge reflektere klimapolitikken og siden fossil naturgass konkurrerer med bioenergi, må dette tilskuddet fjernes. Det kan være fornuftig å stimulere til bruk av fossil naturgass innenfor skipsfart, men da bør dette i så fall administreres av Transnova og ikke Enova. Bellona krever at tilskudd for utbygging av infrastruktur for bruk av fossil naturgass fjernes og overføres til tilskuddsordningen for elektrisitetssparing i husholdninger. Biogass (OED, SD og LMD) Østfoldforskning kom med en rapport i 2008 som viser at det er et teoretisk potensial for ca 6TWh biogass i Norge (ca 13 prosent av drivstofforbruket). Biogass er energi som primært egner seg til drivstoff for flåtekjøretøy, men kan også benyttes til varme og kraftproduksjon. Enova har satt i gang arbeidet med å støtte utbygging av biogassanlegg. Dette støttes også gjennom bioenergiprogrammet til Innovasjon Norge (LMD). Potensialet for biogass bør utnyttes og Bellona mener at det bør stimuleres gjennom ytterligere bevilgninger til både Enova, Transnova og bioenergiprogrammet til Innovasjon Norge. Bellona krever at det bevilges 100 mill. NOK til utbygging av biogassanlegg. Energieffektivisering I Norge står bygninger for hele 40 prosent av energiforbruket. Myndighetene har solide miljøambisjoner, men tillater at det sløses med store energimengder når forbruket kan reduseres betraktelig med tilgjengelig og lønnsom teknologi. Hvite sertifikater som virkemiddel for energieffektivisering burde utredes av regjeringen. Inntil man har avgjort om man ønsker å benytte et slikt virkemiddel, må støtteordningene for energieffektivisering gjennom Enova forbedres betraktelig. 10

El-avgift (FIN) kap. 5541, post 70 El-avgiften er idag på 11,01 øre per kwh på elektrisk kraft. Naboland som det er relevant å sammenligne Norge med har høyere el-avgift. I Danmark er el-avgiften på 59,6 øre per kwh (danske kroner), mens forbrukerne i Sverige må betale 21,9 øre per kwh i el-avgift. I Danmark koster hver kilowattime over 2 kroner inklusive moms og el-avgift. Bellona mener at det er nødvendig å øke prisen på elektrisitet for å stimulere til overgang til andre fornybare energikilder og foreslår en dobling av el-avgiften fram mot 2020. Dette bør tas stegvis ved å starte med en økning på minst 1 øre per kwh i statsbudsjettet for 2011. I 2020 vil inntektene da være fordoblet til over 14 mrd kroner. Denne økningen bør kanaliseres til Enova gjennom energifondet. Tilskudd til elektrisitetssparing i husholdninger (OED) kap. 1825, post 70 Ifølge SSB hadde private husholdninger et energiforbruk på 44 TWh i 2006. Dersom man antar at 80 prosent av eneboliger, tomannsboliger, rekkehus, kjedehus og andre småhus gjennomfører besparelser som tilsvarer 1/3 av gjennomsnittsforbruket i norske husholdninger i 2006, tilsvarer dette en besparelse på 9,6 TWh. Dette regnestykket ekskluderer over 900 000 boliger, men gir et bilde på omfanget av mange små tiltak. Enovas støtteordning for husholdninger må utvides til å inneholde flere tiltak som for eksempel oppsøkende energirådgivning, små vindmøller, utskifting av vindu, etterisolering, utskiftning av varmtvannstanker osv. Støtteandelen av den totale investeringen for godkjente tiltak må økes opp til 40 prosent, forutsatt at dette godkjennes av ESA. Taket for maksimalt støttebeløp må økes for tiltakene som støttes. Tiltakene kan deles inn i to grupper, der dyre tiltak, som vannvann varmepumpe, er unntatt taket for maks støttebeløp og oppnår en større støtteandel enn mindre tiltak. Ordningen skal evalueres i løpet av våren. Bellona mener ordningen må utvides som skissert over, bli varig, rettighetsbasert og få tilsvarende økonomiske rammer fremover. I 2011 burde posten økes til minst 100 millioner. Forbedre energimerkeordningen (OED) kap 1824, post 11 Bevilgningen på posten dekker NVEs utgifter knyttet til gjennomføringen av bygningsdirektivet. Det legges opp til å etablere ordninger for energimerking av bygninger, og energivurdering av kjele- og kjøleanlegg. Det settes av totalt 6 mill. kroner til arbeidet i 2008, en videreføring av saldert budsjett 2007. Bellona mener energimerkeordningen må gjelde for samtlige bygg, energiattesten må godkjennes av en tredjepart som kan gi råd for å forbedre energimerket og merket må følges opp med en kontroll etter 1-2 år. Bellona mener budsjettet til gjennomføringen av energimerket må tredobles, slik at det kan gå fra å være et informasjonstiltak til et virkelig energi- og klimatiltak. Rensing og elektrifisering av punktutslipp Kårstø og Mongstad (OED) For CO 2 fangst og lagring fra gasskraftverket på Kårstø må det i statsbudsjettet settes av de nødvendige beløp i samråd med Gassnova, slik at prosjektet kan opprettholde sin framdrift. Bellona har lenge ment at kraftverket på Kårstø bør integreres med gassterminalen. Dette kan gi stabil leveranse av nær CO 2 -fri kraft og varme til terminalen, fjerne over en million tonn CO 2 fra gassterminalen, øke den totale virkningsgraden for anlegget, og samtidig sørge for en jevn forsyning av CO 2 til renseanlegget som Gassnova prosjekterer. Denne løsningen må implementeres som en del av arbeidet for å få på plass fullskala CO 2 fangst og lagring på Kårstø. 11

På Mongstad må regjeringen sørge for at Statoil etterlever den inngåtte avtalen med Staten, hvor det forutsettes at fullskala CO 2 fangst og lagring skal være på plass innen 2014. Dette innebærer at utviklingsprosessen må intensiveres ytterligere enn det som skisseres i Statoil tidsplan. En investeringsbeslutning for fullskala rensing av kraftvarmeverket må tas i løpet av 2010. Også her må bevilgningene over Statsbudsjettet tilpasses den framdrift man klarer å oppnå, i samråd med Gassnova. Store industrielle kilder (OED) Utover Kårstø og Mongstad står store (større enn 100 000 tonn/år) landbaserte punktkilder for nesten 11 millioner tonn CO 2 per år, dvs 19 % av Norges totale CO 2 -utslipp. For en del av disse kildene vil CO 2 -håndering, i følge en rapport utarbeidet av SINTEF (juni 08) kunne bli et kostnadseffektivt tiltak for å redusere utslippene ned mot null. Et annet viktig premiss er å teste teknologier for storskala fjerning av CO 2 fra industrielle kilder. Dette bør gjøres ved å etablere et testsenter for industriell CO 2 -håndtering i et område der rensing kan testes i stor skala (min 100 000 tonn/år) på flere store industrielle CO 2 -kilder med ulik gassammensetninger. Tre bedrifter i Grenlandsområdet, Norcem (Brevik), Noretyl (Rafnes), og Yara (Porsgrunn) har f.eks. et totalt utslipp på vel 2 millioner tonn CO 2 per år. Erfaringen fra et slikt testsenter vil bidra til å realisere storskala CO 2 -håndtering ved industrielle anlegg verden over. Bellona krever at det bevilges 10 mill NOK til etablering av et slikt program i 2011. Undersøkelse av CO 2 -lagringspotensiale i Skagerak (OED) Store industrielle kilder og kraftverk rundt Skagerak står i dag for omlag 7 % av Skandinavias samlede CO 2 -utslipp. CO 2 -håndtering i denne regionen har slik sett et stort potensial for utslippsreduksjon. Geologien under Skagerak er imidlertid i liten grad karakterisert med tanke på deponering av CO 2. Bellona krever at Gassnova får tilstrekkelig finansiering til å gjennomføre undersøkelser av geologien under Skagerak. Innføre kraftavgift for delelektrifisering på norsk sokkel (FIN) Delelektrifisering av sokkelen er et nødvendig tiltak for å ta store utslippskutt i Norge, selv om det ikke nødvendigvis er et kostnadseffektivt tiltak for lisenseieren. Med dagens kvotepriser er det lite sannsynelig at storstilt elektrifisering vil skje av seg selv. Bellona anbefaler at investeringer i kabler og annen infrastruktur fram til plattform foretas av myndighetene. Infrastrukturen anbefales eid og drevet av en systemoperatør som må gis ansvaret for storstilt elektrifisering. I den anledning er Statnett et alternativ. Selskapene må selv finansiere ombyggingskostnadene på egne innretninger og forpliktes til å knytte seg til kabelinfrastrukturen. Et grep kan være å gjøre forlengelsen av utvinningsperioden betinget av at rettighetshaveren kobler seg til kabler. (Vanligvis varer utvinningstillatelser for en 10-års periode.) Ikke alle innretninger skal elektrifiseres og utvelgelsen blir noe tilfeldig. Innretninger som ikke ligger i et av de utvalgte områdene blir for eksempel ikke elektrifisert. Bellona foreslår derfor at kabelkostnadene fordeles mellom alle eksisterende innretninger som ikke allerede får kraft fra land. Bellona foreslår en egen kraftavgift som kommer i tillegg til dagens CO2-avgift og kvoter, og som øremerkes kabelfinansiering. Kraftavgiften bør baseres på kraftforbruk på innretningene, enten dette er kilowattimer fra naturgass eller elektrisitet fra de nye kablene. Kabelbrukerne bør i tillegg betale en netttariff som dekker driftskostnadene av kablene. Miljøvennlig transport Avgift på fossil gass til transportsektoren (FIN) 12

Ikke bare er fossil gass til transportsektoren (propan og metan) fritatt for CO 2 -avgift, de har heller ingen drivstoffavgift, ref bensin- og autodieselavgiften. Fossil gass blir dermed en avgiftsfri konkurrent til rene eller fornybare drivstoff som elektrisitet og biodrivstoff. Bruk av fossil metan eller propan til transportsektoren bør avgiftsbelegges tilsvarende drivstoffavgiftene (på energibasis). Engangsavgiften for biler (FIN) Engangsavgiftens formål bør være å styre sammensetningen av den norske bilparken i en radikalt mer miljøvennlig retning. Bellona mener engangsavgiften må sørge for at norske bilkjøpere stimuleres til å kjøpe de mest miljøeffektive bilene som til enhver tid er tilgjengelig i markedet. Om kort tid vil et stort utvalg av familiebiler med utslipp på om lag 90-110 gram/km være tilgjengelige. For å styre nybilsalget ned fra dagens gjennomsnitt på 150-160 g/km til 120 g/km, kan det bli nødvendig å gi avgiftskurven en brattere stigning for biler over 120 g/km. Engangsavgiften ble endret i Statsbudsjettet for 2010, men endringene er trolig for moderate til å gi særlig effekt. Bellona mener at CO2-kompenenten i avgiften må økes betydelig på bekostning av effektkomponenten, og at knekkpunktet for CO2-komponenten må senkes gradvis, både for å opprettholde proveny, og for å oppretthode konkurransefortrinnet for elbiler. Avgifter på bruk av bil (FIN) På sikt bør avgiftene på fossilt drivstoff økes, for å styrke konkurranseevnen til miljøvennlige biler, og stimulere til effektiv kjøring og effektive transportmønstre. Vi tror imidlertid at avgiftsøkninger av mer symbolsk karakter er mest egnet til å skape motstand i befolkningen mot klimapolitikken. Avgiftsøkning på drivstoff bør introduseres i en pakke der det gis konkrete og godt synlige skatteletter på andre områder, med en fornuftig fordelingsprofil. Årsavgift for biler (FIN) Miljødifferensieringen av årsavgiften for biler som ble innført i 2008 er et positivt tiltak, og et viktig supplement til miljødifferensiert engangsavgift, siden engangsavgiften bare påvirker nye biler, mens årsavgiften også har effekter for den eksisterende bilparken. Imidlertid rammer differensieringen i dag bare dieselbiler uten partikkelfilter og er såpass moderat at adferd påvirkes i svært liten grad [i dag er det bare et påslag på 430 kroner for dieselbiler uten fabrikkmontert partikkelfilter]. Bellona oppfordrer derfor til å vekte miljøeffekter sterkere i avgiften og til å relatere avgiften til kjøretøyenes euro-klasse. Bevilgninger til Transnova (SD) Bellona oppfordrer til en rask opptrapping av det nyopprettede Transnovas virksomhet. Transportsektoren bidrar i Norge vel så mye til klimagassutslipp som stasjonær energibruk, og det blir derfor naturlig at aktivitetsnivået trappes opp til et nivå tilsvarende Enova. Transnova bør, i likhet med Enova, ha tilgang til midler som kan brukes over flere år, og ikke bare årlige bevilgninger, for å kunne bidra til større prosjekter over tid, samt gi forutsigbarhet for støtteordninger. Bellona mener bevilgningene til Transnova bør økes til 250 mill kr per år. Tilskudd til kjøp av elbiler og plugg-inn-hybridbiler. Avgiftsfritaket for elbiler og engangsavgiftens stimulans til lavutslippsbiler er ikke tilstrekkelig til å løfte disse bilene opp til en kritisk masse med skalafordeler ift produksjonskostnader. Det bør etableres egne Tilskudd til ladestasjoner for elbiler og plugg-inn-hybrider: 13

Tilgang til ladestasjoner overalt er nødvendig for å ta i bruk elbiler og plugg-inn-hybrider i stor skala. Bellona foreslo en bevilgning på 100 millioner kroner til dette formålet i vårt innspill til tiltakspakken, og er glad for at det ble bevilget 50 millioner til en oppstart av dette arbeidet. Vi mener det bør bevilges 100 millioner årlig til dette formålet. Produksjon, distribusjon og bruk hydrogen som energibærer: Hydrogen er en ren energibærer som kan produseres fra alle energikilder, fylles raskt og lagres på tank, og benyttes i brenselceller med høg virkningsgrad. Ingen andre energibærere har alle disse egenskapene. Bellona mener myndighetene må stimulere introduksjon av hydrogen gjennom støtte til infrastruktur og støtte til utvikling av brukerprosjekter. Bellona mener hydrogensatsningen bør prioritere brukere med et stort drivstofforbruk, med få, faste fyllestasjoner. Det vil si flåtekjøretøy i vegtransport, ferger, supplybåter, eller lignende. Produksjon av annengenerasjons biodrivstoff: Det foreligger planer om etablering av produksjonsanlegg for syntetisk biodiesel i Norge, i regi av selskapet Xynergo, som er eid av blant andre Norske skog og skogsamvirket. Også andre aktører vurderer slike planer. Biodrivstoff må tas i bruk i stor skala for å redusere utslippene i særlig varetransport og tyngre kjøretøy. Produksjon av annen generasjons biodiesel er imidlertid basert på ny teknologi, og vil være avhengig av offentlig støtte i startfase. Bellona mener det bør bevilges 100 millioner kroner til utvikling av annengenerasjons biodrivstoffproduksjon. Øvrige innspill Historisk forurensning (MD) Kap. 1441, post 39 For å sikre opprydding i historisk forurensning i kyst- og fjordområder med forurenset sjøbunn må bevilgningene til kap. 1441, post 39 økes opp mot 500 millioner kroner. Dette er uttalt som et prioritert område for forurensningsmyndighetene og har i tidligere år hatt en jevn økning, men ble for første gang foreslått redusert i forslaget til Statsbudsjett høsten 2008. Dette sender et dårlig signal med tanke på å få fullført de planer for opprydding som foreligger. En rekke pilotforsøk og mindre tiltak har blitt gjennomført, men den store oppgaven kommer nå de nærmeste årene. Derfor er det av avgjørende betydning at post 39 økes betydelig. Bellona krever at bevilgningene til opprydding i historisk forurensning i kyst- og fjordområder med forurenset sjøbunn økes til 500 mill. kroner. Styrke skipsrelatert oljevern (NHD, FKD, MD, KD) Slepebåtberedskapen må forbedres. Det er særlig strekningen mellom Trøndelag og Lofoten som har behov for nye fartøy, hvor det i dag er et hull i beredskapen. Det er et behov for å bygget ut AIS (Automatic Identification System) til overvåking av indre kystled som vil gi en bedret situasjon for trafikkovervåkning. Trafikksentralene (Vardø, Fedje, Kvitsøy, Brevik, Horten og Oslo) må strykes ved å oppgradere utstyr og oppbemannes. Bevilgningene til Redningsselskapet har tidligere blitt redusert og må økes slik at dere slepeassistanse kan opprettholdes. Utskiftingstakten av Kystverkets oljevernfartøyer må forseres slik at skip fra 70-tallet blir skiftet ut. Midler til innovasjon og utvikling av oljevernutstyr må økes, og uavhengige forskningsmiljøer innenfor oljevern må styrkes. 14

Bibliotekarforbundet Vi legger til grunn at den nasjonale bibliotekpolitikken nylig er behandlet gjennom ABMutviklings utredning, Stortingsmelding fra Kulturdepartementet og behandling i Stortinget. Det er derfor grunn til å forvente at statsbudsjett for 2011 er en oppfølging av den vedtatte nasjonale bibliotekpolitikken. Vi bør minne om hva kulturminister Trond Giske svarte 14. oktober 2009, da Dagbladet spurte Hva er du mest og minst fornøyd med i årets statsbudsjett? : Vi skulle kommet enda lenger med biblioteksatsingen enn det vi har på nåværende tidspunkt, men bibliotekmeldingen kom jo først i vår, så vi har ikke hatt mye tid til å jobbe med det. Vi mener dette forplikter! Følgende punkter må prioriteres: Biblioteksamarbeidet Stortingsmeldinga omtaler samarbeid på tvers av kommunegrenser som en nødvendig vei å gå. Den sier også at hver kommune skal ha minst ett bibliotek som er tilgjengelig, kompetent og med attraktive tilbud. For å bidra til dette og sikre at det innebærer utvikling og fornying, ikke sparetiltak i trange kommunebudsjett, må det bevilges betydelige stimuleringsmidler. På inneværende års budsjett er det avsatt 0 kroner til dette. Bibliotekreform 2014, som ligger til grunn for stortingsmeldinga, foreslo en bevilgning på 10 millioner første året, stigende til 50 millioner når programmet var i full drift. Vi foreslår derfor 30 millioner på 2011-budsjettet. Statlige stimuleringsmidler til modellbibliotek Budsjettposten Bibliotekutvikling/Modellbibliotek er inne i årets budsjett, men med 3 millioner. Det trengs en kraftig oppjustering. I 2011 bør det settes av 30 millioner. Det vil gi mulighet til utvikle kraftfulle eksempler som andre bibliotek kan dra nytte av. Bibliotekene er blant de mest brukte kulturtilbudene for folk flest. De omstiller og fornyer seg for harde livet. Mange kommuner satser målbevisst på kultur og kompetanse i egen befolkning, de ser bibliotekets betydning som faktor i en helhetlig kommunal utvikling, de viser vilje til å satse. Men staten har også en klar rolle å spille, blant annet gjennom metoden med modellbibliotek. Nå må staten bidra med penger til dette. Kompetanseutviklingsprogrammet Med kunnskapssamfunnet har innbyggerne fått store utfordringer med å navigere på en presis og sikker måte i informasjonsflommen. For å håndtere de store endringene innen media, teknologi og behovene i ulike brukergrupper, trenger bibliotekarene å utvikle kompetansen sin. Også på dette punktet er årets budsjett langt fra en oppfølging av regjeringens egen stortingsmelding. Programmet for kompetanseutvikling har mottatt 1 million kroner. Det må justeres opp til 30 millioner for 2011. Annet Dessuten er det viktig at satsingen fortsetter på de postene på statsbudsjettet som er justert opp de siste årene, som for eksempel fengselsbibliotek. 15

Changemaker Gjeldslette Changemaker merker seg posten fremme av gjeldspolitisk nytenkning i Statsbudsjettet for 2010. Changemaker antar at det er denne potten som også finansierer det viktige arbeidet med illegitim gjeld i blant annet UNCTAD, og en eventuell gjeldsrevisjon (jfr Soria Moria II). Changemaker mener at denne posten i budsjettet bør økes i budsjettet for 2011, for å kunne følge opp det viktige arbeidet med illegitim gjeld og ansvarlig långiving der Norge er, og bør fortsette å være, et foregangsland. Garanti- Instituttet for Eksportkreditt (GIEK) For å sikre næringslivet tilgang på kapital ble låne- og garantirammene under Innovasjon Norge og Garanti-instituttet for eksportkreditt (GIEK) økt i Statsbudsjettet for 2010. Changemaker mener at dette aktualiserer behovet for kriterier for ansvarlig långiving ytterligere. At norsk industri rammes av finanskrisen må ikke føre til at man kompromisser med kvaliteten i prosjektene. Mange mellominntektsland er aktuelle for eksportkreditter. Slike kreditter fører ofte til statsgjeld hvis de ikke betales tilbake av selskapene som mottar dem. For å hindre nye tilfeller av illegitim og uansvarlig gjeld er det viktig å få på plass kriterier for ansvarlig långiving snarest, spesielt i en tid der bevilgningene til eksportkreditter øker. Forskning på fornybar energi Det er bred politisk enighet om å satse på klimateknologi og klimavennlige selskaper, jf Stortingets klimaforlik. 1. februar lanserte Klima21-gruppen sin rapport der gruppen ønsker særlig mer forskning på klimakutt i et samarbeid mellom det offentlige og næringslivet. Dette feltet bør styrkes med 500 millioner kroner per år innen 2015, i samarbeid med næringslivet. Changemaker støtter dette forslaget. Kutte subsidiering av petroleumsindustrien I en tid der klimaendringer utgjør den største trusselen for menneskeheten og statsbudsjettet blir strammere mener Changemaker at regjeringen bør kutte i subsidiene til petroleumsindustrien, i form av refunderte utgifter til leteboring, kartlegging av havbunnen, forskning og utvikling av teknologi med flere. Obama har tatt til orde for å stoppe subsidiene til petroleumsindustrien over det amerikanske statsbudsjettet for 2011, og dette er et av Obamas fotspor som Norge bør følge. Petroleumsindustrien står godt på egne bein. Addisjonell klimabistand Changemaker er glad for at regjeringen gjennom Statsbudsjettet viser vilje til å ta finansielt ansvar for klimautfordringene som verden står ovenfor. Vi er imidlertid skeptisk til å plassere denne satsingen innenfor rammene av bistandsbudsjettet slik regjeringen legger opp til. Først og fremst mener vi at Norges og andre rike lands ansvar for å bidra til utslippsreduserende tiltak ligger i våre historiske utslipp av klimagasser og vår finansielle evne til å bidra til kutt. Støtten som gis på dette området bør derfor være et reelt tillegg til regjeringens bistandsmål på én prosent av BNI. I tillegg mener vi at regjeringen med dette legger opp til en presedens internasjonalt som er meget uheldig. Med et allerede synkende volum på verdens samlede bistand, vil det kunne skape et ytterligere press på kampen for å nå FNs Tusenårsmål om klimautfordringene også skal finansieres over disse budsjettene. I tillegg viser flere anerkjente overslag (Sternrapporten) at det finansielle behovet for å nå 2-gradersmålet i stor grad overstiger verdens samlede bistandsvolum. Et av Norges viktigste bidrag, både for klimautfordringene generelt 16

og tilliten i de internasjonale klimaforhandlingene spesielt, vil derfor kunne være å etablere en 1+1-tankegang der addisjonaliteten i klimapengene tydeliggjøres. Flyktningetiltak i Norge, godkjent som utviklingshjelp (ODA) Changemaker merker seg den enorme økningen i midler til flyktningtiltak i Norge som finansieres over bistandsbudsjettet. Vi ønsker å påpeke det faktum at norske kommuner med dette faktisk blir en av budsjettvinnerne i årets bistandsbudsjett. Dette mener vi er sterkt beklagelig da det går ut over midler som kunne vært brukt til andre viktige formål. Vi mener at støtte til eksempelvis statlige mottak og barnevernets omsorgssenter for enslige mindreårige personer ikke kan regnes som fattigdomsreduserende tiltak og derfor bør finansieres utover 1% målet av BNI. Subsidiering av norsk våpeneksport Changemaker ønsker å løfte en prinsipiell debatt om statlig subsidiering av norsk våpeneksport. Gjennom flere kanaler subsidierer staten norsk eksport av krigsmateriell med store beløp. Dette dreier seg om distriktutviklingsmidler, innovasjonsmidler, bedriftsutviklingsmidler og andre støtteordninger. Kanskje mest betydelig er subsidieringen av norsk våpeneksport gjennom at norske forsvarsattachéer har som sentral oppgave å fremme norsk næringslivs eksport av krigsmateriell. Finanskrisen har ført til nedgang for store deler av norsk industri. Norsk våpenindustri går imidlertid svært godt. Changemaker anser det som svært problematisk at norske statlige midler brukes til å subsidiere en svært omstridt industri hvis varer kan bidra til økt usikkerhet og er et stort hinder for utvikling for fattige mennesker. Changemaker takker for muligheten til å komme med innspill. Lykke til med budsjettprosessen! Med vennlig hilsen Ida Thomassen, Leder i Changemaker ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------- Den Norske Turistforening 1. Innledning: Friluftsliv status og utfordringer St.meld. om Friluftsliv har slått fast friluftsliv er viktig, både fordi det har en egenverdi og fordi det er et middel til en bærekraftig utvikling. Turkulturen er i endring, og undersøkelser viser at det spesielt blant ungdom er synkende deltakelse i en del aktiviteter generelt, mens DNT har økning i medlemstall og aktiviteter, særlig blant barn og unge. Turer er den vanligste aktiviteten i Norge, og at det er viktig å legge til rette for at dette kan fortsette. Forslag til prioriterte tiltak: Arbeid med ny stortingsmelding om friluftsliv bør startes opp nå. Det å gå på tur må sidestilles med idrett i forhold til offentlig innsats. 17

Spillemidlene til aktivitet i de frivillige organisasjonene må styrkes. Delegering av miljøansvar til kommunene må føre til at frivillig sektor styrkes. 2. Motivasjon og stimulering: Følgende departementer er aktuelle: BLD, KUD, KD, MD. Friluftslivet har endret karakter i den senere tid og at det ikke lenger er noen automatikk i at foreldre overfører friluftslivstradisjoner til sine barn. DNT har derfor tatt konsekvensen av dette og har med stor suksess startet Barnas Turlag (10 år i 2009), DNT Ung (20 år) og BaseCamp for ungdom. Skoler, barnehager og fritidsordningene spiller også en viktig rolle i formidlingen av friluftslivstradisjonen, fordi vi her når alle barn. Forslag til prioriterte tiltak: Videreføre og forsterke satsingen på informasjon, aktivitets- og opplæringstilbud i friluftsliv der barn og barnefamilien er målgruppen. Gjennomføre en nasjonal satsing på uteaktiviteter i barnehage, skole og skolefritidsordning basert på egne og andres erfaringer. Legge forholdene til rette for friluftslivsorganisasjonenes satsing på miljøvennlige friluftslivstilbud for ungdom. 3. Livskvalitet og helse. Gjelder følgende departement: HOD Forslag til prioriterte tiltak: Friluftsliv må inn på helsebudsjettet nasjonalt, regionalt og på kommunenivå, blant annet som en oppfølging av nasjonal handlingsplan for folkehelsearbeidet og lov om helsetjenester i kommunene. Friluftsliv må få et økt fokus i det forbyggende helsearbeidet. Sette frivillige organisasjoner i stand til å møte den økende gruppen eldre med gode og helsefremmende aktiviteter. 4. Allemannsretten: Gjelder følgende departementer: MD, JD Allemannsretten er grunnleggende utøvelsen av friluftsliv, og det er en uttrykt politisk vilje til å styrke denne retten. DNT har støttet de endringsforslag som MD har til friluftsloven. I denne sammenhengen vil vi peke spesielt på følgende: Fylkeskommunenes rolle og muligheter til aktiv innsats. Ressurser til f.k. Endringer i loven må støtte den folkelige forankringen som allemannsretten har (altså minst mulig unntak fra ferdselretten, minst mulig metermål og lignende, framstår et område som utmark for den vanlige friluftsutøver, ja da er det ferdselrett, det er allemannsretten i et nøtteskall) Enklest mulig tilgang til naturområder, også verneområdet der ferdsel er tillatt, særlig viktig for turlag, skoleklasser, konf.grupper m.v. Er det ferdselsrett, så gjelder dette også grupper. Revisjon og praktisering av vernebestemmelser for å legitimere friluftslivet plass i verneområdene, er viktig. Både sykling, seiling, padling, dykking med mer er del av friluftslive. Derfor viktig ikke å ekskludere et bredt spekter av ikkemotoriserte aktiviteter fra et romslig friluftslivsbegrep. 5. Friluftslivet sitt natur- og kulturgrunnlag: Gjelder følgende departement: MD, OED, SD 18

Følgende arealkategorier er utsatt for stort press; strandsonen, grøntstrukturen i byer/tettsteder, friluftsområder rundt byer/tettsteder ( markaområder ), samt inngrepsfrie naturområder. Forslag til prioriterte tiltak: Friluftsmidler til alle fylkene. FNF i fylkene. Budsjettøkningen for 2009 svært velkommen!. Mål for 2011 er at alle fylkene får en heltidsstilling Reell allemannsrett ved at ferdselsretten ivaretas for hele friluftslivet, og summen av enkelttiltak ikke innebærer en uthuling av allemannsretten Fortsatt streng håndhevelse av dagens lov om motorferdsel i utmark både på land og til vanns Behov for ny energipolitikk som tar hensyn til både reiseliv og friluftsliv: kraftlinjer, vassdragsutbygginger, vindkraft. Budsjett: spare penger 2010 på alternative løsninger til ny kraftlinje i Hardangerfjorden. Vennlig hilsen Kristin Krohn Devold, Generalsekretær og Oddvin Lund, fagsjef naturforvaltning. ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------- Dyrevernalliansen I Soria Moria-erklæringen fastslås det at regjeringen vil prioritere dyrevelferd..., og SV legger til grunn i sitt program fra 2009 at nye krav til dyrevelferd må imøtekommes. 1. DYREVERNALLIANSEN Landbruksdepartementet kap 1138 post 70. Årsbudsjettet til Dyrevernalliansen er på ca. kr 1.900.000 Av dette er kr 200.000 støtte fra staten, og øvrige midler fra medlemmer og næringslivet. Vi behøver midler til drift. Dyrevernalliansen: Er en fagbasert dyrevernorganisasjon, alene i sitt slag i Norge. Prioriterer dyr i landbruk, oppdrett og dyreforsøk. Høringsinstans og samarbeidspartner for myndighetene, bl.a. gjennom Forsøksdyrutvalget, Regelverksutvalget for økologisk landbruk og i forskrifts- og lovarbeid. Arbeider for et dyreetisk næringsliv og opplysning til forbrukere. Vi håper regjeringen ser behovet for en faglig seriøs dyrevernorganisasjon i Norge, og vil signalisere betydningen av dyrevelferd gjennom en økning av tilskuddet. Budsjettforslag 2011: kr 500.000 til Dyrevernalliansen. 2. PLATTFORM FOR ALTERNATIVER TIL DYREFORSØK Landbruksdepartementet - kap 1112, post 50. Norges plattform for alternativer til dyreforsøk, Norecopa, mangler driftsmidler, og har derfor kun halv stilling. Norge ligger dermed etter sammenlignbare land på feltet. Det trengs midler 19

til drift. Mattilsynet har tilrådet et Fond for alternativer, men det er ennå ikke bevilget midler. En enstemmig næringskomité ba i 2003 om opprettelse. 8 Budsjettforslag: kr 3.000.000 til Norecopa (Plattform for alternativer til dyreforsøk), og kr 10.000.000 til et Fond for alternativer til dyreforsøk. Norecopa og fondet bør også oppføres som egen post. 3. REDUSERE TILSKUDD TIL PELSDYRFôR Landbruksdepartementet kap 1150 post 77, underpost 77.14. For 2010 ble det bevilget over 23,2 millioner kroner til pelsdyrfôr. Støtten har vært uendret siden 2006, da det var 551 pelsfarmer i Norge. 9 Mattilsynet fastslo i 2009 at det da var kun 331 pelsfarmer i drift igjen. 10 Tilskuddet per farm har dermed på 5 år økt fra ca. kr 40.000 per farm til ca. kr. 70.000, og bør som minimum nedjusteres til nivået i 2006. Budsjettforslag: Tilskuddet reduseres til kr 13.900.000. Med vennlig hilsen Live Kleveland juridisk rådgiver ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------- FFO Når en femtedel av befolkningen er funksjonshemmet og opplever udekte behov og barrierer på de fleste samfunnsområder. Derfor vil selv den strengest prioriterte kravlisten fra FFO måtte bli både bredspektret og til dels omfattende. Likevel ønsker FFO at en prioritering av tiltak tar hensyn til disse syv satsingsområdene: FFO ba i brev til Regjeringen allerede i november 2009 gjøre følgende områder til hovedsatsinger i Statsbudsjettet 2011: Egen strategi for økt yrkesdeltakelse for funksjonshemmede Sikre våre gruppers rettigheter og service i Arbeids- og Velferdsetaten (NAV) Bedre rammevilkår for funksjonshemmedes organisasjoner Sterkere satsing på habilitering og rehabilitering Bygge ned egenandelene for mennesker med kroniske sykdommer En særskilt innsats for elever med spesielle behov Sikre at Norge blir universelt uformet innen 2025 (FFO har sendt et lengre dokument som er oversendt Lars Egeland og Karin Andersen) 8 Innst. S. nr. 226 (2002-2003) om dyrehold og dyrevelferd. 9 Statens landbruksforvaltning (SLF), Statistikk fra søknader om produksjonstilskudd i jordbruket. 10 Mattilsynet, Sluttrapport Nasjonalt tilsynsprosjekt, Velferd for pelsdyr, 2009. 20