Levanger kommune Innvandrertjenesten Sjefsgården voksenopplæring Metodesamling Forprosjekt Skolens plass i et introduksjonsprogram Rune Kvam - Rune Leirset Levanger, 2003
1 Forord et er en del av forprosjektet Skolens plass i et introduksjonsprogram, som ble gjennomført ved Sjefsgården voksenopplæring, Levanger kommune 2003. Sammen med Språkpraksisoppgaver og Kurspakke for lærere og andre som jobber med introduksjonsprogrammet utgjør det delprosjektet. et er en metodesamling med tekster og oppgaver som gir en teoretisk innføring i arbeidslivet i Norge. Tekstene og oppgavene inneholder mange lenker mellom metodesamlingene i delprosjektet og til Internett. Du kan gå rett inn på lover, regler og ytterligere informasjon om temaene. Metodesamlingen kan brukes uten internettilkopling, men det er en stor fordel. Det er også lenker til Språkpraksiskurset selv om det kommer etter at dette kurset er ferdig. Det er for at elevene ved bruk av lenkene kan drive selvstudium ved å gå til tematekstene for å få konkretisert fakta i skuret. Sluttrapportene er lagt ut på internettsidene til Levanger kommune, og metodesamlingene er tilgjengelig på CD. Lenker til: Språkpraksiskurs Lærerens hefte
2 Innholdsfortegnelse: 1. Regler og avtaler som angår lønn og personalsaker...3 1.1. Hvordan finne en jobb?...3 1.2. Arbeidstid *...10 1.3. Overtid...10 1.4. Ferie...12 1.5. Lønn og lønnsforhandlinger...13 1.6. Regler mot diskriminering...14 1.7. Oppgaver...15 1.7.1. Skriveoppgaver:...15 1.7.2. Oppgaver til tekst...15 1.7.3. Søknad...16 1.7.4. CV...16 1.8. Lenker til ulike tema om arbeidsforhold...16 1.8.1. Rettigheter og plikter i arbeidsforhold...16 1.8.2. Spørsmål om oppsigelse...17 1.8.3. Spørsmål om overtid...17 1.8.4. Spørsmål om permittering...17 1.8.5. Finner du ikke svar på spørsmålet ditt?...17 2. skodene på en arbeidsplass...18 2.1. De uskrevne reglene i arbeidslivet...18 2.1.1. Sjefen...18 2.1.2. Samarbeide og initiativ...19 2.1.3. Kvinner og menn...19 2.1.4. Å være presis...20 2.1.5. Jeg forstår ikke...23 2.2. Oppgaver...24 2.2.1. Skriftlige oppgaver:...24 2.2.2. Spørsmål til tekst...24 3. Partene i arbeidslivet...26 3.1. Fagforeninger...26 3.2. De viktigste arbeidstakerorganisasjonene...28 3.3. De viktigste arbeidsgiverorganisasjonene...29 3.4. Arbeidsmiljøloven...30 3.4.1 Arbeidstilsynet...30 3.4.2. Verneombud...31 3.4.3. Arbeidsmiljøutvalg...32 3.5. Oppgaver...33 3.5.1. Skriftlig oppgave:...33 3.5.2. Oppgaver til tekst...33 Litteraturliste:...34
3 1. Regler og avtaler som angår lønn og personalsaker Hvorfor er det viktig å jobbe? Å ha en jobb er en viktig del av livet til folk i Norge. Vi arbeider for å tjene penger til å betale mat, husleie klær og alle de utgifter vi har. Men det er også andre grunner til at jobben er en viktig del av menneskers liv Sosial status Den sosiale statusen til folk er ofte knyttet til arbeid. Det betyr mer enn hvem foreldrene dine er, eller hva de heter. Det betyr mer enn hvor mye penger de har. Det betyr mer enn hvor i landet du er fra, eller hvilken skole du har gått på. Selvfølgelig gir mange mye penger status, men det er viktigere å ha en jobb du trives med. Å jobbe i barnehage, på et sykehjem eller som renholder er på mange måter like bra som å være lege eller advokat, hvis du synes at du trives i jobben din. Det gir også status å jobbe mot nye mål. Voksne som tar etterutdanning eller bytter yrke midt i livet, blir møtt med respekt. De som er hjemme eller jobber deltid mens barna er små, blir også respektert. Det å prioritere barn og familie blir sett på som verdifullt. 1.1. Hvordan finne en jobb? Les stillingsannonser i avisene Det første du må gjøre når du har bestemt deg for at du vil arbeide, er å finne ut hvilken type jobb du vil ha. Når du vet dette kan du starte letingen etter en jobb. Hvis en bedrift trenger en ny arbeidstaker, kan de sette inn en annonse i avisen. De skriver da litt om bedriften, litt om jobben som er ledig og hvilken person de søker. Som regel står det en kontaktperson med telefonnummer hvor du kan henvende deg, og adresse hvor du kan sende søknaden. Det står også dato for søknadsfrist.
4 Ledige jobber blir annonsert i store aviser og små aviser. Du vil finne disse avisene på alle bibliotek. Men over 60% av alle ansettelser blir gjort uten at stillingen er blitt annonsert. Når du har funnet en passende stilling, bør du lese utlysningsteksten nøye og gjerne flere ganger. Merk deg hvilke kvalifikasjoner som er helt nødvendige og hvilke som er ønsket. Arbeidsgiver kan sjelden regne med å få oppfylt alle sine forventninger, derfor bør du søke stillinger selv om du ikke oppfyller alle kravene. Les annonsen på nytt før du skriver søknaden. Pass på at du besvarer utlysningen og at du i tillegg får fram motivasjon og personlige egenskaper som gjør deg spesielt egnet til stillingen. Ta gjerne kontakt med arbeidsgiver for mer informasjon om stillingen og bedriften. Språkpraksiskurset: Å søke jobb Telefonhenvendelser Det kan ofte lønne seg å ta en telefon til arbeidsgiver på ulike stadier i jobbsøkingsprosessen. Fordelene er at du får innhentet mer informasjon om jobben og den aktuelle bedriften, samtidig som du gjør deg bemerket hos arbeidsgiveren. Slik kan du gå fram for utlyst stilling: Presenter deg selv og si hvorfor du ringer. Be eventuelt om mer/utfyllende informasjon om stillingen/bedriften. Gi en kort presentasjon av dine kvalifikasjoner. Du kan også spørre om du er aktuell for stillingen. Få tips fra familie, venner eller kjente. Det å ha et nettverk er veldig viktig når du skal finne en jobb. Hele 80% får jobb via bekjente. Derfor kan være lurt å si fra til venner og kjente at du er uten jobb eller leter etter en ny jobb. Det kan være at de vet om en jobb. Kanskje trenges det en vikar på deres arbeidsplass.
5 Aetat Du kan oppsøke det lokale arbeidskontor for å melde deg ledig og for å finne ledige stillinger. En av Aetats hovedoppgaver er å formidle arbeidssøkere til arbeid. Med "formidling" menes det at en arbeidssøker har fått informasjon og opplysninger om en bestemt stilling med hjelp fra Aetat. Denne hjelpen kan være informasjon om den ledige stillingen eller at Aetat har hatt direkte kontakt med arbeidsgiver og arbeidssøker for å få arbeidsgiver til å ansette arbeidssøkeren. Aetat har også et nettsted for deg som er ute etter ny jobb. Du kan søke i basen over ledige stillinger, registrer CV-en din og abonnere på Jobbmail. Et eksempel på en stillingsannonse i Aetat: Arbeidsgiver Faber Bygg AS BERGSAGELVEIEN 9 4016 STAVANGER Telefon 51 90 50 40 Telefaks 51 90 50 41 Arbeidssted STAVANGER Kontaktperson Bent eller Sveinung, tlf. 51 90 50 40 Stillingsomtale og kvalifikasjoner Faber Bygg AS startet sin virksomhet i 1990 og har i hele perioden vært i positiv utvikling. I dag teller firmaet ca. 70 medarbeidere. Foruten et betydelig antall private oppdrag utfører Faber Bygg arbeider for bl.a. Stavanger, Sandnes og Strand kommune samt Gjensidige Forsikring. Virksomheten spenner fra nybygg og interiør til betydelige rehabiliteringsoppdrag. Vi søker erfarne tømmermenn. Fremgangen fortsetter og vi ønsker å styrke staben med 4-6 personer. Har du nødvendige kvalifikasjoner samt stå på humør og evne til selvstendig jobbing, vil vi anbefale deg å ta kontakt med Faber Bygg. Vi tilbyr fast ansettelse, og gode forsikringsordninger. I fremtiden tilgang til firmahytter. Ring oss. Litt om firmaet Kvalifikasjoner Lønn Konkurransedyktig lønn Varighet Fast stilling Registrert 13-10-2003 Utgår 21-10-2003 Ref.nr. 1163 03 10 000026 Kilde Stavanger Aftenblad 2003-10-11 www.aetat.no
6 Andre søketjenester på Internett Jobbguiden Jobmatch Stepstone Vikarbyråer Du kan også tilby din arbeidskraft til vikarbyråer. Adecco Adecco Norge er landsdekkende med over 50 kontorer. De har mer enn 4.000 personer i arbeid, og samarbeider med over 3.000 kunder. Adeccos kjernevirksomhet er formidling av midlertidig ansatte til alle deler av norsk næringsliv og offentlige virksomheter. Manpower Manpower er et av Norges største rekrutteringsselskap. Manpower kan tilby jobber over hele landet, i ulike bransjer og ulike stillingsstørrelser. TopTemp TopTemp dekker det private næringsliv og offentlig sektor i Oslo og Akershus. Ta direkte kontakt med et arbeidssted Du kan ta direkte kontakt med en bedrift for å høre om det er mulighet for å få arbeide. Ofte vil kanskje være lurt å ringe først for å avtale et møte. Du kan også prøve å gå direkte til bedriften. Når du ringer: Be om å få snakke med personalansvarlig. Presenter deg selv og si hvorfor du ringer. Gi en kort presentasjon av dine kvalifikasjoner. Forhør deg om jobbmuligheter i bedriften.
7 Be om et møte med arbeidsgiveren eller spør om du kan sende inn en CV. Spør når du kan ta kontakt igjen eller om de kan tipse deg om andre arbeidsgivere Personlig oppmøte: Be om å få snakke med personalansvarlig. Presenter deg selv. Gi en kort presentasjon av dine kvalifikasjoner og la personalansvarlig få din CV. Forhør deg om jobbmuligheter i bedriften. Spør når du kan ta kontakt igjen eller om de kan tipse deg om andre arbeidsgivere. Ansettelse Språkpraksiskurs: Tekst om fast ansettelse.
8 1.2. Når du har fått jobb Skriftlig arbeidsavtale Det skal alltid inngås en skriftlig arbeidsavtale, uansett om de er fast ansatt eller ikke. Hvis du arbeider mer enn i fire uker, skal du ha en skriftlig arbeidsavtale innen rimelig tid. Er arbeidet av kortere varighet enn fire uker, skal du en skriftlig avtale straks. Skriftlige arbeidsavtaler 55B. Arbeidsavtalen Det skal inngås skriftlig arbeidsavtale i alle arbeidsforhold. Arbeidsgiver skal utforme et utkast til arbeidsavtale i samsvar med 55 C. I arbeidsforhold med en samlet varighet av mer enn en måned skal skriftlig arbeidsavtale foreligge snarest mulig og senest en måned etter at arbeidsforholdet begynte. I arbeidsforhold som gjelder tilsetting av kortere varighet enn en måned eller utleie av arbeidskraft, skal det umiddelbart inngås skriftlig arbeidsavtale. www.lovdata.no En arbeidsavtale skal inneholde følgende opplysninger: Fullt navn på deg og arbeidsgiver. Adressen til arbeidsplassen En beskrivelse av arbeidet ditt eller tittelen din. Tidspunkt for når du skal begynne, og eventuelt når du skal slutte. Daglig arbeidstid. Hvor mange timer du skal jobbe i uka. Hvor mye du får i lønn, og når du får lønn. Standard arbeidsavtale
9 Midlertidig ansettelse Hovedregelen er at arbeidstakere skal ansettes i faste stillinger. Midlertidig ansettelse er arbeidsavtaler som gjelder for et bestemt tidsrom eller for et bestemt arbeid som er av forbigående art. Dersom noen skal ansettes midlertidig, forutsetter det at vilkårene for gyldig midlertidig ansettelse er til stede. Midlertidig ansettelse er blant annet tillatt i følgende tilfeller: Når arbeidets karakter tilsier det, og arbeidet atskiller seg fra det som ordinært utføres i bedriften. Praksisarbeid - opplæring i et fag Vikariater. Det må vikarieres for bestemte personer, f.eks. ved sykdom, ferie eller permisjoner Deltakere i arbeidsmarkedstiltak i regi av eller i samarbeid med arbeidsmarkedsetaten Arbeidsforholdet opphører automatisk når det avtale tidsrommet er over, eller arbeidet er utført, med mindre det er avtalt noe annet. Bestemmelsene om ansettelse finner du i arbeidsmiljøloven 55 A - 55 F. Reglene om midlertidig ansettelse står i 58 A. Arbeidstilsynet kan gi råd og veiledning om lovens bestemmelser på dette området. Oppstår det konflikt bør du også søke juridisk bistand, eventuelt gjennom den organisasjonen du er tilsluttet. Arbeidstilsynet kan gi arbeidsgiver pålegg om å utforme en skriftlig arbeidsavtale etter bestemmelsene i 55 B-E. Midlertidig ansettelse
10 1.2. Arbeidstid * 46. Lengden av den alminnelige arbeidstid. 1. Definisjon av arbeidstid og fritid. Med arbeidstid menes den tid arbeidstakeren står til disposisjon for arbeidsgiveren. Den tid arbeidstakeren ikke står til disposisjon for arbeidsgiveren regnes som fritid. Hvilepause regnes som arbeidstid dersom arbeidstakeren ikke fritt kan forlate arbeidsstedet i pausen. 2. 40 timers arbeidsuke. For arbeid som ikke går inn under nr. 3 og 4 nedenfor, må den alminnelige arbeidstid ikke overstige 9 timer i døgnet og 40 timer i uken. 1.3. Overtid 49. Overtidsarbeid og merarbeid. 1. Vilkår for å nytte overtidsarbeid og merarbeid. Varer arbeidet for noen arbeidstaker ut over den alminnelige arbeidstid etter 46, jfr. 47, regnes det overskytende for overtidsarbeid. For arbeidstaker som har redusert arbeidstid (jfr. 46 A) eller som er deltidsansatt, regnes den arbeidstid som går utover den avtalte, men innenfor den alminnelige arbeidstid, som merarbeid. Før overtidsarbeid og merarbeid iverksettes, skal arbeidsgiveren dersom det er mulig drøfte nødvendigheten av det med arbeidstakernes tillitsvalgte. Overtidsarbeid og merarbeid må ikke gjennomføres som en fast ordning og må ikke finne sted uten i følgende særlige tilfelle: når uforutsette hendinger eller forfall blant arbeidstakerne har forstyrret eller truer med å forstyrre den jevne drift, når overtidsarbeid og merarbeid er nødvendig for at ikke anlegg, maskiner, råstoffer eller produkter skal ta skade, når det er oppstått uventet arbeidspress når det på grunn av mangel på arbeidskraft med spesiell kompetanse, sesongmessige svingninger e.l. har oppstått særlig arbeidspress. Arbeidsavtaler I arbeidsavtalen skal det stå om du får betaling for overtid, eller om du kan avspasere. Arbeidstid Språkpraksiskurs: Arbeidstid Språkpraksiskurs: Tekst om overtid.
11 1.3. Fravær Sykdom Alle er borte fra jobben fra tid til annen. Den viktigste årsaken til fravær er sykdom. Og den som er far eller mor vet at barn også kan bli syke. Hvis du ikke kan møte på arbeide, er det viktig at du gir beskjed så fort som mulig. Du bør ringe så snart at du vet at det er noen som tar telefonen på arbeidsplassen din. Dette er viktig for at arbeidsgiveren din kan finne noen andre som kan gjøre jobben din denne dagen, og for at du kan få sykepenger for denne dagen. Det er bestemte regler om hvor lenge du må være ansatt før du har rett til sykepenger. Du må ha jobbet i bedriften minst to uker før du kan få sykepenger. Du må ha vært ansatt åtte uker før du kan bruke egenmelding. Alt sykefravær skal legitimeres, enten ved egenmelding (etter åtte ukers ansettelse) eller legeerklæring (etter to ukers og før åtte ukers ansettelse). Egenmeldingen skal sendes tjenestesvei og attesteres av nærmeste overordnede. Det vanlige er at man kan levere inntil fire egenmeldinger i løpet av 12 måneder. Hver egenmeldingsperiode er på tre dager. Ordningen med egnemeldinger er ikke laget for at du kan ta ekstra fridager fra jobben. Den er laget for at du skal slippe å gå til lege hvis du er for eksempel er forkjølet og vet at du vil bli frisk i løpet av noen dager. Er du syk i mer enn tre dager må du ha legeerklæring. Hvis du ikke er syk, skal du gå på jobben. Men hvis har du barn under tolv år som er syke, kan du være hjemme for å passe det. Syke barn. Egenmelding skal også leveres ved barn eller barnepassers sykdom, og all sykdom utover tre dager skal legitimeres ved legeerklæring. Har man 1-2 barn, har man krav på 10 dager fri ved barn sykdom i løpet av et år. Ved tre barn eller flere har man krav på inntil 15 dager fri i løpet av ett år, om barna er syke. Eksempel på egenmelding 1 Eksempel på egenmelding 2
12 1.4. Ferie Ferieavvikling Alle arbeidstakere har krav på 25 virkedager ferie i løpet av ett år. Ettersom lørdager er medregnet i virkedagene, er seks virkedager det samme som en uke. Det vil si at du har krav på fire uker + en dags ferie i løpet av et kalenderår. Arbeidstakere over 60 år (må ha fylt 60 år innen september i ferieåret) har krav på en uke ekstra ferie. Du kan kreve tre ukers sammenhengende ferie i hovedferieperioden, som er fra 1. juni til 30. september. Resten av ferien (sju virkedager = en uke + en dag) kan kreves gitt sammenhengende i løpet av ferieåret. Den fjerde ferieuken blir ofte avviklet i forbindelse med jul, påske eller vinterferie. For arbeidere over 60 år er det spesielle regler. Noen bedrifter velger å holde stengt om sommeren og gi alle arbeidstakerne ferie samtidig. For andre bedrifter er det ikke mulig at alle tar ferie samtidig, da blir det ingen til å gjøre jobben. Derfor er det nødvendig at ferieavviklingen planlegges. Arbeidsgiveren skal i god tid før ferien drøfte fastsetting av ferietidspunktet og oppsetting av ferielister med den enkelte arbeidstaker eller tillitsvalgte. Hvis det ikke oppnås enighet, er det arbeidsgiveren som bestemmer når ferien skal avvikles. Arbeidstakeren kan kreve å få vite når han/hun skal ha ferie minst to måneder før ferien tar til. Dersom arbeidsgiveren varsler når du skal ha ferie for sent, kan du ikke nekte å ta ferie, men arbeidsgiver kan bli erstatningspliktig for økonomiske tap som følger av forsinkelsen. Feriepenger Pengene du får i ferien, kalles feriepenger. Feriepengene bli vanligvis utbetalt i juni eller siste vanlige lønningsdag før ferien. Arbeidstakeren kan kreve å få utbetalt feriepengene senest 1 uke før ferien tar til. Dersom ferien deles, skal feriepengene deles tilsvarende. Feriepenger skal ikke utbetales som en del av den vanlige lønnen hver måned.
13 Feriepenger må opptjenes året før ferien skal avvikles. Dersom man ikke har vært i jobb året før, har man rett på ferie, men ikke rett til feriepenger. Feriepengene beregnes ut fra det man har fått som brutto lønn året før. Feriepengene utgjør 10,2% av feriepengegrunnlaget. For arbeidstakere over 60 år, er satsen 12,5%. Dersom dere er omfattet av tariff- eller annen avtale som gir en femte ferieuke, er den ordinære satsen 12% og for arbeidstakere over 60 år: 14,3%. Den femte ferieuken er imidlertid en del av lønnsoppgjøret mellom partene og er ikke en del av ferieloven. Ferie Feriepenger Ferieloven Språkpraksiskurs: Ferie 1.5. Lønn og lønnsforhandlinger Annen hvert år forhandler arbeidsgivere og arbeidstakere om lønn og arbeidsvilkår. Forhandlinger skjer både på det lokale plan og sentralt. De lokale forhandlingene skjer på den enkelte bedrift, mellom fagforening og arbeidsgiver. De sentrale forhandlinger skjer mellom arbeidsgivernes og arbeidstakernes hovedorganisasjoner. Arbeidsgivernes og arbeidstakernes organisasjoner skal bli enige om en tariffavtale. I avtalen står det som er minstelønn, og hvor stort lønntillegget blir. I tillegg til lønnsøkningen som blir bestemt sentralt kan de ansatte i forhandle med sin arbeidsgiver om større lønnsøkning. Ingen kan få mindre lønnstillegg enn det som er bestemt i tariffavtalen. Hvis partene ikke blir enig i forhandlingene, får vi en konflikt. Hvis fagforeningene ikke er fornøyd med lønnstillegget, kan de gå til streik. Det vil si at de nekter å jobbe. Hvis arbeidsgiverne synes at fagforeningene forlanger for mye, kan de gå til lockout. Det betyr at de stenger arbeidsplassene og nekter de ansatte å arbeide. Under streik og lockout betales det ikke ut lønn.
14 Hvis streiken eller lockouten får samfunnsmessige konsekvenser, vil staten gripe inn. Det er nødvendige for at det ikke skal bli fullstendig kaos i samfunnet. Regjeringen kan vedta tvungen lønnsnemnd. Det betyr at det blir bestemt at en tredjepart bestemmer lønnstillegget, og at begge parter må godta dette. 1.6. Regler mot diskriminering Arbeidsgiver i privat virksomhet kan i utgangspunktet ansette hvem han/hun vil. Arbeidsmiljøloven har imidlertid noen bestemmelser som må overholdes: Arbeidsmiljølovens 55 A forbyr forskjellsbehandling ved ansettelser på bakgrunn av rase, hudfarge, nasjonal eller etnisk opprinnelse, homofil legning, homofil samlivsform eller funksjonshemming. Arbeidsgiver kan ikke kreve at søkerne gir opplysninger om hvordan de stiller seg til politiske, religiøse eller kulturelle spørsmål, eller om de er medlemmer av lønnstakerorganisasjoner. Tilsvarende forbud skal gjelde opplysninger om søkerens eventuelle homofile legning eller homofile samlivsform. Det eneste unntaket er dersom slike opplysninger er begrunnet i stillingens karakter og dermed er direkte relevante for arbeidet. Hvis det avtales prøvetid, må dette gjøres skriftlig, og prøvetiden skal ikke være lenger enn 6 måneder (se arbeidsmiljøloven 63.). Likestillingslovens 4 forbyr diskriminering på grunnlag av kjønn ved ansettelser. For arbeid i offentlig virksomhet gjelder forvaltningsloven i tillegg til arbeidsmiljøloven. For tilsatte i staten gjelder i de fleste tilfeller også tjenestemannsloven. Forvaltningsloven Tjenestemannsloven
15 1.7. Oppgaver 1.7.1. Skriveoppgaver: 1. Skriv om ansettelsesforhold i ditt hjemland. - ansettelse (skriftlige søknader, nettverk osv.) - arbeidstid (fleksitid/fast arbeidstid) - overtid (overtidsbetaling/avspasering) - fravær (sykdom, permisjon) - oppsigelse (tid) 2. Hvordan er ferieordningene i ditt hjemland? - rettigheter til ferie - når - hvor lenge - feriepenger 1.7.2. Oppgaver til tekst 1. Hva er en arbeidsavtale? 2. Hvor lang kan en vanlig arbeidsdag og en vanlig arbeidsuke være? 3. Hva har du rett på hvis du jobber lengre enn vanlig dag? 4. Hva menes det med fravær? 5. Hva må du gjøre når du er syk og ikke kan gå på jobben? 6. Hva er en egenmelding? 7. Når kan du bruke egenmeldingen? 8. Hvor lenge må du arbeide før du har rett til fire ukers ferie med lønn? 9. Kan du ta ferie når du vil? 10. Hvor mye får du utbetalt i feriepenger? 11. Må du betale skatt av feriepengene? 12. Hva menes med prøvetid?
16 1.7.3. Søknad Finn en jobbannonse i ei avis eller på nettet. Skriv en søknad på jobben. Hvordan skrive søknad 1.7.4. CV Start å kladde en CV. - Begynn arbeidet med å samle dine vitnemål og attester - Om nødvendig få oversatt dine papirer til norsk eller engelsk. Slik skriver du CV Tips: Du kan også finne mal på Word for å skrive CV. (Fil Ny Andre dokumenter) 1.8. Lenker til ulike tema om arbeidsforhold 1.8.1. Rettigheter og plikter i arbeidsforhold Ansettelse Regler ved ansettelse. Diskriminering. Midlertidig tilsetting. Arbeidsavtaler Når avtaler skal inngås. Hva avtalen skal inneholde. Konkurs Hva man gjør om arbeidsgiver er konkurs og ikke betaler ut lønn Lønn under permittering Arbeidsgiverperioden. Lønnsplikt. Oppsigelse under permittering. Oppsigelse Hvordan oppsigelser skal foregå. Avskjed. Sluttattest. Overtid Arbeidstid. Grenser for overtid. Gjennomsnittsberegning Usaklig oppsigelse Hva du bør gjøre om du mener deg usaklig oppsagt. Verne- og helsepersonale Hvem som skal ha VHP. Kontrakt. VHPs oppgaver.
17 Verneombudets rolle Verneombudets oppgaver. Stansingsretten. Opplæring. Tid. Yrkesskadeforsikring Plikt til å tegne forsikring. Hva forsikringen skal dekke. 1.8.2. Spørsmål om oppsigelse Hvordan skal oppsigelser skje for å være korrekte? Hvor lang oppsigelsestid har man? Skal man ha attest når man slutter? Når kan man bli gitt øyeblikkelig avskjed? Hva gjør man om man mener seg usaklig oppsagt? 1.8.3. Spørsmål om overtid Hva regnes som overtid? Hvor mye overtid kan man jobbe? Hva skal man ha betalt for overtid? 1.8.4. Spørsmål om permittering Hvor lang er arbeidsgiverperioden? Hvor lang er trygdeperioden? Hvor lang oppsigelse har man i permitteringstiden? 1.8.5. Finner du ikke svar på spørsmålet ditt? Arbeidstilsynet har en svartjeneste hvis du ikke finner svar på ditt spørsmål. Du kan ringe eller bruke e-post. Arbeidstilsynets svartjeneste: 815 48 222. E-post: svartjenesten@arbeidstilsynet.dep.no
18 2. skodene på en arbeidsplass 2.1. De uskrevne reglene i arbeidslivet I arbeidskontrakten din og i arbeidsmiljøloven er dine rettigheter og dine plikter som arbeidstaker skrevet ned. Der er det skrevet om arbeidstid, lønn og arbeidsoppgaver. Noen av de reglene som gjelder på arbeidsplassen er ikke skrevet ned, men de fleste arbeidstakerne følger dem likevel. Dette er regler om hvordan en oppfører seg på en arbeidsplass, og de som jobber der har lært etter en stund. Disse reglene er også ofte forskjellig fra arbeidsplass til arbeidsplass. Å begynne i ny jobb er alltid spennende. Det er mye nytt å lære og mange nye mennesker å bli kjent med. 2.1.1. Sjefen Det er ofte en uformell tone mellom de ansatte og mellom sjefen og de ansatte. Det er vanlig at de tiltaler hverandre med fornavn og at det er en hyggelig tone. Det betyr ikke at sjefen er svak, at han eller hun ikke har myndighet eller at det er noen tvil om hvem det er som bestemmer. Men alle har selvfølgelig lov til å si sin mening. Kanskje mener du at arbeidet kan gjøres på en annen måte, en måte som du synes er bedre. Da bør du ta det opp med din sjef. Men du bør ta deg tid til å sette deg inn i rutinene og bli kjent med arbeidsplassen før du begynner å tenke på å forandre på arbeidsrutinene. Det kan jo være at jobben din blir enklere, men at andre kan få det vanskeligere. Vis også respekt for alle ansatte, ikke bare de som er over deg. Hør på dem når de vil forklare deg noe. Du bør ikke ha denne holdningen: - Du er ikke min sjef, du kan ikke si hvordan jeg skal gjøre dette. - Jeg gjør bare det sjefen sier, ingen andre kan si hva jeg skal gjøre.
19 2.1.2. Samarbeide og initiativ På en arbeidsplass kreves det at de ansatte samarbeider. Hvis en arbeidskollega er borte fra jobben en dag, kan det være at de andre må gjøre en ekstra innsats for at hjula skal gå rundt. Det kan også være at man må jobbe over vanlig arbeidstid for å gjøre en jobb ferdig. Eller at man må flytte matpausen hvis det er noe som må gjøres. Det vil ikke være populært om du alltid går hjem til rett tid når dine kolleger må jobbe overtid, eller at du setter deg ned og spiser når dine arbeidskamerater står på for å få unna en jobb. På den annen side vil det heller ikke være populært at du stikker deg frem ved alltid å jobbe i matpausen eller over vanlig arbeidstid. Du må finne en balanse og være en på laget. Arbeidsgiveren forventer at du bruker tiden effektivt. Når du har vært i jobben en stund skal du ha lært deg arbeidsrutinene, og at du gjør jobben din uten at det er nødvendig å fortelle deg hva du skal gjøre hver dag. 2.1.3. Kvinner og menn På din arbeidsplass vil du ganske sikkert møte både mannlige og kvinnelige arbeidskolleger. Sjefen din kan være mann eller kvinne. Kvinner og menn har krav på å bli møtt med den samme respekt. I følge Likestillingsloven er det forbudt å diskriminere på grunn av kjønn. Det er likestilling mellom kvinne og mann. Det vil si at de ikke skal behandles forskjellig. Likestillingsloven gjelder over alt i arbeidslivet og ellers i samfunnet. Lov om likestilling mellom kjønnene 1. Lovens formål Denne lov skal fremme likestilling mellom kjønnene og tar særlig sikte på å bedre kvinnens stilling. Kvinner og menn skal gis like muligheter til utdanning, arbeid og kulturell og faglig utvikling. Likestillingsloven
20 2.1.4. Å være presis Det er veldig viktig å komme til rett tid. Hvis du ofte kommer for sent på jobben, blir du sett på som en dårlig arbeidstaker. Det er ikke sikkert at sjefen eller kollegene sier noe til deg i alle fall ikke direkte. Men du kan få slengbemerkninger som: - Har du begynt å gå til jobben? - Ble det sent i går kveld? - Kom det ikke noen buss? - Startet ikke bilen? Å møte presis på jobben (eller til andre avtale) betyr at du viser respekt. Det er å ta hensyn til hverandres tid. Begynner jobben din klokka sju betyr det at du da starter å jobbe klokka sju, ikke at du kommer da. Kommer du ofte for sent, kan det være grunn til oppsigelse. Språkpraksiskurs: Forhold til kollegene Språkpraksiskurs: Å komme for sent
21 Å komme presis Laila er fra Tyrkia og jobber i en kantine. Det er tre andre ansatte i kantina, og arbeidstiden er fra klokka 09.00 til 14.00 hver dag. Arbeidsoppgavene er å hente pålegg fra kjøleskapet, lage smørbrød, sette smørbrødene i disken, steke vafler og selge maten. Etterpå vasker hun opp og forbereder neste dag. Laila har jobbet på restaurant i Tyrkia. Hun er vant til en hyggelig tone blant kollegene. I Tyrkia var det ikke så viktig at hun kom presis til jobben. Hvis hun var fem eller ti minutter for sent ute, gjorde det ingenting. Laila kommer ofte litt for sent til jobben i kantina. Når hun kommer, er hun alltid veldig blid, og sjefen hennes hilser alltid på henne og spør hvordan hun har det. Slik er spørsmålene: Hei, Laila, har du det travelt i dag? Hei, Laila, litt stress i dag, var du på fest i går? Hei, Laila, var trikken forsinket i dag? Laila liker jobben. Hun føler at sjefen hennes liker henne godt. Plutselig en dag får hun et brev om at hun er oppsagt. Laila blir helt sjokkert. Hun spør: Men hva har jeg gjort galt? Kommentar: Det å være presis på arbeid er svært viktig i Norge. I kantina hvor Laila jobbet, hadde de ansatte det travelt før kundene kom. Det var mye å gjøre. De andre som arbeidet der, følte at Laila ikke var lojal mot dem. Hun kunne komme for sent hver dag, mens de andre alltid kom presis. Da måtte de gjøre hennes arbeid også.
22 Laila trodde hele tiden at sjefen likte henne og var fornøyd med det arbeidet hun gjorde. Sjefen snakket alltid til henne og spurte hvordan hun hadde det. Laila forsto ikke at sjefen pakket ting inn i bomull. Han sa aldri direkte at Laila måtte komme presis. Sjefen gikk som katten rundt den varme grøten. Hver dag sa han et par ord til Laila om at hun kom for sent. Det forsto ikke Laila. Hun trodde at han var hyggelig mot henne. Men til slutt mistet han tålmodigheten, og da ble hun oppsagt. Det er viktig å huske på hvordan nordmenn snakker om problemer. Kanskje mener de noe mer med det de sier enn det du forstår. Hvis du ikke er sikker, så spør! Anne Cohen Kiel og Sindre Sulutvedt: TRAPPEVASK og andre historier faste uttrykk
23 2.1.5. Jeg forstår ikke Det er veldig viktig at du sier fra hvis det er noe du ikke har forstått. Du har kanskje ikke bodd så lenge i Norge, og du har ikke lært språket helt. Du må regne med at det kan oppstå misforståelser noen ganger. Det trenger ikke å være noe problem. Det kan være at du har fått en oppgave, men er usikker på om du har forstått den riktig. Da er det viktig at du spør om du ber om å få den forklart. Ingen vil ha noe i mot å forklare oppgaven du fikk, slik at du kan utføre den riktig. En eksempel: Johan hadde fått jobb som snekker i et større byggfirma. Han hadde bodd i Norge i to år, men snakket lite norsk. Fra sitt hjemland hadde han femten års erfaring i byggfaget, og han kunne jobben sin. Men han misforsto arbeidsoppgaver han fikk. Han kunne få beskjed om å gjøre en ting, men forsto ikke beskjeden og begynte i stedet å gjøre noe annet. Etter fire måneder mistet han jobben. Grunnen til oppsigelsen var at han ikke spurte når han var usikker på oppgaven. De uskrevne lovene i arbeidskivet kan vi oppsummere slik: Vis respekt for sjefen din, selv om han eller hun sier ting på en vennskaplig måte. Gjør det du får beskjed om. Vis også respekt for dine arbeidskolleger og andre ansatte ved bedriften. Samarbeid med dine kolleger. Hjelp til hvis det trenges. Vis initiativ ved å gjøre jobben din uten at noen ber deg hver dag. Vis respekt ved å være presis. Si ifra hvis du ikke forstår hva du skal gjøre.