Samarbeidsavtale med Vennesla kommune 2012 2015 Bakgrunn Samarbeidsavtalen er utarbeidet med bakgrunn i avtale fra 2002 om utvikling av Vennesla sentrum og samtaler mellom rådmannen i Vennesla og fylkesrådmannen. Kommunens kommuneplan vedtatt juni 2011 og fylkeskommunens uttalelse til denne er også lagt til grunn. Innledning Denne avtalen gjelder for perioden 2012 2015 og de prosjekter som er tatt opp i avtalen vil bli prioritert fra fylkeskommunens side. Dersom det ikke er mulig for fylkeskommunen å dekke de økonomiske forpliktelsene som følger av denne avtalen innen avtaleperioden, vil dette bli tatt opp under behandlingen av de enkelte sakene. Fylkeskommunen må ta forbehold for at administrativ kapasitet og stor arbeidsmengde i perioder kan gjøre at enkelte samarbeidsprosesser kan ta lengre tid enn kommunen ønsker. Det opprettes en samarbeidsgruppe for oppfølging av avtalen bestående av ordføreren og rådmannen i Vennesla kommune og fylkesordføreren og fylkesrådmannen i fylkeskommunen (eller den disse utpeker). Samarbeidsgruppen har ansvar for oppfølging av avtalen og skal møtes minst en gang hvert år forut for budsjettbehandling av neste års budsjett. Fylkeskommunen innkaller samarbeidsgruppen til møte og kommunen fører referat. Regionplan Agder 2020 med overskudd til å skape Samarbeidsavtalen skal bidra til å iverksette målene i Regionplan Agder 2020 og etterfølgende prosjekter er prioritert i den forbindelse. Andre prosjekter vil bli aktuelle etter hvert som styringsgruppen for regionplanen konkretiserer målene nærmere. Dette vil bli fulgt opp i de årlige samtalene. Regionplanen har fem hovedsatsingsområder: Klima: Høye mål lave utslipp Det gode livet: Agder for alle Utdanning: Verdiskaping bygd på kunnskap Kommunikasjon: De viktige veivalgene Kultur: Opplevelser for livet 1. Klima: Høye mål lave utslipp 1
2. Det gode livet: Agder for alle Utvikling av Vennesla sentrum Denne avtalen erstatter avtalen fra 2002 om utvikling av Vennesla sentrum som er gjennomført så langt det er mulig. Tiltakene som er gjennomført i sentrum anses som svært vellykkede og har som formål å redusere handelslekkasjen i Vennesla. Fylkeskommunen vil faglig og økonomisk bidra til at Vennesla sentrum får en utvikling som gjør at lokal handel kan øke og at transportbehovet i regionen reduseres i samsvar med regionplanen for Kristiansandsregionen. Fylkeskommunen er positiv til et samarbeid om en oppfølging av den overordnete arealvurderingen som egentlig tar utgangspunkt i ideene til firmaet Snøhetta fra 2003. De viktigste samarbeidsprosjektene i avtaleperioden er: - Bygging og innholdsutviklingen i kulturhuset - Planlegging av transportsystemet med mulig gangbro mellom nåværende sentrum og Hunsøya og mulig ny sentrumsterminal for buss og jernbane, samt fullføring av sentrumsveien til kryss med Ålefjærveien. - Tilrettelegging for sentrumsnært friluftsliv for aktiviteter hele året ved Venneslafjorden som inkluderer sammenhengende strandsti langs fjorden. - Kunst i sentrum, som fylkeskommunen har bevilget er foreløpig ubenyttet tilskudd til på kr 250.000. - Fullføring av gågate i Vennesla sentrum Levekår og livskvalitet i Vennesla Agderforskning gjennomførte i 1998 undersøkelser knyttet til levekår og livskvalitet før tusenårsskiftet i Vennesla som blant annet innbefattet en ungdomsundersøkelse. Undersøkelsene avdekket flere negative trekk i kommunen. Det vil være viktig å få avdekket om de senere års utvikling i kommunen har endret på dette. Og for fylkeskommunen som driver en videregående skole i kommunen vil det være viktig å se om interessen og holdningene til utdanning har endret seg blant ungdommen og deres foreldre. Vennesla har fortsatt en markant lavere andel av befolkningen 16 år og eldre med høyere utdanning i forhold til gjennomsnittet for Vest-Agder og landet som helhet. Tallene er 13,4 % for Vennesla, 22,7 % for Vest-Agder og 24,8 % for Norge. Det vil være interessant å sammenlikne Vennesla med nasjonale trender og utvikling med tanke på utdanning og skole. Man ønsker å etablere et prosjekt for å jobbe sammen om dette. Det opprettes en prosjektgruppe til å styre arbeidet hvor blant annet Vennesla videregående skole skal være med. Kostnadene deles mellom kommunen og fylkeskommunen idet en ser for seg at kommunen kan bidra med en vesentlig del av datainnsamlingen. Fylkeskommunen tar nødvendig initiativ i saken. Friluftsliv og folkehelse Sammenhengen mellom befolkningens levekår og folkehelse er vel dokumentert. Deltagelse i friluftslivsaktiviteter er videre en utmerket metode for å bedre folkehelsen. Venneslas natur byr i så måte på mange muligheter. Når det gjelder vinterfriluftsliv er Vennesla svært viktig i regional sammenheng, og det må arbeides med å få på plass langsiktige avtaler knyttet til eksisterende løypenett og utvidelse av dette. Videre må det etableres helårs og lavterskeltilbud hvor arbeidet med tilrettelegging av turveien langs fjorden prioriteres. 2
Gjennom arbeidet med kommunedelplan for idrett og friluftsliv har kommunen identifisert viktige tiltak. Fylkeskommunen vil i forbindelse med utarbeiding av handlingsprogrammet bidra til oppfølging av planen. Nærings og bygdeutvikling Fylkeskommunen vil faglig og økonomisk støtte Vennesla Næringspark og bygdeutviklingsprosjektet SMIA. Nivået på støtten må avtales under de årlige budsjettbehandlinger. Det framtidige arbeidsliv vil kreve folk med mer spesialkunnskap, og høyere utdanning blir derfor avgjørende for samfunnsutviklingen. For å øke lokalkunnskapen om dette i Vennesla er det enighet om å sette i gang et prosjekt der man følger utvalgte elevgrupper fra de går ut fra ungdomskolen og gjennom videregående utdanning og høgskole til de er i jobb for å få mer kunnskap om hvorfor den enkelte velger slik hun/han gjør. Fylkeskommunen vil ta initiativ og leder prosjektet. 3. Utdanning: Verdiskaping bygd på kunnskap Vennesla videregående skole Å sikre et godt og bredt studietilbud ved Vennesla videregående skole er viktig. Der er viktig for Vennesla kommune at linjevalget «Studiespesialisering» opprettholdes. Skolen vil de nærmeste år bli utbygd med sikte på å tilrettelegge for transportfag og tilrettelagt opplæring. Fylkeskommunen vil samarbeide med kommunen om dette. Fylkeskommunen tar initiativ til å igangsette et prosjekt som har som formål å få flere elever fra Vennesla til å velge studiespesialisering. Det planlegges blant annet å gjennomføre en spørreundersøkelse i ungdomskolen. Opplegget for prosjektet utarbeides i felleskap mellom skolen, fylkeskommunen og kommunen. Gjennomføring og bestått utdanning En rapport for økonomisk forskning (SØR-NTNU) i 2009 slo fast at manglende gjennomføring av videregående opplæring representerer store kostnader for den enkelte og samfunnet. Det beste enkelttiltak for å bedre levekårsindeksen er at flere består videregående opplæring. Både for fylkeskommunen og kommunen er det viktig å få frem at årsaken til at mange ikke fullfører videregående opplæring ligger langt tilbake i elevens skolehistorie. Mange av de som slutter i løpet av eller mellom skoleårene, har ikke tilstrekkelig faglige forutsetninger for å nå målene læreplanene setter for opplæringen. Fylkeskommunen og kommunen vil videreutvikle samarbeidet, der målet er å bygge varige, systembaserte og bærekraftige ordninger som sikrer gode overganger mellom grunnskolen og videregående opplæring. Vest-Agder fylkeskommune vil ta initiativ til samarbeidet. Flere læreplasser Flere læreplasser i offentlig regi vil være et viktig tiltak for bedre gjennomføringen innen yrkesfaglige programfag. Dette vil bidra til at helsesektoren kan møte fremtidige rekrutteringsutfordringer. Nasjonalt er dette et satsingsområde som det er ønskelig å lage lokale tiltak på. Vest-Agder fylkeskommune vil ta initiativ til et samarbeid om flere kommunale lærepasser. 3
4. Kommunikasjon: De viktige veivalgene Vei og trafikksikkerhet Samarbeidet om tilrettelegging for en mer trafikksikker transport vil fortsette med oppfølging av areal og transportplanen for Kristiansandsregionen. Følgende prosjekter vil bli analysert i fellesskap: - Trafikksikkerhetsvurdering av fylkesvei 405 gjennom kommunen med forslag til tiltak og arealsikring langs veien - Analyse av fylkesveiene Vennesla Ålefjær Ryen med sikte på utbedring til god veiforbindelse østover fra kommunen. - Analyse av bussforbindelsene til Vennesla med sikte på å legge til rette et raskere og mer effektivt tilbud til Kristiansand, inkludert sikring av arealer i framtida. Fylkeskommunen ønsker ny adkomstvei til nybygg ved Vennesla videregående skole. Denne bør være offentlig. Kommunen er positiv til fylkeskommunens ønske om ny vei forbi bedehuset frem til nybygg ved skolen. Sandripheia er et viktig utfartsområde for hele regionen; spesielt vinterstid. Kryss mellom fylkesvei og RV er slik det er i dag svært uoversiktlig. Dette skaper mange trafikkfarlige situasjoner. Man ønsker derfor å samarbeide om å utbedre krysset for å skape en tryggere trafikksituasjon. Vennesla kommune kommer relativt dårlig ut når det gjelder kjøreadferd, og særlig gjelder dette unge bilførere og mopedister. For å bedre på dette kreves blant annet holdnings skapende arbeid i kommunen. Det vil bli samarbeidet om et opplegg for dette. Fylkeskommunen tar nødvendig initiativ i saken. 5. Kultur: Opplevelser for livet Utbygging av Vennesla regionale kulturhus Fylkeskommunen har bidratt til prosjektutvikling både økonomisk og faglig slik at utbygging av kulturhuset nå er i gang med ferdigstillelse i 2011. Fylkeskommunen var også representert i juryen (ved arkitekt Diderik Cappelen) som med bakgrunn i utlyst arkitektkonkurranse valgte å gå videre med forslaget Et nytt kapittel utarbeidet av Helen og Hard arkitektkontor AS i Stavanger. Kulturhuset blir ett av fem regionale kulturhus i fylket. Fylkeskommunen har bevilget 15 mill.kr i tilskudd til kulturhuset med utbetaling fordelt over årene 2010-2013. Utbetaling det enkelte år vil bli avtalt nærmere, og fremgår av fylkekommunens økonomiplan 2012-2015 Fylkeskommunen vil gi årlig driftstilskudd til det regionale kulturhuset for å bidra til å øke kulturtilbudet til befolkningen. Størrelsen på tilskuddet, som kommer fra 2012, avtales som del av budsjettprosessen i kommunen og fylkeskommunen. Det vil bli opprettet en egen avtale om dette og knyttet betingelser til innholdsproduksjonen fra fylkeskommunens side til tilskuddet. Kulturtilbud for barn og unge Vennesla kommune og fylkeskommunen samarbeider om tre viktige tiltak. 4
Den kulturelle skolesekken (Dks) gir alle grunnskoleelever flere årlige profesjonelle kunst- og kulturtilbud. Fylkeskommunens tilbud er gratis, det samme er kompetansehevende kurs for lærere og andre. Dks- tilbyderne må sørge for å gi skolene god informasjon om tilbudene og slik bidra til at disse kan settes i sammenheng med skolens virksomhet. Det er enighet om å formalisere samarbeidet bedre. Kommunen vil opprette en egen kontaktperson for Dks i kommunen, som både skal koordinere tilrettelegging på skolene og være hovedkontakt mot fylkeskultursjefen. Det er den enkelte skoles ansvar at Dks inngår i og blir tilpasset skolens planer. Fylkeskommunen fordeler også midler til hver kommune til bruk i en kommunal skolesekk. For å utløse disse midlene krever Kulturdepartementet årlig plan og budsjett, rapportering og regnskap. Ungdommens kulturmønstring (UKM) er en visningsarena for unge talenter. For å sikre suksessen framover er det viktig med samarbeid. Kommunen oppretter en egen UKM kontakt, og er ansvarlig for mønstring i egen kommune og oppfølging av de som går videre i mønstringen. Fylkeskommunen er ansvarlig for felles informasjon, for fylkesmønstringen og ellers tilbud om ulike kompetansetiltak for de kommunale UKM kontaktene. Kommunens UKM kontakt utarbeider en kort årlig rapport til fylkeskommunen. Kulturkort for ungdom skal tilby ungdommen kulturtilbud til en lav pris. Kulturkortet subsidieres av fylkeskommunen. For å sikre at kortet gir adgang til et bredt kulturtilbud, kreves engasjement fra kommunens side. Avtaler og rapportering for bruk av midlene, skjer i samråd med fylkeskultursjefen. Museum og kulturminner Kommunen og fylkeskommunen skal sammen arbeide for å utvikle kulturminnene i kommunen med hensikt både å sikre kulturarven og gi bedre muligheter for å benytte denne både for lokalbefolkningen og reiselivsnæringen. Følgende steder i kommunen vil prioriteres: - Setesdalsbanen med Grovane og Røyknes stasjonsområder - Steinsfoss tømmerrenne - Bommen elvemuseum - Vennesla bygdemuseum - Hægeland bygdemuseum - Øvrebø Prestegård - Nomeland Kraftstasjon - Vigeland hovedgård Vennesla kommune tar nødvendig initiativ i saken. Fylkeskommunen vil bidra med faglig råd og veiledning. Eventuelle utgifter deles etter nærmere avtale mellom kommunen og fylkeskommunen. Vedtak Avtalen er vedtatt i Vennesla kommunestyre den. Avtalen er vedtatt i Vest-Agder fylkesting den Kristiansand/Vennesla.. Torhild Bransdal Ordfører Terje Damman Fylkesordfører 5