Konsekvensutredning av byggegrense mot sjø

Konsekvensutredning av byggegrense mot sjø KU for Kommunedelplan for kystsonen i Røyken 2015-2030 Side 1

1 INNLEDNING 3 1.1 KONSEKVENSUTREDNING 3 1.2 KONKLUSJON 3 1.3 TEMA I KU 3 1.4 BYGGEFORBUD I STRANDSONEN 4 1.5 MÅL MED ENDRING AV BYGGEGRENSE MOT SJØ 4 2 BAKGRUNN FOR BYGGEGRENSE MOT SJØ 4 2.1 STATLIGE PLANRETNINGSLINJER FOR DIFFERENSIERT FORVALTNING AV STRANDSONEN LANGS SJØEN 5 2.2 DISPENSASJONSPRAKSIS 6 2.3 HVORDAN KAN KOMMUNEN ENDRE BYGGEGRENSE MOT SJØ? 7 2.4 KRITERIER FOR FASTSETTELSE AV BYGGEGRENSE 7 2.5 BYGGEGRENSE MOT SJØ I RØYKEN 8 2.6 REGULERINGSPLANER SOM SKAL GJELDE MED NY BYGGEGRENSE 8 3 KONSEKVENSVURDERING 9 3.1 FORSKRIFT OM KONSEKVENSUTREDNINGER 9 3.2 METODE FOR KONSEKVENSVURDERINGEN 9 3.3 TEMA I KONSEKVENSUTREDNINGEN 9 4 KONSEKVENSUTREDNING BYGGEGRENSE MOT SJØ 13 4.1 NY BYGGEGRENSE I DRAMMENSFJORDEN 13 4.2 NY BYGGEGRENSE OSLOFJORDEN 14 KU for Kommunedelplan for kystsonen i Røyken 2015-2030 Side 2

1 INNLEDNING 1.1 Konsekvensutredning I plan- og bygningsloven av 27. juni 2008 er bestemmelsen om forbud mot bygging og andre tiltak i 100-metersbeltet langs sjø og vassdrag klargjort. Motivene bak forbudet beskrives i lovens forarbeider (Ot.prp. nr 32, 2007-2008); Byggeforbudet i strandsonen er ment å markere at 100- metersbeltet langs sjøen er av nasjonal interesse, og at strandsonen i utgangspunktet skal holdes fri for bebyggelse. Røyken kommune jobber med kommunedeplan for kystsone i Røyken. Nye utbyggingsområder som foreslås i planen skal konsekvensutredes i henhold til forskrift om konsekvensutredninger. Dette vil gjelde for områder der byggegrense mot sjø flyttes innenfor 100-metersbeltet i strandsonen. I det videre vurderes konsekvensene for endring av byggegrense mot sjø. I konsekvensutredningen på kommunedelplannivå vurderes om det må stilles krav om ytterligere utredninger i reguleringsplan- eller byggesaksbehandlingen av det konkrete tiltaket. Det understrekes at utredningene tilpasses plannivået. Det forutsettes at detaljerte ROS-analyser gjennomføres på reguleringsplan-/tiltaksnivå med sikte på å etablere planløsninger og bestemmelser som ivaretar sikkerheten knyttet til aktuell etablering. 1.2 Konklusjon I denne konsekvensutredningen vurderes byggegrense mot sjø i Hyggen, Åros og Nærsnes. Alle områdene hvor byggegrense mot sjø endres og anbefales er allerede utbygget i dag. Endring av byggegrense mot sjø vil ikke føre til betydelig svekkelse av kvaliteter langs sjøen, men heller skape en mer helhetlig og forutsigbar forvaltning i strandsonen i tettbygde områder. Område Hyggen Åros syd Årosfjellet/Tivoliåsen Nærsnestangen Justert byggegrense Ja Ja Ja Ja 1.3 Tema i KU Tema som skal vurderes i konsekvensutredningen er: Samordnet areal og transportbehov (inkl. tilknytning til offentlig veinett, tilgjengelighet) Barn og unges interesser Universell utforming Landskap Naturmangfold (på land og i sjø) Kulturminner og miljø Jordvern Friluftsliv og rekreasjon herunder strandsoneforvaltning KU for Kommunedelplan for kystsonen i Røyken 2015-2030 Side 3

1.4 Byggeforbud i strandsonen I kommuneplanens arealdel er det et generelt byggeforbud innenfor 100-metersbeltet mot sjø. I arbeidet med kystsoneplanen har vi vurdert endring av byggegrense mot sjø i regulerte områder. Kystsoneplanen vil da danne grunnlaget for byggegrenser i dette området og overstyre eldre reguleringsplaner. 1.5 Mål med endring av byggegrense mot sjø For revisjonen av byggegrense i kystsoneplanen er det satt følgende overordnede målsettinger: - Forenkle saksbehandlingen, både på plan- og byggesaksnivå - Etablere klare og forutsigbare retningslinjer 2 BAKGRUNN FOR BYGGEGRENSE MOT SJØ I plan- og bygningsloven av 27. juni 2008 er bestemmelsen om forbud mot bygging og andre tiltak i 100-metersbeltet langs sjø og vassdrag klargjort. Motivene bak forbudet beskrives i lovens forarbeider (Ot.prp. nr 32, 2007-2008); Byggeforbudet i strandsonen er ment å markere at 100- metersbeltet langs sjøen er av nasjonal interesse, og at strandsonen i utgangspunktet skal holdes fri for bebyggelse. Dispensasjoner fra forbudet fører til en uheldig utvikling av strandsonen. Arealer tas i stadig større grad i bruk til hytteformål og annen privat utbygging, samtidig som det skjer en utvikling av eksisterende hytter i form av tilbygg og andre mindre tiltak. I 1-8 første ledd framgår uttrykkelig at det i 100-metersbeltet skal tas særlig hensyn til natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og andre allmenne interesser. Plan- og bygningslovens 1-8 krever at det må fastsettes en byggegrense dersom det skal kunne tillates bygging i 100-metersbeltet. I motsatt fall vil byggeforbudet gjelde i hele 100-metersbeltet. Byggegrense kan fastsettes i byggeområder i kommuneplanen der det ikke er byggegrense i gjeldende reguleringsplan. Det kan også trekkes byggegrense i områder for spredt bebyggelse i LNFområder. Innføringen av Statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen (SPR) innebærer en skjerping av regelverket om bygging i 100-metersbeltet langs sjøen. Med sikte på forenkling og større grad av likhet mellom kommunene, foreslås at kommunene gjør strandsonegrensen identisk med 100-meterslinjen. Strandsonen blir dermed sammenfallende med 100-metersbeltet langs sjøen. Strandsonearealer som ligger lengre fra sjøen enn 100 meter, anbefales enten med formålet grønnstruktur ( 11-7 nr. 3) med tilhørende bestemmelser, hensynssone ( 11-8 c) med retningslinjer eller formålet bruk og vern av sjø og vassdrag ( 11-7 nr. 6). SPR beskriver hvilke allmenne hensyn som skal tillegges vekt når byggegrense skal trekkes nærmere sjø enn 100 meter. Byggegrense nærmere enn 100-meter må ikke gi vesentlig negative konsekvenser for friluftsliv, naturvern, naturmangfold, kulturminner, kulturmiljø, landskap, landbruk og fiskerinæring. KU for Kommunedelplan for kystsonen i Røyken 2015-2030 Side 4

2.1 Statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen Formålet med planretningslinjen er å tydeliggjøre nasjonal arealpolitikk i 100-metersbeltet langs sjøen. Målet er å ivareta allmenne interesser og unngå uheldig bygging langs sjøen, jfr. forbudet mot tiltak i 100-metersbeltet langs sjøen i 1-8 i plan- og bygningsloven av 27. juni 2008 nr. 71 (plan- og bygningsloven). Det skal gjennomføres en sterkere geografisk differensiering, der vernet gjøres strengest i sentrale områder der presset på arealene er stort. I retningslinjene deles landet inn i tre hovedområder Kystkommunene i Oslofjordregionen, pkt. 5 nedenfor Andre områder der presset på arealene er stort, pkt. 6 nedenfor Områder med mindre press på arealene, pkt. 7 nedenfor. I retningslinjene deles landet inn med kommunegrensene som utgangspunkt. Oslofjordregionen er skilt ut som en egen kategori med særlig stort utbyggingspress, der de tidligere rikspolitiske retningslinjer videreføres med noen endringer. Oppføring av nye boliger, næringsbebyggelse og tilhørende bygninger og anlegg bør foregå i tilknytning til eksisterende tettsteder. I byggeområdene skal det legges vekt på å sikre friområder og naturelementer som sammenhengende grønnstrukturer i nærmiljøet. Forbindelse til ytre friluftsområder, strand og sjø må søkes opprettholdt og videreutviklet. Nære strandområder bør holdes intakt og fri for bebyggelse. I 100-metersbeltet langs sjøen skal følgende retningslinjer legges til grunn: Bygging og landskapsinngrep skal ikke tillates på arealer som har betydning for andre formål, som for eksempel friluftsliv, naturvern, naturmangfold, kulturminner, kulturmiljø, landskap, landbruk, fiskerinæring, havbruk eller annen samfunnsmessig betydning. Ved utarbeiding av reguleringsplaner som innebærer bygging i 100-metersbeltet på arealer som er delvis utbygd, skal ferdselshensyn og landskapstilpasning spesielt vektlegges. Nye bygninger skal trekkes så langt unna sjøen som mulig, og utvidelse av eksisterende bygninger skal skje i retning bort fra sjøen. Byggets funksjon vil ha betydning for plasseringen. Utbygging av veger, annen infrastruktur og tomteopparbeiding skal skje slik at inngrep og ulemper blir minst mulig. Samlet sett skal det legges vekt på løsninger som kan bedre eksisterende situasjon i forhold til landskap og allmenn tilgang til sjøen. Alternative plasseringsmuligheter skal alltid vurderes før bygging tillates. Dette gjelder også for mindre tiltak. Ytterligere privatisering og gjentetting av strandarealer skal unngås. I kommuneplanarbeidet skal kommunene vurdere om tiltak som tidligere er godkjent i kommuneplan eller reguleringsplan, er i samsvar med disse retningslinjene. Eldre planer som gir mulighet for utbygging i strid med retningslinjene, skal revideres eller oppheves. Vurdering og KU for Kommunedelplan for kystsonen i Røyken 2015-2030 Side 5

eventuell oppheving eller revidering av eldre planer skal inngå i den ordinære rulleringen av kommuneplanens arealdel. Det skal være en svært restriktiv holdning til nye fritidsboliger og vesentlig utvidelse av eksisterende fritidsboliger. Kommunene bør i kommuneplanen etter en konkret vurdering innføre bestemmelser for størrelse og standard av eksisterende fritidsboliger i strandsonen. Eventuell fortetting i eksisterende områder skal være godkjent i oppdatert kommuneplan og reguleringsplan, og skal ikke være i strid med disse retningslinjene. Retningslinjene gjelder også for by- og tettstedsområder. I disse områdene skal behovet for fortetting og byutvikling tillegges vekt. Utbygging bør konsentreres til etablerte utbyggingsområder. Arealer til bolig-, sentrums- og næringsutvikling bør prioriteres foran arealer til fritidsboliger. 2.2 Dispensasjonspraksis Dispensasjon er nødvendig dersom det skal gjennomføres tiltak som strider mot lov, forskrift eller plan. Etter søknad kan kommunen i særlige tilfelle gi dispensasjon fra byggeforbudet etter 1-13, arealdelen til kommuneplan, områdeplan og detaljplan samt fra fylkesdelplan for arealbruk med særlig rettsvirkning etter nærmere bestemmelse av Kongen. Innenfor lovens ramme kan kommunen også gi dispensasjon fra lovens krav om detaljplan eller områdeplan, jf. 9-6. Dispensasjon kan gis dersom hensynene bak byggeforbudet i 1-13 eller planen ikke blir skadelidende, og fordelen ved å gi dispensasjon anses for å være større enn ulempene etter en samlet vurdering. Departementet kan i forskrift legge myndigheten til å gi dispensasjon fra bestemte planer, for bestemte typer tiltak, eller i bestemte områder av landet til statlig eller fylkeskommunal myndighet. Det er ikke rettslig grunnlag for å gi dispensasjon uten at det foreligger særlig grunn. Uttrykket særlige grunner må sees i forhold til de offentlige hensyn som skal ivaretas gjennom et eventuelt byggeforbud. Bakgrunnen for byggeforbud i kystnære områder er at den nære strandsonen normalt bør holdes fri for bebyggelse for å sikre; Allmennhetens interesser, spesielt ferdsels- og friluftsinteresser Landskapshensyn Verneinteresser Som hovedregel vil det gjelde at: dersom det omsøkte tiltaket strider mot de ovennevnte hensyn, foreligger det ikke særlige grunner, og det er ikke anledning etter loven til å gi dispensasjon KU for Kommunedelplan for kystsonen i Røyken 2015-2030 Side 6

2.3 Hvordan kan kommunen endre byggegrense mot sjø? Kommunene skal i kommuneplanen vurdere behovet for utvikling av eksisterende arealbruk, og behovet for tilpasning av eventuell ny utbygging. Kommunene skal vurdere om tidligere vedtatte, ikke utbygde områder for utbygging i strandsonen skal opprettholdes eller tas ut av kommuneplanen. I denne vurderingen skal lovens skjerpede krav og disse retningslinjene legges til grunn. Gjennom regionale planer kan det gjøres helhetlige vurderinger av 100-metersbeltet langs sjøen ut over den enkelte kommune. Slike vurderinger skal bygge på retningslinjene her, og vil innebære en konkretisering på mer detaljert nivå. Gjennom planlegging etter plan- og bygningsloven skal strandsonen vurderes helhetlig og langsiktig. Arealbruken skal vurderes konkret i forhold til de interesser som gjør seg gjeldende i ulike deler av strandsonen. Strandsonen skal vurderes i kommuneplanen, og eventuelt i regionale planer der det er hensiktsmessig. I utbygdeområder i strandsonen skal behovet for fortetting og byutvikling tillegges vekt. Utbygging bør konsentreres til etablerte utbyggingsområder. Arealer til bolig-, sentrums- og næringsutvikling bør prioriteres foran arealer til fritidsboliger. Kriterier for fastsettelse av byggegrense som fraviker fra 100m-beltet mot sjø: Regulerte områder Tett bebyggelse Tilgjengelighet 2.4 Kriterier for fastsettelse av byggegrense Allmenne verdier og hensyn som skal vektlegges når man trekker byggegrense er angitt i SPR pkt 5.2, andre kulepunkt. Byggetiltak som det åpnes for når byggegrense trekkes nærmere sjø enn 100 meter, skal ikke ha vesentlig negative konsekvenser for friluftsliv, naturvern, naturmangfold, kulturminner, kulturmiljø, landskap, landbruk og fiskerinæring. Det er gjort en konkret vurdering av hvert enkelt område basert prinsipielle kriterier for fastsettelse av byggegrense mot sjø: a) Byggegrense trekkes i veggliv mot sjøen for bebyggelsen nærmest sjøen slik at eventuell utvidelse kan skje i retning bort fra sjøen. b) Veier av en størrelsesorden mer enn adkomstvei gjennom bebyggelsen. c) Tett bebyggelse med tydelig opparbeidet preg der videre utvikling vil ha liten konsekvens for natur, landskap eller ferdsel. Her bør vurderes om byggegrensen noen steder skal trekkes opp mot offentlig vei for å gi muligheter for fremtidig adkomst til sjø. d) Friområder eller andre arealer med viktig allmenn interesse. Byggegrense kan brukes for å gi adkomstmulighet. e) Topografiske forhold der bebyggelse klart ligger med lite eller ingen direkte kontakt med sjøen. f) Samlet helhetlig bebyggelse f.eks. tette boliggrupper i felles adkomstvei. KU for Kommunedelplan for kystsonen i Røyken 2015-2030 Side 7

2.5 Byggegrense mot sjø i Røyken Det er i planprogram fastsatt at det skal utarbeides ny byggegrense mot sjø i regulerte områder. Når det gjelder byggegrense kan sjønære arealer deles opp i følgende områder: Regulerte områder ikke vurdert opp mot Plan- og bygningslovens 1-8 Byggegrense fastsettes i kommunedelplan for kystsonen. Dette gjelder områdene langs sjø i Åros, Nærsnes og Hyggen. Byggegrense fastsettes uavhengig av 100-metersbeltet. Byggegrense mot sjø fastsatt i plan, vedtatt i henhold til Plan- og bygningslov av 2008. Det er i Kommunedelplan for Slemmestad fastsatt annen byggegrense mot sjø. Denne planen gjelder i sin helhet. Uregulert område avsatt til byggeområde i kommuneplan Kommunedelplan for Båtstø er under utarbeidelse. Byggegrense mot sjø vurderes og fastsettes i forbindelse med kommunedelplan for Båtstø. 100m byggegrense i Båtstø gjelder frem til annet vedtas i plan. Det utarbeides bestemmelser for 100m byggegrense. Områder avsatt til LNF, grønnstruktur og vern av sjø I områder avsatt til LNF, grønnstruktur og vern av sjø gjelder 100m byggegrense. 2.6 Reguleringsplaner som skal gjelde med ny byggegrense Reguleringsplan Plannummer Vedtatt Hyggen Sentrum 62751003 03.12.1985 (Opphevet?) Bakkekroken 62751005 9.8.1989 Åros Syd 62759008 14.4.2005 Store Åros Gård 195 29.3.2012 Tivoliåsen/Årosfjellet 62759009 16.6.1994 Nærsnestangen 62757006 23.1.1986 Strandheim 62757011 1.12.1994 KU for Kommunedelplan for kystsonen i Røyken 2015-2030 Side 8

3 KONSEKVENSVURDERING 3.1 Forskrift om konsekvensutredninger Forskriften om konsekvensutredning har til hensikt å sikre at hensynet til miljø og samfunn blir tatt i betraktning under forberedelsen av planer og når det tas stilling til om, og på hvilke vilkår planer kan gjennomføres. For kommunedelplaner der det angis områder for utbyggingsformål skal det gis en særskilt vurdering og beskrivelse (konsekvensutredning) av planens virkninger for miljø og samfunn. Vurderingen for hvert enkelt forslag skal inneholde kart og fremstilling av virkninger. Konsekvensen som fremkommer ligger til grunn for beslutning om forslaget kan anbefales. Hvordan tema er verdisatt og hvilken kunnskap som ligger til grunn for vurderingene må fremgå klart av utredningen. I de tilfeller der det ikke er mulig å vurdere konsekvensene, skal det heller ikke føres opp noen vurdering. Konsekvensutredningene baseres på foreliggende kunnskap. Hovedkildene vil være kommunens egenproduserte og eksterne temakart. Kommunen har også gode grunnlagskart som vil benyttes i arbeidet, samt terrengdata og flyfoto. Den kartfestede informasjonen benyttes sammen med andre kjente registreringer og kunnskap, faglig skjønn og befaringer. 3.2 Metode for konsekvensvurderingen For vurderingen av konsekvenser angis verdier for de enkelte tema ut fra konfliktgrad som følger: I konflikt med overordnede føringer, berører sårbare områder, utsatt for stor grad av fare, og/eller krever store investeringer I noen grad av konflikt med overordnede føringer, berører sårbare områder, utsatt for noen grad av fare, og/eller krever større investeringer Ikke kjent konflikt med overordnede føringer, berører ikke kjente sårbare områder, utsatt for liten grad av fare, krever store investeringer og/eller har positiv virkning på samfunn og miljø 3.3 Tema i konsekvensutredningen 1. Samordnet areal og transportplanlegging (SATP) I henhold til kommuneplanens arealdel skal vekst og utvikling skje i tråd med retningslinjen for samordnet areal- og transportplanlegging. Retningslinjen sier blant annet: Planlegging av utbyggingsmønsteret og transportsystemet bør samordnes slik at det legges til rette for en mest mulig effektiv, trygg og miljøvennlig transport, og slik at transportbehovet kan begrenses. Det bør legges vekt på å få til løsninger som kan gi korte avstander i forhold til daglige gjøremål og effektiv samordning mellom ulike transportmåter. og Utbyggingsmønster og transportsystem bør utformes slik at en unngår omdisponering av store, sammenhengende arealer med dyrket eller dyrkbar mark av høy kvalitet. Innenfor gangavstand fra stasjoner/knutepunkter på hovedårene for kollektivtrafikknettet, kan utbyggingshensyn tillegges større vekt enn vern, under forutsetning av at det planlegges en konsentrert utbygging og tas hensyn til kulturmiljøer og grønnstruktur. KU for Kommunedelplan for kystsonen i Røyken 2015-2030 Side 9

Byggegrensen vil utredes opp mot samordnet areal- og transportplanlegging. 2. Barn og unges interesser Rikspolitisk retningsline for å styrke barn- og unges interesser i planleggingen ble fastsatt av Miljøverndepartementet 20. september 1995 som en del av den norske tilretteleggingen for å oppfylle forpliktelsene i FNS barnekonvensjon. I plan- og bygningsloven av 2008 er krav til, og virkemidlene for å ivareta barn og unges interesser i planleggingen styrket. Byggegrense mot sjø vurderes opp mot barn og unges interesser. 4. Landskap Landskapet er en ressurs for lokalsamfunnet og den fremtidige utviklingen både når det gjelder kunnskap, opplevelser og bruk. All utbygging og arealdisponering fører til endringer i landskapet. Dette stiller krav til hvordan kommunen forvalter landskapet. Norge har godkjent Den europeiske landskapskonvensjonen, og har forpliktet seg til å sikre kvaliteter og mangfold i landskapet gjennom målrettet vern, forvalting og planlegging. Byggegrensen vil utredes i forhold til hvordan landskapspåvirkning. 5. Naturmangfoldloven Naturmangfoldloven har som formål å ta vare på naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser ved bærekraftig bruk og vern, også slik at den gir grunnlag for menneskenes virksomhet, kultur, helse og trivsel, nå og i fremtiden. Prinsippene i 8 til 12 i naturmangfoldloven skal legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet. Kommunens kartlegging av biologisk mangfold fra 2005 har ikke vurdert naturområdene etter den nye Naturmangfoldloven som også omfatter blant annet, utvalgte naturtyper og prioriterte arter. Byggegrensen utredes med tanke på påvirkning på kjent naturmangfold i området. Det gjøres ikke nye naturtyperegistreringer i arbeidet med kommunedelplanen. 6. Kulturminner og kulturmiljøer En del kulturminner er fredet gjennom kulturminneloven 4 (Automatisk fredete kulturminner). Andre kulturminner kan fredes for å sikres som del av vår kulturarv og identitet og som ledd i en helhetlig miljø- og ressursforvaltning. Nyere tids kulturminner Nyere tids kulturminner er alle kulturminner som er yngre enn 1537. Kulturminner yngre enn 1650 er ikke automatisk fredet, men utvalgte kulturminner og kulturmiljøer kan fredes ved enkeltvedtak etter Kulturminneloven, eller reguleres til hensynssone bevaring. KU for Kommunedelplan for kystsonen i Røyken 2015-2030 Side 10

SEFRAK-registreringer: SEFRAK er et landsdekkende register over eldre bygninger og andre kulturminner. Feltarbeidet for SEFRAK ble gjennomført i perioden 1975-1995. Bygninger bygd før 1900 ble registrert, men verneverdien ble ikke vurdert. Det er gjort nye registreringer av kulturminner i 2013/2014. De nye registreringene er brukt i konsekvensutredningen. Automatisk fredede kulturminner I henhold til kulturminnelovens 3 er det forbud mot inngrep i automatisk fredede kulturminner. Kulturminnene som er fredet er listet opp i 4 i samme lov. Byggegrensene vil utredes i forhold til kjente og registrerte kulturminner i området. 7. Jordbruk og skogbruk Jordbruk Gjeldene nasjonale føringer tilsier et strengt jordvern. Stortingsmelding nr 9 (2011-2013) Velkommen til bords har et klart nasjonalt overordnet mål å ivareta dyrket mark og matjord og redusere nedbygging og omdisponering. Jordvernet er forsterket i plan og bygningsloven og videre i statlige planretningslinjer, som er en videreføring av rikspolitiske retningslinjer. Det er vurdert å lage en egen statlig planretningslinje for jordvern med en geografisk differensiert politikk. Skogbruk Når det gjelder skogsområdene så er det ikke det samme fokuset på arealvern som for dyrket og dyrkbar mark utenfor Markaområdene. Skogbruket har sin egen registrering av viktige områder i skogen. MIS-områder (MIS er miljøregistreringer i skog) i skogen angir viktige miljøregistreringer som det må tas hensyn til. MISregistreringer har to hovedmål: å bedre kunnskapen om miljøverdier i form av biologisk mangfold og kulturminner i skog og å utvikle metoder for registrering og overvåking av disse. Kartleggingen gir skogeier informasjon om arealer med miljøer som er særlig viktige å ta vare på. Byggegrensen vil vurderes mot orholdet til jord- og skogbruket. 8. Friluftsliv og tilgjengelige uteområder Kommunene har ansvar for å sikre tilgang til friluftsområder. I arbeidet med Kystsoneplanen skal kommunen legge til rette for kyststi og friluftsområder. I tillegg skal forholdet til friluftslivet vurderes i forbindelse med utvidelse av båthavnene. Fiskeridirektoratet fremhever at det utøves fiske med aktive og passive redskaper i Oslofjorden. De fremhever viktigheten av tilgangen til strandsonen for å ivareta interessene for fritidsfiske. Strandsonen I kommuneplanens arealdel er det et generelt byggeforbud innenfor 100-metersbeltet mot sjø. KU for Kommunedelplan for kystsonen i Røyken 2015-2030 Side 11

I plan og bygningsloven er det et generelt forbud mot tiltak langs sjø og vassdrag. 1 8 Forbud mot tiltak mv. langs sjø og vassdrag I 100 metersbeltet langs sjøen og langs vassdrag skal det tas særlig hensyn til natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og andre allmenne interesser. Forvaltning av strandsonen styres også av differensiert planretning for strandsonen. Formålet med retningslinjen er å tydeliggjøre nasjonal arealpolitikk i 100-metersbeltet langs sjøen. Målet er å ivareta allmenne interesser og unngå uheldig bygging langs sjøen. Det skal gjennomføres en sterkere geografisk differensiering, der vernet gjøres strengest i sentrale områder der presset på arealene er stort. I utredningen rundt byggegrensen vurderes tiltak for å sikre allmennhetens tilgang til strandsonen. KU for Kommunedelplan for kystsonen i Røyken 2015-2030 Side 12

4 KONSEKVENSUTREDNING BYGGEGRENSE MOT SJØ 4.1 Ny byggegrense i Drammensfjorden Hyggen sentrum Byggegrensen endres i områder omfattet av reguleringsplan for Hyggen sentrum og reguleringsplan for Bakkekroken. Konsekvensutredning Konsekvenser Areal og transport Barn og unges interesser Landskap Universell utforming Naturmangfold (sjø og land) Kulturminner og miljø Jord- og skogvern Friluftsliv og rekreasjon Oppsummering Verdi/ omfang Kommentar Området innenfor 100-metersbeltet i Hyggen sentrum er boliger i dag. Å endre byggegrensen vil ikke ha noen betydning for areal og transport. Området innenfor 100-metersbeltet i Hyggen sentrum er boliger i dag. Å endre byggegrensen vil ikke ha noen betydning for barn og unge. Området innenfor 100-metersbeltet i Hyggen sentrum er boliger i dag. Å endre byggegrensen vil ikke ha noen betydning landskapet. Har ingen betydning ved endring av byggegrense mot sjø Ingen kjente naturtyper blir berørt ved endring av byggegrense mot sjø. Det ligger kjente bløtbunnsområder i bukta, men disse berøres ikke av endret byggegrense. Ingen kjente fornminner. SEFRAK registrerte bygninger. Bygninger med B og C verdi og kulturmiljø i området. Å endre byggegrensen vil ikke ha noen betydning på husene da de er boliger i dag spesielle hensyn til kulturminner og kulturmiljø skal tas i byggesak. Det er ingen kjente jord- og skogverdier som berøres av endret byggegrense. Det er tilrettelagt turstier, gang- og sykkelvei og badestrand i området. Endring av byggegrense mot sjø vil ikke endre friluftslivs- og rekreasjonsinteressene i området. Hyggen sentrum er utbygget med helårsboliger. Endret byggegrense vil ikke føre til betydelige konflikter med viktige interesser. Kystsonen i Hyggen er tilgjengelig via Grimsrudveien og strandarealene i Strandveien. Konklusjon Endring av byggegrense i Hyggen er i lite konflikt med overordnede føringer, berører ikke kjente sårbare områder, utsatt for liten grad av fare, krever ingen store investeringer og/eller har positiv virkning på samfunn og miljø KU for Kommunedelplan for kystsonen i Røyken 2015-2030 Side 13

4.2 Ny byggegrense Oslofjorden Åros sentrum nord Byggegrensen endres i områder omfattet av reguleringsplan for Årosfjellet og Tivoliåsen Konsekvensutredning Konsekvenser Areal og transport Barn og unges interesser Landskap Universell utforming Naturmangfold (sjø og land) Kulturminner og miljø Jord- og skogvern Friluftsliv og rekreasjon Oppsummering Verdi/ omfang Kommentar Innenfor 100-metersbeltet i Åros sentrum er det både helårsboliger og for areal og transport da flere fritidseiendommer kan omgjøres til bolig og dermed økt belastning på infrastruktur og areal. Innenfor 100-metersbeltet i Åros sentrum er det både helårsboliger og for barn og unge ved økt trafikkbelastning i området. Innenfor 100-metersbeltet i Åros er det både helårsboliger og for landskapet da man kan få omgjøring fra hytte til bolig. Har ingen betydning ved endring av byggegrense mot sjø Området berører viktig gråor heggeskog i vegetasjonsbeltet mot Årosvassdraget og lokalt viktige bløtbunns- og ålegressområder i sjøen. Større utbygging i området vil føre til mer press på disse kvalitetene. De kjente kistebryggene langs strandsonen Åros ligger inne i det foreslåtte havneområdet. SEFRAK registrerte bygninger. Det ligger kulturminner med både B og C verdi i området. Byggegrensen vil ikke endre status på disse bygningene. Det er ikke kjente jord- og skogverdier i området. Det er tilrettelagt med kyststi og åpent for allmennheten på deler av strekningen i dag. Endring av byggegrenser endrer ikke allmennhetens tilgang til strandsonen i området. Eiendommene i Åros er både hytter og helårsboliger. En endring av byggegrensen kan føre til at flere hytter kan omgjøres til boliger. Dette kan ofte føre til økt press på strandsonen. Men endring av byggegrenser endrer ikke allmennhetens tilgang til strandsonen i området. Det vill bli noe endringer i landskapet og endringene kan påvirke naturkvaliteter. Konklusjon Endring av byggegrense i Åros er i begrenset konflikt med overordnede føringer, berører ikke kjente sårbare områder, utsatt for liten grad av fare, krever ingen store investeringer og/eller har positiv virkning på samfunn og miljø KU for Kommunedelplan for kystsonen i Røyken 2015-2030 Side 14

Åros sentrum Syd Byggegrensen endres i områder omfattet av reguleringsplan Åros syd Konsekvensutredning Konsekvenser Areal og transport Barn og unges interesser Landskap Universell utforming Naturmangfold (sjø og land) Kulturminner og miljø Jord- og skogvern Friluftsliv og rekreasjon Verdi/ omfang Kommentar Innenfor 100-metersbeltet i Åros er det både helårsboliger og for areal og transport da flere fritidseiendommer kan omgjøres til bolig og dermed økt belastning på infrastruktur og areal. Innenfor 100-metersbeltet i Åros er det både helårsboliger og for barn og unge. Innenfor 100-metersbeltet i Åros er det både helårsboliger og for landskapet da man kan få omgjøring fra hytte til bolig. Landskapet stuper ned mot sjøen, og stordelen av bebyggelsen ligger på kote 30 +. Bebyggelse i dette området vil være lite synlig i fra sjø. Langs Vervenveien er det foreslått at byggegrense forholder seg til eksisterende bebyggelse. Det er her ikke rom for nye boliger, og byggetiltak vil være i forbindelse med eksisterende boligbebyggelse. Har ingen betydning ved endring av byggegrense mot sjø Byggegrense mot sjø vil ikke berøre naturvernområder. Det er viktige områder i sjø og i forbindelse med Vervenstranda Åroselvea. Disse berøres ikke. Det er registrert nyere tids kulturminner i forbindelse med reguleringsplan for Åros syd. Planen berører området kulturminner med B og C verdi og kulturmiljø. Reguleringsplanen regulerer vern av kulturminner og bygningsmiljø. Ny byggegrense berører ikke dyrket mark. Området langs sjø er tilgjengelig der landskapet gjør dette mulig. Regulert friområde og offentlig badestrand gjør at området er offentlig tilgjengelig. Kyststi går i dag langs Ivers-vei. Det er i reguleringsplan regulert inn stisystem og mulighet for brygge boltet i fjell for fremtidig mulighet til å ferdes langs sjø fra Lagahølet til Verven. Endring av byggegrense fra sjø gir ingen negative virkninger i forhold til friluftsliv og ferdsel. Oppsummering Eiendommene i Åros er både hytter og helårsboliger. En endring av byggegrensen kan føre til at flere hytter kan omgjøres til boliger. Dette kan ofte føre til økt press på strandsonen. Men endring av byggegrenser endrer ikke allmennhetens tilgang til strandsonen i området. Det vill bli noe endringer i landskapet og endringene kan påvirke naturkvaliteter. Konklusjon Endring av byggegrense i Åros er i begrenset konflikt med overordnede føringer, berører ikke kjente sårbare områder, utsatt for liten grad av fare, krever ingen store investeringer og/eller har positiv virkning på samfunn og miljø KU for Kommunedelplan for kystsonen i Røyken 2015-2030 Side 15

Nærsnestangen Byggegrensen endres i områder omfattet av reguleringsplan for Nærsnestangen Konsekvensutredning Konsekvenser Areal og transport Barn og unges interesser Landskap Universell utforming Naturmangfold (sjø og land) Kulturminner og miljø Jord- og skogvern Friluftsliv og rekreasjon Verdi/ omfang Kommentar Innenfor 100-metersbeltet i Nærsnes er det både helårsboliger og for areal og transport da flere fritidseiendommer kan omgjøres til bolig og dermed økt belastning på infrastruktur og areal. Innenfor 100-metersbeltet i Nærsnes er det både helårsboliger og for barn og unge da den daglige trafikkmengden vil øke på de små veiene i området. Innenfor 100-metersbeltet i Nærsnes er det både helårsboliger og for landskapet da man kan få omgjøring fra hytte til bolig. Har ingen betydning ved endring av byggegrense mot sjø Byggegrense mot sjø vil ikke berøre naturvernområder. Det er viktige naturområder i sjø ved Nærsnestangen og en dam på gårds og bruksnummer 43 /464 i området. Disse naturområdene vil ikke få endret status ved flytting av byggegrense mot sjø. Det er flere sefrakregistrerte bygninger på Nærsnestangen. Videre har flere bygninger B og C verdi. Området ligger også inne i området foreslått som kulturmiljø. Nærsnestangen vil ikke få endret status som viktig kulturhistorisk område ved flytting av byggegrense mot sjø. Ny byggegrense berører ikke dyrket mark. Endring av byggegrense mot sjø vil ikke føre til betydelig endring av kvaliteter for friluftsliv og rekreasjon. Det legges opp til å etablere kyststi i området og badestranden på Nærsnestangen er åpen for allmennheten. Oppsummering Eiendommene i Nærsnes er både hytter og helårsboliger. En endring av byggegrensen kan føre til at flere hytter kan omgjøres til boliger. Dette kan ofte føre til økt press på strandsonen. Det er åpnet opp for utbedring av kyststien og økt tilrettelegging for allmennheten rundt Propsen. Konklusjon Endring av byggegrense i Nærsnes er i begrenset konflikt med overordnede føringer, berører ikke kjente sårbare områder, utsatt for liten grad av fare, krever ingen store investeringer og/eller har positiv virkning på samfunn og miljø. KU for Kommunedelplan for kystsonen i Røyken 2015-2030 Side 16

Oppsummering KONSEKVENSUTREDNING BYGGEGRENSE MOT SJØ Alle områdene hvor byggegrense mot sjø endres og anbefales er allerede utbygget i dag. Endring av byggegrense mot sjø vil ikke føre til betydelig svekkelse av kvaliteter langs sjøen, men heller skape en mer helhetlig og forutsigbar forvaltning i strandsonen i tettbygde områder. Område Hyggen Åros syd Årosfjellet/Tivoliåsen Nærsnestangen Justert byggegrense Ja Ja Ja Ja KU for Kommunedelplan for kystsonen i Røyken 2015-2030 Side 17