NOTAT Til: Landsstyret Fra: Jahn-Arne Olsen Dato: 21.01.2015 Saksnummer: 15-13 Utkast til Økonomiske retningslinjer 2015-2017 I. Økonomiske hovedmål for NJ 2015-2017 Inngangen til denne landsmøteperioden er preget av omfattende nedbemanning i mediebransjen, og det er lite trolig at bunnen er nådd. Antallet yrkesaktive medlemmer i Norsk Journalistlag var ved siste årsskifte 6863, nesten 900 færre enn i toppåret 2008. Det er de yrkesaktive som i all vesentlig grad finansierer driften av NJ, og målt i forhold til dagens kontingentnivå, representerer dette en årlig inntektsreduksjon på om lag 5,9 millioner kroner. Det avtroppende landsstyret har i sitt økonomiske arbeid hatt som mål å sikre en bærekraftig drift både i NJ og Journalisten. Papirutgaven av Journalisten er lagt ned, og det er gjennomført nedbemanninger både i Journalisten og i NJs sekretariat. I tillegg er det gjennomført en rekke andre sparetiltak, i vesentlig grad knyttet til driften av sekretariatet. Journalisten.no ble fra årsskiftet slått sammen med og etablert som en egen forretningsmessig avdeling i NJs sekretariat. Landsstyret har bevilget knapt fire millioner kroner til driften av journalisten.no i 2015 på nivå med tidligere års overføringer. Journalisten har også budsjettert med salg av annonser. Det er knyttet betydelig usikkerhet til anslaget for annonseinntektene. Landsstyret har i det vedtatte driftsbudsjettet for 2015 tatt høyde for at antallet yrkesaktive medlemmer vil synke til 6650 på årsbasis. Vi kan altså miste 200 yrkesaktive helårsmedlemmer til i 2015 uten at budsjettforutsetningen for inneværende år ryker. Og tilsvarende er det i de økonomiske prognosene for 2016 tatt høyde for et ytterligere fall på 150 yrkesaktive medlemmer til 6500 på årsbasis. Dersom disse forutsetningene holder, vil NJs drift gi et overskudd i kommende landsmøteperiode. Dersom fallet blir større eller kommer raskere, er det sannsynlig at det blir et driftsunderskudd i kommende periode. Dette må i så fall dekkes av NJs egenkapital.
Selv om NJ i 2014 brukte rundt fire millioner kroner ekstra på omstillingen av Journalisten, har NJ fortsatt en solid egenkapital *) ved inngangen til denne landsmøteperioden, noe som isolert sett burde være nok til å møte eventuelle underskudd som følge av at medlemsfallet blir større enn beregnet. *) Regnskapet for 2014 er ikke klart i skrivende stund. Foreløpige anslag er at egenkapitalen være på 11-13 millioner kroner. Hovedmål Landsmøtet tar til etterretning at budsjettet for 2015 og prognosene for 2016- budsjettet fortsatt gir rom for et høyt aktivitetsnivå, herunder oppfølging av tiltaksplanen, løpende bistand og rådgiving til medlemmer og tillitsvalgte og stor eller i hvert fall tilfredsstillende aktivitet i lagene. Et medlemsfall ut over det landsstyret har forutsatt med et tilsvarende inntektsfall, vil normalt kreve en løpende tilpasning av staben og organisasjonens aktivitet. Samtidig er det behov for strategiske satsninger og nødvendige investeringer som det neppe er rom for innenfor rammene av dagens driftsbudsjett. Landsmøtet ber derfor landsstyret om å vie disse områdene spesiell oppmerksomhet: En stor og langvarig nedbemanning skaper et økende gap mellom et omfattende behov for bistand og rådgivning på et høyt faglig nivå og organisasjonens økonomiske evne til å imøtekomme dette behovet. Aldersgjennomsnittet i NJs stab er høyt. Det kan være nødvendig å rekruttere nye medarbeidere før noen går av for aldersgrensen eller slutter av andre årsaker. Det er spesielt viktig å ivareta NJs forhandlingskompetanse. Oppgradering og modernisering av NJs dataverktøy. Større satsing på verving av nye medlemmer, herunder mulig prosjekt med ekstern bistand. Følge utviklingen av Journalistens annonseinntekter spesielt nøye, herunder utrede og eventuelt iverksette alternativ finansiering av og organisasjonsform for publikasjonen. Landsmøtet forutsetter at landsstyret foretar en løpende tilpasning av driften til inntektsgrunnlaget samtidig som dette balanseres mot intensjonene i punktene ovenfor. Landsstyret må være forberedt på nødvendige, kostnadskrevende og raske omstillinger dersom den økonomiske situasjonen tilsier det. Bruk av konfliktfondet I årene 2004-2007 overførte landsstyret vel 10 millioner kroner fra NJs drift til konfliktfondet gjennom overskuddsdisponering og reduksjon av egenkapitalen. For å sikre strategiske hensyn og nødvendige investeringer gir landsmøtet landsstyret fullmakt til å overføre inntil fem millioner kroner fra konfliktfondet til NJs drift i kommende landsmøteperiode. Norsk Journalistlag, Postboks 8793, 0028 Oslo Side 2
NJs lag Det er ønskelig å videreføre bevilgningene til lagsaktiviteter på omtrent samme nivå som nå med vekt på tiltak som har klar medlemsnytte og bidrar til dyktiggjøring av tillitsvalgte. Det skal legges til rette for journalistfaglige debatter og konferanser lokalt og regionalt. Og det skal settes av frikjøpsmidler til gjennomarbeidede prosjekter knyttet til iverksettelse av tiltaksplanen, organisasjonsbygging i tråd med landsmøtets og landsstyrets prioriteringer, samt til journalistfaglige prosjekter og konferanser. Dersom den økonomiske situasjonen krever reduksjon i lagenes aktivitet, mener landsmøtet at det er spesielt viktig å ivareta aktiviteten i konsernlagene. Kollektive vederlagsmidler Landsstyret vedtar det årlige vederlagsbudsjettet med utgangspunkt i landsmøtets veiledende retningslinjer, men har fullmakt til å fravike disse. Større avvik skal rapporteres til neste landsmøte. II. Kollektive vederlagsmidler veiledende retningslinjer 1) Utsikter og ramme I løpet av 2013 ble det enighet mellom om fordelingen av vederlaget for digital kopiering i skolesektoren i Kopinor. NJs andel økte gjennom forhandlingene, noe som kompenserte for fallet i vederlag for papirkopiering. Det hersker likevel usikkerhet om hvor store de årlige vederlagsinntektene blir i kommende landsmøteperiode. Dette skyldes i vesentlig grad at forholdet mellom rettighetshaverne og Norwaco på den ene siden og de største kabelselskapene på den andre, har vært preget av konflikt på en rekke områder siden sommeren 2011. På kort sikt er konsekvensen at utbetalingen til rettighetshaverne blir forsinket og at likviditeten svekkes. Samtidig etableres det en usikkerhet om det mer langsiktige inntektsgrunnlaget. Landsmøtet legger likevel til grunn at kostnadssiden i vederlagsbudsjettet kan ligge på omtrent samme nivå som i 2015-budsjettet, og åpner samtidig for at det kan brukes av vederlagfondets egenkapital for å opprettholde nivået. Landsstyrets har besluttet å dekke hele kontingenten til Norsk Presseforbund over vederlagsbudsjettet, samtidig som det åpnes for å bruke inntil en tredel av bibliotekvederlaget i Pressens Faglitteraturfond til kollektive formål for å fremme kvalitetsjournalistikk og pressens etiske regelverk. I budsjettet for 2015 er det lagt til grunn at dette vil øke inntektene/redusere utgiftene over vederlagsbudsjettet med 800.000 kroner. Landsmøtet støtter vedtaket. NJ beregner seg et administrasjonshonorar på ti prosent. Etter at dette er trukket, er det antatt at det vil være igjen vel 12 millioner kroner til fordeling til kollektive tiltak. Dette forutsetter at konflikten mellom Norwaco og kabelselskapene blir løst uten større endringer i vederlagenes størrelse. Norsk Journalistlag, Postboks 8793, 0028 Oslo Side 3
Ved større endringer i vederlagsinntektene, tas dette opp på neste landsmøte. 2) Institutt for journalistikk IJ er det viktigste redskapet for å sikre redaksjonelle medarbeidere mulighet til kurs og videreutdanning. NJ skal bidra med en betydelig og mest mulig stabil årlig støtte. Nivået bør ligge på rundt tre millioner kroner. En andel av midlene øremerkes regionale tiltak i samarbeid med klubber og lokallag. 3) Lokale tiltak/regionale og nasjonale konferanser Journalistfaglige samlinger er av stor betydning både for faglig oppdatering og utviklingen innenfor yrket. Det bør derfor settes av minst to millioner kroner til dette formålet årlig. 4) Reisestipend I 2015 og 2016 skal minst én million kroner fordeles direkte til rettighetshaverne gjennom ordningen med reisestipend. Reisestipend skal være på minst 20.000 kroner. 5) Reisestøtte Det bør årlig bevilges 325.000 kroner i reisestøtte til sentrale og regionale journalistfaglige konferanser. 6) Fri-STUP NJ dekker arbeidsgiverandelen i Fri-STUP-ordningen. 7) IJ-kurs for frilansere Det bør bevilges minst 350.000 kroner for frilansere på IJ-kurs. 8) IJ-kurs for arbeidsløse Det bør årlig settes av minst 100.000 kroner til kurs for arbeidsledige. Beløpet kan økes dersom arbeidsløsheten blant journalister øker i perioden. 9) Andre kostnader Ut over dette står landsstyret fritt til å vedta hvilke andre utgifter som skal dekkes over vederlagsbudsjettet, herunder kostnader som i dag dekkes, blant annet deler av kontingenten til Norsk Presseforbund, journalistpriser og en opphavsrettstilling. 10) Varighet og unntak Disse retningslinjene gjelder til landsmøtet vedtar nye retningslinjer. Landsstyret kan likevel fravike disse bestemmelsene dersom den økonomiske situasjonen endrer seg vesentlig ellers hvis NJ eller medlemmene står overfor ekstraordinære utfordringer. Norsk Journalistlag, Postboks 8793, 0028 Oslo Side 4
III. NJs kontingent A. Kontingentsystemet videreføres i perioden med 1.6 % av fast lønn. B. Landsstyret fastsetter hvert år en øvre og nedre grense (tak og gulv) for inntekt det skal betales kontingent av. Tak og gulv heves årlig fra 1. januar i takt med den gjennomsnittlige økningen for alle journalister slik de framkommer på den sist fastsatte lønnsstatistikken. C. Landsstyret gis fullmakt til å fastsette en egen kontingent for studenter, pensjonister og servicemedlemmer. D. NJs sekretariat fastsetter løpende det enkelte medlems kontingent i tråd med landsmøtets og landsstyrets vedtak og står for den praktiske innkrevingen. Norsk Journalistlag, Postboks 8793, 0028 Oslo Side 5
Vedlegg landsmøtets vedtak i 2013: Økonomiske retningslinjer 2013-2015 I. Økonomiske hovedmål for NJ 2013-2015 Inngangen til denne landsmøteperioden er preget av stor usikkerhet om hvordan bemanningen i mediebransjen vil utvikle seg. Antallet yrkesaktive medlemmer i Norsk Journalistlag sank med 500 under finanskrisa i 2009 og 2010 fra 7755 til 7255 og har siden holdt seg rundt dette lavere nivået. Mye tyder på at bransjen står overfor nye og vedvarende kuttrunder, noe særlig nedbemanningen i Schibsted på tampen av 2012 er et kraftig signal om. I NJs driftsbudsjett for 2013 har landsstyret derfor lagt til grunn at antallet yrkesaktive medlemmer vil synke med ytterligere 150, noe som svekker inntektssiden med om lag 900.000-1.000.000 kroner. Siden de vedtatte nedbemanninger vil skje i etapper alt etter utløp av oppsigelsestid og overgang til avtalefestet pensjon, er det usikkert om virkningen blir så omfattende i 2013. I beste fall vil dette strekke seg noe ut i tid, men det er samtidig mye som tyder på at vedtatte tiltak i andre mediekonsern vil kunne redusere antallet journaliststillinger betydelig i årene fremover. Og at den redaksjonelle sysselsettingen er inne i en negativ spiral som følge av overgang til digitale publiseringsplattformer, hard kamp om markedsposisjoner og eierens krav om høy avkastning. På den andre siden er mediebransjen foreløpig i en god økonomisk situasjon, og det arbeides aktivt for å utvikle mer bærekraftige forretningsmodeller for digitale plattformer. Et aktivt NJ vil dessuten være en viktig kraft både for å forsvare de redaksjonelle miljøene, begrense stillingskutt og bidra til gode løsninger for de som må gå. Bildet er ikke entydig, og det bør ikke trekkes for bastante konklusjoner. Men NJ må samtidig forberede seg på at antallet yrkesaktive medlemmer kan synke ytterligere, og en nedgang på samme nivå som i 2009-2010 er ikke urealistisk. De yrkesaktive medlemmene utgjør lagets økonomiske fundament, og færre yrkesaktive betyr svekket inntjening og representerer en betydelig utfordring for driften av NJ. NJ har et godt fundament for å møte disse utfordringene. Egenkapitalen er solid og gir rom for gjennomtenkt og gradvis tilpasning til nye økonomiske rammer. Dessuten er vederlagsfondet er fortsatt velfylt, samtidig som konfliktfondet er stort og økende. Landsmøtet legger til grunn at aktiviteten i NJ kan opprettholdes på omtrent dagens nivå i kommende periode, selv om dette kan innebære at landsstyret vedtar budsjetter med underskudd. Landsstyret må derfor holde utgiftene under kontroll, følge utviklingen av medlemsutviklingen og kontingentinntektene nøye og foreta løpende tilpasninger. Landsstyret må samtidig være forberedt på nødvendige, kostnadskrevende og raske omstillinger dersom den økonomiske situasjonen tilsier det. Norsk Journalistlag, Postboks 8793, 0028 Oslo Side 6
Hovedmål Det må i perioden settes av tilstrekkelig ressurser til å iverksette den landsmøtevedtatte tiltaksplanen. NJs sekretariat skal ivareta hovedmålene gjennom blant annet - omfattende og raskest mulig rådgiving og bistand til tillitsvalgte og medlemmer - intern kompetanseheving og skolering av tillitsvalgte, herunder utvikle alternative skolerings- og inspirasjonstilbud - godt informasjonsarbeid Det må samtidig legges til rette for å ivareta den løpende rådgiving og bistand som medlemmene og de tillitsvalgte etterspør også på områder som ikke dekkes av tiltaksplanen. Tilbudet om å besøke klubber i utvalgte lokallag videreføres i perioden. Landsmøtet ber landsstyret om å utrede konsekvensene av et større fall i antallet yrkesaktive, fullt betalende medlemmer og utarbeide tiltaksplaner for ulike fremtidsbilder. Planer for mulig omstilling i NJs sekretariat utarbeides i samråd med de ansattes representanter. Mulig omstilling i Journalisten og Institutt for Journalistikk må vies spesiell oppmerksomhet i kommende periode. NJs lag Det er ønskelig å videreføre bevilgningene til lagsaktiviteter på omtrent samme nivå som nå med vekt på tiltak som har klar medlemsnytte og bidrar til dyktiggjøring av tillitsvalgte. Det skal legges til rette for journalistfaglige debatter og konferanser lokalt og regionalt. Og det skal settes av frikjøpsmidler til gjennomarbeidede prosjekter knyttet til iverksettelse av tiltaksplanen, organisasjonsbygging i tråd med landsmøtets og landsstyrets prioriteringer, samt til journalistfaglige prosjekter og konferanser. Kollektive vederlagsmidler I 2011 og 2012 vedtok landsstyret vederlagsbudsjetter med betydelige underskudd etter landsmøtets ønske om en raskere nedbygging av vederlagsfondet. Fordi de fremtidige vederlagsinntektene sannsynligvis blir noe mindre, bør underskuddet nå reduseres. I kommende perioden bør underskuddet ikke overstige 15 prosent av de normale løpende inntektene. Landsstyret vedtar det årlige vederlagsbudsjettet med utgangspunkt i landsmøtets veiledende retningslinjer, men har fullmakt til å fravike disse. Større avvik skal rapporteres til neste landsmøte. Norsk Journalistlag, Postboks 8793, 0028 Oslo Side 7
II. Kollektive vederlagsmidler veiledende retningslinjer Disse retningslinjene er vedtatt under henvisning til landsmøtets vedtak om økonomiske hovedmål for NJ 2013-15. 1) Utsikter og ramme Det hersker usikkerhet om hvor store de årlige vederlagsinntektene blir i kommende landsmøteperiode. Omfanget av mediestoff som klareres av Kopinor faller gradvis, men foreløpig ikke i raskt tempo. Tradisjonell papirkopiering ser ut til å bli erstattet av digital kopiering, samtidig som mediebedriftene ikke ønsker å overlate klarering av digitale presseklipp til Kopinor med unntak for skolesektoren. Hvor mye journalistene skal ha av den digitale kopieringen i skolesektoren er under forhandling, men det er ventet at fordelingen blir avklart i løpet av våren 2013. Midlene fra Kopinor er den klart viktigste inntekten i NJs vederlagsbudsjett. Klarering av lyd og levende bilder, herunder fjernsyn og radio, ligger under Norwaco, og vederlag for kabelselskapenes videresending av radio- og fjernsynskanalenes har vært og er den økonomiske bærebjelken. Forholdet mellom rettighetshaverne og Norwaco på den ene siden og de to største kabelselskapene på den andre, har vært preget av konflikt på en rekke områder siden sommeren 2011. Kabelselskapene har blant annet hevdet at Norwacos ikke har den nødvendige statlige godkjenning for virksomheten og at en større del av rettighetene det kreves vederlag for allerede er ervervet av radio- og fjernsynsselskapene. I tillegg kommer uenighet om vederlagets størrelse. De største kabelselskapene har motsatt seg nye avtaler, samtidig som store, forfalte vederlagsinnbetalinger er holdt tilbake. På kort sikt blir konsekvensen at utbetalingen til rettighetshaverne blir forsinket og at likviditeten svekkes. Samtidig etableres det en usikkerhet om det mer langsiktige inntektsgrunnlaget. Landsmøtet legger likevel til grunn at kostnadssiden i vederlagsbudsjettet kan ligge på omtrent samme nivå som vedtaket for 2013, og at det på grunn av konflikt med og ytterligere forsinkelser i innbetalingen fra kabelselskapene kan bli nødvendig å øke underskuddet mer enn 15 prosent av inntektene. NJ beregner seg et administrasjonshonorar på ti prosent. Etter at dette er trukket, er det antatt at det vil være igjen om lag ti millioner kroner til fordeling til kollektive tiltak. Dette forutsetter at konflikten mellom Norwaco og kabelselskapene blir løst uten større endringer i vederlagenes størrelse. Ved større endringer i vederlagsinntektene, tas dette opp på neste landsmøte. 2) Institutt for journalistikk IJ er det viktigste redskapet for å sikre redaksjonelle medarbeidere mulighet til kurs og videreutdanning. NJ skal bidra med en betydelig og mest mulig stabil årlig støtte. Nivået bør ligge på rundt tre millioner kroner. En andel av midlene øremerkes regionale tiltak i samarbeid med klubber og lokallag. Norsk Journalistlag, Postboks 8793, 0028 Oslo Side 8
3) Lokale tiltak/regionale og nasjonale konferanser Journalistfaglige samlinger er av stor betydning både for faglig oppdatering og utviklingen innenfor yrket. Det bør derfor settes av minst to millioner kroner til dette formålet årlig. 4) Reisestipend I 2014 og 2015 skal minst én million kroner fordeles direkte til rettighetshaverne gjennom ordningen med reisestipend. Reisestipend skal være på minst 20.000 kroner. 5) Reisestøtte Det bør årlig bevilges 325.000 kroner i reisestøtte til sentrale og regionale journalistfaglige konferanser. 6) Fri-STUP NJ dekker arbeidsgiverandelen i Fri-STUP-ordningen. 7) IJ-kurs for frilansere Det bør bevilges minst 350.000 kroner for frilansere på IJ-kurs. 8) IJ-kurs for arbeidsløse Det bør årlig settes av minst 100.000 kroner til kurs for arbeidsledige. Beløpet kan økes dersom arbeidsløsheten blant journalister øker i perioden. 9) Andre kostnader Ut over dette står landsstyret fritt til å vedta hvilke andre utgifter som skal dekkes over vederlagsbudsjettet, herunder kostnader som i dag dekkes, blant annet deler av kontingenten til Norsk Presseforbund, journalistpriser og en opphavsrettstilling. 10) Varighet og unntak Disse retningslinjene gjelder til landsmøtet vedtar nye retningslinjer. Landsstyret kan likevel fravike disse bestemmelsene dersom den økonomiske situasjonen endrer seg vesentlig ellers hvis NJ eller medlemmene står overfor ekstraordinære utfordringer. III. NJs kontingent E. Kontingentsystemet videreføres i perioden med 1.6 % av fast lønn. F. Landsstyret fastsetter hvert år en øvre og nedre grense (tak og gulv) for inntekt det skal betales kontingent av. Tak og gulv heves årlig fra 1. januar i takt med den gjennomsnittlige økningen for alle journalister slik de framkommer på den sist fastsatte lønnsstatistikken. G. Landsstyret gis fullmakt til å fastsette en egen kontingent for studenter, pensjonister og servicemedlemmer. H. NJs sekretariat fastsetter løpende det enkelte medlems kontingent i tråd med landsmøtets og landsstyrets vedtak og står for den praktiske innkrevingen. Norsk Journalistlag, Postboks 8793, 0028 Oslo Side 9