Regnskap for Norsk Journalistlag

Transkript

1 NOTAT Til: Landsstyret Fra: Arbeidsutvalget, Jahn-Arne Olsen og Anne Hilde Thue Dato: Oslo, 15. mars 2010 Saksnummer: Regnskap for Norsk Journalistlag Overskudd også i kriseåret 2009 På tross av at vi har vært gjennom det verste kriseåret i media i nyere tid, herunder et betydelig fall i antall yrkesaktive medlemmer, viser NJs driftsregnskap for 2009 et driftsoverskudd på kroner. I revidert budsjett ble det lagt til grunn et underskudd på 1,54 millioner kroner, noe som gir en resultatforbedring på hele 1,87 millioner kroner. Inntektene ble 0,47 millioner kroner svakere enn ventet. Det betyr at kostnadene ble 2,33 millioner kroner lavere enn budsjettert. De største innsparingene i forhold til budsjett har vært på følgende områder: Kurs Drift konsernlag Frikjøp Ekstraordinære tiltak tillitsvalgte Hefter og annen informasjon Innsparingene skyldes dels at mesteparten av stabens kapasitet har vært knyttet til de mange nedbemanningene, dels at begrenset kapasitet både sentralt og lokalt har ført til redusert aktivitet og dels at bevilgningene til enkelte tiltak var relativt raust tilgodesett. Et eksempel på dette er frikjøp. Da landsstyret gjorde budsjettvedtaket, fryktet man at kapasiteten i staben ikke var tilstrekkelig for å takle utfordringene og at man derfor skulle frikjøpe tillitsvalgte for å ta unna en del av arbeidet. Dette har ikke vært nødvendig. Resultatet er gledelig ettersom kostnadsreduksjonen ikke har svekket NJs evne til å møte de største utfordringene. Det er også svært tilfredsstillende at konfliktfondet har økt med nærmere tre millioner i 2009.

2 Nærmere om regnskapet Regnskap budsjett Det framlagte regnskapet er i tråd med tidligere praksis vurdert opp mot revidert budsjett. Dokumenter Regnskapet presenteres i tre sett papirer: Årsrapport for 2009, Driftsregnskapet for 2009 og Vederlagsregnskapet for Årsrapport for 2009 er de offisielle regnskapspapirene som skal behandles av Landsmøtet i Her finner du årsberetning, resultatregnskap, balansen og noter. I tillegg skal revisjonsberetningen behandles av LS, denne foreligger ikke pr. d.d. Alle tall er sammenlignet med tilsvarende i Budsjettallene er ikke med her. Driftsregnskapet for 2009 viser hvordan NJ er drevet økonomisk i 2009, sammenlignet med revidert budsjett altså i forhold til Landsstyrets prioriteringer og mål september Også her finner du igjen en del av notene, men her med budsjettall. Vederlagsregnskap for 2009 viser hvordan vederlagsmidlene er anvendt sammenlignet med revidert budsjett for vederlagsmidlene. Regnskap for NJ drift Hovedtallene Både inntektene og kostnadene er lavere enn i revidert budsjett. Netto finansinntekter er på nivå med budsjett. Vi endte opp med et årsoverskudd på kroner, mot et budsjettert underskudd på kroner. Nedenfor har vi sammenholdt hovedtallene for 2009 både med opprinnelig og med revidert budsjettet og deretter med regnskapstall for Alle tall er i hele tusen. Sammenligning 2009 med budsjett Regnskap Budsjett Avvik Avvik i % Driftsinntekter % Driftskostnader % Driftsunderskudd % Netto finansinntekter % Årsoverskudd % Sammenligning 2009 med opprinnelig budsjett Regnskap Budsjett Avvik Avvik i % Driftsinntekter % Driftskostnader % Driftsunderskudd % Netto finansinntekter % Årsoverskudd % Norsk Journalistlag, Postboks 8793, 0028 Oslo Side 2

3 Sammenligning Regnskap med fjorårstall Avvik Avvik i % Driftsinntekter % Driftskostnader % Driftsunderskudd % Netto finansinntekter % Årsoverskudd % De siste åtte årene har nøkkeltallene utviklet seg slik: Sammenligning Regnskap med tidligere års regnskap Driftsinntekter Driftskostnader Driftsunderskudd (-) / overskudd Netto finansinntekter (kostnader 02) Årsoverskudd (underskudd -02) I løpet av åtteårsperioden har inntekt økt med 41 prosent, mens kostnadene har økt med 36 prosent. Inntektsveksten de siste årene kan særlig forklares med at kontingentnivået nå reguleres i takt med lønnsutviklingen. På utgiftssiden er det verd å merke seg at landsmøteårene 2003, 2005, 2007 og 2009 normalt er en del dyrere enn mellomårene. Kostnadene i 2002 var imidlertid vesentlig høyere enn året før til tross for at 2002 var et mellomår. Dette skyldtes høye kostnader knyttet til forhandlingene i Budsjettallene Budsjettallene som er tatt med i driftsregnskapet og i vederlagsregnskapet er i samsvar med tallene i det reviderte budsjett for Som tidligere år er det gjort enkelte tilpassinger: Lønnskostnader som er budsjettert under de enkelte postene, for eksempel AU og LS, er skilt ut og tatt med under lønn. Tilsvarende endringer er gjennomført for finansinntekter og finanskostnader som er tatt med samlet som finansposter og ikke tas med som driftsinntekter og driftskostnader. For at regnskapet bedre skal vise kostnadene knyttet til driften av NJ og tilskudd/ kostnader som overføres til andre, har vi valgt å splitte opp tallene noe mer enn i Norsk Journalistlag, Postboks 8793, 0028 Oslo Side 3

4 hovedtrekkene i budsjettet. Vi har skilt ut drift lokallag på egen linje og splittet opp medlemsservice i medlemsservice og i kontingentandeler som overføres til andre. En fast andel av kontingenten overføres som kjent til henholdsvis Journalisten, Pressens Arbeidsledighetskasse, Pressens Gravferdskasse og Solidaritetsfondet. Driftsinntekter Kontingentinntektene Kontingentinntektene er lavere med revidert budsjett. Samlede kontingentinntekter ble 41,7 mill kr, som er 0,5 mill kr mindre enn forventet i revidert budsjett og 1,4 mill kr mer enn i Antall medlemmer er redusert med 188 fra pr 31. desember 2008 til pr 31. desember Som tatt opp i forbindelse med behandlingen av budsjettet for 2010 er veksten i kontingentinntekten redusert. Utviklingen i kontingenten fra 2004 frem til i dag: År Regnskap/ Budsjett Beløp Vekst 2004 Regnskap 30,3 mill 0,9 mill 2005 Regnskap 32,6 mill 2,3 mill 2006 Regnskap 35,2 mill 2,6 mill 2007 Regnskap 37,8 mill 2,6 mill 2008 Regnskap 40,3 mill 2,5 mill 2009 Regnskap 41,7 mill 1,4 mill 2010 Budsjett 42,8 mill 1,1 mill Som orientert om i budsjettnotatet er det nedgangen i medlemmer som betaler vanlig kontingent som er grunn til bekymring, ikke den totale nedgangen i medlemsmassen. Vi har sammenlignet medlemstall pr 31. desember 2009 mot tilsvarende tall pr 31. desember Vi har i løpet av 2009 hatt en nedgang i antall medlemmer som betaler vanlig kontingent på 388 personer, ca fem prosent. Dato Totalt antall Grunnutdanning Pensjonister Servicekontingent Vanlig kontingent Endring Endring i % -1,9 % -7,1 % 18,6 % 14,2 % -5,0 % Siden 10. november 2009 (tallene som ble lagt frem i budsjettnotatet i desember) er antall medlemmer som betaler vanlig kontingent redusert med 101 personer. Vi sammenlignet i notatet med feil antall medlemmer på vanlig kontingent pr 31. desember 2008 slik at det først er pr 31. desember 2009 vi har en reduksjon på fem prosent i antall medlemmer som betaler vanlig kontingent. Norsk Journalistlag, Postboks 8793, 0028 Oslo Side 4

5 Det er viktig å følge utviklingen i medlemsmassen. Medlemssituasjonene pr 28. februar: Dato Totalt antall Grunnutdanning Pensjonister Servicekontingent Vanlig kontingent Endring Endring i % 0,9 % 22,5 % 0,7 % 2,3 % -0,7 % Medlemstellingen pr 28. februar viser en medlemsøkning fra nyttår og denne skyldes hovedsakelig studentmedlemmer. Vederlagsinntektene NJ drifts 10 % andel av vederlagsinntekter har økt som følge av økte vederlagsinntekter, jfr kommentarer nedenfor under vederlagsregnskapet. Driftskostnader Ved sammenligning av kostnader mot budsjett i avsnittene nedenfor tar vi utgangspunkt i bruttotall i notene. Disse tallene inkluderer også lønnskostnader. Vi velger å gjøre dette fordi lønnskostnadene på enkelte områder utgjør større beløp. Bruttotallene fordeler seg på de enkelte områdene slik: Regnskap 2009 Revidert budsjett 2009 Endring i kroner Endring i prosent Sentral drift ,02 % Organisasjonsbygging ,19 % Drift lokallag ,94 % Overførte kontingentandeler ,17 % Medlemsservice ,92 % Faglig arbeid ,72 % Sum ,94 % Lønn, folketrygd, pensjon Lønnskostnadene til NJ drift er kr 20,4 mill. kr 0,5 kr mindre enn budsjettert og kr 0,5 mill mer enn i Årsaken til lavere lønnskostnader sammenlignet med budsjettert er flere. Vi har i 2009 hatt høye lønnskostnader til nestleder, noe som skyldes en periode med dobbel lønnsutbetaling i forbindelse med ny nestleder samtidig som avtroppende nestleder fortsatt fikk lønn fra NJ. Vi har lavere kostnader til frikjøp og møtegodtgjørelse enn budsjettert. Det skyldes blant annet tilbakeføring av ubenyttede bevilgninger til frikjøp på kr Samtidig er bevilgninger til frikjøp i 2009 lavere enn budsjettert. Norsk Journalistlag, Postboks 8793, 0028 Oslo Side 5

6 En ansatt har hatt permisjon med lønnstilskudd fra PFF. Lønn til fast ansatte er lavere enn budsjettert. Det skyldes blant annet at stabens lønnsforhandlinger ble gjennomført etter utarbeidelsen av revidert budsjett. Sentral drift Kostnadene til sentral drift utgjør kr 8,2 mill. Kostnaden er på nivå med budsjett og kr 0,4 mill lavere enn i Tap er høyere enn budsjettert. Vi har tapsført et samlet tap på kr , fordelt på tap på kontingent, kr , og tap på pressekort, kr Samtidig har vi som følge av tettere oppfølging av ubetalt kontingent høsten 2009 og utmeling av medlemmer som ikke betaler sin kontingent redusert usikkerheten i den gjenværende kontingentfordringen. Som en følge av dette arbeidet har vi pr. 31. desember 2009 valgt å redusere avsetningen til dekning av mulig tap på fordring fra kr til kr Denne reduksjonen medfører en reduksjon av kostnadene til tap på kr Kantinekostnader er redusert med kr sammenlignet med budsjett. Tidligere gårdeier fakturerte kantinekostnadene særskilt. Nåværende gårdeier fakturerer kantinekostnadene sammen med øvrige felleskostnader. Det er derfor ikke mulig å angi hvor mye av felleskostnadene som går til drift av kantina. Vi har derfor valgt å bokføre alle felleskostnadene samlet under kostnader lokaler. Gjenværende kostnader til kantine er direkte knyttet til kantinekostnad til den enkelte ansatt. Kostnader til eksterne tjenester er redusert med sammenlignet med budsjett. Det skyldes sammenblanding mellom bokføring og budsjett. Denne posten må derfor sees i sammenheng med postene investeringer og vedlikehold. Samlet ligger disse postene på nivå med budsjett. Organisasjonsbygging Kostnader til organisasjonsbygging utgjør kr 7,9 mill. En reduksjon på kr 1,5 mill sammenlignet med revidert budsjettert og en økning på 2,4 mill kr sammenlignet med Reduksjonen sammenlignet med budsjett skyldes bland annet at kostnadene til NJs konsernlag er kr lavere enn budsjettert, tiltak tillitsvalgte er kr lavere enn budsjettert mens frikjøp er lavere enn budsjettert. Vi har nå valgt å samle frikjøp lokallag, konsern og annet frikjøp i en samlet pott. Vi budsjetterte budsjettert med et samlet frikjøp på kr. Siden vi i år har tilbakeført ubenyttet bevilgning til frikjøp fra 2007 og 2008 er posten i regnskapet vesentlig under budsjett. Norsk Journalistlag, Postboks 8793, 0028 Oslo Side 6

7 Kostnader til kurs er kr lavere enn budsjettert. Pga liten påmelding ble et planlagt forhandlingskurset utsatt fra høst 2009 til Videre ble det planlagte mellomlederkurset utsatt. I løpet året arrangerte vi følgende kurs sentralt (i tillegg kommer et tyvetalls kurs i lokallag og klubber): 3 faglige grunnkurs 1 forhandlingskurs 1 kurs for styrerepresentanter 2 frilanskurs 1 økonomikurs 1 NRKJ grunnkurs 1 NRKJ videregående kurs 1 lokalkassererkurs 1 arbeidsmiljøkurs Økningen sammenlignet med 2008 skyldes landsmøtet og landsstyreseminar i 2009, samt at vi kun har hatt ett landsråd i På andre områder har vi hatt både økte og reduserte kostnader sammenlignet med Økningen skyldes at vi i 2009 har hatt økt satsing på kurs og tiltak for tillitsvalgte. Vi har arrangert økonomikurs og del b av faglig grunnkurs. Drift lokallag Kostnadene til drift lokallag utgjør 2,5 mill kr. En reduksjon på kr sammenlignet med revidert budsjettert., og kr lavere enn Reduksjonen i kostnadene skyldes økt tilbakeføring av ubenyttede bevilgninger. Medlemsservice Kostnader til medlemsservice utgjør 2,6 mill kr. En reduksjon på kr sammenlignet med revidert budsjettert, og kr lavere enn Kostnadene til hefter er kr lavere enn budsjettert og kostnader til annen informasjonsvirksomhet er lavere enn budsjettert. Videre er kostnader til medlemsservice enkeltmedlemmer lavere enn budsjettert. Blant annet som følge av lavere kostnader til juridisk bistand. Faglig arbeid Kostnader til faglig arbeid utgjør kr. Kostnaden er lavere enn budsjettert, og kr lavere enn Kostnadsreduksjonen fra 2008 til 2009 skyldes at det i 2008 var hovedoppgjør for MBL og NRK oppgjørene. Dette slår ut både på kostnadsnivået på forhandlingene og på antall tariffkonferanser. I 2009 ble det ikke gjennomført tariffkonferanser for MBL. Norsk Journalistlag, Postboks 8793, 0028 Oslo Side 7

8 Hovedårsaken til kostnadsreduksjonen sammenlignet med revidert budsjett er lavere kostnader til faglig assistanse. Faglig assistanse er redusert med kr. Faglig assistanse omfatter faglig assistanse klubber, konsern, Frilansjournalistene, studenter og enkeltmedlemmer. Kostnader til klubber ligger om lag på budsjettert nivå, mens faglig assistanse lokallag er lavere enn budsjettert. Vederlagsregnskapet Vi har også i år utarbeidet et eget vederlagsregnskap, som sammenlignes med revidert budsjett. Regnskapet tilsvarer tallene du finner i kolonnen Vederlagsfond i NJs offisielle regnskap. Oppførte kopi-, kabel-, digitalt- og privatkopierings vederlag er 90 prosent av mottatte vederlags-inntekter. De resterende 10 prosentene skal dekke NJs utgifter knyttet til administrasjonen av midlene, og er med i kolonnen NJ drift. For 2009 har vi et underskudd på vederlagsregnskapet på kr, ca 2,6 mill kr bedre enn budsjettert underskudd på 2,8 mill kr. Forbedringen skyldes både høyere inntekter og lavere kostnader sammenlignet med revidert budsjett. Vederlagsinntektene Kabelvederlagsinntektene er vesentlig høyere enn budsjettert. Det skyldes blant annet at vi har fått etterbetalt kabelvederlag fra kopiering i nordiske kanaler fra på ca Videre har nivået på den årlige utbetalingen økt som følge av ny norsk kanal NRK3/Super. Ytterligere forklaring på økningen i kabelvederlaget fra 2008 til 2009 er at vi i 2009 har fått utbetalt TV2 vederlag for 2008, mens TV2 vederlaget for 2007 fortsatt ikke er klar til utbetaling. Totalnivået på kabelvederlaget er m.a.o. økt og vi har for 2010 budsjettert med en inntekt på 2,5 mill. Landsstyret har i oktober 2009 vedtatt fordelingen av privatkopieringsvederlaget for 2005, 2006 og Vi har derfor inntektsført mottatt beløp for disse årene. Vi har også mottatt privatkopieringsvederlag for 2008, men siden fordelingen av disse ikke er behandlet av Landsstyret er ikke beløpet inntektsført. Lønn Lønn skal vises på egen linje i regnskapet. Det er derfor ikke direkte samsvar mellom de enkelte gruppene i det detaljerte regnskapet og totalregnskapet. Resultat 2009 Resultat for 2009 sammenlignet med Landsmøtets rammevedtak fra Forvaltningen av vederlagsmidlene i samsvar med rammevedtaket: Norsk Journalistlag, Postboks 8793, 0028 Oslo Side 8

9 Vederlag - sammenlignet med landsmøtets vedtak Regnskap 2009 Rammevedtak Avvik IJ Lokallag Regionale konferanser Sum lokallag/konferanser Reisestipend Reisestøtte Arbeidsgiverandel Fri-STUP IJ kurs for frilansere IJ kurs for arbeidsledige Tilbakeført reisestipend /arb.g.avg reisestipend Kostnader reisestipend Andre kostnader Sum andre kostnader Sum kostnader kopi- og kabelvederlag IJ kurs for frilansere Samlet for 2009 var det budsjettert med kr i IJ kurs for frilansere ( kr fra kopi- og kabelvederlag 2009, kr i ubenyttet beløp fra 2008 og kr fra vederlag fra digital kopiering). Totalt fikk frilanserne IJ kurs for kr. Beløpet er i regnskapet fordelt på kr fra kopi- og kabelvederlag og kr fra vederlag fra digital kopiering. Pga at vederlaget fra digital kopiering er vesentlig redusert, og denne delen av vederlagsregnskapet gir ett underskudd på , er i realiteten all kursvirksomhet for frilansere finansiert fra kopi- og kabelvederlag. Landsmøtets vedtak er m.a.o. oppfylt for IJ kurs for frilansere. Sammenlignet med budsjettert beløp for 2009 utgjør ubrukt kursbevilgning til IJ kurs pr 31. desember 2009 er kr. Ubrukt kursbevilgning overføres i tråd med vedtak i AU til IJ kurs for frilansere i IJ kurs for arbeidsledige Til tross for at landsstyret vedtok å øke kurspotten til IJ kurs for arbeidsledige til kr har ikke IJ klart å bruke opp denne potten. Norsk Journalistlag, Postboks 8793, 0028 Oslo Side 9

10 Tilbakeført reisestipend Netto er det tilbakeført reisestipend på kr. Beløpet fremkommer som tilbakeført reisestipend redusert for arbeidsgiveravgift av reisestipend innberettet som skattepliktig stipend. Tilbakeføringen av reisestipend skyldes at de som har reist ikke har levert rapport og regnskap over bruk av pengene. Andre kostnader Vi har hatt en økning i andre kostnader fra 2008 til 2009 på kr. I 2009 har vi blant annet påbegynt prosjektet Kvalitetskampanjen, kr Videre har kostnadene til akuttstøtte og støtte langtidsledige økt med kr Konfliktfondet Overskuddet på Konfliktfond utgjør i år kr. Konfliktfondet utgjør pr. 31. desember kr. NJ har fortsatt et meget trygt fundament for mulige konflikter i framtiden. Utviklingen i fondets egenkapital fra 1997 til 2009: Konfliktfondet pr 31. desember Forslag til vedtak AU foreslår at overskuddet på NJ drift overføres til annen egenkapital, overskuddet på konfliktfondet tilføres konfliktfondet og at underskuddet på vederlagsfondet dekkes ved overføring fra vederlagsfondet. AU anbefaler LS å vedta NJs regnskap og årsberetning for Vedlegg: Landsmøtets vedtak om økonomiske hovedmål Landsmøtets vedtak om kollektive vederlagsmidler veiledende retningslinjer Norsk Journalistlag, Postboks 8793, 0028 Oslo Side 10

11 Økonomiske rammebetingelser for NJ Økonomiske hovedmål for Norsk Journalistlag Inngangen til kommende landsmøteperiode preges økonomisk tilbakeslag for de fleste medier. Det er stor usikkerhet knyttet til hvor omfattende og langvarig krisen blir. Samtidig foregår det langsiktige strukturelle endringer i bransjen. Både krisen og de strukturelle endringene krever hver for seg sterkt engasjement fra NJs side. Og i kombinasjon kan de sette lagets medlemmer og tillitsvalgte overfor de største utfordringene i lagets historie. Ved inngangen til denne landsmøteperioden er NJ økonomiske situasjon god. I tillegg til et driftsbudsjett som gir betydelig rom for aktivitet, representerer egenkapitalen en solid buffer. Det samme gjelder vederlagsfondet og konfliktfondet. Det er usikkerhet knyttet til medlemsutviklingen og kontingentinntektene. I tillegg vil vederlagsinntektene fra Kopinor synke som følge av langt færre papirkopier i statsadministrasjonen og Forsvaret. NJ har et sterkt økonomisk engasjement i Journalisten og Institutt for Journalistikk. Begge kan stå overfor ekstraordinære økonomiske utfordringer i kommende periode. Hovedmål NJs må i kommende periode prioritere kampen for arbeidsplassene og mot angrep på medlemmenes eksisterende faglige, økonomiske og sosiale rettigheter. Det må samtidig settes av midler til å kunne møte en ekstraordinær situasjon med større arbeidsløshet blant medlemmene. NJs sekretariat NJs sekretariat skal ivareta hovedmålene gjennom blant annet - omfattende og raskest mulig rådgiving og bistand til tillitsvalgte og medlemmer - skolering av tillitsvalgte - tilfredsstillende informasjonsarbeid Økt rådgiving og bistand bør primært søkes løst gjennom omdisponering innefor eksisterende stab og budsjett. Samtidig har landsstyret fullmakt til å bruke ekstra midler for å sikre nødvendige tiltak og bemanning for eksempel ved bruk av frikjøpte tillitsvalgte, eksterne rådgivere, prosjektstillinger og lignende dersom - antall saker og berørte medlemmer øker betydelig i omfang - medieeierne tar i bruk oppsigelser og andre ufrivillige løsninger - det er behov for å reise et større antall saker for retten - det er behov for ekstraordinær oppfølging av arbeidsløse medlemmer Nye, større satsingsområder skal ikke etableres dersom de svekker NJs evne til å ivareta lagets hovedmål i perioden. Norsk Journalistlag, Postboks 8793, 0028 Oslo Side 11

12 NJs lag Det er ønskelig å videreføre bevilgningene til lag og konferanser på omtrent samme nivå som i foregående landsmøteperiode. Styrking av konsernlagene er fortsatt et hovedsatsingsområde. Journalisten og Institutt for Journalistikk Den økonomiske planleggingen og lagets disposisjoner må ta hensyn til at NJ skal være i stand til å utøve et langsiktig og godt eierskap i Journalisten og IJ. Vederlagsmidler Landsstyret må i kommende periode drøfte hvordan laget skal tilpasse seg et sannsynlig inntektsfall i de tradisjonelle vederlagsområdene, og mulige tiltak for å øke inntektene fra andre kilder. En nedbygging av vederlagsfondet må ses i lys av både sviktende inntekter og mulig behov for å iverksette ekstraordinære tiltak i perioden. For å sikre at landsstyret har tilstrekkelig handlefrihet i perioden, er landsmøtets vedtak om fordelingen av de kollektive vederlagsmidlene retningsgivende, men ikke bindende. Dette gjelder for eksempel reisestipendene, som kan reduseres i antall eller fjernes midlertidig. Større avvik i forhold til landsmøtets retningslinjer skal rapporteres og evalueres av neste landsmøte. 2. Kollektive vederlagsmidler veiledende retningslinjer Disse retningslinjene er vedtatt under henvisning til landsmøtets vedtak om økonomiske hovedmål for NJ ) Ramme Landsmøtet legger til grunn at kopi- og kabelvederlagsinntektene vil gå ned i forhold til de siste års regnskap som følge av lavere kopikopiering i staten og reduserte overskudd fra Mediebedriftenes klareringstjeneste til NJs frilansere. NJs årlige vederlagsinntekter vil bli på anslagsvis 9,2 millioner kroner. Av dette skal NJ beregne seg et administrasjonshonorar på ti prosent. Det innebærer at det vil være igjen i underkant av 8,3 millioner kroner til fordeling. Dagens vederlagsfond er så stort at det bør bygges videre ned. Omfanget og takten i nedbyggingen må behandles av landsstyret i kommende periode. Lavere inntektsnivå og ekstraordinære behov i forbindelse med den inneværende økonomiske krisen må være sentrale premisser for denne behandlingen. Norsk Journalistlag, Postboks 8793, 0028 Oslo Side 12

13 2) Institutt for journalistikk IJ er det viktigste redskapet for å sikre redaksjonelle medarbeidere mulighet til kurs og videreutdanning. NJ skal bidra med en betydelig og mest mulig stabil årlig støtte. Nivået bør ligge på rundt 2,8-3,0 millioner kroner. En andel av midlene øremerkes regionale tiltak i samarbeid med klubber og lokallag. Tiltakene skal i særlig grad rettes mot journalister i mindre redaksjoner. Det tas samtidig høyde for at en mulig omstilling av IJ kan endre disse forutsetningene. 3) Lokale tiltak/regionale og nasjonale konferanser Journalistfaglige samlinger er av stor betydning både for faglig oppdatering og utviklingen innenfor yrket. Det bør derfor settes av minst to millioner kroner til dette formålet årlig. Fordelingen mellom lokale tiltak og journalistfaglige konferanser bestemmes av landsstyret i tråd med landsmøtets målformuleringer. 4) Reisestipend Normalt bør 20 prosent av de budsjetterte vederlagsinntektene 1,85 millioner kroner fordeles direkte til rettighetshaverne gjennom ordningen med reisestipend. Reisestipend skal være på minst kroner. 5) Reisestøtte Det bør årlig bevilges kroner i reisestøtte til journalistfaglige konferanser. 6) Fri-STUP NJ dekker arbeidsgiverandelen i Fri-STUP-ordningen. 7) IJ-kurs for frilansere Det bør bevilges minst kroner for frilansere på IJ-kurs. 8) IJ-kurs for arbeidsløse Det bør årlig settes av kroner til kurs for arbeidsledige. 9) Andre kostnader Ut over dette står landsstyret fritt til å vedta hvilke andre utgifter som skal dekkes over vederlagsbudsjettet, herunder kostnader som i dag dekkes, blant annet deler av kontingenten til Norsk Presseforbund, journalistpriser, akuttstøtte til arbeidsløse og en opphavsrettstilling. 10) Varighet og unntak Disse retningslinjene gjelder til landsmøtet vedtar nye retningslinjer. Landsstyret kan likevel fravike disse bestemmelsene dersom den økonomiske situasjonen endrer seg vesentlig ellers hvis laget eller medlemmene står overfor ekstraordinære utfordringer. Vedtak: Forslaget enstemmig vedtatt. Norsk Journalistlag, Postboks 8793, 0028 Oslo Side 13