Kommunenes klima- og energiplaner pr 01 08 2012



Like dokumenter
Fremtiden er fornybar. Strategidokument for Vesar

RfDs avfallshåndtering i 2012 bidro totalt sett til en utslippsbesparelse tilsvarende tonn CO 2

Miljøregnskap ÅRSRAPPORT 2015 RENOVASJONSSELSKAPET FOR DRAMMENSREGIONEN IKS

Mobil energibruk kommunal transport

Kommunenes klima- og energiplaner pr

Energiforbruk i kommunal bygningsmasse i Vestfold

Eiermelding fra styret ÅRSRAPPORT 2015 RENOVASJONSSELSKAPET FOR DRAMMENSREGIONEN IKS

Horten kommune. Energiforbruk per bruker i, barnehage, skole og institusjon i kommuner i Vestfold. Energiforbruk per bruker. kwh

HOVEDPLAN FOR AVFALL Mål og strategier

Time kommune Henteordning for plastemballasje fra husholdningene.

Resultater og fremtidsutsikter

Kommunekart per

Avfallshåndtering i Oslo nå og fram mot 2030

Kan sentralsortering som et supplement til kildesortering bidra til å nå målet om 70 % materialgjevinning?

Miljørapport. - Klimaregnskap - Sortering - Forsøpling. Miljørapport. Årsrapport RfD 2017 side 48

Kildesortering avfall - Aktuelle nye fraksjoner

Bakgrunn for prosjektet

AVFALLSPLAN FOR LONGYEARBYEN HANDLINGSPROGRAM HANDLINGSPROGRAM

Kildesortering i Vadsø kommune

Norsk avfallshåndtering, historisk, nå og i framtiden

INFORMASJON OM ROAF FROKOSTMØTE. 14. mai 2013 Øivind Brevik og Terje Skovly

Bellonas sektorvise klimagasskutt. - Slik kan Norges klimagassutslipp kuttes med 30 prosent innen Christine Molland Karlsen

Noen er faringer fra innsamling av matavfall i Oslo

Oslo erfaring med optisk posesortering som del af affaldsystemet. Håkon Jentoft

Kommunenes klima- og energiplaner i Vestfold pr

Ta tak i avfallet- la det gå sport i det

Eiermelding fra styret i RfD For driftsåret 2015

Kildesortering kontra avfallsforbrenning: Motsetning. Andreas Brekke, forskningsleder Forebyggende Miljøvern, Østfoldforskning NKF-dagene,

Prosjekt i Grenland Bussdrift (og andre kjøretøy) på biogass? Presentasjon Vestfold Energiforum 21/9/2009 Hallgeir Kjeldal Prosjektleder

Eiermøte Drammen kommune

KOU 2010:1 AVFALL KORTVERSJON

Krødsherad kommune - Energi-og klimaplan (vedlegg 2) Mål, tiltak og aktiviteter (Vedtatt sak 21/10) Tiltaksområde

TULL MED TALL? KS Bedriftenes møteplass 19. april 2016 Øivind Brevik

Materialgjenvinning tid for nytenkning Lillehammer 9. juni Håkon Jentoft Direktør Avfall Norge

Eiermelding fra styret i RfD

Vestfoldkommunenes klima- og energiplaner. en profil

Miljørapport - K. LUND Offshore as 2011

Hvis abonnenten fikk bestemme

MEF avfallsdagene 7 8 mars. Ny avfallsstatistikk fra Statistisk sentralbyrå. Eva Vinju Seksjon for naturressurs- og miljøstatistikk 1

Økonomiplan

Forskriften omfatter kildesortering, oppsamling og innsamling av husholdningsavfall.

Hytterenovasjon. Innherred Renovasjon,

ØKONOMI- OG HANDLINGSPLAN

Fredrikstad kommune virksomhet ik renovasjon. Forundersøkelse plastinnsamling. Mars 2010

Renovasjonsetaten Utvidet kildesortering

Biogass i Vestfold Kurt Orre styreleder Greve Biogass AS. Sesjon 2 : Workshop biogass Sarpsborg 25. november 2014

Slik kildesorterte vi 100%

vi gir deg mer tid FolloRen mer tid til å gjøre det du har lyst til! les mer og finn ut hvordan!

Overskrift. Ingress. Besøksadresse Bølerveien 93 Skedsmokorset. Romerike Avfallsforedling IKS. Postadresse Postboks Skedsmokorset

Kildesortering! Hvorfor kildesortering? Utfordringer med å få folk til å kildesortere avfall Bente Flygansvær

Finnmark Miljøtjeneste AS PRESENTASJON AV FINNMARK MILJØTJENESTE AS 2007.

Biogassanlegg Grødland. v/ Fagansvarlig Oddvar Tornes

Kretsløpbasert avfallssystem i Oslo

«Har vi avfall i 2030»

Avfallssorteringsanlegget på Forus

Miljøledelse verdier satt i system

Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet /10 Kommunestyret /10

Vurdering av ettersorteringsanlegg

SAK 10/2012 ØKONOMI- OG HANDLINGSPLAN INNSTILLING: Styrets innstilling

Aurskog-Høland kommune (eierdag) Enkelt for deg bra for miljøet!

STRATEGI FOR HALLINGDAL RENOVASJON IKS

Vedlegg 2: Oversikt over endringer Porsgrunn

5 4,31 % 4,18 % 4 3,65 %

Handling lokalt resultater nasjonalt. Håkon Jentoft Direktør i Avfall Norge

ANBUDSKONKURRANSE RENOVASJON

Renovasjonsselskapet for Drammensregionen. Besøk fra Hamos, Midtre Namdal og Innherred renovasjon August 2016

MEF - Avfallsdagene 2013

Erfaringer fra Kristiansand med nudge for å øke kildesortering. Anna Birgitte Milford, Arnstein Øvrum og Hilde Helgesen, NILF

Mer effektive verdikjeder for matavfall Høstkonferansen Avfallsforum Møre- og Romsdal

Lindum AS Lerpeveien DRAMMEN. Brevet er sendt per e-post til:

Materialgjenvinning tid for nytenkning?

Miljørapport - Brumlebarnehage 60

TID TIL DET DU HAR LYST TIL! Enkel sorteringsløsning med nye renovasjonsbeholdere. FolloRen

Sak om hovedplan for renovasjonstjenester i Grenlandskommunene

Renovasjonsavgift Harstad kommune. Orientering v/adm dir Kirsti Hienn, økonomisjef Sven Rindstad og daglig leder HRS Husholdning Line Dalhaug

ÅRIM potensial for auke av mengdene avfall til materialgjenvinning og gjenbruk fram mot 2020

Innlegg fra ØG AS Miljø og klima Bjørn Rosenberg administrerende Direktør

Forbruk og avfall. 1 3 år Aktiviteter. 3 5 år Tema og aktiviteter

Miljørapport - KLP Banken AS

Oppstilling for å vise endringene i ny renovasjonsforskrift sammenlignet med tidligere utgave.

Byggavfall fra problem til ressurs

FORSKRIFT OM OPPSAMLING OG INNSAMLING AV HUSHOLDNINGSAVFALL, TØMMING AV SLAMAVSKILLERE OG TETTE TANKER SAMT GEBYR FOR DISSE TJENESTENE

Fra 31. oktober sorterer vi plastemballasje i Sandefjord. Her finner du alt du trenger å vite om den nye ordningen.

VEDLEGG 2 KRAVSPESIFIKASJON

FELLES FORSKRIFT FOR KILDESORTERING, OPPSAMLING, INNSAMLING, TRANSPORT OG GEBYR FOR FORBRUKSAVFALL

Mulighet for nedgravde containerløsninger i Sandefjord Kommune tar utgangspunkt i;

Energi og klimaplan i Sørum

Velkommen som abonnent hos Innherred Renovasjon. Hovedkontoret vårt på Verdal

Vedlegg 4 Pris- og tilbudsskjema

Står kildesortering for fall i Salten?

Avfall, miljø og klima. Innlegg FrP Håkon Jentoft Direktør Avfall Norge

AVFALLSPLAN FOR PYRAMIDEN

VELKOMMEN! Vilberg U skole 10.klasse 27 Mai 2010

TILTAK OG VIRKEMIDLER KOMMUNEN ER VILLIG TIL Å BRUKE FOR Å REDUSERE UTSLIPPENE, OGSÅ RESTRIKTIVE:

1 Avfallstyper og avfallsmengder

22 Orkla bærekraftsrapport 2012 miljø. for miljøet. til et minimum i alle ledd i verdikjeden. Foto: Colourbox.no

Avfall KOU 2013:5

SeSammen regional avfallsstrategi. Stiklestad, Gunhild Flaamo Strategikoordinator

Kommunenes klima- og energiplaner pr

RETNINGSLINJER FOR RENOVASJONSTEKNISK PLAN. 1. Innledning Løsninger for avfallshåndtering skal tas hensyn til så tidlig som mulig i planarbeider*.

Transkript:

Handlingsprogram / tiltaksdel Kommunen som samfunnsutvikler og samfunnsaktør Sammenfattet av Jon Østgård og Bjørn Aschjem 13 08 2012 Avfall Oppsummering Gruppering av tiltak ( tallene angir antall kommuner med konkretiserte tiltak innen temaet) 1. Endre, bedre, skjerpe kildesorteringsordningene for husstandene, endre hentefrekvens (4): 12 2. Strengere krav til eller bedre sortering i næringsvirksomheter: 6 3. Etablere gjenbruksstasjon: 4 4. Sette krav til at renovasjonsbiler bruker miljøvennlig drivstoff som biogass: 4 (H-stand, Tbg, Svelvik, Nøtterøy) 5. Krav til avfallsplaner med kontroll av disse i sammenheng med rive-/byggetillatelser: 6 6. Lokal utnyttelse av utsorterte avfallsfraksjoner, bioavfall og slam (2) (biogass), restavfall (energiutnyttelse), trevirke (flis) til energiutnyttelse: 5 Sammenfatning og drøfting De aller fleste kommunene, 12 av de 14, vil ha tiltak som øker graden av utsortering til gjenvinning. Økt grad av utsortering kan for enkelte bety utsortering av flere fraksjoner og mer aktiv informasjon mot brukerne for å sortere ut mer slik at mindre matavfall, papir, metall, glass, plast med mer går i restavfallet. Skjerpe sorteringen ved hytter trekkes dessuten frem av flere aktuelle kommuner. Det kan bety en pådriverrolle overfor Vesar / RfD (Svelvik og Sande) for de kommunene som har overlatt ansvaret for renovasjonsløsningen til interkommunalt selskap. For å redusere transportomfanget har 4 kommuner som tiltak å redusere hentehyppigheten av fraksjoner som hentes ved husstandene. Det bør dessuten kunne ses på å benytte felles oppsamlingssystemer for mange husstander som har stort volum. Dette kan redusere tømmehyppigheten med transportomfanget ytterligere samtidig som det har en rekke andre fordeler. Det ligger til rette for å etablere et prosjekt for å tenke gjennom kreative løsninger for å redusere transportomfanget og øke utsorteringsgraden. Sorteringsgraden ved næringsvirksomheter har ofte vært lavere enn ved husstandene. Dette henger ventelig i stor grad sammen med at det er den enkelte virksomhet som selv bestemmer hva de skal gjøre med avfallet. 6 av kommunen er opptatt av å øke sorteringsgraden ved næringsvirksomheter og lignende. Tønsberg ønsker å sette krav til kildesortering og skal tas inn i ny avfallsplan. Det er ikke sagt noe om hvordan de skal kunne kreve dette. Svelvik og Sandefjord trekker frem informasjon som tiltak for bedre sortering. Re trekker frem bruk av miljøforum som motivasjonskanal. Det nevnes også fra noen at det skal motiveres til at den enkelte virksomhet setter krav til at avfallet skal gjenvinnes ved leveranse til avfallsaktører. Dette kan kanskje også bidra til å redusere omfanget av ulovelig avfallsdisponering som deponering og brenning. 1

For å redusere utslippet fra innsamling av avfall fra husstandene uttrykker 4 kommuner at det bør ses på bruk av miljøvennlig drivstoff. Svelvik ønsker at settes krav til å bruke biogass/naturgass som drivstoff. Kommunene har myndighet til å sette krav om utarbeidelse av avfallsplaner i sammenheng med bygge- og rivetillatelser. 6 kommuner har som tiltak å benytte dette aktivt. Det nevnes også fra Svelvik aktiv kontroll av at planene følges opp. Det er nok mye næringsavfall spesielt som finner veien til ulovelige disponeringsveier, herunder fra byggeog riveaktivitet. Slike planer kan redusere omfanget også av dette. Bruke av utsorterte fraksjoner lokalt trekkes frem av 5 kommuner. Fraksjoner som anses aktuelle er bioavfall med slam til biogass, restavfall til energigjenvinningsanlegg og bruk av trevirke til energiutnyttelse i lokale varmesentraler. Holmestrand, Tønsberg, Sandefjord, Larvik og Nøtterøy har konkret fokus på sine gamle interkommunale og kommunale avfallsdeponier i forhold til utlekking av klimagasser. Den enkelte kommune Horten Delmål Avfall (oversikten over delmål er ikke fullstendig for alle kommuner) Øke materialgjenvinningsgraden for næringsliv og husholdninger til samlet 65 % innen 2016. Tiltak innen Avfall (Rød skrift indikerer at teamet også forekommer et annet sted i analysen) 1. Informere kommunens leverandører om at kommunen vil skjerpe miljøkravene i årene framover ( gjelder avfall). 2. Samarbeide med Vesar om tiltak for å skjerpe kildesorteringen i husholdningene. 3. Krav til avfallsplaner og sortering tilknyttet byggetillatelser. 4. Samarbeide med Vesar om tiltak for å skjerpe kildesorteringen i husholdningene. Merknad Ansvarsplassert Ingen forpliktende tidsplan Ingen økonomiske vurderinger Holmestrand 1. Verifisere utslippstallene for klimagasser fra deponi (Nordre Foss). 2. Utrede mulighet for lokal energi-utnyttelse av metangassen fra Nordre Foss. 3. Påvirke næringslivet i retning av miljøsertifisering og bedre samhandling med gjennvinningsbedriftene. 4. Aktiv pådriverrolle overfor Vesar (sorteringsgrad, hentefrekvens, drivstoff til 2

Tønsberg Sandefjord renov.biler, viderebehandling) 5. Etablere gjenbruksstasjon. 6. Ta i bruk krav om avfallsplan og krav til disponering av avfallet i tilknytning til bygge- og rivetillatelser. Kontrollere at planene blir fulgt inklusiv oppfølging av sluttrapport. 1. Innføre strengere krav til kildesortering av nærings- og industriavfall. (Tas inn i ny avfallsplan). 2. Innføre kildesortering i kommunale møterom og lokaler. 3. Redusere utslipp av klimagasser fra Tønsberg fyllplass med 50 % innen 2020, med 2007 som basisår. 4. Miljøvennlig transport, miljøsertifisering av transporttjenester. 5. Tømmehyppighet for bioavfall reduseres til annenhver uke i nov-feb. 6. Hygienisk oppbevaring av bioavfall i standardiserte plastdunker. (Husholdninger). 7. Fellesløsninger for spesielle avfallsfraksjoner i bynære / tettbebygde strøk. 8. Opprette en Miljøfilial (mini gjenvinningsstasjon,) eks. sentrale strøk. 9. Miljøsertifiserte småbedrifter gis adgang til gjenvinningsstasjon. 10. Revitaliseringsprosjektet: Avfallssortering i byområdet (forskjønning). 11. Tbg. Kommune i førersete for å tilrettelegge biogassproduksjonen på Taranrød fyllplass. 12. Innføre lokal forskrift for sortering og levering av Bioavfall. 1. Gjennomgå Kastet fyllplass og andre nedlagte deponier med tanke på å redusere utslippet av klimagasser. 2. Bidra med informasjon til næringslivet for å redusere avfallsmengden og øke gjenvinningsgraden. Den enkelte virksomhet motiveres til å sette krav til at avfallet skal gjenvinnes ved leveranse til avfallsaktør. 3. Utrede muligheten for å utnytte alt våtorganisk avfall til gjenvinning via biogassanlegg lokalt. 4. Utrede mulighet for lokal energiutnyttelse av returtrevirke eller restavfall. Ikke økonomivurdering Ikke tidsplan, annet enn i tiltaket Ikke ansvarsplassert. Kostnadsberegnet. Ikke tidsplanlagt utover planens virketid (2020?). 3

Larvik Svelvik 1. Vurdere forbedrede løsninger for innsamling av husholdnings-avfall i ny KOU avfall, herunder henteordninger for plast, glass og metallemballasje. 2. Utrede muligheter for å etablere en gjenbruksstasjon i tilknytning til ny gjenvinningsstasjon. 3. Utarbeide avfallsplan for kommunens egen virksomhet 4. Sende ut nei takk -klistremerke til alle husstandene i Larvik for reservasjon mot uadressert reklame. 5. Videreføre praksis med avfallsplan og krav til disponering av avfallet i tilknytning til bygge- og rivetillatelser. Kontrollere at planene blir fulgt inklusiv oppfølging av sluttrapport. 6. Samhandle med Veolia Miljø og Fylkesmannen med tanke på reduserte klimagassutslipp fra Grinda-deponi. Dette kan skje gjennom forbedring av gassuttaksanlegg, biofilter og tildekkingsrutiner. 7. Økt energiproduksjon ved tilførsel av bioavfall på Lillevik renseanlegg utredes. 8. Utrede mulighet for lokal energiutnyttelse av returtrevirke. 1. Øke graden av utsortering av fraksjoner det i dag er tilbud om å utsortere til materialgjenvinning, dvs i første rekke papir og våtorganisk avfall. Ta med plast, metall og glass i tillegg. 2. Øke sorteringsgraden ved hyttene gjennom bedret informasjon og tilrettelegging av ordningene. 3. Informasjon til næringslivet for å redusere avfallsmengden og øke gjenvinningsgraden. Den enkelte virksomhet motiveres til å sette krav til at avfallet skal gjenvinnes ved leveranse til avfallsaktør. 4. Redusere tømmefrekvensen for avfall sommerstid, tilsvarende samme frekvens på tømmingen som for resten av året. 5. Videreføre praksis med avfallsplan og krav til disponering av avfallet i tilknytning til bygge- og rivetillatelser. 6. Kontrollere at planene blir fulgt inklusiv oppfølging av sluttrapport. 7. Sette krav til at renovasjonsbilene skal benytte metangass (biogass/naturgass) 4 Ikke ansvarsplasser Økonomisk beregning for hvert tiltak 4-årig handlingsplan Ansvarsplassering internt eller eksternt, noe uavklart. Tidsfrister i samsvar med planverk eller må avklares Kostnadsvurderinger

som drivstoff ved neste anbudsrunde. Sande Øke bevisstheten om energibruk, klimagassutslipp og bærekraftig forbruk hos innbyggerne generelt, barn i barnehage, skoleelever og kommunens ansatte. Være en foregangsvirksomhet og vise andre aktører at tiltak er mulig å gjennomføre Benytte handlingsrommet som samfunnsutvikler og dialogpartner gir Kunnskapsformidling om temaet til elever, ansatte og innbyggere Opplegg for avfallshåndtering Ikke ressursberegnet Tiltaket er ført opp under informasjon og holdninger Hof 1. Vurdere annen hentefrekvens av avfallsfraksjonene fra husholdningene og vurdere andre oppsamlingsløsninger for å redusere antall transportkilometer. Se på hvordan differensierte gebyrer i større grad kan bidra til ønsket adferd. 2. Bidra til at flere bedrifter blir sertifisert etter Miljøfyrtårn-ordningen. 3. Avfallsforebyggende tiltak som: gjenbrukssenter, loppemarkeder, etabler nettbasert guide med oversikt over verksteder, utleiefirma, bruktformidling etc og arrangere byttedager. 4. Avfallsplan og krav til disponering av avfallet i tilknytning til bygge- og rivetillatelser. Kontrollere at planene blir fulgt inklusiv oppfølging av sluttrapport. Arbeide for å utnytte alt våtorganisk avfall til gjenvinning via biogassanlegg. Fraksjonen kan inngå i et lokalt anlegg i Vestfold. Se på muligheten av også å trekke inn slam. Ansvarsplassering, Peke på rette eksterne instans, Prioritet Re Oppfordre næringsliv og private til ytterligere forbedring med hensyn til kildesortere avfallet sitt, jfr. bl.a. arbeidet i Re Miljøforum. Ikke ressursberegning 5

Gjennom bl.a. VESAR og kommunenes innkjøpssamarbeid arbeide for at produsentene får et sterkere fokus på å minske senere avfallsmengder (bl.a. emballasje og plast). Herunder at også kunder og kjøpegrupper og forretninger - i størst mulig velger bort varer og artikler som medfører mye avfall. Oppleg for reslutatmåling Andebu Stokke Nøtterøy Tjøme Ingen konkrete tiltak relatert til avfall 1. Bedre kildesortering i husholdningene. 2. Bedre kildesortering i næringslivet. 3. Byggeplassavfall. Avfallsplan og krav til disponering. 4. Miljøsertifiserte Bedrifter. 5. Mer gjenbruk og mindre bruk og kast. Etablering av kommunal gjenbrukssentral. 6. Info-kampanje i skolene om avfall og klima. 7. Optimalisering av avfallsinnsamling i samarbeide m. Vesar. 1. Videreføre og forbedre metanfiltrene på tidligere Lofterød fyllplass. 2. Utarbeide avfallsplan for kommunens egne virksomheter og eiendommer med fokus på kildesortering, innsamling og disponering av avfallet. 3. Oppfølging av utsortering av fraksjoner det i dag er tilbud om å utsortere til materialgjenvinning, dvs i første rekke papir og våtorganisk avfall. 4. Oppfølging av sorteringsgraden ved hyttene vha bedre informasjon og tilrettelegging av ordningene. 5. Kildesortering og materialgjenvinning av plast og metall. 6. Vurdere om det kan settes krav til klimagassutslipp som et tildelingskriterium når nye kontrakter om innsamling og sluttdisponering av avfallsfraksjoner skal forhandles. 1. Bedre kildesortering i husholdningene 2. Bedre kildesortering i næringslivet 3. Miljøsertifisere bedrifter 4. Bedre avfallsordninger i skolene. 6 Ansvar Tidsplan Økonomivurdering Prosessforklaring Ansvarsplassering Ressursvurdering Tidsplan Samarbeidsparter / ansvarlige eksternt Ansvar internt og eksternt Tidsangivelse og kostnadsvurdering

5. Alternativt drivstoff til renovasjonsbiler. 6. Kildesortering i kommunale bygg. Lardal Målsetting 1 Kommunen vil i sin plan- og pådriverolle arbeide for å redusere klimautslippene med 10 % i forhold til 2006 i kommunen som geografisk område. I tillegg til de lokale tiltakene vil teknologiutviklingen og utvikling innen fornybar drivstoff i transportsektoren være av avgjørende betydning for å klare å oppnå denne reduksjonen. 1. Vurdere mulighet for alternativ avfallshåndtering (biogass). 2. Dersom tøybleier i det totale miljøregnskapet er bedre enn å bruke papirbleie, vurderes det en ordning med subsidiering til småbarnsforeldre for bruk av tøybleie. 3. Vurdere behandling av slam (biogass). Svak/ ikke kostnadsvurdering Tiltak årsfestet 7