STYRETS ÅRSBERETNING 2004 Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo

STYRETS ÅRSBERETNING 2004 Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo 1. Innledning 1.1 Virksomhetens art og hvor den drives Kirkens Bymisjon har som formål - i samarbeid med Den norske kirkes organer og i overensstemmelse med dens bekjennelse - å fremme tiltak som bidrar til å virkeliggjøre kirkens oppdrag. Stiftelsen Kirkens Bymisjon i Oslo ble etablert i 1855 og hadde ved siste årsskifte ca 1200 ansatte og 1100 frivillige medarbeidere. I tillegg kommer ansatte ved tilknyttede arbeidsmarkedstiltak og Stiftelsen Hudøy. SKBOs virksomhetsfelt omfatter tiltak innen sosial- og helsesektoren basert på offentlige oppdrag for kommune og stat, diakonale tiltak, frivillighetsarbeid, forkynnelse, sjelesorg m.v. Samlet bokført kapital i SKBO (konsern) 2004 er kr 700 mill. Totale driftsinntekter i 2004 var kr. 570 mill. Ca 80% av inntektene gjelder tjenesteleveranser til offentlig oppdragsgiver. Hovedkontoret ligger i Tollbugata 3 i Oslo. I styrets årsberetning peker vi på nye utviklingstrekk og hovedtendenser i arbeidet. Det er lagt vekt på resultatene på organisasjonens satsingsområder og de store linjene i organisasjonens utvikling. Detaljer fra arbeidet i de enkelte virksomheter dekkes i liten grad av styrets årsberetning. Vi viser her til årsmeldinger fra den enkelte institusjon og virksomhet. 1.2 Store løft og ny erfaring Store løft innen innsamling, profilering og offentlig markering. Ny konkurranseutsetting av virksomheter. Dette er noen av hovedstikkordene for Bymisjonsvirksomheten i 2004. Dette var året da organisasjonen for første gang var mottaker av den nasjonale TV-aksjonen fra NRK. Samtidig vokste arbeidet med forberedelsene til markeringen av 150-årsjubileet i 2005. Organisasjonen har i 2004 befestet sin stilling som en godt synlig og allment kjent samfunnsaktør innen sosialt arbeid i storbyen. I løpet av året var Kirkens Bymisjon også hyppig deltaker i samfunnsdebatt og drøfting av bla. utviklingen innen de offentlige helsereformene og de synlige rus- og prostitusjonsmiljøene i Oslo sentrum. Det store løftet i forbindelse med TV-aksjonen ga anledning til ny og viktig relasjonsbygging, holdningsarbeid, innsamlings- og prosjekterfaring. Aksjonsopplegget hadde oppslutning fra hele bredden av organisasjonen og bidro utvilsomt til positiv identitetsbygging og tilhørighetsfølelse for bymisjonsfolk. Forberedelsene til 150-årsjubileet tok også form av praktisk arbeid for mange bymisjonsansatte og frivillige, og bidro til organisasjonsutvikling. Ansatte i alle avdelinger har deltatt i forberedelsen av jubileet som startet med stor jubileumsfest allerede i januar 2005. Ca 100 bymisjonsansatte var direkte knyttet til denne markeringen gjennom utvalg og ekstra-arbeid. Jubileumsarbeidet har også ført til bokutgivelse ( Rett fra hjertet kokebok fra virksomhetene) som ble lansert allerede høsten 2004. Journalist og forfatter Dag Kullerud har også brukt store deler av året til forberedelser av jubileumsboka om organisasjonens 1

historie og betydning (utkommer 2005). Konkurranseutsetting av våre rusinstitusjoner krevet stort arbeid og har gitt nye erfaringer. Bakgrunnen er overføringen av rusbehandlingen fra kommunal til statlig sektor som del av helsereformen. Styret ønsker gjennom årsberetningen å takke alle ansatte for stor og betydelig innsats i bymisjonsarbeidet gjennom 2004. 2. Satsing og resultater Bymisjonens satsingsområder for perioden 2001-2004 er: Bolig, åpne og inkluderende møtesteder, arbeid, frivillighet, forebyggende arbeid og en grensesprengende kirke. Styret vedtok i 2004 at de gjeldende satsingsområder og strategiplaner skal forlenges til ut 2006. Begrunnelsen er at det ville bli svært ressurskrevende å foreta en gjennomgripende ny strategiprosess samtidig med gjennomføring av TV-aksjon og jubileumsprogram. Stiftelsens registrer sin måloppnåelse i forhold til de definerte satsingsområdene for perioden 2001-2004: 2.1 Bolig Kirkens Bymisjon vil: Utvikle våre botiltak slik at de blir bedre tilrettelagt for personer som trenger bistand for å oppnå et mest mulig selvstendig liv Prøve ut alternative boformer Utvikle boligstandarden på våre sykehjem Boligprosjektene i Steenstrups gate og Thaulows vei er realisert i 2004. Leilighetene med oppfølging drives av henholdsvis Aktivitetshuset Prindsen og Holmenveien 7. Steenstrups gate drives med en rammeavtale mens Thaulows vei drives med utgangspunkt i et stykkpriskonsept. Det er inngått en samarbeidsavtale med Bydel St.Hanshaugen om etablering og drift av skeive hus et tilbud til personer med dobbeltdiagnose. Videre er det planlagt en rekke boligtiltak i Blitzkvartalet. Det har i hele 2004 vært samarbeid med Blitz, Entra eiendom og Oslo kommune om bevaring og utvikling av de aktuelle eiendommene i Blitzkvartalet. Boligutvikling ved virksomhetene 1. mars 2004 stod 46 omsorgsboliger klare til bruk på Ammerudtunet ved Ammerudhjemmet bo- og kultursenter, som bl.a. inkluderer bofellesskap for psykisk utviklingshemmede. Spireaveien Hybelhus fikk en kvalitetsforbedring ved at tre hybler ble omgjort til kontor/resepsjon/fellesareale. På Primærmedisinsk Verksted (PMV) ble det inngått avtale med en entrepenør om å samarbeide om utleie av nye leiligheter til enslige somaliske forsørgere i nybygg som er under oppføring 2.2 Åpne og inkluderende møtesteder Kirkens Bymisjon vil: Tilrettelegge for flere møtesteder hvor folk kan komme når de selv ønsker det, - være til stede og oppleve fellesskap, omsorg og kultur 2

Utvikle flere og bedre møtesteder der mennesker møtes på tvers av kulturelle og religiøse skillelinjer, i et fellesskap preget av likeverd og respekt På kaféen Møtestedet var det besøksrekord i 2004 med 32000 besøk en økning på over 50% fra 2003. Det ble servert 350 middager pr. uke. I løpet av tre uker ble det registrert gjester fra 33 ulike nasjoner. En rekke gjestebud ble arrangert i 2004, etter inspirasjon fra TV-aksjonen. Flere av virksomhetene i Avdeling aldring og kultur har etablert seg som møtesteder for lokalmiljøet ved å satse bl.a på åpne kulturarrangementer og kafètilbud. Ved kultursenteret på Ammerud var det for eksempel 13.900 som besøkte ulike tilstelninger i 2004. 2.3 Arbeid Kirkens Bymisjon vil: Videreutvikle nye metoder for arbeidstrening og arbeid med bistand Åpne våre virksomheter for mennesker som trenger arbeidstrening og for mennesker som har problemer med å fungere i det alminnelige arbeidsmarked Inkludere innvandrere i dette på en måte som gjør det mulig å kombinere opplæring i norsk med arbeidserfaring Arbeidsmarkedsbedriftene Unikum AS og Indico produkter AS har hatt et godt økonomisk og attføringsmessig resultat i 2004. Det har vært stort innsøk til alle tiltakene gjennom hele året, noe som har medført til tider lang ventetid. Kvaliteten i attførings- og sysselsettings- arbeidet er god. Det har gjennom året vært fokusert på et tettere samarbeid mellom Aetat og bedriftene gjennom møter, skriftlig rapportering og tilbakemeldinger. Indico har inngått en ett års avtale, som kan forlenges med inntil to år, med Bydel Sagene. Gjennom denne avtalen, sikrer bydelen seg en kartleggings og opplæringsarena, for personer med sosialstønad som skal avklares til videre attføring eller uføre. Det ble mot slutten av året laget en intensjonsavtale med Kirkens hus vedr drifting av resepsjonstjenesten og vaktmesteroppgavene i det nye huset i Rådhusgata. I tråd med målsettingene ble samarbeidet mellom arbeidsmarkedsbedriften og SKBOs sykehjem utvidet i 2004. Personer med behov for arbeidstrening er nå tilknyttet tre av våre sykehjem, og utfører nødvendige oppgaver knyttet til ulike servicefunksjoner. Prosjektet Lønn som fortjent ble startet. Dette er et fleksibelt sysselsettingstiltak for personer i aktiv rus. Bymisjonssenteret har videreført sin satsing på arbeidstrening etter at det spesielle arbeidsprosjektet ble avsluttet. Dette har bl.a. resultert i at husets gjester har deltatt aktivt i oppussing av Tøyenkirken og hus på Hvasser. 2.4 Frivillighet Kirkens Bymisjon vil: 3

Intensivere arbeidet med å øke den frivillige innsatsen, finne nye områder for frivillig deltagelse, og på den måten øke den samlede kompetansen i organisasjonen Videreutvikle modeller for samarbeid mellom lønnede og ulønnede medarbeidere også i behandlingsinstitusjonene og på andre områder der frivillig innsats i liten grad har vært inkludert Kirkens Bymisjon skal til enhver tid vurdere hvilke funksjoner frivillige medarbeidere kan ha Tilrettelegge for flerkulturell deltagelse ved frivillig innsats i Kirkens Bymisjon Prosjektet Frivillighetsflommen ble gjennomført på Frivillighetssentralen St.Hanshaugen for å høste av oppmerksomheten rundt TV-aksjonen. Vi mottok i prosjektet 170 henvendelser med ønske om å bidra med frivillig innsats. De fire frivillighetssentralene i SKBO har også i 2004 bidratt til økt frivillighet, så vel i sine bydeler som i Kirkens Bymisjons mange virksomheter. Lederen ved Ullern Frivillighetssentral, Finn Borgersen, mottok Scheiblers Legats hederspris for 2004. Dette gjorde han både for sin innsats i Kirkens Bymisjon og for sitt øvrige engasjement for frivillig arbeid. Batteriet Servicekontoret for selvhjelp har ved å tilby rådgivning og organisasjonsutvikling styrket en rekke frivillige nettverk og organisasjoner som motarbeider fattigdom og sosial ekskludering. Prosjektet Gatejuristen ble etablert i samarbeid med Fransiskushjelpen. Dette er et oppsøkende rettshjelpstilbud i Oslo sentrum. Prosjektet har utløst betydelig oppmerksomhet, engasjement og frivillig innsats. Nadheim/Møtestedet videreførte erfaringene fra sitt frivilligprosjekt og hadde 52 frivillige i 2004. Som et resultat av særlige fokus på frivillig arbeid i bymisjonens eldresektor i 2004, ble prosjektet KuFF (Kultur for frivillighet) igangsatt. Dette er et samarbeidsprosjekt mellom Frelsesarmeen, Fransiskushjelpen og Bymisjonen ved Avdeling aldring og kultur. Prosjektet har som mål å rekruttere frivillige til de respektive organisasjoners besøkstjeneste (i hjemmet og på institusjon). Prosjektet representerer en videreutvikling av avdelingens arbeid med frivillige og frivilligkoordinatorene ved våre virksomhetene samarbeider tett med prosjektleder. KuFF har utviklet et eget opplæringsprogram for nye frivillige, samt hjemmeside hvor potensielle frivillige kan orientere seg om prosjektet og melde seg til tjeneste. Prosjektet startet 15. juni 2004, avsluttes 15.12.05 og er finansiert av Backes legat. SAFIR- senter for frivillig innsats i rusfeltet, ble styrket med en stilling det meste av året. Stillingen ble finansiert av SKBO og Oslo Røde Kors i fellesskap. Alle virksomhetene i Avdeling Helse og sosial skulle ha en frivillighetsstrategi i 2004. Dette har hatt fokus i avdelingens lederforum. Dette er delvis gjennomført, men avdelingen har fortsatt en utfordring i bruk av frivillige. 2.5 Forebyggende arbeid Kirkens Bymisjon vil: Utvikle tiltak som kan bedre barn/unges oppvekstvilkår Videreføre og utvikle det oppsøkende og forebyggende arbeidet blant byens eldre Ha fokus på sider ved samfunnets utvikling som skaper problemer for enkeltmennesker og for grupper 4

Nadheim Kvinnesenter hadde i 2004 kontakt med 579 ulike kvinner, det høyeste tallet noen gang. 329 av kvinnene var utenlandske. Ungdomsbølgen Mortensrud har videreført sitt arbeid med skolegrupper på dagtid, også etter at prosjektperioden for dette ble avslutta. Organiseringen av FORUS (senter for barn, unge og familier) har styrket fokuset på forebyggende arbeid. Et eget område innenfor FORUS har forebyggende arbeid som sitt primære arbeidsområde. Arbeidet retter seg mot barn, unge og deres familier. Dels skjer dette ved at man bistår enkeltungdommer og/eller familier med for eksempel konflikter, isolasjon, vold, integrasjon, skoleskulk eller rus. Dels skjer dette ved at man skreddersyr tiltak etter familiens eller brukerens behov på bestilling av barnevernstjenesten eller sosialkontoret. Eldresentrene i SKBO har i 2004 drevet kontinuerlig sosialfaglig oppsøkende virksomhet, i tillegg til å kunne tilby et mangfold av tilbud og aktiviteter til brukerne. På denne måten har man medvirket til å forebygge behovet for omfattende hjelpetiltak, og bidratt til å redusere andelen av helsemessige og sosiale problemer hos brukerne. Budsjettprosessen for St.Hanshaugen eldresenter høsten 2004 var preget av et dramatisk kuttforslag fra bydelen og skapte en svært krevende situasjon for virksomheten. Takket være god strategisk jobbing av daglig leder inn mot politikere og administrasjon i bydelen ble driften reddet i BU i budsjettmøtet i desember. Engelsborg eldresenter feiret i 2004 sitt 50-årsjubileum og fikk i den anledning besøk av både dronning og byens ordfører. Og i jubileumsåret signaliserte bydelen at de er meget tilfredse med driften av senteret. 2. 6 En grensesprengende kirke Kirkens Bymisjon vil: Være tilstede med ord og sakrament i miljøer og på steder der kirken i liten grad er synlig Utvikle symboler, ritualer og liturgier som er egnet til både undring og bekjennelse og som er inkluderende og gjenkjennbare for byens folk Invitere til dialog mellom ulike religioner, livssyn og trossamfunn Arbeide for en kirke som inkluderer alle uavhengig av sosial status, kjønn eller seksuell legning Være kirke for mennesker ved livets slutt og videreutvikle språk, symboler og ritualer i møte med sorg og død Kirkens SOS i Oslo feiret 30 års-jubileum i 2004. Virksomheten gav i den forbindelse ut et jubileumsskrift: Se, favne tåle i møte med selvmordsnære mennesker. Bymisjonssenteret i Tøyenkirken arrangerte 53 hverdagsmesser med til sammen 4200 deltakere. I tillegg ble det gjennomført 12 gategudstjenester på Jernbanetorget, stall med levende dyr i desember, besøk i fengsler, hybelhus m.m. Avdeling helse og sosial har fokusert på å tilrettelegge for bruk av ritualer virksomhetene. Både Nanna Maries Hjem, Natthjemmet, Enga, Aksept og A-senteret har mottatt bistand fra prest. Man har særlig lagt vekt på å lære opp personalet i bruk av ritualer overfor brukere, slik at dette oppleves trygt og inkluderende. I tillegg har flere personalgrupper mottatt veiledning fra prest. Avdeling aldring og kultur har kartlagt og styrket samarbeidet med de menighetene Bymisjonens virksomheter tilhører. I forbindelse med en bussulykke med deltakere fra Engelsborg Eldresenter, var det et tett og godt samarbeid mellom Bymisjonen og Sofienberg menighet vedrørende sorgarbeidet. 5

Avdelingen har lagt til rette for samlinger der ulike livssyn og trossamfunn møtes (blant annet i forbindelse med flomkatastrofen). 2.7 Kompetanse og personalutvikling Kompetanse- og personalutvikling er satsingsområder i organisasjonen på tvers av de seks faglige satsingsområdene. Det er også i 2004 gjennomført to ledersamlinger der alle virksomhetsledere, sentral ledelse og andre nøkkelpersoner har vært samlet til faglig påfyll, inspirasjon og samtale om aktuelle temaer. Ledersamlingene teller i overkant av 100 deltakere. En av ledersamlingene er felles med de andre bymisjonene i Norge. I alle fagavdelingene møtes virksomhetslederne månedlig med avdelingsledelsen i Lederforum, med fokus på faglige og administrative utfordringer i avdelingene, samt utvikling av lederfellesskapet. Det årlige personalseminaret ble i 2004 flyttet fra Lifjell til Sundvolden ved Hønefoss. Det gav anledning til å øke antallet deltagere opp til 250. Seminaret går over to døgn og er et tilbud til alle ansatte med et faglig og sosialt innhold. Alle nyansatte innkalles til et en-dags innføringskurs. Slike kurs gjennomføres tre ganger pr. år med 40 50 deltagere. Kurset gir deltagerne en innføring i Bymisjonen som organisasjon, dens historie og verdigrunnlag og kommer i tillegg til den innføring som gis lokalt og på avdelingsnivå. I alle avdelinger arbeides det aktivt med individuelle kompetanseplaner (se avsnitt 3. Utvikling i fagavdelingene). Arbeidet med kompetanseutvikling får stor oppmerksomhet i hele organisasjonen og er en førende linje fra organisasjonens ledelse. De mange prosjektene som blir gjennomført på ulike fagfelt tilfører organisasjon og enkeltpersoner viktig kompetanse og ny erfaring. I 2004 mottok organisasjonen kr. 3,225 mill. kroner som prosjektstøtte fra Helse- og rehabilitering. Midlene er fordelt på 10 prosjekter. 3. Utvikling i fagavdelingene 3.1 Avdeling aldring og kultur 9 virksomheter, samt 2 arbeidsmarkedsbedrifter (egne selskaper) 5 prosjekter finansiert av eksterne samarbeidspartnere. 743 ansatte + arbeidsmarkedsbedriftene 45 478 årsverk + arbeidsmarkedsbedriftene 45 388 frivillige Avdelingen arrangerte i februar 2004 landskonferansen Leve ikke bare overleve. 250 deltakere fikk presentert våre erfaringer fra arbeidet med å integrere kultur og frivillighet inn på sykehjemsavdeling. Impulser håndbok i kulturarbeid på eldreinstitusjoner ble lansert på konferansen. Boken ble trykket i et 1. opplag på 2000 eks, og i august 2004 ble 2. opplaget trykket i nye 2000 eks.. I februar 2004 gjennomførte 10 medarbeidere fra avdelingen konferanser i Bergen, Oslo, Tromsø og Trondheim. Avdelingens Kulturarbeiderskole ble presentert for ansatte i helse- og sosialsektoren i respektive byer. I tillegg til dette arrangerte vi to videokonferanser i samarbeid med Nasjonalt Senter for Telemedisin. Til sammen 163 deltok på konferansene og prosjektet var i sin helhet finansiert av Statens Kompetanseutviklingsprogram (VOX). 6

Det et viktig mål for Kirkens Bymisjon å jobbe for at det diakonale perspektivet i eldreomsorgen bevares. Det var derfor av stor betydning at vi i september 2004 fikk en endelig avklaring og avtale på plass vedrørende driften av Bekkelagshjemmet. Avdelingen overtar driften av sykehjemmet f.o.m. 01.01.05. Kirkens Bymisjons Hjemmetjeneste opplevde i 2004 stor pågang og hadde ved utgangen av året 100 brukere. Undersøkelser viste stor tilfredshet hos brukerne av tjenesten. Sammen med Norsk Folkehjelp fikk avdelingen høsten 2004 støtte fra UDI til å gjennomføre forprosjektet Flerkulturell eldreomsorg, for å kartlegge eldre innvandreres ønsker og behov for god eldreomsorg. Prosjektet gjennomføres i 2005. Som resultat av avdelingens fokus på erindringsarbeid de siste årene startet vi i 2004 opp prosjektet Minner for livet. Prosjektet omfatter 2 sykehjem og et eldresenter. Det ble i 2004 foretatt en brukerundersøkelse ved alle sykehjem i Oslo i regi av Oslo kommune. Resultatene viste bl.a. at beboere ved sykehjem som har privat drift er gjennomgående langt mer fornøyde enn beboerne i kommunalt drevne sykehjem. Avdelingens 5 sykehjem kom godt ut i undersøkelsen. Prosjekt Vitalt arbeidsmiljø : 3 av sykehjemmene startet høsten 2004 et samarbeid med vår pensjonsleverandør VITAL om et arbeidsmiljøprosjekt. Sofienberghjemmet ble i desember 2004 kåret til månedens IA-bedrift (Inkluderende Arbeidsliv) av Arbeidslivssenteret. Sykehjemmet fikk særlig ros for systematisk og målrettet arbeid for senke sykefraværet, for god kommunikasjon mellom forskjellige grupper av ledere og ansatte, og det holdningsdannende arbeidet i bedriften. Kompetanse- og personalutvikling: Arbeidet med individuell kompetanseplan/cv for alle ansatte i avdelingen ble sluttført i 2004. Samtlige ansatte i avdelingen har nå sin egen plan, og denne skal bl.a. brukes i medarbeidersamtaler når fokus er kompetanseutvikling. Maurtua Avdeling aldring og kulturs interne kompetanseutviklingsprogram: Aktivitet i 2004: 338 deltakere på til sammen 8 forskjellige kurs. 3.2 Avdeling egne oppdrag 8 virksomheter 3 selvstendige prosjekter 72 ansatte 53 årsverk Ca 610 frivillige Avdeling egne oppdrag startet i 2004 to nye, selvstendigen prosjekter: Lønn som fortjent og Gatejuristen. Det første er et sysselsettingstiltak, det andre et rettshjelpstiltak. Avdelingen deltok aktivt i debatten rundt politiets og Oslo kommunes splitting av rusmiljøet på Plata ved Oslo S i juni. Samtidig ble prosjekt Gatelege avslutta. Prosjektet pekte på behovet for bedre lavterskeltilbud for psykisk helse. 7

Antall utenlandske kvinner i gateprostitusjon i Oslo økte kraftig i 2004. Nadheim kvinnesenter hadde kontakt med 579 kvinner i 2004. 329 av disse var utenlandske. Tilsvarende tall i 2003 var 430/164. I Lillestrøm ble det jobbet med planlegging av et bymisjonsarbeid i samarbeid med menigheter og kommune. I Bærum ble det forberedt et samvirkeforetak knyttet til en frivillighetssentral der SKBO skal medvirke. Avdelingen opplevde i 2004 flere henvendelser enn tidligere fra mennesker som var uten lovlig opphold i landet og som ikke visste hvordan de kunne skaffe seg tak over hodet og penger til livsopphold. Disse erfaringene resulterte i at SKBO deltok i den politiske prosessen i forhold til å sikre det nødvendige minimum av rettigheter og anstendig behandling av de som er i en slik situasjon. Mot slutten av året ble Primærmedisinsk Verksted (PMV) sterkt redusert på grunn av bortfall av alt offentlig grunntilskudd. SKBO besluttet å videreføre virksomheten på eget initiativ. Kompetans- og personalutvikling: Individuelle kompetanseplaner er videreført, og det er gjennomført en del lokale tiltak på virksomhetsnivå. På avdelingsnivå har 2004 vært et spesielt år, da det utelukkende er prioritert aktiviteter som har hatt med TV-aksjonen eller det forestående jubiléet å gjøre. Dette inkluderer arbeid med forberedelse av diverse fagseminarer i 2005. 3.3 Avdeling Helse og sosial 14 virksomheter 8 prosjekter 350 ansatte 322 årsverk ca 80 frivillige (hvor hovedvekten er tilknyttet SAFIR - senter for frivillig innsats i rusfeltet) Arbeidet i avdelingen spenner fortsatt over områdene rus, psykiatri, barn, unge og familier, prostitusjon samt hiv/aids. SKBOs boligsatsing er fortsatt forankret i avdelingen, selv om de ulike boligtiltak drives av virksomheter i de respektive avdelinger. 2004 har vært mye preget av at fire av våre rusinstitusjoner (Mørk, Origo, A-senteret, Veslelien) gikk over til å bli spesialisthelsetjeneste ved årsskiftet. I begynnelsen av året ble det registrert sterk nedgang i antall gjesteplasser, noe som særlig rammet Origosenteret. Origosenteret hadde lenge en prognose på et stort underskudd, men aktiv innsats opp mot gjesteplassmarkedet samt en særavtale med Helse Øst gjorde at virksomheten gikk i balanse. I juni 2004 fikk vi beskjed om at alle fire ble konkurranseutsatt. SKBO leverte anbud på alle fire med til dels store endringer i volum og innretning. I tillegg ble det lagt inn anbud på en utrednings og avrusningsinstitusjon for personer med både rus og psykiatri - problematikk. SKBO fikk ikke avrusningsinstitusjonen, men fikk videre avtale med de fire eksisterende virksomhetene. Mørk ble endret til en dobbeltdiagnoseinstitusjon, A-senteret fikk styrket sin døgnavdeling, Origo fikk økt sitt volum og Veslelien økte sitt formelle kompetansenivå. 8

FORUS senter for barn, unge og familier, har hatt sitt første fulle driftsår. Stykkpris er ufordrende, men senteret gikk med overskudd ved årets slutt. Avtalen med Robust, omsorgsstasjon for barn og unge, ble foreslått oppsagt av byrådet, men vedtaket ble endret av bystyret. Heggeli barnehjem hadde en periode med svært lav innsøkning, men dette bedret seg på slutten av året. På Nanna Maries hjem kom det en nedgang i antall søkere etter innføringen av stykkpris. Scheiblers legat har gjort det mulig å gi et tilbud også til familier vi på et faglig grunnlag mener burde få bo på Nanna Maries hjem, men der vi frykter at økonomiske begrunnelser har vært førende for bydelers avslag. FORUS står nå bedre rustet inn mot stykkpris og salg av enkelttiltak enn vi ville ha gjort med de tre opprinnelige virksomhetene alene. FORUS har drevet flere prosjekter i 2004, blant dem er Gyldne Øyeblikk (tidlig hjelp til gravide og spedbarnsfamilier med psykiske lidelser) og Fedre for Fedre (et prosjekt for å styrke fedres kontakt med egne barn). Skovheim barnehage har i samarbeid med bydel Nordstrand startet et utredningsarbeid med tanke på å utvikle barnehagen mer i retning av å gi et tilbud til barn med særlige behov. SAFIR ble etablert som egen virksomhet i 2004 Kompetanse- og personalutvikling: Avdelingen har startet arbeidet med å implementere SKBOs ruspolitiske strategi. Arbeidet med å implementere avdelingens kvalitetssystem har fortsatt i 2004. Avdelingen har i samarbeid med NOVA arrangert en seminarrekke med fokus på samarbeid og læring mellom forskningsfeltet og praksis. Det ble også arrangert en ruskonferanse for SKBOs virksomheter i samarbeid med Avdeling egne oppdrag. 3.4 Arbeidet ved hovedkontoret Hovedkontoret i Tollbugata har ca 45 ansatte i ledelse og stab, og er et viktig knutepunkt for strategi, relasjon- og nettverksbygging for organisasjonen. Hovedadministrasjonen legger stor vekt på kontakt med fagmiljøer, politiske myndigheter både lokalt og nasjonalt, og naturlige samarbeidspartnere i kirke og samfunn. Bymisjonsledere har ofte deltatt i faglig og offentlig debatt på områder som er viktige for SKBO. I 2004 var temaene fattigdom, russektor og barnevern særlig sentrale. Etter økt profilering i forbindelse med TV-aksjonen økte også etterspørselen for foredrag og formidlingsvirksomhet fra SKBOs ledere og fagfolk. Viktige temaer har vært ledelse, organisasonsutvikling, kompetanseutvikling og verdiprofil. Samarbeid med andre organisasjoner SKBO har samarbeidsavtaler med Norges Røde Kors, Kirkens Nødhjelp og Fransiskushjelpen. Det er også hyppig utveksling med bla Teologisk Fakultet (Universitet i Oslo), Frelsesarmeen og Velferdsalliansen. 4. Informasjon Informasjonsstaben ved hovedkontoret ble styrket med en hel fast stilling i 2004 og utgjør to fulltids stillinger. Informasjons- og profileringsarbeidet har også vært sterkt preget av de store oppgavene med TV-aksjon og jubileumsplaner. Profileringsarbeidet har gjennom deler av året naturlig skjedd i nært samarbeid med staben for TV-aksjonen Hjerterom. Mediesatsingen førte til flere tusen medieoppslag over hele landet. Kirkens Bymisjon ble i 2004 tydeligere og mer kjent som organisasjonsnavn. Dette skyldtes også en langvarig prosess for ny biskop i Oslo, der generalsekretæren var en av kandidatene. Digital medieovervåking viser at vi nesten daglig er nevnt i aviser og etermedier, svært ofte med positiv vinkel. 9

Interninformasjonen ble styrket ved etablering av nytt intranett i organisasjonens interne datanettverk. Tilbudet på den nye hjemmesiden til Kirkens Bymisjon på internett er også betydelig utviklet i 2004. Bladet Bymisjon kom ut med 5 nummer til ca 45 000 adresser. Økt oppmerksomhet har skapt behov for større formidlingskunnskap hos virksomhetsledere. Enkelte virksomheter (f.eks Aksept) har gjort egen satsing på økt informasjonsvirksomhet. 5. Innsamling 5.1 Egne kampanjer Innsamlingsavdelingen i SKBO er organisert innenfor Avdeling egne oppdrag og utgjør tre årsverk. Gaveinntektene i 2004 ble i overkant av 22 millioner og ga et nettoresultat på to mill bedre enn budsjettert. Vi har i de senere årene hatt tilvekst i antall givere, og denne økningen har resultert i bedre resultater på de ordinære kampanjene, og et økende antall faste givere. De viktigste variablene i innsamlingsarbeidet er resultatet av Lys i Mørket -kampanjen, testamentariske gaver, og gaver fra næringslivet. Vi gjennomførte også i år felles kampanje for alle bymisjonene under Lys i Mørket. Innsamlingsbrev ble utformet med lokale tilpasninger, og distribuert i de ulike fylkene. Erfaringene med dette var gode, og målet er at flere av årets kampanjer skal samkjøres. Det lå en betydelig spenning knyttet til Lys i Mørket i 2004, på grunn av TV-aksjonen. Den store oppmerksomheten ble antatt å kunne slå begge veier; enten til økt oppmerksomhet og giverglede også til jul, eller at folk hadde blitt mettet på Kirkens Bymisjon. Resultatet var at Lys i Mørke-aksjonen ble omtrent det samme som i 2003, men salg av artikler (julekort og kokebok) ble høyere enn i 2003. Utviklingen i innsamlingsarbeidet vurderes som positiv. Vi har økt antall givere, vi har fått flere faste givere, og vi har utvidet kontakten med næringslivet. 5.2 TV-aksjonen Hjerterom TV-aksjonen Hjerterom krevet store arbeidsressurser og ga store resultater. Formelt var aksjonen et samarbeid mellom Fellersrådet av bymisjoner i Norge (FBN) og Rådet for psykisk helse. Aksjonen har eget styre som rapporterer til NRK. Rapporteringen gjøres årlig i fem år. Staben ved hovedkontoret ble styrket med en stilling gjennom det meste av året for å prioritere den interne koordineringen. Det var en uttalt målsetting i aksjonsstrategien at den holdningsbyggende delen av aksjonen skulle være like viktig som selve innsamlingen. Målet var et varmere og rausere Norge. Det var gledelig å se at hovedtiltaket på den sosiale siden, Gjestebudssamlinger på tvers av sosiale skillelinjer, slo godt an i alle samfunnslag. Ca 3000 gjestebud ble arrangert over hele landet. Innsamlingsaksjonen ble også en av tidenes beste i sitt slag, med et samlet resultat på ca 152 millioner kroner. 6 millioner av dette beløpet er stipulert i forholdt til Advokatforeningens dugnadsaksjon med gratistimer til udekket rettshjelp i organisasjonene. Samlede administrasjonskostnader er beregnet til kr 39,1 mill. Netto innsamlet beløpet blir fordelt likt mellom de to organisasjonene. Kirkens Bymisjons andel blir fordelt på like deler mellom bymisjonsstiftelsene, stort sett etter forhåndsdefinerte og vedtatte prosjekter. Kirkens Bymisjon Oslo sin andel antas å bli ca kr 5 mill. og inntektsføringen i regnskapet vil skje etter hvert som prosjektene kommer i gang. 10

Ca 100 000 bøssebærere deltok i innsamlingen 17 oktober. Det var også stor aktivitet i bymisjonsmiljøene over hele landet. Konklusjonen er overveiende positiv både med hensyn til innsamling, holdningsdanning og samarbeid med Rådet for psykisk helse og aksjonsstaben. Det er utgitt en egen sluttrapport for TV-aksjonen Hjerterom. 6. Samarbeid, likestilling og arbeidsmiljø. Følgende seks arbeidstakerorganisasjoner hadde ved utgangen av 2004 hovedtillitsvalgt - Fagforbundet (Trine Schønberg), Norsk Sykepleierforbund (Odd Inge Blålid), Fellesorganisasjonen (FO) (Unni Skurtveit), Norsk Ergoterapeutforbund (Margrethe Otterholt), Norsk Fysioterapiforbund (Grethe Lundsgård), Norsk Psykologforening (Tone Schøyen) og Den norske kirkes Presteforening (Olga Tvedt). Det er jevnlig holdt informasjons- og kontaktmøter mellom de hovedtillitsvalgte og sentral ledelse - som et supplement til de drøftinger og forhandlinger som skjer på konkrete saksområder. Noen nøkkeltall for kjønnsfordelingen i organisasjonen (parentes viser 2003). Andel kvinner Andel menn Alle ansatte (min. 50% stilling) 71% (73 %) 29% (27 %) Nyansatte i 2004 76% (73 %) 24% (27 %) Virksomhetsledere/sentral ledelse 65% (60 %) 35% (40 %) Styret (medlemmer og varamedl.) 50% (45 %) 50% (55 %) Et partsammensatt utvalg nedsatt av sentralt AMU har i 2004 utredet problemstillinger for en likestillingspolitikk i SKBO. Utredningen er under høring i organisasjonen. Alle virksomheter med mer enn fem arbeidstakere har verneombud. Øyvind Ekblad (ansatt ved Larkollen ungdomspsykiatriske behandlingshjem) var valgt hovedverneombud for SKBO. Lokale arbeidsmiljøutvalg finnes i de virksomheter som har mer enn 20 arbeidstakere. Det sentrale arbeidsmiljøutvalget har i løpet av året hatt 5 møter og behandlet 37 saker. Oppfølging av sykefravær- og skadesituasjonen i virksomhetene har stått sentralt gjennom hele året. Ved årets slutt har 23 virksomheter inngått egne IA-avtaler. Dette omfatter alle de store virksomhetene slik at over 95% av alle ansatte nå er dekket av ordningen. Erfaringene er at IA-systemet fungerer godt både sett fra arbeidsgiver- og arbeidstakersiden. Det er samlet registrert 86 skademeldinger i 2004. Tilsvarende tall var for 2003; 76 og for 2002; 79 meldinger. Skademeldingene er fordelt på 15 virksomheter. Høyeste registrerte antall skader i en virksomhet er 12. Skadetallet og skadebildet er stabilt, bortsett fra en økning i antall skademeldinger fra sykehjemmene. Gjennomsnittlig sykefravær i 2004 (2003 i parentes): Totalt: Herav korttid. Kvinner 10.5% (10,1%) 2,2% (2,5%) Menn 6,1% ( 7,1%) 2,1% (2,2%) Samlet 9,3% ( 9,2%) 2,1% (2,4%) Samlet sett er sykefraværet stabilt, men det varierer mye fra virksomhet til virksomhet. Det arbeides aktivt med å redusere fraværet innen rammen av IA-avtalene. 11

7. Internasjonalt samarbeid 7.1 Samarbeidsavtale Norge er et lite land i verden og samtidig ett av de rikeste. Det er derfor viktig å se våre utfordringer og vårt arbeid innenlands i et globalt perspektiv. Det handler om å forstå og å lære av erfaringer som frivillige organisasjoner gjør under andre livs- og samfunnsforhold. Det handler samtidig om å bidra til kontakt med og innsats i de fattige deler av verden. Vår nærmeste samarbeidspartner i dette er Kirkens Nødhjelp. Den samarbeidsavtalen som er inngått organisasjonene imellom, inneholder flere elementer: - vi vil videreføre mange års inspirerende erfaring med hva vennskapskontakter i sør kan bety i vårt arbeid. - vi vil bidra med og utvikle vår kompetanse i faglig utveksling med prosjekter Kirkens Nødhjelp driver ute. - som nære diakonale kolleger, vil vi dele teologisk/ideologisk refleksjon og erfaring. 7.2 Fag og vennskap Vennskapsarbeidet dreier seg særlig om Guatemala og den diakonale organisasjonen FUNDATED. Flere av våre virksomheter har løpende kontakt med lokalsamfunn både i slummen i hovedstaden og indianerlandsbyer i fjellene. Det skaper et kjennskap og engasjement som utfordrer oss og er gjensidig berikende. Vennskapet holdes ved like både gjennom løpende kontakt og gjennom regelmessige besøk både i Norge og i Guatemala. Et viktig faglig samarbeidsområde er Hiv/aids-relatert innsats som i særlig grad følges opp gjennom AKSEPT gjennom samarbeidspartnere bl.a. i Latvia, Russland og på Balkan. Etter TV-aksjonen Hjerterom i oktober disponerer Kirkens Bymisjon i Oslo ca. 4.7 mill kroner til innsats for traumatiserte barn i Afrika. Disse midlene er øremerket et prosjekt i Malawi og et prosjekt i Somalia. Kirkens Nødhjelp er samarbeidspartner også i disse prosjektene. 7.3 Europeisk kontakt I mange år har vi vært engasjert i nordisk og europeisk samarbeid mellom bymisjoner. Det dreier seg om konferanser og om direkte-kontakter med bymisjoner der vi kan lære av hverandres erfaringer og utveksle kompetanse. Utviklingen innenfor EU får gjennom EØS-avtalen virkning for norsk lov og regelverk og påvirker viktige rammebetingelser for SKBO. Vi holder oss derfor oppdatert på utviklingsprosesser i EU som har betydning for norsk helse- og sosialpolitikk og som påvirker frivillige og ideelle organisasjoners arbeidsmuligheter. Dette skjer i stor grad gjennom vår kontakt med relevante organisasjonsnettverk i Europa. I 2004 har vi deltatt i konferansen for de nordiske bymisjonene i København, i europakonferansen for de europeiska bymisjonene (EAUM) i London. Gjennom den norske kirke har vi kontakt med det diakonale nettverket Eurodiaconia og det europeiske kirkenettverket CEC (Conference of European Churches) i Geneve/Brussel. Vi har dessuten nær kontakt med et europeisk nettverket for organisasjoner som arbeider mot fattigdom EAPN (European Anti Poverty Network) med kontor i Brussel. 8. Redegjørelse for årsregnskapet 8.1 Årsregnskapet Konsernet SKBO viser et overskudd kr 32 mill. for 2004 mot kr 4,8 mill. i 2003. 12

Stiftelsen SKB viser et overskudd kr 19,6 mill. i 2004 mot et underskudd kr 0,5 mill. i 2003. Den viktigste årsaken til forbedret resultat ligger i lavere pensjonskostnader. Det er pensjonskostnaden i 2004 som antas å kunne avspeile en mer normal pensjonskostnad, i motsetning til i 2003 hvor SKBO hadde ekstra høye pensjonskostnader grunnet første gangs oppføring av pensjonsforpliktelsen i balansen. Offentlige tilskudd har økt ca kr 20 mill. og i hovedsak skyldes dette overtakelsen av Paulus sykehjem i mai 2003 som i 2004 er inne med fullt år. Økningen i bidrag, kollekter og gaver på ca. kr 8 mill. har sin bakgrunn i økt aktivitet, flere prosjekter, samt bedret innsamlingsresultat under Lys i Mørke aksjonen. Overført fra samarbeidende fonds og legater er redusert med ca kr 8 mill. og dette skyldes i hovedsak lavere avkastning i Høyrentefondet grunnet lavere rentenivå og et ekstra godt år i 2003. Et lavere rentenivå er også årsaken til endringene renteinntektene og rentekostnadene. Når det gjelder endringer i balansen er det vesentlig den langsiktige gjelden som har økt ved økt pantelån. Dette skyldes ferdigstillelse av Ammerudtunet omsorgsboliger og dermed refinansiering av byggelånet. 8.2 Utvikling i resultat og egenkapital anvendelse av overskudd Den økonomiske og finansielle stilling danner et godt grunnlag for driften framover. Overskuddet på konsernet SKBO er disponert slik: Overført til grunnkapital 1 936 000 Overført til opptjent egenkapital 30 039 000 Resultat konsernet SKBO 31 974 000 Overskuddet for stiftelsen SKBO er disponeres slik: Overført til grunnkapital 3 000 Overført til opptjent egenkapital 19 608 000 Resultat SKBO 19 611 000 8.3 Kommentarer til soliditet og finansiell risiko Soliditet Egenkapitalsituasjonen for både SKBO og konsernet SKBO vurderes å være tilfredsstillende. Endringene fra i fjor består av årsoverskuddene. Dette har ført til at soliditeten er styrket. Det vises til note nr 12. Likviditetsrisiko Likviditetsbeholdningen har bare en liten endring i løpet av året. Grunnen til at likviditetsbeholdningen ikke har økt tilsvarende årsoverskuddene skyldes i hovedsak økte investeringer (bl.a. økte investeringer i sentralt IKT-system) samt høyere innbetalt pensjonspremie enn pensjonskostnad. Styret vurderer likviditeten i selskapet som god. En vesentlig del av midlene er plasset i bank og andre lett likvide midler. 13

Markedsrisiko SKBO driver sin virksomhet i Norge og er ikke eksponert for endringer i valutakurser. SKBO er noe eksponert når det gjelder endringer i rentenivået, ca 26% av konsernet SKBO sine lån er i flytende renter. Det vil ikke få alvorlige følger for konsernet om lånerenten stiger betydelig. Når det gjelder likvide midler vil avkastningen på obligasjonsporteføljen bli redusert ved en renteøkning. Da porteføljen består av relativt kortsiktige obligasjoner, vil ikke dette få vesentlige konsekvenser. Kredittrisiko Risiko for at motparter ikke har økonomisk evne til å oppfylle sine forpliktelser anses lavt, da det historisk sett har vært lite tap på fordringer. SKBO driver hovedsakelig på oppdrag for Oslo kommune. Den finansielle risiko totalt sett vurderes dermed å være liten. 8.4 Framtidsutsikter Oslo kommune er SKBOs største oppdragsgiver og viktigste samarbeidspartner. Av endrede forhold som ventes i 2005 nevner vi ytterligere konkurranseutsetting av noen av våre virksomheter innen rusbehandling. Foruten konkurransesituasjonen i bransjen for øvrig, er det ikke kjente forhold som påvirker framtidsutsiktene. 8.5 Fortsatt drift Forutsetningen om fortsatt drift er til stede, og årsregnskapet for 2004 er satt opp under denne forutsetning. 9. Ytre miljø Virksomheten Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo er, så langt styret vet, ikke av en art som forurenser det ytre miljø. 31. desember 2004 12. april 2005 Berit Wenaas Åge Petter Christiansen Trond Bakkevig styrets leder nestleder Anne Austbø Peder Nustad Jens Vig Martin Ekelund Bjørnar H. Bakker Janne Andreassen Helen Bjørnøy generalsekretær 14