Årsrapport 2009
Side 2 Årsrapport 2009
INNHOLDSFORTEGNELSE DEL 1 RÅDMANNENS KOMMENTARER... 5 DEL 2 ØKONOMISKE NØKKELTALL OG ANALYSER... 7 2.1. DRIFTSREGNSKAPET 2009...7 2.1.1. Hovedoversikt driftsregnskapet...7 2.1.2. Netto driftsresultat utvikling....9 2.1.3. Inntekts- og utgiftsutvikling...9 2.1.4. Resultatgrad...10 2.2. INVESTERINGSREGNSKAPET 2009...10 2.3. KOMMUNEKASSENS FINANSIELLE STILLING...12 2.3.1. Likviditet...12 2.3.2. Kommunens fondskapital...13 2.3.3. Kommunens gjeldsbelastning...14 2.4. SELVKOSTANALYSE...14 2.5. FINANSFORVALTNING...16 2.5.1. Langsiktige plasseringer...16 2.5.2. Kortsiktige plasseringer...17 2.5.3. Gjeldsforvaltning...17 DEL 3 BEFOLKNING... 19 3.1. FOLKETALLSUTVIKLING...19 3.2. BOLIGBYGGING...19 DEL 4 - ARBEIDSGIVERFORHOLD... 20 4.1 ADMINISTRATIV HOVEDSTRUKTUR...20 4.2 SYKEFRAVÆR...20 4.3 LIKESTILLING...20 DEL 5 - VIRKSOMHETSSTYRING...22 5.1 VIRKSOMHETSSTYRING I VENNESLA...22 5.1.1 Kommentarer til tabellene...22 5.1.2 Resultater for kommunen samlet...23 5.1.3 Barnehage...24 5.1.4 Skole...26 5.1.5 Læringsresultater...29 5.1.6 SFO...33 5.1.7 Pleie og omsorg...34 DEL 6 - RESULTATVURDERING/ AVVIKSANALYSE...39 POLITISK STYRING OG KONTROLLORGANER...40 RÅDMANNEN...41 ORGANISASJONSSEKSJONEN...42 ØKONOMISEKSJONEN...43 TJENESTESEKSJONEN...44 SEKSJON FOR SAMFUNNSUTVIKLING...46 SERVICETORGET...48 ENHET FOR PLAN OG UTBYGGING...49 KVARSTEIN SKOLE...51 HUNSFOSS SKOLE...52 MOSEIDMOEN SKOLE...54 VENNESLA SKOLE...55 SAMKOM SKOLE...57 EIKELAND SKOLE...58 SKARPENGLAND SKOLE...59 Årsrapport 2009 Side 3
VENNESLA UNGDOMSSKOLE...60 VENNESLA VOKSENOPPLÆRINGSSENTER...61 VENNESLA KULTURSKOLE...63 SOLSLETTA BARNEHAGE....65 KLOKKERSTUA BARNEHAGE...67 SMÅÅSANE BARNEHAGE...69 ENHET FOR BARN OG FAMILIE...71 ENHET FOR ARBEID, AKTIVITET OG FRITID...73 HOVEDKJØKKENET...75 VENNESLAHEIMEN OMSORGSSENTER...76 HÆGELANDSHEIMEN OMSORGSSENTER...77 ENHET FOR HJEMMETJENESTE OG REHABILITERING...78 ENHET FOR PSYKISK HELSEVERN...79 NAV VENNESLA...80 ENHET FOR PARK OG IDRETT...81 ENHET FOR TEKNISK FORVALTNING...82 ENHET FOR BYGGFORVALTNING...84 Side 4 Årsrapport 2009
DEL 1 RÅDMANNENS KOMMENTARER I tilknytning til årsregnskapet legger rådmannen fram en årsmelding fra administrasjonen om kommunens virksomhet i 2009. Hensikten med årsmeldingen er todelt. For det første presenteres en del økonomiske nøkkeltall som gir et bilde av kommunens økonomiske stilling på en mer lettfattelig måte enn kommuneregnskapet og notene til dette. For det andre skal årsmeldingen være en tilbakemelding fra administrasjonen til politikerne angående hele den kommunale virksomhet. Vi håper at årsmeldingen vil gi et mest mulig realistisk og riktig bilde av situasjonen i kommunen. Kommunens økonomi er ved årsskiftet under rimelig god kontroll. Vi har ikke akkumulerte underskudd fra tidligere år og regnskap for 2009 viser et regnskapsmessig mindreforbruk (overskudd) på ca. 14,5 mill. kr. Ca. 1,1 mill. kr. av dette skyldes prosjekter i investeringsregnskapet som ikke er ferdigstilt. Det reelle disponible overskuddet er derfor ca. 13,4 mill. kr. Hovedårsaken til regnskapsoverskuddet er god avkastning på kommunens langsiktige plasseringer samt lavere netto renteutgifter enn budsjettert. Vennesla kommune har i 2009 et netto driftsresultat på ca. 22,5 mill. kr. Dette gir en resultatgrad (netto driftsresultat i % av driftsinntektene) på 3,18 % noe som er en betydelig forbedring i forhold til 2008. I den forbindelse må det nevnes at 2008 i stor grad var preget av meget dårlig finansavkastning noe som resulterte i et negativt netto driftsresultat på ca. 0,9 mill. kr. Kommunens lånegjeld i % av driftsinntektene er i løpet av 2009 redusert fra ca. 80 % til ca. 75 %. Kommunes frie fondskapital er i løpet av 2009 styrket med ca. 13 mill. kr. Mye av dette skyldes avsetninger til bufferfond for å ta høyde for svingninger i finansavkastningen. Regnskapsresultatet for 2009 gir oss muligheter for en ytterligere styrking av disposisjonsfondene. Dette er viktig sett i forhold til de betydelige økonomiske utfordringer kommunen står overfor hvis vedtatt økonomiplan skal realiseres de neste 4-5 årene. Økonomistyringen innenfor den enkelte seksjon og resultatenhet må gjenomgående karakteriseres som god i 2009. I forhold til budsjettet er det et samlet overskudd på kr. 173.000,-. Dette utgjør et samlet avvik på 0,04 % i forhold til kommunens totale rammer! Årsmeldingen viser imidlertid at det er betydelige variasjoner innenfor de ulike tjenesteområdene og at vi for eksempel innenfor pleie- og omsorgstjenestene har store utfordringer i forhold til å holde budsjettrammene. Årsmeldingen inneholder et eget kapitel om virksomhetsstyring. Dette inneholder ferske tall fra bl.a. brukerundersøkelser, medarbeiderundersøkelser og læringsresultater. Disse er nyttige redskap for å vurdere kommunens tjenester. Gjennomgående er resultatene tilfredsstillende, men vi ser klart områder der kommunen har store utfordringer å ta tak i. En meget gledelig ting de siste årene har vært at sykefraværet i kommunen går ned. Totalt fravær i 2009 var på 7,3 % mot 7,9 % i 2008 og 8,2 % i 2007. Tilsvarende tall for hele landet viser økt fravær (9,9 % i 2009). Vennesla kommune er en spennende kommune i sterk utvikling. Det er stor aktivitet innenfor boligbygging og næringsliv. Folketallet har i løpet av 2009 økt med 1,8 % til 13.116. Kommunen er blant de kommuner i landsdelen som har sterkest befolkningsvekst. Rådmannen vil berømme kommunens politikere samt de ansatte og deres organisasjoner for den store innsatsen som er lagt ned til beste for kommunens innbyggere i 2009. Bare gjennom et nært og konstruktivt samarbeid mellom de folkevalgte og administrasjonen kan vi lykkes med de utfordringene vi står overfor i årene som kommer. Svein Skisland Rådmann Årsrapport 2009 Side 5
Side 6 Årsrapport 2009
DEL 2 ØKONOMISKE NØKKELTALL OG ANALYSER I denne delen av årsmeldingen gis en kortfattet presentasjon av kommunens økonomiske nøkkeltall for 2009 og en analyse av vår finansielle stilling ved årsskiftet. En har lagt vekt på å fremstille denne delen så enkelt og lettfattelig som mulig, og kun konsentrert seg om noen enkelte sentrale begreper. 2.1. Driftsregnskapet 2009 2.1.1. Hovedoversikt driftsregnskapet (tall i hele 1000 kr.) R-2009 B-2009 Avvik: Skatt på inntekt og formue -219 082-209 434-9 648 Andre direkte eller indirekte skatter -8 219-9 293 1 074 Rammetilskudd -186 745-194 665 7 920 Eiendomsskatt -32 468-32 500 32 Øvrige statstilskudd m.v. -65 998-59 028-6 970 Øvrige driftsinntekter, eks. renter -195 770-136 180-59 590 Sum driftsinntekter, eks. renter -708 282-641 100-67 182 Driftsutgifter, eks. renter, inkl. avskr. 681 099 613 658 67 441 Avskrivinger 21 841 21 841 Sum driftsutgifter, eks. renter 702 940 613 658 89 282 Brutto driftsresultat -5 342-27 442 22 100 Renteinntekter/utbytte -40 294-32 805-7 489 Mottatte avdrag på utlån -201-120 -81 Sum eksterne finansinntekter -40 495-32 925-7 570 Renteutgifter 22 657 27 600-4 943 Avdrag på lån 22 000 22 000 - Utlån 501 200 301 Netto avdragsutgifter 45 158 49 800-4 642 Resultat eksterne fin.transaksjoner 4 663 16 875-12 212 Motpost avskrivinger -21 841 - -21 841 Netto driftsresultat -22 520-10 567-11 953 Bruk av tidligere års mindreforbruk -7 514-7 514 - Bruk av fond -11 420-7 223-4 197 Sum bruk av avsetninger -18 934-14 737-4 197 Overfør til investeringsregnskapet 1 052 2 163-1 111 Dekning av tidligere års merforbruk - - - Avsetning til fond 25 852 23 141 2 711 Sum avsetninger 26 904 25 304 1 600 Regnskapsmessig mindreforbruk -14 550 0-14 550 Årsrapport 2009 Side 7
Kommentar: Inntekter står som positive tall, og utgifter som negative. Tallene som står i budsjettkolonnen er budsjett inkludert endringer som er vedtatt i løpet av året. De obligatoriske hovedoversiktene i regnskapsheftet viser både opprinnelig og korrigert budsjett. Når det gjelder de frie inntektene, dvs. rammetilskudd og skatt på inntekt og formue (ekskl. naturressursskatt) har vi fått ca. 1,7 mill. mer enn budsjettert. I revidert budsjett var det forutsatt en skattevekst fra 2009 på 6,4 %. Dette var i tråd med regjeringens forventede vekst i landet pr. oktober - 09. Den faktiske skatteinngangen i Vennesla ble 10,6 %, mens gjennomsnittet for landet ble bare 5,9 %. Tar vi hensyn til naturressursskatten, som også blir tatt hensyn til i inntektssystemet, er mer inntektene i forhold til budsjettet ca. kr. 650.000,-. Den store økningen i forhold til budsjettet på øvrige statstilskudd m.v. skyldes i hovedsak større statlig driftstilskudd til de private barnehagene enn det som var budsjettert. Kommunen mottar dette tilskuddet, og videreformidler dette til de private barnehagene. Utgiftene har en tilsvarende økning, så for kommunen vil dette gå i balanse. Vi har også et avvik i forhold til budsjettet på mottatt boligtilskudd fra Husbanken på 1,1 mill. kroner. Dette er midler som skal videreformidles. De ubrukte midlene er satt av på bundet fond, og det økte tilskuddet vil derfor ikke påvirke kommunens regnskapsmessige resultat. Vi ser av tabellen at øvrige driftsinntekter er betydelig høyere enn budsjettert. Dette skyldes flere forhold, bl.a. syke- og fødselspenger (ca. 21,2 mill kr.) og momskompensasjon (ca. 8,4 mill. kr.). I tillegg skyldes det at andre mottatte tilskudd og refusjoner er større enn budsjettert. Disse merinntektene vil i all hovedsak også medføre utgifter utover budsjettet. Dette ser vi også av tabellen ovenfor. I tillegg er det ført ca. 7,2 mill. kroner i husleieinntekter. Årsaken til dette er at kommunen fakturerer husleie for boligstiftelsen, men videresender disse inntektene til boligstiftelsen. Nettoen for kommunen blir dermed null, og vil ikke påvirke det regnskapsmessige resultatet. Dette blir gjort for å få momskompensasjon på utgiftene til leilighetene. Fylkesskattekontoret har godkjent denne ordningen. Som nevnt ovenfor kan det meste av økningen i driftsutgifter knyttes til økningen i driftsinntekter. Eks. økte vikarutgifter som følge av syke- og fødselspermisjon, utgifter til private barnehager, og momsutgifter. Se for øvrig resultatenhetenes redegjørelse for ytterligere kommentarer. Kommunens pensjonskostnader ble ca. kr. 600.000,- lavere enn budsjettert. Kommunen budsjetterer ikke med avskrivinger. Grunnen til det er at disse ikke har resultateffekt. Avskrivingene har likevel innvirkning på brutto driftsresultat. Kommunens netto finansutgifter er ca. 12,2 mill kroner lavere enn budsjettert. Dette skyldes i hovedsak to forhold; ca. 5,5 mill. kr. høyere avkastning på finanskapitalen enn budsjettert, ca. 5 mill. kr. lavere renteutgifter på investeringslånene, samt større renteinntekter enn forventet. Netto driftsresultat er det beløp kommunen sitter igjen med når den ordinære driften og rente- og avdragutgifter er betalt. Dette er det beløpet kommunen kan disponere til egenkapital ved investeringer eller avsetninger. I forhold til budsjettert netto driftsresultat viser regnskapet et positivt avvik på i underkant av 12 mill. kroner. Dette skyldes bl.a. god finansavkastning, og lavere netto renteutgifter enn budsjettert. Etter finansiering av utgifter i investeringsregnskapet, samt avsetninger og bruk av avsetninger står vi igjen med et regnskapsmessig mindreforbruk (positivt regnskapsresultat) på ca. 14,5 mill. kr. Av dette skyldes 1,1 mill. kr. mindre overført til investering enn budsjettert til bygging av Smååsane barnehage, Side 8 Årsrapport 2009
diverse IT-investeringer, samt til vognskjul ved Klokkerstua barnehage. Årsaken til dette er at prosjektet ikke er ferdigstilt, og disse utgiftene vil påløpe i 2010. Det er altså tidsforskyvning som er årsaken til at overføringen fra drift til investering er mindre enn budsjettert. Vi må derfor sette av dette beløpet for å ta høyde for at disse utgiftene kommer i 2010. Se for øvrig egen sak til kommunestyret. Dersom vi tar hensyn til dette står vi igjen med et reelt overskudd på ca. 13,4 mill. kr. Dette beløpet kan disponeres i 2010. Oppsummert kan en si at det reelle regnskapsmessige mindreforbruket i hovedsak skyldes god finansavkastning og lavere netto renteutgifter enn forventet. 2.1.2. Netto driftsresultat utvikling. (Tall i hele 1000 kr.) 2005 2006 2007 2008 2009 Brutto driftsresultat, korr. med avskr. 26 675 33 221 45 774 34 306 27 183 Netto renter og avdrag, inkl. utbytte -25 953-19 607-19 111-35 225-4 663 Netto driftsresultat 722 13 614 26 663-919 22 520 Kommentar: Økningen i netto driftsresultat fra 2005 til 2006 skyldes i hovedsak økning i frie inntekter som følge av god skatteinngang, både i Vennesla og spesielt i landet for øvrig. Utgiftsreduksjonene i forbindelse med budsjettet for 2006 er også en av hovedårsakene til resultatforbedringen. Netto driftsresultat har blitt ytterligere forbedret med ca. 10 mill. kroner fra 2006 til 2007. Denne økningen skyldes bl.a. økt eiendomsskatt, økte konsesjonskraftinntekter og reduserte netto renteutgifter. Fra 2007 til 2008 har resultatet blitt kraftig forverret igjen. Hovedårsaken til dette er at vi i 2008 hadde en negativ finansavkastning (urealisert) på ca. 7,1 mill. kroner i forhold til en urealisert gevinst på ca 5,1 mill i 2007. I tillegg hadde vi i 2008 en utgift på ca 3,8 mill. kroner i utbetaling av erstatning til kommunal oppreisningsordning til tidligere barnehjemsbarn. Fra 2007 til 2008 økte driftsutgiftene mer enn driftsinntektene, dette bidrar også til en nedgang i netto driftsresultat. Fra 2008 til 2009 har netto driftsresultat forbedret seg med ca. 23,4 mill. kr. Dette skyldes i all hovedsak en forbedring i finansavkastning på over 22 mill. kroner. I tillegg var renteutgiftene betydelig lavere i 2009 enn i 2008. 2.1.3. Inntekts- og utgiftsutvikling. I tabellen nedenfor har en vist prosentvis vekst i inntekter og utgifter de siste årene. 04-05 05-06 06-07 07-08 08-09 Skatt og rammetilskudd -0,02 10,90 5,22 6,60 10,06 Øvrige driftsinntekter 14,25 6,53 14,89 15,26 9,55 Driftsinntekter totalt 5,20 9,16 8,98 10,14 9,84 Driftsutgifter (eks. avskrivinger) 5,58 8,28 7,08 13,13 11,56 Kommentar: Av tabellen ser vi at inntektene vokste mer enn utgiftene fra 2005 til 2007. Dette var veldig positivt og skyldes den kraftige veksten i frie inntekter fra 2005-06, utgiftsreduksjonene fra 2006 samt innføringen av generell eiendomsskatt. Fra 2007 snudde denne positive utviklingen. Dette skyldes flere forhold, bla. Årsrapport 2009 Side 9
dyrt lønnsoppgjør i 2008, økte utgifter til ressurskrevende brukere, erstatningsordningen for tidligere barnehjemsbarn, økt behov i pleie- og omsorgstjenesten, samt økte utgifter til sosial og barnevernstiltak. I forbindelse med fremtidig behandling av økonomiplan og budsjett er det viktig at vi har fokus på å snu denne utviklingen. 2.1.4. Resultatgrad Begrepet resultatgrad viser netto driftsresultat i % av driftsinntektene. Altså hvor stor del av kommunens inntekter som kan brukes til investeringer og avsetninger. 2005 2006 2007 2008 2009 Resultatgrad 0,15 2,53 4,55-0,14 3,18 Kommentar: Vi ser at kommunens resultatgrad har variert noe de siste årene. Det dårlige resultatet i 2008 skyldes negativ finansavkastning som følge av finanskrisa. I 2009 fikk vi et godt netto driftsresultat og dermed en tilfredsstillende resultatgrad. Årsakene til dette er omtalt ovenfor. Kommunen har lite midler på disposisjonsfond. Dette betyr at kommunen i liten grad kan tåle uforutsette forhold i drifts- eller investeringsregnskapet. Urolighetene i finansmarkedet i 2008 viste hvor avhengig kommunen er av slik bufferkapital, og rådmannen mener at vi fremover må prioritere å avsette midler til slikt fond. Gjennomsnittlig resultatgrad i Vest-Agder var i 2008 ca. -1,5 % mens tilsvarende tall for hele landet var 0 %. Det er effekten av finanskrisa som gjør seg utslag i disse negative tallene. Sentrale myndigheter legger til grunn at kommunenes resultatgrad ikke bør være svakere enn 3 %. 2.2. Investeringsregnskapet 2009 Beløp i 1000 kr. R-2009 B-2009 Investeringer i anleggsmidler 68 293 28 294 Utlån og forskutteringer 14 009 10 980 Bet. avdrag på formidlingslån / ekstraord. avdrag 4 197 3 231 Avsetninger 1 221 2 722 Årets finansieringsbehov 87 720 45 227 Finansiert slik: Bruk av lån 58 031 35 635 Inntekter fra salg av anleggsmidler 1 759 1 000 Tilskudd til investeringer 0 0 Mottatte avdrag på lån og refusjoner 24 235 4 959 Andre inntekter 503 603 Sum ekstert finansiering 84 528 42 197 Overført fra driftsregnskapet 1 052 2 163 Bruk av avsetninger 2 140 867 Sum finansiering 87 720 45 227 Udekket / udisponert 0 0 Side 10 Årsrapport 2009
Kommentar: Av totalt finansieringsbehov er ca. 66,2 % finansiert ved hjelp av lånemidler. Tilsvarende tall i 2008 var 59,1 %. Ellers må det bemerkes at flere av investeringsprosjektene går over flere år, og at en derfor ikke automatisk kan sammenligne budsjett og regnskap for 2009 isolert sett. Regnskapet viser følgende prosjekt med overskudd i forhold til regulert budsjett: (Tall i hele 1000 kr) Prosjekt Beløp Avdragsinntekter fra KBR, biler m.v. 120 Sum 120 Ved etableringen av Kristiansandsregionen Brann og Redning IKS (KBR) ble biler, utstyr m.v. overført fra kommunen til det nye selskapet. I henhold til selskapsavtalen som ble vedtatt av Plan- og økonomiutvalget 24.11.09, sak 09/63 (etter kommunelovens 13) yter kommunen et rentefritt lån knyttet til anleggsmidlene som overføres til selskapet. Lånet avdrag i henhold til gjenværende levetid. Som følge av dette har kommunen mottatt ca. kr. 120.000,- i avdrag i 2009. Budsjettet var ikke korrigert i forhold til dette. I forhold til regulert budsjett viser investeringsregnskapet at følgende prosjekt har overskridelse (udekket beløp): (Tall i hele 1000 kr) Prosjekt Beløp Anleggsplan for idrett og friluftsliv /skolegårder 337 Moseidmoen skole 270 Håndverkerbygget 35 Vennesla ungdomsskole / skolekjøkken 34 Kirkestua, Øvrebø 34 Sikringstiltak, Reiersdal - Røyknes 155 Brikking av avfallsbeholdere 773 Sum 1 638 Kommunen vil motta spillemidler i 2010 til dekning av overskridelsen på anleggsplanen og skolegårdene. I 2009 var det budsjettert med forprosjekt for utbyggingen av Moseidmoen skole. Hovedprosjektet er budsjettert i 2010. Merutgiftene i 2009 skyldes tidsforskyvning, og blir dekket av budsjettet i 2010. Ombyggingen og opprustningen av håndverkerbygget er ferdig, og regnskapet viser et merforbruk på ca. kr. 35.000,-. Dette er en reell overskridelse. Det samme gjelder ventilasjonsanlegget og nytt skolekjøkken på Vennesla ungdomskole. Reell overskridelse ble ca. kr. 34.000,-. Opprustinga av Kirkestua på Øvrebø har vært et samarbeidsprosjekt mellom kommunen og Øvrebø menighet. Overskridelsen i 2009 skyldes tidsforskyvning, og blir dekket av budsjetterte midler i 2010. Overskridelsen på sikringstiltakene på veien mellom Reiersdal og Røyknes blir dekket av inntekter som kommer i 2010. Dette gjelder bl.a. salg av stein fra prosjektet. Årsrapport 2009 Side 11
Utgiftene til brikking av avfallsbeholderne i kommunen vil bli dekket av Avfall Sør AS. Inntektene kommer i 2010. Overskridelsen er midlertidig dekket på følgende måte: (Tall i hele 1000 kr) Beløp Prosjekt med underforbruk 120 Stryke budsjetterte avsetninger til ubundet investeringsfond 1 518 Sum 1 638 Rådmannen foreslår å dekke overskridelsen på Moseidmoen skole og Kirkestua på Øvrebø av budsjetterte midler i 2010. Det foreslås videre at overskridelsen på Anleggsplan for idrett og friluftsliv, sikringstiltak Reiersdal Røyknes samt brikking av avfallsbeholdere dekkes av inntekter som mottas i 2010. Overskridelsen på Håndverkerbygget og Vennesla ungdomsskole foreslås dekket av mottatte avdragsinntekter. Totalt vil dermed kr. 1.569.000,- bli avsatt til ubundet investeringsfond når ovennevnte forhold er gjort opp. Den midlertidig inndekkingen av underskuddet blir dermed tilbakeført. Det er en rekke prosjekter som ikke er ferdigstilt i 2009, blant annet: utbedring av svømmehall toalett badeplasser Moseidstranda kulturhus / bibliotek utvidelse av parkeringsplasser ved Øvrebø kirke Smååsane barnehage vognskjul, Klokkerstua diverse vann- og avløpsinvesteringer søppelbu, Herredshuset. I tillegg gjenstår det budsjettmidler til IT-investeringer, grunnerverv, parkeringsplasser i sentrum, gågata og strandsti Nesane. Rådmannen foreslår å overføre disse midlene til senere år. De resterende utgiftene på disse prosjektene skal dekkes av tilskudd, overføring fra driftsregnskapet, bruk av lån, og bruk av avsatte fondsmidler. Rådmannen forutsetter at budsjettet vil holde på ovennevnte prosjekt. 2.3. Kommunekassens finansielle stilling. I dette kapitlet har en valgt å fokusere på tre begreper; likviditet, kommunens fondskapital og gjeldsbelastningen. 2.3.1. Likviditet Et vanlig måltall på likviditet er forholdet mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld. Kommunen bør ha som målsetning at dette forholdet skal være større enn 2. Side 12 Årsrapport 2009
Pr. 31.12.2009 er denne likviditetsgraden 2,63, og er derfor akseptabel. Pr. 31.12.08 var likviditetsgraden 2,51. Kommunens finanskapital er inkludert i omløpsmidlene. Uten disse midlene ville likviditetsgraden vært 1,27 pr. 31.12.09 og 1,21 i 2008. 2.3.2. Kommunens fondskapital (Tall i hele 1000 kr.) 2008 2009 Utvikl. Bundne investeringsfond 855 929 74 + Ubundne investeringsfond 95 138 95 782 644 + Bundne driftsfond 8 499 7 970-529 + Disposisjonsfond 8 935 22 260 13 325 = SUM 113 427 126 941 13 514 Kommentar: Kommunens fondskapital kan i hovedsak deles inn i fire. Bundne investeringsfond midler avsatt i investeringsregnskapet som er bundet opp til spesielle formål, eks. ubrukte statstilskudd til investeringsformål. Ubundne investeringsfond midler avsatt i investeringsregnskapet som kan disponeres fritt til investeringsformål av kommunen. Bundne driftsfond midler avsatt i driftsregnskapet som er bundet opp til spesielle formål, eks. ubrukte øremerkede statstilskudd og gaver til særskilte formål. Disposisjonsfond midler avsatt i driftsregnskapet som kan disponeres fritt av kommunen. Av tabellen over ser vi at det har vært en økning i avsatte midler fra 2008 til 2009. Økningen i bundne investeringsfond skyldes avsatte øremerkede inntekter. Økningen i de ubundne investeringsfondene skyldes avsatte midler til det generelle ubundne investeringsfondet. Disse avsetningene er gjort i henhold til 1. og 2. tertialrapport. De ubundne investeringsfondene inkluderer avsatte midler fra aksjesalget i Agder Energi AS. Nedgangen i bundne driftsfond skyldes bruk av avsatte øremerkede midler. Eks. bruk av statstilskudd til kvalifiseringsprogrammet, boligtilskudd fra Husbanken og skjønnsmidler til barnehager. Nytt bundet driftsfond er mottatt arv til Venneslaheimens beboere. Økningen i disposisjonsfond skyldes avsetning til bufferfond for å dekke svingninger i finansavkastningen, samt avsetning til generelt disposisjonsfond. Pr. 31.12.09 er beholdningen på bufferfondet ca. kr. 9.250.000,-. Dette tilsvarer mellom ett og to års normalavkastning. Beholdningen på det generelle disposisjonsfondet er pr. 31.12.09 ca. 7 mill. kroner. Årsrapport 2009 Side 13
2.3.3. Kommunens gjeldsbelastning. I løpet av regnskapsåret 2009 har kommunen hatt følgende utvikling i gjeldsbelastningen: 2009 Lånegjeld pr. 01.01.09 519 926 - Betalt avdrag 26 197 + Nye låneopptak 37 000 = Lånegjeld pr. 31.12.09 530 729 - Lån til videre utlån 53 789 = Nettogjeld (investeringslån) 476 940 Kommentar: Vi ser av ovennevnte tabell at kommunens lånegjeld har økt det siste året. Tabellen nedenfor viser imidlertid at kommunens driftsinntekter har økt forholdsvis mer enn gjelden. 2006 2007 2008 2009 Gjeldsbelastning i % av driftsinnt. ekskl. form.lån 75,86 72,61 73,19 67,34 Gjeldsbelastning i % av driftsinnt. inkl. formidlingslån 84,11 80,21 80,63 74,93 Låneopptaket i 2009 var forholdsvis lite, og gjeldsbelastningen i forhold til driftsinntektene er under gjennomsnittet i fylket. Ifølge vedtatt økonomiplan forventer vi at gjeldsgraden øker hvert år fra 2010 til 2013. Ser vi bort fra formidlingslånene forventer vi at gjeldsbelastningen vil utgjøre over 91 % av driftsinntektene i 2013. Dette betyr at kommunen blir veldig sårbar i forhold til svingninger i rentemarkedet, og som nevnt tidligere mener rådmannen at kommunen er helt avhengig av å ha midler på fond til å dekke uforutsette svingninger i økonomien. Gjennomsnittet i Vest-Agder, inkludert formidlingslån var i 2008 på ca 88,3 % og i landet på ca. 74,9 %. Ut fra dette ser vi at kommunen hadde lavere lånegjeld enn gjennomsnittet i Vest-Agder pr. 31.12.08. Kommunen har imidlertid betydelig høyere lånegjeld enn landsgjennomsnittet. Dersom kommunens gjeld var lik landsgjennomsnittet, ville gjelden pr. 31.12.08 vært ca. 34 mill. lavere. 2.4. Selvkostanalyse Etterkalkyle for de kommunale betalingstjenestene vann, avløp, renovasjon, slam og feiing i Vennesla kommune er utført i henhold til Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester (H-2140, Kommunal- og regionaldepartementet, januar 2003). Selvkost innebærer at kommunens kostnader med å frembringe tjenestene skal dekkes inn gjennom de gebyrene som abonnentene eller brukerne betaler. Kommunen har dermed ikke anledning til å tjene penger på tjenestene. Når det gjelder renovasjonstjenesten er det heller ikke lov med kommunal finansiering. I følge regelverket skal vi unngå store endringer i gebyrsatsene fra år til år ved å se på kostnadsdekningen over en 3 til 5 års periode. For å sikre dette så må kommunen etterskuddsvis utarbeide et selvkostregnskap som viser resultatet for det enkelte gebyrområdet. Selvkostregnskapet opererer med enkelte prinsipper som er forskjellig fra kommunens ordinære driftsregnskap og vil således ikke være direkte sammenlignbare. I grunnlaget for selvkost inngår driftsutgifter, kalkulatoriske kapitalkostnader (avskrivninger og rentekostnader), samt fordelte administrasjonsutgifter (både drift og kapital). Figuren nedenfor illustrerer dette. Side 14 Årsrapport 2009
Overskudd Tjenestens driftskostnader Fordelte administrative driftskostnader Tjenestens gebyrinntekter Avsettes til selvkostfond Tjenestens kalk. kapitalkostnader Fordelte adm. kalk. kapitalkostnader Øvrige inntekter Renteinntekter fra selvkostfond = i kommunens regnskap selvkostregnskapet = i selvkostregnskapet Av figuren ser man at tjenestens resultat i kommunens driftsregnskap aldri vil tilsvare tjenestens selvkostresultat og at det i kommunens regnskap således vil fremstå som om kommunen tjener penger på tjenesten selv om dette ikke er tilfelle. I tillegg til de ovenfor nevnte ulikhetene så er kalkulatoriske renter, også kalt alternativkostnad, den størrelsesmessig sett viktigste årsaken til dette. Disse rentene, som ikke har en parallell i kommunens driftregnskap, skal reflektere alternativavkastningen kommunen går glipp av ved at kapital er bundet i anleggsmidler. Det er en rekke faktorer som kommunen ikke rår over i forhold til hva selvkostresultatet for det enkelte år vil bli. De viktigste faktorene er budsjettårets kalkylerente (3-årige statsobligasjonsrenter + 1 prosentpoeng, fastsettes etterskuddsvis av Norges Bank), gjennomføringsevne på planlagte prosjekter (kapasitetsbegrensninger intern og eksternt), samt (uventede) inntekter fra nye abonnenter eller brukere). Dette fører til at det ikke alltid er like problemfritt å treffe med budsjettet. Nedenfor vises etterkalkyle for de aktuelle betalingstjenestene i 2009: Vann Avløp Renovasjon Feiing Driftsinntekter 11 149 899 15 259 596 11 104 364 751 488 Driftsutgifter 6 079 361 8 699 009 10 428 608 844 642 Avskrivingskostnader 1 903 705 3 532 633 139 625 0 Alt. kostnad (kalk.rente) 1 798 950 2 756 932 74 317-6 946 Indirekte kostnader 392 555 525 424 324 346 29 287 Selvkostresultat (overskudd = +) 975 328-254 402 137 468-115 495 Kostnadsdekning 110 % 98 % 101 % 87 % De siste 5 årene viser følgende kostnadsdekning: Tjeneste 2005 2006 2007 2008 2009 Vann 98 % 84 % 96 % 81 % 110 % Avløp 99 % 80 % 85 % 84 % 98 % Renovasjon 94 % 96 % 95 % 100 % 101 % Feiing 122 % 74 % 87 % Kommunen har de siste årene opparbeidet et betydelig akkumulert underskudd på vann, avløp og renovasjon. Tabellen nedenfor viser utviklingen på selvkostfondene i 2009. Eventuell sletting av tidligere års underskudd vil bli vurdert hvert år i budsjettprosessen, samtidig med at gebyrsatsene blir fastsatt. Årsrapport 2009 Side 15
Vann Avløp Renovasjon Feiing Selvkostfond pr. 01.0.1.09-4 625 658-5 845 478-1 156 538 244 962 Selvkostresultat 2009 975 328-254 402 137 468-115 495 Selvkostfond pr. 31.12.09-3 650 330-6 099 880-1 019 070 129 467 Administrasjonen jobber stadig med å få bedre kontroll og styring på de selvfinansierende tjenestene, og vi har i 2009 kjøpt et datasystem som skal hjelpe oss med dette. I tillegg har vi hatt hjelp fra en ekstern konsulent i dette arbeidet. I 2010 vil revisjonen gjennomføre et forvaltningsrevisjonsprosjekt der de gjennomgår VAR-området i kommunen. 2.5. Finansforvaltning I henhold til kommunens økonomireglement skal administrasjonen orientere kommunestyret om status på finansplasseringene til kommunen. Økonomireglementet skiller mellom kortsiktig- og langsiktig kapital. Den kortsiktige kapitalen består av midler som trengs til den daglige driften av kommunen samt midler som man har anledning til å plassere på et kortsiktig tidsperspektiv (inntil 1 år). Den langsiktige kapitalen består av midler som kommunen har anledning til å plassere på et lengre tidsperspektiv. I tillegg til rådgiving fra Nordea, som er kommunens hovedbankforbindelse, har kommunen avtale med Grieg Investor om rådgivning vedrørende forvaltning av de langsiktige midlene. Vi har inngått en avtale med Kristiansand der det tas sikte på å utvikle et samarbeid i forhold til finansforvaltningen. Det har tatt lengre tid enn forventet å få på plass dette samarbeidet, men forhåpentligvis vil dette skje i løpet av våren 2010. 2.5.1. Langsiktige plasseringer Status pr. 31.12.09 var som følger: Aktivaklasse Fordeling Strategi Frihetsgrader Markedsverdi Avkastning Ref. indeks Diff. Aksjefond 25,0 % 25,0 % 15 % - 35 % 31 949 37,90 % 25,21 % 12,69 % Obligasjonsfond 50,4 % 65,0 % 40 % - 75 % 64 589 8,66 % 2,90 % 5,76 % Pengem.fond / bankinnsk. 24,6 % 10,0 % 0 % - 45 % 31 423 3,84 % 2,13 % 1,71 % Kontanter 0,0 % 0,0 % 1 1,45 % 100,0 % 100,0 % 127 962 13,30 % 8,35 % 4,95 % Det ekstremt dårlige finansåret i 2008 ble etterfulgt av et ekstremt godt år i 2009. Som man ser av tabellen over hadde kommunen en avkastning på 13,3 % på de langsiktige plasseringene i 2009. Dette var 4,95 % -poeng bedre enn referanseindeksen. Referanseindeksen gir uttrykk for en gjennomsnittsavkastning i markedet. Porteføljen pr. 31.12.09 var ca. 128 mill. kroner, dette gir en økning på ca. 15 mill. siden 31.12.08. Side 16 Årsrapport 2009
2.5.2. Kortsiktige plasseringer Kommunens kortsiktige midler er pr. 31.12.09 plassert i følgende bankinnskudd: Produkt Bank Beløp Vilkår Binding Bankinnskudd Sparebanken pluss 27 694 121 2,65 % Nei Bankinnskudd Sparebanken Sør 33 168 910 2,75 % Nei Bankinnskudd Nordea øvrige dr.midler 3 mnd Nibor Bankavtale Vedtatt finansreglement åpner for at all ledig likviditet og andre midler beregnet på driftsformål er plassert i bankinnskudd. Nibor er renten som bankene bruker når de låner penger seg i mellom. Pr. 31.12.09 var 3 mnd Nibor 2,19 %. 2.5.3. Gjeldsforvaltning Status pr. 31.12.09 var som følger: Oversikt låneportefølje: Opptak av lån Utestående Utestående pr. 31.12.08 Avdrag 2009 2009 pr. 31.08.09 519 926 388 37 000 000 26 196 677 530 729 711 Renter og avdrag: Lånetype Aktuelt beløp Swap Korrigert fordeling Andel Fast 97 409 690 203 560 765 300 970 455 57 % Flytende 433 320 021-203 560 765 229 759 256 43 % Sum 530 729 711 530 729 711 100 % Portefølje sammenlignet med strategi: Bindingstid Strategi Frihetsgrader Portefølje Status 0-1år 40 % 30-50% 44 % ok 1-3 år 20 % 10-30% 13 % ok 3-5år 25 % 15-35% 21 % ok 5-8 år 15 % 5-25% 22 % ok 8-10 år 0 % 0 % 0 % ok Sum 100 % 100 % Durasjon 2,5 år 1,5-4 år 1,93 år ok Gjennomsnittsrente 3,96 % Ref. indeks = swaprente 3,69 % 3,45 % 3- mnd nibor 2,19 % Årsrapport 2009 Side 17
Når man tar hensyn til rentebytteavtalene (swapavtalene) er gjeldsporteføljens andel med fast- og flytende rente henholdsvis 57 og 43 %. Pr. 31.12.08 var denne fordelingen henholdsvis 60 og 40 %. Fordelingen mellom fast og flytende rente er i tråd med finansreglementet, og vi vil derfor ikke foreslå å binde renten på flere av de eksisterende lånene. Finansreglementet sier hvilken bindingstid porteføljen skal ha, jfr. frihetsgradene i tabellen ovenfor. Som vi ser er porteføljen innenfor disse frihetsgradene. Porteføljens durasjon, dvs. gjennomsnittlige rentebindingstid er 1,93 år. Dette er innenfor frihetsgrensene i finansreglementet, men er noe mindre enn strategien. Pr. 31.12.08 var durasjonen 2,03 år. Årsaken til at denne har redusert er at kommunen i løpet av 2008 har tatt opp et lån på flytende rente. I tillegg er tre rentebytteavtaler slått sammen til en, og durasjonen er forlenget noe. Disse endringene er gjort for å holde porteføljen innenfor den vedtatte finansstrategien. Porteføljens gjennomsnittlige rente er på 3,96 %. Pr. 31.12.08 var renten 5,73 %. Rentenivået har vært stabilt lavt i 2009, men har variert veldig de siste par årene. Styringsrenten i Norges Bank var 3 % pr. 31.12.08, og denne var redusert til 1,75 % pr. 31.12.09. Det betyr at styringsrenten er satt ned med 1,25 % i løpet av året. Porteføljens rente er noe høyere enn referanserenten som er på 3,45 %. Forutsatt lik durasjon som kommunens portefølje, indikerer dette at kommunen har noe dårligere rentebetingelser på sine lån. Dette skyldes bl.a. at de bundne rentene har høyere rente enn det markedet tilsa pr. 31.12.09. Side 18 Årsrapport 2009
DEL 3 BEFOLKNING 3.1. Folketallsutvikling (Pr. 01.01) 1960 1970 1980 1990 2000 2005 2006 2007 2008 2009 2010 6711 9728 10744 11517 12141 12427 12513 12555 12776 12886 13116 Kommentar I gjeldende kommuneplan er det lagt opp til en jevn befolkningsvekst på 0,5 % Dette var også status inntil for få år siden. Det siste årene har folkeveksten derimot vært høyere, med en topp i 2007 og 2009 med en vekst på ca 1,8 %. Veksten kommer både ved tilflytting og fødsler. Tabellen nedenfor viser befolkningsutviklingen i kommunen 1995-2010 (pr. 01.01.): Fødselsoverskudd Flyttinger Årstall Innbyggertall Folketilvekst Født Død Netto Inn ut Netto pr. 01.01 1995 11706 182 99 83 449 441 8 92 1996 11798 187 94 93 381 436-55 37 1997 11835 175 93 82 498 462 36 116 1998 11951 204 106 98 444 501-57 42 1999 11993 184 102 82 504 438 66 148 2000 12141 166 106 60 486 467 19 79 2001 12220 154 108 46 516 528-12 35 2002 12255 151 74 77 570 555 15 91 2003 12346 132 80 52 451 494-43 10 2004 12356 142 106 36 527 492 35 71 2005 12427 160 103 57 542 510 32 86 2006 12513 166 90 76 477 509-32 42 2007 12555 167 90 77 648 504 144 221 2008 12776 163 105 58 568 517 51 110 2009 12886 204 105 99 637 508 129 230 2010 13116 Kilde: ssb.no 3.2. Boligbygging Boligbyggingen er også en indikator på den veksten som nå skjer. Tabellen nedenfor viser utviklingen i antall boenheter tatt i bruk de siste årene. Årstall Antall boenheter tatt i bruk 2001 89 2002 40 2003 58 2004 48 2005 51 2006 94 2007 122 2008 129 2009 131 Kilde: Statens kartverk/enhet for Plan- og utbygging Årsrapport 2009 Side 19
DEL 4 - ARBEIDSGIVERFORHOLD 4.1 Administrativ hovedstruktur Kommunens administrasjon er organisert etter resultatenhetsmodellen. Det medfører at det er to ledelsesnivå i kommunen: Et strategisk nivå som består av rådmann og fire kommunalsjefer på områdene samfunnsutvikling, tjenester, økonomi og organisasjon, og et driftsnivå som består av de ulike resultatenheter. Rådmannsteamet skal bistå rådmannen i utvikling og samordning av enhetene, samt ivareta oppgaver innfor samfunnsutvikling. En resultatenhet er en selvstendig og avgrenset enhet hvor det er tydelig hvilke rammer (både for økonomi og tjenesteområde) den jobber innenfor. Det er per 31.12.09-26 resultatenheter. For at den nye organisasjonen skal fungere optimalt, er det etablert sterke og gode støttetjenester. Vennesla Kommune har ca. 990 ansatte fordelt på 724 årsverk. (PAI-statistikken fra KS for 2008). 4.2 Sykefravær Sykefraværet i Vennesla kommune har for 2009 fortsatt en positiv utvikling. Totalfraværet i 2009 var på 7,3 mot 7,9 % i 2008 og 8,2 % i 2007. Deltakelse i kvalitetskommuneprogrammet har trolig medvirket til dette. Det er verdt å merke seg at Vennesla har hatt en nedgang i fraværet i en periode hvor kommunesektoren generelt har hatt en oppgang i fraværet. Opplysninger fra KS sentralt viser en oppgang fra 9,6 % fravær i 2008 til 9,9 % sykefravær i 2009. Vi må likevel være bevisst på at det er enkelte enheter som har et svært høyt fravær, og vi må fortløpende vurdere aktuelle tiltak for å øke nærværet. Etter iverksetting av ny administrativ organisasjonsmodell har vi satt fornyet fokus på kommunens IAarbeid, bla. med å etablere ei IA-gruppe som skal bistå enhetene i dette viktige arbeidet. Vennesla kommune har satt som en målsetning at sykefraværet skal under 6 %. Denne målsettingen jobber vi fortsatt ut i fra, og vil iverksette flere tiltak innen de enheter som har de største utfordringene. 4.3 Likestilling I rådmannens ledergruppe er 3 av 5 kvinner (pr. 31.12.09). Blant kommunens 27 enhetsledere er det 11 kvinner og 16 menn. Vennesla Kommune har som målsetting at kommunens ansatte skal gjenspeile befolkningens sammensetning både med hensyn til kjønn og etnisk bakgrunn. Vi ønsker minst 40 % av begge kjønn, totalt og fordelt på yrkesgrupper. Kommunens tiltak for å bedre likestilling er bl.a.: Ansette søker fra det kjønn som er underrepresentert, under ellers like forhold. Side 20 Årsrapport 2009
Når det finnes kandidater av begge kjønn til en ledig stilling skal minst en representant fra underrepresenterte kjønn tas inn til intervju, når formelle krav til stillingen er oppfylt. Stedfortrederfunksjoner legges til rette for kvinner når slik funksjon er hensiktsmessig og hvor lederen er mann, og motsatt når lederen er kvinne. Arbeide etter H.A. 17 om likestiling. I forbindelse med lønnsforhandlinger er man bevisst på likestillingsaspektet. Dersom det til en ledig stilling er søkere med ikke vestlig bakgrunn som fyller de formelle kvalifikasjonskrav skal disse innkalles til intervju Gjennom IA-avtalen arbeider vi for å kunne tilrettelegge stillinger for personer med ulike funksjonshemminger. Årsrapport 2009 Side 21
DEL 5 - VIRKSOMHETSSTYRING 5.1 Virksomhetsstyring i Vennesla I forbindelse med innføring av ny administrativ organisering ble det bestemt at det skulle utvikles hensiktsmessige verktøy for mål- og resultatstyring. Dette blir gjort for å sikre god politisk og administrativ styring av kommunen basert på mer enn rene økonomiske måltall. En modell for virksomhetsstyring innebærer systematisk innsamling og tolking av data på flere områder. Målet er at virksomhetsstyring skal bli både et styringsverktøy og et utviklingsverktøy der gode resultater oppnås gjennom aktivt og reelt samarbeid mellom mennesker. Videre skal virksomhetsstyring legge grunnlag for en systematisk dialog mellom ulike aktører og organisatoriske nivå om hvilke resultater som skal nås og hvordan. Vi har i løpet av 2010 gjennomført medarbeiderundersøkelser for alle ansatte i kommunen. I tillegg har vi gjennomført brukerundersøkelser på barnehage -, skole og pleie og omsorgssektoren. Dataene blir vist i et forenklet system for virksomhetsstyring der en har bearbeidet innsamlet data og viser disse i søylediagram. Kilde for tabellene som er presentert under er medarbeider- og brukerundersøkelser fra Bedre kommune, elev- og foreldreundersøkelsen fra Utdanningsdirektoratet, læringsresultater fra Skoleporten og tall fra Kostra (Kommune stat rapportering) Det er et viktig prinsipp for oss at systemet er enkelt og oversiktelig, spesielt i en oppstarts fase. Vi har derfor valgt å bruke denne forenklede varianten som Vennesla kommune var med å utvikle sammen med Bedre kommune(kommuneforlaget) som pilotkommune. Vennesla kommune vil i løpet av 2010 ta i bruk et system fullstendig for virksomhetsstyring også dette utviklet av KS. Alle enhetene er gjort kjent med resultatene fra sine enheter og har valgt forbedringsområder de fokuserer spesielt på i forhold til dette. 5.1.1 Kommentarer til tabellene Medarbeiderundersøkelsene Resultatene viser at vi scorer stort sett på eller over landssnitt på de fleste dimensjonene. Pleie og omsorgssektoren skiller seg negativt ut ved at det scores det under landssnitt på alle dimensjoner. Det er vanskelig å peke på enkeltårsaker til dette. Vi vil holde fokus på utviklingen her fremover, og den enkelte enhet er i ferd med å gå bak tallene for å finne mulige årsaker og tiltak som bør settes inn. I denne forbindelse kan det og nevnes at arbeidet som er gjort gjennom kvalitetskommune prosjektet ventes å få effekt på arbeidsmiljøet på sikt. Andre tiltak som jobbes med innen sektoren er et prosjekt som går på å innføre etisk refleksjon på alle enheter blant annet for å se på hva som er forventet av den enkelte arbeidstaker. I tillegg satses det på kompetanseheving innen sentrale området som demens, psykisk helse, rus og IKT. Brukerundersøkelser Resultatene fra brukerundersøkelsene viser at vi scorer på eller over landsnitt på alle områder bortsett fra elevundersøkelsen på 10. trinn. Det er en forbedring fra fjorårets resultater, men vi vil fortsette å holde fokus på utviklingen her. I tråd med nasjonale føringer og lokale bestemmelse satser sektoren i løpet av 2010 å forbedre veiledningskompetansen både på faglige og sosiale områder. I tillegg skal skolene i løpet av året implementere ny vurderingspraksis i tråd med ny forskrift i opplæringsloven. Læringsresultater Karakterstatistikken for 10. trinn de to siste skoleårene viser at resultatene begge disse årene ligger under landsgjennomsnittet. Denne trenden finner en også hvis en går flere år tilbake i tid. Side 22 Årsrapport 2009
Nasjonaleprøver for 8 trinn i 2009 viser en positiv utvikling og resultatene ligger på eller over landsnitt i alle de tre grunnleggende ferdighetene. Nasjonaleprøver for 5. trinn er viser fremgang i engelsk, men tilbakegang i norsk og regning fra 2008 til 2009. På bakgrunn av disse resultatene kreves det fremdeles en målrettet satsing på skoleutvikling i 2010. I tillegg til at den enkelte skole har egne satsingsområder, deltar alle skolene i ulike utviklingsløp i samarbeid med Pedagogisk senter i Kristiansand. Videre er kommunen med i en landsomfattende satsing på kompetanseheving for lærere i lesing. Det satse på å utvikle en helhetlig plan for språkopplæring for barn fra 4 7 år under prosjekt samarbeid barnehage skole. KOSTRA tall KOSTRA tallene som er gjengitt her går fram til 2008. De tallene som foreligger for 2009 er forløpige fram til i mai. Vi ser likevel at de følger de trenden som ligger for 2008. KOSTRA-tallene for kommunale barnehager: Tallene viser at brutto driftsutgifter per oppholdstimer i de kommunale barnehagene har økt de siste årene. Dette skyldes sannsynligvis etablering av flere småbarnsplasser. Videre viser tallene at de kommunale barnehagene i Vennesla har flere barn per ansatt enn landsgjennomsnitt. Går vi bak tallene, ser vi at disse barna oppholder seg i barnehagene færre timer enn på landsplan - det er flere delte plasser i Vennesla, noe tabellen er ikke korrigert for. Antall ansatte per barns oppholdstimer er derfor bedre enn det tabellen viser. KOSTRA - tallene for skole: Tallene gjenspeiler at satsingen Vennesla kommune har hatt på skole de siste årene, blant annet viser ser vi at antall elever pr. lærer har gått noe ned. Antall elever som får spesialundervisning er fremdeles høyt og selv om dette nok henger samen med forholdsvis svake læringsresultater vil arbeidet med å forbedre systemet for spesialundervisning fortsette i 2010. KOSTRA tallene for pleie- og omsorgssektoren: Tallene gjenspeiler kommunes satsing på hjemmetjenester ved forholdsvis større andel av kostnadene til disse tjenestene blir brukt der. 5.1.2 Resultater for kommunen samlet Medarbeiderundersøkelsen 2010 - oppsummert: Årsrapport 2009 Side 23
Kilde: Bedre kommune, medarbeiderundersøkelse 2010. Forklaring til tabellen: Skalaen går fra 1 6 der 6 er beste skår. Fargeskalaen indikerer grønt på beste skår og rødt på dårligste. Tallene under søylen angir gjennomsnittlig skår for Vennesla kommune. Den store pilen fargede pilen angir hvilket nivå Vennesla kommune befinner seg på, og er sammenfallende med tallet under søylen. Den sorte prikken angir landsnitt. Brukerundersøkelsen 2010 oppsummert: Kilde: Bedre kommune, brukerundersøkelse 2010. Forklaring til tabellen: Skalaen går fra 1 6 der 6 er beste skår. Fargeskalaen indikerer grønt på beste skår og rødt på dårligste. Tallene under søylen angir gjennomsnittlig skår for Vennesla kommune. Den store pilen fargede pilen angir hvilket nivå Vennesla kommune befinner seg på, og er sammenfallende med tallet under søylen. Den sorte prikken angir landsnitt. 5.1.3 Barnehage Side 24 Årsrapport 2009
Kilde: Bedre kommune, medarbeiderundersøkelse 2010. Forklaring til tabellen: Skalaen går fra 1 6 der 6 er beste skår. Fargeskalaen indikerer grønt på beste skår og rødt på dårligste. Tallene under søylen angir gjennomsnittlig skår for Vennesla kommune. Den store pilen fargede pilen angir hvilket nivå Vennesla kommune befinner seg på, og er sammenfallende med tallet under søylen. Den sorte prikken angir landsnitt. Kilde: Bedre kommune, brukerundersøkelse 2010. Forklaring til tabellen: Skalaen går fra 1 6 der 6 er beste skår. Fargeskalaen indikerer grønt på beste skår og rødt på dårligste. Tallene under søylen angir gjennomsnittlig skår for Vennesla kommune. Den store pilen fargede pilen angir hvilket nivå Vennesla kommune befinner seg på, og er sammenfallende med tallet under søylen. Den sorte prikken angir landsnitt. Brukerundersøkelse barnehage 2008 2010 Brukermedvirkning 4,6 4,7 Fysisk miljø 5,0 5,1 Generelt 5,1 5,2 Informasjon 4,6 4,7 Respektfull behandling 5,3 5,3 Resultat for brukerne 5,0 5,0 Tilgjengelighet 5,2 5,3 Trivsel 5,2 5,2 Kilde: Bedre kommune, brukerundersøkelsene 2008 og 2010. Forklaring til tabellene: Dette er en sammenligning av skårene fra 2008 og 2010. Skalen går fra 1-6, der 6 er høyeste skår. Kilde: Bedre kommune/ssb Kostra Forklaring til tabellene: Tabellene viser utvalgte nøkkel tall fra Kostra. Grønn søyle indikrer Vennesla kommunes tall, mens svart strek indikerer landssnitt Årsrapport 2009 Side 25
5.1.4 Skole Kilde: Bedre kommune, medarbeiderundersøkelse 2010. Forklaring til tabellen: Skalaen går fra 1 6 der 6 er beste skår. Fargeskalaen indikerer grønt på beste skår og rødt på dårligste. Tallene under søylen angir gjennomsnittlig skår for Vennesla kommune. Den store pilen fargede pilen angir hvilket nivå Vennesla kommune befinner seg på, og er sammenfallende med tallet under søylen. Den sorte prikken angir landsnitt. Kilde: Bedre kommune, brukerundersøkelse 2010. Forklaring til tabellen: Skalaen går fra 1 6 der 6 er beste skår. Fargeskalaen indikerer grønt på beste skår og rødt på dårligste. Tallene under søylen angir gjennomsnittlig skår for Vennesla kommune. Den store pilen fargede pilen angir hvilket nivå Vennesla kommune befinner seg på, og er sammenfallende med tallet under søylen. Den sorte prikken angir landsnitt. Side 26 Årsrapport 2009
Elevundersøkelse 7. trinn - Sammenligning med andre Kilde: Skoleporten Forklaring til tabellen: Elevundersøkelsen er obligatorisk for elever på 7. trinn hvert år Skalaen går fra 1-5, der 5 er beste skår. Det er viktig å være oppmerksom på at skår for mobbing bør ligge nærmest mulig 1. Elevene på 7. trinn blir ikke bedt om å svare på spørsmål vedrørened medbestemmelse og karriereveilening, de er derfor krysset ut i tabellen Elevundersøkelse 7. trinn Sammenligning periode Kilde: Skoleporten Forklaring til tabellen: Elevundersøkelsen er obligatorisk for elever på 7. trinn hvert år Skalaen går fra 1-5, der 5 er beste skår. Det er viktig å være oppmerksom på at skår for mobbing bør ligge nærmest mulig 1. Elevene på 7. trinn blir ikke bedt om å svare på spørsmål vedrørened medbestemmelse og karriereveilening, de er derfor krysset ut i tabellen Årsrapport 2009 Side 27
Elevundersøkelse 10. trinn Sammenlign med andre Kilde: Skoleporten Forklaring til tabellen: Elevundersøkelsen er obligatorisk for elever på 10. trinn hvert år Skalaen går fra 1-5, der 5 er beste skår. Det er viktig å være oppmerksom på at skår for mobbing bør ligge nærmest mulig 1. Elevundersøkelsen 10. trinn Sammenlign periode Kilde: Skoleporten Forklaring til tabellen: Elevundersøkelsen er obligatorisk for elever på 10. trinn hvert år Skalaen går fra 1-5, der 5 er beste skår. Det er viktig å være oppmerksom på at skår for mobbing bør ligge nærmest mulig 1. Side 28 Årsrapport 2009
5.1.5 Læringsresultater Nasjonale prøver 5. trinn Kilde: Skoleporten Forklaring til tabellen: Dette er en sammenstilling over resultatene fra nasjonaleprøver i Vennesla kommune de tre siste årene Kilde: Skoleporten Forklaring til tabellen: Søylene viser resultatene for Vennesla kommune sammenlignet geografisk. Kommunegruppe 8 er et utvalg kommuner som er forholdsvis like medhensyn til beforkningsgrunnlag. Søylen for Vennesla kommune og Vennesla kommune skoleeier er indikert ved blå søyle. I og med at vi ikke har private grunnskoler i Vennesla er disse sammen fallende Årsrapport 2009 Side 29
Nasjonale prøver 8. trinn Kilde: Skoleporten Forklaring til tabellen: Dette er en sammenstilling over resultatene fra nasjonaleprøver i Vennesla kommune de tre siste årene Kilde: Skoleporten Forklaring til tabellen: Søylene viser resultatene for Vennesla kommune sammenlignet geografisk. Kommunegruppe 8 er et utvalg kommuner som er forholdsvis like medhensyn til beforkningsgrunnlag. Søylen for Vennesla kommune og Vennesla kommune skoleeier er indikert ved blå søyle. I og med at vi ikke har private grunnskoler i Vennesla er disse sammen fallende Side 30 Årsrapport 2009
Eksamensresultater Kilde: Skoleporten Forklaring til tabellen: Dette er en sammenstilling over resultatene fra skriftlig og muntling eksamen i Vennesla kommune de to siste årene. Årsrapport 2009 Side 31