Spørreskjema for Matematikk



Like dokumenter
Skolefagsundersøkelsen 2009

Spørreskjema for Kunst og håndverk Skole

REGNEPLAN FOR LANDÅS SKOLE

HELHETLIG PLAN I REGNING VED OLSVIK SKOLE.

Dette dokumentet viser elementer i Møvig skoles arbeid med den grunnleggende ferdigheten regning og faget matematikk.

å gjenkjenne regning i ulike kontekster å kommunisere og argumentere for valg som er foretatt

Det er frivillig å delta i spørreundersøkelsen, ingen skal vite hvem som svarer hva, og derfor skal du ikke skrive navnet ditt på skjemaet.

I følge Kunnskapsløftet er formålet med matematikkfaget å dekke følgende behov: (se s.57)

Årsplan i matematikk for 5. trinn, skoleåret 2009/2010. Læreverk Abakus 5A og 5B (grunnbøker+oppgavebøker), digitale læringsressurser

Oppdatert august Helhetlig regneplan Olsvik skole

Spørreskjema for kroppsøving

Elevens ID: Elevspørreskjema. 4. årstrinn. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo

Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo. 4. klasse

Hva holder vi på med? Læring eller opplæring eller begge deler?

Familiematematikk. Mattelyst, Nord-Gudbrandsdalen mars Anne-Gunn Svorkmo

Regning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter

Årsplan i matematikk ved Blussuvoll skole.

Elev ID: Elevspørreskjema. 8. årstrinn. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo

ÅRSPLAN I MATTE 2. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE

Læringsfellesskap i matematikk utvikling og forskning i samarbeid.

Hvis dere vil bli profesjonelle matematikklærere

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 4. TRINN HØSTEN

Etterutdanningskurs "Mestre Ambisiøs Matematikkundervisning" høst vår 2016

Årsplan i matematikk for 10. trinn

NTNU KOMPiS Studieplan for MATEMATIKK 2 ( trinn) med hovedvekt på trinn Studieåret 2015/2016


1 Kompetanser i fremtidens skole

Romfartskarriereprosjektet 2016

Kursdag på NN skole om matematikkundervisning. Hva har læringseffekt? Hva har læringseffekt? Multiaden Lærerens inngripen

Satsingsområdene i Ungdomstrinn i utvikling

A Faktaopplysninger om skolen. Ståstedsanalyse videregående skoler. Kunnskapsløftet fra ord til handling 1

Grunnleggende ferdigheter i faget (fra Kunnskapsløftet)

Om videregående opplæring og arbeidsliv 20 % Utprøving av utdanningsprogram 60 % Om egne valg 20 %

Refleksjoner omkring hverdagsmatematikk

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 3. TRINN HØSTEN 2013 Læreverk: Multi Faglærer: Astrid Løland Fløgstad MÅL (K06) TEMA ARBEIDSFORM VURDERING Data og statistikk

Veiledning. Nasjonale prøver i regning for 5. trinn. Versjon: juli 2010, bokmål

Digitale verktøy og matematisk kompetanse

Fagplan i matematikk for 9. trinn 2014/15. Faglærer: Terje Tønnessen

Ønsker å få til: -Elevmedvirkning for å lykkes med egenvurdering differensiering, mestring og progresjon -Utvikle vurdering for læring

Spørreskjema for Musikk Skole

MATEMATIKK FOR UNGDOMSTRINNET Del 1

Meningsfylt matematikk

OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN

Eksempelundervisning utforsking. Nord-Gudbrandsdalen mars 2016 Anne-Gunn Svorkmo Astrid Bondø

Grunnleggende ferdigheter i Naturfag hva og hvordan

Reviderte læreplaner konsekvenser for undervisningen?

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2009/2010. Matematikk 2. Studiepoeng: Arbeidsmengde i studiepoeng er: 30. Studiets varighet, omfang og nivå. Innledning.

2MA25 Matematikk. Emnets navn: Matematikk Emnekode: 2MA25 Studiepoeng: 30 Semester: Høst / Vår Språk: Norsk 1 / 7

Grunnleggende ferdigheter i Kunnskapsløftet - en ny forståelse av kunnskap?

Grunnleggende ferdigheter i mat og helse

NESODDEN VIDEREGÅENDE ENDE SKOLE

Å være eller ikke være deltager. i en matematisk diskurs

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 4. TRINN 2018/2019 Læreverk: Multi Lærer: Anita Nordland og Astrid Løland Fløgstad UKE MÅL (K06) TEMA ARBEIDSFORM VURDERING

Inspirasjon og motivasjon for matematikk

LÆREPLAN MATEMATIKK 10.TRINN SKOLEÅRET

<kode> Grunnleggende matematikk for ingeniører Side 1 av 5

Eksamen i K2RSGFAF Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag, Kompetanse for kvalitet Emne 1: 2KUOR19 Kunnskap om regning 15 sp

"Digitale fortellinger: Samarbeidsarena og brobygger mellom elevenes digitale verden og skolefagene?"

Lesing i engelsk på ungdomstrinnet

SELSBAKK ET GODT SAMARBEID MELLOM HJEM OG SKOLE SKOLE

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 4. TRINN 2015/2016 (høst)

Utforsking av funksjonsuttrykk og de tilhørende grafene ved hjelp av GeoGebra

Meningsfull matematikk for alle

Transkripsjon studentintervju fra uke 16 og 17

Mal for vurderingsbidrag

Undersøkende matematikk i barnehage og skole. Barnehagekonferanser Bodø og Oslo, november 2016

PROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser

Kartleggingsmateriell. Språkkompetanse i. FAUSKE mars 2009 Hanne Haugli

Åsveien skole og ressurssenter TRONDHEIM KOMMUNE. juni Lokal læreplan LÆRINGSSTRATEGIER. Åsveien skole glad og nysgjerrig

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse)

timene og hjemme 36 både med og uten digitale verktøy fortløpende Kapittelprøve Arbeidsinnsats i 38 de hele tallene, bruke positive og mindre enn 0

Regning som grunnleggende ferdighet Ny GIV! Akershus Praktiske eksempler

To likninger med to ukjente

Matematikk 1. Studieplan. Beskrivelse av studiet. Oppbygging/emner. Samlinger. Side 1 av 9

Høst 2013 Søndre Egge Barnehage

Forord til 1. utgave Forfatternes takk til 1. utgave Innledning Målsetting... 15

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.

LOKAL LÆREPLAN SKEIENE UNGDOMSSKOLE MATEMATIKK 9.TRINN

Elevundersøkelsen oversikt over spørsmål og nyheter

2 Om å lære matematikk og litt om vurdering av måloppnåelse/kompetanse

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE Lærer: Turid Nilsen

Kurs i utdanningsprogram

Nysgjerrigper. Forskningsrådets tilbud til barneskolen. Annette Iversen Aarflot Forskningsrådet, 13.november 2015 Nysgjerrigperkonferansen 2015.

GRUNNLEGGENDE LESE-, SKRIVE- OG MATEMATIKKOPPLÆRING

Vurdering for og av læring

«Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst»

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst

Grafisk løsning av ligninger i GeoGebra

Eksamensveiledning for elever og privatister. i praktisk matematikk på yrkesfaglige programområder. MAT1001 Vg1 P-Y. Gjelder fra våren 2016

Tenke, lytte og samtale i matematikktimen.

Data og statistikk 35

Program for 1.februar 2019

Lesing av skjønnlitteratur. Lese- og skrivestrategier i arbeid med samtidsnovellen

Transkript:

Spørreskjema for Matematikk Skole Navn på skole:.0 Grunnlagsinformasjon. Alder og kjønn.. Hvor gammel er du? År 0-9 X 0-9 0-9 0-0 Mer enn 0.. Hvilket kjønn er du? Svar Mann X Kvinne.0 Lærerens kompetanse. Formell utdanning.. Hvilken formell grunnutdanning har du? Sett kryss ved riktig alternativ. Utdanning X Høyskole: Allmennlærerutdanning Faglærerutdanning Førskolelærerutdanning Praktisk-pedagogisk utdanning Universitet: Et eller flere fag fra universitetet Praktisk-pedagogisk utdanning http://ans.hsh.no/lu/inf/ect/kartlegging/matematikk/ ( av ) [.0.00 0::]

Før opp annen type utdanning:.. Hvor mye formell utdanning har du i matematikk? Sett kryss ved mengde og riktig institusjonsform Mengde fordypning Ingen Mindre enn studiepoeng (< vekttall) Matematikk studiepoeng ( vekttall) Matematikk 0 studiepoeng (0 vekttall) Matematikk 0 studiepoeng (0 vekttall) Matematikk 90 studiepoeng (0 vekttall) Matematikk mastergrad Matematikk hovedfag.. I hvilke fag har du mest fordypning? Skriv inn... Underviser du i de fagene du har mest fordypning i? Sett ett kryss. Svar Ja X Nei. Undervisningserfaring.. Hvor mange år har du totalt sett undervist i matematikk? Antall år 0- X - - -0 Mer enn 0.. Hvor mange år har du undervist på den skolen du er tilsatt ved i dag? http://ans.hsh.no/lu/inf/ect/kartlegging/matematikk/ ( av ) [.0.00 0::] Høyskole Universitet

Antall år 0- X - - -0 - Mer enn.. Hvor mange ulike skoler har du undervist på? Antall skoler.. Hvor mange år har du undervist i matematikk på følgende klassetrinn? Sett kryss ved riktig antall. Klassetrinn.-. trinn 0- år - år - år -0 år 0- år.-. trinn.-0. trinn Videregående Høgskole Universitet.. Hvor mange timer underviser du i matematikk i løpet av en uke? Skriv inn antall. Antall timer. Interesse for matematikk Hvilket forhold har du til matematikk og matematikkdidaktikk? Jeg liker matematikk Jeg er trygg på at jeg forstår de matematiske emnene jeg underviser i. Jeg er trygg på at jeg forstår hva elevene mangler i begrepsforståelsen når de gjør feil. Jeg er så trygg i faget at jeg er ikke avhengig av læreboka Jeg blir fort engasjert i matematiske utfordringer http://ans.hsh.no/lu/inf/ect/kartlegging/matematikk/ ( av ) [.0.00 0::] Mer enn år

9 Jeg synes matematikk er et morsomt fag å undervise i Jeg leser litteratur i matematikkdidaktikk jevnlig Jeg leser litteratur i matematikk jevnlig Jeg oppdaterer meg jevnlig på nye IKTprogram i matematikk. Egen undervisningskompetanse i faget.. Hvordan opplever du arbeid med tilrettelegging av undervisning innenfor ulike deler av matematikkfaget. Kryss av på skjemaet nedenfor. Kan ikke gjennomføre 9 Gjøre meg kjent med og kunne utnytte nye læremiddel på en god måte Forberede og organisere relevante praktiske aktiviteter Forberede og organisere relevante problemløsningsaktiviteter Få til effektive oppgaveløsningsøkter Forberede og organisere undervisning der elevene er engasjerte og motiverte Få til en naturlig sammenheng mellom praktiske aktiviteter og teori Få tid til å jobbe uten læreboka Forberede og organisere undervisning som tar sikte på å utvikle elevene sitt matematiske språk Få tid til å gjennomgå alt i pensum Bruke konkretiseringsmiddel på en meningsfull måte Være et godt matematikkspråklig forbilde i klassen Drive tilpasset opplæring Bruke gruppeaktiviteter i matematikk 0 Jobbe med tverrfaglig arbeid der matematikk er hovedfaget Legge til rette for kreativt og skapende arbeid i matematikkfaget Få tid til å jobbe med alle kompetansemålene http://ans.hsh.no/lu/inf/ect/kartlegging/matematikk/ ( av ) [.0.00 0::] store Store problem problem En del problem problem Ingen problem

9 0 Lære å bruke nye digitale verktøy til bruk i matematikkfaget Utnytte elevene sin kompetanse på en god måte i planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisning Få til gode vurderingsformer i matematikkfaget Bli styrt av sentrale vurderinger som eksamen og nasjonale prøver Beskriv kort aspekter knyttet til tilrettelegging av egen matematikkundervisning som du opplever som problematisk, og som ikke er nevnt i punktene ovenfor:. Uformell IKT-kompetanse.. Jeg er avhengig av å ha tilgang til IKT på fritiden... Min samlede IKT-kompetanse er solid..0 Rammebetingelser. I hvilken grad har du tilgang til følgende utstyr for din matematikkundervisning? Kryss av for grad av tilgang. Faktorer Rom og plass: a Eget matematikkrom Ikke tilgang b Uteareal c Datalab Læringsressurser: a Konkretiseringsmateriell b Måleinstrumenter c Læreverk tilpasset LK0 d Tidskrifter e Digitale læreverk http://ans.hsh.no/lu/inf/ect/kartlegging/matematikk/ ( av ) [.0.00 0::] Liten tilgang Tilgang av og til Alltid tilgang

f Etterutdanningskurs IKT-utstyr i klasserommet: a Trådløst internett b Projektor/Videokanon c Smartboard d Stasjonære elev-pcer tilkoblet internett e Bærbare elev-pcer tilkoblet internett f Videokamera g Digitalt fotoapparat h Elektronisk læringsplattform (f. eks. ClassFronter, It s Learning) i Regneark på elev-pcer j Dynamiske geometriprogram på elev-pcer k Graftegningsprogram på elev-pcer l Andre IKT-ressurser som ikke er nevnt ovenfor:.0 Innhold og organiseringsformer. Aktiviteter i matematikkundervisningen Hvor mye vektlegger du følgende aktiviteter i matematikkundervisningen? Ranger fra ikke til svært mye. Aktiviteter Ikke Elevene argumenterer og forklarer muntlig ved hjelp av matematikk Elevene løser oppgaver i læreboka Elevene kommuniserer ideer og løsningsstrategier med andre Elevene trener på ferdigheter Elevene utforsker og oppdager gjennom aktiviteter Elevene jobber med praktiske, dagligdagse situasjoner Elevene jobber med digitale verktøy http://ans.hsh.no/lu/inf/ect/kartlegging/matematikk/ ( av ) [.0.00 0::] lite Lite Noe Mye mye

9 0 Elevene jobber med det formelle matematiske symbolspråket Elevene jobber med å tolke tekster med matematisk innhold Elevene jobber med problemløsning Elevene jobber med å uttrykke sine ideer skriftlig Elevene jobber med å mestre regneoperasjonene Elevene jobber med å bruke varierte strategier Elevene jobber med å gjøre overslag Elevene jobber med å vurdere hvor rimelig svarene er Elevene lager egne oppgaver som de løser Elevene jobber med arbeidsplaner Beskriv kort undervisningsaktiviteter som du vektlegger og som ikke er dekket av punktene ovenfor:. Organisering av matematikkundervisningen Hvor mye vektlegger du følgende organisering av din egen undervisning i matematikk? Ranger fra ikke til svært mye. Organisering Ikke Har klare læringsmål for elevene Felles instruksjoner omkring noe faglig i klassen Felles gjennomgang av eksempler/oppgaver i klassen Felles faglig dialog omkring matematiske begreper i klassen Felles utprøving og utforskning av et faglig problem http://ans.hsh.no/lu/inf/ect/kartlegging/matematikk/ ( av ) [.0.00 0::] lite Lite Noe Mye mye

9 Felles oppsummering etter elevaktivitet/ oppgaveløsning Felles diskusjon omkring strategier som kan gi aktivitetene overføringsverdi til andre situasjoner Felles diskusjon omkring hvordan en kan uttrykke matematiske tanker/resultater på ulike måter Individuelt arbeid med oppgaver 0 Samarbeid omkring oppgaver/aktiviteter 9 0 Gi emosjonell støtte til elever når de jobber med oppgaver/aktiviteter Motivere elevene til å jobbe med oppgavene/ aktivitetene selv om de er vanskelige Gi faglige kommentarer og veiledning til elevene når de jobber med oppgaver/ aktiviteter Avkode enkeltelevers problemer når de arbeider med oppgaver/aktiviteter Veilede elever i strategier for problemløsning Utfordre elever til å vurdere og begrunne sine egne strategier Utfordre elever til å uttrykke sine løsningsmetoder skriftlig Bruke det matematiske språket mest mulig Gi jevnlig prøver i emner elevene har jobbet med La elevene jobbe selvstendig med arbeidsplaner Hva synes du som lærer er viktigst å bruke mye tid på i matematikkundervisningen:. Aktiviteter med bruk av IKT i matematikkundervisningen Nedenfor er det mange, men ikke uttømmende områder der en kan tenke seg at IKT kan blir brukt i matematikkundervisningen. Ranger disse områdene fra aldri til svært ofte brukt i undervisningen. Aktiviteter med IKT i undervisningen Jeg bruker aktivt internett i forberedelsesarbeidet til egen undervisning http://ans.hsh.no/lu/inf/ect/kartlegging/matematikk/ ( av ) [.0.00 0::] Aldri sjelden Sjelden Av og til Ofte Ofte

9 0 9 0 Elevene arbeider på ressurssider til lærebøkene/forlagene (f. eks. max, faktor) Elevene arbeider på andre pedagogiske tilrettelagte ressurssider (f. eks. matematikk. org, matematikk.info, kommunens nettsider) Elevene arbeider i en læringsportal (fronter, it`s learning, osv) Jeg bruker interaktive animasjoner fra internett for å støtte opp om forståelsen i matematikk (f. eks. areal av trapes, temperaturkurve, osv.) Jeg produserer selv interaktive animasjoner som elevene prøver ut Elevene produserer interaktive animasjoner i matematikk Elevene bruker pedagogisk programvare for å trene på matematiske ferdigheter Elevene bruker pedagogisk programvare for å utforske et begrep/fenomen i matematikk Elevene søker i databaser etter statistiske data Elevene bruker realistisk datamateriale fra internett som de behandler og evt. presenterer Elevene bruker regneark til å behandle og presentere data Elevene bruker regneark for å utforske sammenhenger i matematikk Elevene bruker regneark som et verktøy for å løse problemer Elevene bruker regneark som et verktøy i modellering Elevene bruker regneark som et verktøy for å simulere f. eks. sannsynlighet, trender Elevene vurderer selv når de vil bruke regneark som verktøy i ulike situasjoner Elevene bruker dynamisk geometriprogram for å konstruere og utforske figurer (f. eks. GeoGebra, GeoNext, Cabri, osv.) Elevene bruker dynamisk geometriprogram for å utforske geometriske sammenhenger Elevene bruker dynamisk geometriprogram for å studere avbildninger og symmetri Elevene bruker graftegningsprogram til å tegne grafer (f.eks. Regneark, GeoGebra, Grafbox, Vrigraf) http://ans.hsh.no/lu/inf/ect/kartlegging/matematikk/ (9 av ) [.0.00 0::]

Elevene bruker graftegningsprogram som verktøy til å studere egenskaper ved ulike funksjoner Elevene bruker graftegningsprogram som verktøy til å representere praktiske situasjoner grafisk Elevene bruker graftegningsprogram som verktøy i modellering Elevene velger selv når og hvilke verktøyprogram de vil bruke i ulike situasjoner Beskriv kort andre måter IKT blir brukt på i din matematikkundervisning som ikke har blitt nevnt ovenfor:. Lærerens klasseromserfaringer.. Mange lærere har hatt positive erfaringer med bruk av IKT i matematikkundervisningen. Vi er svært takknemlige om du kan ta deg tid til å beskrive kort en vellykket matematikktime der elevene bruker IKT.. Bruker ikke IKT. Sett kryss.. Ønsker ikke å svare. Sett kryss.. Mange lærere har hatt negative erfaringer med bruk av IKT i matematikkundervisningen. Vi er svært takknemlige om du kan ta deg tid til å beskrive kort en mislykket matematikktime der elevene bruker IKT.. Bruker ikke IKT. Sett kryss.. Ønsker ikke å svare. Sett kryss.. I hvilken grad vurderer du at bruk av IKT i matematikkundervisningen din påvirker elevprestasjonene i faget http://ans.hsh.no/lu/inf/ect/kartlegging/matematikk/ (0 av ) [.0.00 0::]

Elevgruppe Påvirker ikke Elevgruppa generelt Teoretisk sterke elever Teoretisk svake elever Mellomgruppa (verken sterke eller svake teoretisk) Gutter Jenter Påvirker svært lite Påvirker lite Påvirker noe.0 FORKLARINGSMODELLER FOR SAMMENHENGER MELLOM BRUK AV IKT OG GODE ELLER DÅRLIGE RESULTAT. SAMMENHENGER MELLOM BRUK AV IKT OG GODE RESULTAT.. Undersøkelser viser at det kan være en sammenheng mellom bruk av IKT og gode resultat i faget. Hvordan kan dette forklares? IKT gir nye muligheter for lærerne til å presentere faglige emner på en mer interessant måte. enig IKT gir tilgang på mer variert lærebøker og læremateriell på nettet. Elevene i større grad selv kan bearbeide et faglig innhold og synliggjøre dette blant annet i digitale mapper. Elevene i større grad kan hjelpe hverandre gjennom å samarbeide over nettet. Andre forklaringer: http://ans.hsh.no/lu/inf/ect/kartlegging/matematikk/ ( av ) [.0.00 0::] Påvirker mye Påvirker svært mye

.. Hvilken av forklaringsmodellene over er etter din mening den mest betydningsfulle for ditt fag på din skole? Sett bare ett kryss.. SAMMENHENGER MELLOM BRUK AV IKT OG DÅRLIGE RESULTAT.. Undersøkelser viser at det kan være en sammenheng mellom elevers bruk av IKT og dårlige resultat i faget. Hvordan kan dette forklares? Åpen tilgang på Internett skaper vansker med å samle elevenes oppmerksomhet om skolefagene. Betydningen av IKT vil ikke ha innvirkning på det som måles gjennom nasjonale prøver. De digitale verktøyene er så komplisert å bruke at det tar mesteparten av tiden. Bruk av IKT fremmer andre faglige emner enn det som er prioritert i fagplanene. Bruken av IKT gir i første rekke kunnskap om IKT som et mål i seg selv, uten at dette gir noen merverdi i skolefagene. Det er svært mange andre forhold som har mye større betydning enn bruk av IKT. http://ans.hsh.no/lu/inf/ect/kartlegging/matematikk/ ( av ) [.0.00 0::]

Andre forklaringer:.. Hvilken av forklaringsmodellene over er etter din mening den mest betydningsfulle for ditt fag på din skole? Sett bare ett kryss..0 Lærerens oppfatninger. Lærerens oppfatninger omkring hva matematikk er I hvilken grad er du enig eller i de oppfatningene nedenfor omkring hva matematikk er. Ranger fra svært til svært enig. 9 0 Syn på hva matematikk er Matematikk er en samling regler og prosedyrer som bestemmer hvordan vi skal løse oppgaver Matematikk består av ideer, begreper og sammenhenger Matematikk er å huske og kunne bruke definisjoner, formler, fakta og prosedyrer Matematikk tenkning er kreativitet og skaping av nye ideer Matematikk er aktiviteter som handler om å formulere problemer og prøve å løse de Når du løser matematikkoppgaver, trenger du på forhånd å vite framgangsmåten, ellers kommer du ingen vei Når du løser matematikkoppgaver, kan du oppdage nye sammenhenger, regler, begreper, osv. Kjennemerke til matematikken er at den er tydelig, presis og entydig. Matematisk tenkning karakteriseres ved at den er abstrakt og logisk Vi kan løse et matematisk problem på mange ulike måter Matematikk er viktig i ethvert yrke http://ans.hsh.no/lu/inf/ect/kartlegging/matematikk/ ( av ) [.0.00 0::] Noe enig

Matematikk hjelper oss å løse hverdagsproblemer I matematikk kreves det mye trening i rett anvendelse av prosedyrer. Lærerens oppfatinger omkring læring og undervisning i matematikk I hvilken grad er du enig eller i de oppfatningene nedenfor omkring undervisning og læring i matematikk 9 0 Syn på læring og undervisning Den beste måten å bli god i matematikk på er å lære reglene og prosedyrene Elever trenger å bli undervist effektive prosedyrer for å løse matematiske problemer Det betyr ikke så mye om du forstår det matematiske problemet, hvis du får rett svar Å være god i matematikk betyr å løse oppgaver raskt Elever lærer matematikk best ved å fokusere på lærerens forklaringer I tillegg til å få rett svar i matematikk, er det viktig å forstå hvorfor svaret er rett Lærere bør tillate elever å finne fram til deres egne måter å løse problemer på Ikke-standariserte prosedyrer bør unngås, fordi de kan forstyrre læringen av de rette prosedyrene Praktiske undersøkelser i matematikken tar for mye tid Tiden en bruker på å undersøke hvordan en løsning på et problem virker, er vel anvendt tid Elever kan uten lærerens hjelp finne måter å løse et problem på Læreren bør oppmuntre elevene til å finne deres egne måter å løse problemer på, selv om de er tungvinte Det er viktig at elevene diskuterer med hverandre ulike måter å løse et problem på Elever som får feil svar trenger å trene på flere oppgaver Det er ikke viktig om elevene får rett svar, bare de forstår de matematiske begrepene som er knyttet til problemet. Elevene bør lage egne matematikkoppgaver http://ans.hsh.no/lu/inf/ect/kartlegging/matematikk/ ( av ) [.0.00 0::] Noe enig

9 0 Matematiske evner er noe som en enten har eller ikke. Belønning er en god strategi for at elevene skal gjennomføre oppgavene Alle mine elever kan bli gode i matematikk dersom de jobber godt med faget Elevene er motiverte til å jobbe med interessante og utfordrende matematikkoppgaver Det er viktigere at elevene lærer å bli gode problemløsere framfor å bli gode regnere. Lærerens oppfatninger omkring IKT sin rolle i læringen og undervisningen i matematikk I hvilken grad er du enig eller i de oppfatningene nedenfor omkring bruk av IKT i undervisning og læring i matematikk 9 0 IKT sin rolle i læring og undervisning Spillpregede programmer motiverer elever til å trene mer på ferdigheter Bruk av pedagogisk programvare kan hjelpe elever å lære formlene bedre Bruk av pedagogisk programvare kan hjelpe elevene å lære de rette prosedyrene for å løse matematiske problemer Ved å bruke IKT kan elevene finne rett svar uten og egentlig forstå det matematiske problemet IKT kan hjelpe elever å løse matematiske problemer raskt Når elevene arbeider med IKT vil det fokuseres mer på å få rett svar enn prosessen fram mot svaret Bruk av IKT støtter opp om at i tillegg til å få rett svar i matematikk, er det viktig å forstå hvorfor svaret er rett Bruk av IKT stimulerer til prøving og feiling i mye større grad enn om elevene ikke brukte IKT Bruk av verktøyprogram stimulerer elever i større grad til å finne fram til egne måter å løse problemer på Bruk av verktøyprogram gir åpning for ikkestandariserte prosedyrer og det kan forstyrre læringen av de korrekte prosedyrene http://ans.hsh.no/lu/inf/ect/kartlegging/matematikk/ ( av ) [.0.00 0::] Noe enig

9 0 Praktiske undersøkelser ved bruk av verktøyprogram tar for mye tid Bruk av IKT kan hjelpe elever i større grad å undersøke hvordan en løsning på et problem virker og er vel anvendt tid Elever kan lettere finne ut måter å løse et problem på uten lærerens hjelp når de bruker verktøyprogram Bruk av verktøyprogram kan oppmuntre elevene i større grad til å finne deres egne måter å løse problemer på, selv om de er tungvinte Bruk av verktøyprogram kan bidra til at elevene diskuterer med hverandre ulike måter å løse et problem på Bruk av verktøyprogram kan gi elevene større muligheter for å undersøke sammenhenger i matematikk enn om de ikke brukte de. Verktøyprogram er et godt verktøy for å løse matematiske problemer Bruk av IKT i matematikkfaget favoriserer guttene Bruk av verktøyprogram åpner for nye arbeidsformer i matematikkundervisningen Bruk av IKT forandrer innholdet i matematikkfaget http://ans.hsh.no/lu/inf/ect/kartlegging/matematikk/ ( av ) [.0.00 0::]