Dato: 1. juni 2008 DOK. NR.: M00-R-RA-001 Rev. 02 SKISSEPROSJEKT konseptfase Side 1 av 80 Behandlingsprosedyre: Oversendt Forventet dato for for behandling behandling Instans Dato for behandling Dokumentstatus: 01 TMO/ COWI 02 15.08.08 JE BJ Rev. status Rev. dato 01.06.08 Revisjonstekst Utarb. av Sign. Kontrollert Sign. Godkjent Sign. Tittel: SKISSEPROSJEKT KONSEPTFASE Dokumentnummer: Rev. Side Prosjekt M Hovedfunksjon 00 Disiplin R Prosess Dokumenttype RA Løpenr. 001 02 1 av 80
FORORD Prosjekteringsgruppene, Team Molde og COWI AS, leverer skisseprosjekt for Nye Molde sjukehus i henhold til oppdragsgivers fremdriftsfrister og styringsmål for areal. et er utarbeidet i et flerfaglig samspill mellom prosjekteringsgruppene og gjennom samhandling med representanter fra Helse Nordmøre og Romsdal HF og prosjektorganisasjonen for Nye Molde sjukehus Oppdragsansvarlig TEAMMOLDE Oppdragsansvarlig COWI AS TEAMMOLDE COWI AS Side 2 av 80
INNHOLD SIDE 1 NYE MOLDE SJUKEHUS 4 1.1 OPPDRAGET... 4 1.2 AKTØRENE... 4 1.3 STATUS VED OPPSTART... 5 1.3.1 Oppgaven...5 1.3.2 Grunnlagsdokumenter...6 1.3.3 Hovedfunksjonsprogram...6 1.3.4 Sykehuskonsept...7 1.3.5 Reguleringsplan...9 1.3.6 Myndighetskontakt...10 1.3.7 Teknisk program...10 1.4 ANSATTE- OG BRUKERMEDVIRKNING... 11 2 BESKRIVELSE 14 2.1 HELHET... 14 2.1.1 Overordnede mål...14 2.1.2 Pasientfokus og produksjonsbedrift...15 2.1.3 Fleksibilitet og tilgjengelighet...17 2.1.4 Hoveddisposisjon bygningsanlegg og landskapskonsept...21 2.1.5 Miljø...26 2.2 FUNKSJONSORGANISERING... 29 2.2.1 Overordnede prinsipper / logistikk...29 2.2.2 Vestibyle, undervisning, hotell...32 2.2.3 Poliklinikker og dagbehandling...33 2.2.4 Laboratoriemedisin...34 2.2.5 Det lille akuttsykehuset...34 2.2.6 Billeddiagnostikk...35 2.2.7 Operasjon, overvåking, anestesi, intensiv, sterilsentralen...35 2.2.8 Sengeområder med tilhørende støtterom...35 3.2.9 Kontorer / administrasjon...38 2.2.10 Ikke-medisinske støttefunksjoner; varemottak, avfallshåndtering, kjøkken, kantine, renhold, verksteder med mer...38 2.3 DESIGN ARKITEKTONISK UTTRYKK... 39 2.3.1 Målsetting...39 2.3.2 Volum, snitt og uttrykk...41 2.3.3 Materialitet og fargeholdning...46 2.3.4 Landskap...49 2.4 BYGNINGSSTRUKTUR... 52 2.4.1 Overordnede prinsipper...52 2.4.2 Grunnforhold...56 2.4.3 Byggegrop...57 2.4.4 Fundamentering...57 2.4.5 Bæresystem...57 2.4.6 Bygningsfysikk og akustikk...61 2.4.7 Brann...63 2.5 TEKNISKE INSTALLASJONER... 64 2.5.1 Overordnede prinsipper...64 2.5.2 Tekniske rom og hovedføringer...65 2.5.3 Energibruk...67 2.5.4 VVS-tekniske anlegg...68 2.5.5 Elkrafttekniske anlegg...70 2.5.6 Tele og automatisering...71 2.5.7 Andre installasjoner...74 2.5.8 Utendørs tekniske anlegg...74 3 AREALREGNSKAP 75 4 KOSTNADSBEREGNING 76 5 VIDERE ARBEID 79 6 TEGNINGER 79 7 VEDLEGG (EGEN PERM) 80 TEAMMOLDE COWI AS Side 3 av 80
1 NYE MOLDE SJUKEHUS 1.1 Oppdraget 1. januar 2007 startet Prosjekt Nye Molde sjukehus opp arbeidet som skal føre frem til et nytt sykehus på Eikrem utenfor Molde sentrum. Prosjektet omfatter bygging av nye sykehusbygninger, veier, parkeringsanlegg og utomhusanlegg på området. Første fase av planleggingsarbeidet, idèfasen, er ferdig og prosjektbeskrivelsen for det nye sykehuset ble godkjent av styrene for Helse Nordmøre og Romsdal og Helse Midt-Norge i mai 2007. Prosjektet ble deretter ført over i konseptfasen der skisseprosjektet som avsluttes i juni 2008 er en viktig del. Konseptfasen avsluttes med utarbeidelse av en konseptrapport som skal behandles i styrene for Helse Nordmøre og Romsdal og Helse Midt-Norge. et ble startet opp 2. januar 2008. Forut for skisseprosjektet, ble det høsten 2007 gjennomført et mulighetsstudie for å belyse alternative sykehuskonsept på den aktuelle tomta. et omfatter alle funksjoner i henhold til Helse Nordmøre og Romsdal HF`s (HNR) hovedfunksjonsprogram (HFP) av 03.12.2007. I Nye Molde sjukehus (NMS) skal det somatiske og psykiatriske tilbudet være samlet i ett anlegg, og gjennom vesentlig tettere samhandling med kommunehelsetjenesten og effektive driftsløsninger, skal konseptet svare på utfordringene knyttet til et endret sykdomsbilde med flere syke eldre, nye nasjonale satsningsområder på lokalsykehusnivå og forventninger fra befolkning, ansatte og eier. Arbeidet med forprosjektet starter i september 2008, og er planlagt ferdigstilt innen 1. mars 2009. 1.2 Aktørene Arbeidsfellesskapet Team Molde (TMO) undertegnet den 16. oktober 2007 kontrakt med HNR for arkitektoppgavene vedrørende oppdraget om skisse- og forprosjekt for Nye Molde sjukehus. Arbeidsfellesskapet består av følgende partnerfirmaer: Arkitema KS, Arstad Arkitekter AS og Narud Stokke Wiig Arkitekter og Planleggere AS. Partnerfirmaene i fellesskapet er solidarisk ansvarlig for det arbeidet som utføres overfor HNR. Den 14. februar 2008 ble det inngått rådgivningskontrakt mellom HNR og COWI AS, med underrådgivere, for ingeniørfagene inkludert spesialisttjenester for prosjektet. Innsatsen til arkitektteamet og ingeniørrådgiveren samordnes av en prosjekteringsledelse som TMO har vært ansvarlig for i skisseprosjektet. TEAMMOLDE COWI AS Side 4 av 80
1.3 Status ved oppstart 1.3.1 Oppgaven Byggingen av nytt sykehus i Molde er av stor betydning for hele Nordmøre og Romsdal og sykehuset skal sammen med Kristiansund sykehus dekke spesialisthelsetjenestetilbudet for befolkningen. Prosjektorganisasjonen for nye Molde sjukehus og HNR har formulert ambisiøse overordnete målsettinger om å utvikle et fleksibelt og effektivt lokalsykehus, som ved en ny sykehusmodell sikrer godt samvirke med primærhelsetjenesten og sammenhengende behandlingskjeder for pasienten. Oppdragsgivers målsetting er operasjonalisert i form av en virksomhetsidè som består av følgende 6 hovedsøyler og delmål: En utadrettet behandlingsfilosofi Respekt for pasienten og godt arbeidsmiljø for ansatte Kompetansebasert trygghetsbase Tett samarbeid mellom Nye Molde sjukehus (NMS) og Høgskolen i Molde Fleksibilitet og endringsvilje Samling av psykisk helsevern og somatikk NMS skal ha et lite akuttsykehus i hovedsykehuset. Målet er rett pasient på rett plass til rett tid, og at akutte tilstander skal avklares raskt her slik at unødvendige innleggelser unngås. Hovedsykehuset skjermes og kan fokusere på elektiv drift og avklarte innleggelser på kvelds- og nattestid. Sykehuset planlegges med en-sengsrom. Illustrasjon: Molde og Nye Molde sjukehus Det er i henhold til Overordnet teknisk program (OTP) og den nye tekniske forskriften for bygninger av 2007, satt høye krav til energieffektivitet, og sykehuset skal planlegges med et maksimalt energiforbruk på 240 Kwh/m2/år. TEAMMOLDE COWI AS Side 5 av 80
1.3.2 Grunnlagsdokumenter Som underlag for prosjekteringsarbeidet i skisseprosjektfasen forelå en serie grunnlagsdokumenter utviklet av HNR. For prosjekteringsarbeidene i denne fasen har følgende grunnlagsdokumenter vært særskilt viktige: Nye Molde sjukehus, Prosjektbeskrivelse av 16.05.2007, her beskrives bla virksomhetsideens konsekvenser og hver av de 6 søylene denne er bygget opp av, forklares og utdypes. Nye Molde sjukehus, en oppsummering av funksjoner og relasjoner juni 2007, dette notatet gir en beskrivelse av vesentlige pasientstrømmer og deres ønskede forløp, samt en oversikt over viktige prinsipper som skal legges til grunn når forslag til løsninger evalueres i prosjekteringsprosessen. Faglige fremtidsvyer for Nye Molde sjukehus, arbeidsdokument juni 2007, hvor de ulike fagansvarlige i sykehuset er bedt om å beskrive sine faglige fremtidsvurderinger innenfor sitt felt. Overordnet teknisk program (OTP) av 29.11.07, herunder også ENØK- og inneklimakapitlene fastlegger funksjons-, ytelses- og systemkrav til tekniske installasjoner, bygningsmessige løsninger og miljøforhold. OTP har vært under videreutvikling i skisseprosjektfasen og en ny og detaljert versjon vil foreligge før oppstart av forprosjektet. Hovedfunksjonsprogram (HFP), 03.12.2007, beskriver modellen for utforming av Nye Molde sjukehus. HFP inneholder kapasitetsvurderinger for de enkelte funksjoner som det nye sykehuset skal ha og gir også føringer på hvordan funksjonene skal lokaliseres i forhold til hverandre. Hovedprogram utstyr av 03.12.2007, hvor målsettinger og programforutsetninger, strategi for utstyrskalkyle og prinsipper for valg av utstyr og gjenbruk, er beskrevet. HMS-plan for prosjekteringsfasen og Miljøoppfølgingsprogram forelå som mal fra Helsebygg Midt-Norge (HBMN). Disse er benyttet i fasen og vil bli utviklet og tilpasset prosjektet ytterligere, som en komplett miljøoppfølgingsplan, i løpet av forprosjektfasen. I tillegg lå det ved kontrakten for prosjekteringsarbeidet en detaljert ansvars- og ytelsesmatrise som fastlegger prosjekteringsgruppenes ansvar for en rekke øvrige bygnings-, teknisk- og prosessrelaterte forhold. 1.3.3 Hovedfunksjonsprogram et for Nye Molde sjukehus er basert på hovedfunksjonsprogram datert 03.12.07. Hovedfunksjonsprogrammet angir et totalareal på 49.994 m2. I prosessen med utarbeidelse av skisseprosjektet er hovedfunksjonsprogrammets programareal blitt gjennomgått på nytt. Gjennomgangen har ført til redusert areal. Styret for Helse Nordmøre og Romsdal har i møte 27.05.08 godkjent reduksjonene i programarealet. Revidert programareal er 47.865 m2. Hovedfunksjonsprogrammet beskriver en virksomhetsidé hvor driften av Nye Molde sjulehus skal organiseres ut fra 6 hovedsøyler, som tidligere beskrevet. Virksomhetsideen og de i hovedfunksjonsprogrammet beskrevne nærhetsbehov er lagt til grunn i arbeidet med utformingen av bygget. TEAMMOLDE COWI AS Side 6 av 80
Illustrasjon: Nærhetsdiagram/programanalyse 1.3.4 Sykehuskonsept Konseptet for nye Molde sykehus er basert på en visjon om å skape et pasientfokusert og kompakt sykehusanlegg med oversiktelighet, korte avstander og en god strukturell fleksibilitet. Illustrasjon: Basen Konseptet som vi har kalt Basen baseres på en vertikal todeling av sykehusets arealer. I søndre del samles hovedtyngden av de arealer som ikke benyttes til pasientbehandling sammen med pasienthotellet. I nordre del legges alle pasientbehandlingsrom og kontorer for leger, sykepleiere og annet personell. TEAMMOLDE COWI AS Side 7 av 80
Illustrasjon: Vertikal todeling. Denne vertikale todelingen gir mulighet for å differensiere teknisk forsyning, korridorbredder og materialbruk mellom de to delene. Den søndre delen vil ha et fullt distribusjonsnett for medisinske gasser og et stømforsyningsanlegg basert krav til pasientsikkerhet. Korridorene i nordre del bygges med korridorbredder tilpasset sengetransport (bredde 2,4 meter). Den søndre delen betraktes som et normalt bygg uten medisinske gasser og med korridorbredder tilpasset gående og rullestolsbrukere (bredde 1,8 meter). I tillegg til at denne differensieringen gir bedre arealøkonomi, forenkles også orienteringen i bygget. Behandlingsdelen av sykehuset er i tillegg gitt en horisontal differensiering av arealer. I U1 ligger alle tunge behandlings og diagnostikkarealer (Operasjon, billeddiagnostikk, intensiv og akuttmottak). Disse arealene bygges med stor takhøyde med god fleksibilitet for etablering av nye føringer av tekniske anlegg. I E1 legges lettere behandlings og diagnostikkarealer. (Poliklinikker og dagbehandlingsenheter). Disse har en enklere teknisk standard og en høy grad av generalitet. Over basen i E2 til E5 ligger sengeavdelingene med sin egen forsyning. Illustrasjon: Funksjonssnitt Søndre del er delt horisontalt på tilsvarende måte. (U1) består av laboratorier og apotek, (E1) vestibyle, kantine, undervisningsrom, administrasjon og kiosk og hotellresepsjon. Over base sør ligger pasienthotellet. I (U2) ligger alle arealer tilknyttet sykehusets driftsavdelinger, varemottak, personellgarderober og arealer for teknisk forsyning. TEAMMOLDE COWI AS Side 8 av 80
1.3.5 Reguleringsplan Tilgjengelig utbyggingsområde er i dag avsatt til sykehusformål i Kommunedelplan for Eikrem med Nye Molde Sjukehus. Planen ble vedtatt av Molde kommunestyre 20.06.2007. Illustrasjon: Kommunedelplan for området Reguleringsarbeidet med sykehustomten pågår og Plan- og utviklingsstyret i Molde kommune vedtok planprogrammet for reguleringsarbeidet 26.06.2007. Konsekvensutredning for Nye Molde sjukehus ble godkjent av Molde kommunestyre i møte den 30.03.2006. Illustrasjon: Situasjonsplan for Nye Molde sjukehus, fase 1 TEAMMOLDE COWI AS Side 9 av 80
Arbeidet med reguleringsplanen har foregått parallelt med skisseprosjektet og intensjonene er at reguleringsplanen skal utarbeides som en detaljplan, med en nøyaktighetsgrad som sikrer at etterfølgende søknader om rammetillatelse for byggeprosjektet, kan gjøres uten bebyggelsesplan. Dette betinger et nært samarbeid mellom planutarbeidelsen og prosjekteringsgruppene for sykehuset og det har vært avholdt flere samarbeidsmøter mellom partene i den avsluttende del av skisseprosjektfasen. Reguleringsplanen er planlagt innlevert til 1. gangs behandling 01.07.2008 og skisseprosjektets situasjonsplan, utomhusplan, snitt, planer, angitte vekstområder og overordnet layout, vil danne grunnlag for reguleringsplanen. I sluttfasen av skisseprosjektet er det, som en konsekvens av foreslåtte trafikk- og parkeringsløsninger inne på sykehusarealet, avdekket at kommunedelplanens veiløsninger i sykehusområdets umiddelbare nærhet, mot syd-vest, bør bearbeides. Ved en bearbeidelse vil en kunne optimalisere de helhetlige trafikkløsningene både utenfor og på sykehusområdet, og sikre at veisystemet blir enklere og mer lettforståelig, samtidig som arealbeslaget til veiformål reduseres. 1.3.6 Myndighetskontakt I skisseprosjektfasen har de prosjekterende deltatt i 2 samarbeidsmøter med Molde kommune, fylket og veivesenet. Utover dette er det de ansvarlige for arbeidet med reguleringsplanen, Asplan Viak Molde, som har hatt direkte kontakt med Molde kommune og veimyndigheter. Brannstrategien for bygningsmassen fastlegges i skisseprosjektfasen. Brannstrategiens konsekvenser for brannkonseptet til hver av de ulike bygningsavsnittene beskrives i denne rapporten. Det vil bli arrangert gjennomgang og møter med kommunale brannmyndigheter på basis av dette i neste fase. Myndighetskontakt i forprosjektet I forprosjektet vil følgende forhold være tema for myndighetskontakt: Gjennomgang av brannstrategi og brannkonsept med lokalt brannvesen. Verifisering av innflyvningstraséer og støysoner for helikopter med luftfartsmyndigheter og kommunale planmyndigheter, eventuelt også med fylkeskommunens miljøetat. Forhåndskonferanse vedrørende søknad om rammetillatelse med kommunal plan- og bygningsetat I forbindelse med oversendelse av søknad om rammetillatelse vil også Arbeidstilsynet og Næringsmiddeltilsynet bli kontaktet og orientert om prosjektet. 1.3.7 Teknisk program Det er utarbeidet et Overordnet Teknisk program for prosjektet. et er basert på dette. Overordnet Teknisk program er et styrende dokument som skal bidra til å skape en teknisk referanse for ulike aktører gjennom hele planleggingsprosessen. Som styrende dokument er programmet viktig i forhold til å definere teknisk standard på de enkelte anlegg. TP skal utarbeides gjennom forprosjektfasen. Dette vil bli gjennomført ved at det utarbeides systemnotater for alle relevante tekniske delsystemer. I systemnotatene vurderes alternative løsninger ut fra teknisk/økonomiske forhold og med anbefaling om valg av teknisk løsning. TP vil bli utarbeidet på grunnlag av de konklusjoner som blir trukket på grunnlag av disse notatene. For å sikre felles eierskap til de tekniske løsninger er det viktig at det hos byggherren/bruker etableres en kompetent referansegruppe for tekniske anlegg slik at de foreslåtte løsninger kan bli gjennomgått og kommentert fortløpende gjennom forprosjektet. Omforente tekniske løsninger legges så til grunn for revisjon av dokumentet. TEAMMOLDE COWI AS Side 10 av 80
Teknisk program vil dermed foreligge ved avslutning av forprosjektet. 1.4 Ansatte- og brukermedvirkning Utarbeidelsen av skisseprosjektet er gjennomført i tett samarbeid med 8 arbeidsgrupper bestående av sykehusansatte og representanter for brukerorganisasjonene. De 8 gruppene har hatt følgende oppdeling og medlemmer: 1. Operasjon, overvåking, anestesi, intensiv, sterilsentralen Tordis Hovde Enhetsleder Akuttmedisinsk avdeling Terje Hasselgård Avd. sjef Kirurgisk avdeling Kjell Erik Strømskag Overlege Akuttmedisinsk avdeling Kirsti Jenset Enhetsleder Akuttmedisinsk avdeling Astrid Johannessen Opr sykepleier Akuttmedisinsk avdeling Marianne Johansen Enhetsleder Akuttmedisinsk avdeling Solveig Gulliksen Fagutvikl.spl Akuttmedisinsk avdeling Terje Skraastad Overlege Medisinsk avdeling Åse Sjåstad Enhetsleder Medisinsk avdeling Sissel Tove Sandnes Brukerepresentant 2. Sengeområder med tilhørende støtterom Ragnhild M. Bugge Sykepl.faglig leder Nevrologisk avdeling Gro Naas Sykepleier Kirurgisk avdeling Bente Skotheimsvik Sykepleier Medisinsk avdeling Gunnar Berland Overlege Avd for fødselshj/kvinnesykd Per Torkildson Enhetsleder Avd for voksenpsykiatri Wenche Myhren Spesialsykepleier Avd for voksenpsykiatri Else Martinsen Jordmor Avd for fødselshj/kvinnesykd Astrid Valla Spesialsykepleier Akuttmedisinsk avdeling Birgit Riise Seksjonsoverlege Distriktspsykiatrisk avdeling Synnøve Lange Brukerrepresentant 3. Poliklinikker, dialyse, dagplasser og lignende Mari H. Leikarnes Enhetsleder Kirurgisk avdeling Erik Holen Overlege Øye, ØNH, tann, kjeve avd Jens Stutzer Seksjonsoverlege Kirurgisk avdeling Gry Nordal Konst overlege Medisinsk avdeling Inger Eikrem Enhetsleder Øye, ØNH, tann, kjeve avd Ketil Gaupseth Fagkonsulent Rehabiliteringsavdeling Britt Ingunn Hana Overlege Distriktspsykiatrisk avdeling Andreas Putz Overlege Avd for fødselshj/kvinnesykd Hilde Ranvik Enhetsleder Kirurgisk avdeling Berit Birkeland Sykepleier Medisinsk avdeling Synnøve Sivertsen Spesialsykepleier Nevrologisk avdeling Marie Brune Fysioterapeut Rehabiliteringsavdeling Per Einar Honstad Brukerepresentant TEAMMOLDE COWI AS Side 11 av 80
4. Adm. funksjoner, kontor, møterom, resepsjon/vestibyle, studentareal Else Bruun Ericson Rådgiver Administrasjons avdeling Gunn Marit Hagen Sekretær Adm avdeling Atle Ericson Bedriftssykepleier Adm avdeling Trond Are Johnsen Bibliotekleder Fagavdeling Arnt Sommerlund Kommunikasjonssjef Anny Sønderland Rådgiver Personalavdeling Hilde Haugland Enhetsleder Avd for driftsservice Kari Torvik Fagkonsulent Distriktspsyk. avdeling Per Bae Konsulent Helse Midt-Norge IT Eldrid Seim Fuglset Enhetsleder Kirurgisk avdeling Rune Midgard Overlege Nevrologisk avdeling Johannes Våg Brukerrepresentant 5. Billeddiagnostikk Odd Arne Haram Overlege Radiologisk avdeling Kirsten Åsbø Rørhus Hjelpepleier Radiologisk avdeling Lene Krohn Radiograf Radiologisk avdeling Karin Sørli Kontorleder Radiologisk avdeling Berit Torjusen Overlege Avd for laboratoriemedisin Einar Kringstad Konst. overlege Radiologisk avdeling Paul Ellingseter Brukerrepresentant Berthy Standal Overbioingeniør Tilstede for Berit Torjusen 6. Det lille akuttsykehuset Hans Ofstad Rådgiver Akuttmedisinsk avdeling Sigurd Heian Ass lege Akuttmedisinsk avdeling Trude G. Solenes Sykepleier Akuttmedisinsk avdeling Kåre Eide Enhetsleder Akuttmedisinsk avdeling Ann K. Skurtveit Enhetsleder Akuttmedisinsk avdeling Arne Lied Seksjonsoverlege Medisinsk avdeling Kenneth Klemetzen Overlege Kirurgisk avdeling Fredrik Bjerkelund Ass. lege Avd for voksenpsykiatri Trude Sæther Overlege Avd for voksenpsykiatri Henning Fosse Helsesjef Molde Kommune Atle Tangen Brukerepresentant 7. Laboratoriemedisin Mona Torvik Bioingeniør Avd for laboratoriemedisin Heidi H. Rød Bioingeniør Avd for laboratoriemedisin Arne Eide Enhetsleder Avd for laboratoriemedisin Eli Iren Sildnes Bioingeniør Avd for laboratoriemedisin Bodil Winther Bioingeniør Avd for laboratoriemedisin Ludwik Matuszkiewicz Overlege Avd for laboratoriemedisin Monica Pedersen Bioingeniør Avd for laboratoriemedisin Heidi Tomren Bioingeniør Avd for laboratoriemedisin Harald Eriksen Brukerrepresentant TEAMMOLDE COWI AS Side 12 av 80
8. Ikke-medisinske støttefunksjoner; varemottak, avfallshåndtering, kjøkken, kantine, renhold, verksteder med mer Jonny Eikrem Avdelingssjef Avd for driftsservice Dagfinn Grønvik Enhetsleder Avd for driftsservice Grete Sund Harstad Enhetsleder Avd for driftsservice Eli Nytun Sæther Enhetsleder Avd for driftsservice Johnny Heggdal Enhetsleder Avd for driftsservice Per Stavnesli Innkjøpssjef Økonomiavdeling Geir Ove Vilnes Koordinator Avd for voksenpsykiatri Kristin Brekken Farmasøyt Sykehusapotekene Svein Hoel Rådgiver Fagavdelingen Anne Gulbrandsen Brukerrepresentant Det har vært gjennomført 3 møterunder med alle gruppene i tillegg til møter med gruppelederne i forbindelse med oversendelse av tegninger til møtene. I avsluttingen av medvirkningsprosessen ble det avholdt et oppsummerende møte med gruppelederne. Prosjektorganisasjonen for Nye Molde Sjukehus har ledet møtene med arbeidsgruppene. Arbeidsgruppene har enstemmig anbefalt det foreliggende skisseprosjektet. TEAMMOLDE COWI AS Side 13 av 80
2 BESKRIVELSE 2.1 Helhet 2.1.1 Overordnede mål Som tidligere beskrevet har Prosjektorganisasjonen for Nye Molde sjukehus og HNR formulert de overordnede målsettinger og virksomhetsideen for prosjektet: Nye Molde sjukehus skal bli et fleksibelt og effektivt lokalsykehus. Ved den nye sykehusmodellen skal godt samvirke med primærhelsetjenesten og sammenhengende behandlingskjeder for pasienten sikres. Virksomhetsideen er beskrevet som følger: En utadrettet behandlingsfilosofi Respekt for pasienten og godt arbeidsmiljø for ansatte Kompetansebasert trygghetsbase Tett samarbeid mellom Nye Molde sjukehus (NMS) og Høgskolen i Molde Fleksibilitet og endringsvilje Samling av psykisk helsevern og somatikk Det er i henhold til Overordnet teknisk program (OTP), satt høye krav til energieffektivitet, og sykehuset skal planlegges med et maksimalt energiforbruk på 240 Kwh/m2/år. I sine grunnlagsdokumenter beskriver prosjektorganisasjonen Nye Molde sjukehus og HNR de prinsipper de finner viktigst ved kvalitetssikring av foreslåtte løsninger i prosjekteringsprosessen: Krav til konfidensialitet Barn som pasienter og pårørende Tilgjengelighet for funksjonshemmede pasienter og pårørende Dagslys til alle rom der det oppholder seg mennesker Oversiktlige lokaler som er lett å orientere seg i God atmosfære (kulturelle innslag og god service) Skjerming av pasienter under transport Godt arbeidsmiljø for ansatte Prosjekteringsgruppens mål Oppdragsgivers overordnede mål er sterkt førende for prosjekteringsgruppene, og TMOs og COWIs mål er i stor grad en videreføring og en operasjonalisering av disse. De vesentligste er: Optimalisering av funksjonell organisering som sikrer pasientfokuset og gir effektive og rasjonelle arbeidsformer på sykehuset og som tilfredsstiller kravene til et velfungerende prosessanlegg - et kompakt, forståelig og oversiktlig sykehus. Bidra til at Nye Molde sjukehus lar seg realisere innenfor angitte rammer for areal, kostnad og tid. Sørge for at løsningene innehar generalitet og fleksibilitet i forhold til framtidig utvikling når det gjelder behandlingsformer, kapasitet, ny teknologi og andre relevante områder. Utarbeide helhetlige energieffektive løsninger hvor bygningsmessige forhold, utomhusanlegget og tekniske installasjoner samvirker for å nå målet. Anlegget skal ha sin egen og særegne identitet. TEAMMOLDE COWI AS Side 14 av 80
Illustrasjon: Sykehusområdet sett fra syd-øst Arkitektur, utomhusanlegg og tekniske installasjoner skal underbygge de overordnede målsettingene både når det gjelder hensynet til funksjonell fleksibilitet og optimalisering, men også i forhold til krav til oversiktlighet, krav til miljøbevissthet og når det gjelder fremragende design. Mulighetene for organisatoriske og bygningsmessige endringer skal ivaretas i byggeperioden og etter at anlegget er kommet i drift. Det skal legges vekt på å skape gode miljøer, både innendørs og utendørs, for brukere (pasienter og pårørende) og for arbeidstakere og studenter. Det skal legges vekt på å velge sunne bygningsmaterialer og miljøriktige teknologiske løsninger. Bygninger og uterom skal utformes med vekt på kvalitet og omtanke for enkeltmenneskets behov i sykehuset. 2.1.2 Pasientfokus og produksjonsbedrift Det pasientfokuserte sykehus Begrepet pasientfokusering innebærer både et helhetlig syn på pasienten og en produksjonsorientert tilnærming til oppbyggingen av sykehuset. Organiseringen av tilbudet skal ta utgangspunkt i pasientenes eller pasientgruppenes behov. Målet er at flest mulig av tjenestene skal utføres nær pasienten, og av det personalet som pasienten til daglig forholder seg til. En forutsetning for å utvikle og drive et pasientfokusert sykehus, er at man samtidig ivaretar behovet for en kostnadseffektiv produksjon av helsetjenester. TEAMMOLDE COWI AS Side 15 av 80
Illustrasjon: Pasientfokus Pasientfokuseringen utrykkes gjennom utformingen av et kompakt og oversiktelig sykehusanlegg, hvor det er lagt vekt på god tilgang til dagslys i alle pasientarealer. En annen viktig faktor er utformingen av sengeavdelinger oppdelt i sengetun med én-sengsrom gruppert rundt en personellbase med arbeidsstasjon og nærlager. En-sengsrommene gir mulighet for undersøkelse av pasientene på rommet og utformingen av tunene gir nærhet og korte gangavstander for personalet. I prosessen med skisseprosjektet har brukerorganisasjonene oppnevnte deltakere i alle arbeidsgruppene. Dette representerer et vesentlig bidrag i arbeidet med å sikre at planene ivaretar pasientfokuset og at prosjektet gis forankring i organisasjonene. Sykehuset som produksjonsbedrift I arbeidet med skisseprosjektet har det vært lagt vekt på å finne overordnede løsninger som ivaretar kravet om å bygge et pasientfokusert sykehus som imøtekommer behovet for en kostnadseffektiv produksjon av helsetjenester. Kvaliteten på det ferdig bygde sykehus vil være uløselig knyttet til bygningsmassens evne til i å oppta organisatoriske, produksjonsmessige og tekniske endringer samt muligheten for effektiv utnyttelse av personell på ubekvem tid. Poliklinikkene med tilhørende områder for dagpasienter er plassert lett tilgjengelig fra hovedvestibylen i E1 og med nærhet til operasjons- og billeddiagnostiske arealer i etasjen under. Programmeringen og utformingene av poliklinikkene er basert på standardisering av rom med tanke på felles utnyttelse av rommene og fleksible grensesnitt mellom spesialitetene. Sykehusets akuttmottak og helikopterlandingsplass ligger på hver sin side av en horisontal akuttakse som danner ryggraden i sykehusets døgnåpne behandlingsarealer. Sykehusets operasjonsavdeling med tilhørende intensivområder er samlet på samme etasje som det døgnåpne akuttmottaket. Dette muliggjør en samling av all diagnostikks- og behandlingsaktivitet på ubekvem tid. TEAMMOLDE COWI AS Side 16 av 80
Illustrasjon: Akuttaksen med omkringliggende funksjonsområder Billeddiagnostikkavdelingen representerer en svært tung utgiftpost på utstyrssiden. En effektiv utnyttelse av billeddiagnostisk utstyr vil dermed gi et positivt bidrag til reduksjon av sykehusets driftsutgifter. Av den grunn er billeddiagnostikkrommene samlet i behandlingsetasjen, U1, i direkte kontakt med felles akuttmottak, operasjon og legevakt. God forbindelse til hovedvestibyle og sengeavdelingene sikrer tilgjengelighet og nærhet for øvrige brukere. Gjennom en standardisering av sengeområdene i bygningsmassens tre øverste etasjer oppnås muligheten for fleksibel utnyttelse av senger og flyttbare grenser mellom spesialitetene. At alle sengene legges til ensengsrom øker fleksibiliteten og utnyttelsesgraden av sengene da blant annet hensynet til kjønnsfordeling faller bort. Sammenhengende trafikkareal i direkte tilknytning til sengeheiser gir lett tilgang fra alle fløyer til felles behandlings- og diagnostikkområder. Garderober for personalet er plassert i 2. underetasje med direkte forbindelse til heiser opp til avdelingene. Slik sikres en lett og direkte adkomst fra garderobe og opp til de respektive avdelingene. Garderobearealet har også egen inngang fra ansatteparkering, nord for sykehuset. 2.1.3 Fleksibilitet og tilgjengelighet Som tidligere beskrevet er fleksibilitet for vekst, forandring, ny teknologi og annen organisering av virksomheten blant de viktigste kriteriene ved evaluering av sykehusløsningen. Vekstareal Totalt sett vil det etter utbygging av første fase være en arealreserve på ca. 25.000 m2 lyse arealer (arealer med dagslys) innenfor det regulerte sykehusområdet, uten å ta i bruk kommunedelplanens reserveområder O2. I tillegg kommer areal uten dagslys, tekniske rom, garderober osv. Denne arealtilveksten kan oppnås ved påbygging av fløyer i høyden (se illustrasjon) og tilbygg mot nord. Det er gitt rom for, i situasjonsplanen, også en viss tilvekstmulighet mot syd. Dette arealet vil i så fall øke det beskrevne vekstpotensialet. Hovedvekstretningen mot nord er valgt med hensyn på funksjonsområdenes plassering i anlegget, hvor behandlingsareal, poliklinikker og dagområder, altså områder som er antatt å ha et fremtidig tidlig vekstbehov, ligger i denne delen av sykehuset. Ved vekst mot nord og syd må deler av parkeringsanlegget relokaliseres. TEAMMOLDE COWI AS Side 17 av 80
Illustrasjon: Utvidelsesmuligheter Strukturell fleksibilitet Fleksibilitet i bygningenes struktur slik at den kan konverteres til annen bruk enn forutsatt i utgangspunktet, er erfaringsmessig den fleksibiliteten som tidligst vil bli etterspurt. Dette vil gjelde i prosjekterings- og byggefasen, men også etter ferdigstillelse. Strukturell fleksibilitet setter sterke krav til generalitet i løsningene av bæresystemer, sjakt- og heisplassering, bygningsbredder og føringsveier for tekniske installasjoner, men for å være fullt ut vellykket, også i standardisering av romkategoriers areal. En slik tankegang gir spilleregler for programmeringsarbeidet, men samtidig en vesentlig større frihet ved omprogrammering og i drift. Bærestruktur og tekniske installasjoner De sterke kravene til fleksibilitet og til sykehuset som et rasjonelt prosessanlegg har vært utgangspunktet for studiene av konsept for bærestruktur og tekniske installasjoner. Det har vært gjennomført alternativsvurderinger for disse forhold i skisseprosjektfasen. Prosjekteringsgruppens samlede brede erfaring fra liknende anlegg har vært et viktig bidrag for å komme til anbefalinger innenfor disse områdene. I skisseprosjektets anbefalte løsninger er bæresystemene modulert/dimensjonert, ut i fra en serie med prøvede alternativer, med utgangspunkt i at flere av sykehusets typiske romstørrelser kan innpasses i modulen. Konkret er dette løst ved en aksemodul på 7,2 x 7,2 meter. Innenfor denne innpasses operasjonsstuer, undersøkelsesrom, laboratorier og sengerom. Tilførselssjakter, næringstilførselen, for luft, gass, IT, elektro, vann osv. og heis- og trappesjakter for vare-, personell-, besøkende- og pasienttransport er lagt ut i et tilsvarende, men åpnere mønster, som gir en generell distribusjon i arealene og muliggjør senere endringer. Sjakters og føringsveiers plassering er også lagt ut slik at utfletting av tekniske føringer ikke kommer i konflikt med øvrige strukturelle elementer. Generelle bygningskropper med modulerte bæresystemer og et generelt distribusjonsnett for teknikk, varer og mennesker (ikke ad-hoc basert) vil være det vesentligste bidraget til et fleksibelt sykehusanlegg. TEAMMOLDE COWI AS Side 18 av 80
Illustrasjon: Typisk sengeetasje Videre er de forskjellige etasjeplanene disponert slik at det på alle nivåer ligger igjen areal som kan flyttes ut av et aktuelt funksjonsområde, uten av primærfunksjonene i avdelingen rammes. Dette vil være verdifullt når et område, for eksempel operasjonsavdelingen, trenger mer areal (en ny op-stue), og det ikke er aktuelt å bygge til for å oppnå dette. Deler av kontorarealet både på E1 (poliklinikk og dagbehandling) og U1 (operasjon og billeddiagnostikk) representerer en slik mulighet for indre vekst. Illustrasjon: Areal som kan konverteres på U1 Organisatorisk fleksibilitet Erfaringer fra andre sykehusprosjekter viser at sykehusanlegget vil gjennomleve et stort antall organisatoriske endringer i liten og i stor skala. Dette kan føre til at funksjoner flyttes fra et område til et annet eller at funksjoner i større grad enn forutsatt skal integreres innenfor et angitt areal. Den vesentligste forutsetningen for å oppnå slik fleksibilitet er en strukturell modulering som beskrevet over, som tillater at funksjonelle elementer i bygningene kan omorganiseres uten at bygningens skjelett og overordnede logistiske organisering må prosjekteres/bygges om. TEAMMOLDE COWI AS Side 19 av 80
Tilgjengelighet universell utforming Til grunn for planleggingen ligger en ambisjon om at sykehuset gjennom universell utforming skal være en tilgjengelig bygning for alle brukere. Universell utforming innebærer at kravet om en optimalisert tilgjengelighet for alle brukere er premissgiver for arkitektur og valg av løsninger. De fysiske omgivelsene, det vil si bygninger, uteområder og andre anlegg, utformes slik at de kan brukes av alle mennesker på en likestilt måte. Målet er en helhetlig arkitektur uten behov for tilpasninger og særløsninger for enkelte grupper. Dette fordrer en lett tilgjengelig bygning med planløsninger som ikke nødvendiggjør spesialtiltak for orienteringshemmede, uterom som kan brukes av alle og løsninger preget av et inkluderende menneskesyn. I skisseprosjektet er den universelle utformingen ivaretatt av byggets plassering med lett synlig hovedinngang mot en adkomstplass med kollektivtransport helt frem. Inngangen har nærhet til nødvendig parkering og er lagt med terskelfri adkomst. Publikumsheiser er plassert i direkte forbindelse til hovedtrapper og alle ekspedisjoner er plassert lett tilgjengelig og i kontakt med vestibyler og venterom. Illustrasjons: Livet på torget TEAMMOLDE COWI AS Side 20 av 80