Energimerking av bygninger 1
Bakgrunn for energimerkeordningen EU s Bygningsenergidirektiv, Energy Performance of Buildings Directive, EPBD Mål Redusere primærenergibehovet i byggsektoren Redusere CO 2 -utslipp relatert til byggsektoren Artikkel 1 Formål: Formålet med dette Direktiv er å fremme en forbedring av energiytelsen i bygninger i Fellesskapet, idet det tas hensyn til uteklima og lokale forhold samt krav til inneklima og kostnadseffektivitet
Status i EU - Bygningsenergidirektivet Metode for gjennomføring Ingen felles, hvert land har sin tolkning av direktivet Stort sett bruk av energirådgivere, men med svært ulike kvalifikasjonskrav Direktivet stiller krav om at energisertifisering og energiinspeksjonene skal gjennomføres av uavhengige, kvalifiserte og/eller godkjente sakkyndige. Tidsperspektiv Frist for innføring: januar 2009 Oppdatert versjon recast Strenger og tydeligere på primærenergi
Status i EU - Bygningsenergidirektivet Ulike indikatorer for energiytelse Netto energibehov Levert energi (standardisert) Målt energi Primærenergi (vektet) CO 2 -utslipp
Bygningsenergidirektivet 1. Metode for beregning av energi i bygninger Revidering av NS 3031 2. Innføring av minstekrav for energiytelse Renoverte og nye bygg TEK 2007 (TEK 2010) 3. Energimerkeordning Nye bygg og bygg som omsettes eller leies ut Alle byggkategorier 4. Innføring av energiinspeksjoner Klimaanlegg; BRA > 500 m 2 Fossil kjel; BRA > 400 m 2
6 Energimerking en oversikt Fra 1. januar 2010 ble energiattest obligatorisk For alle som skal leie ut eller selge bolig eller yrkesbygg Alle yrkesbygg over 1000 m 2 skal alltid ha gyldig energiattest Tekniske anlegg over en viss størrelse i bygninger skal gjennomgå energivurdering Ny forskrift, TEK10
Hvorfor energimerking? Makroperspektivet: 40 % av energien som forbrukes i Norge går med til bygningssektoren. Dette tilsvarer rundt 80 TWh, altså 80 milliarder kwh. En besparelse på bare 4,5% av dette forbruket ville gjort gasskraftverket på Kårstø overflødig. Mikroperspektivet: Energimerking vil bevisstgjøre brukerne av et bygg på energibruken og hvordan den kan reduseres. Effektiviseres energibruken i et bygg, vil også komforten forbedres. 7
Status i Norge Energimerkeordningen ble innført ett år etter EU s frist, 01.01.2010 Likevel ble den ikke obligatorisk for nybygg og salg før 01.07.2010 Revidert utgave kom fra NVE 01.07.2010. Endringene omfattet bl.a.: Den opprinnelige overgangsperioden på 2 år innen ikrafttredelse ble fjernet etter pålegg fra ESA Oppvarmingsmerket ble slått sammen med energimerket for å sidestille disse, nå består energimerket av en oppvarmings- og en energikarakter. Dette gjorde at det visuelle uttrykket ble endret vestentlig NYTT 8
Det todelte Energimerket Energikarakteren viser behovet for tilført energi Fargen til oppvarmingskarakteren viser andel energi fra fornybare kilder 9
Energiattesten Energiattesten inneholder energimerket med: Målt energi Tiltaksliste Dokumentasjon 10
Energivurdering av tekniske anlegg Eier plikter å gjennomføre en energivurdering hvert fjerde år dersom : en kjel for fossilt brensel varmer opp BRA > 400m 2. Anlegget er også pliktig å ha installert brenselsmengdemåler. eller det er et klimaanlegg og BRA > 500m 2. Anlegget bør ha brenselsmengdemåler hvis ikke mobilt måleutstyr er tilstrekkelig. For kjeler med kapasitet over 2000m 2, og som fyres med olje, skal energivurderingen foretas hvert andre år. 11
Engangsvurdering av eldre varmeanlegg Dette gjelder for kjeler med fossilt brensel, som er eldre enn 15 år og forsyner BRA > 400m 2 Følgende vurderinger utføres: kjelens virkningsgrad varmedistribusjonsanleggets funksjon anleggets dimensjonering i forhold til varmebehovet Vurderingen skal gjennomføres innen ett år etter at kjelen er 15 år gammel 12
Hvordan energivurdere tekniske anlegg? Personen som gjennomfører energivurderingen må tilfredsstille gjeldende kompetansekrav. Det stilles krav til at det foretas en fysisk befaring av anlegget og gjennomgang av tilgjengelig dokumentasjon. Energivurderingen og engangsvurderingen, skal resultere i en rapport med gitte krav til innhold i følge NVE. Rapporten lagres deretter i NVE s energimerkesystem. 13
Hva tilbyr? 14
Hva tilbyr? 15
16 Vår målsetning Å tilby en effektiv energimerkeprosess som bidrar til lønnsomme og forbedrende tiltak for kunden
17 Energimerkeprosessen Kartlegging Analyse Dokumentasjon Rapportering Innsamlingsskjema Møter Befaring Simuleringer Økonomiske beregninger Komplette inndata Simuleringsutskrift Levering av xml-fil Komplett rapport Utstedelse av gyldig energiattest
Kartlegging Kommunikasjon med driftspersonell og byggherrer Skjema for innsamling av data gir oversikt over bygget på en effektiv måte Tegninger og nødvendig dokumentasjon innhentes 18
Analysefasen Beregninger og simuleringer utføres ved hjelp av effektive verktøy Energibesparende tiltak vurderes opp mot hverandre i forhold til energibesparelser og kostnader Søknad om støtte fra Enova kan vurderes for tiltakene (opsjon) 19
Dokumentasjon Komplette beregningsdata fra analysene kan leveres som pdffil Xml-fil kan utleveres dersom kunden selv ønsker å registrere resultatene Dokumentasjonen lastes opp til energimerkesystemet via Altinn 20
Rapportering Arbeidet sluttføres gjennom en rapport sammen med energiattesten. Rapporten forklarer avvik mellom energimerket, beregnet levert energi og målt energiforbruk. Resultater fra de økonomiske analysene presenteres (opsjon), og anbefalte tiltak vises i prioritert rekkefølge. Alt bygges på godt utarbeidede maler for å få en effektiv og økonomisk prosess 21
Energivurdering av tekniske anlegg Befaring og fremskaffelse av tilgjengelig, relevant dokumentasjon Driftspersonell kan bidra med utfyllende opplysninger om anlegget Målinger og registreringer utfylles i skjema fra NVE, som lastes opp til energimerkesystemet På bakgrunn av dette utarbeides en rapport med bla. en tiltaksliste med anbefalinger for å forbedre bygningens energitilstand Har avtaler med lokale entreprenører med nødvendig spesialkompetanse når det trengs 22
23 Oppfølging Sweco bistår gjerne ved nærmere utbedringer og gjennomføring av energibesparende tiltak. Dette vil kunne gi: Økonomiske besparelser som følge av lavere energiregninger Bedre inneklima som øker komfort og trivsel for brukerne Redusert miljøbelastning Et bedre energimerke Økt markedsverdi for bygget Sweco vil også kunne bistå ved opprettelse av energiledelse
24 Veien videre mot bærekraftige bygg Energimerking Beregne merkenivå og utstede attest Tiltak Beregning av nåverdi og lønnsomhet Identifisere aktuelle tiltak for bygget (i forbindelse med rehabilitering) Energiriktig Prosjektering Prosjektere lønnsomme energitiltak Oppnå et bedre energimerke og effektiv drift Bygging og Drift Byggeledelse og oppfølging av utførelse Dokumentasjon på utførelse og FDVdokumentasjon Oppdatere energiattest Bruke energidata videre i BREEAMsertifisering 24
25 Til slutt: Den mest miljøvennlige energien er den som ikke blir brukt..