Vedlegg 3 Psykisk helsevern og rus

Høyringsutkast 29.05.15 Høyringsfrist 14.08.15 Vedlegg 3 Psykisk helsevern og rus 2015-2030 HELSE FØRDE

Om dette vedlegget Dette dokumentet er eit vedlegg til Helse Førdes Verksemdsmessig Utviklingsplan 2015 2030. Psykisk helsevern har tidlegare ikkje vore ein del av tidlegare utviklingsplanar eller Strategi Helse Førde 2020. Derfor inneheld dette vedlegget også ei meir omfattande skildring av fagområdet og utviklinga i Helse Førde. Vedlegget bør lesas i samanheng med Verksemdsmessig utviklingsplan som gjer ei tydligare retning innan etablering av tverrfaglege tenester og einingar innan aldersmedisin og tenester for barn.

Innhald 1. Innleiing... 4 2. Mål Psykisk helsevern... 4 3. Bakgrunn... 4 3.1. Utvikling av Psykisk helsevern i Helse Førde... 4 4. Nasjonale og regionale føringar for psykisk helsevern og tverrfagleg spesialisert rusbehandling. 5 4.1. Nasjonalt... 5 4.2. Regionalt... 5 4.3. Kommande retningslinjer og tiltak... 6 5. Organiseringa av Psykisk helsevern... 6 5.1. Organisering... 6 5.2. Psykisk helsevern for barn og unge (PBU)... 7 5.3. Psykisk helsevern for vaksne... 7 5.4. Tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB)... 7 6. Utvikling av psykisk helsevern... 8 6.1. Overordna utvikling... 8 6.2. Førekomsten av psykiske lidingar... 8 6.3. Samhandling i psykisk helsevern... 9 6.4. Sentralisering/Desentralisering i psykisk helsevern... 9 6.5. Ambulant verksemd og tidleg intervensjon... 9 6.6. Samhandling med somatiske helsetenester... 9 6.7. Endringar som følgje av forsking, teknologi og nye behandlingsformer... 10 6.8. Forsking og utdanning... 11 6.9. Brukarmedverknad... 11 6.10. Pårørandemedverknad... 12 7. Organisering av tenestetilbodet... 12 7.1. Tenestetilbodet... 12 7.2. Sjukehus organisering og dimensjonering... 13 7.3. DPS organisering og dimensjonering... 13 7.4. Ambulant verksemd... 13 7.5. Kommunane... 13 8. Tiltak for utvalde fagområde... 14 8.1. Psykisk Helsevern for Barn og Unge (PBU)... 14 8.1.1. Bakgrunn... 14 8.1.2. Utvikling... 14 8.1.3. Konkrete tiltak i planperioden... 14

8.2. Psykisk helsevern for vaksne... 15 8.2.1. Bakgrunn... 15 8.2.2. Utvikling... 15 8.2.3. Konkrete tiltak i planperioden... 16 8.3. Alderspsykiatri... 16 8.3.1. Bakgrunn og status... 16 8.3.2. Utvikling... 16 8.3.3. Konkrete tiltak i planperioden... 17 8.4. Psykose... 17 8.4.1. Bakgrunn og status... 17 8.4.2. Utvikling... 17 8.4.3. Konkrete tiltak i planperioden... 18 8.5. Tryggleik... 18 8.5.1. Bakgrunn og status... 18 8.5.2. Konkrete tiltak i planperioden... 19 8.6. Rus... 19 8.6.1. Bakgrunn og status... 19 8.6.2. Utvikling... 19 8.6.3. Konkrete tiltak i planperioden... 19

1. Innleiing Denne delen av planen skildrar korleis Psykisk helsevern i Helse Førde må utvikle seg for å betre tilboda til medmenneske som slit med rusrelaterte problem eller psykisk helse. Klinikken har godt ry og kjem godt ut på dei fleste kvalitetsindikatorane (som ventetider 1, bruk av tvunge psykisk helsevern 2, og fastlegane si vurdering av distriktspsykiatriske senter 3 ). Den må likevel endre seg i tråd med styringssignal om meir desentralisering, integrering, samhandling og brukarorientering. 2. Mål Psykisk helsevern Opptrappingsplanen for psykisk helse definerte målet for tenesta slik: «Målet er å fremme uavhengighet, selvstendighet og evne til å mestre eget liv». Dette høver godt til visjonen for Helse Vest, som er å fremme helse og livskvalitet. For planperioden vert dei ei viktig oppgåve å syte for at også Psykisk helsevern i Helse Førde vert ein del av «pasientens helseteneste». Kjerneverdiane til klinikken skal vere likeverd, respekt og medverknad. Desse verdiane skal syne seg mellom anna ved at Psykisk helsevern gir pasientar og pårørande helsetenester av høg kvalitet. Psykisk helsevern hjelper kommunane til å yte endå betre tenester for målgruppene våre. Brukarane og kommunane er med på å leggje premissar for den vidare utviklinga av Psykisk helsevern som likeverdige samarbeidspartar. Pasientar og pårørande opplever god kommunikasjon, informasjon og medverknad. Behandlingstilboda er kunnskapsbaserte og utvikla i lag med brukarane. Klinikken arbeider effektivt, og brukarane opplever at tilboda heng i hop og er tilpassa kvarandre. Ressursane blir samordna og nytta effektivt. Klinikken gjev likeverdige tilbod til alle pasientane i opptaksområdet. Psykisk helsevern driv praksisnær forsking av høg kvalitet og fagutvikling i nært samarbeid med brukarane. 3. Bakgrunn 3.1. Utvikling av Psykisk helsevern i Helse Førde Psykisk helsevern i Helse Førde er resultatet av ei utvikling som byrja på 1980-talet og vart leia av Sogn og Fjordane fylkeskommune. Fylket hadde på denne tida ingen sentralinstitusjon. Ein valde ein framtidsretta, desentralisert modell med tre barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikkar (i Førde, Sogndal og Nordfjordeid), to distriktspsykiatriske senter for vaksne (DPS) i Sogndal og Nordfjordeid og eit sentralsjukehus med avdelingar i Florø, Førde og Tronvik. Seinare har sentralsjukehuset utvikla DPS-tilbod for innbyggjarane i Sunnfjord og Ytre Sogn. Det har òg kome til døgnavdeling for ungdom i Førde (Ungdomsavdeling for psykisk helse UPH). Dei seinare åra har utviklinga i Psykisk helsevern vore i tråd med nasjonale føringar. Helse Førde har i dag det mest desentraliserte psykiske helsevernet i landet, målt i prosent av opphaldsdøgn på DPS (74% i 2013, landsgjennomsnittet var 40% 4 ). Sentralsjukehusfunksjonen er gradvis redusert og består i dag berre av akuttposten i Førde og vaksenhabiliteringa. Nasjonale føringar om å dreie behandlinga frå døgnbehandling til lågare omsorgsnivå har vorte følgde opp, og Helse Førde er mellom dei 1 https://helsenorge.no/kvalitet-seksjon/sider/kvalitetsindikatorer-rapporter.aspx?kiid=ventetid_psykisk_helsevern_voksne 2 Bruk av tvang i psykisk helsevern for voksne i 2012. Oslo: Helsedirektoratet, 2013 3 3 Fastlegers vurdering av distriktspsykiatriske sentre. Resultater i 2014 og utvikling over tid PasOpp rapport nr. 4. 2014. Oslo: Kunnskapssenteret for helsetjenesten, 2014 4 Distriktpsykiatriske tjenester 2013. Driftsindikatorer for distriktspsykiatriske sentre. Rapport IS-2235. Oslo: Helsedirektoratet 2014

føretaka som har færrast opphaldsdøgn i høve til folketalet. Polikliniske tilbod er bygde ut, ambulante tilbod er under oppbygging, men det vert framleis drive lite dagbehandling. Rusreform 2 overførte ansvaret for tverrfagleg spesialisert rusbehandling til helseføretaka. Helse Førde avgjorde at Psykisk helsevern også skulle ha ansvar for tverrfagleg spesialisert rusbehandling. Også her valde føretaket ein desentralisert modell forankra i DPS-strukturen. Det er bygd opp to døgnpostar for rusbehandling, ein på Tronvik og ein på Nordfjordeid. 4. Nasjonale og regionale føringar for psykisk helsevern og tverrfagleg spesialisert rusbehandling 4.1. Nasjonalt Stortingsmelding nr. 25 (1996 1997) «Åpenhet og helhet. Om psykiske lidelser og tjenestetilbudene» er bakgrunnen for den nasjonale opptrappingsplanen for psykisk helse, jf. st.prp. nr. 63 (1997 1998) «Om opptrappingsplan for psykisk helse 1999 2006», som seinare vart forlenga til 2008. Planen er følgd opp av styresmaktene med rundskriv, styrings- og oppdragsdokument og ved jamleg vurdering av utviklinga. Det er også utarbeidd fleire rettleiarar, nasjonale retningsliner og tiltaksplanar for å støtte opp under dei overordna måla i opptrappingsplanen. Dei viktigaste er desse: Distriktspsykiatriske senter med blikket vendt mot kommunene og spesialiserte sykehusfunksjoner i ryggen (IS-1388,2006), rettleiar for vidareutvikling av DPS Du har kommet til rett sted (IS-1358, 2006), rettleiar for etablering av ambulante team Rettleiar for poliklinikkar i psykisk helsevern for barn og unge (IS-1570) Brukermedvirkning psykisk helsevernfeltet. Mål, tilrådingar og tiltak i opptrappingsplanen for psykisk helse (IS-1315, 2006) Pårørende en ressurs. Rettleiar om samarbeid med pårørande innan psykiske helsetenester (IS-1512) Tiltaksplan for redusert og kvalitetssikret bruk av tvang i psykisk helsevern (IS-1370, 2006) Tiltaksplan for pårørende til mennesker med psykiske lidelser (IS-1349, 2006) Fra bekymring til handling. Ein rettleiar om tidleg intervensjon på rusområdet (IS-1742, 2009) Nasjonale faglege retningsliner mellom anna for psykoselidingar, bipolare lidingar, depresjon, sjølvmordsrisikovurdering, samtidig rusliding og psykisk liding ROP-lidingar. Sammen om mestring. Ein rettleiar i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for vaksne (IS- 2076, 2014) Etablering av en ny medisinsk spesialitet i rus- og avhengighetsmedisin. Rapport frå Helsedirektoratet (IS-0424, 2014). Fremtidens primærhelsetjeneste nærhet og helhet (Meld. St. 26 (2014-2015) Skal ein prøve å samanfatte styringssignala som kjem fram i desse dokumenta, så er dei viktigaste føringane at tenesta skal desentraliserast så langt råd og gje brukarar og pårørande meir mynde i utvikling av tenestene og gjennomføring av behandlinga. Føringane tilseier at det skal vere lettare tilgjenge til tenestene, at ventetidene skal ned, at det skal nyttast mindre tvang og at tenestene skal rette seg meir mot levekår og funksjonsevne, og ikkje berre mot symptom. Forpliktande samhandlingsmodellar skal utviklast i lag med dei kommunale tenestene. Tilboda til personar med rusproblem skal bli betre og helst forankra i DPS-strukturen. 4.2. Regionalt Styret for Helse Vest RHF vedtok i 2004 ein regional opptrappingsplan for psykisk helse. Planen bygde på den nasjonale opptrappingsplanen for psykisk helse for 1999 2008. Dei overordna måla og verdi-

grunnlaget frå opptrappingsplanen står framleis ved lag. Den regionale planen vart revidert i 2011 med eit tidsperspektiv frå 2011 til 2015. Planen vidarefører intensjonane i opptrappingsplanen for psykisk helse og tek omsyn til føringane i samhandlingsreforma. Regional plan set mål og tiltak for helseregionen, og legg føringar for utvikling og mål for alle helseføretaka i Helse Vest. Den regionale planen peikar særleg på følgjande: Tilbodet til barn og unge må først og fremst bli gjeve som polikliniske tenester med dagtilbod, ambulante tenester, samt rettleiing samarbeid med andre samarbeidspartar. I tilbodet til vaksne skal distrikspsykiatriske senter (DPS) styrkjast med personell og kompetanse. Det skal utviklast gode pasientforløp i nært samarbeid med dei kommunale tenestene. Sjukehusa må få meir spesialiserte oppgåver, og dei må støtte opp under og avlaste DPS-a når oppgåvene vert for krevjande. Det er samtidig viktig at omlegginga i retning av meir bruk av dagtilbod, polikliniske og ambulerande tenester må halde fram. Det er eit krav at alle DPS skal ha døgnopne akutt- og krisetenester. Samarbeidet med avtalespesialistane må betrast. Arbeidet med å redusere tvangsbruk må halde fram. Det er laga eigen regional plan for redusert og rett bruk av tvang. Tilbodet til eldre med psykiske lidingar må styrkjast ved DPS-a. Det bør i større grad nyttast ambulerande tenester i nært samarbeid med kommunane. Pasientane må verte kartlagde for rusmisbruk. Pasientar som har behov for det, må møte eit integrert og samanhengande tenestetilbod, som tek omsyn til både den psykiske lidinga og rusproblemet. Det vert vist til den regionale planen for tverrfagleg spesialisert rusbehandling (TSB). Rekruttering og kompetansebygging er sentrale oppgåver i alle helseføretaka. Over tid har det vore størst vanskar med å rekruttere legespesialistar/psykiatrar. Det er sett i gang eit eige regionalt prosjekt for å sikre god rekruttering av legespesialistar til barne- og ungdomspsykiatrien. Klinisk praksis må framleis styrkjast gjennom meir forskingsbasert kunnskap. 4.3. Kommande retningslinjer og tiltak Nasjonale retningsliner for avrusing og tverrfagleg spesialisert rusbehandling er til høyring. Dei vil neppe påverke utviklinga i Helse Førde monaleg. Nasjonal helse- og sjukehusplan er under utarbeiding. Frå dette arbeidet er vi kjende med at det skildrar DPS med integrert rusbehandling og ynskjer utgreidd kommunal overtaking av DPS i tråd med «Politisk plattform for en regjering utgått av Høyre og Fremskrittspartiet». Inntrykket så langt er at ein kjem til å tilrå desentraliserte tenester og integrasjon av psykisk helsevern og rusbehandling med utgangspunkt i DPS. 5. Organiseringa av Psykisk helsevern 5.1. Organisering Klinikk for Psykisk helsevern er i 2015 organisert i ei avdeling i Sunnfjord og Ytre Sogn med både sjukehusoppgåver for Sogn og Fjordane og distriktspsykiatrisk senter (DPS) for Sunnfjord og ytre Sogn, DPS i Nordfjord og Indre Sogn og ei avdeling for psykisk helsevern for barn og unge som vist på organisasjonskartet nedanfor.

Psykisk helsevern Stab Psykiatrisk klinikk Nordfjord psykiatrisenter Indre Sogn psykiatrisenter Psykisk helsevern for barn og unge Akutt døgn Vaksenhabilitering Rus døgn DPS dag DPS døgn NPS dag ISP dag Nordfjord Bup DPS døgn Tronvik NPS døgn ISP døgn Sogndal Bup NPS rus Førde Bup Ungdomsavdeling Psykisk helsevern Figur 1 Organisering av Psykisk Helsevern i Helse Førde 2015 5.2. Psykisk helsevern for barn og unge (PBU) Det er ein felles avdelingssjef for PBU med ansvar for tre poliklinikkar og ein sjukehuspost. Poliklinikken med opptaksområde Nordfjord ligg på Nordfjordeid og poliklinikken med opptaksområde Sunnfjord og Ytre Sogn, som også har kontordagar i Florø, ligg i Førde og poliklinikken med opptaksområde Indre Sogn ligg i Sogndal. Døgnposten for ungdom mellom 12-18 år er føretaksdekkande og ligg i Førde. 5.3. Psykisk helsevern for vaksne Psykisk helsevern i Helse Førde har tre distriktspsykiatriske senter (DPS). Eit har opptaksområde Nordfjord og ligg på Nordfjordeid, eit har opptaksområde Sunnfjord og Ytre Sogn og er spreidd på einingar i Førde, Tronvik og Florø, og eit medopptaksområde Indre Sogn ligg i Sogndal. Sjukehustilbodet i Førde, som har akuttpost med augeblikkeleghjelp-plikt for heile opptaksområdet til Helse Førde, er organisert saman med DPS i Sunnfjord og Ytre Sogn i avdeling Psykiatrisk klinikk. Dette er einaste sengeposten med låste dører, og den har også ansvar for tryggleikspasientar (nærare omtalt under avsnitt for tryggleikstilbod). Det er inngått avtale med Helse Bergen om kjøp av sengeplasser for tryggleikspasientar som gjeld til 1.1.2017, med høve til forlenging av avtalen. 5.4. Tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) Helse Førde har ansvar for to føretaksdekkande døgnpostar. Ein ligg på Nordfjordeid og er organisert som ein seksjon ved Nordfjord psykiatrisenter. Den andre døgnposten, som delvis er finansiert med særskilt løyving frå Helse Vest og ventast å gje tilbod også til personar som soknar til andre helseføretak i helseregion Vest, ligg på Tronvik og er organisert under Psykiatrisk klinikk.

6. Utvikling av psykisk helsevern 6.1. Overordna utvikling Den nasjonale opptrappingsplanen for psykisk helse (1999 2008) hadde som mål å fremme uavhengigheit, sjølvstende og evne til å meistre eige liv for den einskilde pasienten. Tenestetilbodet skulle sikre eit heilskapleg, samanhengande behandlingsnettverk der brukarperspektivet heile tida stod i fokus. Dette førte til eit betre tenestetilbod i psykisk helsevern. Men framleis var det problem med samhandlinga mellom kommune- og spesialisthelsetenesta, behandlinga vart ikkje alltid gjeven på rett omsorgsnivå, og brukarperspektivet var ikkje gjennomgåande. Samhandlingsreforma følgjer opp dette ved å klargjere ansvarsforholdet mellom spesialist- og kommunehelsetenesta, fremje brukarmedverknaden og sikre at behandlinga vert gjeven på beste effektive omsorgsnivå 5. Samhandlingsreforma inneber også økonomisk omfordeling mellom spesialist- og kommunehelsetenesta. Samhandlingsreforma legg til grunn at kommunane tek eit større ansvar enn før for personar som plagast med psykisk uhelse og rusproblem. Dette gjeld framfor alt dei med mildare og kortvarige vanskar. Samstundes ventar ein seg at spesialisthelsetenesta støttar opp under dei kommunale tenestene med meir rettleiing, ambulant arbeid, godt tilgjenge og korte ventetider. Brukarperspektivet bli meir synleg ved at pasientar og pårørande vert meir reelt delaktige i behandlinga. Det er ei klår målsetjing å redusere bruken av tvang. Dei nasjonale føringane inneber ei dreiing frå døgnbehandling til dagbehandling, ambulant og poliklinisk behandling for å nå pasientane i ein tidlegare fase. Dette vil redusere trongen for døgnbehandling. Pasientar med alvorlege psykiske lidingar døyr mykje tidlegare enn andre. Hovudgrunnen til dette er somatisk sjukdom. Det er trong for betre samhandling kring psykisk sjuke som treng somatiske helsetenester, særleg dei som vert behandla for rus, psykose og alderspsykiatriske problem. Dei treng både betre tilgjenge og meir tverrfagleg arbeid Pasientgrupper med særleg trong for somatisk kompetanse, som ME og spiseforstyrringar, bør få faste kontaktpersoner i den somatiske helsetenesta. 6.2. Førekomsten av psykiske lidingar Ei stor og god epidemiologisk undersøking 6 viser at førekomsten av psykiske lidingar og ruslidingar er lågare i Sogn og Fjordane enn i Oslo. Dette skuldast mest sannsynleg sosiale tilhøve, og det er uvisst om den relativt låge førekomsten vil auke i takt med sosiale endringar. Livstidsførekomsten av psykiske lidingar i fylket vårt er rekna å vere om lag 30 %. Den største skilnaden frå andre fagfelt er at pasientane i Psykisk helsevern er unge. Mange av dei lever store delar av livet med plagene sine. Folketalet i Sogn og Fjordane er stabilt, og det er ikkje noko som tilseier vesentleg endra førekomst av dei fleste psykiske lidingane i planperioden. Epidemiologiske studiar tyder på stabil eller lett 5 Verdens helseorganisasjon (WHO) har innført prinsippet om næromsorg; LEON prinsippet. LEON står for Lavest Effektive Omsorgsnivå og er et prinsipp om at alt forebyggende og helsefremmende arbeid bør foregå i så nær tilknytning til hjemmemiljøet som mulig. I begrepet næromsorg ligger ønsket om å kunne utnytte de mulighetene og ressursene som en finner i tilknytning til nærmiljø og sosiale nettverk. Prinsippet er nedfelt som kommunal og fylkeskommunal forpliktelse gjennom gjeldende lovverk og i en rekke offentlige utredninger og planer, og er knyttet både til behandlingstiltak i rusmiddelomsorgen og til rusmiddelforebyggende virksomhet 6 Kringlen E, Torgersen S, Cramer V. Mental illness in a rural area: a Norwegian psychiatric epidemiological study. Soc Psychiatry Psychiatr Epidemiol. 2006 Sep;41(9):713-9.

synkande insidens av dei alvorlege psykiske lidingane. Det er mykje som tyder på at fleire får behandling for mildare angst- og depresjonssymptom, men det er uklårt om dette skuldast endringar i behandlingsapparatet, lågare terskel for å søkje hjelp eller auka førekomst av slike plager. Rusbelastninga vil venteleg vere som før. Sogn og Fjordane har høvesvis få personar i LAR, og dette talet vil truleg auke ein del. I psykisk helsevern vil den største endringa vere fleire eldre og dermed fleire personar med demens som treng utgreiing og behandling. Dersom fylket tek i mot fleire flyktningar og personar som har fått asyl, vil det truleg føre til høgare førekomst av traumerelaterte psykiske lidingar. Dette krev auka kapasitet og kompetanse, framfor alt i tverrkulturelt psykisk helsevern. Ei utfordring, både for tenestene for born, unge og vaksne, er å unngå sjukleggjering og overbehandling av kvardagsvanskar og milde psykiske plager. 6.3. Samhandling i psykisk helsevern Samhandlingsreforma inneber ei endring i spesialisthelsetenesta sitt ansvarsområde innan psykisk helsevern. Kommunehelsetenesta skal ha hovudansvaret for pasientane og drive med førebygging, utgreie og behandle lette til moderate psykiske lidingar og tilby pleie og omsorg, medan spesialisthelsetenesta skal ha eit større ansvar for personar med moderate til alvorlege psykiske lidingar. Dette fører til at pasientgruppa som skal ha eit tilbod i spesialisthelsetenesta, vert endra. Det er derfor trong for eit tettare samarbeid med kommunehelsetenesta for å sikre pasientane heilskaplege tenester. Kommunehelsetenesta må byggje opp kompetanse i behandling av lette til moderate psykiske lidingar, og trongen for rettleiing frå spesialisthelsetenesta vil auke. 6.4. Sentralisering/Desentralisering i psykisk helsevern Det er eintydige føringar om at psykisk helsevern skal desentraliserast så mykje som råd. Det er eit styringskrav at omfordeling av pengar og stillingar er i favør til DPS. Berre tenester som må sentraliserast, skal sentraliserast. I Helse Førde er UPH, vaksenhabiliteringa, akuttposten ved psykiatrisk klinikk og dei to døgnpostane for TSB dei einaste sentraliserte tilboda. Oppretting av nye, sentraliserte tilbod vil krevje overtydande fagleg argumentasjon. 6.5. Ambulant verksemd og tidleg intervensjon Spesialisthelsetenesta skal i større grad arbeide ambulant og intervenere tidleg. Ambulant arbeid inneber at ein møter pasientar, pårørande og samarbeidspartar på andre arenaer enn før, til dømes i heimen eller på arbeidsplassen. Ambulant arbeid har eit potensiale for å sikre meir heilskapleg behandling som er meir på pasienten sine premiss. Ein må sikre at dei ambulante teama har tilstrekkeleg samhandlings- og rettleiingskompetanse. Ambulant arbeid vert organisert og gjennomført svært ulikt i Noreg. Helse Førde er med i forsking som skal undersøke effekten av dei ulike måtane å gjere det på. Ordskiftet om tidleg intervensjon har i Noreg særleg dreidd seg om psykoselidingar. Tidlig intervensjon er eit tiltak som er viktig for både primær- og spesialisthelsetenesta. Psykisk helsevern i Helse Føre ynskjer å ha eit tett samarbeid med kommunane for å sikre eit best mogeleg og tidlegast mogeleg tilbod, og ikkje å avgrense seg til dei mest alvorlege psykiske lidingane, men har mål om å yte tidleg intervensjon for alle personar der det er føremålstenleg på rett nivå. Psykisk helsevern i Helse Førde har korte ventetider, og det er klåre mål for vidare reduksjon av ventetidene for alle pasientgrupper 6.6. Samhandling med somatiske helsetenester Pasientar, kommunehelsetenesta og styresmaktene ventar godt koordinerte tenester. Pasientar med samtidige somatiske og psykisk lidingar nyttar mykje helsetenester og har ofte kompliserte forløp.

Pasientar med ei alvorleg psykisk liding treng oftare enn andre somatiske helsetenester. Avdelingar for pasientar med langvarige og alvorlege psykiske lidingar treng meir strukturert samarbeid med somatiske avdelingar enn dei har i dag. Motsett er multisjuke pasientar den mest krevjande gruppa i somatiske sjukehus. Risikoen for psykisk liding aukar med somatisk sjukdom og alder. Vurdering av psykisk helse hos somatisk sjuke, konsultasjons- / liaisonpsykiatri, har solide kliniske tradisjonar i Noreg. Ein konsultasjon (tilsyn) er ei avgrensa vurdering og drøfting av ei problemstilling Liaisonteneste er psykisk helsepersonell som arbeider i team med somatiske personell om samansette vurderingar. Helse Førde har psykiater i 20 % stilling i kreftavdelinga for å drive pasientbehandling og rettleiing. Helse Førde har liaisonteneste i eldremedisinsk poliklinikk som møter pasientar med eit tverrfagleg tilbod. I dette arbeidet yt psykisk helsevern omlag 0,75 legeårsverk på Nordfjordeid og i Førde. Samansett habilitering og rehabilitering vil framleis i stor grad vere spesialisthelsetenesta sitt ansvar. Habiliteringstenesta er i dag delt mellom vaksenhabiliteringa ved psykiatrisk klinikk og barnehabiliteringa ved medisinsk klinikk. Helse Førde treng betre samhandling om pasientar med psykiske lidingar som er innlagde i somatiske avdelingar. Ein bør vurdere å styrke liaisonfunksjonen for eldre og multisjuke. Bruk av kliniske tilbakemeldingar og ein systematisk kunnskapsbygging om psykisk helse basert på sjølvrapporterte data er eit sentral utviklingsprosjekt i psykisk helsevern. Slike system vil også ha betydeleg kvalitetshevingspotensiale for somatiske helsetenester, til dømes i rehabiliteringsprosessar. 6.7. Endringar som følgje av forsking, teknologi og nye behandlingsformer Forventningar i befolkninga om kva som er god behandling vil påverke kvalitetsutvikling og forbetringsarbeid i Psykisk helsevern. Dette, saman med styringssignal frå styresmaktene, vil understreke trongen for kvalitet i all diagnostikk og behandling. Psykisk helsevern har ennå ikkje gode indikatorar og kvalitetsmål å vise til, men pågåande forsking vil syte for dette i løpet av kort tid. Satsinga kan vise korleis resultat av førebygging og behandling innan ulike pasientgrupper utviklar seg. Det er naudsynt å forske på eigen praksis og innføre veldokumentert behandling. Det må være eit mål at resultat frå eiga forsking skal føre til kvalitetsheving i tilboda våre. I åra som kjem, vil ny teknologi utvilsamt gi heilt nye behandlingsmetodar. Internettbasert terapi er i bruk i Helse Bergen (emeistring), og det finst fleire internettbaserte sjølvhjelpsprogram som er tilgjengelege på norsk (til dømes BluePages og MoodGym). Faglitteraturen viser at «on-line» rådgjeving og terapi er eit nyttig tilbod som vert føretrekt av mange pasientar, særleg studentar. Det er sannsynleg at vi vil få heilt nye behandlingsmåtar der pasientane får større ansvar for eiga behandling. Teknologien opnar for at pasientane får større innverknad på eiga behandling i form av til dømes elektroniske tilbakemeldingar i samanheng med terapitimar. Sjølvhjelpsperspektivet og teknologisk utvikling vil auke tilgjenget til tenestene. Elektronisk kommunikasjon mellom behandlar, pasient og pårørande kan nyttast i utviklinga av lågterskeltilbod. Teknologisk utvikling kan i framtida gje klinikarar betre avgjerdgrunnlag og på denne måten betre kvaliteten på behandlinga. Teknologi kan gjere det lettare å styre tenestetilbodet og ressursar.

6.8. Forsking og utdanning Psykisk Helse og Rus (PHR) er vedteke som tematisk satsingsområde av styret til Helse Førde 7. PHR er avdelingsovergripande og vert leia frå psykiatrisk klinikk. Målet til satsinga er auka forsking på betre tenester og behandling i psykisk helsevern. Ein vil auke omfanget av forsking, kvaliteten på forskinga og talet på forskarar. Målet er å byggje eit forskingsmiljø som ikkje er sårbart for einskildpersonar som sluttar, å byggje eit solid kvalitetsregister og prosessdatabase, og auke ekstern finansiering av doktorgrader. Femårsplanen for forskingsgruppa gjer det klårt at forsking skal skje nær klinikken og av medarbeidarar som også har klinisk praksis. For komande femårsplan er det definert for PHR at ein til ei kvar tid skal ha 4-5 doktorgradskandidatar i aktiv prosess. Dei fleste vil til ei kvar tid vere i psykiatrisk klinikk, då dette er det største fagmiljøet og satsinga vert leia av forskar der, men også Nordfjord psykiatrisenter, Indre Sogn psykiatrisenter og Psykisk helse barn og unge kan huse desse. Utdanning av helsepersonell er ei viktig oppgåve for psykisk helsevern. Klinikken samarbeider godt med Høgskulen i Sogn og Fjordane om utdanning av personell med høgskuleutdanning. Høgskulen er til hjelp i utvikling av skreddarsydde utdanningsprogram. Psykisk helsevern har eit stort ansvar for spesialistutdanning av psykiatrar og psykologar og vil i framtida også stå for utdanning av spesialistar i rus- og avhengnadsmedisin. Det kan bli krevjande å etablere den sistnemnde som ein berekraftig spesialitet i Helse Førde. 6.9. Brukarmedverknad Tradisjonelt har brukarar og pasientar hatt mindre innverknad på tenestene dei tek imot og eiga behandling. I dag er brukarmedverknad ein lovfesta rett gjennom Pasient- og brukarrettlova, og tenestene har plikt til å involvere brukarane i undersøkingar, behandling, utvikling og val av tenestetilbod. Brukarmedverknad er ein demokratiske rett til å bli høyrd i saker som angår ein. Brukarane har krav på å medverke i utviklinga av tenester og behandlingsformer. I denne medverknaden skal dei ikkje berre ta stilling til ferdige framlegg frå fagfolk, men vere med på å leggje premissa for arbeidet. Det tilseier systematisk og tidleg medverknad der brukarperspektivet vert akseptert som likeverdig med fagperspektivet. Psykisk helsevern må sikre likeverdig representasjon der brukarrepresentantane ikkje vert sitjande åleine i forsamlingar som er dominerte av helsepersonell. På systemnivå har psykisk helsevern representantar frå brukarorganisasjonar i sine klinikkråd. Brukarorganisasjonane vert inviterte til fagdagar, samhandlingsmøte og konferansar. Det er systematisk gjennomgang av klagesaker og avviksmeldingar i klinikken. Brukar- og pårørandeorganisasjonar har høve til å nytte kontorplass ved DPS. Nasjonalt kunnskapssenter gjennomfører nasjonale brukarundersøkingar, det vert jamleg gjennomført slike undersøkingar i regi av Helse Førde. Resultata er på mange område gode, men brukarmedverknad, involvering av pårørande og informasjonsutveksling kan bli betre. Brukarmedverknad på individnivå vert sikra ved at brukaren får god informasjon om eiga liding og behandlinga av den. Brukaren skal få velje fritt mellom forsvarlege og tilgjengelege behandlingsformer, også behandling utan medikament. Liknande tilnærming til dette er systematisk bruk av hjelp til sjølvhjelp, styrke den einskilde sine ressursar og meistringsevne og støtte opp brukarorganisering. Vidare brukar ein Individuell plan, som er brukarens eigen plan og utarbeidast saman med brukaren. Planen tek utgangspunkt i brukaren sine behov, ønske og mål. Det vert nytta koordinator og fast kontaktperson for dei som treng langvarige og koordinerte tenester. DPS har 7 Styresak 87/2013A Forskingsstrategi

brukarstyrte senger for kjente brukarar som har avtale om å disponere slik plass, utan å gå vegen om tilvising frå lege. Brukarperspektivet inneber også likeverdige tenester, der alle har tilgang til tenester av like god kvalitet som er tilpassa den einskilde. Dette betyr likeverdig tilgang, bruk og resultat av helsetenestene. Helsetenestene skal vere kunnskapsbaserte. I dette ligg at brukarerfaringar er sidestilt med forskings- og erfaringskunnskap. Psykisk helsevern er kome langt i likestillinga av desse perspektiva og vil styrke brukarmedverknaden både på individ- og systemnivå. 6.10. Pårørandemedverknad For brukarar av psykisk helsevern er ofte støtte og involvering frå pårørande av stor betyding og må inngå i arbeidet. På systemnivå deltek pårørandeorganisasjon i klinikkrådet i Psykisk helsevern og har høve til å nytte kontorplass ved DPS. Både når det gjeld utgreiing, behandling og rehabilitering har pårørande kunnskap som kan være nyttig. Involvering av pårørande kan redusere tilbakefall, føre til færre symptom og betre den sosiale funksjonen. Det er overtydande funn som tilseier auka meistring og meir nøgde pasientar og pårørande. Eit godt samarbeid med pårørande er derfor viktig i alt klinisk arbeid med menneske med psykiske lidingar og rusproblem. Informasjon om brukarar sin helsetilstand, helsehjelp og andre opplysningar om personlege tilhøve er omfatta av teieplikta. Ein kan likevel gje slike opplysningar når brukaren gjer løyve til det, eller ved andre tungtvegande grunnar. Næraste pårørande kan representere brukaren dersom vedkommande ikkje har samtykkekompetanse eller ikkje kan ivareta sine interesser. Pårørande er ofte ein del av brukarane sitt kvardagsliv og representerer stabilitet uavhengig av sjukdomsutvikling og skifte av behandlarar. I PBU er foreldre og føresette, avhengig av alder til barnet, ofte ein aktiv del av behandlinga. Pårørande kan oppleve stress og store kjenslemessige påkjenningar. Det kan i seg sjølv gje helseplager, og det er difor viktig å imøtekomme pårørande sine behov og gje råd om å ta vare på eiga helse. Barn som pårørande har auka risiko for å utvikle psykiske lidingar særleg når foreldra har sterke symptom, er i konfliktfylte forhold eller av andre grunnar har nedsett foreldrefunksjon. Alle avdelingar har helsepersonell som skal syte for informasjon og naudsynt oppfølging av mindreårige barn, noko som føreset kartlegging av brukaren sin familiesituasjon. Dette er viktig i einskildsaker, men også som del av det overordna samfunnsoppdraget med førebygging og tidleg intervensjon andsynes utsette grupper. Psykisk helsevern samarbeider med kommunane om desse oppgåvene og kontaktar andre aktørar når det er tvil om barna sin situasjon. Psykisk helsevern systematiserer dette arbeidet gjennom utarbeiding av prosedyrar og retningsliner for å sjå pårørande som ein ressurs, ha minstekrav for involvering av pårørande, utarbeide plan for samarbeid med pårørande, kartlegging av behov, informasjon til pårørande om kven som er ansvarlig for pårørandearbeid og opprette tidleg kontakt med pårørande. 7. Organisering av tenestetilbodet 7.1. Tenestetilbodet Ifølgje Opptrappingsplanen og føringar i styringsdokument for helseføretaket, skal DPS vere vegen inn og ut av psykisk helsevern. DPS skal styrkjast slik at ein kan gje allmennpsykiatriske tenester til

innbyggjarane i opptaksområdet. Særleg spesialiserte tenester skal liggje på sjukehusnivå. Ressursfordelinga mellom sjukehus og DPS i Helse Førde er slik at om lag 70 % av ressursane vert nytta på DPS, altså langt høgare enn den nasjonale norma på 50 %, som med tida skal auke til 60%. Nasjonale og regionale føringar tilseier vidare styrking av BUP og vidareutvikling av tilbodet til rusmiddelavhengige. Innan vaksenpsykiatrien skal ein styrkje DPS med personell og kompetanse og spisse sjukehusfunksjonane. Ein skal vri tenestene frå døgnbaserte til polikliniske og ambulante tilbod. 7.2. Sjukehus organisering og dimensjonering Hovudregelen er at behandling som kan desentraliserast, skal desentraliserast. Berre tilbod som lukka akuttpost, tryggleikspost og eventuelle andre spesialiserte funksjonar skal liggje på sjukehusnivå. Den økonomiske fordelinga mellom sjukehus og DPS ligg i dag på omlag 32 % til sjukehus og 68 % på DPS i Helse Førde. Fordelinga vil neppe endre seg vesentleg i planperioden. Styrka akuttfunksjon på DPS, korte ventetider og ambulant verksemd vil truleg redusere bruken av sjukehuset i planperioden. 7.3. DPS organisering og dimensjonering DPS skal tilby fullverdige døgnbaserte, ambulante og polikliniske tenester. Alle DPS skal ha akutt- og krisetenester døgnet rundt. Dette vil gje lågare terskel for kontakt, og færre vil få ei sjukdomsutvikling som resulterer i akuttinnlegging. Bruken av tvang ventast å gå ned. Alle DPS har brukarstyrte plassar. Ein skal syte for korte ventetider, brukarmedverknad og mindre bruk av tvang. TSB er fullintegrert i DPS i Helse Førde, slik at alle DPS har ansvar for å oppdage og behandle ruslidingar. Samhandling med kommunehelsetenesta syter for at ein fangar opp psykiske lidingar tidleg. Dette har redusert talet akuttinnleggingar og sikra låg bruk av tvang. Samarbeidet med kommunane må utviklast vidare. Ivaretaking av born av psykisk sjuke og rusmiddelavhengige må prioriterast. Samdata 2013 syner små skilnader DPS-a imellom når det gjeld bruk av opphaldsdøgn og polikliniske konsultasjonar. Bruken av opphaldsdøgn pr. 10 000 innbuarar varierer mellom 1727 i Nordfjord til 2519 i Indre Sogn. Delen av opphaldsdøgn som finn stad på DPS varierer frå 62% (Førde) til 88% (Indre Sogn). Sjukehusopphald i Helse Førde varte i 2013 i gjennomsnitt 7 dagar, landsgjennomsnittet var 22. Opphald på DPS varte i gjennomsnitt 28 døgn mot landssnittet på 20. Den polikliniske aktiviteten i Helse Førde er lågare enn landsgjennomsnittet, med små skilnader mellom DPS-områda. 7.4. Ambulant verksemd Psykisk helsevern skal gje heilskapleg behandling der kommunane og spesialisthelsetenesta samhandlar med pasientar og pårørande. Ein skal prøve å nå pasientar som ikkje gjer seg nytte av det ordinære behandlingstilbodet, ikkje minst pasientar med samtidig rus og psykisk liding. Dette tilseier meir ambulant verksemd. Den ambulante verksemda for alle aldersgrupper bør styrkjast. Det er viktig å sikre gode samhandling med pasientar, fastlegar, psykisk helsearbeid i kommunane, sosiale tenester, skule, barnehage, NAV og PPT. 7.5. Kommunane Kommunehelsetenesta skal førebyggje psykiske lidingar, utgreie og behandle lette til moderate psykiske lidingar og tilby pleie og omsorg. DPS skal hjelpe kommunane til å yte endå betre tenester og støtte opp under tenestene med rettleiing, utdanning og konsultasjon. Det er eit potensiale for forbetring på dette området. Det er tendens til at stendig mindre uttalte problem vert tilviste til

psykisk helsevern. Fleire felleskonsulatasjonar med fastlegane kan vere eit godt verkemiddel i så måte. 8. Tiltak for utvalde fagområde 8.1. Psykisk Helsevern for Barn og Unge (PBU) 8.1.1. Bakgrunn Psykisk Helsevern for Barn og Unge (PBU) har fire seksjonar der Ungdomsavdeling for psykisk helsevern (UPH) er ei fylkesdekkjande avdeling. I tillegg har vi tre Barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikkar (BUP), Førde BUP, Nordfjord BUP og Sogndal BUP. Avdelinga PBU dekkjer 26 kommunar med eit folketal på 24 865 i alderen 0-18 år. Dette talet er venta å halde seg relativt konstant. Måla for avdelinga er å tilby pasientane kompetente, heilskaplege og tilgjengelege tverrfaglege tenester der pasienten er. PBU skal, jamfør Opptrappingsplanen for Psykisk Helsevern, nå 5% av barne- og ungdomsbefolkninga 8. Dei siste åra har vi nådd dette målet. Med poliklinikkar i alle regionane og sengeavdeling i Førde, er dette ei god geografisk organisering for å nå måla. For å sikre eit godt og likeverdig tilbod i heile avdelinga, vart Behandlingslinjeprosjektet ferdigstilt i 2014. Prosjektet dreidde seg om auka bruk av behandlingsplan, reduserte ventetider, bruk av «minste standard kartlegging», tidleg diagnostisering, betre samhandling mellom poliklinikkane og døgnposten og betre epikrisetid. Prosjektet har gitt gode resultat og vil vere utgangspunkt for korleis vi skal arbeide for å nå måla framover. Sped- og småbarnsfeltet (0-7 år) er i vekst innan PBU. Arbeidet med dei minste krev særskilt kompetanse og er krevjande med omsyn til ressursbruk. Framover blir det viktig å finne felles utgangspunkt for ressursbruk i tilbodet til denne gruppa. Det er planlagt forsking på dette feltet. 8.1.2. Utvikling Seksjonane må ha oppdatert kunnskap om behandling av dei vanlegaste tilstandane. Vidare må ein ha tilstrekkeleg kapasitet. Avdelinga tek sikte på å opprette fagnettverk som omfattar dei vanlegaste diagnostiske tilstandane, med tilsette som får særskild ansvar for å ha oppdatert kunnskap, drive undervisning/rettleiing og ha kontakt med tilsvarande nettverk i andre føretak. På bakgrunn av Helsedirektoratet sine krav, må talet på tilsette som er psykolog- og legespesialistar i PBU aukast, slik at alle pasientar vert vurderte av spesialist. Som spesialisthelseteneste bør alle fast tilsette terapeutar vere spesialistar eller i eit under utdanning til spesialist. PBU vil i planperioden arbeide med innføring av interne indikatorar og måltal som stimulerer til og måler kvalitet i tenesta, særleg med fokus på brukarmedverknad. 8.1.3. Konkrete tiltak i planperioden Framover vil PBU i tråd med fagleg tilråding og gjeldande retningslinjer utvikle tenestene mot eit meir fleksibelt og skreddarsydd tilbod til barn og unge. Vi vil auke satsinga på brukarmedverknad for pasientar og pårørande blant anna gjennom brukarundersøkingar. Vi vil auke samhandling og rettleiing til 1. linje (t.d. helsestasjon og kommunalt barnevern) og Bufetat. 8 Om opptrappingsplan for psykisk helse 1999-2006 (St.prp.nr.63 (1997-1998

Gjennom Telemedisinprosjektet skal vi auke bruken av videokonferanse i møter og ved rettleiing. Samstundes vil vi satse på meir ambulante behandlingstilbod, samhandling med vaksenpsykiatrien og andre delar av spesialisthelsetenesta. Det er planlagt felles traumeutdanning for alle terapeutane i PBU som vil bli gjennomført 2015-2017. UPH treng opprusting av lokala for å bli godkjende for bruk av tvang, slik at PBU tek hand om alle pasientane i aldersgruppa. Samlokalisering av Førde BUP og UPH nær Sentralsjukehuset vil betre føresetnadane for samarbeid med vaksenpsykiatrien, barneavdelinga, barnehabiliteringa og dei andre somatiske einingane. 8.2. Psykisk helsevern for vaksne 8.2.1. Bakgrunn Det meste av tenester i psykisk helsevern for vaksne har ein i DPS. Indre Sogn psykiatrisenter yt tenester til innbyggjarar i sju kommunar, og Nordfjord psykiatrisenter yt tenester til innbyggjarane i seks kommunar, medan Sunnfjord og Ytre Sogn DPS har ansvar for 13 kommunar. I Indre Sogn og Nordfjord er tenestene samla og det er kort veg til lokal BUP. Sunnfjord og Ytre Sogn DPS har tilbod i Florø (poliklinikk), Førde (poliklinikk og døgnpostar) og Tronvik (døgnpostar). Tenestene er godt dimensjonerte og har kapasitet til å løyse oppgåvene sine. Det er ikkje korridorpasientar, det er få fristbrot og ventetidene er korte. Det er ein tendens til litt auka pågang i poliklinikkane, men talet akuttinnleggingar er stabilt. Døgnaktiviteten minkar i tråd med styringssignala, vesentleg i form av kortare opphald. Det har vore stø kurs i helsepolitikken kva gjeld rus og psykisk helse. Tenestene skal desentraliserast så langt råd er, og det skal gode argument til for sentralisering av kliniske funksjonar. Styresmaktene ynskjer også betre integrering av rusbehandling og psykisk helsevern. I så måte har Helse Førde valt ei framtidsretta organisering i tråd med signala som no kjem frå helsestyresmaktene. Utviklinga av psykisk helsevern har i stor grad vore politisk styrt og forankra i verdiar, ikkje empirisk kunnskap. Dette kjem truleg til å halde fram. Dei politiske signala er skiftande, men det er grunn til å tru at fagfelta må tilpasse seg større valfridom for pasientane, større forventningar om medverknad frå pasientar og pårørande og høgare faglege forventningar frå kommunane Helse Førde samhandlar med. Dei klåraste styringssignala dei siste åra har vore kravet om døgnopne akutt- og krisetilbod på DPS, meir ambulant arbeid og team for å ivareta brukarar som har vanskar med å nytte seg av ordinære tenester (til dømes ACT 9 - eller FACT-team 10 ). Det er lite truleg at ny forsking eller nye nasjonale retningsliner kjem til å endre tenestene vesentleg. Den teknologiske utviklinga kan få direkte konsekvensar for psykisk helsevern slik det omtalt ovanfor. Gode IKT-verktøy fremjar ambulant arbeid og reduserer reisetid i samband med møter. 8.2.2. Utvikling Det avgjerande spørsmålet er neppe arbeids- og ansvarsdeling internt i spesialisthelsetenesta, men kvar grensa kjem til å gå mellom spesialisthelsetenesta, NAV og kommunale helse- og sosialtenester. Denne avklaringa må skje mellom likeverdige partar. Kommunestrukturen står framføre vesentlege 9 ACT. Aktivt oppsøkande behandlingsteam, med deltaking frå bade kommune- og spesialisthelsetenesta, som yter tverrfagleg og ofte langvarig helsehjelp for personar med alvorlege psykiske lidingar eller rusproblem. 10 FACT team. Eit ACT-liknande team som yter langvarig oppfølging til mennesker som, uavhengig av diagnose, har vanskar med å nytte det vanlege tenestetilbodet.

endringar, og det er ikkje råd å seie korleis kommunesamanslåing vil påverke arbeidsdelinga. Det er uansett sannsynleg at kommunane vil få høgare kompetanse og drive meir behandling i eigen regi. Høgare kommunale ambisjonar vil i sin tur auke forventningane til spesialisthelsetenesta. Skal ein tilby noko ut over det kommunane sjølve kan yte, vil det krevje høgare kompetanse enn før. Mot slutten av planperioden vil spesialisthelsetenestene vere lettare tilgjengeleg enn før, og meir av arbeidet vil skje ambulant. 8.2.3. Konkrete tiltak i planperioden Utvikling av døgnopne akutt- og krisetilbod på alle DPS. Meir ambulant arbeid. Sikre rekruttering av spesialistar i klinisk psykologi og psykiatri, som også sikrar ei kompetansemessig avgrensing mot kommunane og let Helse Førde i større grad følgje rettleiingsrolla mot kommunehelsetenesta. Dreie kompetanseprofil meir mot spesialistkompetanse. Avklaring av korleis ein best kan organisere tilbod til storbrukarar av tenester og dei som har vanskar for å nytte seg av ordinære tilbod. 8.3. Alderspsykiatri 8.3.1. Bakgrunn og status Alderspsykiatri er den delen av psykisk helsevern som diagnostiserer og behandlar eldre med nyoppståtte lidingar. Dei alderspsykiatriske lidingane opptrer for fyrste gong etter fylte 65 år, og det er nært samband mellom dei psykiske lidingane, somatiske sjukdom og aldringsfenomen. Før 2011 hadde Helse Førde ikkje eit formalisert tilbod innan alderspsykiatri. Då vart Alderspsykiatrisk team ved Nordfjord psykiatrisenter starta, og året etter vart eit slikt team oppretta ved Indre Sogn psykiatrisenter. Psykiatrisk klinikk bidreg frå 2015 med overlegeressurs i eldremedisinsk poliklinikk ved medisinsk avdeling i Førde. Det er no altså personale med både kompetanse og interesse for fagområdet på alle dei tre avdelingane. Pasientar med alderspsykiatriske problemstillingar har fått tilbod på DPS og i akuttavdelinga. Talet eldre (>65 år) som får behandling i Psykisk helsevern i Helse Førde er høgare enn i fleire andre føretak. Den demografiske utviklinga tilseier at eldre med trong for tenester i Psykisk helsevern vil auke. I år er det ca. 20.000 personar over 65 år i Sogn og fjordane, for 2030 er prognosane at dette talet vil vere drygt 26.000, av desse vil omlag 8000 vere over 80 år. Mange eldre vil få dekt sitt behov for tenester i fyrstelina, men ein del vil trenge utgreiing og behandling i spesialisthelsetenesta. Ein del av desse kan få eit godt tilbod ved DPS medan andre treng ei spissa alderspsykiatrisk utgreiing og behandling i sjukehusavdeling. Helse Førde (til liks med Helse Finnmark) har ikkje eit alderspsykiatrisk tilbod på sjukehusnivå. 8.3.2. Utvikling Førekomsten av samtidige somatiske og psykiske problem (inkl. rus og avhengigheitsproblematikk) hjå eldre stiller strenge krav til velfungerande tverrfagleg samhandling og fysisk nærleik mellom somatiske avdelingar. Det er naturleg å legge ei eventuell alderspsykiatrisk avdeling til Førde Sentralsjukehus, slik at ein kan byggje opp eit større fagmiljø. Tilbodet ved DPS-a bør halde fram slik det er i dag og vidareutviklast i samarbeid med ei eventuell ny alderspsykiatrisk avdeling. Utfordringa med alderspsykiatri på DPS-nivå er små og personavhengige fagmiljø. Døgnpostar som skal handtere det meste gjev mindre høve til å gje eit spissa tilbod. Styrken med å tilby alderspsykiatri på DPS-nivå

er at ein har god oversikt og lokal kunnskap om kommunane i opptaksområdet. Det lettar samhandlinga monaleg og gjer det lettare å drive ambulant arbeid også for denne pasientgruppa. 8.3.3. Konkrete tiltak i planperioden I verksemdsmessig utviklingsplan er det skildra overordna tiltak under kapitelet «Strategisk retning og utvikling» innan eldremedisin. Det bør etablerast ei arbeidsgruppe som skal utarbeide ein plan for oppbygging og utvikling av det alderspsykiatriske tilbodet i Helse Førde. Gruppa bør vere breidt samansett med mellom anna representantar frå dei ulike DPS-a, brukar- eller pårøranderepresentant og representant frå kommunane. Ein må vurdere å byggje opp ei eiga alderspsykiatrisk avdeling med tilhøyrande (ambulerande) poliklinikk i Helse Førde. Avdelinga må ha høve til å skjerme pasientar med psykiatriske blandingstilstandar/uklåre diagnostiske tilstandar (somatisk delirium) og demens med særleg utfordrande åtferd og psykiatriske tilleggssymptom. Ein kan vurdere å opprette eit slikt tilbod i lag med somatiske einingar, til dømes som ein eldremedisinsk avdeling med både geriatrisk og alderspsykiatrisk kompetanse 8.4. Psykose Psykose er ikkje ei bestemt liding, men eit omgrep som vi bruker når menneske mistar kontakten med røynda. Ein person med psykose vil ofte ei heilt anna røynd enn den vi sjølv har: Dei kan høyre stemmer som andre ikkje høyrer eller ha andre sanseopplevingar som andre ikkje har. Nokre kjenner seg forfølgde, har tankekaos, fastlåste mistydingar eller uforklarlege førestillingar. For einskilde er ein psykose som å miste seg sjølv, og då gjev det ofte preg av uro og angst. Det finst ulike psykosar, den vanlegaste er schizofreni. For å få diagnosen schizofreni må ein ha svært alvorlege psykotiske symptom som varer ei viss tid. 8.4.1. Bakgrunn og status Psykosebehandling vert gjeve ved alle DPS, UPH og sjukehustilbodet vert gjeve ved akuttavdelinga i Førde. Psykoselidingar har ein relativt stabil førekomst, og det er ikkje grunn til å tru at den relative delen psykoselidingar vil verte mykje større eller mindre i framtida. Endra alderssamansetnad i føretaksområdet fører til at vi får fleire eldre som har hatt ei psykoseliding i store delar av livet, noko som kan medføre ei auka psykisk og somatisk sjukdomsbelastning i alderdommen. Denne gruppa må vi ha kompetanse for å hjelpe, primært gjennom konsultasjon der dei bur. 8.4.2. Utvikling Menneske med psykoselidingar treng som oftast døgnbehandling i periodar av sjukdomsforløpet, av og til i lukka einingar. Psykisk helsevern må også i framtida å kunne tilby den tryggleiken og rammene ein lukka post kan gje for menneske med psykoselidingar i akutte fasar, og for nokre i rehabiliteringsfasar. Det er grunn til å tru at fleire vil verte dømde til tvunge psykisk helsevern (TPH) i straffesaker i framtida. Mesteparten av tida kan eit menneske med psykoseliding hjelpast i heimen med polikliniske eller ambulante tenester frå DPS i tillegg til kommunale tilbod. DPS skal følgje opp psykoselidande så langt det er råd. Kommunane kjem truleg til å auke sin kompetanse. DPS må støtte denne kompetanseaukinga ved ambulant arbeid og rettleiing.

8.4.3. Konkrete tiltak i planperioden Sjukehus Sjukehusfunksjonen må bestå av anten ein akuttpost og ein lukka rehabiliteringspost, eller ein ny kombinert døgnpost for akutt- og psykosebehandling og tryggleikspasientar. Psykosebehandling bør skje nær somatiske tenester. Innføre eit klinisk tilbakemeldingssystem som også kan nyttast av psykoselidande. Distrikt psykiatriske senter (DPS) Utvikle ambulante tilbod for personar med psykoselidingar. Psykosebehandling skal primært skje i DPS. Rettleie kommunar i psykosebehandling. 8.5. Tryggleik 8.5.1. Bakgrunn og status Tryggleikspostar gjev særleg tilpassa tilbod til pasientar som utgjer ein valdsrisiko. Slike postar er særleg tilrettelagde, lukka døgnpostar med høg pleiefaktor og areal som eignar seg for skjerming. Helse Førde la ned lokal tryggleikspost på Tronvik i 2013 og har avtale med Helse Bergen ved Sandviken sjukehus om kjøp av plassar for tryggleikspasientar når det er ledige sengeplassar på Sandviken. Avtalen med Helse Bergen gjeld til 1.1.2017, men kan forlengast. Akuttavdelinga i Førde har overtatt ansvaret for å ta imot tryggleikspasientar i akuttfase, stabilisere og vurdere om det er trong for overføring til tryggleikspost ved Sandviken sjukehus. Akuttavdelinga i Førde har tilsette som har særleg ansvar og kompetanse i behandling av tryggleikspasientar. Det er tre alternativ for det framtidige tilbodet til tryggleikspasientar: A) Eigen tryggleikspost i Helse Førde: Ein treng to-tre døgnplassar i Helse Førde, men trongen kan variere frå ingen til fem plassar. Eigen tryggleikspost vil etter nasjonal norm krevje 5 stillingar per plass, men små sengepostar vil krevje meir fordi grunnturnus må sikre nok tilsette på kvar vakt. Kostnadene ved å opprette eigen døgnpost vil vere høge, og belegget kan bli lågt. B) Kombinert akutt- og tryggleikspost: Akuttpost kombinert med tryggleikspost krev tilpassa bygningar med skjermingsareal både for akuttposten og tryggleikspasientar. Grunnbemanninga vil vere på plass ved eksisterande akuttpost, men det vil likevel vere trong for noko styrking av bemanninga. Uavhengig av modellar, så må det vere eit ambulant tilbod ved akuttposten som følgjer opp tryggleikspasientar før og etter utskriving, uansett om det er ved ei kombinert akuttavdelinga, ved Sandviken sjukehus eller ein annan stad. C) Kjøp av gjesteplassar: Vi har i dag avtale om kjøp av gjesteplassar ved Sandviken sjukehus i Helse Bergen når det er ledige døgnplassar der. Oppfølging av pasientar før og etter utskriving må skje ved akuttposten i Helse Førde. Dette er eit krav frå Helse Bergen, for det er ei oppgåve for Helse Førde å følgje opp pasientar i kommunane i Sogn og Fjordane. Det er satt av midlar til kjøp av gjesteplassar. Vurdering av dei 3 alternativa over:

Kontakt med pasientar og pårørande vert meir krevjande når tilbodet geografisk ligg langt unna heimkommunen. Samarbeidet med Sandviken sjukehus i Helse Bergen fungerer godt, men om det ikkje er plassar i Helse Bergen, så må Helse Førde kjøpe plassar i Helse Midt til om lag den doble prisen. Ein kan gje eit fagleg godt tilbod på ein kombinert akutt og tryggleikspost i Helse Førde, men dette vil krevje tilpassa areal med høve til skjerming. Kombinert akutt- og tryggleikspost vil gje innsparingar på gjestepasientbudsjettet som kan brukast til drift av ein kombinert sengepost. 8.5.2. Konkrete tiltak i planperioden Viss en går inn for et nybygg av akuttposten med integrerte tryggleiksplassar må det rekrutterast ein overlege med interesse for tryggleikspsykiatri, som blir ansvarlig for innlagte tryggleikspasientar. Det er krav til storleik på pasientrom, gode tilhøve til skjerming og ein samansetning av personalet som handterer tryggleikspasientar 8.6. Rus 8.6.1. Bakgrunn og status Rusbehandling er fullt integrert i psykisk helsevern si ambulante og poliklinisk behandling - og dagbehandling der slikt tilbod finst. Døgnbehandlinga skjer på Kyrkjebø og Nordfjordeid. Det er ingen avtalt funksjonsfordeling mellom desse einingane. Det er overkapasitet i tilbodet, og Helse Stavanger og Helse Bergen nyttar ein stor del av tilbodet på Kyrkjebø. Helse Førde vert økonomisk kompensert for delar av denne bruken Nasjonale føringar går i retning av å integrere rusbehandling i DPS-strukturen. Det er oppretta ny legespesialitet i rus- og avhengnadsmedisin. Trongen for tenester vil ikkje endre seg vesentleg, men fleire eldre vil få rusproblem. Tenesta har lite røynsle med behandling av rusproblem hjå eldre. Co-produksjon er ein metode for systematisk medverknad frå brukarar og tilsette i tenesteutviklinga. Metoden spring ut av eit forskingsprosjekt ved Tronvik, men er òg innført i rusbehandlinga på Nordfjordeid. Røynslene er gode, og metoden bør takast i bruk også i andre delar av Psykisk helsevern. 8.6.2. Utvikling Ein ventar seg ei utvikling der pasientane får snøggare hjelp, og der tenestene heng betre i hop. Frå regionalt hald er det klåre forventningar om meir brukarmedverknad, betre samhandling og koordinerte tenester med kortare ventetider som fører til betre levekår og høgare livskvalitet. Dette høver godt med strukturen i tenestene til Helse Førde. Helse Førde har overkapasitet for døgnbehandling innan TSB. Ti til tolv døgnplassar er truleg nok til å stette trongen for døgnbehandling for personar som soknar til Helse Førde. Ein bør vurdere om ein skal halde fram med langt fleire plassar, slik ein gjer i dag. 8.6.3. Konkrete tiltak i planperioden Det må opprettast nok legestillingar til at den nye spesialiteten kan bli berekraftig i føretaket Helse Førde treng lukka døgnplassar til tvungen behandling etter helse og sosialtenestelova 10.2-4. Slike plassar bør liggje nær somatiske tenester. Ei tilpassing av akuttavdelinga i Førde er den mest nærliggjande løysinga. Ein bør avklare arbeidsdelinga mellom døgnbehandlingseiningane på Tronvik og Nordfjordeid. Ein kan fordele oppgåvene geografisk, som er det mest nærliggjande, eller fagleg ved at einingane har hovudansvaret for kvar sine pasientgrupper. Co-produksjonsmetoden bør vidareutviklast og bli fast driftsmodell i døgnavdelingane.