UNDERSØKELSE OM FYLKESKOMMUNAL ORGANISERING 2012

Like dokumenter
UNDERSØKELSE OM FYLKESKOMMUNAL ORGANISERING 2012

UNDERSØKELSE OM KOMMUNAL ORGANISERING 2012

KOMMUNAL ORGANISERING Registrering av opplysninger for Kommunal- og regionaldepartementets database for kommunal organisering.

Ny Kommunelov, byggesteiner i styringsmodellene

Vedr. politisk modell i den nye fylkeskommunen

Mandal kommune. Retningslinjer for brukerråd

Politisk styringsmodell i Hedmark fylkeskommune - formannskapsmodell eller parlamentarisme

MØTEINNKALLING KOMMUNESTYRET SAKLISTE 45/15 15/680 GODKJENNING AV KOMMUNESTYREVALGET FOR PERIODEN

Delegasjonsreglement Kommunestyrets delegasjon av avgjørelsesmyndighet til rådmannen

0 Endret ved lover 10 jan 1997 nr. 8 (ikr. 1 mars 1997), 19 juni 2009 nr. 88 (ikr. 1 juli 2009 iflg. res. 19 juni 2009 nr. 840).

Politisk organisering

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Gerd-Solveig Bastesen Arkiv: A24 Arkivsaksnr.: 11/1068

Politisk behandling er foruten lover regulert av:

Rollene som folkevalgt. Folkevalgt lederskap

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jan Berglund Arkiv: 026 B20 Arkivsaksnr.: 12/592-2 Klageadgang: Nei

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel:

Oversikt. Overordna styringsinstrumenter plan og organisasjon. Styringsdokumenter - Økonomi. Strategi for Værnesregionen - Kommunal behandling Frosta

Notat fra delprosjektet for politisk organisering

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Geir Berglund Arkiv: B20 Arkivsaksnr.: 11/573

ARBEID MED INTENSJONSAVTALE

Grunnlagsdokument - sammenslåing av Finnmark og Troms fylkeskommune

Folkevalgt styring og ledelse av kommunen

Oversiktsheftet om organisering og konkurranse bør sees i sammenheng med andre hefter KS utgir:

Målet med denne undersøkelsen er å kartlegge hvordan eldreråd er organisert og hvordan de fungerer.

Ny kommunelov hva betyr dette for kommunene? Høstkonferanse Nordland Frode M. Lindtvedt, avdelingsdirektør KS

Delegeringsreglement

Folkevalgtprogram 2019 Politisk organisering i Tvedestrand

Innspill til valg av utvalgsstruktur nye Drammen

DIALOGBYGGER. Retningslinjer for medvirkning og brukerretting i Horten kommune

Saksframlegg. 4 Valg, sammensetting; første setning endres til: Kontrollkomiteen skal ha 5 medlemmer valgt blant bystyrets faste medlemmer.

Samhandle med lokalsamfunnet

Dialogprosessen

EVALUERING AV POLITISK ORGANISERING I LUNNER KOMMUNE

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

Fellesnemda reglement og delegeringer

1. KAP. VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Virkeområde og formal... 3

MØTEINNKALLING KONSTITUERENDE KOMMUNESTYRET SAKLISTE ALVDAL KOMMUNE. Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: Tid:

Valg av styrer, råd og utvalg for ny valgperiode.

Saksbehandler: Sikke Næsheim

Dato: Arkiv - arkivsak: 16/164 Vår ref: Direkte telefon: E-post: DELEGERINGS- REGLEMENT DEL 1: Om delegering Pr

Arbeidsøkt 10. Samhandle med lokalsamfunnet

MØTEINNKALLING KOMMUNESTYRET SAKLISTE

Ny kommunelov. Pilot nytt folkevalgtprogram, nye Nordre Follo kommune «En selvstendig og nyskapende kommunesektor»

Referanse: 15/ Reglementet ble vedtatt av bystyret Bystyresak 171/16 GENERELT DELEGERINGSREGLEMENT

Ledelsesprinsipper i nye Stavanger kommune

Folkevalgte organer og administrasjonen

Kommunale tjenester - ulike tilknytningsformer til kommunen

Den kommunale organisasjonsstruktur Delegering

Avtale for Grenlandssamarbeidet

Administrativt. delegeringsreglement. Rana kommune

TROMSØ KOMMUNE. Utgave: Saksbehandler: Gjelder fra: Godkjent av: Sidenr: 14. desember Kjell-Rober Pedersen, Mari Kommunestyret sak 191/11

Plan for Kommunikasjon og Informasjon for Frosta kommune. Frosta Informasjonsplan Frosta kommune

Larvik kommune. Innbyggermedvirkning. Hvordan legge til rette for økt deltakelse og innflytelse i planprosesser.

SAKSPAPIRER KOMMUNESTYRET SAKLISTE 37/11 11/752 VALG AV FORMANNSKAPET FOR PERIODEN

REGLEMENT FOR KONTROLLUTVALGET I SANDNES KOMMUNE Vedtatt av bystyret i Sandnes 22. oktober 2013.

Arbeidsøkt 6. Samhandle med lokalsamfunnet

10 SPØRSMÅL OM KOMMUNEREFORM I DIN KOMMUNE UTGITT AV KOMMUNENE GJERSTAD, VEGÅRSHEI, RISØR, TVEDESTRAND OG ARENDAL.

Reglement tilsyn og kontroll

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune. Revidert

V E I L E D E R LOKALT -DEMOKRATI. Nye metoder på kjente mål

7/19 19/ Valg av Formannskap for perioden /19 19/ Valg av kontrollutvalg for perioden

Forespørsel om å inkludere xx kommune i en undersøkelse knyttet til forholdet mellom politikk og administrasjon.

EVALUERING AV POLITISK ORGANISERING I LUNNER KOMMUNE

Opplegg for rapportering og arbeid med politisk tilsyn og kontroll i bystyrets organer

MEDARBEIDERSAMTALER I GÁIVUONA SUOHKAN / KÅFJORD KOMMUNE

Etiske retningslinjer for Alstahaug kommune. Forslag

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON

1. Årshjul for budsjett og økonomiplan for perioden gjennomføres i henhold til følgende plan. ÅRHJULPROSESSER UTVALG 1.

Kommunikasjonsstrategi

Vedlegg 9-18 Mandat og fullmakter for ledelse av arbeidet i Miljøpakken

Innhold. Kapittel 1 Den demokratiske styringskjeden fra valg til velferd Innledning... 31

VEDTEKTER Ikraft redelse

Vedtekter for Longyearbyen lokalstyre Bydrift KF

SAKSFREMLEGG NYE HAMMERFEST/KVALSUND KOMMUNE

MØTEINNKALLING. Lillehammer kommune Lønnsutvalget

Kommunikasjonsstrategi

Local Government Organization at County Level 2004

Korte avstander Bruker

Lederplattform for Lørenskog kommune

PLANPROGRAM - NY KOMMUNEPLAN

Årsplan 2017 IKT. Årsplanen beskriver hvilke utfordringer og overordnede målsettinger som er særlig viktige for enheten i 2017.

Hattfjelldal Kommune. Informasjonsplan

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.

POLITISK REGLEMENT TØNSBERG KOMMUNE

Denne informasjonen vises kun i forhåndsvisningen

GENERELT DELEGERINGSREGLEMENT

Saksfremlegg. Saksnr.: 10/ Arkiv: 030 Sakbeh.: Kari Jørgensen Sakstittel: GRUNNTREKK I EN FORMANNSKAPSMODELL OG EN PARLAMENTARISK STYRINGSMODELL

NY ORGANISERING AV REGIONRÅDSARBEIDET I HAMARREGIONEN - NYE VEDTEKTER OG VALG AV REPRESENTANTER

REGLEMENT FOR MØTEGODTGJØRING M.V. TIL FYLKESKOMMUNALE TILLITSVALGTE

Velkommen til en oppgave som kan få betydning for mange mennesker!

Modum kommune MØTEINNKALLING HOVEDUTVALG FOR HELSE- OG SOSIALSEKTOREN. innkalles til møte kl Sted: Modumheimen kafeteriaen

Plan for selskapskontroll Administrativt utkast Hemne kommune

Municipal Organisation 2008, County

Styringsgruppemøte Nord-Fron, Ringebu og Sør-Fron 11. desember Arild S Stana, KS-Konsulent AS

Eierskap, internkontroll og antikorrupsjon. Frode M. Lindtvedt Fagleder lokaldemokrati og styring 19. Mars 2013

Rolleforståelse og rollefordeling

REGLEMENT FOR ADMINISTRASJONSUTVALGET MÅLSELV KOMMUNE

Hvordan kan kommuner styrke nærdemokratiet? Gode lokalsamfunn skaper vi sammen Asker 29. april 2019 Kari Sofie Bjørnsen

Prinsipper for overordnet politisk struktur

Medvirkning med virkning - generelt og i kommunereformen

Transkript:

Norsk institutt for by- og regionforskning Postboks 44 Blindern, 0313 Oslo Tlf. 22 95 88 00 Kontaktperson: Hilde Zeiner Prosjektnr.: O-2978 Fylkesnummer UNDERSØKELSE OM FYLKESKOMMUNAL ORGANISERING 2012 Fristen for innsending av utfylt skjema er torsdag 27. mars. Fylkesommunen kan velge om en ønsker å fylle ut denne papirversjonen eller besvare spørsmålene direkte på Internett, jfr. tilsendt e-post med link. Dersom papirversjonen benyttes, vennligst send skjemaet til Norsk institutt for by- og regionforskning i vedlagte svarkonvolutt. Har du spørsmål, ta kontakt med Hilde Zeiner, tlf. 22 95 88 46 eller e-post hilde.zeiner@nibr.no. Del I Politisk organisering 1. Hvor mange møter hadde fylkestinget og fylkesrådet/fylkesutvalget i 2011, hvor mange saker behandlet de, og hvor mange interpellasjoner/spørsmål fra politikerne ble evnt. stilt i fylkestinget? Fylkestinget Antall møter: Antall saker behandlet: Fylkesrådet/fylkesutvalget Antall møter: Antall saker behandlet: Antall interpellasjoner fra politikerne: Antall spørsmål fra politikerne: 2. Hvor mye myndighet har fylkestinget delegert til andre politiske organ? Sett ett kryss Svært mye er delegert, fylkestinget fatter kun lovpålagte beslutninger og overordnede strategiske vedtak En del er delegert til andre politiske organ, men mange beslutninger fattes av fylkestinget Så å si ingen ting er delegert til andre politiske organ, alle politiske beslutninger fattes i prinsippet av fylkestinget 3. Hvilket prinsipp er fylkeskommunenes politiske styringsmodell basert på? Formannskapsprinsippet (Gå til spm 4) Det parlamentariske prinsipp (Gå til spm 8) 4. Hvilken valgordning ble benyttet ved konstitueringen av fylkesutvalget? Sett ett kryss Forholdstallsvalg (kommuneloven 36-37) Avtalevalg (kommuneloven 38a) 5. Har fylkesutvalget myndighet til å fatte endelige beslutninger (bortsett fra hasteparagrafen)? Sett ett kryss Ja, men svært begrenset (i få og helt spesielle saker) Ja, omfattende (i mange og ulike saker) 1

6. I følge kommuneloven 8 skal fylkesutvalget behandle «forslag til økonomiplan, årsbudsjett og skattevedtak». Ut over dette bestemmer fylkestinget fylkesutvalgets ansvarsområde. Hvilken av de følgende beskrivelser av fylkesutvalgets rolle i det politiske styringssystemet passer best for din fylkeskommune i 2011? Fylkesutvalget er tillagt kun det ansvarsområdet loven fastsetter som et minimum, jfr. kommuneloven 8 Fylkesutvalget behandler få, men enkelte andre saker i tillegg til det minimum som er fastsatt i loven Fylkesutvalget har ansvaret for å behandle et betydelig omfang av saker ut over lovens minimum 7. Hvilke fylkeskommunale organ innstiller til fylkestinget (med unntak av vedtak om budsjett og økonomiplan)? Sett kryss ved alle de alternativer som er aktuelle Administrasjonssjef Fylkesordfører Fylkesutvalg Fylkestingskomiteer Politiske utvalg 8. Har fylkeskommunen faste politiske utvalg (kommuneloven 10) eller fylkestingskomiteer (kommuneloven 10a) i tillegg til fylkesting og fylkesutvalg? Sett kryss ved alle de alternativer som er aktuelle Ja, har faste politiske utvalg (kommuneloven 10 nr. 1) Ja, har fylkestingskomiteer (kommuneloven 10a), har kun fylkesting og fylkesutvalg (Gå videre til spm11), men oppretter ad hoc-komitéer (kommuneloven 10 nr. 5) etter behov (Gå videre til spm 11) 9. Har de faste politiske utvalgene og/eller fylkestingkomiteene i hovedsak ansvar for en bestemt type saker eller er oppgavefordelingen ordnet slik at ansvaret veksler mellom utvalgene/fylkestingkomiteene? De faste utvalgene/fylkestingkomiteene har ansvar for bestemte saksområder Ansvaret for saksområdene veksler mellom de faste utvalgene/fylkestingkomiteene 10. Hvis fylkeskommunen har faste politiske utvalg (kommuneloven 10), ønsker vi enkelte opplysninger om disse: Utvalgets navn: Skriv tydelig! Antall medlemmer totalt, antall fylkestingmedlemmer i utvalget: Har utvalget avgjørelsesmyndighet? Utvalget innstiller til: Kvinnelig leder: Antall kvinner og antall under 30 år i utvalget 1: Antall totalt: Fylkesutvalget Kvinner 2: Antall totalt: Fylkesutvalget Kvinner 3: Antall totalt: Fylkesutvalget Kvinner 4: Antall totalt: Fylkesutvalget Kvinner 5: Antall totalt: Fylkesutvalget Kvinner 6: Antall totalt: Fylkesutvalget Kvinner 7: Antall totalt: Fylkesutvalget Kvinner 8: Antall totalt: Fylkesutvalget Kvinner 9: Antall totalt: Fylkesutvalget Kvinner 10: Antall totalt: Fylkesutvalget Kvinner 2

11. Hvem har flertall i kontrollutvalget? Posisjon Opposisjon 12. Kommer kontrollutvalgets leder fra posisjon eller opposisjonen i fylkestinget? Posisjon Opposisjon Annen bakgrunn 13. Hvor mange møter var det, og hvor mange saker ble behandlet i kontrollutvalget i 2011? Antall: Møter: Saker: 14. Har fylkeskommunen utarbeidet generelle etiske retningslinjer for hele fylkeskommunens virksomhet? (gå til spm 16) Ja (gå til spm 15) 15. Er de etiske retningslinjene oppdatert de siste 2-3 årene? Ja 16. Hvor stor andel av årsverk har de folkevalgte i fylkeskommunen? Ingen Inntil 20% Andel årsverk utgjør: 21-40% 41-60% 61-80% Over 80% Fylkesordfører Fylkesvaraordfører Fylkesråd Andre politikere Spm. 17, 18 og 19 skal ikke besvares av fylkeskommuner med parlamentarisk modell. Disse kan gå videre til spørsmål 20. 17. Hvordan ble de siste fasene i årsbudsjettprosessen i fylkeskommunen i 2011 (for budsjettet 2012) organisert? Kryss av på den beskrivelsen som er mest dekkende Hovedenhetene (dvs. etat, virksomhetsområde, resultatenhet eller lignende) og deretter de faste politiske utvalgene behandler budsjettforslagene før administrasjonssjefen. Administrasjonssjefen samordner så forslagene og legger til rette et samlet budsjettforslag for fylkesutvalget, som i følge kommuneloven skal legge årsbudsjettet fram for behandling i fylkestinget. Administrasjonssjefen legger fram et samordnet forslag til årsbudsjett for behandling i de faste utvalgene. På dette grunnlaget følger fylkesutvalgets budsjettforberedelser og fylkesutvalgets fremleggelse av årsbudsjettet i fylkestinget. Fylkesutvalget (eller et annet politisk utvalg) regisserer budsjettprosessen (altså et løpende og tett samarbeid mellom fylkesutvalg/annet politisk utvalg/komité og administrasjonssjef underveis), og fylkesutvalget fremmer sin innstilling overfor de faste utvalgene og fylkestinget. 3

Del II Administrativ organisering 18. Hva karakteriserer fylkeskommunens administrative struktur per i dag? A: Hvor mange administrative enheter rapporterer direkte til administrasjonssjefsnivået? Vennligst oppgi antallet administrative enheter: B: Hvilke(n) type(r) enheter er det som rapporterer direkte til administrasjonssjefsnivået? Sett kryss ved alle de som er aktuelle Enkeltvirksomheter (f.eks. den enkelte videregående skole) Mer overordnet enhet hvor flere virksomheter inngår (f.eks. flere videregående skoler) Etat eller lignende hvor f.eks. alle videregående skoler inngår Virksomheter innenfor geografiske områder (distrikter, soner el.) Funksjonsorganiserte enheter (f.eks. driftsavdeling, utviklingsavdeling) C: Hvor mange faktiske ledernivåer er det mellom administrasjonssjefsnivået og lederne for de utøvende tjenestene? Ingen Ett To Flere Varierer mellom tjenesteområder D: Hvem inngår i administrasjonssjefens nærmeste ledergruppe? Sett kryss ved alle de som er aktuelle Uaktuelt, administrasjonssjefen har ikke etablert ledergruppe Lederne for (alle eller noen) stabs- og støttefunksjoner (f.eks. personal, økonomi, IKT, planlegging) Lederne for de administrative enhetene som rapporterer direkte til administrasjonssjefen Fylkessjefer/ass. fylkesrådmenn E: Hvilke saksfelt har fylkessjefen/ass.fylkesrådmenn ansvar for? Sett kryss ved alle de som er aktuelle Uaktuelt, har ikke fylkessjef/ ass fylkesrådmenn Ansvar for saker og spørsmål innenfor ett tjenesteområde (f.eks. videregående skole) Ansvar for saker innenfor flere tjenesteområder Ansvarsfeltet skifter regelmessig 4

19. Hvor fritt kan administrasjonssjefen disponere over følgende ressurser (altså uten detaljert godkjenning av politisk organ)? a) Har administrasjonssjefen anledning til å omdisponere ressurser innenfor budsjettets brutto driftsramme? b) Har administrasjonssjefen anledning til å foreta budsjettjusteringer på utgiftssiden når dette motsvares av økte inntekter ( merinntektsfullmakt )? c) Har fylkeskommunen insitamentsordning som i prinsippet gir administrasjonssjefen anledning til å overføre hele eller deler av overskudd til neste års budsjett? d) Har fylkeskommunen ordninger som i prinsippet gjør at administrasjonssjefen er pliktig til å dekke inn underskudd på neste års budsjett? e) Har administrasjonssjefen anledning til å ansette alt personale, også toppledere/etatssjefer? f) Har administrasjonssjefen anledning til å føre lokale lønnsforhandlinger? g) Har administrasjonssjefen anledning til å godkjenne resultat av lokale lønnsforhandlinger på arbeidsgivers vegne? h) Har administrasjonssjefen anledning til å foreta interne omorganiseringer? Ja Spørsmål 20 skal kun besvares av fylkeskommuner som er organisert med overordnede enheter/etater 20. Hvor fritt kan leder for overordnet enhet/etat disponere over følgende ressurser? a) Har leder for overordnet enhet/etat anledning til å omdisponere ressurser innenfor budsjettets brutto driftsramme? b) Har leder for overordnet enhet/etat anledning til å foreta budsjettjusteringer på utgiftssiden når dette motsvares av økte inntekter ( merinntektsfullmakt )? c) Har fylkeskommunen insitamentsordning som i prinsippet gir leder for overordnet enhet/etat anledning til å overføre hele eller deler av overskudd til neste års budsjett? d) Har fylkeskommunen ordninger som i prinsippet gjør at leder for overordnet enhet/etat er pliktig til å dekke inn underskudd på neste års budsjett? e) Har leder for overordnet enhet/etat anledning til å ansette alt personale, også toppledere? f) Har leder for overordnet enhet/etat eller anledning til å føre lokale lønnsforhandlinger? g) Har leder for overordnet enhet/etat anledning til å godkjenne resultat av lokale lønnsforhandlinger på arbeidsgivers vegne? h) Har leder for overordnet enhet/etat eller anledning til å foreta interne omorganiseringer? Ja 21. Hvor fritt kan leder for enkeltvirksomheter/institusjoner/bedrifter disponere over følgende ressurser? a) Har leder for enkeltvirksomheter/institusjoner/bedrifter anledning til å omdisponere ressurser innenfor budsjettets brutto driftsramme? b) Har leder for enkeltvirksomheter/institusjoner/bedrifter anledning til å foreta budsjettjusteringer på utgiftssiden når dette motsvares av økte inntekter ( merinntektsfullmakt )? c) Har fylkeskommunen insitamentsordning som i prinsippet gir leder for enkeltvirksomheter/institusjoner/bedrifter anledning til å overføre hele eller deler av overskudd til neste års budsjett? d) Har fylkeskommunen ordninger som i prinsippet gjør at leder for enkeltvirksomheter/institusjoner/bedrifter er pliktig til å dekke inn underskudd på neste års budsjett? e) Har leder for enkeltvirksomheter/institusjoner/bedrifter anledning til å ansette alt personale? f) Har leder for enkeltvirksomheter/institusjoner/bedrifter anledning til å føre lokale lønnsforhandlinger? g) Har leder for enkeltvirksomheter/institusjoner/bedrifter anledning til å godkjenne resultat av lokale lønnsforhandlinger på arbeidsgivers vegne? h) Har leder for enkeltvirksomheter/institusjoner/bedrifter anledning til å foreta interne omorganiseringer? Ja 5

22. Hvordan ivaretar fylkeskommunen sine oppgaver i dag? Fylkeskommunen kan ivareta sine oppgaver alene, sammen med andre (fylkes)kommuner eller gjennom kjøp fra private. Ivaretakelsen av en og samme oppgave kan være organisert på forskjellig måte. Vennligst angi hvordan fylkeskommunen ivaretar sine oppgaver innenfor følgende områder. Sett kryss ved alle aktuelle alternativ Innenfor fylkeskommunens egen driftsorganisasjon Gjennom fylkeskommunalt foretak (kommuneloven kapittel 11) Gjennom interkommunalt samarbeid (etter kommuneloven 27) Gjennom interkommunalt samarbeid i form av vertskommunesamarbeid (etter kommuneloven 28) Gjennom interkommunalt selskap (lov om interkommunale selskaper) Gjennom aksjeselskap Gjennom kjøp fra private Gjennom kjøp fra frivillige organisasjoner/ ideelle stiftelser a) Videregående opplæring b) Bibliotektjenester c) Drift av museer d) Veivedlikehold/snørydding e) Kollektivtransport f) Drift og vedlikehold av bygningsmasse (skolebygg, administrasjonsbygg m.v.) g) Revisjon h) Regnskap i) IT-oppgaver j) Innkjøp k) Renhold l) Drift av kantiner 6

23. I henhold til kommuneloven 25 kan partssammensatte utvalg opprettes enten med eller uten politisk deltakelse. Videre kan utvalgene enten være rådgivende, eller de kan tildeles avgjørelsesmyndighet. Vennligst oppgi antall partssammensatte utvalg med og uten politisk deltakelse og hvor mange av disse som er tildelt avgjørelsesmyndighet. Antall utvalg totalt Av det totale antallet, hvor mange er tildelt avgjørelsesmyndighet? Partssammensatte utvalg med politisk deltakelse Partssammensatte utvalg uten politisk deltakelse 24. Har fylkeskommunen gjennomført noen av følgende tiltak for måling og belønning av ledernes prestasjoner? Sett kun ett kryss per linje Fylkeskommunen spesifiserer forventninger til ledere i form av lederavtaler, resultatavtaler, kontrakter el. Ja, på noen tjenesteområder Ja, på alle tjenesteområder Fylkeskommunen gjennomfører systematisk lederevaluering (minst 1 gang pr. år) Fylkeskommunen har mulighet til fleksibel lønnsfastsetting Fylkeskommunen ledere er ansatt på kontrakt med resultatkrav Det finnes innslag av prestasjonslønn, hvor lønnssystemet enten er knyttet til individuelle prestasjoner eller til avdelingers/fagenheters prestasjoner Det er utarbeidet kriterier for å måle prestasjoner, til bruk f.eks. i lønnsforhandlinger Administrasjonssjef er ansatt på åremålskontrakt Andre toppledere er ansatt på åremålskontrakt 25. Har fylkeskommunen gjennomført noen av følgende arbeidsmiljø- og personalforvaltningstiltak? Sett kun ett kryss per linje Fylkeskommunen gjennomfører regelmessig arbeidsmiljøundersøkelser blant de ansatte Ja, på noen tjenesteområder Ja, på alle tjenesteområder Fylkeskommunen gjennomfører medarbeidersamtaler regelmessig (minst 1 gang i året) Fylkeskommunen har handlingsplan eller liknende for likestilling Fylkeskommunen har etablert kanaler/arenaer for ansattes medvirkning, ut over det avtalefestede 7

Del III Informasjon, kommunikasjon og demokratitiltak 26. Har fylkeskommunen etablert driftsstyrer med representasjon fra brukere/foreldre/pårørende innenfor videregående skole, og har disse beslutningsmyndighet?, det er ikke etablert driftsstyrer innenfor videregående skole (gå til spm 28) Ja, det er etablert driftsstyrer innenfor videregående skole, men de har ingen beslutningsmyndighet (gå til spm 28) Ja, det er etablert driftsstyrer innenfor videregående skole og de har beslutningsmyndighet 27. På hvilke områder er driftsstyrene for de videregående skolene gitt beslutningsmyndighet? I budsjettsaker I personalsaker I spørsmål om tjenestekvalitet I saker som angår prioritering av ressurser 28. Har fylkeskommunen etablert noen av de følgende tiltak for ekstern informasjon, dvs. ut til befolkningen? Sett ett kryss per linje Informasjonsmedarbeider(e) for bl.a. ekstern informasjon (i hel- eller deltidsstilling) Informasjonsavis Fast informasjonsspalte eller lignende i lokal dagspresse Nærradio-/lokal-TV-sendinger/internett-sendinger fra fylkestingmøter Åpne informasjonsmøter som avholdes jevnlig (f.eks. grendemøter, folkemøter, temamøter) Det gis ut informasjon/informasjonsmateriell på flere språk Det gis ut informasjon/informasjonsmateriell tilrettelagt for blinde Annet, evt. hva: Ja 8

29. Enkelte fylkeskommuner forsøker å skaffe seg informasjon om folkemeningen på andre måter enn gjennom fylkestingsvalgene. Gjennomførte fylkeskommunen i løpet av 2011 noen av de tiltakene som er beskrevet nedenfor, evt. hvor mange ganger? Sett ett kryss per linje Folkemøter, høringer eller lignende i forbindelse med utarbeidelse av fylkesplanen eller andre fylkeskommunale planer Folkemøter, høringer eller lignende i forbindelse med andre typer av saker (altså ikke plansaker) "Fylkesordførerbenk", "politikerdag" e.l. hvor ordfører eller andre sentrale politikere annonserer at de er tilgjengelige for at folk skal kunne ta direkte og uanmeldt kontakt Innbyggernes spørretime/"åpen post" i fylkestinget, utvalg eller komiteer Befolkningsundersøkelser, for eksempel om politisk deltakelse, holdning til fylkeskommunen (altså ikke om spesifikke tjenester) Brukerundersøkelser, her forstått som undersøkelse av fylkeskommunens tjenesteproduksjon Brukermøter for diskusjon av fylkeskommunens tjenestetilbud Idédugnad hvor innbyggere og/eller organisasjoner var invitert Møter med representanter for næringslivet og/eller dets organisasjoner ( frokostmøter, temamøter el.) Møter med representanter for enkeltkommuner om næringsutviklingssaker Møter med representanter for andre lokale interessegrupper og/eller organisasjoner Tiltak for å styrke enkeltgruppers lokalpolitiske deltakelse (for eksempel eldre, unge, innvandrere, kvinner) Andre tiltak, vennligst spesifiser:, ikke i 2011 Ja, 1-3 ganger i 2011 Ja, mer enn 3 ganger i 2011 9

30. Benyttes følgende internett-tiltak for å kommunisere med befolkningen? Informasjon om og tilgang til sakskart gjennom internett Informasjon om referater fra politiske møter gjennom internett Tilgang til elektroniske postjournaler gjennom internett Tilgang til elektronisk arkiv (dvs. tilgang til systematisert historisk materiale) gjennom internett Har e-post forbindelse til administrasjonens ansatte Har e-post forbindelse til politikere Nyheter legges ut på internett Søknadsskjemaer er gjort elektronisk tilgjengelige på internett Fylkesommunen har etablert E-dialog/debattforum eller lignende ordning hvor innbyggerne kan kommunisere direkte med fylkespolitikere på internett Fylkesordfører-/politikerblogg Det er gjennomført elektroniske høringer i befolkningen Fylkeskommunen bruker sms for å kommunisere med innbyggerne Fylkeskommunen bruker sosiale medier (f.eks. Facebook, Twitter, You Tube)? Andre tiltak, vennligst spesifiser: Ja 31. På hvilke områder har fylkeskommunen gjennomført brukerundersøkelser i 2011? Ikke gjennomført Videregående opplæring Tannhelsetjeneste Kollektivtransport Fylkeskommunalt bibliotek Fylkesmuseer Annet, vennligst spesifiser: 32. På hvilke områder har fylkeskommunen gjennomført brukermøter for diskusjon av fylkeskommunens tjenestetilbud i 2011? Ikke gjennomført Videregående opplæring Tannhelsetjeneste Kollektivtransport Fylkeskommunalt bibliotek Fylkesmuseer Annet, vennligst spesifiser: 10

33. Har fylkeskommunen etablert noen av de organ/arenaer som er listet opp nedenfor for å skape muligheter for innbyggerne til å delta i styringen av fylkeskommunen? Sett ett kryss per linje Barn og unges fylkesting Barne- og/eller ungdomsråd Kontaktutvalg/råd for innvandrere Kontaktutvalg med frivillige organisasjoner (f.eks. idrett/kultur) Samarbeids-/kontaktforum for næringslivet (f.eks. næringsråd) Faste kanaler/tiltak for innbyggerdeltakelse i budsjettprosessen Fast(e) bruker-/borgerpanel som regelmessig konsulteres, f.eks. i enkeltsaker, planer og strategispørsmål (kan være elektronisk) Deltakende budsjettering, hvor fylkeskommunen har egne budsjettprosesser hvor alle eller grupper av innbyggere kan delta i prioriteringen av ressursbruken innenfor ett eller flere budsjettområder Tiltak som gir mulighet for deltakelse for personer som oppholder seg i fylkeskommunen uten å være folkeregistrert der, som f.eks. hytteboere. Andre tiltak, vennligst spesifiser: Ja 34. Hvilken form har fylkeskommunens politikk for samarbeid med frivillig sektor? Kryss av for det som passer best Fylkesommunen har vedtatte mål for samarbeidet med frivillig sektor Fylkesommunen har vedtatt en frivillighetspolitikk Fylkesommunen har utgitt en frivillighetsmelding Fylkesommunen er i ferd med å utrede og utvikle en frivillighetspolitikk Fylkesommunen har ikke formalisert sin politikk overfor frivillig sektor 35. Eventuelt hvilke andre former for samarbeid har fylkeskommunen med frivillige lag og foreninger? Sett kryss ved alle aktuelle alternativer Ad hoc/ uformelt enkeltsakssamarbeid Medvirkning, f.eks. i planprosesser Samarbeid om lokale prosjekter Gjennomføring av driftsoppgaver som fylkeskommunen har ansvar for Frivillig supplement til/samarbeid om driftsoppgaver som fylkeskommunen har ansvar for Partnerskap Annet, vennligst spesifiser 36. Hvilke former for samarbeid har fylkeskommunen med ideelle stiftelser/organisasjoner? Sett kryss ved alle aktuelle alternativer Ad hoc/ uformelt enkeltsakssamarbeid Medvirkning, f.eks. i planprosesser Samarbeid om lokale prosjekter Gjennomføring av driftsoppgaver som fylkeskommunen har ansvar for Frivillig supplement til/samarbeid om driftsoppgaver som fylkeskommunen har ansvar for Partnerskap Annet, vennligst spesifiser 37. Hvilke former for samarbeid har fylkeskommunen med næringslivet? Sett kryss ved alle aktuelle alternativer Ad hoc/ uformelt enkeltsakssamarbeid Medvirkning, f.eks. i planprosesser Samarbeid om lokale prosjekter Gjennomføring av driftsoppgaver som fylkeskommunen har ansvar for Frivillig supplement til/samarbeid om driftsoppgaver som fylkeskommunen har ansvar for Partnerskap Annet, vennligst spesifiser 11

38. Har fylkeskommunen inngått forpliktende samarbeid i form av samfinansiering om næringsutviklingstiltak med følgende instanser, og eventuelt hvor mange slike forpliktende samarbeidsrelasjoner er inngått? Med næringsliv/fou-aktører og/eller dets organisasjoner. Vennligst spesifiser antall forpliktende samarbeidsrelasjoner: Med interkommunale regionråd. Vennligst spesifiser antall forpliktende samarbeidsrelasjoner: Med enkeltkommuner. Vennligst spesifiser antall forpliktende samarbeidsrelasjoner: 39. Vennligst oppgi hvor mange innbyggerinitiativ som er blitt fremmet fra og med 2008, og hvor mange av disse som er blitt behandlet: Antall fremmet Antall behandlet 12

Del IV Konkurranseeksponering/bruk av markedsmekanismer Nå følger noen spørsmål som omhandler hvorvidt fylkeskommunen har innført ulike former for konkurranseeksponering/bruk av markedsmekanismer på ulike tjenesteområder. Du kan sette flere kryss på hvert spørsmål. Du kan også krysse av den samme tjenesten på flere spørsmål, hvis for eksempel tjenesten kjennetegnes av både å være en bestiller-utfører modell og er konkurranseutsatt. Du skal krysse av uansett om oppgavene gjennomføres innenfor egen driftsorganisasjon eller gjennom interkommunalt samarbeid (jfr. spm. 22). 40. På hvilke områder benytter fylkeskommunen konkurranseutsetting? Med konkurranseutsetting mener vi kjøp av tjenester i anbudskonkurranse. Det vil si at det arrangeres en anbudskonkurranse om driften av en tjeneste/et tjenesteområde, der private og evt. fylkeskommunale driftsenheter gis muligheten til å komme med tilbud på driften av tjenesten. Ikke på noen områder Administrative tjenester Videregående opplæring Drift og vedlikehold av bygninger Tannhelsetjeneste Kollektivtransport Drift og vedlikehold av fylkeskommunale veier Fylkeskommunalt bibliotek Fylkesmuseer Revisjon Annet, vennligst spesifiser: 41. På hvilke områder benytter fylkeskommunen offentlig-privat samarbeid (OPS)? Med OPS mener vi ordninger der en offentlig tjeneste utvikles og drives i et samarbeid mellom fylkeskommunal og privat sektor og risiko er jevnt fordelt, samt annen form for offentlig-privat samarbeid der partene deler ansvar og finansiell risiko., ikke på noen områder Ja, vennligst spesifiser: 42. På hvilke områder benytter fylkeskommunen sammenliknbare data (benchmarking)? Med sammenliknbare data (benchmarking) mener vi systematisk sammenstilling av ulik virksomhetsinformasjon for å måle prestasjoner i egen virksomhet med seg selv over tid, eller med andre tilsvarende virksomheter/ fylkeskommuner med tanke på læring og forbedring. Ikke på noen områder Administrative tjenester Videregående opplæring Drift og vedlikehold av bygninger Tannhelsetjeneste Kollektivtransport Drift og vedlikehold av fylkeskommunale veier Fylkeskommunalt bibliotek Fylkesmuseer Revisjon Annet, vennligst spesifiser: 13

43. Benytter fylkeskommunen friere brukervalg? Med friere brukervalg mener vi ordninger der brukerne av fylkeskommunale tjenester kan velge mellom flere tjenesteprodusenter enten mellom flere fylkeskommunale tjenesteprodusenter eller mellom både fylkeskommunale og private tjenesteprodusenter., ikke på noen områder Ja, vennligst spesifiser: Du er nå ferdig med spørreskjemaet. Takk for hjelpen! 14