Spill for å trene hva er kognitiv trening og har det effekt? Phd Gro CC Løhaugen Spesialist i klinisk psykologi Nevropsykolog Leder HABU-Arendal HABU Arendal/Medisinsk fakultet NTNU
Hva er kognitiv trening? 1. Repeterte øvelser, 2. På problem aktiviteter, 3. Standardiserte oppgaver, 4. Spesifikke kognitive domener (Gates, 2010). Ulike typer: Adaptiv vs. Strategi trening
Grunnlag for intervensjon Plastisitet Kapasiteten til å modifisere hjernestruktur og funksjon. Resiliens Sparte funksjoner Utkomme påvirkes av andre faktorer enn skaden Sosiale faktorer Tilgang til ressurser innen helse og utdanning Spevack, 2007: Pediatric Neuropsychological interventions. Taylor, et.al. 2010; Anderson et.al., 2011)
Hvordan modifisere hjerneskader/dysfunksjon? Primært Medisinsk Reparere/minimere skaden Sekundære Redusere funksjonelle konsekvenser Tertiære Kompensere Bedre utkomme
Hvordan vite om det virker? Forskningsmessig er vi oopptatt av mekanismer Endringer i kjemi /energi (dopamin, funksjonell MRI) Endringer i struktur (kvantitativ MRI) Grå substans Hvit substans Klinisk er vi opptatt av funksjonsendring Bedret funksjon
Hovedutfordring med kognitiv trening: Overføring! treningseffekt på oppgaver du ikke har trent på. Begrenset Type trening er avgjørende K X B G S M Green & Bavalier, 2008
Sikte mot overføringseffekt mekanismer. Delte nettverk (Jaeggi, 2008). Trening som aktiverer høyere ordens kognisjons områder I hjernen (Klingberg, 2010; Olesen, 2003)
Oppmerksomhet og eksekutive funksjoner Hjernens direktør Primært anatomisk korrelat - frontallappen Trolig ikke ferdig modnet før ung voksen alder: Forsinket myelinisering (Giedd, 1999) Tynning av cortex - beskjæring (nevroner grå substans) fortsetter gjennom ungdomsårene? Mechanism not clearly established (Webster, 2010)
Oppmerksomhet og eksekutive funksjoner Damage to any link in the complex system underlying executive functions can result in functional deficits (Anderson, 2010) Hvit-substans banene I hjernen Oishi, 2010
Attention/executive functions - intertwined
Hva er arbeidsminne? evne til å holde informasjon «online» mens vi samtidig arbeider med den. Eks. Hoderegning Lytte til forelesning Ta imot beskjeder
Tegn på vansker med arbeidsminne Problemer med å holde fokus på det du skal. Lett å distrahere Problemer med å komme i gang med og med å fullføre oppgaver Problemer med å huske instruksjoner Avbryter ofte (vansker med å vente på tur) Vansker med å organisere seg / arbeidet sitt Lærevansker (lesing, matte og trekke ut essensen av det du hører/leser, få med seg muntlig informasjon)
Arbeidsminne og konsentrasjon Barn som strever med konsentrasjon (inkludert barn med ADD/ADHD) har ofte også problemer med arbeidsminne.
Bedring av arbeidsminne funksjon etter trening har blitt vist hos: Friske voksne (Olesen, et.al. 2003) Friske ungdommer (Løhaugen, et.al. 2010) Kliniske grupper: Barn med ADHD ADHD (Klingberg, et.al. 2002; 2005) Voksne 1-3 år etter slag (Westerberg, et.al. 2007) Voksne med traumatisk hjerneskade (Serino et.al. 2007). Ungdommer med ekstremt lav fødselsvekt (Løhaugen et.al. 2010) Ulike metoder alle gav overføringseffekt
Treningsprogram Det finnes mange ulike treningsprogram Praktiske «skole-liknende» program PC-programmer Noen forskes det på og andre ikke Noen kan kjøpes fritt og andre må man ha oppfølging under.
J Pediatr. 2011 Apr;158(4):555-561.e4.Epub 2010 Dec 3.
Mål for undersøkelsen: Å evaluere om databasert arbeidsminnetrening kunne bedre arbeidsminne hos ungdom født med ekstremt lav fødseslvekt (under 1000 gram) uavhengig av tilleggsvansker (eks. CP) og forståelsesvansker (lærevansker) Vi ønsket å se på effekten I forhold til oppgaver de hadde trenet på og overføringsverdi til andre områder. Vi ønsket å se om effekten varte over tid.
Treningsprogrammet vi har brukt: Cogmed RM computer program, (Cogmed Cognitive Medical Systems AB, Stockholm). 35-50 minutter daglig, 5 dager uken, i 5 uker. Coaching en gang i uken fra psykolog ansatt i Cogmed.
Arbeidsminnetrening for førskolebarn 10-15 min daglig 5 dager I uken 5 uker Images with permission Cogmed JM
Voksenversjon
Ungdom med fødselsvekt under 100gram og kontroller som var terminfødte. ELBW Mean (sd) Controls Mean (sd) N=16 N=19 Birth weight (grams) 778 (118) 3924 (528) P-value <0.001 Gestational age (weeks) 25.8 (1.8) - - Socio-economic status 3.1 (1.2) 3.7 (1.3) 0.282 IQ (WISC-III) 78 (13) 100 (12) <0.01 Age at assessment 14.1 (0.6) 14.3 (0.7) 0.314 In addition 11 controls were included to assess the test-retest effect on working memory for different neuropsychological tests.
Ble de bedre fordi de repeterte tester?
Konklusjoner Ungdommer født med ELBW ble bedre både på på oppgavene de trente på og andre oppgaver som krever arbeidsminne Ungdom med lav IQ (<80) og/eller CP ble også signifikant bedre. Treningen førte til like mye endring i både prematur og kontroll gruppen. Vi så overføringseffekt til verbal læring i ELBW gruppen, noe som er svært viktig for skoleprestasjoner. Resultatene holdt seg stabile over 6 mnd i prematur gruppen.
MEN! Da begynte vi å lure på noe mer fordi: De som hadde cerebral parese hadde særlig god effekt Men bare 3 barn! Hvordan finne ut om det faktisk er slik at barn med CP har særlig nytte av arbeidsminnetrening? Større studie = flere barn
Arbeidsminnetrening for barn med CP et multi-senter studie Innvilget støtte fra extra stiftelsen og søkt via CP-foreningen
Multi-senter studie som ledes fra HABU-Arendal Vestfold /CP registeret (Phd Guro Andersen) Telemark (Phd Gro Løhaugen, spesfys. Cato Sundberg) Rogaland (Phd Harald Beneventi) Nord- og Sør-Trøndelag (Professor Jon Skranes, Professor Torstein Vik, Psykolog Heidi Furre Østgård) Aust- og Vest-Agder: HABU-Arendal (Spes.fysioterpeut Cato Sundberg og Phd Gro Løhaugen) MÅL: 115 barn med CP gjennomfører arbeidsminnetrening. 64 barn har startet opp, noen har falt fra (ca 5).
Placebo effekt Trening = positiv oppmerksomhet, forventning om effekt fra foreldre, barn og forskeren
Blindet Den som forsker bør ikke vite hvem som får hvilken behandling! Utfordring ved forskning i klinikk Mulig løsning: samarbeid på tvers av tjenester?
Praktisk 1. Barna møter i nærheten av hjemmet (habu, hotell, skole) før trening for å gjennomgå oppgaver (2-3 timer) Foreldrene svarer på spørsmål om dagliglivets funksjon, arbeidsminne, oppmerksomhet etc i form av spørreskjema Etter første avtale får familien beskjed om de skal starte trening umiddelbart eller vente til etter neste kontroll (10 uker senere) 2. Ny kontroll på samme sted ca 10 uker senere (ca 1 time) Trening eller venting 10 uker 3. Ny kontroll på samme sted 4. Kontroll 6 mnd etter ferdig trening
Oppfølging under treningen Telefon fra en «trener» 1 gang per uke Samtale om hvordan treningen går Tips i forhold til å få mer ut av treningen og i forhold til motivasjon. Noen ganger snakker coachen med både barn og foreldrene, i andre tilfeller bare med foreldrene (10-30 min pr uke).
Hvem kan være med? Barn med CP mellom 6 og 15 år Alle typer CP men må kunne bruke datamus Ikke fotosensistiv epilepsi NB! Oslo/Akershus får invitasjoner I Februar/Mars via CPregisteret;)
Ønsker dere å være med eller få vite mer vet dere om noen som kan ha nytte av dette? Ved spørsmål kan dere kontakte Cato Sundberg eller Gro Løhaugen på telefon 37075750 (HABU-A) Gro Løhaugen: 95844805 Eller mail: gro.c.lohaugen@ntnu.no
Hva kan vi gjøre for å bedre sjansen for et godt resultat etter kognitiv trening uansett type?
Viktige prinsipper: Zone of proximal development (Vygotsky, 1978) If One Is Truly to Succeed in Leading a Person to a Specific Place, One Must First and Foremost Take Care to Find Him Where He is and Begin There. This is the secret in the entire art of helping. Søren Kierkegaard.
Når vi sikter etter overføring til andre funksjoner enn dem man trener hva vet vi er viktig da? Vanskelighetsgrad på oppgavene (realistiske) (Green, 2008; Jaeggi, 2011) Oppgavene tilpasses (gradvis økt belastning) (Jansma, 2001; Klingberg, 2002; Klingberg 2005) Motivasjon (Green, 2008; Jaeggi, 2011) Tilbakemelding (feedback) (Jaeggi, 2011, Green, 2008) Varighet (Klingberg, 2002; 2005; Holmes, 2009; Jaeggi, 2008)