FAKTA. Likeverdige brökar: BrÖkar som har same verdien: 2 = 2 4 = 3 6 = 4 8 = 5



Like dokumenter
FAKTA. Likeverdige bröker: BrÖker som har samme verdi. 1 2 = 2 4 = 3 6 = 4 8 = 5

Addisjon og subtraksjon =1234 =1199 =1149

FAKTA. ADDISJON ledd + ledd = sum. SUBTRAKSJON ledd ledd = differanse. MULTIPLIKASJON faktor faktor = produkt. DIVISJON dividend : divisor = kvotient

Multiplikasjon s. 3 Multiplikasjon med desimaltal s. 4 Divisjon s. 5 Divisjon med desimaltal s. 6 Omkrins s. 7 Areal s. 8 Utvide og forkorta brøk s.

ÅRSPLAN MATEMATIKK 7. KLASSE

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 5. KLASSE, SKULEÅRET 2015/2016

Matematikk i skulen årssteget Tal og algebra Kompetansemål etter 7. steg (etter LK06)

Ein konstant er eit symbol med ein fast verdi. 2 og er eksempel pô konstantar.

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 5. KLASSE 2017/2018. Bjerke m.fl, Matemagisk 5a og 5b, samt oppgåvebøker og digitale ressursar. Anne Fosse Tjørhom

ÅRSPLAN HORDABØ SKULE 2015/2016

Sensurveiledning til skriftlig eksamen i Matematikk 1, 1-7

Løysingsforslag til eksamen i MA1301-Talteori, 30/

ÅRSPLAN FOR 9. TRINN

EKSAMENSOPPGAVE. Kontaktperson under eksamen: Steffen Viken Valvåg Telefon:

löyse likningar gôr ut pô Ô nne den ukjende verdien som gjer at venstre side blir lik högre side.

Veke Emne Mål Metode Tidsbruk Læremiddel Tverrfagleg samarbeid Kompetansemål Kap.1: TAL. - tavleundervisning. - individuelt arbeid og pararbeid.

Litt enkel matematikk for SOS3003

Læreplan i matematikk fellesfag - kompetansemål

Fagplan i matematikk 7.trinn Faglærar: Line Opdahl. Periode Kompetansemål K06 Tema Lokale undervisningsmål Vurderingsform

Læreplan i matematikk fellesfag - kompetansemål

ÅRSPLAN Hordabø skule 2015/2016

Vi bruker desimaltall for Ô oppgi verdiene mellom de hele tallene. Tall med komma kaller vi desimaltall, og sifrene bak komma kaller vi desimaler.

Faktor terminprøve i matematikk for 8. trinn

Ordliste matematikk. Addere (addisjon) Areal. Divisjon. Addere er å "legge sammen" tall.

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAG: Matematikk 8. trinn

Sinus 1TIP. Matematikk for teknikk og industriell produksjon. Nynorsk. Tore Oldervoll Odd Orskaug Audhild Vaaje Finn Hanisch

Radiologi i Noreg. - fylkesvis fordeling av radiologiske undersøkingar per StrålevernRapport 2006:6B

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 6. TRINN, SKOLEÅRET

ÅRSPLANAR FOR 8.TRINN 9.TRINN 10.TRINN ÅRSPLAN MATEMATIKK 8. TRINN STRANDA UNGDOMSSKULE

Årsplan i matematikk 6.trinn 2015/2016

20/15 Hovudutval for teknisk, landbruk og naturforvaltning Forslag til forskriftsendring - heving av minsteareal i daa for hjort

Eksamen REA3028 Matematikk S2. Nynorsk/Bokmål

UNDERVISNINGSAVDELINGEN. Lokal læreplan i matematikk

Årsplan matematikk 8. trinn

Årsplan matematikk 8. trinn

Årsplan i matematikk, 8. klasse,

Målark 1. Kapittel 1 God start. Navn: Delmål Kan Må arbeide mer med. TUSEN MILLIONER 6A Målark. Kunne forskjellen på siffer og tall

SOS3003 Eksamensoppgåver

Forstå plassverdisystemet for heile tal. Kunna plassera negative og positive heiltal på tallinja. Kunna gjera overslag og foreta avrunding

Årsplan i matematikk for 4.årssteg

Eksempel på læringsstrategi i fag: Loop fra øving til læring

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I MATEMATIKK 7. TRINN

Årsplan i matematikk for 6. klasse

Forhold og prosent MÅL. for opplæringa er at eleven skal kunne. rekne med forhold, prosent, prosentpoeng og vekst faktor

Kunna rekna med positive og negative tal. Kunna bruka. addisjon og subtraksjon. Automatisera dei ulike rekneartane

Lokal læreplan for matematikk, 6. & 7trinn, Vartdal skule,

ÅRSPLAN HORDABØ SKULE 2015/2016

Eksamen i emnet INF100 Grunnkurs i programmering (Programmering I)

Brøk Vi på vindusrekka

SIGNES VOTTAR. strikketeigen.com

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 7. TRINN

Reisevanekartlegging i Hordaland fylkeskommune Fylkesbygget og Skyss.

Kartleggingsprøve K1, nynorsk. Del 1

KappAbel 2010/11 Oppgåver 2. runde - Nynorsk

KappAbel 2010/11 Oppgåver 1. runde - Nynorsk

Årsplan MATTE 4.klasse 2016/2017 VEKE KOMPETANSEMÅL DELMÅL VURDERING ARBEIDSMÅTAR

ÅRSPLAN MATEMATIKK 7. TRINN 2016/17

Sparetiltak. Reduserte kostnader. Stipulert

Innhald/Lærestoff Elevane skal arbeide med:

Språk og skrift som er brukt i SOS3003

Vekeplan 9. klasse. Namn:. Veke 18. Matte Pytagoras. Repetere til prøve om nazisme og facisme. Eng. Samf. RLE: Framføring om religionar Natur:

ÅRSPLAN MATEMATIKK 7. TRINN 2017/18

Dette er et sammendrag av det du har arbeidet med om tall og tallregning i Nummer 8, Nummer 9 og Nummer 10.

Årsplan i matematikk for 4.årssteg

Hovudmålsetningar og innhald 4.klasse 5. klasse 6. klasse 7. klasse 34 Koordinatsystemet

a) 5 5 b) 7 9 c) 1 0 d) 5 10 Teikn ei tallinje frå 6 til 6. Merk av tala så nøyaktig som mogleg. 2,6 3,8 5 5,9 5,6 0,1 3,8

14. Radio og TV. Liv Taule

Årsplan i matematikk for 2.årssteg

Ingenting er som å regne inne, når det regner ute! Eivind L. Berge. (NyGIV i Bergen 6.mai 2013)

Sykkylven kommune. Aure skule Vik skule. Ullavik skule Tandstad skule Sørestranda skule

INNHOLD SAMMENDRAG TALL OG TALLREGNING

Nasjonale prøver Matematikk 7. trinn

Rådet for funksjonshemma Leikanger Arbeid og tiltak for unge funksjonshemma

1.1 Matematikk er meir enn berre Ô kunne rekne

UKE Tema Læringsmål Kunnskapsløftet Metoder

Veke Emne Mål Metode Tidsbruk Læremiddel Tverrfagleg samarbeid Kompetansemål Kap.1: TAL. - tavleundervisning. - individuelt arbeid og pararbeid.

mmm...med SMAK på timeplanen

UKE Tema Læringsmål Kunnskapsløftet Metoder

Dersom summen vert over 400 g må ein trekkje dette frå.

Tallregning Vi på vindusrekka

En fjerdedel er 25 %. En halv er 50 %. Tre fjerdedeler er 75 %. En hel (det hele) er 100 %

Hvordan kan du skrive det som desimaltall?

FAGPLAN i matematikk 6. trinn. Mål: Vi skal ha fokus på en praktisk tilnærming til temaene. Uke Tema Læringsmål Kompetansemål. 35 Grunnboka 6A s.

Skoleåret 2015/16 UKE KAPITTEL EMNER HOVEDOMRÅDE. Naturlige tall. Primtall. Faktorisering. Hoderegning. Desimaltall. Overslagsregning.

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: DATO: SAKSHANDSAMAR: Camilla Loddervik

Merk: Tidspunkta for kor tid me arbeider med dei ulike emna kan avvika frå planen. Me vil arbeida med fleire emne samtidig.

Saksnr Utval Møtedato Samferdselsutvalet Fylkesrådmannens tilråding Fylkesutvalet Fylkestinget

Kompetansemål etter 7. årssteget 1

1Tall og algebra. Mål K 1. Ingressen

HORNINDAL KOMMUNE Sakspapir

FAKTA. Det gylne snittet er tiln rma lik 1,618 eller 0,618. Det eksakte talet for. pffiffi 5

11 Eg i arbeidslivet

Oversyn over økonomiplanperioden

Årsplan Matematikk 4. trinn 2015/2016

Tal og einingar. Mål. for opplæringa er at eleven skal kunne

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid)

Alle barn har rett til å seie meininga si, og meininga deira skal bli tatt på alvor

Transkript:

FAKTA Likeverdige brökar: BrÖkar som har same verdien: = = 6 = 8 = 0 utvide ein brök: utvide ein brök vil seie Ô multiplisere teljaren og nemnaren med same talet. BrÖken endrar da ikkje verdi: = = 6 brøk teljar brøkstrek nemnar 0 samanlikne brökar: Skal vi kunne samanlikne to brökar, mô brökane ha lik nemnar: < addere og subtrahere brökar: Skal vi addere eller subtrahere brökar, mô nemnaren vere like.vi kortar der det er mogleg: 7 + 7 = 7 9 9 = 6 = 6 9 Samnemnar: Dersom brökane ikkje har lik nemnar, mô vi nne samnemnaren for Ô kunne addere og subtrahere dei. Ein samnemnar er eit heilt tal som begge nemnarane gôr opp i: + = + = 6 Blanda tal: Eit blanda tal er ein sum av eit heilt tal og ein brök: =+ Uekte brök: Ein uekte brök er ein brök der teljaren er större enn eller lik nemnaren: FrÔ blanda tal til uekte brök: = + =

0 FrÔ uekte brök til blanda tal: 7 =? 6 7 : = Resten blir teljaren, mens divisoren blir nemnaren. Multiplikasjon av heiltal og brök: NÔr vi skal multiplisere eit heilt tal med ein brök, multipliserer vi berre teljaren i bröken med det heile talet. Nemnaren er uendra. Vi gjer om svaret til blanda tal der det er mogleg: = = 0 = Multiplikasjon av heiltal og blanda tal: NÔr vi skal multiplisere eit heilt tal med eit blanda tal, mô vi gjere om det blanda talet til uekte brök og sô multiplisere pô same môten som ovanfor.vi kortar der det er mogleg: = = = =7 Multiplikasjon av to brökar: NÔr vi skal multiplisere to brökar med kvarandre, multipliserer vi teljar med teljar og nemnar med nemnar. Kort der det er mogleg: = = 8 Korting för multiplikasjon: Eit bröksvar skal alltid skrivast sô enkelt som rôd. Det er greiast Ô korte brökane för vi multipliserer. Faktoriser brökane og kort mot nemnaren: 7 = 6 7 6 6 6 7 = 8 Den inverse bröken: Den inverse bröken er det same som den omvende bröken. er den inverse bröken av. I den inverse bröken har teljaren og nemnaren bytt plass.

0 Divisjon av brök med heiltal: NÔr vi skal dividere ein brök med eit heilt tal, gjer vi först om det heile talet til brök. SÔ multipliserer vi den förste bröken med den inverse bröken: : = : = = = 6 Divisjon av heiltal med brök: NÔr vi skal dividere eit heilt tal med ein brök, gjer vi först om det heile talet til brök. SÔ multipliserer vi den förste bröken med den inverse bröken: : = : = = = 0 =0 Divisjon av to brökar: NÔr vi skal dividere to brökar med kvarandre, multipliserer vi den förste bröken med den inverse bröken. Gjeld det blanda tal, mô vi först gjere om til uekte brök: : 6 = 6 = 6 6 = 6 6 = FrÔ brök til desimaltal:vi gjer om frô brök til desimaltal ved Ô dividere teljaren med nemnaren: =: = 0,6 FrÔ desimaltal til brök: Desimaltal kan skrivast som brökar med 0, 00, 000 osv. (dekadiske einingar) som nemnarar. Kort der det er mogleg: 0, = 0 = 6 6 = Periodiske desimaltal: I periodiske desimaltal tek somme desimalar seg opp att i det uendelege: 6 = 0,...=0, Irrasjonale tal:tal som har uendeleg mange desimalar som ikkje tek seg opp att i noko fast mönster.to eksempel er =, 9 6 89 79 8... og p ffiffi =,...

0 Prosent: Prosent tyder hundredel. %= 00, 00 % = 00 00 : Det heile er alltid 00 %. Ingenting kan innehalde meir enn 00 %. Delen = Prosenten = Det heile = det heile prosenten 00 det heile 00 prosenten 00 FrÔ prosent til brök: % = 00 = 6 6 = 9 0 FrÔ prosent til desimaltal: %= =: 00 = 0,0 00 FrÔ brök til prosent: = 0,0 = 0,0 00 % = 0 % FrÔ desimaltal til prosent: 0, =, 00 =, % Avslag: Den nye prisen = det heile ð00 avslaget i prosentþ 00

0 Auke: Ny lønn = gammal lønn ð00 + auken i prosentþ 00 nne auken i prosent: Endringa i prosent = endringa talet før endringa 00 nne reduksjonen i prosent: Endringa i prosent = endringa talet før endringa 00 nne det heile:vi nn först %. SÔ multipliserer vi med 00. Prosentpoeng: MÔ ikkje forvekslast med prosent. Det er skilnaden mellom to prosenttal vi kallar prosentpoeng. Dersom noko har auka prosentpoeng, kan det vere ein auke frô for eksempel 0 % til % eller frô % til 7 %. Promille: Promille tyder tusendel. % = 000 ; 000 % = 000 000. rekne med promille er nesten som Ô rekne med prosent. Vi byter berre ut 00 med 000. Delen = Promillen = Det heile = det heile promillen 000 det heile 000 promillen 000