Hvordan kan intensivsykepleiere bidra til at pasienter får det bedre både under og etter intensivoppholdet? Brita Fosser Olsen Intensivsykepleier og forsker ved Sykehuset Østfold, Kalnes Førsteamanuensis ved Høgskolen i Østfold Brita.Fosser.Olsen@so-hf.no
Intensivpasienter i Norge Liggetid > 24 timer Mekanisk respirasjonsstøtte Død innen 24 timer Overflyttet innen 24 timer Kontinuerlig vasoaktiv infusjon Behandlede pasienter: 13.737 Alder: Median 67 år Respiratorstøtte: 60.4 % Norsk intensivregister https://www.kvalitetsregistre.no/registers/norsk-intensivregister Årsrapport fra 2017
Kvalitetsindikator En kvalitetsindikator er et indirekte ma l, en pekepinn, som sier noe om kvaliteten på det omra det som ma les Sosial - og helsedirektoratet. https://helsenorge.no/kvalitetsindikatorer/om-kvalitet-og-kvalitetsindikatorer
Norsk intensivregister Median respiratortid <2.5 dager 1.4 dager (regionsykehus) og 1.5 dager (lokal-/sentralsykehus) Reinnleggelse til intensiv i løpet av 72 timer <4 prosent av oppholdene 3.4% (regionsykehus) og 3.6% (lokal/sentralsykehus) Standardisert mortalitetsratio <0.7 (etter ikke-justert alvorlighetsskår) 0.7 (regionsykehus) og 0.8 (lokal/sentralsykehus) Norsk intensivregister https://www.kvalitetsregistre.no/registers/norsk-intensivregister Årsrapport fra 2017
Pasienterfaringer? PROM Patient Reported Outcome Measure Hvordan pasientene opplever forhold knyttet til helse og sykdom og behandlingseffekter Inkluderer mål på symptom, funksjonsnivå, helsestatus og/eller helserelatert livskvalitet PREM Patient Reported Experience Measures Pasientens opplevelse og tilfredshet med helsetjenesten Dette kan omfatte møte med helsetjenesten, medvirkning, informasjon, tillit til helsepersonell og tilgjengelighet https://www.kvalitetsregistre.no/pasientrapporterte-data; https://www.kvalitetsregistre.no/prem
Post-intensive care syndrome (PICS) Ny eller forverret fysisk, psykisk eller kognitiv funksjon etter kritisk sykdom Når kritisk sykdom av en nær pårørende negativt påvirker mental helse hos familiemedlemmer Needham 2012; Medicine SoCC 2013; Mikkelsen 2019
Post-intensive care syndrome (PICS) Fysisk Muskelsvekkelse, dårlig mobilitet, myopatier, smerte Psykisk Depresjon, angst, posttraumatisk stress (PTSD) Kognitivt Problemer med hukommelse, oppmerksomhet, løse problemer, organisering og jobbe med komplekse temaer
Epidemiologi > 50% vil få en eller flere av de tre komponentene Griffiths 2013; Needham 2013; Pandharipande 2013; Jackson 2014; Maley 2016; Marra 2018; Fysisk svekkelse: > 25 % Pandharipande 2013; Jackson 2014; DeJonghe 2002; Fan 2014 Psykisk svekkelse: 1-62 % Mikkelsen 2012; Wunsch 2014; Desai 2011; Bienvenu 2013; Bienvenu 2012; Patel 2016 Kognitiv svekkelse: 25-78 % Needham 2013; Iwashyna 2010; Saczynski 2012; Girard 2010
Risikofaktorer Pre-eksisterende faktorer Nevromuskulær sykdom Kognitiv svekkelse Psykisk sykdom Komorbiditeter Skrøpelighet Intensiv-spesifikke faktorer Respiratorbehandling Akutt delir Sepsis ARDS Marra 2018; Yende 2014
Hva kan intensivsykepleierne gjøre? Vite om de pre-eksisterende faktorene Tiltak mot de intensiv-spesifikke faktorene
Forebygging av PICS
ABCDEF - bundle Assess and manage pain Breathing trials and spontaneous awakening Chioce of sedative Kress 2000; Devlin 2018 Daily delirium monitoring Devlin 2018; Marra 2017 Early mobilitykress 2014 Family engagement and empowerment Marra 2017; Colbenson 2019
Delirium Varighet på delirium var en uavhengig risiko for kognitiv svekkelse 6 og 12 måneder etter intensivoppholdet Pandharipande 2013
The ecash consept early Comfort using Analgesia, minimal Sedatives and maximal Human care Vincent et al 2016
God smertelindring Kartlegg smerte med validerte verktøy Opioider Multimodale opioidsparende medikamenter Ikke-medikamentelle tiltak Vincent et al 2016
Numeric Rating Scale (NRS) Devlin 2018; Chanques 2010
Lett eller ingen sedasjon Kartlegg sedasjon/agitasjon med validerte verktøy Unngå dyp sedasjon Titrer sedasjon Unngå benzodiazepiner Vincent et al 2016
Maksimal menneskelig omsorg Pasient sentrert omsorg Tverrfaglig samarbeid Fremme søvn Tidlig mobilisering Kommunikasjon med omgivelsene Familie engasjement Vincent et al 2016
CAM-ICU kartlegge delirium
Skille mellom smerte, sedasjon og delir Smerte Ansiktsuttrykk Bevegelser med armene Samarbeid med respirator/stemmebruk Sedasjonsnivå Respons på stimuli Våkenhet Aggresjon Delirium Uoppmerksomhet Følge ordre Logisk tankegang
Systematisk og regelmessig kartlegging Studie av intensivpasienter Kartla og dokumenterte smerte systematisk og regelmessig Brukte kartleggingen til å evaluere behandling var assosiert med Kortere respiratortid Kortere liggetid for pasientene Bedre smertedokumentasjon BF Olsen 2016
Hva sier annen forskning? Kortere respiratortid Arbour 2011; Skrobik 2010; Mansouri 2013; Chanques 2006 Kortere liggetid på intensiv Rose 2013; Arbour 2015; Skrobik 2010; Mansouri 2013 Hyppigere smertedokumentasjon og mer effektive avgjørelser Arbour 2011; Gèlinas 2011; Topolovec-Vranic 2010; Chanques 2006 Lavere smerteintensitet Topolovec-Vranic 2010; Chanques 2006; Voigt 1995 Lavere mortalitet Radtke 2012 Mindre komplikasjoner Arbour 2011; Chanques 2006; Payen 2009
Pasienten er midt i en behandlingskjede Nasjonalt traumeregister. Årsrapport 2015
https://www.nsf.no/content/2265711/cache=20161309131941/retningslinjer_for_intensivvirks omhetnorge_23.10.2014.pdf
Alle pasienter med mistenkt PICS bør Vurderes for fysisk svekkelse Vurderes for psykisk helse Vurderes for kognitiv svekkelse Man bør utelukke andre årsaker Pre-eksisterende sykdommer Organiske årsaker til liknende symptomer som PICS Muskelsvakhet av andre årsaker Mikkelsen 2019
Forbedringsområder Oppfølgingsklinikker Teixeira 2018; Van Der Schaaf 2015; Melhorn 2014; Colbenson 2019 Rehabilitering Denehy 2012; Jackson 2012; Cox 2012; Colbenson 2019 Støttegrupper McPeake 2019; Colbenson 2019 Dagbøker Mehlhorn 2014; Ullmann 2015; Jones 2010
Konklusjon Selv om dødeligheten synker, kan tidligere intensivpasienter være plaget av nye eller forverrede plager av fysisk, psykisk eller kognitiv art Forbedringsområder Identifisere plagene Forebygge plagene Standardisere oppfølgingen Jobbe videre med forskning på dette feltet
Kommende forskningsprosjekter «Symptoms, vital signs, and their effects on functioning and quality of life in intensive care patients» Multiple symptomer Pasientaktivitet og funksjonsnivå Kognitiv funksjon Posttraumatisk stress symptomer og håp
Veien videre
Takk for oppmerksomheten! Brita.Fosser.Olsen@so-hf.no