Bachelorstudium i sosialt arbeid Bachelor s Programme in Social Work 180 studiepoeng Heltid Godkjent av avdelingsstyret ved tidl. Avdeling for samfunnsfag Dato: 05.06.2000 Gjeldende fra høstsemesteret 2013 Endringer godkjent 10.06.2013 Fakultet for samfunnsfag Institutt for sosialfag
Innhold 1. Innledning... 3 2. Målgruppe... 4 3. Opptakskrav... 5 4. Læringsutbytte... 5 5. Studiets innhold og oppbygging... 7 6. Studiets arbeids- og undervisningsformer... 9 7. Internasjonalisering... 12 8. Arbeidskrav... 12 9. Vurderingsformer og sensorordninger... 14 10. Emneplaner... 16 Samfunnsvitenskapelige emner... 17 Innføring i rettslære... 22 Innføring i psykologiske grunnbegreper... 24 Introduksjon til sosialt arbeids teori og praksis... 26 Delemne 1: Introduksjon til sosialt arbeids teori... 26 Delemne 2: Praksisstudium... 28 Strukturell makt og avmakt... 32 Prosjektarbeid... 36 Økonomi, saksbehandling, rådgivning og faglig skjønn... 41 Relasjonell makt og avmakt... 44 Profesjonell samhandling... 47 Sosialt arbeid (praksisstudium og sosialt gruppearbeid) og sosialmedisin... 52 Delemne 1: Sosialmedisin... 54 Delemne 2: Sosialt gruppearbeid - SGA... 55 Delemne 3: Praksisstudium... 56 Sosial administrasjon og planlegging / yrkesforberedende undervisning... 62 Bacheloroppgave i sosialt arbeid... 66 Valgfag... 69 Reglement for praksis... 70 2
1. Innledning Rammeplan og programplan Dette er programplan for Bachelorstudiet i sosialt arbeid, som tilbys ved Fakultet for samfunnsfag, Institutt for sosialfag. Bachelorgraden oppnås i samsvar med Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus: Fullført og bestått studium gir graden Bachelor i sosialt arbeid, jfr. 2-3, 1 a. Gradens engelske tittel er Bachelor of Social Work. Programplanen bygger på Rammeplan for 3-årig sosionomutdanning og Forskrift til rammeplan for sosionomutdanningen fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. desember 2005. Rammeplanen skal sikre at det blir gitt et likeverdig faglig tilbud ved de ulike studiestedene i Norge. I forskriften er det fastsatt hvilke hoved- og delemner studiet skal ha. Videre er det fastsatt omfang av praksis, ferdighetslæring og bacheloroppgave. Der rammeplan og forskrift er motstridende, er bestemmelsene i rammeplanen styrende. Link til Rammeplan for 3-årig sosionomutdanning: http://www.regjeringen.no/upload/kd/vedlegg/uh/rammeplaner/helse/rammeplan_for_sos ionomutdanning_05.pdf Link til Forskrift til rammeplan for sosionomutdanningen: http://www.lovdata.no/for/sf/kd/kd-20051201-1378.html Programplanen vedtas for ett studieår om gangen. Dersom det er nødvendig å foreta endringer i løpet av studieåret, vil studentene bli orientert og programplanen på høgskolens nettsider vil bli oppdatert. Beskrivelse av studiet og arbeidsområder Studiene for helse- og sosialarbeidere er forankret i disse grunnleggende etiske prinsippene: respekt for livets ukrenkelighet respekt for menneskets egenverd solidaritet med sosialt utsatte mennesker FNs menneskerettigheter Sosialt arbeid bygger på et positivt menneskesyn med en grunnleggende tro på menneskers iboende ressurser. Sosialt arbeid skal bidra til motivering og mobilisering av disse ressursene. I sosialt arbeid inngår etiske vurderinger, kritisk refleksjon over egen fagutøvelse, og valg og handling ut fra faglig metodikk. Sosionomer skal sette fokus på og arbeide for å motvirke sosial utstøting og uverdige livsvilkår. Dette skal vise seg i den enkelte yrkesutøvers holdninger og handlinger overfor brukere av tjenesten og samarbeidspartnere. Utvikling av personlig kompetanse er av stor betydning for framtidig yrkesutøvelse. Den er en livslang læringsprosess som starter med personlig kvalifisering i studiet. Personlig kvalifisering inngår derfor som et viktig element i hele studiet på ulike måter: ved personlige tilbakemeldinger i praksisperiodene, seminarundervisning, prosjektarbeid, ferdighetstrening, og ellers i kommunikasjon og samhandling i annen undervisning. Kjønnsperspektivet vil bli berørt i forbindelse med ulike emner på studiet. Hovedhensikten er å synliggjøre de virkninger politiske beslutninger har for både kvinner og menn, og hvordan 3
tilsynelatende kjønnsnøytral politikk og forvaltning kan bidra til å opprettholde eller forsterke stereotype kjønnsroller. Etiske utfordringer angår alle som skal arbeide med rådgivning og tilrettelegging innen velferds-, arbeids- og personalområdet. Å kunne reflektere over disse er et viktig element i å utvikle kvaliteten på tjenestene, sikre at brukernes behov blir godt ivaretatt, og styrke tjenestenes omdømme. I løpet av studiet vil studentene derfor bli gjort kjent med etiske problemstillinger/spørsmål på ulike nivåer i forhold til de temaene som berøres i studiet. Spesielle sosialfaglige utfordringer kjennetegner sosialt arbeid i en storby. Med storbyen som arena for læring vil ulike temaer bli spesielt vektlagt i studiet. Her kan nevnes etnisk tilhørighet, menneskelig og kulturelt mangfold, mangeartede familie- og bomønstre, rus- og voldsproblematikk og betydningen av utfoldelse og delaktighet for psykisk og fysisk helse. Studiet Bachelor i sosialt arbeid er en heltidsutdanning over 3 år som kvalifiserer til profesjonstittelen sosionom. Sosionomer utøver profesjonelt arbeid i direkte kontakt med brukere på individuelt-, gruppeeller samfunnsnivå. Utdanningen kvalifiserer for arbeid med å forebygge, løse eller redusere sosiale problemer. Formålet med studiet er å utdanne brukerorienterte og reflekterte yrkesutøvere, som er kvalifiserte til å arbeide innenfor ulike fagområder. Mange jobber i NAV og i barneverntjenesten. Sosionomer jobber også innenfor spesialisthelsetjenesten på sykehus, innen psykisk helse og rus, booppfølging, barne- og ungdomsarbeid, familierådgivning, kriminalomsorg, skole, frivillige organisasjoner, administrasjon, personalforvaltning og undervisning. Flere arbeidsområder krever videreutdanning. Etter endt bachelorutdanning er det gode muligheter for videre studier ved Høgskolens master- og doktorgradsprogrammer. Ved Institutt for sosialfag tilbys et masterprogram i sosialfag med 4 studieretninger: Sosialt arbeid, Barnevern, Familiebehandling og International Social Welfare and Health Policy (engelskspråklig). Institutt for sosialfag har også ph.d i sosialt arbeid og sosialpolitikk. Et tverrfaglig masterprogram i psykisk helsearbeid tilbys ved Fakultet for helsefag i samarbeid med Fakultet for samfunnsfag. Skikkethetsvurdering Bachelor i sosialt arbeid er omfattet av Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 30. juni 2006: http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/rundskriv/2006/rundskriv-f-14-06.html?id=109640 Skikkethetsvurdering er en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer eller som helse- eller sosialpersonell. Nærmere informasjon om skikkethetsvurdering finner du på høgskolens nettsider. 2. Målgruppe Studiet retter seg mot personer som ønsker en generalistutdanning i sosialt arbeid. Med det menes en bredt basert grunnutdanning som kvalifiserer til arbeid med sosiale problemer på ulike nivåer og fagområder og med ulike målgrupper innenfor disse. 4
3. Opptakskrav Generell studiekompetanse. Søkere uten generell studiekompetanse kan søke med realkompetanse. Da kreves det minst 5 år relevant yrkespraksis, og alder minst 25 år i løpet av opptaksåret jfr. Retningslinjer for opptak på grunnlag av realkompetanse ved Høgskolen i Oslo og Akershus er publisert på våre hjemmesider: http://www.hioa.no/studier/sam/bachelor/sosialt-arbeid/realkompetansesosialt-arbeid. Politiattest Det må fremlegges politiattest ved opptak til studiet bachelor i sosialt arbeid. Politiattesten leveres ved studiestart. Det vises for øvrig til Forskrift om opptak til høyere utdanning 6-1 og 6-2. 4. Læringsutbytte Ved endt studium har sosionomstudenten tilegnet seg teoretiske kunnskaper, yrkesspesifikke ferdigheter og generell kompetanse for å utøve profesjonelt sosialt arbeid. Kunnskap Ved endt studium har kandidaten kunnskaper om: grunnleggende teorier, begreper, metoder og lover av betydning for utøvelsen av sosialt arbeid vitenskapelig tenke- og arbeidsmåte, samt kjennskap til aktuelt forsknings- og utviklingsarbeid samfunnets og storbyens oppbygging, ressurser og problemer samspillet mellom samfunnsmessige faktorer og enkeltmenneskers og gruppers livssituasjon politiske, juridiske og økonomiske rammer som sosionomer skal forholde seg til brukermedvirkning i sosialt arbeid og en ressursorientert tilnærming til brukere faglig oppdatering og kvalitetsutvikling Ferdigheter Ved endt studium kan kandidaten: utrede og analysere sosiale problemer med ulike teoretiske perspektiv bidra til myndiggjøring av brukere, skape muligheter for utvikling av brukeres ressurser, ekspertise og rett til selvbestemmelse bidra til gjennomføring av en endringsprosess ved hjelp av kartlegging, vurdering og tiltak samhandle profesjonelt med individer og familier bidra til løsning av fastlåste situasjoner ved mekling og forhandling utøve faglig skjønn, saksbehandling, råd og veiledning etablere og gjennomføre prosjektarbeid og gruppearbeid utøve kritisk refleksjon i forhold til eget og andres arbeid 5
Generell kompetanse Ved endt studium har kandidaten: innsikt i egne verdier og holdninger og forståelse for andres perspektiv, verdisyn og livsform forståelse for betydningen av tverrfaglig og tverrprofesjonelt samarbeid evne til å initiere og koordinere ulike samarbeidsformer evne til å gjenkjenne følelsesmessige og kognitive sider ved seg selv og til å reflektere over og justere egen fagutøvelse under veiledning forståelse for betydningen av fleksibilitet og kreativitet i håndteringen av komplekse og foranderlige situasjoner forståelse for sosialt arbeid i en sosialpolitisk og samfunnsmessig sammenheng 6
5. Studiets innhold og oppbygging Rammeplanens krav til innhold i studiet Bachelor i sosialt arbeid utgjør 180 studiepoeng. Rammeplanen deler studiet inn i fem hovedemner: 1) sosialt arbeids grunnelementer, 2) sosialt arbeid arbeidsmåter, 3) samfunnsvitenskapelige emner, 4) psykologiske emner og 5) juridiske emner. I studiet inngår også veiledet ferdighetstrening, prosjektarbeid og praksisstudier. 1 Samfunnsvitenskapelige emner 54 studiepoeng 1A Helse- og sosialpolitikk 9 Stats- og kommunalkunnskap 6 1B Sosialpolitikk (9 sp) og sosialøkonomi (3 sp) 12 1C Sosiologi og sosialantropologi 15 1D Sosialmedisin 6 1E Vitenskapsteori og forskningsmetode 6 2 Psykologiske emner 18 studiepoeng 2A Generell psykologi, utviklings- og sosialpsykologi 12 2B Klinisk psykologi og psykisk helsearbeid 6 3 Juridiske emner 18 studiepoeng 3A Rettssystemet, juridisk metode og forvaltningsrett 9 3B Sosialrett og andre relevante rettsområder 9 4 Sosialt arbeid - grunnelementer 39 studiepoeng 4A Teoretiske perspektiver på sosialt arbeid 9 4B Etikk og yrkesrolle 12 4C Kommunikasjon, samhandling og konfliktløsning 18 5 Sosialt arbeid arbeidsmåter 51 studiepoeng 5A Sosialt arbeid på gruppe- og samfunnsnivå 24 herunder Arbeid med grupper, organisasjoner og nettverk 5B Sosialt arbeid sammen med enkeltpersoner og familier 27 Totalt antall studiepoeng for hele studiet: 180 studiepoeng Rammeplanen fastlegger at alle helse- og sosialfaglige studier på høgskolenivå skal ha en felles innholdsdel på 30 studiepoeng. Følgende emner skal være felles: 9 studiepoeng i stats- og kommunalkunnskap og i helse- og sosialpolitikk 6 studiepoeng i vitenskapsteori og forskningsmetode 9 studiepoeng i etikk 6 studiepoeng i kommunikasjon, samhandling og konfliktløsning Videre skal ytterligere 30 studiepoeng være felles for vernepleier-, barnevernspedagog- og sosionomstudiet. At emnene er felles, betyr ikke i seg selv at faginnholdet er identisk eller at undervisningen er samordnet. 7
Faglig innhold i studiet 1. studieår Emner Semester Studiepoeng Introduksjon til studiet (2uker) 1 0 Samfunnsvitenskapelige emner/ Introduction to Social Sciences (SOS1000) Innføring i rettslære/ Introduction to Law (SOS1100) Innføring i psykologiske grunnbegreper/ Introduction to scientific psychology (SOS1200) Introduksjon til sosialt arbeids teori og praksis/ Introduction to Theory in Social Work and Field Placement (SOS1300)/(Praksis: SOSPRAK1) Strukturell makt og avmakt/ Structural Dimensions of Power and Powerlessness (SOS2000) Prosjektarbeid/ Student-run Projectgroups in Social Work (SOS2100) Gjennomføres innenlands eller utenlands. Alternativt emne innenlands: Child Welfare and Creative Methods in Social Work Økonomi, saksbehandling, rådgivning og faglig skjønn/ Economy, Administrative Procedure, Counselling and Professional Judgement (SOS2200) Relasjonell makt og avmakt - Power and Powerlessness - Interpersonal Dimensions (SOS2400) Profesjonell samhandling/ Professional interaction (SOS2300) 1 2. studieår 3. studieår 15 Undervisning: 1. semester 10 Eksamen: Begynnelsen av 2. semester Undervisning: 1. semester 5 Eksamen: Begynnelsen av 2. semester 2 30 3 10 3 15 4 10 4 15 4 10 Sosialt arbeid (praksisstudium og sosialt gruppearbeid) og 5 25 sosialmedisin/ Social Work (Field placements and Social work with groups) and Social Medicine (SOS3000/Praksis: SOSPRAK3) Sosial administrasjon og planlegging /yrkesforberedende 6 10 undervisning/ Social Administration and Planning/Vocational Preparation (SOS3100) Valgfag, valgfritt emne 6 10 (ett kurs: 15) Bacheloroppgave/ Bachelor Thesis in Social Work (SOS3900) 6 15 8
Regler for studieprogresjon Krav til obligatorisk fremmøte, som er fastsatt i programplanen, må være oppfylt for at studenten skal kunne framstille seg til eksamen i emnet. Krav til nærvær er presisert under de aktuelle emnene i del 2 av programplanen. Nærværsplikten er normalt 80 %. Alle arbeidskrav og alternative arbeidskrav som er fastsatt i programplanen må være godkjent for at studenten skal kunne framstille seg til eksamen i et emne. Unntaket fra denne regelen er arbeidskrav knyttet til praksisperioden, se avsnittene om praksis i denne planen. De ulike arbeidskravene er nærmere presisert under de enkelte emnene i del 2 av programplanen. Fagansvarlig vil opplyse om arbeidskrav og frister for innlevering der det er aktuelt. En hovedregel for studiet er at alle eksamener for det enkelte studieår må være bestått for at studenten skal kunne fortsette i det påfølgende studieår. Unntak fra denne regelen gjelder ved sykdom eller andre godkjente grunner for fravær i løpet av praksisstudiet. For 1. studieår må minst halvparten av praksisstudiet være fullført og godkjent for å kunne gå opp til eksamen i emnet Introduksjon til sosialt arbeids teori og praksis. For 3. studieår må minst halvparten av praksisstudiet være fullført og godkjent for å kunne gå opp til de påfølgende eksamener dette studieåret. Det stilles følgende krav til forkunnskaper før praksisstudiet i første studieår: For å kunne gå ut i praksis må studenten ha bestått eksamen i Samfunnsvitenskapelige emner (15 sp) eller eksamen i Innføring i rettslære (15 sp) og Innføring i psykologiske grunnbegreper (5 sp). I tillegg må studenten ha oppfylt krav om tilstedeværelse på obligatoriske fagseminar som er lagt før praksis i emnet Introduksjon til sosialt arbeids teori og praksis. Det stilles følgende krav til forkunnskaper før praksisstudiet i tredje studieår: For å kunne gå ut i praksis må studenten har oppfylt krav om tilstedeværelse på obligatorisk undervisning i Sosialmedisin og obligatorisk undervisning og gruppearbeid i Sosialt gruppearbeid. I emnet Prosjektarbeid er gruppens rapport eksamensoppgaven. For dette emnet gjelder at dersom kravet om likeverdig deltagelse og frammøte ikke er oppfylt, defineres dette som ikke møtt til eksamen for den aktuelle studenten. Det gis normalt ikke mulighet til å levere en individuell besvarelse. Ny/utsatt eksamen må da gjennomføres neste studieår. 6. Studiets arbeids- og undervisningsformer Fordypning Utdanningen er bygd opp som en generalistutdanning, men studentene kan i emner med selvvalgt tema velge fordypning innenfor et område som er av særlig interesse, og på den måten bygge opp en egen faglig profil. Dette gjelder prosjektarbeid, praksisstudiene, valgfag og bacheloroppgaven. Læringsmiljø Et godt læringsmiljø er avgjørende for å få det beste læringsutbyttet innen teoretiske kunnskaper, yrkesmessige ferdigheter og personlig kompetanse. Lærernes pedagogiske formidling og forholdet mellom lærere og studenter er av vesentlig betydning, og det samme er studentenes eget engasjement, motivasjon og arbeidsinnsats samt gode relasjoner studentene i mellom. Å ta ansvar for egen læring, og dessuten vise interesse for medstudenters 9
faglige og personlige utvikling, er viktige bidrag til å etablere et godt og trygt læringsmiljø. For den enkelte student innebærer det å være tilstede og delta aktivt i samspill med lærere og medstudenter. Noen av studieaktivitetene er obligatoriske, mens andre er frivillige. Læringsutbyttet blir størst dersom man deltar i alle studieaktivitetene, ettersom opplegget fra Høgskolens side bygger på kontinuitet og ulike arbeidsmåter for å integrere teori og praksis, kunnskaper og ferdigheter. Studentmedvirkning Referansengrupper Hvert kull velger 4 5 personer som sammen med tillitsvalgt student utgjør referansegruppen. De har jevnlige møter med årstrinnets koordinerende lærer (årskoordinator) for å gi situasjonsrapporter fra kullet. Faglig Utvalg et rådgivende organ for sosionomutdanningen Faglig utvalg er et rådgivende organ for sosionomutdanningen. Det er et fellesforum for ledelse, lærere og studenter. Utvalget skal ivareta studentenes mulighet til innflytelse i studiekvalitetsspørsmål og øvrige faglige spørsmål. Faglig utvalg møtes vanligvis to ganger per undervisningsår. Faglig utvalg består av to representanter fra hver klasse, årskoordinatorene - og studieleder. Andre lærere med ansvar for undervisningsopplegg og praksis kan delta etter eget ønske eller ønske fra studieleder, studentene og/eller årskoordinator. Dialogseminar Hvert år arrangeres det et dagsseminar der de tillitsvalgte på alle tre årstrinn, referansegruppene, studieleder, årskoordinatorene og studiekonsulent deltar. Tema for dialogseminaret drøftes i forveien med studentene. Forelesninger Forelesningen har som formål å hjelpe studenten til å strukturere lærestoffet, og få tak på vesentlige deler av dette. Den skal være et supplement med stoff fra andre kilder enn pensum, formidle nytt ikke-publisert materiale, peke på tverrfaglige sammenhenger samt motivere til kritisk tenkning og faglig nysgjerrighet. Forelesningen kan brukes til å gjøre rede for og forklare vanskelig stoff. Forelesningsformen krever at studentene møter forberedt. Gruppearbeid Gruppearbeid har som formål å være et forum for bearbeiding og refleksjon over stoff innhentet ved selvstudier, forelesninger, praksis eller praktiske øvelser. På denne måten vil studentene kunne trekke inn egne kunnskaper, erfaringer og opplevelser og knytte disse opp mot ny kunnskap og erkjennelse. Gruppen kan også være et forum for forberedelse til undervisning eller oppgaver som skal gi et resultat skriftlig eller muntlig. En viktig side ved denne arbeidsmåten er den læring som skjer gjennom gruppeprosessen. Det forutsettes at studentene deltar aktivt i gruppearbeid som er en del av undervisningen. Basisgrupper Ved studiestart deles studentene inn i basisgrupper som består av 7-9 studenter. Gruppene brukes i undervisning, i Feltprosjekt-PBL, og ved oppfølging av praksisstudiet første studieår. 10
Feltprosjekt PBL (Problembasert læring) Det er 2-3 uker Feltprosjekt -PBL i 1. studieår. En uke er lagt til emnet Introduksjon til sosialt arbeids teori og praksisstudium, en uke er knyttet til Samfunnsvitenskapelige emner og eventuelt en uke til Rettslære/Psykologi. PBL er en studentsentrert og problembasert læringsmodell. Det er en arbeidsform der studentene selv formulerer problemstillinger ut fra en gitt oppgavetekst med relevans for praksisfeltet. Gruppene skal belyse sine problemstillinger ved hjelp av litteratur/skriftlige kilder og ved å gå ut i praksisfeltet, der de har anledning til å prøve ut ulike metoder som intervjuer, observasjoner, digitale fortellinger, etc. Feltprosjektukene avsluttes med at studentene legger frem sitt arbeid på et storgruppeseminar. I tillegg skal studentene levere et skriftlig arbeide på 2-5 sider, individuelt og/eller gruppevis. Feltprosjektukene er knyttet til et samarbeid med læringssentret. Prosjektarbeid I 2. studieår arbeider studentene med prosjektarbeid i grupper. Gruppen velger selv tema for prosjektarbeidet, og arbeider selvstyrt med veiledning. Prosjektperioden gir mulighet for studieopphold i et annet land. Se også avsnittet om internasjonalisering lenger ned. http://www.hioa.no/tags/view/studier+og+kurs/sosh?delstudier=true&studietype=bachelor &sted=pilestredet&fag=sosialt arbeid Som alternativ til emnet Prosjektarbeid kan den enkelte student velge Child Welfare and Creative Methods in Social Work. Ferdighetstrening I ferdighetstrening får studentene trene på anvendelse av kunnskaper og på å anvende ulike tilnærmingsmåter i forhold til enkeltpersoner, barn, familier og grupper. Ferdighetstrening er også et bidrag til utvikling av personlig egnethet. Sentralt i undervisningen står refleksjon over samhandling med andre og innsikt i betingelsene for egen læring og personlig utvikling. Ferdighetstrening vil inngå i de fleste av studiets emner, men er særlig sentralt i tre emner. Økonomi, saksbehandling, rådgivning og faglig skjønn: Studentene gjennomfører øvelser og oppgaveløsning i grupper med utgangspunkt i autentiske, men konstruerte saker fra sosialtjenesten i NAV. Profesjonell samhandling: Studentene trener på profesjonell samhandling i grupper, og tar utgangspunkt i eget materiale. Ved å velge egnede situasjoner som er erfart fra eget liv får ferdighetstreningen relevans og autensitet. Sosialt gruppearbeid: Studentene trener i grupper på å anvende kunnskaper om sosialt gruppearbeid som arbeidsmetode i sosialt arbeid. Veiledning Veiledning foregår både individuelt og i grupper. Det gis veiledning i forskjellige emner gjennom hele studiet. Veiledningens målsetting er å bidra til studentenes faglige utvikling og personlige kvalifisering. Praksisstudier Praksisstudium har en viktig plass i utdanningen som en særegen læringsarena der studentene praktiserer og videreutvikler sosialt arbeids metoder, kunnskaper, ferdigheter og holdninger i 11
direkte samhandling med brukere under kyndig veiledning. Studiet har to praksisperioder på henholdsvis 8-9 uker i 1. studieår og 12-13 uker i 3. studieår. Studentene tilbys praksisplasser som er relevante ut fra utdanningens formål og sosionomens arbeidsfelt. Studenten skal gjennom observasjon, samhandling, veiledning og praktisk utprøving i yrkesfeltet gis mulighet til å utvikle og bevisstgjøre seg egen yrkesrolle. Praksisperioden i 3. studieår kan tas i utlandet.: http://www.hioa.no/tags/view/studier+og+kurs/sosh?delstudier=true&studietype=bachelor &sted=pilestredet&fag=sosialt arbeid Praksisperiodene skal være gjennomført og godkjent i overensstemmelse med gjeldende reglement. Det vises til forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus, og spesielt kapittel 8 Veiledet praksis. Antall forsøk: http://www.lovdata.no/cgiwift/ldles?ltdoc=/for/ff-20120626-0718.html. Læringssenteret Læringssenteret har ulike tilbud som alle studenter kan benytte seg av etter ønske og behov. I tillegg gis det spesielt tilrettelagte tilbud om opplæring i for eksempel kildesøk i forbindelse med enkelte temaer i undervisningen. Mer om Læringssenteret finner du her: http://www.hioa.no/lsb. 7. Internasjonalisering Studenter ved Høgskolen i Oslo og Akershus har tilbud om å kunne ta deler av studiet i utlandet. Fakultet for samfunnsfag har et godt etablert samarbeid med en rekke universiteter, høgskoler og institusjoner i land i og utenfor Europa. Studieopphold i utlandet kan gi et viktig bidrag til faglig og personlig utvikling; det vil gi nye faglige utfordringer, nye internasjonale kontakter, bedre språkkunnskaper og innsikt i andre kulturer. Det legges til rette for at studentene kan gjennomføre prosjektperioden i 2. studieår eller praksisperioden i 3. studieår i utlandet. Studentene kan søke om å ta et kreativt semester i utlandet i stedet for prosjekt i 2. studieår. Det kan også gjøres spesielle avtaler om å ta deler av studiet i utlandet. Studenter som skal gjøre feltarbeid i (reise til) land i Sør deltar på obligatorisk feltforberedende kurs i regi av høgskolen før avreise. Obligatoriske oppgaver og arbeidskrav som skal leses av samarbeidspartene i utlandet skal skrives på engelsk. Innreisende studenter fra partneruniversiteter kan søke om å gjennomføre sin praksisperiode i Oslo. De må ha først ha gjennomført minst ett år av sitt studium ved sin institusjon. Innreisende studenter kan søke om deltagelse i emnet Child Welfare and Creative Methods in Social Work eller i en engelskspråklig gruppe i emnet Sosialt gruppearbeid. 8. Arbeidskrav Obligatorisk undervisning Flere av emnene i studiet har krav om tilstedeværelse på deler av undervisningen. Dette gjelder i hovedsak i undervisning hvor studenten skal tilegne seg kompetanse som både er en del av formålet med studiet, og som studenten ikke kan tilegne seg ved kun å lese pensum og/ eller ikke kan prøves i ved eksamen. Obligatorisk undervisning er markert i timeplanen. 12
All deltakelse i obligatorisk undervisning må oppfylles til angitt tidspunkt. Krav til nærværsplikten er presisert under de enkelte emnene. Det er normalt krav til 80 % nærvær. Ved fravær over 40 % mister studenten retten til å fremstille seg til eksamen. Studentene har selv ansvar for å notere inn sin tilstedeværelse på nærværslistene, og få den attestert av ansvarlig faglærer og/eller medstudenter. Ved for høyt fravær er det innenfor en viss grense mulig å kompensere for fraværet med et alternativt arbeidskrav, se avsnitt lenger ned om alternativt arbeidskrav. Skriftlig arbeidskrav Arbeidskrav og andre oppgaver har som formål å trene skriftlige og muntlige ferdigheter, og evne til å innhente kunnskap for å kunne analysere, vurdere og framstille denne på en forståelig måte. Oppgaveskriving skal også gi studentene øvelse i skriftlig framstilling i sosialtjenesten og andre institusjoner og organisasjoner som er relevante arbeidssteder for sosialarbeidere. Arbeidskravene og andre oppgaver kan være individuelle eller bli gitt som gruppeoppgaver. Arbeidskravene er obligatoriske. Andre oppgaver gis i tillegg til og gjerne som forberedelse til undervisning. Gjennom studiet stilles økende krav til nivå og omfang av arbeidskravene. Når det i et arbeidskrav stilles krav om deltakelse i gruppearbeid, er dette oppfylt først når studenten har deltatt aktivt og regelmessig i gruppens arbeid. Gruppen skal bekrefte at de enkelte medlemmer har oppfylt dette kravet gjennom en skriftlig erklæring. Erklæringen underskrives av alle i gruppen og leveres sammen med arbeidskravet. Ved gruppearbeidskrav gjelder samme prosedyre for eventuell omarbeiding som ved individuelle besvarelser. Alle arbeidskrav fastsatt i programplanen må gjennomføres og leveres innen en angitt frist og være godkjent. Dersom arbeidskravet ikke leveres innen angitt frist, eller ikke blir godkjent, mister studenten retten til å fremstille seg til eksamen, jf. Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Se de ulike emnene for oversikt over arbeidskrav knyttet til emnene og krav til tilstedeværelse. Alternativt skriftlig arbeidskrav Dersom krav til obligatorisk tilstedeværelse på undervisningen ikke er oppfylt, må studenten levere et alternativt skriftlig arbeidskrav innen en angitt frist. Arbeidskravet skal vurderes av faglærer, og må være godkjent for at studenten skal beholde retten til å gå opp til eksamen. Tilbakemelding utover godkjent/ikke godkjent gis ikke. Ved noe av undervisningen er det angitt en maksimal grense for fravær hvor det ikke er mulig å kompensere med alternativt skriftlig arbeidskrav. Overskrides denne grensen, mister studenten retten til å fremstille seg til eksamen, også i de tilfeller der fraværet skyldes sykdom. Jf. Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Krav til skriftlige arbeidskrav Skriftlige arbeidskrav skal følge mal for oppgaveskriving som ligger på utdanningens nettsider: http://www.hioa.no/studier/sam/oppgaveskriving/oppgaveskriving 13
9. Vurderingsformer og sensorordninger Vurdering og sensur skal foregå i samsvar med bestemmelsene om vurdering i lov av 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler og forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Studentene plikter å sette seg godt inn i gjeldende regler. Studenter som oppfyller nærværsplikten og har fått godkjent obligatoriske arbeidskrav, har rett til å fremstille seg til eksamen, jf. forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Eksamensoppgavene tar utgangspunkt i emner det er undervist i, i litteratur (obligatorisk og selvvalgt pensum) og praksisstudiet. Relevante lover skal være tilgjengelig i eksamenslokalene ved muntlig eksaminering. Ved sosionomutdanningen avholdes i hovedsak integrerte eksamener, og det er derfor ikke grunnlag for å innvilge fritak for deler av eksamen. Studenten melder seg opp til eksamen ved å bekrefte utdanningsplanen for inneværende semester. Ved ny/utsatt eksamen må studenter selv melde seg opp via studentweb. Det vises til generell informasjon om eksamen på høgskolen sine hjemmesider www.hioa.no. Vurderingsformer Vurderingsformer som benyttes er skriftlig skoleeksamen, individuell hjemmeeksamen, eksamen i gruppe, muntlig eksamen og oppgaveskriving over en lengre periode, eller en kombinasjon av disse. Vurderingsuttrykk Som vurderingsuttrykk brukes enten en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått eller vurderingsuttrykket Bestått / Ikke bestått. For detaljert beskrivelse av karakteruttrykket Bestått / Ikke bestått, se emnene Prosjektarbeid, og Profesjonell samhandling makt og avmakt på et relasjonelt nivå. Praksis blir vurdert med «godkjent/ ikke godkjent». Eksamensspråk Eksamen skal normalt besvares på bokmål eller nynorsk. Studenter fra Sverige eller Danmark kan skrive på sitt morsmål. Studenter som velger emnet Child Welfare and Creative Methods in Social Work i stedet for emnet prosjektarbeid i 2. studieår må skrive eksamen på engelsk. Studenter som har sin prosjektperiode i utlandet, må skrive prosjektrapport på engelsk. Unntak her er grupper som har vært i Sverige eller Danmark. 14
Sensorordninger Det benyttes både interne og eksterne sensorer på hver eksamen. Hvordan sensorer benyttes, beskrives nærmere under hvert emne. Tillatte hjelpemidler til eksamen Tillatte hjelpemidler som kan benyttes er presisert under de ulike emnene. Begrunnelse og klageadgang Kandidaten har rett til begrunnelse og rett til å klage på karakterfastsetting og/ eller formelle feil ved eksamen, i samsvar med lov om universiteter og høyskoler 5-2, 5-3 og 3-9 og i forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus 7-3 og 7-4. Vitnemål Etter fullført studium får studenten tildelt vitnemål med alle sluttkarakterer på de emnene som danner grunnlaget for graden. Emnene i tabellen under inngår på vitnemålet. 15
Sem. Emnekode og emnenavn Sp Vurderingsform Vurderingsuttrykk 1 SOS1000 - Samfunnsvitenskapelige 15 Skoleeksamen, 6 A-F emner timer 2 SOS1100 - Innføring i rettslære 10 Skoleeksamen, 4 A-F timer 2 SOS1200 - Innføring i psykologiske 5 Skoleeksamen, 3 A-F grunnbegreper timer 2 SOS1300 - Introduksjon til sosialt 30 Skoleeksamen, 6 A-F arbeids teori og praksis timer 3 SOS2000 - Strukturell makt og 10 Skoleeksamen, 5 A-F avmakt timer 3 SOS2100 - Prosjektarbeid 15 Prosjektrapport Bestått/ ikke bestått 3 Alternativt emne til prosjektarbeid 20 Prosjektrapport A-F (SOS2100): BVUH2200 - Child Welfare and Creative methods in Social Work 4 SOS2200 - Økonomi, 10 Hjemmeeksamen, A-F saksbehandling, rådgivning og faglig skjønn 48 timer 4 Relasjonell makt og avmakt 15 Hjemmeeksamen, A-F SOS2400 48 timer 4 Profesjonell samhandling SOS2300 10 Muntlig eksamen i gruppe Bestått/ ikke bestått 5 SOS3000 - Sosialt arbeid (praksisstudium og sosialt gruppearbeid) og sosialmedisin 6 Ulike emnekoder - Valgfag 10 (ett valgfag 15 sp) 6 SOS3100 Sosial administrasjon og planlegging/yrkesforberedende undervisning 25 Hjemmeeksamen over en uke etter avslutning av praksis Hjemmeeksamen, 48 timer A-F A-F 10 Muntlig eksamen A-F 6 SOS3900 Bacheloroppgave 15 A-F 10. Emneplaner I denne delen beskrives hvert enkelt emne og tilhørende pensum. Omfanget av pensum kan være inntil 100 sider per studiepoeng, avhengig av hvilket emne og fagområdets/litteraturens vanskelighetsgrad. Det tas forbehold om mindre endringer av pensum og avvik på inntil 10 % mer eller mindre i antall sider pensum totalt og/eller for hvert enkelt studieår. 16
Samfunnsvitenskapelige emner Emnekode og emnenavn SOS1000 Samfunnsvitenskapelige emner Engelsk emnenavn Introduction to social sciences Studieprogrammet emnet inngår i Bachelor i sosialt arbeid Studiepoeng 15 Semester 1 Undervisningsspråk Norsk Innledning Samfunnsvitenskapelige emner gir en innføring i grunnleggende begreper, tenkemåter og metoder i samfunnsvitenskapene, og kunnskap om utformingen av velferdsstaten, offentlig forvaltning og kommunal tjenesteyting. Sentralt i emnet står samspillet mellom samfunn og individ, og hvordan dette preges av strukturelle muligheter, sosiale normer, verdier og idealer, og av individuelle motivasjoner og handlinger. Også forholdet mellom velferdsstat, arbeidsliv, sivilsamfunn og familie vil være viktig, og hvordan disse arenaene henger sammen med levekår og sosial ulikhet i samfunnet. Gjennom forelesninger, diskusjoner, egne skrivearbeider og gruppearbeid skal studentene kunne få kunnskaper om og oppøve sin evne til å redegjøre for og kritisk diskutere velferdsstatens begrunnelser, virkemåter og konsekvenser ved hjelp av analytiske begreper og samfunnsvitenskapelig perspektiver og tenkemåte. Læringsutbytte Kunnskap Studenten har: kunnskap om kjennetegn ved en velferdsstat, ulike ideologiske retninger i velferdsstaten, sammenhengen mellom samfunnsutvikling, sosial ulikhet, levekår og sosiale problemer samt hovedproblemer og utfordringer i den kommunale og nasjonale sosialpolitikken kunnskap om hvordan politiske institusjoner og offentlig forvaltning er organisert og fungerer kunnskap om tenkemåte, sentrale begreper og perspektiver innenfor sosiologi kjennskap til hva vitenskapsteori er og kjennskap til noen grunnleggende vitenskapsteoretiske begreper som teori, praksis, refleksjon og taus kunnskap kjennskap til de mest sentrale tradisjonene i vitenskapsfilosofien kjennskap til hva forskningsmetode er, og om hvordan man utvikler en problemstilling ut fra et tema, og kjennskap til grunnleggende prinsipper innenfor forskningsetikk Ferdigheter og generell kompetanse Studenten kan: anvende ulike begreper, teorier, perspektiver, tilnærmingsmåter eller annen kunnskap fra fagene helse- og sosialpolitikk, stats- og kommunalkunnskap, sosiologi og vitenskapsteori og metode diskutere sentrale problemstillinger i de fire fagområdene formulere en problemstilling ut fra et gitt tema 17
anvende minst en samfunnsvitenskapelig metode som er relevant i en sosialfaglig kontekst (intervju/ observasjon/ tekstanalyse osv.) Innhold Emnet består av fagene helse- og sosialpolitikk (6 studiepoeng), stats- og kommunalkunnskap (3 studiepoeng), sosiologi (3 studiepoeng) samt vitenskapsteori og metode (3 studiepoeng). Pensum og undervisning er forskningsbasert. Arbeids- og undervisningsformer Undervisningen gjennomføres i form av forelesninger, gruppearbeid, summegrupper og eventuelt andre undervisningsformer. Det vil bli lagt opp til diskusjoner både i grupper og i plenum. I tillegg er det utarbeidet studieguider i de fleste fag med kunnskaps- og diskusjonsspørsmål som er ment å fungere som en inspirasjon til å studere pensum aktivt samt å diskutere med medstudenter i kollokviegrupper. Det arrangeres eksamenstrening i form av oppgaveseminar i all fag unntatt vitenskapsteori og metode. Det innebærer at noen av studentene utarbeider besvarelser på eksamensliknende oppgaver. Disse kommenteres og diskuteres i grupper i samarbeid med faglærer. I vitenskapsteori og metode arbeides det med oppgaver i basisgrupper. Arbeidskrav I vitenskapsteori og metode kreves innlevering av et skriftlig arbeidskrav på ca. 3-6 sider. Dersom det skriftlige arbeidskravet ikke er oppfylt, mister studenten retten til å fremstille seg til eksamen i Samfunnsvitenskapelige emner. Vurderings-/eksamensform og sensorordning. Vurderingsuttrykk. Emnet avsluttes med en individuell skriftlig skoleeksamen på 6 timer. Vurderingsuttrykket er en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Merk at bestått eksamen i Samfunnsvitenskapelige emner er en forutsetning for å kunne gå ut i praksis i studiets 2. semester, alternativt bestått Innføring i rettslære og Innføring i psykologiske grunnbegreper. Det benyttes interne sensorer til sensurering av hver besvarelse. Et uttrekk på 25 % av besvarelsene sensureres av ekstern sensor. Karakterene på de besvarelsene som er vurdert av ekstern sensor danner grunnlag for å fastsette nivå på besvarelsene innenfor de ulike karakteruttrykkene. Intern sensor skal ta hensyn til ekstern sensors vurdering ved sensurering av alle eksamensoppgaver. En eventuell ny og utsatt eksamen blir arrangert i begynnelsen av påfølgende semester. Hjelpemidler til vurdering/eksamen Ingen. 18
Pensum Samfunnsvitenskapelige emner Maksimalt antall sider: 1500 * = artikler som blir trykket opp og selges i kompendium Helse- og sosialpolitikk Andreassen, T. A og T. Fossestøl. 2011. Innledning. Organisasjonsendring som velferdsreform. I: Andreassen, T. A og T. Fossestøl (red.). 2011. Nav ved et veiskille. Organisasjonsendring som velferdsreform. Gyldendal akademisk. Oslo. Kap 1. s. 13-27, 14 s.* Andreassen, Tone Alm m. fl. 2009. Introduksjon: NAV i støpeskjeen: Intensjoner og utfordringer. Tidsskrift for Velferdsforskning. Vol. 12, nr 3 2009. s 152-154, 3 s.* Backe-Hansen, Elisabeth (red.). 2011. Institusjonsplassering - siste utvei? NOVA. Rapport 21/2011. Oslo. Sammendrag s. 15-25, 10 s.* Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet. 2011. Oppgave og finansieringsansvar i statlig og kommunalt barnevern. PWC. Oslo. Sammendrag s. 5-7, 2 s.* Christensen, Johan, Tone Fløtten og Jon M Hippe. 2006. Rikdom på nye veier II. Fafo-notat 2006:24. Kap. 1, 5 s.* Dale-Olsen, H. og Markussen, S. 2010. Økende sykefravær over tid? Sykefravær, arbeid og trygd 1972-2008. Søkelys på arbeidslivet. 27 (1-2), 105-121, 13 s.* Elstad, JI. 2005. Sosioøkonomiske ulikheter i helse. Teorier og forklaringer. Oslo: Sosial- og helsedirektoratet, 37 s.* Gautun, Heidi. 2010. Det nye barnevernbyråkratiet II. En kartlegging av samarbeid mellom kommune og stat innen barnevernet. Fafo-rapport 2010:27. Oslo. Sammendrag. s. 6-16, 10 s.* Halvorsen, Knut. 2011. Undermineres arbeidsviljen av velferdsstaten? I Tidsskrift for velferdsforskning 14. (4), 220-234, 12 s.* Halvorsen, Knut, Steinar Stjernø og Einar Øverbye (2013). Innføring i helse- og sosialpolitikk. Oslo: Universitetsforlaget. 5. utg., 234 s. Halvorsen. Knut. 2000. Garantert minsteinntekt - et det svaret på velferdsstatens utfordringer? I Nordisk sosialt arbeid, nr.3, Ca. 12 s. * Holden, Markussen og Røed. 2012. Arbeid til alle? Samfunnsøkonomen, nr. 9, 2012, 12 sider.* Jessen, Jorunn T. 2005. Forvaltning som yrke. Autonomi, skjønn og kompetanse i forvaltningen av trygd og sosiale tjenester. NOVA Rapport 15/05. Oslo. Sammendrag og kap. 4, 15 s. * 19
Kavli, Hanne med fl. 2007. Med rett til å lære og plikt til å delta. En evaluering av introduksjonsordningen for nyankomne flyktninger og innvandrere. Fafo-rapport 2007:34. s. 7-17 (sammendrag), 10 s.* Kluge, Liv. 1979. Sosialhjelp før og nå. 2. utg. Sosialdepartementet. Kap. 2. Tidsrommet 1845-1900. 20 s.* Prop. 106 L (2012 2013) Endringer i barnevernloven, 1 og 2 Proposisjonens hovedinnhold og Bakgrunn for forslaget s 9-19, 5 Samarbeid mellom tjenester gir et bedre barnevern s 34-46, 22 s* Røysum, Anita. 2010. Vil Nav ha profesjonelle sosialarbeidere? Velferd 1/2010, 3 s.* Schafft, A. 2013. Om å komme seg i arbeid. I: Norvoll (red.) Samfunn og psykisk helse. Samfunnsfaglige perspektiver. Oslo: Gyldendal akademiske, 24 s.* Solheim, Liv. 1991. Ideologi i velferdsstaten. I Velferdsstaten - vekst og omstilling, red. Stein Kuhnle og Liv Solheim. 2. utgave. Bergen. 19 s.* Songstad, Stein Ove, m fl. 2011. Evaluering av faglig og økonomisk styring i det statlige barnevernet. Deloitte. Oslo. Sammendrag s 14-19, 5 s. * Stjernø, Steinar. 1999. 20 års forskning på sosialarbeiderrollen, hva nå? I Utfordringer for sosialarbeiderrollen sett med forskerblikk. HiO-rapport nr. 4, red. Bente Puntervold Bø. Kap 1, 12 s.* Terum, Lars Inge.1993. Pengar eller behandling. I Hvor gikk sosialomsorgen? red. Ståle Eskeland. Oslo: Universitetsforlaget. 17 s.* van der Wel, K.A. 2012. Den sjenerøse velferdsstaten: heroin, medisin eller vitamin? I: Øverbye, E. og Stjernø, S. (red.) Arbeidslinja. Arbeidsmotivasjon og velferdsstaten. Oslo: Universitetsforlaget, 62-75, 11 sider.* Øverbye, E. og Stjernø, S. (2012) Arbeidsmotivasjon, arbeidslinje og velferdsstat. I: Øverbye, E. og Stjernø, S. (red.) Arbeidslinja. Arbeidsmotivasjon og velferdsstaten. Oslo: Universitetsforlaget, 15-27, 12 sider.* Vitenskapsteori Inntil 300 sider Dalland, Olav. 2012. Metode og oppgaveskriving. 5. utgave, kapitlene 1, 3, 5, 7 og 14. Halvorsen, Knut. 2008. Å forske på samfunnet en innføring i samfunnsvitenskapelig metode. 5. utgave. Oslo: Cappelen Akademisk. Kap 2. S. 33-61, 28 s. * Skjervheim, Hans. Deltaker og tilskodar og andre essays. S. 71-87, 16 s.* Thomassen, Magdalene. 2006. Vitenskap, kunnskap og praksis. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS. Innledning og kap. 1, 5 og 6, 64 s. 20
Stats- og kommunalkunnskap Hanssen, Gro Sandkjær, Marit Kristine Helgesen og Signy Irene Vabo. 2011. Politikk og demokrati. En innføring i stats- og kommunalkunnskap. Oslo: Gyldendal Akademisk. Kap. 1, 2, 3 og 4 (ikke s. 74-78 og 93-100), kap. 5, 6 og 7 (ikke s. 159-166), kap. 8 og 9 (ikke s. 231-240) og kap. 10, 240 s. Sosiologi Inntil 300 sider Brodtkorb, Elisabeth og Marianne Rugkåsa (red.). 2009. Mellom mennesker og samfunn: Sosiologi og sosialantropologi for helse- og sosialprofesjonene. 2. utgave. Oslo: Gyldendal akademiske. 294 s. 21
Innføring i rettslære Emnekode og emnenavn SOS1100 Innføring i rettslære Engelsk emnenavn Introduction to Law Studieprogrammet emnet inngår i Bachelor i sosialt arbeid Studiepoeng 10 Semester 1 Undervisningsspråk Norsk Innledning Emnet Innføring i rettslære dekker ulike rettsområder som er en del av Velferdsrett. Velferdsrett omhandler i prinsippet alle rettsregler som er av betydning for den enkeltes velferd. Studenten får i dette emnet en innføring i faget rettslære med særlig vekt på de rettsområder som angår sosionomers yrkespraksis. Det legges særlig vekt på at studenten tilegner seg kunnskap om de rettsområdene hvor sosionomer i yrkeslivet selv har ansvaret for korrekt rettsanvendelse som saksbehandlere eller besluttere. Emnet gir et teoretisk grunnlag som studenten bygger videre på i senere emner i utdanningen, særlig emner hvor det øves på anvendelse av rettsregler i forhold til klientkasus. Læringsutbytte Studenten skal etter fullført program ha følgende læringsutbytte definert som kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten har kunnskap om hva som kjennetegner jussen som fag rettssystemet og juridisk metode (rettskildelære) forvaltningsrett - med særlig vekt på saksbehandlingsregler sosialtjenesteloven barnerett, barneloven og barnevernloven helserett, psykisk helsevernloven trygderett Ferdigheter og generell kompetanse Studenten kan på elementært nivå fastlegge innholdet i en rettsregel ved bruk av rettskildene Innhold Innføring i rettslære dekker følgende delemner: Forvaltningsrett, Lov om sosialtjenester i NAV, helse- og omsorgsrett, barnerett og folketrygd. Arbeids- og undervisningsformer Undervisningen skjer i hovedsak gjennom forelesninger, supplert i begrenset grad av studentaktive opplegg knyttet til oppgaveløsning. Arbeidskrav Ingen arbeidskrav. 22
Vurderingsform og sensorordning. Vurderingsuttrykk. Emne avsluttes med en individuell skriftlig skoleeksamen på 4 timer hvor studenten velger å besvare ett av to gitte teorispørsmål innen rammen av pensum og undervisning. Vurderingsuttrykket er en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Det benyttes en intern og en ekstern sensor til sensurering av hver besvarelse. En eventuell ny og utsatt eksamen blir arrangert i midten av 2. semester. Hjelpemidler til vurdering/eksamen Følgende hjelpemidler tillatt: Norges lover, Lovsamling for helse- og sosialsektoren. Andre ukommenterte samlinger og særtrykk av lover og forskrifter. Pensum Innføring i rettslære (Med forbehold om endringer/justeringer) Pensum som er merket med stjerne (*) vil bli trykket opp i eget kompendium, som kan kjøpes på Akademika bokhandel. Kjønstad, Asbjørn og Aslak Syse. 2012. Velferdsrett I. Oslo: Gyldendal Akademisk. S. 29-49, 65-119, 140-308, 327-559, 475 s. Kjønstad, Asbjørn og Aslak Syse (red.). 2012. Velferdsrett II. Barnevern og sosialrett. Oslo: Gyldendal Akademisk. S. 25-33, 53-141, 162-166, 195-198, 235-273, 146 s. Haugli, Trude: Lov om barn og foreldre. Artikkel i Jussens Venner 2007 nr. 6, s. 325-388, 64 s.* Sandberg, Kirsten. 2003. Utdrag fra artikkelen: Barnevernloven. I Sosialrett, red. Kristian Andenæs, Olav Molven, Ørnulf Rasmussen, Kirsten Sandberg og Lasse Warberg. 6. utg. Oslo: Universitetsforlaget. 287-304 (kompendium), 18 s.* Scheie, Martine. 2005. FNs barnekonvensjon fra visjon til kommunal virkelighet. Universitetet i Oslo, Norsk senter for menneskerettigheter. (Kompendium med utvalgte sider), ca. 30 sider * Smith, Lucy og Peter Lødrup. 2006. Barn og foreldre. 7. utg. Lødrup og Smith, Oslo. s. 97-128 (kompendium), 32 s.* 23
Innføring i psykologiske grunnbegreper Emnekode og emnenavn SOS1200 Innføring i psykologiske grunnbegreper Engelsk emnenavn Introduction to scientific psychology Studieprogrammet emnet inngår i Bachelor i sosialt arbeid Studiepoeng 5 Semester 1 Undervisningsspråk Norsk Innledning Emnet Innføring i psykologi består av utvalgte tema fra vitenskapelig psykologi. De ulike tema omhandler sentrale fagtermer og anerkjente teorier og metoder. Etter innføringskurset i psykologi vil studentene ha et læringsutbytte gjennom forståelse av en del psykologiske grunnbegreper og tenkemåter. Læringsutbytte Kunnskap Studentene har kunnskap om: forskjellen på vitenskapelig psykologi og menneskekunnskap sentrale kognitive begreper begrep knyttet til tema motivasjon og emosjoner utviklingspsykologiske begreper sosialpsykologiske begreper læringspsykologiske begreper personlighetspsykologiske begreper enkel kjennskap til ulike diagnoser og forståelser av psykologiske forstyrrelser Ferdigheter Studentene kan reflektere og vurdere i forhold til: relevant anvendelse av fagtermer kliniske eksempler gjennom anvendelse av enkel psykologiske fagterminologi Innhold Studentene får gjennom plenumsforelesninger gjennomgang av sentrale psykologiske termer. Først noen historiske linjer, med fortrinnsvis fokus på breddeteoretiske bidrag i faget. I gjennomgangen av sentrale teorier eksemplifiseres og diskuteres forståelser av begrepene med studentene. Parallelt knyttes anvendelse av psykologisk kunnskap opp mot praksis, illustrert i kasus fra bl.a. BUP. Her blir studentene aktivt deltagende i å drøfte måter å forstå og reflektere over faktiske klienters psykologiske vansker, ved hjelp av teoriene. Arbeids- og undervisningsformer Studentene har plenumsforelesninger i sentrale deler av pensum. Videre har de en studieuke for både psykologi og rettslære, i november, til å lese pensum og jobbe med eksamensoppgaver. Studentene tilrådes tidlig å etablere kollokviegrupper da dette faget bl.a. fordrer resonnering omkring forståelse av terminologi. 24
Vurderings-/eksamensform og sensorordning. Vurderingsuttrykk. Emne avsluttes med en individuell skriftlig skoleeksamen på 3 timer. Vurderingsuttrykket er en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Det benyttes en intern og en ekstern sensor til sensurering av hver besvarelse. En eventuell ny og utsatt eksamen blir arrangert i midten av 2. semester. Hjelpemidler til vurdering/eksamen Ingen Pensum psykologiske grunnbegreper 416 sider (Inntil 500 sider) Bjerke, Tore og Sven Svebak.1977/2005. Psykologi for høgskolen. Oslo: Ad Notam Gyldendal AS. Kap 1, 4, 5, 6, 8, 9 og 10. Ekeland, Tor-Johan, Oddmar Iversen, Anbjørg Ohnstad og Grete Nordhelle. 2010. Psykologi for sosial- og helsefag. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. Kap 1, 2, 3, 4, 6, 7, 8, 9, og 12. 25
Introduksjon til sosialt arbeids teori og praksis Emnekode og emnenavn SOS1300/praksis, SOSPRAK1/ Introduksjon til sosialt arbeids teori og praksis Engelsk emnenavn Introduction to Theory and Practical Training in Social Work Studieprogrammet emnet inngår i Bachelor i sosialt arbeid Studiepoeng 30 Semester 2 Undervisningsspråk Norsk Innledning Emnet Introduksjon til sosialt arbeids teori og praksis består av to delemner: 1) Introduksjon til sosialt arbeids teori 2) Praksisstudium Delemne 1: Introduksjon til sosialt arbeids teori Studentene skal i dette emnet få en introduksjon til yrkesfeltet og en innføring i det generelle teorigrunnlaget i sosialt arbeid (15 sp). Dette teorigrunnlaget er basis for undervisningen i sosialt arbeid i andre og tredje studieår. Læringsutbytte Kunnskap Studenten har kunnskap om: helhetsperspektivet i sosialt arbeid etisk grunnlagsteori og yrkesetisk grunnlagsdokument for sosialarbeidere systemisk/økologisk tenkning empowerment og brukerperspektiv mestring og ressursorientering den historiske utviklingen av faget sosialt arbeid flerkulturelt og antirasistisk sosialt arbeid sosialt arbeid på individ-, gruppe- og lokalsamfunnsnivå Ferdigheter Studenten kan: redegjøre for sentrale kunnskapsbaser i sosialt arbeid anvende disse i en analyse og drøfting av et kasus som representerer utfordringer sosialarbeidere kan møte i yrkesrollen anvende enkle kommunikasjonsferdigheter i en samtale hvor fokus er på å etablere en god relasjon anvende relevant sosialfaglig teori gjennom endringsprosessens ulike faser og stadier strukturere en skriftlig oppgave ut fra grunnleggende form- og innholdskrav som gjelder for bachelorstudiet finne frem i og anvende noen av læringssenterets ressurser 26