Bachelorstudium i sosialt arbeid

Transkript

1 Fagplan Bachelorstudium i sosialt arbeid Bachelor Programme in Social Work (180 studiepoeng, heltidsstudium) Høgskolen i Oslo og Akershus Fakultet for samfunnsfag Godkjent av Fakultetsstyret ved Fakultet for samfunnsfag 16. april 2012

2 Innholdsfortegnelse DEL 1 GENERELLE OPPLYSNINGER... 3 INNLEDNING... 3 RAMMEPLAN OG FAGPLAN... 3 VERDIER... 4 LÆRINGSUTBYTTE... 4 OVERSIKT OVER VIKTIGE LOVER, FORSKRIFTER OG BESTEMMELSER... 5 ARBEIDSMÅTER... 5 INTERNASJONALISERING... 8 KJØNNSPERSPEKTIVET... 8 ETIKK... 8 LÆRINGSSENTERET... 8 OBLIGATORISK UNDERVISNING OG ARBEIDSKRAV... 8 VURDERING OG SENSUR REGLER FOR STUDIEPROGRESJON REGLEMENT FOR PRAKSIS POLITIATTEST SKIKKETHETSVURDERING RAMMEPLANENS KRAV TIL INNHOLD I STUDIET FAGLIG INNHOLD I STUDIET studieår studieår studieår DEL 2 - STUDIETS EMNER OG PENSUM INNFØRING I RETTSLÆRE/ INTRODUCTION TO LAW INNFØRING I PSYKOLOGI/ INTRODUCTION TO PSYCHOLOGY INTRODUKSJON TIL SOSIALT ARBEIDS TEORI OG PRAKSIS/ INTRODUCTION TO THEORY AND PRACTICAL TRAINING IN SOCIAL WORK 29 MAKT AVMAKT PÅ ET STRUKTURELT NIVÅ/ EMPOWERING AND DISEMPOWERING ON A STRUCTURAL LEVEL PROSJEKTARBEID/PROJECT WORK ALTERNATIVT STUDIELØP I HØSTSEMESTERET I 2. STUDIEÅR/ CHILD WELFARE AND CREATIVE METHODS IN SOCIAL WORK ØKONOMI, SAKSBEHANDLING, RÅDGIVNING OG FAGLIG SKJØNN/ ECONOMY, ADMINISTRATIVE PROCEDURE, COUNSELLING AND PROFESSIONAL JUDGEMENT PROFESJONELL SAMHANDLING MAKT OG AVMAKT PÅ RELASJONELT NIVÅ/ PROFESSIONAL INTERACTION. POWER AND POWERLESSNESS - INTERPERSONAL DIMENSIONS SOSIALT ARBEID OG SOSIALMEDISIN: PRAKSISSTUDIUM, SOSIALT GRUPPEARBEID OG REHABILITERING Praksisstudium Sosialmedisin og rehabilitering Sosialt arbeid i grupper Tverrfaglig integrert hjemmeeksamen SOSIAL ADMINISTRASJON OG PLANLEGGING / YRKESFORBEREDENDE UNDERVISNING/ SOCIAL ADMINISTRATION AND PLANNING/ VOCATIONAL PREPARATION BACHELOROPPGAVE/ BACHELOR THESIS IN SOCIAL WORK VALGFAG

3 Del 1 Generelle opplysninger Innledning Studiet bachelor i sosialt arbeid er en heltidsutdanning over 3 år som kvalifiserer til yrkestittelen sosionom. Bachelor i sosialt arbeid er en generalist-utdanning. Den er en bredt basert grunnutdanning som kvalifiserer for arbeid med sosiale problemer på ulike nivåer og fagområder og med ulike målgrupper innenfor disse. Utdanningen består av 5 hovedemner: 1) sosialt arbeids grunnelementer, 2)sosialt arbeid arbeidsmåter, 3) samfunnsvitenskapelige emner, 4) psykologiske emner og 5) juridiske emner. I studiet inngår også veiledet ferdighetstrening, prosjektarbeid og praksisstudier. Sosionomer utøver profesjonelt sosialt arbeid i direkte kontakt med brukere; individuelt, i gruppe og på samfunnsnivå. De jobber også med oppgaver innenfor sosial administrasjon og planlegging, ledelse, undervisning og fagutvikling. Tverrfaglig og tverretatlig samarbeid står sentralt. Utdanningen kvalifiserer for arbeid med å forebygge, løse eller redusere sosiale problemer. Formålet med studiet er å utdanne brukerorienterte og reflekterte yrkesutøvere som er kvalifiserte til å arbeide innenfor en rekke ulike yrkesfelt. Mange jobber i helse-, sosial- og barneverntjenesten og NAV. Sosionomer jobber også innenfor spesialisthelsetjenesten/sykehus, rusomsorgen, psykisk helse, barne-, ungdoms og familieforvaltningen, kriminalomsorgen, skole, frivillige organisasjoner, sosial administrasjon og planlegging. Rammeplan og fagplan Fagplanen for Bachelorstudiet i sosialt arbeid er et viktig plandokument for studenter og ansatte ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Den skal også gi informasjon til praksisfeltet, potensielle søkere og andre interesserte. Fagplanen ble først vedtatt av styret ved Avdeling for samfunnsfag 5. juni 2000, med endringer vedtatt i fakultetsstyret sist mai Fagplanen gjelder for studieåret 2012/2013. Fagplanen gir en oversikt over studietilbudet når det gjelder mål, innhold, fagemner og arbeids- og vurderingsformer. I tillegg har den med lover, forskrifter og bestemmelser som regulerer studiet. Fagplanen vedtas for ett studieår om gangen. Dersom det er nødvendig å foreta endringer i løpet av studieåret, vil studentene bli orientert og fagplanen på høgskolens nettsider vil bli oppdatert. Fagplanen bygger på Rammeplan for 3-årig sosionomutdanning og Forskrift til rammeplan for sosionomutdanningen fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. desember Rammeplanen skal sikre at det blir gitt et likeverdig faglig tilbud ved de ulike studiestedene i Norge. I forskriften er det fastsatt hvilke hoved- og delemner studiet skal ha. Videre er det fastsatt omfang av praksis, ferdighetslæring og bacheloroppgave. Der rammeplan og forskrift er motstridende, er bestemmelsene i rammeplanen styrende. Link til Rammeplanen: danning_05.pdf Link til Forskriften: 3

4 Verdier Bachelorstudiet i sosialt arbeid ved HiOA har som overordnet mål å utdanne profesjonelle utøvere av sosialt arbeid med høy faglig og etisk kompetanse. Spesielle sosialfaglige utfordringer kjennetegner sosialt arbeid i en storby. Med storbyen som arena for læring vil temaer som etnisk tilhørighet, menneskelig og kulturelt mangfold, mangeartede familie- og bomønstre, rus- og voldsproblematikk vektlegges i studiet. Studiene for helse- og sosialarbeidere bygger på disse grunnleggende etiske prinsippene: respekt for livets ukrenkelighet respekt for menneskets egenverd solidaritet med sosialt utsatte FNs menneskerettigheter Sosialt arbeid bygger på et positivt menneskesyn med en grunnleggende tro på menneskers iboende ressurser. Sosialt arbeid skal bidra til motivering og mobilisering av disse ressursene. I sosialt arbeid inngår etiske vurderinger, kritisk refleksjon over egen fagutøvelse, og valg og handling ut fra faglig metodikk. Sosionomer skal påpeke og arbeide for å motvirke sosial utstøting og uverdige livsvilkår. Dette skal vise seg i den enkelte utøverens holdninger og handlinger overfor brukere av tjenesten og samarbeidspartnere. Personlig kompetanse er i den sammenheng av stor betydning for framtidig yrkesutøvelse. Utvikling av personlig kompetanse er en livslang læringsprosess som starter med personlig kvalifisering i studiet. Personlig kvalifisering inngår derfor som et viktig element i hele studiet på ulike måter; ved personlige tilbakemeldinger i praksisperiodene, seminarundervisning, prosjektarbeid, ferdighetstrening, og ellers i kommunikasjon og samhandling i annen undervisning. Læringsutbytte Ved endt studium har sosionomstudenten tilegnet seg teoretiske kunnskaper, yrkesspesifikke ferdigheter og generell kompetanse for å utøve profesjonelt sosialt arbeid. Kunnskap Ved endt studium har kandidaten kunnskaper om: grunnleggende teorier, begreper, metoder og lover av betydning for utøvelsen av sosialt arbeid vitenskapelig tenke- og arbeidsmåte samt kjennskap til aktuelt forsknings- og utviklingsarbeid samfunnets og storbyens oppbygging, ressurser og problemer individers og gruppers sosiale situasjon, levekår, fysisk og psykisk helse og funksjonsevne i samspill med andre samfunnsmessige faktorer politiske, juridiske og økonomiske sammenhenger som sosionomer skal fungere innenfor barn og voksnes behov og hvordan familie- og samfunnsforhold påvirker den enkeltes livsbetingelser brukermedvirkning i sosialt arbeid menneskerettigheter og en ressursorientert tilnærming til brukere faglig oppdatering og kvalitetsutvikling Ferdigheter Ved endt studium kan kandidaten: utrede og analysere sosiale problemer fra ulike teoretiske perspektiv bidra til å myndiggjøre brukere og skape muligheter for utvikling av deres egen styrke og ekspertise og rett til selvbestemmelse 4

5 ved hjelp av kartlegging, vurdering og tiltak bidra til gjennomføring av en endringsprosess samhandle profesjonelt med individer og familier initiere og gjennomføre endringsarbeid med grupper bidra til løsning av fastlåste situasjoner ved mekling og forhandling utøve faglig skjønn, saksbehandling, råd og veiledning i sosial- og barnevernstjenesten utøve kritisk refleksjon av eget og andres arbeid etablere og gjennomføre prosjektarbeid Generell kompetanse Ved endt studium har kandidaten: innsikt i egne verdier og holdninger og forståelse for andres perspektiv, verdisyn og livsform forståelse for betydningen av tverrfaglig og tverrprofesjonelt samarbeid evne til å initiere og koordinere ulike samarbeidsformer evne til å gjenkjenne følelsesmessige og kognitive sider ved seg selv og til å reflektere over og justere egen fagutøvelse under veiledning forståelse for betydningen av fleksibilitet og kreativitet i håndteringen av komplekse og foranderlige situasjoner forståelse for sosialt arbeid i en sosialpolitisk og samfunnsmessig sammenheng Oversikt over viktige lover, forskrifter og bestemmelser En del formelle dokumenter regulerer studieforholdet ved HiOA. Studentene er derfor forpliktet til å sette seg inn i dem. De omfatter gjeldende lover, forskrifter, regelverk og prosedyrer for HiOA. Du finner dem på høgskolens hjemmesider. Studentene forplikter å sette seg inn i: Fronter HiOA-mail Fagplanen Timeplanen Studentweb Ved semesterstart registrerer studentene seg via Studentweb. De bekrefter da bl.a. at de har lest og forstått fagplanen og Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo. De bekrefter også å ha lest og forstått at viktig informasjon i mange tilfeller kun blir sendt til HiOA-epostadressen, og at det forutsettes at studentene jevnlig leser e-posten i HiOA-epostkassen sin. Beskjeder gitt på studentens HiOA-epostadresse og/eller på Fronter, anses som gitt. Arbeidsmåter Et godt læringsmiljø er avgjørende for å få det beste læringsutbyttet innen teoretiske kunnskaper, yrkesmessige ferdigheter og personlig kompetanse. Lærernes pedagogiske formidling og forholdet mellom lærere og studenter er av vesentlig betydning, men det samme er studentenes eget engasjement, motivasjon og arbeidsinnsats samt gode relasjoner studentene i mellom. Å ta ansvar for egen læring og dessuten vise interesse for medstudenters faglige og personlige utvikling, er viktige bidrag til å etablere et godt og trygt læringsmiljø. Det innebærer for den enkelte student å være tilstede og delta aktivt i samspill med lærere og medstudenter. Noen deler av studieaktivitetene er obligatoriske mens andre er frivillige. Læringsutbyttet blir størst dersom man deltar i alle studieaktivitetene, ettersom opplegget fra skolens side bygger på kontinuitet og ulike arbeidsmåter for å integrere teori og praksis, kunnskaper og ferdigheter. 5

6 Fordypning Utdanningen er bygd opp som en generalistutdanning, men studentene kan i emner med selvvalgt tema velge fordypning innenfor et område som er av særlig interesse og på den måten bygge opp en egen faglig profil. Dette gjelder prosjektarbeid, praksisstudiene, valgfag og bacheloroppgaven. Forelesninger Forelesningen har som formål å hjelpe studenten til å strukturere lærestoffet og få tak på vesentlige deler av dette. Den skal være et supplement med stoff fra andre kilder enn pensum, formidle nytt ikke-publisert materiale, peke på tverrfaglige sammenhenger samt motivere til kritisk, kreativ tenkning og nysgjerrighet. Forelesningen kan brukes til å gjøre rede for og forklare vanskelig stoff. Forelesningsformen krever at studentene møter forberedt. Gruppearbeid Gruppearbeid har som formål å være et forum for bearbeiding og refleksjon over stoff innhentet ved selvstudier, forelesninger, praksis eller praktiske øvelser. På denne måten vil studentene kunne trekke inn egne kunnskaper, erfaringer og opplevelser og knytte disse opp mot ny kunnskap og erkjennelse. Gruppen kan også være et forum for forberedelse til undervisning eller oppgaver som skal gi et resultat skriftlig eller muntlig. En viktig side ved denne arbeidsmåten er den læring som skjer gjennom gruppeprosessen. Det forekommer at studenter/grupper endrer tema underveis i arbeidet. Det hender også at studenter forlater en gruppe og/eller knytter seg til en annen gruppe. Dersom noe av dette skjer skal studentene informere emneansvarlig faglærer. Deltagerne forplikter seg til å yte likeverdige bidrag til gruppe- og prosjektoppgaver. Hvis det i løpet av arbeidsprosessen oppstår uenighet i gruppen mht. likeverdig bidrag i gruppe-/prosjektarbeidet, skal saken umiddelbart tas opp med veileder/fagkoordinator og eventuelt tas videre til emneansvarlig faglærer. Dersom kravet om likeverdig deltagelse og frammøte ikke er oppfylt, defineres dette som ikke møtt til eksamen for den aktuelle studenten. Det gis normalt ikke mulighet til å levere en individuell besvarelse. Ny/utsatt eksamen må da gjennomføres neste studieår. Se Regler for studieprogresjon nedenfor. Basisgrupper Ved studiestart deles studentene inn i basisgrupper som består av 7-8 studenter. Gruppene brukes i undervisning i ulike emner, i PBL, og ved oppfølging av praksisstudiet første studieår. Feltprosjekt PBL (Problembasert læring) Det er 2-3 uker PBL i 1. studieår. En uke er lagt til emnet Introduksjon til sosialt arbeids teori og praksis, en uke til samfunnsvitenskapelige emner og en uke til juss/psykologi. PBL er en studentsentrert og problembasert læringsmodell. Sentralt i modellen står arbeidet i små arbeidsgrupper, basisgruppene. Modellen bygger i stor grad på studentenes egenaktivitet (selvstyrt læring). PBL kan forstås som en arbeidsform der studentene selv formulerer problemstillinger ut fra en gitt oppgavetekst (alternativt artikkel/kasus, eller lignende). Utgangspunkt for oppgavene er temaer som er relevante for yrkesfeltet. Arbeidsprosessen i PBL følger en 7-trinns sirkulær modell som blir nærmere beskrevet under studiet. Gruppene kan belyse sine problemstillinger ved hjelp av både litteratur og ved å gå ut i praksisfeltet. I Basisgruppen er en ressurs for den enkelte student gjennom hele arbeidsprosessen. Det kreves at studentene er aktive på gruppemøter og mellom møtene, for å innhente kunnskap og følge opp 6

7 gruppens plan for arbeidet. I løpet av feltprosjektukene har studentene anledning til å prøve ut ulike metoder som intervjuer, observasjoner, digitale fortellinger, etc. En feltprosjekt uke avsluttes med at studentene legger frem sitt arbeid på et seminar i storgrupper (4-5 basisgrupper). Målet er at studentene skal trene seg i muntlig fremstilling, få tilbakemelding på sitt arbeid, få erfaring med ulike måter å arbeide med et tema på, og de skal få trening i å lede og delta i diskusjoner sammen med resten av storgruppen. Ofte skal gruppene levere et skriftlig arbeide på 2-5 sider, som de får muntlig tilbakemelding på. Prosjektarbeid I 2. studieår arbeider studentene med prosjektarbeid i grupper. Gruppen velger selv tema for prosjektarbeidet, og arbeider selvstyrt med veiledning. Mer informasjon finnes under emnet prosjektarbeid. Prosjektperioden gir mulighet for studieopphold i et annet land. Se også avsnittet om internasjonalisering lenger ned. Ferdighetstrening Studentene skal trene på profesjonell samhandling og på å anvende ulike tilnærmingsmåter i forhold til enkeltpersoner, familier, barn, grupper, lokalsamfunn, brukerorganisasjoner mv. Sentralt i undervisningen står refleksjon over samhandling med andre. Videre er det viktig at studentene får innsikt i betingelsene for egen læring og personlig utvikling. Ferdighetstrening vil inngå i de fleste av studiets emner. For nærmere beskrivelse vises det til emnet Profesjonell samhandling makt og avmakt på et relasjonelt nivå. Veiledning Veiledning foregår både individuelt og i grupper. Det gis veiledning i forskjellige emner gjennom hele studiet. Veiledningens målsetting er å bidra til studentenes faglige utvikling og personlige kvalifisering. Praksisstudier Praksisstudium har en viktig plass i utdanningen som en særegen læringsarena. Studiet har to praksisperioder på henholdsvis 8-9 uker i 1. studieår og 13 uker i 3. studieår. Studentene tilbys praksisplasser som er relevante ut fra utdanningens formål og sosionomens arbeidsfelt. Studenten skal gjennom observasjon, samhandling, veiledning og praktisk utprøving i yrkesfeltet gis mulighet til å utvikle og bevisstgjøre seg egen yrkesrolle. Innhold i praksisstudium: få erfaring med ferdigheter i sosialt arbeid som forberedelse til fremtidig yrkesrolle, ansvar og oppgaver praktisere og videreutvikle kunnskaper, ferdigheter og holdninger i direkte samhandling med brukere under kyndig veiledning tilegne seg kunnskap og faglig innsikt som ikke er beskrevet i litteraturen, i samarbeid med erfarne yrkesutøvere reflektere over, vurdere og diskutere etikk og fagutøvelse innhente erfaringer med sosial- og helsetjenestens oppbygging og organisering samarbeide med ulike yrkesgrupper samle erfaring som kan drøftes på høgskolen og brukes som grunnlag for videre læring For mer informasjon om praksisstudiene, se under emnebeskrivelsene og Reglement for praksis nedenfor. 7

8 Internasjonalisering Studenter ved Høgskolen i Oslo og Akershus har tilbud om å kunne ta deler av studiet i utlandet. Fakultet SAM har et godt etablert samarbeid med en rekke universiteter, høgskoler og institusjoner i land i og utenfor Europa. Studieopphold i utlandet kan gi et viktig bidrag til faglig og personlig utvikling; det vil gi nye faglige utfordringer, nye internasjonale kontakter, bedre språkkunnskaper og innsikt i andre kulturer. Det legges til rette for at studentene kan gjennomføre prosjektperioden i 2. studieår eller praksisperioden i 3. studieår i utlandet. Det kan også gjøres spesielle avtaler om å ta deler av studiet i utlandet. Obligatoriske oppgaver og arbeidskrav som skal leses av samarbeidspartene i utlandet skal skrives på engelsk. Studenter som skal reise til land i Sør deltar på obligatorisk feltforberedende kurs i regi av høgskolen før avreise. Kjønnsperspektivet Integrering av kjønnsperspektivet er viktig for alle som arbeider med rådgivning, tilrettelegging, saksbehandling og utredning innen velferds-, arbeids- og personalområdet. Kjønnsperspektivet vil derfor bli berørt i forbindelse med ulike emner på studiet. Hovedhensikten er å synliggjøre de virkninger politiske beslutninger har for både kvinner og menn og hvordan tilsynelatende kjønnsnøytral politikk og forvaltning kan bidra til å opprettholde eller forsterke stereotype kjønnsroller. Etikk Etiske utfordringer angår alle som skal arbeide med rådgivning og tilrettelegging innen velferds-, arbeids- og personalområdet. Å kunne reflektere over disse er et viktig element i å utvikle kvaliteten på tjenestene, sikre at brukernes behov blir godt ivaretatt, og styrke tjenestenes omdømme. I løpet av studiet vil studentene derfor bli gjort kjent med etiske problemstillinger/spørsmål på ulike nivå og i forhold til de temaene som berøres i studiet. Læringssenteret Læringssenteret er en sentral kilde til å søke data, informasjon og kunnskap til skriftlig oppgaver. Det forventes at studenter kan bruke relevante norske databaser og søkekilder på læringssenterets nettsider, kunne fornye lån og bestille materiell. Studenter skal kunne søke seg frem til bøker, tidsskrifter, offentlig publikasjoner - både digitale og trykte, kunne gå fra en problemsstilling til en god søkerterm og søkerprofil, skrive litteraturliste og bruke sitering i tekst i tråd med gjeldende mal/bibliografisk stil. Obligatorisk undervisning og arbeidskrav Obligatorisk undervisning Flere av emnene i studiet har krav om tilstedeværelse på deler av undervisningen. Dette gjelder i hovedsak i undervisning hvor studenten skal tilegne seg kompetanse som både er en del av formålet med studiet, og som studenten ikke kan tilegne seg ved kun å lese pensum og/ eller ikke kan prøves til på eksamen. Obligatorisk undervisning er markert i timeplanen. All deltakelse i obligatorisk undervisning må oppfylles til angitt tidspunkt. Krav til nærværsplikten er presisert under de enkelte emnene. Det er normalt krav til 80 % nærvær. Studentene har selv ansvar for å notere inn sin tilstedeværelse på nærværslistene og få den attestert av ansvarlig faglærer og/eller medstudenter. Ved for høyt fravær er det innenfor en viss grense mulig å kompensere for fraværet med et alternativt arbeidskrav, se avsnitt lenger ned om alternativt arbeidskrav. 8

9 Skriftlig arbeidskrav Arbeidskrav og andre oppgaver har som formål å trene skriftlig og muntlig ferdighet, og evne til å innhente kunnskap for å kunne analysere, vurdere og framstille denne på en forståelig måte. Oppgaveskriving skal også gi studentene øvelse i skriftlig framstilling i sosialtjenesten og andre institusjoner og organisasjoner relevante for sosialarbeidere. Arbeidskravene og andre oppgaver kan være individuelle eller bli gitt som gruppeoppgaver. Arbeidskravene er obligatoriske. Andre oppgaver gis i tillegg til og gjerne som forberedelse til undervisning. Gjennom studiet stilles økende krav til nivå og omfang av arbeidskravene. Alle arbeidskrav fastsatt i fagplanen må gjennomføres og leveres innen en angitt frist og være godkjent. Dersom arbeidskravet ikke leveres innen angitt frist, eller ikke blir godkjent, mister studenten retten til å fremstille seg til eksamen, jf. Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo. Se de ulike emnene for oversikt over arbeidskrav knyttet til emnene og krav til tilstedeværelse. Alternativt skriftlig arbeidskrav Dersom krav til obligatorisk tilstedeværelse på undervisningen ikke er oppfylt, må studenten levere et alternativt skriftlig arbeidskrav innen en angitt frist. Arbeidskravet skal vurderes av faglærer og må være godkjent for at studenten skal beholde retten til å gå opp til eksamen. Tilbakemelding utover godkjenning gis ikke. Ved noe av undervisningen er det angitt en maksimal grense for fravær hvor det ikke er mulig å kompensere med alternativt skriftlig arbeidskrav. Overskrides denne grensen, mister studenten retten til å fremstille seg til eksamen, selv om fraværet skyldes sykdom. Jf. Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo. Når det i et arbeidskrav stilles krav om deltakelse i gruppearbeid, er dette oppfylt først når studenten har deltatt aktivt og regelmessig i gruppens arbeid. Gruppen skal bekrefte at de enkelte medlemmer har oppfylt dette kravet gjennom en skriftlig erklæring. Erklæringen underskrives av alle i gruppen og leveres sammen med arbeidskravet. Ved gruppearbeidskrav gjelder samme prosedyre for eventuell omarbeiding som ved individuelle besvarelser. Krav til skriftlige arbeidskrav: Besvarelser skal oppfylle disse formkravene: Antall sider: Tittelside, innholdsfortegnelse, litteraturliste og eventuelt forord kommer i tillegg til selve oppgaven/rapporten. Antall tegn per side: Det skal være ca tegn per side slik at det blir plass til litt luft før og etter avsnitt, overskrifter m.v. Skrifttype: 12 punkt, Times New Roman Linjeavstand:1,5 cm Topp-, bunn-, høyre- og venstremarg: 2,5 cm i (tilsvarer de forhåndsinnstilte standardmarger for Word). Alle sider, unntatt tittelsiden, skal ha sidetall. Innleveringsfrist blir kunngjort ved emnets oppstart. Arbeidskrav kan kreves innlevert i inntil fire eksemplarer. Med mindre annet er bestemt, skjer innlevering og registrering av arbeidskrav på Servicesenteret. Skriftlige arbeidskrav vurderes av en faglærer og/eller medstudenter. Det gis skriftlig og/eller muntlig tilbakemelding. Når en oppgave underkjennes, gir faglærer en kort skriftlig begrunnelse og råd om hva som bør forbedres. Mal for oppgaveskriving ligger på høgskolens nettsider. 9

10 Oversikt over obligatorisk undervisning og arbeidskrav 1. studieår Skriftlige arbeidskrav: 1 skriftlig arbeidskrav i emnet Introduksjon til sosialt arbeid, samt 3 skriftlige arbeidskrav i praksisperioden: læringskontrakt, praksisoppgave, praksisrapport/evaluering. Obligatorisk nærvær: Feltprosjekt PBL (2-3 uker), Yrkesrolle og etikk (2 dager), kommunikasjon (3 dager), fagpersonlig utvikling - videreføringsseminar (2 dager) og endringsprosessen (2 dager), og praksisstudium med tilhørende seminarer. Se spesifikke fraværsregler for disse seminarene under emnet Introduksjon til sosialt arbeid. 2. studieår: Skriftlige arbeidskrav: Til sammen 5-6 arbeidskrav i emnene Økonomi, saksbehandling, rådgivning og faglig skjønn og Profesjonell samhandling makt og avmakt på relasjonelt nivå, samt skriftlige arbeidskrav i prosjektperioden. Obligatorisk nærvær: Profesjonell samhandling, diversityseminar og gruppearbeid i emnet Økonomi, rådgivning og faglig skjønn. I prosjekt er det obligatorisk nærvær på oppstartseminar, gruppearbeidet, på veiledningen og ved fremføringen av prosjektarbeidet. 3. studieår Skriftlige arbeidskrav: 3 skriftlige arbeidskrav i praksisperioden: læringskontrakt, praksisoppgave, praksisrapport/evaluering, samt skriftlige arbeidskrav knyttet til bacheloroppgaven Obligatorisk nærvær: Praksisstudium med tilhørende seminarer, ferdighetslæring, seminar om sorg og kriser, og valgfag. Deltagelse på individuell- og gruppeveiledning knyttet til bacheloroppgaven. Se under emnebeskrivelsene i del 2 av fagplanen for mer informasjon om arbeidskrav og obligatorisk undervisning knyttet til de ulike emnene. Vurdering og sensur Vurdering og sensur skal foregå i samsvar med bestemmelsene om vurdering i lov av 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler og forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Studentene plikter å sette seg godt inn i gjeldende regler. Studenter som oppfyller nærværsplikten og har fått godkjent obligatoriske arbeidskrav, har rett til å fremstille seg til eksamen, jfr. forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo. Eksamensoppgavene tar utgangspunkt i emner det er undervist i, i litteratur (obligatorisk og selvvalgt pensum) og praksisstudiet. Relevante lover skal være tilgjengelig i eksamenslokalene ved muntlig eksaminering. Ved sosionomutdanningen avholdes i hovedsak integrerte eksamener, og det er derfor ikke grunnlag for å innvilge fritak for deler av eksamen. Studenten melder seg opp til eksamen ved å bekrefte utdanningsplanen for inneværende semester. Ved ny/utsatt eksamen må studenter selv melde seg opp via studentweb. Vurderingsformer 10

11 Vurderingsformer som benyttes er skriftlig skoleeksamen, individuell hjemmeeksamen, eksamen i gruppe, muntlig eksamen og oppgaveskriving over en lengre periode, eller en kombinasjon av disse. Vurderingsuttrykk Som vurderingsuttrykk brukes enten en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått eller Bestått / Ikke bestått. For detaljert beskrivelse av karakteruttrykket Bestått / Ikke bestått, se emnene Prosjektarbeid, og Profesjonell samhandling makt og avmakt på et relasjonelt nivå. Praksis blir vurdert med «godkjent/ ikke godkjent». Eksamensspråk Eksamen skal normalt besvares på bokmål eller nynorsk. Studenter som velger emnet Child Welfare aaaand Creative Methods in Social Work i stedet for emnet prosjektarbeid i 2. studieår må skrive eksamen på engelsk. For studenter som gjør prosjekt i utlandet, unntatt de skandinaviske land, må skrive sin prosjektrapport på engelsk. Begrunnelse og klageadgang Kandidaten har rett til begrunnelse og rett til å klage på karaktergastsetting og/ eller formelle feil ved eksamen, i samsvar med lov om universiteter og høyskoler 5-3. Sensorordninger Det benyttes både interne og eksterne sensorer på hver eksamen. Hvordan sensorer benyttes, beskrives nærmere under hvert emne. Tillatte hjelpemidler til eksamen: Der ikke annet er presisert under de ulike emnene, gjelder følgende: det er anledning til å bruke ordinær rettskrivingsordbok og tospråklige ordbøker på alle skoleeksamener. Regler for studieprogresjon Krav til obligatorisk fremmøte som er fastsatt i fagplanen må være oppfylt for at studenten skal kunne framstille seg til eksamen i emnet. Krav til nærvær er presisert under de aktuelle emnene i del 2 av fagplanen. Nærværsplikten er normalt 80 %. Alle arbeidskrav og alternative arbeidskrav som er fastsatt i fagplanen må være godkjent for at studenten skal kunne framstille seg til eksamen i et emne (unntaket er arbeidskrav knyttet til praksisperioden). Se avsnittene om praksis i denne planen. De ulike arbeidskravene er nærmere presisert under de enkelte emnene i del 2 av fagplanen. Fagansvarlig vil opplyse om arbeidskrav og frister for innlevering der det er aktuelt. Det stilles følgende krav til forkunnskaper før praksisstudiet i første studieår: For å kunne gå ut i praksis må studenten ha bestått eksamen i Samfunnsvitenskapelige emner (15 sp) og ha oppfylt krav om tilstedeværelse på obligatoriske fagseminar som er lagt før praksis i emnet Introduksjon til sosialt arbeids teori og praksis. En hovedregel for studiet er at alle eksamener for det enkelte studieår må være bestått for at studenten skal kunne fortsette i det påfølgende studieår. Unntak fra denne regelen gjelder ved sykdom eller andre godkjente grunner for fravær i løpet av praksisstudiet. For 1. studieår må minst halvparten av praksisstudiet være fullført og godkjent for å kunne gå opp til eksamen i emnet Introduksjon til sosialt arbeids teori og praksis. For 3. studieår må minst halvparten av praksisstudiet være fullført og godkjent for å kunne gå opp til de påfølgende eksamener dette studieåret. 11

12 Reglement for praksis Praksisperiodene skal være gjennomført og godkjent i overensstemmelse med gjeldende reglement. Det vises til Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo, og spesielt 4.5Veiledet praksis og antall forsøk. Vitnemål skal ikke utstedes før eksternt praksisstudium er godkjent. Studenter som ikke har gjennomført hele studiet, kan få utskrift av eksamensprotokoll for de eksamener og deler av studiet som er bestått. Student og veileder har en egen kontaktperson ved høgskolen. Kontaktlærer vil holde telefonisk kontakt og/eller foreta praksisbesøk, og godkjenne læringskontrakt, praksisoppgave og praksisrapport. Høgskolen foretar praksisbesøk ved behov. Innen høgskolens geografiske praksisområde skal høgskolen tilby veilederopplæring. Arbeidsoppgaver Studenten skal ha oppgaver som det er vanlig at sosionomer har på arbeidsstedet. Arbeidsoppgavene skal være varierte. Med utgangspunkt i daglige gjøremål, skal studenten utfordres til å se sammenhengen mellom institusjonens arbeidsoppgaver og de overordnede problemstillinger som omhandler mål, rammer og arbeidsmåter ved institusjonen. Studentens læringsmål skal formuleres i en læringskontrakt mellom student, veileder og praksisplass (se lenger ned). Studenten må rette seg etter vanlige normer og regler som gjelder i arbeidslivet. Det henvises til regler i avtaleverket og arbeidsmiljølovens bestemmelser. Dersom praksisstedet har eget personalreglement, må studenten rette seg etter de deler som regulerer atferd i tjenesten. Studenten skal gjøres kjent med sin taushetsplikt og avgi skriftlig taushetsløfte ved ankomst til praksisstedet. Det forutsettes at studenten er kjent med yrkesetiske prinsipper og retningslinjer for sosionomer, og at disse følges. Arbeidstid og krav til nærvær på praksisstedet Studenten følger praksisstedets arbeidstid. På arbeidssteder hvor det følges døgnkontinuerlig turnus/turnus, bør det være en rimelig fordeling mellom dagarbeid og kveldsarbeid. Retningsgivende for studenter i full stilling er 2 kvelder per uke og ikke mer enn hver 3. helg. Nattarbeid skal ikke inngå i studentens arbeidstid. Studenten skal ha en studiedag i uken. Praksisperioden er obligatorisk, og fravær godtas bare i forbindelse med sykdom. I praksisperioden er det krav til 80 % nærvær, inkludert fravær p.g.a. eventuelle tillitsverv. Fravær utover dette må avtales med høgskolen og praksisstedet, slik at det kan avtales når og på hvilken måte overskytende fravær skal tas igjen. Ved avbrudd i praksisstudiet pga. sykdom eller andre tvingende grunner i første studieår, må minst halvparten av praksisperioden være gjennomført og godkjent før studenten kan gå opp til eksamen i emnet Introduksjon til sosialt arbeids teori og praksis. Den resterende del av praksisstudiet skal tas igjen snarest mulig. Praksisstudiet i 1. studieår må være fullført og godkjent for at studenten skal kunne fortsette på 2. studieår. Ved avbrudd i praksisstudiet pga. sykdom eller andre tvingende grunner i tredje studieår må minst halvparten av praksisstudiet være fullført og godkjent for at studenten skal kunne gå opp til de påfølgende eksamener dette studieåret. Den resterende del av praksisstudiet må være fullført og godkjent før vitnemål kan utstedes. Ved avbrudd i praksisperioden bør den delen som tas igjen på et senere tidspunkt helst fullføres på det opprinnelige praksisstedet. Veiledning 12

13 Hver student skal ha en praksisveileder på praksisstedet. Veileder skal fortrinnsvis ha sosialfaglig utdanning på høgskolenivå, og bør fortrinnsvis være sosionom. Studenten skal ha minimum en veiledningstime pr. uke. Avtale om tidspunkter for veiledning skal fastsettes snarest mulig etter at studenten har påbegynt praksisperioden. Veiledningen skal tilrettelegges slik at studenten aktivt kan reflektere over faglige og etiske problemstillinger, samt hva personlig kompetanse er i praktisk sosialt arbeid. Veileder skal følge studenten i læreprosessen og aktivt ta ansvar for nødvendig progresjon. Planlegging av arbeidsoppgaver/læringsmål, oppfølging og evaluering av disse og eventuell justering av arbeidsoppgaver/læringsmål, hører inn under progresjon i læreprosessen. Studenten har ansvar for å forberede innholdet i veiledningstimene, evt. med bistand fra veileder. Studenten skal få fortløpende tilbakemelding på sin fungering på praksisstedet. Studenten skal også ha en mer omfattende tilbakemelding fra sin praksisveileder halvveis i praksisperioden og ved avslutning av praksisstudiet. Det skal vurderes i hvilken grad studenten har nådd læringsmålene i fagplanen og om studenten har nådd de læringsmål som fastsettes i samarbeid mellom student, veileder og praksissted. Arbeidskrav i praksisstudiet Læringskontrakt Studentens læringsmål skal formuleres i læringskontrakten. Den skal inneholde kunnskapsmål, ferdighetsmål og holdningsmål, og fastsette konkrete arbeidsoppgaver, arbeidstid og studiedager og tid for veiledning. Læringskontrakten gjelder mellom student og veileder. Praksisoppgave Studenten skal i løpet av praksisperioden skrive en praksisoppgave. Oppgaven skal ta utgangspunkt i erfaringer på praksisstedet. Disse skal det redegjøres for og reflekteres over, og refleksjonen skal knyttes til relevant pensum for det aktuelle praksisstudiet. Praksisrapport Studentene skal levere en praksisrapport ved slutten av praksisstudiet, hvor de vurderer i hvilken grad læringsmål i hht læringskontrakten er nådd. Evaluering Studentene skal levere en elektronisk evaluering til utdanningen når praksisstudiet er fullført. Praksisveileders vurderinger Ved slutten av praksisperioden skal det foreligge en evalueringsrapport fra veileder, jfr. Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo. Rapporten er en skriftlig vurdering av studentens læringsprogresjon og gjennomføring av praksisperioden, med utgangspunkt i læringsmål formulert i læringskontrakten og med anbefaling av godkjent/ikke godkjent praksisstudium. Praksisveileder skal i tillegg til å vurdere studentens faglige utvikling gjennom praksisstudiet også rapportere om studenten har: oppfylt krav til nærvær på praksisstedet fulgt vanlige normer og regler i arbeidslivet fulgt etiske prinsipper i sosialt arbeid Rapporten skal påtegnes følgende setning: Dette er et internt tilbakemeldingsdokument og kan ikke brukes som arbeidsattest. Dersom praksisveileder ikke anbefaler praksisstudiet godkjent, se eget punkt Tvil om godkjenning/ikke godkjenning. 13

14 Vurdering av praksisstudiet Vurdering skal skje i samsvar med Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo 4.5. Godkjenning/ikke godkjenning av praksisperioden er et enkeltvedtak etter Forvaltningsloven. Den formelle vurderingen knytter seg til gjennomførte og godkjente arbeidskrav, herunder krav om tilstedeværelse i praksis og gjennomføring av veiledning. Det er fakultetet som foretar godkjenningen. Tvil om godkjenning/ikke godkjenning Praksisveileder, kontaktlærer og/eller instituttet kan reise tvil om eller foreslå ikke godkjenning av praksisstudiet. Når tvil om godkjenning oppstår, eller forslag om ikke godkjenning foreligger, skal dette straks meldes til instituttet ved studieleder. Hvis det reises tvil om praksisstudiet skal godkjennes, skal studenten gis skriftlig beskjed om dette så raskt som mulig og senest tre uker før praksisperioden er slutt. Før varslet gis skal det innkalles til et møte mellom de berørte parter (student, representant for studiet og representant for praksisstedet). Initiativet til et slikt møte tas umiddelbart, og høgskolen er ansvarlig for møteinnkalling og gjennomføring av møtet. Det skal føres protokoll. Partene skal gis anledning til å kommentere protokollen. Eventuelle kommentarer skal være skriftlige og sendes høgskolen ved dekanen innen en uke fra protokollen foreligger. Dersom grunnlaget for tvil om godkjenning tillater det, skal det utarbeides en skriftlig plan for korrigeringer av de forhold som ligger til grunn for tvil om godkjenning. Planen skal i så fall inneholde spesifikke tiltak og ansvarsforhold for iverksetting av slike tiltak. Partene skal bli enige om dato for vurderingsmøte for å vurdere effekten av det korrigerende tiltaket. Dersom det er reist tvil om godkjenning, må studenten vise tilfredsstillende praksis den siste delen av perioden for å bestå. Dersom høgskolen kommer til at praksisstudiet ikke bør godkjennes, skal et begrunnet forslag om dette meddeles studenten skriftlig så raskt som mulig. Deretter skal saken snarest framlegges for praksisutvalget. Praksisutvalget avgjør om saken er tilstrekkelig belyst, og sørger eventuelt for tilleggsopplysninger. Deretter fatter praksisutvalget endelig vedtak. Vedtaket skal begrunnes skriftlig. Klage Vedtak om underkjenning av praksisopplæring kan ikke påklages med mindre det foreligger formelle feil. Dette innebærer at man ikke kan klage på den vurdering som ligger til grunn for vedtak om underkjenning. Ved klage over formelle feil, gjøres Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo gjeldende. Klagenemnda ved Høgskolen i Oslo og Akershus er klageinstans. Ny praksisperiode Se Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo 4.5. Se også avsnittet om Regler for studieprogresjon ovenfor. Utestenging En student som har opptrådt grovt klanderverdig under praksisopplæring, kan etter vedtak i høgskolens styre utestenges fra studiet i inntil 3 år. Jf. Lov om universiteter og høgskoler ( ) 4-8, 2. ledd Saksbehandlingskrav Beslutninger som nevnt er enkeltvedtak, og underlagt de saksbehandlingskrav som gjelder for slike beslutninger på Høgskolen i Oslo og Akershus. Politiattest Det må fremlegges politiattest ved opptak til studiet bachelor i sosialt arbeid. Politiattesten leveres 14

15 ved studiestart. Det vises for øvrig til Forskrift om opptak til høyere utdanning 6-1 og 6-2. Skikkethetsvurdering Bachelor i sosialt arbeid er omfattet av Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 30. juni Skikkethetsvurdering er en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer eller som helse- eller sosialpersonell. Nærmere informasjon om skikkethetsvurdering finner du på høgskolens nettsider. Vurderingskriterier for helse og sosialutdanningene De nærmere vurderingskriterier for helse- og sosialfagutdanningene finner du i forskriftens 4: a) Studenten viser manglende vilje eller evne til omsorg, forståelse og respekt for pasienter, klienter eller brukere. b) Studenten viser manglende vilje eller evne til å samarbeide og til å etablere tillitsforhold og kommunisere med pasienter, klienter, brukere, pårørende og samarbeidspartnere. c) Studenten viser truende eller krenkende atferd i studiesituasjonen. d) Studenten misbruker rusmidler eller tilegner seg medikamenter på ulovlig vis. e) Studenten har problemer av en slik art at han/hun fungerer svært dårlig i forhold til sine omgivelser. f) Studenten viser for liten grad av selvinnsikt i forbindelse med oppgaver i studiet og kommende yrkesrolle. g) Studenten viser uaktsomhet og uansvarlighet som kan medføre risiko for skade av pasienter, klienter eller brukere. h) Studenten viser manglende vilje eller evne til å endre uakseptabel adferd i samsvar med veiledning. Hvordan foretas skikkethetsvurdering? Løpende skikkethetsvurdering Vurderingen skal foregå gjennom hele studiet av alle studenter ved lærerutdanninger og helse- og sosialfaglige utdanninger. Særskilt skikkethetsvurdering En slik vurdering foretas ved begrunnet tvil, på bakgrunn av en innkommet tvilsmelding. Forvaltningslovens regler om saksbehandling kommer til anvendelse ved særskilt skikkethetsvurdering. Hvem kan levere begrunnet tvilsmelding? Alle kan levere tvilsmelding, både faglig personale, som for eksempel øvingslærere og faglærere, samt studenter og administrativt personale. Den som leverer tvilsmelding er ikke part i saken og har således ikke krav på tilbakemelding. Tvilsmeldinger som er åpenbart ugrunnet skal ikke behandles av institusjonsansvarlig. 15

16 Rammeplanens krav til innhold i studiet Bachelor i sosialt arbeid har et faglig innhold som utgjør 180 studiepoeng. Rammeplanen deler studiet inn i fem hovedemner: grunnelementene og arbeidsmåtene i sosialt arbeid, og samfunnsvitenskapelige, psykologiske, og juridiske emner. 1 Samfunnsvitenskapelige emner 54 studiepoeng 1A Helse- og sosialpolitikk Stats- og kommunalkunnskap 9 sp 6 sp 1B Sosialpolitikk (9 sp) og sosialøkonomi (3 sp) 12 sp 1C Sosiologi og sosialantropologi 15 sp 1D Sosialmedisin 6 sp 1E Vitenskapsteori og forskningsmetode 6 sp 2 Psykologiske emner 18 studiepoeng 2A Generell psykologi, utviklings- og sosialpsykologi 12 sp 2B Klinisk psykologi og psykisk helsearbeid 6 sp 3 Juridiske emner 18 studiepoeng 3A Rettssystemet, juridisk metode og forvaltningsrett 9 sp 3B Sosialrett og andre relevante rettsområder 9 sp 4 Sosialt arbeid - grunnelementer 39 studiepoeng 4A Teoretiske perspektiver på sosialt arbeid 9 sp 4B Etikk og yrkesrolle 12 sp 4C Kommunikasjon, samhandling og konfliktløsning 18 sp 5 Sosialt arbeid arbeidsmåter 51 studiepoeng 5A Sosialt arbeid på gruppe- og samfunnsnivå 24 sp herunder Arbeid med grupper, organisasjoner og nettverk 5B Sosialt arbeid sammen med enkeltpersoner og familier 27 sp Totalt antall studiepoeng for hele studiet: 180 studiepoeng Rammeplanen fastlegger at alle helse- og sosialfaglige studier på høgskolenivå skal ha en felles innholdsdel på 30 studiepoeng. Følgende emner skal være felles: 9 studiepoeng i stats- og kommunalkunnskap og i helse- og sosialpolitikk 6 studiepoeng i vitenskapsteori og forskningsmetode 9 studiepoeng i etikk 6 studiepoeng i kommunikasjon, samhandling og konfliktløsning Videre skal ytterligere 30 studiepoeng være felles for vernepleier-, barnevernspedagog- og sosionomstudiet. At emnene er felles, betyr ikke i seg selv at faginnholdet er identisk eller at undervisningen er samordnet. 16

17 Faglig innhold i studiet I det følgende presenteres en oversikt over emnene som undervisningen er organisert i. Oversikten viser med stikkord innholdet som er tenkt for det enkelte emne, samt hvilke fag som inngår i emnet og antall studiepoeng. Etter oversikten beskrives det enkelte emne nærmere. Detaljert plan for den konkrete undervisningen fastlegges i de årlige undervisningsplanene. 1.studieår Studieåret starter med et to ukers introduksjonskurs. Gjennom hele 1. studieår er det også separate uker med undervisning i Problembasert læring (PBL). Ellers inneholder 1. studieår følgende emner: Emner Stikkord Pensum/emner Studiepoeng Samfunnsvitenskapelige emner Helse- og sosialpolitikk Stats- og kommunalkunnskap Grunnbegreper i sosiologi Vitenskapsteori og introduksjon til forskningsmetode Pensum 1500 sider Helse- og sosialpolitikk: 700 Stats- og kommunalkunnskap: 200 Sosiologi/ sosialantropologi: 300 Vitenskapsteori: sp Innføring i rettslære Rettssystemet Juridisk metode Menneskerettigheter Forvaltnings-, velferds- og barnerett Innføring i psykologi Generell psykologi, utviklings- og sosialpsykologi Sosial persepsjon og læring Motivasjon, holdninger Kommunikasjonsteori Pensum 1000 sider Juridiske emner Pensum: Inntil 500 sider i psykologiske emner 10 sp 5 sp Introduksjon til sosialt arbeids teori og praksis 2 ukers introduksjon til fag- og yrkesfeltet Gruppedanning, samhandling i gruppe Studiemetodikk, oppgaveskriving. Bakgrunn for etablering av profesjonelt sosialt arbeid Sosialt arbeid på individ-, gruppe- og samfunnsnivå Yrkesrolle og etikk Helhetssyn Økologisk perspektiv/økosystemtilnærming Barn i et familie- og nettverksperspektiv Ressurs-/ mestringsperspektiv Empowerment og brukermedvirkning 8-9 ukers praksisstudium Pensum 2250 sider Sosialt arbeid: 2100 Psykologiske emner: sp Teoretiske tilnærminger: 15 sp Praksisstudium: 15 sp Til sammen første år heltidsstudium Ca 5250 sider pensum 60 sp 17

18 2. studieår Emner Stikkord Pensum/emner Studiepoeng Makt avmakt på et Arbeid, økonomi, politikk og verdivalg i Pensum 1150 sider 10 sp strukturelt nivå velferdsstaten Brukermedvirkning Sos. politikk og sosial: 500 Marginalisering og fattigdom Sosiologi og Sosialpolitikken i komparativt og globalt sosialantropologi: 500 perspektiv Stats- og Sivile og politiske menneskerettigheter kommunalkunnskap: 100 Juss og makt Juridiske emner: 50 Prosjektarbeid Selvvalgt tema innen gitte sosialfaglige rammer Vitenskapsteori og forskningsmetode Konflikt og konflikthåndtering Prosjektteori og prosjektorganisering Samfunnsarbeid og endringsprosesser Samhandling/gruppeprosess Pensum 700 sider Selvvalgt: 250 Obligatorisk: sp Økonomi, saksbehandling, rådgivning og faglig skjønn Økonomisk rådgivning Markeder og fordeling av ressurser Økonomisk politikk og husholdets økonomi Penger som tabuområde Privat forsørgelse, ekteskapslov Gjeldsordningsloven og gjeldsforhandlinger Praktiske øvelser i rettsanvendelse Ulike typer lån, refinansiering mv. Arbeid med mennesker i krise Megling, forhandling og rådgivning Arbeid med mennesker med rusproblemer Bruk av vilkår Pensum 900 sider Sosialpolitikk/sosialøkonomi: 300 sosiologi/sosialantropologi, psykologi og juss: 150 sosialt arbeids grunnelementer og arbeidsmåter: sp Profesjonell samhandling Makt og avmakt på et relasjonelt nivå Barnevern Utviklingspsykologi Diversity Klinisk psykologi og psykisk helse Fagpersonlig utvikling Endringsarbeid Interaksjonsprosessen Pensum 2550 sider Klinisk psykologi og psykisk helsevern: 300 Utviklingspsykologi: 200 Kommunikasjon, samhandling og konfliktløsning: 150 Sos.arb. grunnelementer og arbeidsmåte/barnevern: 400 Juridiske emner: 150 Sosialt arbeids grunnelementer: 800 Arbeidsmåter i sosialt arbeid: sp Til sammen andre års heltidsstudium Ca sider pensum 60 sp 18

19 3. studieår Emne Stikkord Pensum/emner Studiepoeng Sosialt arbeid og sosialmedisin: Praksisstudium, ca uker Integrere teori og praksis ved å praktisere Pensum 1750 sider 25 sp praksisstudium, sosialt gruppearbeid og rehabilitering ferdigheter knyttet til endringsprosessen og rollen som profesjonell sosialarbeider. Sosialt arbeid: 650 Psykologi: 100 Sosialpolitikk: 100 Utvikle en reflekterende, kritisk og analyserende holdning til seg selv, praksisstedets arbeidsområde og praksis. Sosialt gruppearbeid Gruppelederrollen i forhold til planlegging, rekruttering og arbeidsfasene Sosialmedisin og rehabilitering Sosial faktorers betydning for sykdom og helse Ulike sosialmedisinske problemstillinger Sosialmedisin og rehabilitering Aldring Sorg og krise Sosialt gruppearbeid: 400 Sosialmedisin og rehabilitering: 500 Valgfag Anerkjennende kommunikasjon Arbeid med rusproblematikk Aktiv innsats rundt elever- skolen som arbeidsarena Arbeidslivskunnskap, inkludering og kvalifisering Barnevern og sosialt arbeid i minoritets perspektiv 1 Coaching og kommunikasjon Familiearbeid med barn og foreldre Ledelse for arbeids og velferdsforvaltningen Motiverende samtale Traumer forståelse og hjelp Sosial administrasjon og planlegging Yrkesforberedelse Sosial administrasjon og planlegging Sosialarbeiderrollen/etiske utfordringer og dilemmaer Kunnskapsutvikling og dokumentasjon i sosialt arbeid Yrkesforberedende undervisning Bacheloroppgave Vitenskapsteoretiske perspektiver Kunnskapsutvikling og utøvelse Forskningsmetode Oppgaveskriving Tekstanalyse Kildebruk og kildekritikk Etiske overveielser Pensum 1000 sider Pensum 1000 sider Sosial administrasjon og planlegging/yrkesforberedel se: 800 Stats- og kommunalkunnskap: 100 Sosialpolitikk: 100 Pensum 1100 sider Selvvalgt: 300 Obligatorisk: sp 10 sp 15 sp Til sammen tredje års heltidsstudium Ca 4850 sider pensum 60 studiepoeng 19

20 Del 2 - Studiets emner og pensum Pensum er på ca sider. Av disse er 300 sider selvvalgt knyttet til temavalg for bacheloroppgaven og 250 sider selvvalgt til prosjekt. Omfanget på pensum kan variere fra ca 70 sider til 100 sider per studiepoeng, avhengig av fagområdets og litteraturens vanskelighetsgrad. I emnene med praksisstudium, prosjekt eller utforming av bacheloroppgaven er omfanget på pensum ca sider per studiepoeng. Det tas forbehold om mindre endringer av pensum og avvik på inntil 10 % mer eller mindre i antall sider pensum totalt og/eller for hvert enkelt studieår. I det følgende presenteres alle studiets emner. 20

21 Samfunnsvitenskapelige emner/ Social Science Methods (YSOSH 100) Studiepoeng: 15 Emneansvarlig: Kjetil Van Der Wel Studenten skal i dette emnet få en innføring i grunnleggende kunnskaper og perspektiver i fagene helse- og sosialpolitikk (6 studiepoeng), stats- og kommunalkunnskap (3 studiepoeng) sosiolog (3 studiepoeng) samt vitenskapsteori og metode (3 studiepoeng). Pensum og undervisning er forskningsbasert. Emnet tilbys i høstsemesteret. Læringsutbytte Kunnskap Studenten har: kunnskap om kjennetegn ved en velferdsstat, ulike ideologiske retninger i velferdsstaten, sammenhengen mellom samfunnsutvikling, levekår og sosiale problemer samt hovedproblemer og utfordringer i den kommunale og nasjonale sosialpolitikken kunnskap om hvordan det politiske og administrative systemet er organisert og hvordan det virker kunnskap om tenkemåte, sentrale begreper og perspektiver innenfor sosiologi Ferdigheter og generell kompetanse Studenten kan: anvende ulike begreper, teorier, perspektiver, tilnærmingsmåter eller annen kunnskap fra fagene helse- og sosialpolitikk, stats- og kommunalkunnskap og sosiologi diskutere sentrale problemstillinger i de fire fagområdene Læringsutbytte spesielt for vitenskapsteori og metode Kunnskap Studenten har: kjennskap til hva vitenskapsteori er og kjennskap til noen grunnleggende vitenskapsteoretiske begreper som teori, praksis, refleksjon og taus kunnskap kjennskap til de mest sentrale tradisjonene i vitenskapsfilosofien kjennskap til hva forskningsmetode er, og om hvordan man utvikler en problemstilling ut fra et tema, og kjennskap til grunnleggende prinsipper innenfor forskningsetikk Ferdigheter Studenten kan: redegjøre for ulike begreper innenfor vitenskapsteoretisk tenkning formulere en problemstilling ut fra et gitt tema anvende minst en samfunnsvitenskapelig metode som er relevant i en sosialfaglig kontekst (intervju/ observasjon/ tekstanalyse osv.) 21