Ivar A. Baste, byråmedlem

Like dokumenter
Internasjonale mål for biologisk mangfold

Aichimålene og Artsdatabankens bidrag Aichimålene er de internasjonale målene for biologisk mangfold

Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 ( ))

Hva er miljøvernmyndighetenes mål for artsmangfold i skog og hva bør gjøres for å nå målene?

Utrydde alle former for fattigdom i hele verden

Bærekraft- og grønn omstilling. - behov for helhetlige løsninger. v/ Signe Nybø, Forskningssjef NINA

Ny stortingsmelding for naturmangfold

Konvensjonen om biologisk mangfold og SKOG

AACA ADAPTATION ACTIONS FOR A CHANGING ARCTIC

Landsektoren i en ny internasjonal klimaavtale. Prinsipper for Naturvernforbundet og Regnskogfondet

Gjennomføring av målene for bærekraftig utvikling i Norge. Svein Erik Stave og Arne Backer Grønningsæter

Naturtypekartlegging og forholdet til MIS. 100-års jubileum Nord-Norges Skogsmannsforbund Svanvik 16. august 2012 Avd.dir.

Miljøutfordringer i kystsonen kartleggingssamling juni Eva Degré

Stortingsmelding om naturmangfold

Miljøutfordringer i kystsonen Miljøforvaltningens oppgaver. Janne Sollie

Miljø, forbruk og klima

Klima, miljø og livsstil

Betydningen av forskning for bærekraftig verdiskaping

Bevaring av verdens naturmangfold

Vannregionene danner utgangspunktet for arbeidet med vannforvaltningsplaner. Arbeidet skal bringe oss nærmere en felles

Økosystembasert forvaltning. Økosystembasert forvaltning

Naturmangfoldloven: nytt verktøy nye oppgaver. Naturmangfoldloven

Hvorfor er noen arter truet? Inge Hafstad Seniorrådgiver

Naturfag 1 for 1-7, 1A og 1R, 4NA1 1-7E1

Hva er bærekraftig utvikling?

WWF-Norges posisjoner og krav til 11. partsmøte under Konvensjonen om biologisk mangfold, COP 11

Hvorfor er noen arter truet og kan vi hjelpe dem? Inge Hafstad Seniorrådgiver

Verdier av økosystemtjenester et norsk perspektiv

Våtmarksrestaurering i internasjonale miljøkonvensjoner. Maja Stade Aarønæs, Direktoratet for Naturforvaltning,

Klima- og miljødepartementets prioriterte forskningsbehov

Demo Version - ExpertPDF Software Components Side 1 / 6 Verneområder

Et hav av muligheter, men også begrensninger

Om økosystemer og økosystemtjenester

Klimaendringer - på land og i vann

Norge 4.0 omstilling og innovasjon i marin næring Anita Krohn Traaseth Administrerende direktør, Innovasjon Norge

Naturens goder og bærekraftig utvikling. v/ Signe Nybø, Forskningssjef NINA

Veiledning om samfunnsansvar NS-ISO 26000

utvikling og klima bedre kan ivaretas i offentlige beslutningsprosesser Rapport fra offentlig utvalg nedsatt av Finansdepartementet 30.

Hvor miljøvennlig er miljøvennlig energi? Fra enkeltsaksbehandling til helhetlig fokus

Dyr på utmarksbeite gir positive miljøeffekter!

Trude H Nordli Fagsjef Miljø og Helse

Fra skytefelt til nasjonalpark! -

Naturvern i Norge og internasjonalt Hvorfor trengs det og hva gjør WWF? Kristin Thorsrud Teien WWF Norge Innlegg, NaFo- Stud

Standard hva er nå det?

Verdien av naturens gode korleis finne balansen mellom bruk og vern?

Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ

Ocean/Corbis. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report

Skrei. Foto: Erling Svensen

Det store bildet og økt produksjon av sjømat fra havbruk? Øivind Strand

Global Biodiversity Outlook 3 Hovedsammendrag Uoffisiell norsk oversettelse

Naturmangfold i Konvensjonen om biologisk mangfold. Birthe Ivars Miljøverndepartementet

Fremmede arter og klimaendringer -utfordringer i de store byene. Esten Ødegaard Direktoratet for naturforvaltning

Landskapsovervåking utfordringer. Avd. dir. Geir Dalholt

NOU 2013:10 Naturens goder om verdier av økosystemtjenester

Klimaspor - forretningsmessige risikoer og muligheter

Strategisk plan for Bioforsk

TILDELINGSBREV 2017 FOR SVALBARDS MILJØVERNFOND

Åpningstale til miljø2015 konferanse 20. april 2016 v/ Klima- og miljøminister Vidar Helgesen

Heidi Rapp Nilsen Stipendiat ved Senter for økologisk økonomi og etikk. Sterk bærekraftig utvikling premiss for fornybar energi

Nittedal kommune

Hva har Nobles fredspris betydd for kvinner i Kongo? Fattigdom og Årets Nobels fredspris

Hvordan kan verdsetting av økosystemtjenester bli en del av marin forvaltning?

Kommunedelplan energi og klima Klimaarbeid i Trondheim kommune

Naturvern i en større samanheng. Olav Nord-Varhaug Grotli,

Vern av skog hva er bidraget for arter og naturtyper? Erik Framstad

Norges nasjonale klimaforskningsprogram. Stort program Klimaendringer og konsekvenser for Norge NORKLIMA

Tigerfødsel Kristiansand. Gjennomgang av tenking bak oppgavelaging

St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD

Gardermoen 6. november 2017 Adm. dir. Geir Ove Ystmark

Faglig strategi

Klimautfordringene landbruket en del av løsningen. Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk

INNHOLD TENK NYTT STEM GRØNT! 1. Et bærekraftig landbruk 2. Naturvern 3. Oppvekst 4. Kultur og fritid 5. Integrering 6. Nærings- og arbeidsliv

Natur og bærekraft utforskende samtaler i og om natur

Kystlynghei. Innholdsfortegnelse. Demo Version - ExpertPDF Software Components

Nok mat til alle og rent vann.

ACIA (Arctic Climate Impact Assessement) Norsk oppfølgingsarbeid (ACIA2) Christopher Brodersen Nalan Koc Norsk Polarinstitutt

Korallførekomster viktige økosystem i sjø. Tina Kutti Havforskningsinstituttet

Marine introduserte arter i Norge. Anne Britt Storeng Direktoratet for naturforvaltning

Hva er en rødliste? En rødliste er en gruppevis sortering av arter basert på deres risiko for å dø ut fra Norge

FoU for bærekraftig vekst mot Ragnar Tveterås

Brøset potensialet for livsstilsendringer. Stig Larssæther, NTNU

Konsekvenser av skogreising, treslagskifte og bruk av utenlandske treslag. Direktør Janne Sollie Skog og Tre 2011

Saker i tiden - en jobb for oss. SABIMA-seminar, Kristiansand 17. mars 2012

FNs bærekraftsmål i skolen

Miljøforvaltningens rolle ved anvendelse av naturmangfoldloven ved inngrep i vassdrag. Jenny Hanssen, Vassdragsseminaret, Trondheim 16.

Skog og klima. Johan C. Løken. Gimsøy Rotary, 14. mars 2017

Arealendringer og felles utfordringer. Janne Sollie, Hamar, 17. oktober

Å bygge en ny kommune FN bærekraftsmål som rammeverk

Innspillsmøte Nasjonal ramme for vindkraft på land. Bergen, 23.mai 2019

Konkrete bærekraftsmål

Miljø, klimatilpasning og bærekraft i norsk matproduksjon:

Klima- og energiplan Akershus

Helhetlig forvaltningsplan for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten - myndighetenes målsetninger Ingrid Berthinussen Miljøverndepartementet

NOU 2013:10 Naturens goder om verdier av økosystemtjenester. Stein Lier-Hansen, utvalgsleder

Klima og skog de store linjene

Jan Dietz: Grønn revolusjon? Perspektiver på Geirangerfjorden og norsk reiseliv i Grøn Fjord 2020, 23. januar 2014

Retten til mat er en menneskerett

Vil den nye naturmangfoldloven redde det biologiske mangfoldet? Rasmus Hansson Generalsekretær, WWF Seminar, UiO,

Økosystemtjenester og samferdsel. Jon Museth, Signe Nybø og Inga Bruteig, NINA

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 2: Virkninger, tilpasning og sårbarhet

Transkript:

Ivar A. Baste, byråmedlem 2013-2019

December 24, 1968, Apollo 8

1 million av klodens 8 millioner av planteog dyrearter kan bli utryddet Omfattende endringer i 75 % av miljøet på land og 66% av det marine miljø 85% av våtmark er tapt Tapet av naturmangfold er akselererende og uten sidestykke i menneskets historie

Uten handling vil dagens utrydningstakt på 10-100 ganger det naturlige akselerere Ca 1,7 millioner kjente arter (publiseres beskrivelser av ca 12 000 tidl ukjente arter i året) Estimat på 8,1 millioner plante og dyrearter, (hvorav 5,5 millioner insekter) Ca 1 million arter kan dø ut (ut fra IUCNs rødliste har man estimert at 10% av insektene og 25% av alle andre arter er utrydningstruet) 0,5 millioner terrestriske plante og dyrearter vil dø ut om ikke habitatene restaureres (basert på kunnskap om arters krav til areal/habitat størrelse) Tap av mangfold av jordbruksvekster, deres ville slektninger og husdyr (i 2016 var 559 (> 9%) av verdens 6,190 raser av pattedyr i landbruket utryddet og minst 1000 var truet)

Endringer i utbredelse, omfang og biologi Utbredelsen til stedegne arter i de fleste biomer på land har avtatt med omlag 20% Populasjonsstørrelsen på ville vertebrater tenderer til å minke på land, i ferskvann og i havet Siden 2000 har tap av skog minsket, men det er ujevnt fordelt - 32 millioner hektar tropisk skog ble tapt mellom 2010 og 2015 - omfang av tropisk og sub-tropisk skog øker i noen land - omfang av temperert og boreal skog øker globalt Det levende laget av korallrevene er halvert siden 1870 - tapet akselererer Biologiske samfunn blir mer ensartede både innen og mellom regioner Menneskelig påvirkning skaper grunnlag for rask biologisk evolusjon

Naturmangfoldet er menneskers livsgrunnlag og tapet av mangfold berører folk på hele kloden

Naturen bidrar med mer mat, energi og materialer enn noensinne over store avstander

14 av 18 typer av naturens bidrag til mennesker har gått tilbake siden 1970

Drivkreftene bak tapet har akselerert de siste 50 årene og er uten sidestykke S O C I A L V A L U E S DIRECT DRIVERS Terrestrial Freshwater Marine

Global vekst i økonomi og handel knytter en stadig mer ulik verden tettere sammen

Bidrag fra urfolk og lokalsamfunn: kunnskap, innovasjon, handlemåter og institusjoner - Forvalter 25% av klodens areal og 35% av verneområdene - Tap av naturmangfold er mindre her, men 72 % av lokale indikatorer viser tilbakegang

Aichi Biodiversity Targets Sustainable Development Goals

Naturens bidrag til FN s bærekrafts mål

Framskrivinger Plausible futures Scenarier: Økonomisk optimisme - rask økonomisk vekst - få reguleringer Regional konkurranse - handelsbariærer - økende forskjeller mellom fattig og rik Global bærekraft - proaktiv miljøforvaltning - bærekraftig produksjon og forbruk

Framskrivninger: økte klimaendringer øker tap av natur, dels eksponentielt For en oppvarming på mellom 1,5 og 2 C, er det estimert at utbredelsen til mesteparten av de landlevende artene vil krympe mye. En syntese av flere studier estimerer at klimarelaterte utryddelser vil være 5 % ved 2 C oppvarming, og at andelen vil øke til 16 % ved 4,3 C oppvarming Korallrev er estimert til å gå ned til 10-30 % av omfang ved 1,5 C og mindre enn 1 % ved 2 C

Mulig å nå den fremtiden vi ønsker Natur kan bevares, restaureres og brukes bærekraftig samtidig som andre globale samfunnsmål nås gjennom rask og samordnet innsats for gjennomgripende samfunnsendringer

Gjennomgripende samfunnsendringer Rask og forbedret bruk av eksisterende virkemidler og nye initiativer som involverer alle aktører på alle nivå for gjennomføring av gjensidig støttende internasjonale mål (mat, vann, energi, helse, velferd for alle, klima og naturmangfold) Fundamentale strukturelle endringer er nødvendig siden dagens strukturer ofte hindrer bærekraftig utvikling og representerer en indirekte driver for tap av naturmangfold. Det ligger i sakens natur at en må forvente motstand fra interessegrupper som ønsker status quo, men slik motstand kan overvinnes til beste for allmenheten.

Brekkstenger for samfunnsendringer Fem intervensjoner/brekkstenger for gjennomgripende samfunnsendringer rettet mot underliggende drivkrefter: 1) insentiver og kapasitetsbygging; 2) tverrsektorielt samarbeid; 3) forebyggende tiltak; 4) beslutningstaking som tar innover seg usikkerhet og resiliens; 5) miljølovgivning og gjennomføring Gjennomgripende endringer er mer sannsynlige om de adresserer følgende brekk-punkt : 1) visjoner om det gode liv; 2) forbruk og avfall; 3) verdier og handling; 4) ulikhet; 5) rettferdighet og medvirkning; 6) eksternaliteter og telekoblinger; 7) teknologi, innovasjon og investeringer; 8) utdanning og kunnskapsgenerering

Opsjoner for tiltak Risiko ved usikkerhet og kompleksitet kan reduseres gjennom integrerte, inkluderende, informerte og lærende tilnærminger til: Anerkjennelse av kunnskap, innovasjoner, driftsformer, institusjoner og verdier som urfolk og lokalsamfunn besitter i beslutningsprosesser Å brødfø menneskeheten gjennom bærekraftig landbruk og akvakultur som ivaretar stedegent naturmangfold og reduserer matavfall Å fremme bærekraftige fiskerier og beskyttelse av marine økosystemer gjennom koordinerte tiltak mellom aktører til lands og til vans Å sikre naturmangfold hensyn i landbaserte klimatiltak så som bioenergi og skogplanting og andre naturbaserte løsninger som samlet er estimert til å utgjøre 37 % av tiltakene for å nå 2 C s målet Å fremme kostnadseffektive natur-baserte løsninger både for å møte bærekraftig byutvikling og global bærekraft. Å utvikle et globalt bærekraftig finansielt og økonomisk system som styrer unna dagens begrensede paradigme knyttet til økonomisk vekst

Bred pressedekning https://www.washingtonpost.com/opinions/20 19/06/02/evolution-self-destruction-onesimple-diagram/?utm_term=.4e635a4ae3ae