Områdereguleringer, krav til overvannshåndtering og utfordringer



Like dokumenter
Vannforvaltningens plass i forvaltningen-klimatilpasningovervann

Tiltak på private vann- og avløpsledninger Generell orientering

NOU 2015:16 Overvann i byer og tettstedersom problem og ressurs

STATUS FINANSIERING OG KOSTNADER OVERORDNET INFRASTRUKTUR VANN

VA-utfordringar i ein by i vekst. Signe Stahl Kvandal, VA-sjef Sandnes kommune

Hvordan sette fokus på klimaarbeid i alle sektorer ved bruk av planverktøyet?

Overvannshåndtering i eksisterende bebyggelse

Samlet saksfremstilling Arkivsak 1766/14 92/56, 92/24 DETALJPLAN - LOSJEVEGEN 3

Torleiv Robberstad (V) satte fram følgende forslag under overskriften Været og kommunaltekniske anlegg, som eventueltsak

Tomasjordneset

Klimatilpasning i det daglige arbeidet med plan- og byggesaker i Drammen kommune

Norsk vannforening, Avdeling vest: Juletreff Bergen 13. desember 2012

Kommunene tar grep om overvannet Norsk Vannforening, 13. oktober 2017

Urbanisering og flom. Klimatilpasningskonferanse, Sogndal 3. mai v/torild Fagerbekk, plansjef i Skedsmo kommune

Planlegging av vanninfrastruktur for Oslo en by i vekst. 20. mars 2013 Arnhild Krogh

Kommentarer 27.januar 2016

b) Før det gis igangsettingstillatelse skal eventuelle geotekniske tiltak være prosjektert.

Trykkavløp i urbane områder

Ny Norsk Vann rapport. Dokumentasjon av utslipp fra avløpsnettet. Ulf Røysted COWI

Klimatilpasning i Framtidens byer. Eksempler på prosjekter og samarbeid.

Follobanen; stor befolkningsvekst sett i forhold til arealplanlegging og vannforskrift. Norsk vannforening, seminar

Mindre vesentlig reguleringsendring Sjøgata 29-47, kontorbygning NAV - klage på vedtak

UTBYGGINGSAVTALE. for HUGGENESSKOGEN NÆRINGSOMRÅDE. FELT B/VS, N1, N2A og N2B. Navn: Rygge kommune Org.nr.: heretter betegnet som RK

UTBYGGINGSAVTALE Kommunen har ikke ansvar utover det som fremgår av denne avtalen.

PLANNR BESTEMMELSER TIL DETALJREGULERINGSPLAN FOR ØDEGÅRDEN, FELT B10 B13 PRIVAT/OFFENTLIG

Klimatilpasningstiltak VA i kommunale planer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 12/ Arkiv: REG 57/7 GNR.57/7 1. GANGSBEHANDLING AV REGULERINGSPLAN

FORPROSJEKT VANN OG AVLØP FOR RENÅFJELLET FB-G, H OG I

Rekkefølgebestemmelser og offentlig teknisk infrastruktur: hvordan få til utbyggerfinansiering. Avdelingsdirektør Ove Ellingsen,

BEHANDLING I TEKNIKK-, MILJØ- OG PLANUTVALGET

FORNYELSE VA-NETT SKEDSMO KOMMUNE

Notat. Til: Aros. Fra: Mari Wigestrand. Dato: 18. desember VA beskrivelse

Klepp kommune LOKAL UTVIKLING

Delegasjonsvedtak i plansak NR: FBR BU2 3113/15

Lokal forskrift for vann- og avløpsgebyr i Nedre Eiker kommune. Vedtatt av Kommunestyret Endringer vedtatt av Kommunestyret

Plan og overvann Tonje Fjermestad Aase

NGI Alvalia.pdf. Vedlagt føler en sjekkliste med informasjon om forhold som alltid skal vurderes i reguleringsplanarbeid:

Håndtering av overvann i kommunens plansystemer

Kommunens roller fra plan til gjennomføring

Detaljreguleringsplan for Strandaplassen - Offentlig ettersyn

Saksbehandler: Gunnar Valla Tlf: Arkiv: GNR 104/164 Arkivsaksnr.: 12/

Overvann Har du en plan?

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Arkivkode: Arkivsaknr.: Dato: Helge Koll-Frafjord PLID /

REGULERINGSBESTEMMELSER 0605_328 Detaljplan for Mosselia

Samfunnssikkerhet i Skedsmo

UTBYGGINGSAVTALE FOR GJENNOMFØRING AV DETALJREGULERINGSPLAN FOR DEL AV RYGGVEIEN 58, PLANID

SAKSFRAMLEGG. Utv.sak nr. / R REGULERINGSPLAN MED REGULERINGSBESTEMMELSER FOR ET BOLIGOMRÅDE VED ISRANDVEIEN

Detaljregulering, KR, Møllenhofveien 23. Orientering om oppstartsmøte etter plan- og bygningslovens 12-8.

Sirdal kommune. UTBYGGINGSAVTALE FOR FRITIDSBEBYGGELSE (revidert ) FURUÅSEN, GNR. 10, BNR. 4 OG 28 Plan kl

Notat 2016/ Konsekvenser av å endre krav til reguleringsplan for søknadspliktige tiltak i KPA

Vedrørende rassikring og støy-/støvdempingstiltak ved Tuterud og Jogstad - Anmodning om behandling av justert alternativ

SAKSDOKUMENT PRINSIPPSAK - ENDRING AV REGULERINGSBESTEMMELSER I NITTEDAL KOMMUNE

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Siv C. Westby Arkiv: BOKS REG.PLAN Arkivsaksnr.: 12/106

ULLENSAKER KOMMUNE REGULERINGSBESTEMMELSER FOR: Romsaas B3, Jessheim Hage, gnr og bnr 132/242 og deler av 132/1 og 132/275

BESTEMMELSER TIL OMRÅDE/DETALJREGULERINGSPLAN FOR DETALJREGULERINGSPLAN LUNDBO

Forslagsstillers respons til innkomne merknader.

Rekkefølgebestemmelser og offentlig teknisk infrastruktur: hvordan få til utbyggerfinansiering. Avdelingsdirektør Ove Ellingsen,

REGULERINGSBESTEMMELSER 0605_398 Detaljplan for Strandgata 1

Gebyrforskrift. Lokal forskrift for vann- og avløpsgebyrer

Sandnes brannstasjon RAPPORT. Sandnes kommune. Overvannshåndtering, tilkopling spillvann og vann ved detaljregulering OPPDRAGSGIVER EMNE

U T B Y G G I N G S A V T A L E ****************************** Revidert Mellom. Rygge kommune, org.nr (Kommunen)

Utvalg Utvalgssak Møtedato. 2.gangs behandling - reguleringsplan Engsetåsen boligfelt

LIER KOMMUNE REGULERINGSBESTEMMELSER FOR LIERBYEN SENTRUM, FELT B14 OG BFK2. REGULERINGSENDRING (Detaljregulering)

UTBYGGINGSAVTALE FOR VESSØYHEIA

Innherred samkommune Plan-, byggesak-, oppmåling- og miljøenheten

U T B Y G G I N G S A V T A L E ****************************** Revidert Mellom. Rygge kommune, org.nr (Kommunen)

Organisering av grunneiere og utbyggere for samhandling med kommunen praktiske eksempler

Kommunen som aktør i nedbørfeltet Lokale utfordringer og løsninger

Sluttbehandling - detaljregulering for kvartal 22, Sentrum

Erfaringer Anleggsbidragsmodellen og justeringsreglene Hva gjorde vi og hvorfor

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jan Erik Pedersen Arkiv: GNR 29/80 Arkivsaksnr.: 13/749

Martodden Reguleringsplan Utbyggingsavtale. 3. mars 2010 Tor Harald Tusvik

Hamar Sentrum. Byutvikling. ROS analyse Vestbyen - Vestre torg og kokeriet

Dagens utslippstillatelser og «regime»: Erfaringer fra Skien kommune

Bjønnåsen AS, orgnr som utbygger og Hans Ackermann som grunneier.

SANDEFJORD KOMMUNE Teknisk etat Saksbehandler: Ivar Holt

Kommunens strategi for aktiv bruk av utbyggingsavtaler som verktøy i byutviklingsprosesser. Avdelingsdirektør Ove Ellingsen,

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 14/1831-1

Overvannshåndtering. og tettsteder. Fagsamling NVE. 19.September Stjørdal. dr.ing, Kim H. Paus

Nesodden kommune. Saksfremlegg. Rådmannen. Detaljplan Tre Eker - 2.gangs behandling

Tilknytning /separering av private stikkledninger til offentlig ledningsnett

Kommentarer til Samfunnsdelen

Fremdriften med separering av VA-nettet

Nesodden kommune. Reguleringsplan - Jørgen Berners vei - fornyet 1.gangsbehandling

Overvannsstrategi for fremtiden bredere - nærmere - lengre

Overvannshåndtering for feltene B14, B2, B3 og B5 på Lørenskog stasjonsby

PLANBESTEMMELSER - REKKEFØLGEBESTEMMELSER

REGULERINGSBESTEMMELSER. DETALJPLAN FOR TVERRLIE 5 gnr. 56 bnr. 24, Nes kommune. Planid:

Økende overvannsmengder utfordringer og muligheter. Overvann som ressurs. Svein Ole Åstebøl, COWI AS

Arkivkode: PLAN

Denne presentasjonen fokuserer på aktuelle tema og problemstillinger for kommunale planleggere og byggesaksbehandlere.

Statens vegvesen. Oppstart av planarbeid. Løten kommune Postboks LØTEN

Lillestrøm sitt arbeid med guide og verdensutstilling erfaringer og utfordringer

Saksprotokoll. Tittel: Saksprotokoll: Detaljregulering av Osloveien 132, sluttbehandling. Utvalg: Bystyret Møtedato:

Saksprotokoll. Saksprotokoll - Detaljregulering av område ved Elvevegen og Valøyslyngen, gnr/bnr 62/181 og 62/234 m.fl.

DETALJREGULERING RUSTEHEI

Ullensaker kommune Regulering

Asker kommune For rådmannen. Per Chr. Hauge

(5) Tilbakeblikk fra Fremtiden

Overvann i tett by. - Til smerte og begjær - Cecilie Bråthen, Oslo kommune, Vann- og avløpsetaten

Transkript:

Områdereguleringer, krav til overvannshåndtering og utfordringer Odd Ivar Opheimsbakken 06.11.2014 Skedsmo Kommune, Teknisk sektor 1

Forslag kommuneplan for Skedsmo kommune 2015-2026 06.11.2014 Skedsmo Kommune, Teknisk sektor 2

Utsnitt av kommuneplanforslaget Lillestrøm og Kjeller 06.11.2014 Skedsmo Kommune, Teknisk sektor 3

Sentrumsutvikling i Lillestrøm utfordring med økt overvann Dagens fellessystem Gjennom Lillestrøm tilføres store mengder fremmedvann som forårsaker store overløpsutslipp. Allerede overbelastet før ny utbygging 200-års regn i 2014, når kommer neste? Fremtidig sentrumsutvikling i Lillestrøm Nord / Storgata Nord ca 14,5 ha. Tradisjonell separering av nettet i Skedsmogt. og Romeriksgt. m/ moderat fordrøyning kostnad fra 40 til 70 mill kr avhengig av løsning Svært kostbart Andre og bedre løsninger? Mulighetsstudie for overvannskanal på Kjeller flyplass utarbeidet av Cowi i 2012, Lengde ca 1,4 km, anslått kostnad ca 20 mill kr 06.11.2014 Skedsmo Kommune, Teknisk sektor 4

Overvannskanal Kjeller 06.11.2014 Skedsmo Kommune, Teknisk sektor 5

Prinsippskisse av overvannskanal Storgata Sogna Løsningen med kanal et trivselselement 06.11.2014 Skedsmo Kommune, Teknisk sektor 6

Kjeller nord - forslag til områderegulering 06.11.2014 Skedsmo Kommune, Teknisk sektor 7

Kjeller nord formålet med reguleringen Områdereguleringsplanen for Kjeller nord har vært under utarbeidelse siden 2011, og skal opp til endelig behandling i løpet av inneværende år. Hovedformålet - å skape en god felles infrastruktur i området, slik at det kunnskapsbaserte næringslivet på Kjeller kan fortsette å vokse. Viktig å finne løsninger på trafikale forhold, så vel som bærekraftig klimatilpasning og gode uteoppholdsrom som hever områdets attraktivitet som arbeidsmiljø. 06.11.2014 Skedsmo Kommune, Teknisk sektor 8

Områdeavgrensning for områdereguleringsplan for Kjeller nord. 06.11.2014 Skedsmo Kommune, Teknisk sektor 9

Kjeller nord - bekkeåpning Fordi utvikling på Kjeller nord ville åpne for utbygging på landbruksjord og fortetting i det eksisterende bebygde området, ble det utarbeidet en utredning om overvannshåndteringen i området. Utredningen ble utarbeidet av COWI i 2012, og kalt «Kjeller nord overvann og bekkeåpning». Flere tiltak med åpne løsninger for overvann og flomveier. Åpning av et bekkedrag regulert inn fra vestsiden av FFI, gjennom Gunnar Randers vei, Instituttveien og Gåsevikveien. En annen kanal er lagt fra planens nordøstlige hjørne, langs IFEs bebyggelse til Nordsnoveien. Det er blant annet disse tiltakene det er referert til i rekkefølgebestemmelsene. 06.11.2014 Skedsmo Kommune, Teknisk sektor 10

Kjeller nord kanalutforming 06.11.2014 Skedsmo Kommune, Teknisk sektor 11

Kjeller nord kanalutforming 06.11.2014 Skedsmo Kommune, Teknisk sektor 12

Kjeller nord kanalutforming 06.11.2014 Skedsmo Kommune, Teknisk sektor 13

FRA REGULERINGSBESTEMMELSER 2 Overvann For alle utbyggingstiltak skal det være lokal overvannsdisponering (LOD). Innenfor planområdet kan det kreves egne anlegg for hensiktsmessig oppsamling, rensing og bortledning av overflatevann fra bebyggelse, veier og andre arealer. Overvann tillates ikke ført til felles ledning for overvann og spillvann. I henhold til løsninger vist i mulighetsstudium utført av COWI, datert 30.03.12, skal det søkes ført en overvannstrase gjennom felt for Forsvaret 1 og 2, videre gjennom felt KF5, KF6, KF7 og KF8. I tillegg skal vist overvannsrenne gjennom felt KF9, KF10, KF12 knyttes opp mot overvannstrase i felt KF8. I felt KF6 må eksisterende hovedledning omlegges, slik at den ikke blir liggende under framtidig bygning. 06.11.2014 Skedsmo Kommune, Teknisk sektor 14

Forslag til åpne føringsveier for takvann fra bygg med utvendige taknedløp frem til planlagt åpen bekk. 06.11.2014 Skedsmo Kommune, Teknisk sektor 15

5 REKKEFØLGEBESTEMMELSER Overordnet VA-plan som viser prinsippløsning for vann, spillvann og overvann, skal være godkjent før det gis rammetillatelse for tiltak innenfor planområdet. Planen skal legges til grunn for detaljplaner VA for hvert enkelt felt. For hvert felt skal detaljplan VA være godkjent før første igangsettingstillatelse gis. Anlegg for VA, grøntdrag, med flomveier og fysisk sikring mot avrenning av overvann/ drensvann til eksisterende bebyggelse i og rundt planområdet skal være anlagt og godkjent for hvert felt før første brukstillatelse gis. 06.11.2014 Skedsmo Kommune, Teknisk sektor 16

Utfordringer med gjennomføring av nødvendige planer og tiltak Tiltakene som det er satt krav til med åpent overvannsystem på Kjeller nord er svært store og svært kostbare. Lite sannsynlig at en tiltakshaver i planområdet vil ha mulighet til å finansiere hele anlegget, særlig siden det ikke er anledning til å kreve full refusjon for tiltakene med hjemmel i plan og bygningsloven. Siden det er så mange grunneiere med forskjellige behov som er berørt vil det dessuten vise seg i praksis å være ugjennomførbart som et sammenhengende prosjekt. Dersom det settes i gang med opparbeidelse av åpen overvannshåndering til enkeltutbygginger på Kjeller uten at det er sett på helhetlige løsninger vil det nesten helt sikkert oppstå flaskehalser og over-/ underdimensjonering i systemet. Vanskelig å få til gode fellesløsninger for blå og grønne anlegg med hensyn på estetikk, fordrøyning, gang- og sykkelferdsel og biodiversitet. 06.11.2014 Skedsmo Kommune, Teknisk sektor 17

Kommunen må ha full styring fra første stund Erfaringer fra tidligere områdeplaner viser at der det ikke finnes relativt konkrete planer for overvannstiltak, vil det være vanskelig å argumentere for å avvise forslagsstillers forslag til løsning. Kommunen bør ta styringen, ikke vente på forslag fra utbyggere. Dersom kommunen allerede har tatt stilling til hva slags løsning man ønsker vil det være enklere for forslagstiller å innrette seg etter dette. Det bør derfor gjøres et forprosjekt hvor man ser på helhetlige kvaliteter, og hvor det deles inn i parsellvise løsninger som kan gjennomføres i riktig rekkefølge og kostnadsbæres av utbyggingsprosjektene som kommer. Fordi dette er en stor kommunal plan, og fordi det dreier seg om tiltak det er liten erfaring med å gjennomføre i Skedsmo, bør kommunen stå ansvarlig for gjennomføring og finansiering av dette planarbeidet. Når områdereguleringen vedtas, må det foreligge en konkret plan, fulgt av rekkefølgebestemmelser som vil sikre en korrekt gjennomføring. I utbyggingsfasen bør utbyggingskostnadene deles på flere ved bruk av utbyggingsavtaler. 06.11.2014 Skedsmo Kommune, Teknisk sektor 18

Kommunale midler til planer for overvann Planer og tiltak for avløp finansieres av selvkostområdet for avløp, som oftest også overvann. Bør abonnentene belastes for bærekraftige overvannsløsninger i kommunen? Slike løsninger kan omfatte vesentlig mer enn avløpsnettet. Veiholderne betaler ikke årsgebyr for avløp men er brukere av avløpsledninger Avløpsabonnentene betaler årsgebyr, men kommunen setter begrensninger til påslipp av overvann Men Kommunen har et avløpsnett som er saneringsmodent og ikke tilpasset de forventede klimaendringer. Oppgraderinger er nødvendige uavhengig av utbygging Å bruke midler fra selvkost kan være den mest effektive måten å oppnå relativt raske resultater slik det er organisert i dag. Eget selvkostområde for overvann? Årsgebyr fra andre enn dagens abonnenter? 06.11.2014 Skedsmo Kommune, Teknisk sektor 19

Den spede begynnelse av en overordnet VA-plan 06.11.2014 Skedsmo Kommune, Teknisk sektor 20

Skedsmo kommune Teknisk sektor Jonas Liesgate 18 Postboks 313, 2001 Lillestrøm www.skedsmo.kommune.no 06.11.2014 Skedsmo Kommune, Teknisk sektor 21