Forskning ved Stavanger Universitetssjukehus Helse Stavanger HF Målsetninger og handlingsplaner 2010-2013 Forskningsavdelingen 25 mai 2010 Side 1 av 9
Innholdsfortegnelse Del 1 Innledning og situasjonsbeskrivelse av forskningen på SUS s. 3 Styringsdokumentet for 2010 s. 3 Aktivitet og produksjon s. 3 Samarbeidspartnere s. 3 Økonomi og ressurser s. 5 Del 2 Overordnede målsetninger og føringer for forskningen ved SUS s. 6 Del 3 Målsetninger og handlingstiltak for forskningen ved SUS s. 7 1. Organisering av forskningen i grupper s. 7 2. Hvordan vil vi bygge opp forskningskompetansen ved SUS s. 7 3. Hvordan vil SUS ivareta områder med lite forskning? s. 8 4. Hvordan ønsker vi å profilere og formidle forskningen ved SUS? s. 8 5. Hvordan skal vi ivareta internasjonalisering i forskningen? s. 9 6. Hvordan skal SUS samarbeide med universitetene? s. 9 Side 2 av 9
Del 1 Innledning og situasjonsbeskrivelse av forskningen på SUS Styringsdokumentet for 2010: I styringsdokumentet til Helse Stavanger HF for 2010 heter det: Det er eit mål å styrkje pasientretta klinisk forsking, mellom anna forskarinitierte kliniske intervensjonsstudiar av høg kvalitet og relevans i helseføretaka. Det er eit mål å sikre oppbygging av forskingskompetanse innanfor forskingssvake fagområde, samtidig som det er viktig å stimulere forskingsmiljø av høg kvalitet slik at desse miljøa kjem i posisjon til å få eksterne middel nasjonalt og internasjonalt, f.eks. gjennom EUs 7. rammeprogram. Denne handlingsplanen for forskning ved SUS for 2010-2013 vil konkretisere operasjonaliseringen av dette styringsbudskapet. Innledningsvis gis en kort oversikt over status for forskningen ved SUS. Aktivitet og produksjon Det foregår ca 250 forskningsprosjekter ved SUS i 2010. 77 av disse prosjektene er et doktorgradprosjekt, eller er tenkt å bli et doktorgradsprosjekt i nærmeste fremtid. Dette er et høyt tall, og det har de siste 5 årene, hele tiden vært stigende. At så mange personer ved Stavanger Universitetssjukehus er i gang med en doktorgrad vil føre til at SUS får mange disputaser de kommende år. Det var i 2009 11 ansatte ved Stavanger Universitetssjukehus som avla en doktorgrad, og SUS har nå 82 ansatte med doktorgradskompetanse. Tallet for 2010 vil ligge mellom 15 og 20 disputaser. I tillegg til de som arbeider med doktorgrader finnes også D-stillinger for forskning, rene forskerstillinger, forskningssykepleierer, post-doc er og andre stillinger som er involvert i forskning i alle divisjonene ved sykehuset. Til sammen utgjør dette ca 73 årsverk med forskning som blir utført, og som da vil underbygge en fortsatt høy forskningsaktivitet, publiseringsaktivitet og mange disputaser ved sykehuset i årene fremover. Publikasjonstallet i internasjonale tidsskrifter med forfattere ansatt ved Stavanger Universitetssjukehus var fra 2002-2004 stabilt. I perioden 2005-2009 hvor forrige forskningsstrategi var gjeldende fikk vi en positiv og kraftig økning av internasjonale publikasjoner i internasjonale tidsskrifter. Publikasjonslisten for 2009 viser at sykehuset produserte 140 pubmed indekserte artikler i internasjonale tidsskrifter, og 16 pubmed. indekserte publikasjoner i nordiske tidsskrifter. Samarbeidspartnere Sammen med både internasjonale, nasjonale, regionale og lokale samarbeidspartnere, skjer det mye spennende forskning ved SUS. Gjennom ca 50 prosjekter har forskere ved SUS forskningssamarbeid med forskningsmiljøer i ca 20 ulike land. Listen inkluderer de fleste av de nordiske landene, og flere europeiske land, samt samarbeid med institusjoner i Argentina, Chile, USA, Kina, Australia med mer. SUS sitt store internasjonale engasjement kommer som en følge av at det har vært et prioritert område for sykehuset gjennom sykehusets Plan for forskning fra 2006-2009. Sykehuset har der fulgt opp de mål en har satt seg på nasjonalt plan om at norsk forskningspolitikk skal bidra til høy grad av internasjonalisering av forskningen. Side 3 av 9
Sykehusets fremste vitenskapelige samarbeidspartner er Universitetet i Bergen (UiB), både i form av konkrete felles forskningsprosjekter og undervisningsarbeid og ved at medarbeidere ved SUS har vitenskapelige bistillinger ved UiB. Gjennom Universitetet i Bergen har sykehuset 31 akademiske stillinger, og derav 12 professorer. De fleste av disse stillingene har kommet som et resultat av samarbeidet med UiB om grunnutdanningen i medisin. Stavanger Universitetssjukehus har hvert år ca 80 medisinstudenter fra UiB som hospiterer på sykehuset i fagene medisin, kirurgi (inkl. anestesi, røntgen og ortopedi), kvinnesykdommer og fødselshjelp, barnesykdommer og psykiatri. Sykehuset har også et økende forskningssamarbeid inn mot Universitetet i Stavanger (UiS). 11 medarbeidere holder nå på med et doktorgradsprosjekt inn mot UiS. Som ledd i arbeidet mot et utvidet samarbeid, planlegges det å opprette et senter for medisin og helse ved UiS. Hovedmålet med å etablere et senter for medisin og helse er å lage et doktorgradsprogram ved UiS slik at ansatte ved SUS og andre helsearbeidere som gjennomfører doktorgradsarbeider, kan disputere i Stavanger. Videre vil senteret utgjøre et kraftsenter for utvikling av medisinsk og helsefaglig forskning i regionen og vil kunne være et viktig skritt på veien mot legeutdanning i Stavanger. I tillegg til samarbeid med disse to universitetene har en også gode samarbeidskonstellasjoner til Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) i Trondheim, vi har et godt samarbeid med Universitetet i Tromsø (UiT) og vi samarbeider også med Universitetet i Oslo (UiO) om flere doktorgradsprosjekter. Stavanger Helseforskning AS (StaHF) er en hovedsamarbeidspartner i forskningssatsingen ved sykehuset, og er SUS sitt forskningsselskap. StaHF skal styrke forskningsaktivitetene ved SUS gjennom samordnet administrasjon og profesjonalisering av tjenester tilknyttet forskningen. Målsettingen er at prosjektene skal fungere greit for forskeren og sykehuset og i forhold til oppdragsgiver/finansieringskilde, slik at forskeren kan bruke mest mulig tid og fokus på sin forskning. Selskapet håndterer ca 300 små og store prosjekter, samt 35 fonds av ulik størrelse, med til sammen ca 9. mill kr. innestående. Viktige aktiviteter som StaHF utfører for SUS er: Håndtering av inngående fakturaer (regninger) og føring av prosjektregnskap Utfakturering av sponsorer, Helse Vest o.a. finansieringskilder. Prosjektstøtte til studier som utføres i klinikkenes regi, herunder utleie av støttepersonell til forskning. Gjennomføring av studier for medisinsk industri Økonomisk rapportering ifm prosjektene. Håndtering av driftsmidler, stipendiemidler og forskningsfonds Laboratorietjenester Kvalitetssikring av forskning ved SUS Tilrettelegging for internasjonalisering av forskningsaktiviteten ved SUS Økonomi og ressurser Det har etter hvert blitt en så stor forskningsaktivitet på SUS at en har sett det som formålstjenlig å lage et eget budsjett for forskning, dels for å visualisere innsatsen og dels for å foreta en samlet prioritering av midler til forskning, da dette delvis vil være stillinger som er allokert i klinikkene og dels vil være forskningsmidler som kanaliseres til klinikkene eller gjennom Stavanger Helseforskning. En samlet oversikt over denne viktige del av helseforetakets virkeområder synes Side 4 av 9
riktig, og det er derfor blitt utarbeidet et årlig forskningsbudsjett som beskriver disse fordelinger på sykehuset. Fra januar 2010 er det opprettet en egen forskningsavdeling ved SUS, ledet av forskningsdirektør. Deler av forskningsmiljøet ved sykehuset er samlet i det som nå har fått navnet Forskningens Hus. Her vil det nå sitte stipendiater, post-doc er, forskere, og administrativt personale. Forskningsavdelingen vil jobbe for å legge til rette best mulig administrativt, økonomisk og personalmessig for de forskningsprosjektene som foregår ved sykehuset. Forskningsutstyr ved SUS er i dag ikke tilfredsstillende kartlagt, og dermed et område det ikke finnes noen god oversikt over. Forskningsavdelingen vil i tiden fremover jobbe for å få en bedre kartlegging og oversikt av det som i dag er rent forskningsutstyr, og hvilket medisinsk utstyr som blir brukt til forskning, og i hvilken utstrekning de blir brukt i forskningsprosjekter på sykehuset. Stavanger Universitetssjukehus har en god oversikt over sine biobanker. Etter kartlegging utført våren 2010, har sykehuset 75 godkjente biobanker. I løpet av 2010 er målet at disse skal registreres inn i et nyetablert forskningsregister ved SUS. Når det gjelder personalressurser i forskningen ved SUS, viser Helse- og omsorgsdepartementet sin årlige måling at det blir utført ca 73 årsverk fordelt på 208 personer innen forskningen ved Stavanger Universitetssjukehus. Av disse er ca 20 årsverk eksternt finansierte. Side 5 av 9
Del 2 Overordnede målsetninger og føringer for forskningen ved SUS Den overordnede målsetning for forskningen ved SUS er: Forskningen skal befeste og utvikle SUS's posisjon som universitetssykehus og ha omfang som ved andre likeverdige universitetssykehus. Forskning er en integrert del av virksomheten ved sykehusets avdelinger og skal være på et høyt internasjonalt nivå. Forskningen skal bygge på overordnede målsettinger for SUS, oppdragsdokumentene og også ivareta bredden i behandlingstilbudet. Den skal fremme kompetansen til alle ansatte ved SUS. For å oppnå den overordnede målsetningen har vi en formulert følgende 6 handlingstiltak som nødvendige for forskningen ved SUS: 1. Forskningen ved SUS bør organiseres i forskningsgrupper som har kompetanse og ressurser, og som selvstendig kan publisere vitenskapelig artikler og utdanne forskere. 2. Det skal utarbeides en plan for forskningskompetanse ved SUS som ivaretar både tid til forskning, veiledningsoppgaver og rekruttering til forskning. 3. Forskningen ved SUS skal medvirke til de oppgaver SUS har i forhold til diagnostikk, behandling, pleie og undervisning. Områder og yrkesgrupper med lite forskning skal også ivaretas. 4. Forskningen skal profilers både internt og eksternt, samt ha riktig adressering og registrering. 5. Forskningen ved SUS skal holde høy kvalitet og fremme internasjonalt samarbeid. 6. SUS skal samarbeide med universitetene for å fremme forskning og undervisning. Det er en grunnleggende forutsetning at all forskning skjer innenfor allment aksepterte forskingsetiske prinsipper. Side 6 av 9
Del 3 - Målsetninger og handlingstiltak for forskningen ved SUS 1. Forskningen ved SUS bør organiseres i forskningsgrupper som har kompetanse og ressurser, og som selvstendig kan publisere vitenskapelig artikler og utdanne forskere. Forskningsstrategien ved SUS har til nå vært bygget rundt 5 faglige satsningsområder. I løpet av de siste årene har forskningsaktiviteten utviklet seg betydelig og preges nå av at det er blitt etablert en rekke større eller mindre forskningsgrupper ved SUS. Disse har en mer eller mindre formalisert struktur. Det er enighet om at veien videre for ytterligere utvikling av forskningen ved sykehuset bør være basert på oppbygging og støtte kanalisert gjennom formaliserte forskningsgrupper. En forskningsgruppe er definert som et forskningsmiljø som har en leder med minst PhD-grad. Deltakerne i en forskningsgruppe kan formaliseres gjennom en samarbeidsavtale som organiseres av gruppens leder. Samarbeidsavtalen kan inneholde både rettigheter og plikter knyttet til deltakelse i forskningsgruppen. Gruppen bør ha regelmessige fag/forskningsmøter og gruppen må ha et navn som brukes som forfatteradresse ved publisering. Forskningsgruppen bør være fokusert om et fagområde, men kan ha deltakere fra flere profesjoner og flere ulike fagområder. Hensikten med oppbygging av forskningsgrupper ved SUS er å etablere et felles forskningsmiljø som fremmer kvalitet og interesse for forskning. Forskningsgruppen skal også være en læringsarena for nye forskere. Ekstern forskningsfinansiering vil være lettere å oppnå når søknaden kommer fra en formell og velfungerende forskningsgruppe. Forskningsavdelingen ved SUS vil etablere en registrering av forskningsgruppene og deres medlemmer. Forskningsgruppene er ikke tenkt som statiske strukturer. Forskere kan skifte grupper dersom det er naturlig og ved vekst kan det etableres nye grupper basert på det som tidligere var ett miljø. Etablering og registrering av formelle forskningsgrupper ved SUS vil være et utgangspunkt for prioritering av forskningsressursene. I tillegg må det være mekanismer som ivaretar nye forskningsområder eller områder med lite forskning. 2. Det skal utarbeides en plan for forskningskompetanse ved SUS som ivaretar både tid til forskning, veiledningsoppgaver og rekruttering til forskning. Stavanger Universitetssjukehus vil bygge opp den vitenskapelige forskningskompetanse. For å kunne gjøre dette best mulig er det viktig få en god oversikt over dagens kompetansesituasjon skal det utarbeides en egen plan for forskerkompetanse ved SUS. Veilederkompetanse er viktig for videre oppbygning av forskningen ved SUS. I handlingsplanen skal det skaffes oversikt over veilederkompetanse, både på professornivå og på postdoc nivå, samtidig som det må registreres hvilken kapasitet (avsatt tid) de enkelte veiledere har i forhold til forskningsprosjekter. Videre må det foretas en kartlegging av dedikerte forskerstillinger som stipendiater og D- stillinger for leger i utdannelse samtidig som en må ha en oversikt over medarbeidere som har formell forskningskompetanse i form av embetseksamen eller mastergrad. En ønsker å prioritere opprettelsen av D-stillinger. Disse bør fortrinnsvis brukes til forskning. Imidlertid bør det settes krav til forskningsprogram og fremdrift for D-stillingene, samtidig som disse bevisst må brukes som utgangspunkt for å kvalifisere seg til å søke stipendiatmidler fra Side 7 av 9
eksterne finansieringskilder som f.eks Helse Vest. Plan for forskningskompetanse må gi retning både for D-stillinger og stipendiater og balansen mellom disse og hvilke områder som bør prioriteres. Det må her særskilt tas hensyn til forskningssvake områder. For ansatte med veilederkompetanse må en lage en plan for frikjøp/avsetning av tid til veiledning slik at det er balanse mellom veiledning og forskningskapasitet i foretaket. Planen skal foreligge før sommeren 2011. 3. Forskningen ved SUS skal medvirke til de oppgaver SUS har i forhold til diagnostikk, behandling, pleie og undervisning. Områder og yrkesgrupper med lite forskning skal også ivaretas. Forskningen skal underbygge og være grunnlaget for behandling av pasienter ved SUS. Det er derfor viktig at fagområder og yrkesgrupper med lite forskning underbygges slik at forskningsaktiviteten er på et nivå som er avstemt med SUS behov. Det bør legges til rette for at områder eller yrkesgrupper med lite forskning får en mulighet til å koble seg til de sterkere forskningsgrupper som eksisterer ved SUS. Samtidig må det avsettes egne ressurser til styrking av disse områdene. Forskningen skal bidra til at flest mulig avdelinger/seksjoner ved SUS skal ha gruppe 1 status eller tilsvarende. Et førende prinsipp for slik gruppeføring er at det foregår aktiv forskning og at minst to ansatte har PhD kompetanse. Ved enkelte seksjoner/avdelinger har det vært stilt spørsmål ved denne kompetansen, slik at disse har stått i fare for å miste den gruppeføringen de har. Basert på den aktuelle kompetansen ved dagens avdelinger og seksjoner må det arbeides systematisk for å ivareta kompetansen i utsatte avdelinger samtidig som en systematisk må arbeide for at de avdelinger som ikke har gruppe 1 status oppnår denne. Stavanger Universitetssjukehus ønsker å videreføre en satsning på forskning innen sykepleiefag og helsefag generelt. Et viktig tiltak i denne sammenheng vil være at stipendiatstilling årlig skal øremerkes helsefag. Videre må det også skaffes nødvendig tid/ressurser til veiledning innenfor helsefag. 4. Forskningen skal profilers både internt og eksternt, samt ha riktig adressering og registrering. Det brukes betydelige ressurser på forskningen ved SUS og det påligger derfor et eget ansvar om å formidles funn og resultater. Dette må forankres i den overordnede informasjonsstrategi for SUS. Målgruppene for sykehusets forskningsresultater er, foruten pasientene, politikere, helseforvaltning, helsearbeidere, allmennhet, og ikke minst andre forskere. Popularisering av forskningsresultater gjennom avisoppslag, populærvitenskapelige tidskrifter og lignende er også viktige kanaler. Forskerne selv har et primæransvar for å formidle sine forskningsresultater og formidlingsaspektet skal tas inn ved planlegging av prosjektene. Forskerne ved SUS oppfordres til å delta aktivt i debatter, på seminarer og konferanser både nasjonalt og internasjonalt. Side 8 av 9
SUS skal bruke ny internettportal til å bygge opp gode og informative internettsider om forskningen som skjer på sykehuset. Det bør være lettvint å finne ut hvem som forsker innen de forskjellige områder, og det skal være lettvint å få tak i det som publiseres av forskerne på SUS. Det skal legges vekt på at forskningsresultatene skal publiseres i internasjonale vitenskapelige tidsskrifter. Forskningen ved SUS som publiseres i vitenskapelige tidsskrifter skal ha riktig adressering og de skal registreres riktig i FRIDA eller Norsk Vitenskapsindeks når den er publisert. SUS viderefører ordningen med godtgjørelse for artikkelpublisering som er regulert i Rutine for artikkelpublisering. For å kunne hente ut midler her, er det viktig at artikkelen er korrekt adressert til Stavanger Universitetssjukehus. 5. Forskningen ved SUS skal holde høy kvalitet og fremme internasjonalt samarbeid. I St.meld. nr. 20 (2004-2005) Vilje til forskning er internasjonalisering en forskningspolitisk hovedprioritet. Forskningsmeldingen legger særlig vekt på en mer aktiv deltagelse i det europeiske forskningsområdet (EUs rammeprogram) og styrking av det bilaterale forskningssamarbeidet, særlig i forhold til Nord-Amerika og land i Asia. SUS har mange internasjonale relasjoner i forbindelse med forskningsaktiviteten. En gjennomgang viser at gjennom ca 50 prosjekt har SUS forskningssamarbeid med forskningsmiljøer i ca 20 land. Disse relasjoner må videreføres og videreutvikles i tråd med de overordnede forskningsstrategier slik det fremgår av Stortingsmeldingen om forskning og forskningsrådets strategi. Det er meget viktig å internasjonalisere forskningen og ha gode internasjonale relasjoner. SUS har en formell samarbeidsavtale med MD Anderson Cancer Center i Houston. Som en konsekvens av dette ble det bygget opp et eget forskningslaboratorium i Hillevåg. Det er viktig at dette laboratoriet brukes til forskningssamarbeide med MD Anderson og innenfor rammen av Norwegian Cancer Consortium. Det vil også være viktig å få ekstern finansiering av internasjonale samarbeidsprosjekter for på den måten å øke forskningsressurser og forskningsbasisen ved SUS. 6. SUS skal samarbeide med universitetene for å fremme forskning og undervisning. SUS vil videreføre det gode samarbeidet med universitetene i Bergen og Stavanger med tanke på å fremme både forskning og undervisning. Samarbeidet rundt utdannelse av medisinere og medisinsk forskning ved Universitetet i Bergen må i de nærmeste årene videreutvikles med tanke på å øke kapasiteten for undervisningen av medisinske studenter samtidig som etablerte og gode forskningsrelasjoner må videreutvikles. Universitetet i Stavanger vil være en hovedsamarbeidspartner i forhold til undervisning av helsefag. Sammen med universitetet søker man også å få etablert undervisning innenfor kiropraktikk. Muligheten for økt undervisning av medisinerstudenter i samarbeid med både Universitetet i Stavanger og Universitetet i Bergen må videreføres basert på nasjonale føringer slik at man utnytter den undervisningskapasitet som finnes ved sykehuset. Side 9 av 9