NOTAT TIL POLITISK UTVALG Til: administrasjonsutvalget, formannskapet, kommunestyret Fra: rådmannen Saksbehandler: Håkon Ystehede Dato:20.05.2014 PENSJONSORDNING - FLYTTING AV PENSJON FRA DNB TIL KLP Bakgrunn Kommunestyret behandlet 4.11.2013 sak 129/13 Pensjonsordning flytting av pensjonsordning fra DNB til KLP. Det ble vedtatt å flytte pensjonsordningen til KLP med virkning fra 1.1.2014. Overgangen implementeres nå og forventes å være gjennomført i løpet av sommeren 2014. I vedtaket ber kommunestyret rådmannen kartlegge andre kommuners løsninger for egne pensjonskasser. Dette notatet omtaler eksisterende kommunale og fylkeskommunale pensjonskasser og deres finansielle resultater. Anslåtte kostnadskonsekvenser ved å etablere egen pensjonskasse for Frogn kommune er også vist. Innledning Etter at DNB og Storebrand sluttet å tilby pensjonsordninger til kommunene ved årsskiftet, er opprettelse av kommunale pensjonskasser i praksis det eneste alternativet til KLP. Ifølge Kommunal rapport hadde DNB og Storebrand til sammen 92 kommunale pensjonskunder som må etablere andre løsninger. Det er ikke uten videre mulig å kartlegge hvilke prosesser de enkelte kommuner er inne i med hensyn til etablering av alternative løsninger for pensjonsordning. Det blir dermed naturlig å undersøke de eksisterende kommunale pensjonskassene. Pr. 1.1.2014 var det 51 private og 34 offentlige pensjonskasser i Norge ifølge tall fra Pensjonskasseforeningen. Av de 34 offentlige pensjonskassene er 33 medlemmer i Pensjonskasseforeningen. I tillegg er Oslo Pensjonsforsikring AS, som eies av Oslo kommune, medlem i foreningen. Så langt vi har kunnet undersøke eksisterer følgende 23 fylkeskommunale og kommunale pensjonskasser. Akershus fylkeskommune Andebu kommune Arendal kommune Vår ref.: 14/00039-4 Side 1 av 7
Bergen kommune Bodø kommune Buskerud fylkeskommune Drammen kommune Elverum kommune Fjell kommune Flekkefjord kommune Halden kommune Harstad kommune Haugesund kommune Kristiansand kommune Lørenskog kommune Molde kommune Moss kommune Oslo kommune Sandefjord kommune Sandnes kommune Skien kommune Stokke kommune Trondheim kommune Den eldste pensjonskassen er Oslo Pensjonsforsikring AS, som har sin opprinnelse i Aker pensjonskasse (1901) og Kristiania pensjonskasse (1902). Den nyeste er Harstad (2012). Tromsø og Asker kommuner har vedtatt og er i ferd med å etablere egne pensjonskasser i 2014. Vi har fått opplyst at flere kommuner utreder etablering av egne kasser. Mulige kriterier ved valg av løsning Da Frogn kommune konkurranseutsatte pensjonsordningen i 2010 ble følgende kriterier utarbeidet: Tildelingskriterier Vekting Poengskala 1 Forsikringspremie 40 1-6 2 Soliditet, avkastning og tildelt premiefond 15 1-6 3 Adm. kostnader, rentegarantipremie, forvaltningskostnader, egenkapitalbetjening 8 1-6 4 Bruttogaranti og AFP 65-67 8 1-6 5 Kapitalbinding 8 1-6 6 Leveranse 6 1-6 7 Service, kvalitet og forutsigbarhet 6 1-6 8 Rapportering, datasystem og portal 4 1-6 9 Premieutjevningsfellesskap 4 1-6 10 Samfunnsansvar 1 1-6 SUM 100 % 1. Forsikringspremie vil være ca 50 % av de samlede direkte kostnader ved kommunens pensjonsordning og foreslås vektet til 40 %. Vår ref.: 14/00039-4 Side 2 av 7
2. Soliditet og avkastning er viktige elementer for å kunne vurdere hva kommunen vil få tilbakeført til sitt premiefond som overskudd og foreslås vektet til 15 % 3. Adm.kost, rentegar.pr, forvaltningskostnader og ek-betjening utgjør ca 1 % av PG (pensjonsgrunnlaget) og foreslås vektet til 8 % 4. Bruttogaranti og AFP 65 utgjør ca 1,5 % av PG og foreslås vektet til 8 % 5. Kapitalbinding vil avklare om det er tilstrekkelige midler i ordningen (i Storebrand) ved en eventuell flytting eller om kommunen må innbetale en engangspremie for å innfri tariffavtalens krav om full fondsdekning eller om det alternativ frigjøres midler ved en flytting og foreslås vektet til 8 % 6. Leveranse beskriver opplegg for HMS, lån til ansatte. Arbeidet med sykefravær og tidligpensjonering er viktig for kommunens økonomi og har også stor relevans til kostnadene ved tjenestepensjonsordningen, både mht risikopremie og direkte kostander forbundet med AFP-uttak. Foreslås vektet til 6 %. 7. Service, kvalitet og forutsigbarhet er elementer som er viktig for arbeidsbelastningen for økonomi- og personalavdelingen. Det er også viktig at kommunens ansatte møter velvillighet ved spørsmål vedrørende tidlig-pensjonering, uførepensjon eller alderspensjon. Dette foreslås vektet til 6 %. 8. Rapportering, datasystem og portal er viktig for kommunens ledelse og den daglige drift. Effektiv drift gjennom gode rutiner og portalløsninger i tillegg til økonomiske rapporter har en direkte økonomisk effekt og foreslås vektet til 4 %. 9. Premieutjevningsfellesskapet gir uttrykk for de underliggende demografiske faktorene hos tilbyder. Over tid vil utjevningsfellesskapet ha betydning for risikoprisen det enkelte forsikringsselskap tilbyr sine kunder og er foreslått vektet til 4% av de kvalitative tildelingskriteriene. 10. Elementet samfunnsansvar viser tilbydernes opplegg for etisk forvaltning. Det er viktig for kommunen å synliggjøre vektlegging av leverandører som ivaretar en etisk forvaltning av kommunens midler til forvaltning. Dette er foreslått vektet til 1%. Ved utarbeidelse av dette notatet har det ikke vært mulig å gå inn på alle disse kriteriene i forhold til etablering av egen pensjonskasse, men enkelte av dem er belyst. Ved intervjuer av representanter fra Molde og Lørenskog kommunale pensjonskasser er flere av kriteriene adressert. Nedenfor skisseres de viktigste forskjellene mellom forsikrede ordninger (som i DNB, der vi har vært) og egen pensjonskasse. I den neste tabellen skisseres de viktigste forskjellene mellom KLP (som vi tilhører nå) og egen pensjonskasse. Beslutningstaker Forsikringsrisiko Forsikret ordning Styret i livselskapet beslutter/står risikoen Risikoresultatet fordeles/utjevnet premie Egen pensjonskasse Eget styre beslutter/står risikoen Administrasjon Standardisert Større involvering Adm. kostnader Standardisert Tilpasset faktisk kostnader Bærer forsikringsteknisk risiko alene/ individuell premie Mulighet til å påvirke gjennom seniorpolitikk. Kapitalforvaltning Fokus på egenkapital Mulighet til å oppnå bedre avkastning over tid Egenkapital Livselskapets egenkapital benyttes Livselskapet bestemmer bufferkapital Kommunen må bidra med egenkapital og evt skyte inn mer EK ved dårlige resultater Bestemmer selv oppbygging av bufferkapital KLP Egen pensjonskasse Risikoinnhaveren Forsikringsrisiko Kundene står risikoen i det KLP kan innkalle EK Risikoresultatet fordeles/utjevnet premie Eget styre beslutter/står risikoen Administrasjon Standardisert Større involvering Bærer forsikringsteknisk risiko alene/ individuell premie Mulighet til å påvirke gjennom seniorpolitikk. Adm.kostnader Standardisert Tilpasset faktiske kostnader Vår ref.: 14/00039-4 Side 3 av 7
Kapitalforvaltning Felles forvaltning Styret utarbeider investeringsstrategi Egenkapital KLP sender en ekstra betalingsanmodning til styrking av EK (kilde: H. Windstad, Molde kommune) Sponsoren må bidra med egenkapital og evt skyter inn mer EK ved dårlige resultater Bestemmer selv oppbygging av bufferkapital Kostnader og gevinster ved etablering av egen pensjonskasse for Frogn kommune Pensjonsrådgivningsfirmaet Gabler har anslått de årlige kostnadseffektene ved å etablere egen pensjonskasse sammenlignet med KLP. Dette er vist i tabellen under. Differansene er gjennomsnittlige. De vil variere årlig som følge av tilfeldige variasjoner og utviklingen i kommunen sammenlignet med aktuelt fellesskap i KLP. (kilde: Gabler) Engangskostnadene består av behov for økt avsetning på grunn av at pensjonskasser historisk har hatt en lavere grunnlagsrente. Gabler estimerer at denne økte avsetningen vil ligge i området 9-14 mill kr. Denne størrelsen må dog ikke ses på som en kostnad, men må ved overgang til pensjonskasse utføres som en engangs innbetaling. Tilleggsavsetningene (18 mill kr pr 31.12.2012) kan anvendes til slik oppreservering. Kommunen må stille med egenkapital i pensjonskassen anbefalt om lag 45 mill. Egenkapitalen kan skaffes ved å overføre eiendom fra kommunen til pensjonskassen. Dokumentavgift ved slik overføring vil være en reell kostnad. Det må også påregnes etableringskostnader for pensjonskassen og kostnader i forbindelse med eventuelle eiendomstransaksjoner. Vår ref.: 14/00039-4 Side 4 av 7
Soliditet og avkastning Ifølge tall fra Pensjonskasseforeningen realiserte de 22 offentlige pensjonskassene i deres undersøkelse en verdijustert avkastning på 8,4 prosent i 2013. Oslo Pensjonsforsikring - Oslo kommunes pensjonsforetak - oppnådde en verdijustert avkastning på 8,8 prosent. Til sammenlikning hadde Storebrand Livsforsikring i 2013 en verdijustert avkastning på 4,6 prosent, DNB Livsforsikring 5,2 prosent og KLP 6,7 prosent, også ifølge Pensjonskasseforeningen. Over de siste ti årene har pensjonskassene i gjennomsnitt hatt en verdijustert avkastning på 7,0 prosent sammenlignet med livsforsikringsselskapenes 5,7 prosent. I gjennomsnitt for de siste fem årene er tallene hhv. 8,1 prosent og 5,6 prosent. Pensjonskassenes gode resultater kan ifølge Pensjonskasseforeningen til dels tilskrives en høy aksjeandel i forvaltningen. Ved slutten av 2013 var aksjeandelen i offentlige pensjonskasser 28,2 prosent og i Oslo Pensjonsforsikring 22,6 prosent. Aksjeandelen var til sammenlikning på 11,1 prosent i Storebrand, 5,7 prosent i DNB og 17,1 prosent i KLP. Når de uavhengige pensjonskassene kan holde en høyere andel aksjer i porteføljen enn livsforsikringsselskapene skyldes det deres soliditet. I livsforsikringsselskapene utgjorde bufferkapitalen 8 prosent av forsikringsforpliktelsene ved utgangen av 2013. I pensjonskassene var bufferkapitalen 22 prosent av forpliktelsene. I 2013 vokste offentlige pensjonskasser med 14,6 prosent til omlag 87 milliarder kroner målt i forvaltningskapital. Oslo Pensjonsforsikring alene hadde ved utgangen av 2013 en forvaltningskapital på 63 milliarder kroner etter en vekst på 10,9 prosent. Kommunal Rapport har også gjennomført en undersøkelse av resultatene i 2013 og over tid. Av de 23 kommunale kassene i Kommunal Rapport sin undersøkelse oppnådde 21 høyere avkastning enn KLP i 2013. Bare Flekkefjord (5,78 prosent) og Trondheim (4,8 prosent) gjorde det svakere. Trondheim Kommunale Pensjonskasse har også gjort det svakest i snitt de siste fem årene, med 5,44 prosent verdijustert avkastning. Ifølge KLP tar de kommunale pensjonskassene totalt sett høyere risiko i sin forvaltning av pensjonsmidlene enn KLP. De kommunale pensjonskassene har måttet tilføre store beløp i egenkapital i krisetider. Ifølge KLP hadde de kommunale pensjonskassene dårligere avkastning enn KLP i 2002, 2005, 2006 og 2008. Pensjonskasse Avkastning snitt 6 år Avkastning 2013 Molde 8,14 11 Halden 7,74 10 Stokke 6,94 9,7 Arendal 6,57 9,8 Buskerud 6,07 8,9 KLP 4,8 6,7 Trondheim 3,08 4,8 Akershus 4,03 9,29 Flekkefjord 4,32 5,78 Sandnes 4,6 7,34 Vår ref.: 14/00039-4 Side 5 av 7
Kilde: Kommunal Rapport Noen kommuners erfaringer med etablering av egen pensjonskasse Det er foretatt telefonintervjuer av representanter fra Molde og Lørenskog kommunale pensjonskasser. Inntrykkene fra disse intervjuene er oppsummert under. Molde kommune oppgir følgende konsekvenser av opprettelsen av egen pensjonskasse En går ut av et utjevningsfelleskap og inn i et «riktig» demografisk grunnlag Det har blitt økt fokus på personalpolitikk og seniorpolitikk slik at ansatte blir stående lengre i jobb. Resultatene av dette ser en direkte på egen bunnlinje uten utvanning i et utjevningsfellesskap. En opplever utvikling av kompetanse i kommunens økonomiavdeling og personalavdeling En har fått et nytt finansielt verktøy for hånden ved at rådhuset er overført fra kommunen til pensjonskassen som egenkapital. En har i tillegg kjøpt to tidligere bankbygg som leies ut til kommunen. Eiendommene er påkostet og har økt i verdi. Dette har redusert behovet for å hente inn ekstra egenkapital. Pensjonskassen opplever stabil inntekt og avkastning fra de langsiktige leieavtalene Det betales 14,1 % arbeidsgiveravgift av kommunens årlige pensjonspremie. Inntektene som tilføres pensjonskassen gjennom husleie og verdistigning er ikke avgiftsbelagt. Midler som kommunen disponerer gjennom avsatt premiefond er heller ikke avgiftsbelagt Gjennomsnittlig avkastning siden oppstart (6 år) har vært i overkant av 8% Lørenskog kommunale pensjonskasse oppgir følgende konsekvenser Det demografiske grunnlaget er yngre og friskere enn i en fellesordning. Medlemsservice og administrasjonskostnader oppleves som uforandret. Det gjennomføres en sammenligning med livselskapene hvert år. Resultatet forelegges kommunestyret Det er opparbeidet en egenkapitalbuffer som har gitt mulighet til å eksponere seg for noe høyere risiko. Dette har resultert i økt avkastning Forvaltningskapitalen er på ca 1 mrd kr. Avkastningen i 2013 var 9,6% Oppsummering Etablering av egen kommunal pensjonskasse gir mulighet for å få et begrenset og mindre utjevnende demografisk grunnlag. Gevinsten ved eventuelt å ha et yngre og friskere demografisk grunnlag enn felleskapet, samt gevinsten fra aktiviteter som opprettholder dette, beholdes lokalt og vannes ikke ut i fellesskapet. For Frogn kommune er denne gevinsten beregnet til 3,3 mill kroner pr år i egen rapport utarbeidet av Gabler. Det kan synes som om større frihet ved sammensetning av egenkapital, herunder bruk av eiendom, kan gi mulighet til å bære større risiko og dermed oppnå høyere avkastning. Det er ikke undersøkt om kostnader og kvalitet knyttet til forvaltning, rapportering, aktuartjenester, regnskapsførsel og medlemsadministrasjon endres ved overgang til Vår ref.: 14/00039-4 Side 6 av 7
kommunal pensjonskasse. Alle disse tjenestene kan kjøpes inn eksternt. Noen av tjenestene vil kunne utføres av kommunens administrasjon som dermed vil øke sin kompetanse. Administrasjonskostnadene for kapitalforvaltning er av Gabler anslått å øke med 1,2 mill kroner pr år. Egne pensjonskasser som alternativ til fellesordninger er underlagt samme regelverk som forsikringsselskapene. Finanstilsynet holder oppsyn og det kreves faste rapporteringer. Tillitsvalgte i Frogn kommune er orientert om dette notatet. Det vises til uttalelse gitt i forbindelse med sak 129/13 Pensjonsordning flytting av pensjonsordning fra DNB til KLP (vedlagt). Vår ref.: 14/00039-4 Side 7 av 7