ARBEIDSLIV Temahefte om Arbeiderpartiets arbeidspolitikk Arbeiderpartiet.no
Innhold DEL 1: Hovedbudskap... 2 DEL 2: Hva vil vi?... 4 DEL 3: Noen resultater... 7 DEL 4: Viktige skillelinjesaker... 8 DEL 5: Påstander vi må imøtegå... 10 1
DEL 1: HOVEDBUDSKAP Arbeid til alle er jobb nummer 1 Aldri har så mange av oss levd av eget arbeid. Arbeid gir individuell frihet, økonomisk trygghet og den enkelte muligheten til å realisere sitt potensial. Det er grunnlaget for et fortsatt godt og bærekraftig velferdssamfunn for alle. Vårt viktigste prosjekt er derfor å sikre arbeidsplasser og skape nye. Arbeidslivet skal ha plass til alle. Det skal bli lettere å komme inn i arbeidslivet og vanskelige å støtes ut. Morgendagens arbeidsplasser og framtidas arbeidsliv Trygge mennesker skaper mer. Lykkes vi med arbeidslivspolitikken lykkes vi samtidig med en næringspolitikk som skaper nye arbeidsplasser. Det bidrar til innovasjon og nyskapning og sikre oss muligheten til å skape morgendagens arbeidsplasser. Næringspolitikken og arbeidslivspolitikken henger tett sammen. Arbeiderpartiet er et næringsparti, fordi vi er et arbeiderparti. Det offentlige må legge til rette for at folk som har gode ideer til nye bedrifter og konsepter skal få gjort ideene sine til virkelighet. Vi skal fortsette å støtte grundere og andre næringsaktører slik at det blir enklere å skape arbeidsplasser i Norge. 2
Et organisert og produktivt arbeidsliv Arbeid er også fellesskap. Deltagelse og tilhørighet styrker tilliten mellom mennesker og mellom mennesker og samfunnet. For å bevare tryggheten trenger vi et anstendig arbeidsliv. Den norske modellen, med samarbeid myndighetene og partene i arbeidslivet har bidratt til økt verdiskapning, og et produktivt og konkurransedyktig arbeidsmarked i Norge. Sterke og ansvarlige organisasjoner i arbeidslivet er et viktig grunnlag for høy sysselsetting. Sosial dumping Arbeiderpartiet vil alltid føre en kamp mot sosial dumping. Vi vil slå ring om arbeidstakernes rettigheter og verne om deres helse, trygghet og velferd. Vi skal sikre gode lønns- og arbeidsvilkår til alle ansatte, særlig i de bransjene som er mest utsatt for useriøse aktører og sosial dumping. Utenlandske arbeidstakere som deltar i grenseoverskridende etablering eller tjenesteyting og som ofte er utsatt for sosial dumping skal ha anstendige lønns- og arbeidsvilkår. Flere hele stillinger Arbeiderpartiet vil jobbe for flere hele stillinger i offentlig og privat sektor. Sammen med arbeidstakernes og arbeidsgivernes organisasjoner vil vi sette inn nye tiltak slik at flere får hele stillinger. Det er viktig å sikre en god kommuneøkonomi slik at kommunene kan øke antall årsverk i helse- og omsorgssektoren. Inkluderende arbeidsliv - Alle skal med En av våre visjoner for arbeidslivspolitikken er å inkludere flest mulig og vi har lyktes med å inkludere stadig flere. Uførereformen og pensjonsreformen fører til at flere kan jobbe litt mer eller litt lenger. Vår politikk legger grunnlaget for inkludering. Når færre faller utenfor, får flere delta i et jobbfellesskap og muligheten til å forme sine egne liv. For å få dette til må vi ha effektivt og slagkraftig NAV. Tidlige innsats, skreddersydde opplegg og fokus på den enkeltes kompetanse er viktig for å få flere i arbeid. Vi trenger alle, og alle skal bidra. 3
DEL 2: HVA VIL VI? 1. Fortsatt kamp mot sosial dumping Arbeiderpartiet vil alltid føre en kamp mot sosial dumping. Regjeringen har satt i gang arbeidet med en handlingsplan 3 mot sosial dumping. Tiltakene vil rette seg mot særlig utsatte bransjer, mer effektiv håndheving av arbeidsmiljøregelverket, fortsatt styrking av Arbeidstilsynet og effektivisering av allmenngjøringsordningen. Videreutvikling av treparts bransjesamarbeid Det er etablert bransjeprogram i renholds bransjen. Sammen med partene vil Arbeiderpartiet jobbe opp mot nye bransjer med sikte på å etablere flere slike bransjeprogram. Effektiv håndheving av reglene Mer effektiv håndheving av arbeidsmiljøregelverket. Det er innført mer enn 30 tiltak for et mer anstendig arbeidsliv. Arbeiderpartiet vil fortsette å foreslå tiltak som styrker arbeidstakernes rettigheter og bidrar til mer innovasjon og økt konkurransekraft. Særlig viktig vil det være å sørge for at reglene følges. Det blir viktig å styrke Arbeidstilsynet med økte ressursmessig og med nye virkemidler. Minst like viktig er jobben som fagforeninger og tillitsvalgte gjør ute på arbeidsplassene hver eneste dag. Arbeidstilsynet vil aldri kunne fylle denne rollen. Derfor er den norske modellen og særlige trepartsamarbeidet viktig. Arbeiderpartiet vil styrke denne blant annet ved å øke fagforeningsfradraget. Kollektiv søksmålsrett Det skal ha faktisk konsekvenser å gjøre seg skyldig i brudd på arbeidsmiljøregelverket. Signaler vi får gir grunn til å tro at ulovlig innleie forekommer hyppigere enn antall saker for domstolene skulle tilsi. Det kan være vanskelig for den enkelte innleide å reise søksmål. Søksmålsrett for fagforeninger kan gjøre det enklere for den innleide å fremme krav om fast ansettelse, samt utvidet kompetanse for Arbeidstilsynet på området, vil kunne bidra til mindre ulovlig innleie. 2. Flere hele stillinger Arbeiderpartiet vil at flere skal få jobbe i hele stillinger. Det å være ufrivillig deltidsansatt er å være delvis arbeidsledig. Regjeringa har fremmet flere tiltak for å redusere omfanget av ufrivillig deltid og styrke rettighetene til de som jobber ufrivillig deltid, og vi vil fortsette arbeidet. Ufrivillig deltid er en stor utfordring i norsk arbeidsliv og en viktig årsak til store lønnsforskjeller og mindre pensjonsopptjening - særlig for mange kvinner. Ufrivillig deltid er særlig et problem i visse sektorer og kvinneyrker som i helse- og omsorgssektoren og varehandelen. 4
Heltidskultur De som utdanner seg til for eksempel helse- og omsorgsyrker i dag ønsker i større grad heltid. Skal vi klare å rekruttere de ansatte vi har behov for i framtidas velferdsstat må vi sørge for at de som ønsker hele stillinger får det. Vi må klare å skape en heltidskultur i samarbeid med partene i arbeidslivet. Rett til reell stillingsprosent Ansatte som over tid har jobbet mer enn avtalt arbeidstid, skal ha krav på utvidet stillingsprosent tilsvarende reell arbeidstid. Fortrinnsrett til mer arbeidstid Allerede i dag har deltidsansatte en fortrinnsrett i arbeidsmiljøloven slik at de skal kunne øke sin stillingsprosent. Dessverre ser vi at den ikke fungerer godt nok i praksis. Det vil vi endre på. Deltidsansatte som ønsker det og er kvalifiserte må kunne få utvidet sin stilling framfor at det ansettes nye. 3. Alle skal bidra At alle skal bidra er en sentral del av sosialdemokratisk ideologi. Det å være en del av et samfunn fordrer deltakelse. Det er et ansvar for hver og en av oss. Vi skal yte etter evne og få etter behov. Det at alle skal bidra gjelder både i vårt skattesystem, der de som har mest har mulighet til å bidra noe mer enn de som har mindre. Og det gjelder gjennom vår arbeidsinnsats og deltakelse i 5
samfunnslivet. Alle har noe å bidra med. Vårt velferdssamfunn er så vellykket fordi så mange er med i arbeidslivet. Derfor er arbeidslinja sentral for vår velferdspolitikk. Samtidig skal alle som har behov for støtte fra velferdssamfunnet ha trygghet for at de skal få en trygd de kan leve av. Det er en viktig del av vår velferd at vi tar vare på de som er syke, de som mister jobben, eller av ulike årsaker ikke kan arbeide fullt. 6
DEL 3: NOEN RESULTATER Arbeid til alle har alltid vært Arbeiderpartiets viktigste sak. Til tross for en finanskrise som har preget hele den vestlige verden, har vi fortsatt Europas laveste arbeidsledighet. Slik har det vært gjennom hele finanskrisen, og slik er det i dag. Det er skapt over 330 000 nye arbeidsplasser siden 2005. I tillegg til at en svært stor andel av befolkningen er i jobb, går sykefraværet ned, og er nå på det laveste nivået siden vi begynte å måle og den første IA-avtalen ble signert i 2001. Det betyr at vi ikke bare er mange som jobber, men at vi er enda mer på jobb. Dette kommer ikke av seg selv politiske prioriteringer og valg gir resultater. En av våre visjoner for arbeidslivspolitikken er å inkludere flest mulig og vi har lyktes med å inkludere stadig flere. Uførereformen og pensjonsreformen fører til at flere kan jobbe litt mer eller litt lenger, færre aleneforsørgere er i dag på overgangsstønad, og gjennom målrettede tiltak er flere unge og flere funksjonshemmede i jobb. Vi fører en politikk som legger grunnlaget for inkludering. Når færre faller utenfor, får flere delta i et jobbfellesskap, og flere får muligheten til å forme sine egne liv. I løpet av de siste syv årene har vi intensivert arbeidet mot sosial dumping. Vi har iverksatt to handlingsplaner som ifølge FAFO har gitt gode resultater og vi har varslet enda en tiltakspakke. Arbeiderpartiet er en garantist for stadige initiativer for et anstendig arbeidsliv. Det viktige arbeidet mot sosial dumping er derfor sentralt i vår arbeidslivspolitikk. Noe av det første vi gjorde når vi tok over regjeringskontorene i 2005 var å reversere endringene i arbeidsmiljøloven som Bondevik II-regjeringen hadde gått inn for. Endringene ville medført flere midlertidige ansettelser, lengre arbeidsdager og mer overtid. 7
8
DEL 4: VIKTIGE SKILLELINJESAKER Grep mot sosial dumping Norsk arbeidsliv er i dag mer anstendig fordi regjeringen har ført en aktiv politikk for å bekjempe sosial dumping. Høyresiden praktiser er en passiv «vente og se» holdning når det kommer til sosial dumping. De ønsker ikke å ta grep før det er for sent. I tillegg er de motstandere av noen av de mest kraftfulle virkemidlene som allmengjøring og solidaransvar. Arbeidslivet er hele tiden i utvikling. Da er det viktig med en aktiv politikk som kan løse de nye utfordringene. Nye former for sosial dumping oppstår som følge av økt arbeidsinnvandring og organiseringen av arbeidslivet. En passiv tilnærmingen til disse utfordringene vil gjøre arbeidslivet mer usikkert for arbeiderne og svekke produktiviteten og konkurranseevnen. Forholdet til fagbevegelsen Ett av de store skillene mellom oss rødgrønne fra Høyre og Fremskrittspartiet er forholdet til fagbevegelsen. Arbeiderpartiet vil ha sterke fagforeninger som kan spille en aktiv og ansvarlig rolle i utviklingen av framtidas arbeidsliv. Selv om Høyre anerkjenner trepartssamarbeidet i ord, er det Arbeiderpartiet som ivaretar det i handling. Fremskrittspartiet er sterke tilhengere av at lønnsdannelsen skal skje lokalt, mens vi står på at sentrale lønnsoppgjør er en sentral bærebjelke i den norske modellen. Fagbevegelsen er viktig. Når vi sier 2013 blir et retningsvalg, er det blant annet denne erkjennelsen som ligger til grunn. Arbeidsmiljøloven og arbeidstakernes rettigheter Ett av de viktigste grepene vi tok etter at vi vant regjeringsmakten i 2005, var å reversere Bondevikregjeringens arbeidsmiljølov. Synet på arbeidstakernes lovfestede rettigheter skiller fortsatt rødt og blått. Høyre og Fremskrittspartiet ønsker i større grad lokale forhandlinger og å fjerne den sentrale godkjenningsordningen. Det vil forskyve maktforholdene i norsk arbeidsliv og gi mer makt til arbeidsgiverne på bekostning av arbeidstakerne. Det betyr usikre sykefraværsordninger, flere lokale forhandlinger, flere midlertidige ansettelser og bortfall av den sentrale godkjenningsordningen og fagforeningenes innsigelsesrett. Dette rokker ved trepartssamarbeidet og tydeliggjør de klare politiske forskjellene på Arbeiderpartiet og de rødgrønne på den ene siden og Høyre og Fremskrittspartiet på den andre. Høyre kaller det «oppmykninger» - vi vet at det vil gjøre arbeidsdagen hardere for arbeidstakerne. 9
DEL 5: PÅSTANDER VI MÅ IMØTEGÅ EØS og arbeidsliv EØS-avtalen er god og viktig for Norge. Den sikrer verdiskapning gjennom tilgang til eksportmarkedet i Europa og har i tillegg løftet rettighetene til arbeidere i Europa, inkludert i Norge. Det er stort rom i EØS-avtalen til å drive en aktiv arbeidslivspolitikk. Der hvor EØS-reguleringer har vært utfordrende for Norges interesser, har aktiv påvirkning og bruk av handlingsrommet gjort at vi har kunnet videreføre vår politikk. Det er uakseptabelt for Arbeiderpartiet å innføre EØS-regler som vil svekke streikeretten, kollektiv forhandlingsrett og nasjonal lønnsdannelse. Vikarbyrådirektivet Med innføringen av vikarbyrådirektivet ble også likebehandlingsreglene for innleid arbeidskraft innført. Bemanningsforetaket skal gi den utleide minst de vilkår som vedkommende ville fått som ansatt hos innleier. Likebehandlingen gjelder ulike sider ved arbeidsforholdet som arbeidstid, ferie og fridager, lønn og utgiftsdekning. Likebehandlingsreglene dekket et område som ikke var regulert tidligere og dermed var et hull i reguleringen av norsk arbeidsliv. Pensjonsreformen I 2029 vil Norge passere 6 millioner innbyggere. Det blir stadig flere eldre i Norge og de eldre lever stadig lengre. Pensjonsreformen handler om å sikre framtidas velferd. Det betyr at vi må bruke mer penger på pensjon. Reformen var et nødvendig svar på disse demografiske utfordringer. Pensjonsreformen gir trygghet for pensjonene. Det er bred oppslutning om pensjonsreformen. Den har støtte fra et bredt flertall i Stortinget; bare Fremskrittspartiet står utenfor. Omleggingen av AFP i privat sektor ble støttet av et stort flertall i fagbevegelsen. Levealdersjustering er et rimelig og rettferdig svar på at befolkningen får stadig bedre helse og lever lenger. Levealdersjustering betyr at når levealderen øker, må den enkelte jobbe noe lenger enn de som er født tidligere for å få like høy årlig pensjon som disse. Men de får glede av denne pensjonen i flere år enn eldre årskull. Levealdersjustering betyr derfor ikke at pensjonsutbetalingene blir lavere dersom levealderen øker. 10
Trygdeutgiftene Vi lever stadig lengre og blir stadig flere her i landet. Dette sammen med at vi har økt utbetalingene til pensjonistene, slik at de ikke lengre dominerer i fattigdomsstatistikken, er hovedårsaken til at vi har økte trygdeutgifter. Dette er bra og resultat av bevisste politiske prioriteringer. Arbeiderpartiet jobber hele tiden for at det skal være mulig for alle å jobbe ut fra sine evner og forutsetninger. Det er bra for den enkelte og det er bra for samfunnet. Derfor har vi gjennomført store reformer som Nav reformen, pensjonsreformen, uførereformen, kvalifiseringsprogrammet, jobbstrategien for å få flere funksjonshemmede i arbeid og IA-avtalen. Alle bygger opp under arbeidslinja og har som målsetting å bidra til at flere kan jobbe helt eller delvis. Og resultatene kommer. Vi har rekordhøy sysselsettingsandel. Andelen uføretrygdede har gått ned og andelen uføre under 30 år har stått stille siden 2005. Andelen fattige går ned. Og sykefraværet er det laveste siden vi begynte å måle. Diskusjonsoppgave: Spørsmål / påstander vi må kunne svare på: 1. Norge er et av de dyreste landene å produsere varer og tjenester i. Vi kan ikke ha flere regler som gjør at det blir enda dyrere for norske bedrifter å produsere varer i konkurranse med utenlandsk, langt billigere arbeidskraft. 2. Det norske arbeidslivet hemmer innovasjon og nyskapning. Konkurransekraften svekkes sammenlignet med våre naboland. 3. Vi trenger et mer fleksibelt arbeidsliv. Flere må kunne bestemme selv over sin egen arbeidstid slik at det blir lettere å kombinere jobb og fritid. 4. Flere midlertidige stillinger gjør næringslivet bedre egnet til omstilling. Det er viktig i krevende økonomiske tider. Det vil dessuten gjøre det enklere å komme inn i arbeidslivet for grupper som sliter med dette; unge, funksjonshemmede og innvandrere blant andre. 5. Arbeiderpartiet er i lomma på fagbevegelsen og er mer opptatt av å ivareta arbeidstakernes rettigheter enn av god kvalitet på tjenestene og konkurransekraft for næringslivet. 6. Arbeiderpartiet har forlatt arbeidslinja og gjør ikke nok for å sørge for å få folk i arbeid. Trygdeutgiftene er sterkt økende og ordningene er ikke bærekraftige for framtida. 11