Et bilag fra forbundsledelsen Nr 7/2012 Kristiske studenter 4 NSF på Stortinget 5 Innboforsikring 6 Helseministeren tok turen til NSF Jonas Gahr Støre ba selv om å få komme på besøk til Norsk Sykepleierforbund. Han ønsker en god dialog med landets fjerde største fagforening. Side 2-3 07/2012 1
HELSEMINISTEREN PÅ NSF-BESØK Støre ønsker dialog med NSF Helseminister Jonas Gahr Støre ønsker en tett dialog med Norsk Sykepleierforbund (NSF). Han har også lovet å jobbe for at sykepleierne skal oppnå likelønn og heltid. I november gjestet han NSF i Sykepleiernes Hus. TEKST: KRISTIN HENRIKSEN FOTO: MARIANNE OTTERDAHL-JENSEN Støre har tidligere uttrykt at han gjerne vil ha en nær og tett dialog med Norsk Sykepleierforbund. Når Sykepleierforbundet snakker, så lytter Norge, sa Støre da han under sin første offisielle opptreden som helseminister gjestet Sykepleierkongressen i september. Sykepleierforbundet representerer en stor og viktig gruppe i helsevesenet og NSFs meninger er basert på kunnskap. Foranledningen for møtet i Sykepleiernes Hus var at den nye helseministeren ønsket å lære NSF, en av de største og viktigste aktørene i Helse- Norge, bedre å kjenne. NSF, med forbundsleder Eli Gunhild By i spissen, benyttet anledningen til å fremme noen av våre hjertesaker. Helsestasjon og skolehelse Forbundsledelsen er svært opptatt av helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Helsedirektoratet har kartlagt tjenesten og slått fast at den mangler 1550 årsverk for å tilfredsstille minstenormen for bemanning. Av disse er 860 helsesøsterårsverk. Vår erfaring er at denne tjenesten i liten grad prioriteres av kommunepolitikerne, sa By under sin åpning av møtet. Sammen med henne var også nestleder Solveig Kopperstad Bratseth og 2. nestleder Karen Kautzman Bjøro. Helsestasjons- og skolehelsetjenesten er sårbar for økonomiske svingninger, på grunn av krav til å prioritere andre lovpålagte oppgaver. Samtidig har det vært en kraftig vekst i kompleksitet og oppgaver for helsestasjons- og skolehelsetjenesten de siste årene. Livsstilssykdommer, psykiske plager og lidelser blant barn og ungdom, mobbing, skolefravær og integrering av familier med annen kulturbakgrunn, er noen av oppgavene som har økt i omfang. Dette krever en tilstedeværende helsesøster med tid til samtaler, samarbeid og strategisk tenkning. Regionale forskjeller En annen bekymring for NSF er de store forskjellene mellom de enkelte kommunene i satsingen på helsestasjons- og skolehelsetjenesten. En fersk undersøkelse NSF har gjort viser at bare 22 prosent av kommunene har prioritert en satsing på dette området i år. I tillegg viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) at mens enkelte kommuner, for eksempel Sirdal i Vest-Agder, bruker forholdsvis store ressurser per innbygger på tjenesten, så er det en rekke kommuner som bruker lite. Dette er uheldig og gir store skjevheter i hvilket tilbud som kan gis til familier i de enkelte kommunene, og i hvilken grad barn og unge kjenner til tjenesten, sa By. NSF er positiv til «Når Sykepleierforbundet snakker, så lytter Norge.» Helseminister Jonas Gahr Støre at det er etablert en egen tilskuddsordning for helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Økt satsing på helsestasjons- og skolehelsetjenesten er god samfunnsøkonomi fordi barn og unge hjelpes på et tidlig stadium før problemet har vokst seg stort. Vi mener derfor at det bør etableres en forpliktende opptrappingsplan for denne tjenesten der det øremerkes midler til å dekke bemanningsbehovet, sa By. Vil samarbeide om morgendagens bemanning Flere kommuner har ikke nok helsepersonell for å kunne gjennomføre Samhandlingsreformen. Behovet for spesialsykepleiere innen bla. geriatri, psykiatri, kreft, diabetes, hjerte og lungesykdommer vil som følge av Samhandlingsreformen øke. NSFs inntrykk er at kommunene i liten grad prioriterer viderutdanning og spesialisering, og det bekymrer oss. Det er også få nyutdannede sykepleiere som ønsker å jobbe i kommunehelsetjenesten i 2011 hadde bare 6 prosent sitt førstevalg i sykehjem og 10 prosent i hjemmesykepleie, mot 68 prosent i somatisk spesialisthelsetjeneste. Beregninger gjort av SSB viser at det i 2035 vil mangle 85 000 årsverk innen helse- og omsorgssektoren. Det er hevdet at hver tredje ungdom må ta helse- og sosialfagutdannelse for å dekke dette behovet, noe helseministeren ser på som utopi. Han ønsker heller et tett samarbeid med blant annet arbeidstakerorganisasjonene for å finne en løsning på denne utfordringen. Dersom vi skal lykkes med å rekruttere og beholde toppkompetent helse- og omsorgspersonell, må lønnsnivået høynes, både tilknyttet grunnutdanning og spesialisering innen sykepleie. Hovedregelen må være heltidsstillinger, og vikariatene erstattes med faste stillinger, sa By. 2 07/2012
Forbundsledelsen i Sykepleierforbundet i møte med helseministeren. F.v: Karen Kautzman Bjøro, Jonas Gahr Støre, Eli Gunhild By og Solveig Kopperstad Bratseth. Vil satse på IKT Ett av temaene som forbundsledelsen tok opp i møtet med Støre, var IKT-utfordringene i helsevesenet. Manglende fellesløsninger for elektronisk informasjonsutveksling og felles standardisert klassifikasjonsspråk for sykepleiere medfører at svært mye ressurser brukes unødig på dokumentasjon, dobbeltdokumentasjon og manuell formidling av pasientinformasjon. Samtidig innebærer dette store pasientsikkerhetsmessige og personvernmessige utfordringer. Det skyldes ikke at det ikke eksisterer bedre løsninger, men manglende evne til å beslutte hvilke standarder og systemer som skal implementeres og brukes, påpekte NSFs forbundsleder. NSF mener det må en langt sterkere statlig styring for å sikre at gode nasjonale standarder og systemer tas i bruk. Støre har påpekt at regjeringen gjennom statsbudsjettet styrker IKTsatsingen ved at det bevilges 900 millioner kroner i forbindelse med samhandlingsreformen. Med samhandlingsreformen skal vi forebygge mer og behandle tidligere, før alvorlig sykdom utvikler seg. Vi skal skape mer helhetlige og sammenhengende tjenester og vi skal styrke helsetjenestene i kommunene der folk bor. Med disse midlene kan vi satse ytterligere blant annet IKT, sa Støre da statsbudsjettet ble lagt frem. Støre ønsket selv å møte Sykepleierforbundet. 07/2012 3
STUDENT I nøden spiser fanden fluer Studentlederne Kine Bentzen og Eirik Aldrin er bekymret for sykepleiestudiet. Er det slik at halvparten av sykepleierutdanningen blir overlatt til tilfeldighetene hva angår kvalitet? Praksisstudiene i utdanningen har vært en verkebyll i flere år. Sykepleierutdanningen ble i 2008 akkreditert av NOKUT. Praksisstudiene ble ikke særskilt akkreditert og det kommer stadig flere henvendelser fra studentmassen om praksisplasser uten relevans, labert læringsutbytte og fraværende undervisningspersonell. TEKST: KINE BENTZEN OG EiRIK ALDRIN Det er viktig å presisere at mange utdanningsinstitusjoner tilbyr en god utdanning av sykepleiere. Det finnes også mange gode praksisplasser som gir sykepleierstudenter læringssituasjoner som står i tråd med måloppnåelseskravene i Rammeplan for sykepleierutdanning. Norge har i dag mange dyktige og lærevillige studenter som kommer til å bli sykepleiere som innehar høy faglig kvalitet etter endt utdanning. Det er bunnlista vi reiser kritikk mot. Det er dessverre mange utdanningsinstitusjoner som ikke evner å kvalitetsikre utdanningen, da spesielt praksisstudiene. På grunn av måten høyere utdanning er finansiert, er utdanningsinstitusjonene i dag avhengig av å ta inn flere studenter enn de har mulighet til å gi en skikkelig utdanning, for å sikre seg inntektene de har budsjettert med. Dette har ført til at vi i dag har en kapasitetskrise når det kommer til gode praksisplasser av høy faglig kvalitet. Sykepleierstudenter melder at de blir utplassert i barnehager, treningssenter og som støttekontakter for å gjennomføre sine kliniske studier. Dette er fluene som enkelte utdanningsinstitusjoner tyr til når nøden rammer dem. Vi har alle et felles mål. Helsemyndighetene, utdanningsinstitusjonene, helsetjenesten for øvrig, og studentene ønsker å sikre pasienter og pårørende en helsetjeneste basert på høy kvalitet og spisskompetanse. Det er vågalt å tro at en utdanning hvor kvantitet prioriteres fremfor kvalitet, vil produsere sykepleiere med høy faglig kompetanse. En ting er teoretisk undervisning, som tidvis har store huller i flere av utdanningene på landsbasis. Her finnes det visse kvalitetsindikatorer som vil sile ut de studentene som ikke klarer å tilegne seg nok kunnskap til å kunne utøve faglig forsvarlig sykepleie etter endt utdanning. Likevel ser vi flest utfordringer og de største kvalitetsbristene i den praksisnære delen av utdanningen. Praksisstudiene skal være en arena for sykepleierstudenter til å bruke sine teoretiske ferdigheter i møte med pasienter og pårørende. Kunnskapen blir satt ut i livet. Studentene forteller at de blir utplassert på praksissteder som ikke gir rom for læring ut ifra kunnskapsnivået det er forventet av studentene innehar. Mange studenter opplever å bli utplassert på steder som ikke er en naturlig arena for sykepleiere. Flere påpeker at veiledningen ofte ikke blir utført av en sykepleier, men av annet personell. Utdanningspersonell fra skolene er fraværende gjennom praksisperiodene. Enkelte samarbeidsavtaler mellom utdanningsinstitusjonene og praksisstedene poengterer sort på hvitt at utdanningspersonellet fraskriver seg vurderingsansvaret for studenter, og lar det bli opp til avdelingens sykepleiere å vurdere om studenten har bestått eller ikke bestått. Fjerner man vurderingsansvaret fra utdanningspersonellet, fører man sykepleierutdanningen vekk fra høyere utdanning. Utdanningen er et aktualisert fokusområde i disse dager. Da blir det nødvendig og også stille krav til den halvparten av sykepleierutdanningen som foregår i praksis. Samfunnet trenger mange og flere sykepleiere i fremtiden. Fokuset kan ikke kun være på antall, men også på at disse sykepleierne innehar den særegne kompetansen og kunnskapsgrunnlaget som tilsier at de er sykepleiere av høy kvalitet. Det er kun disse sykepleierne samfunnet trenger mange av. Studentene ser kvalitetsbristene som fremtredende i praksisstudiene. Det vil også pasientene gjøre når bunnlinjen av studentene blir autoriserte sykepleiere. Det blir unødvendig å si at pasientene vil kjenne disse kvalitetsbristene på kroppen. Bokstavelig talt. 4 07/2012
ELI GUNHILD MØTER STORTINGSPOLITIKERE Travel dag på Stortinget 23. oktober var en travel dag for NSFs forbundsleder Eli Gunhild By. I forbindelse med innspill til statsbudsjettet 2013, gjestet By og hennes stab hele tre komiteer med endringsforslag til medlemmenes og befolkningens beste. TEKST OG FOTO: KRISTIN HENRIKSEN Helsestasjons- og skolehelsetjenesten, sa Eli Gunhild By til Stortingets Helseog omsorgskomité. Der sitter blant annet Høyres Bent Høie som leder, og partikollega Sonja Sjøli sykepleier, operasjonssykepleier og jordmor. Vi mener en økt satsing på helsestasjons- og skolehelsetjenesten er god samfunnsøkonomi fordi barn og unge hjelpes på et tidlig stadium før problemet har vokst seg stort, fortsatte Eli Gunhild By til Stortingets helseog sosialpolitikere. Sammen med seg har hun nestleder Solveig Kopperstad Bratseth, og Arvid Libak, leder av helsepolitisk avdeling. Også jordmødre gjør gjør en viktig innsats i forebyggende arbeid på helsestasjonene; svangeskaps- og barselsomsorg, arbeid med psykisk helse og rus rettet mot gravide og nybakte foreldre, for å nevne noe. Underveis uttrykker By også en bekymring for IKT-satsingen i helsevesenet og bemanningssituasjonen i kommunehelsetjenesten. Når hun er ferdig, stiller Bent Høie og Sonja Sjøli noen spørsmål før de 10 tilmålte minuttene er over, og NSFs delegasjon går ut og gjør plass til manuellterapeutene for sine 10 minutter i manesjen. Statsbudsjettet er viktig for hele helse- og omsorgstjenesten, også for sykepleierne. Vi har argumentert sterkt for bedre kompetanse og bemanning, bedre IKT-systemer, som kan gjøre arbeidet mer effektivt, og for en styrket helsestasjons- og skolehelsetjeneste. Stortingsrepresentantene både lytter og stiller gode spørsmål. Det er viktig å være der avgjørelsene tas, sier By. KUF-komiteen NSF-lederen kom rett fra Kirke- utdannings- og forskningskomiteen (KUF) til Helse- og omsorgskomiteen. Etter et kort opphold på venterommet, bar det inn til Arbeids- og sosialkomiteen. For NSF er dette en viktig arena, sier By. Forbundets målrettede arbeid med statsbudsjettet starter flere måneder før det legges frem, med forslag til flere ulike budsjettposter, og fortsetter altså etter at budsjettet er lagt frem, med innspill overfor flere av stortingskomiteene. Her intervjues Eli Gunhild By av NRK inne i Stortingets vandrehall etter at statsbudsjettet ble lagt frem i høst. Overfor KUF-komiteen påpekte By blant annet at midlene som er foreslått i statsbudsjettet til helse og omsorgsprofesjonene for å styrke kvaliteten i doktorgradsprogrammene, øke antall stipendiater og satse på forskning, ikke er tilstrekkelig. Arbeids-komiteen Den siste komiteen var Arbeids- og sosialkomiteen. Her fokuserte forbundsledelsen blant annet på likelønn. Vår forbauselse og skuffelse var stor da Stortingsmeldingen Likestilling for likelønn droppet det viktigste verktøyet nemlig LØNN. Meldingen slo fast at lønnsdannelsen fortsatt skal overlates til partene i arbeidslivet. Resultatene fra hovedtariffoppgjørene 2010 og 2012 viser med all tydelighet at målet om likelønn er like langt unna som før, sa By, og kom med to forslag til løsning: Holden III-utvalget må få som del av sitt mandat å vurdere hvordan likelønnsutfordringene kan løses, og det bør etableres et trepartssamarbeid for likestilling i arbeidslivet. Andre momenter By tok opp var blant annet kvinners arbeidshelse; nattarbeid og heltid uten økt helgebelastning. By trakk også frem kvinners sykefravær, der hun etterlyste et forskningsprogram på temaet. Kvinners sykefravær har vært et hett tema i media, og mange ønsker å framstille kvinners høyere sykefravær som noe komplett uforståelig ved å vise til at forskningen ikke har kunnet bekrefte verken at kvinner har dårligere helse enn menn, arbeidsmiljøhypoteser eller dobbeltarbeidshypoteser. Det er viktig å understreke at selv om forskerne ikke har kunnet bekrefte disse sammenhengene, så betyr ikke det at de ikke finnes. Forskerne sier selv at vi ikke vet nok, og antakelig heller ikke har hatt de rette metodene for å studere disse komplekse sammenhengene, sa By. Statsbudsjettet for 2013 vedtas endelig i Stortinget før jul. 07/2012 5
FORSIKRING Billigere og bedre innboforsikring 30 000 medlemmer har valgt Norsk Sykepleierforbunds (NSF) innboforsikring. I år har vi en skikkelig julegave til alle dem: høyere forsikringssum og lavere pris for 2013. Studentmedlemmene har innboforsikringen inkludert i medlemskapet og får samme økning av forsikringssummen. Tekst: KRISTIN SIMONSEN HOLTER Det skal lønne seg å være medlem i NSF, både faglig og økonomisk, og i dag har hele 70 000 medlemmer forsikringene sine via NSF. At så mange er med, gir store fordeler når Forsikringskontoret NSF skal fremforhandle avtaler med bank- og forsikringsleverandører. Konkurransedyktige priser, gode forsikringsvilkår og et dyktig salgsapparat på NSFs forsikringskontor, er mye av årsakene til at medlemmene velger forsikringer via NSF. I dag kan medlemmer kjøpe alle typer forsikringer hos oss, forteller avdelingslederen for Forsikringskontoret NSF, Randi Moan Riiber. «Vi ønsker å tilby våre medlemmer de beste medlemsfordelene» Forbundsleder Eli Gunhild By Bedre innbodekning Dekningsbeløpet for NSFs innboforsikring for 2013 øker med 500 000 kroner til 2,5 millioner kroner. Samtidig reduseres prisen med 180 kroner til 1 104 kroner. Siden stadig flere medlemmer velger å tegne innboforsikring hos oss, vil betingelsene bli bedre og prisene lavere, sier Moan Riiber. Riiber. Når studentene blir ordinære medlemmer får de tilbud om å fortsette med forsikringen. Så langt har omtrent 24 prosent akseptert tilbudet. Eget forsikringskontor Som et av svært få forbund har NSF et eget forsikringskontor. Forbundsleder Eli Gunhild By sier at dette er en bevisst strategi og viktig for forbundet. Det gir oss mange fordeler, blant annet mulighet til å påvirke både pris og forsikringsvilkår. Vi ønsker å tilby våre medlemmer de beste medlemsfordelene, også når det gjelder bank og forsikringsordninger, sier By. Har du et forsikringsbehov, så ta kontakt med Forsikringskontoret NSF for en uforpliktet gjennomgang av forsikringene dine. Alle kontorets 15 ansatte har forsikringskompetanse, og bistår deg gjerne med å finne ditt individuelle behov. Ring oss gjerne i dag! Forbundsleder Eli Gunhild By ønsker å tilby medlemmene de beste medlemsfordelene. Et av markedets beste innboforsikring er noe av dette. Studentene Fra 1. januar i fjor ble NSFs innboforsikring inkludert i medlemskapet til alle studentmedlemmene, og mottakelsen fra studentene har vært svært positiv. Studentene er fremtidens medlemmer, og bør være i fokus. Det tror vi denne ordningen bidrar til. Målet vårt er at studentmedlemmene skal vite om de gode forsikringsordningene NSF har, allerede før de kjøper sin første forsikring, poengterer Moan Hva NSFs innboforsikring blant annet omfatter: Alle plutselige og uforutsette skader Brann, vannskade, lynnedslag, tyveri, hærverk Tyveri av sykkel og barnevogn inntil kr 20 000 Pendler- og studentbolig Identitetstyveri Rettshjelp og ansvar Egenandelsfordel Vilkårsgaranti 6 07/2012
SPRÅK OG PASIENT Språkdebatt i NSF-regi Under et miniseminar om språkkrav i helse- og omsorgstjenesten, sa direktør Anne Herseth Barlo i Statens autorisasjonskontor for helsepersonell (SAK) at det pågår en diskusjon hvorvidt krav om språk skal knyttes til autorisasjonen. TEKST OG FOTO: KRISTIN HENRIKSEN Tanken om fri flyt av varer og tjenester i EU har også ført til at en autorisasjon som sykepleier utstedt i et EU- eller EØS-tilknyttet land, automatisk også gjelder i Norge. Norske myndigheter kan derfor ikke stille krav om språk når den utsteder en norsk autorisasjon til en EU/EØS-borger. I dag er det arbeidsgiver som har ansvaret for å si om norskkunnskapene til dem som ansettes er gode nok. Men det pågår en diskusjon i EU om yrkeskvalifikasjonsdirektivet hvorvidt også andre instanser, eksempelvis autorisasjonsmyndigheter, skal kunne stille krav til språk, sa direktør Anne Herseth Barlo i SAK (tidligere SAFH). Flest svensker Fafo-rapporten «Skaff oss dem vi trenger» bestilt av Sykepleierforbundet i fjor, viste at det i 2009 jobbet 7 600 utenlandske sykepleiere i Norge, de aller fleste fra Sverige. Sykepleiere fra Norden jobber i hovedsak i spesialisthelsetjenesten, mens de utenfor Norden er ansatt i kommunehelsetjenesten. Rapporten avdekket at det jevnt over er strengere krav til språk i helseforetakene, sammenlignet med kommunehelsetjenesten. Kommunikasjonsmessig er det kanskje mer utfordrende å jobbe i kommunehelsetjenesten, der man ofte er alene og ikke har så mange å spørre til råds som på et sykehus, sa Jan Fredrik Andresen. Han hadde sin første offisielle opptreden som nyansatt direktør i Helsetilsynet på Sykepleierforbundets språkseminar. Andresen pekte på at det ikke bare er det å kunne norsk som er viktig for å gi god service, men det kunne lokale sjargonger og «slang» kan være vel så viktig, spesielt i kommunehelsetjenesten. Han poengterte at språk og kulturell bakgrunn påvirker risikoen for feil, men at den faglige kompetansen tross alt er det viktigste: Har du kompetansen som skal til for å jobbe i helsevesenet, vil du også kunne kommunisere med pasientene, sa han. Sosial dumping Når man debatterer utenlandske sykepleiere, er det ikke til å unngå at man kommer inn på sosial dumping. Her har NSF en klar holdning: Både vi i NSF og norske myndigheter har forpliktet oss til å jobbe med etisk rekruttering. Det er et dilemma at når vi henter spanske sykepleiere til Norge, kommer det sykepleiere fra Afrika til Spania for å overta jobbene til dem som har reist. I tillegg har vi flere eksempler på sosial dumping når vi henter inn utenlandske sykepleiere, sa forbundsleder Eli Gunhild By. Vi trenger mer arbeidskraft i årene som kommer. Men å hente sykepleiere fra et annet land, som trenger pleierne selv, er ikke forsvarlig. Vi må være bevisste på hvilke land vi rekrutterer fra, sa Sigrun Vågeng, direktør i KS. Sykepleierforbundet inviterte til språkseminaret i anledning forbundsleder i NSF Eli Gunhild Bys 50-årsdag i november. Anne Herseth Barlo i Statens autorisasjonskontor for helsepersonell var en av innlederne under språkdebatt i forbindelse med at forbundsleder Eli Gunhild By fylte 50 år. Bent Høie (H), leder av Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget, gratulerte By med dagen og overbrakte en hilsen fra hele komiteen. 07/2012 7
INTERNASJONALT STUDENTARBEID Valgt inn i europeisk studentnettverk Leder av NSF Student, Kine Bentzen, er valgt som visepresident i den europeiske sykepleierstudentnettverket, ENSA. Utgiver: Norsk Sykepleierforbund Ansvarlig redaktør: Eli Gunhild By Redaktør: Kristin Henriksen Redaksjonen: Berit Berg, Kirsten Aunaas, Kari Tangen, Kristin Simonsen Holter og Arvid Libak Layout: Hilde Rebård Evensen, Sykepleien Trykk: Color Print A/S Har du tips, ros, spørsmål eller kritikk? Send en e-post til kristin.henriksen@sykepleierforbundet.no FYLKESLEDEREN TEKST OG FOTO: KRISTIN HENRIKSEN Bentzen er inne i sitt første år som studentleder. Og det er denne erfaringen hun ønsker å ta med seg inn i ENSA European Nursing Students Association. Norge og Danmark driver ganske lik politisk studentvirksomhet med frikjøpte studentledere, noe som ikke er tilfelle i de andre europeiske Kine Bentzen ble nylig valgt som visepresident i studentorganisasjonen ENSA. NSF på sosiale medier: landene. Jeg ønsker å bidra med erfaringen vi har med vår måte å drive studentarbeid på, sier Bentzen om motivasjonen hennes for å si ja til vervet i ENSA. En av de viktigste sakene for ENSA den siste tiden, har vært krav om 12 år med grunnutdanning for å komme inn på et sykepleierstudium i Europa. De norske studentene er helt på høyde. EU-parlamentet vedtok nylig direktiv 36, om profesjonsutdanninger, som blant annet inneholder krav til sykepleierutdanningen. Men i det vedtaket som foreligger, er minstekravet for grunnutdanning 10 år. Vi var sterkt uenig i dette, sier Bentzen, nylig hjemkommet etter å ha bli valgt som visepresident i ENSA. Hun argumenterer med at den internasjonale studien RN- 4CAST, der 12 medlemsland og 300 sykehus deltok, konkluderer med at jo høyere utdannelse sykepleiere har, jo lavere er dødeligheten. For hver 10 prosent økning av sykepleiere med utdanning på bachelornivå, så synker dødeligheten med 7 prosent, sier Bentzen. NAVN: Mette Mikkelsen ALDER: 53 år FYLKE: Hordaland ANTALL MEDLEMMER: 9 996 AKKURAT NÅ BRENNER JEG FOR: Jeg har en stor bekymring for budsjettkuttet som rammer en av de svakeste gruppene i samfunnet rusmisbrukerne. I 2012 fikk Bergen kommune 28 millioner kroner av staten til rustiltak, som blant gikk til 13,3 årsverk på Strax-huset et lavterskeltilbud til rusmisbrukere. For 2013 er de øremerkede midlene gjort om til frie inntekter. Det pågår et politisk arbeid opp mot regjeringen i et forsøk på å få omgjort dette. Helseminister Jonas Gahr Støre, som besøkte Bergen i oktober, har lovet å ta saken videre til departementet. Han er enig i at situasjonen Bergen kommune er kommet i er lite gunstig og utilsiktet. Jeg brenner for at rusmisbrukere skal ha større påvirkningsmuligheter og medbestemmelse til sitt behandlingsopplegg på lik linje med andre. De som har levd et liv i 20-30 år eller mer med rus, trenger lang behandling og ettervern, bolig, jobb, mulighet til å knytte nye sosiale nettverk. Det går for tregt å bygge opp et skikkelig og verdig tilbud til denne gruppen. Dette er en brukergruppe som ikke kan stå i ventekø på behandling. Hospits uten oppfølging er uverdig og ikke godt nok. Kontaktinfo: TELEFON: 95994910 E-POST: mette.mikkelsen@sykepleierforbundet.no BESØKSADRESSE: Torgalmenningen 3B, 5014 Bergen 8 07/2012