ÅLENS VE OG VEL I REGULERTE VASSDRAG
PROSJEKT I NVE- PROGRAMMET MILJØBASERT VANNFØRING Eva B. Thorstad Bjørn M. Larsen Trygve Hesthagen Tor F. Næsje Russel Poole Kim Aarestrup Michael I. Pedersen Frank Hanssen Gunnel Østborg Finn Økland, Ingar Aasestad Odd Terje Sandlund
PROSJEKT I NVE- PROGRAMMET MILJØBASERT VANNFØRING NINA Danmarks Tekniske Universitet (DTU Aqua) Marine Institute, Ireland
DAGENS GOURMETMENY Ålens livssyklus Tilbakegang av bestanden og EUs åleforskrift Forekomst av ål i norske vassdrag Konsekvenser av vannkraftutbygging Mulige tiltak i regulerte vassdrag
ÅLENS LIVSSYKLUS
ÅLENS MYSTISKE LIV
IKKE LOKAL HJEMVANDRING - IKKE LOKALE BESTANDER
KOLLAPS I BESTANDEN Antall glassål inn til europeiske kyster kun 1-3% av nivået før 1980 Fare for at total gytebestand er under kritisk nivå ICES: Ikke bærekraftig forvaltning av ål Mulige årsaker: Overfiske, klimaendringer, endring av havstrømmer, parasitter, vandringshindre i vassdrag, tap av habitat
OVERVÅKING I IMSA kollaps i oppvandring av yngel fra 1981 YNGEL BLANKÅL (Durif et al. 2008)
EUs forskrift om gjenoppbygging av ålebestanden I hvert vassdrag skal 40% av historisk produksjon av blankål uten menneskelig påvirkning utvandre Fiske i sjøen skal halveres i forhold til 2004-2006 Sporing av import og eksport
Forvaltningsplaner med tiltak: EUs forskrift om gjenoppbygging av ålebestanden fiske, sikring av vandringsveier og leveområder i ferskvann, transport av blankål, bekjempelse av predatorer, midlertidig stenging av kraftverk
Utbredelse av ål Innsjøregistreringer siden 1970 Ål registrert i 1788 innsjøer 210 kommuner 361 nedbørfelt
I både små og store innsjøer 600 500 Antall innsjøer 400 300 200 100 0 < 5 5-15 16-50 51-100 101-200 201-300 301-400 > 400 Innsjøstørrelse (ha)
De fleste 1-300 moh. (95 %) 700 600 Antall innsjøer 500 400 300 200 100 0 0-49 50-99 100-199 200-299 300-399 400-499 > 500 Høyde over havet (moh.)
De fleste nær sjøen (79 % 1-20 km fra sjøen) 800 700 Antall lokaliteter 600 500 400 300 200 100 0 < 5,0 10,1-20,0 30,1-40,0 50,1-60,0 70,1-80,0 5,0-10,0 20,1-30,0 40,1-50,0 60,1-70,0 > 80,0 Avstand fra sjøen (km)
I mange små men også store nedbørfelt 180 160 140 Antall nedbørfelt 120 100 80 60 40 20 0 1-30 61-90 121-200 301-500 701-1500 3001-4500 31-60 91-120 201-300 501-700 1501-3000 >4500 Areal (km 2 )
ÅL I 13 KALKEDE VASSDRAG I AGDER OG ROGALAND
ÅL I 13 KALKEDE VASSDRAG I AGDER OG ROGALAND > 150 stasjoner opp til 15 år
Utbredelse og tetthet negativt påvirket av forsuring
Ålen mindre påvirket enn laks
Tettheten av ål positivt påvirket av kalking Mer enn fire ganger så mye ål etter 8-9 år med kalking
Kalking viktig tiltak også for ål Glassål/yngel mest ph-følsomme Bør ph-mål justeres for åleyngel?
ÅL I REGULERTE VASSDRAG Problemer ved opp- og nedvandring Endrede miljøforhold kan endre produksjon
YNGEL
GODE KLATRERE... MEN DÅRLIGE SVØMMERE OG KAN IKKE HOPPE
GODE - OG DÅRLIGE - TIL Å TA SEG OVER LAND HÅFOSSEN, ETNE TROLLFOSSEN, NUMEDALSVASSDRAGET
Dammer, terskler, tørrlagte strekninger og andre vandringshindre: Ål kan forsvinne helt fra oppstrøms områder
Ved tiltak for å hjelpe ål opp: må iverksette tiltak for å sikre overlevelsen på vei ned
BLANKÅL
Hartvig Huitfeldt-Kaas (1904) ferskvannsbiolog, Landbruksdepartementet 1895-1937 Paa sin vandring mod søen lider nedgangsaalen megen skade ved at føres ned i turbinerne og mod møllehjul. Særlig er turbinerne farlige for aalene, idet hver eneste fisk, der kommer ind i disse, bliver ophakket i smaastykker.
UTVANDRING AV BLANKÅL Turbin- og gitterdødelighet kan være høy: Gjennomsnittlig 52% (variasjon 6-100%)
4-5 ganger større dødelighet enn laksesmolt Klemskader i gitter Kollisjon med deler av turbin Klemskader i turbin Trykkendringer, kavitasjon, skjærkrefter, turbulens Predasjon
Vanskelig å forutsi dødelighet i et gitt kraftverk Ikke nødvendigvis turbintype i seg selv Negativt: Store fall Raskt roterende turbiner Små turbiner FISKEVENNLIGE turbiner finnes ikke, bare FISKEVENNLIGE kraftverk
TILTAK VED UTVANDRING Fangst og transport Stans av kraftverk Øke andelen som finner alternativ vandringsvei utenfor kraftverket (gjennom dam, omløp, minstevannføringsløp etc.)
TILTAK VED UTVANDRING Hvordan øke andelen ål som bruker trygge vandringsveier utenfor turbinene? Tilpasse alternative passasjer neppe alene godt nok Fysisk stengsel til turbinene gitter Atferdssperrer: elektrisk sperre, boblegardiner, lys og lyd behøver utprøving
TILTAK MED INSTALLASJON AV GITTER I ÄTRAN, SVERIGE Calles & Bergdahl (2009) 18 mm spaltebredde
TILTAK MED INSTALLASJON AV GITTER I ÄTRAN, SVERIGE Calles & Bergdahl (2009)
TILTAK MED INSTALLASJON AV GITTER I ÄTRAN, SVERIGE Calles & Bergdahl (2009)
TILTAK MED INSTALLASJON AV GITTER I ÄTRAN, SVERIGE Calles & Bergdahl (2009)
TILTAK MED INSTALLASJON AV GITTER I ÄTRAN, SVERIGE Calles & Bergdahl (2009)
TILTAK MED INSTALLASJON AV GITTER I ÄTRAN, SVERIGE Mer skråstilt gitter med smalere spalter og fluktåpning reduserte dødelighet fra 72 % til 10 % Calles & Bergdahl (2009)
STANDARD LØSNINGER FINNES IKKE TILTAK KREVER UTPRØVING Mindre kunnskap om ål enn om laks Foto: Frode Kroglund
TILTAK OG TILPASNINGER FOR ÅL KOSTER PENGER Viktig at kraftverk som bygges er så store og lønnsomme at det er rom for det Foto: Frode Kroglund
HVOR VIKTIG ER NORSK ÅL? Kan være svært viktige bidrag til gytebestanden Stor ål (hunner), del av bestanden i sjøen, mindre forekomst av parasitter og sykdommer?
OPPSUMMERING Dramatisk tilbakegang etter 1980 Lite fokus på ål i Norge På rødlista og fredet Finnes i sjøen og vassdrag langs hele kysten Forsuring og kraftregulering har trolig redusert leveområder i ferskvann Problemer med opp- og nedvandring i regulerte vassdrag Ål må hjelpes opp - og utenfor turbinene på vei ned
Those who think they can take an eel by the tail and who think to control a woman with words, indeed have nothing in their hands Mitelli Giuseppe Maria, 1600-tallet