AVFALLSPLAN FOR HALLINGDAL 2011-2014

AVFALLSPLAN FOR HALLINGDAL 2011-2014 INNHOLDSFORTEGNELSE Side

SAMMENDRAG...i 1 INNLEDNING... 1 2 RAMMEBETINGELSER...2 2.1 Internasjonalt regelverk og internasjonale forpliktelser...2 2.1.1 Internasjonale avtaler (ikke EØS)...2 2.1.2 EU-direktiv...2 2.2 Nasjonale målsetninger Stortingsmeldinger...3 2.2.1 Stortingsmelding...3 2.2.2 Forurensningsloven...4 2.2.3 Andre lover og forskrifter...4 2.3 Retur- og produsentansvarsordningene...5 2.4 Nye oppsamlingssystemer for avfall - trender...6 2.5 Avgift for sluttbehandling av avfall...8 2.6 Lokale rammebetingelser...8 2.6.1 Fylkesplaner og regionale føringer...8 2.6.2 Kommunale renovasjonsforskrifter...8 2.6.3 Avtaler med renovatører...8 2.7 Konsesjoner... 9 2.7.1 Utslippstillatelse for forbrenningsanlegget i Kleivi...9 2.8 Brukerundersøkelse av renovasjonen i Hallingdal...10 2.8.1 Undersøkelse mot husholdningene...10 2.8.2 Undersøkelse mot hytteeierne...10 3 GRUNNLAGSDATA...11 3.1 Befolkningsstatistikk...11 3.2 Antall abonnenter...11 3.3 Avfallsmengder og strømmer...12 3.3.1 Innsamling av avfall...14 3.3.2 Levert avfall til Hallingdal Renovasjon IKS...14 3.3.3 Husholdningsavfall...14 3.3.4 Fraksjoner til gjenvinning/ gjenbruk...15 Glas/metall...16 Metall 16 Papp 16 Næringselektro...16 Plast 16 Hage og grøntavfall Det er mottak av hage og grøntavfall ved alle de lokale avfallsmottakene, og det kan leverast direkte til komposteringsanlegget på Hagaskogen. Det er levert cirka 317 tonn hageavfall i 2010, nesten 400 tonn mindre enn året før. Hage og grøntavfall blir kverna og brukt som strukturmateriale ved kompostering av slam...16 3.3.5 Hytteavfall...18 3.3.6 Farlig avfall og asbestholdig avfall...19 3.4 Slam... 19 3.5 Gamle deponier og forurenset grunn...20 3.6 Trender for utviklingen i avfallsproduksjon...21

4 4.2 4.3 4.4 4.5 4.6 4.7 4.8 4.9 DAGENS AVFALLSHÅNDTERING...24 4.1 Administrative og organisatoriske forhold...24 Kildesorteringstilbud for husholdninger og hytter...24 4.2.1 Hentesystem...24 4.2.2 Bringesystem...25 Avsetning av gjenvinnbare fraksjoner...25 Forbrenning av avfall...26 Lokale mottak for grovavfall o.l. fra husholdninger...26 Informasjon... 27 Økonomi... 27 4.7.1 Gebyrutvikling...27 Sammenligning med andre...28 Slam... 29 4.9.1 Generelt...29 4.9.2 Forskrift for slam...29 4.9.3 Beskrivelse av behandlingsanlegg og utstyr...30 4.9.4 Slamtømming fra private avløpsanlegg...30 4.9.5 Slam fra kommunale renseanlegg...30 4.9.6 Større private avløpsanlegg...30 4.9.7 Avsetning av kompost...31 4.9.8 Oljeavskillere...31 4.9.9 Fettavskillere...31 5 MÅL... 32 5.1 Hovedmål... 32 5.2 Oppsamling, innsamling og transport...32 5.3 Kildesortering og gjenvinning...32 5.4 Avfallsanlegg... 33 5.5 Informasjon... 33 5.6 Brukertilfredshet...33 5.7 Forsøpling og villfyllinger...33 6 TILTAK... 35 6.1 Endringer i forurensningsloven renovasjon av og myndighet overfor næringsavfall... 35 6.1.1 Skille husholdningsavfall fra næringsavfall ifm ulike typer bolig...35 6.1.2 Tilsynsordning for næringsavfall...36 6.1.3 Gebyr for tilsyn...37 6.1.4 Oppsummering tiltak: Renovasjon av og myndighet for næringsavfall...37 6.2 Avfallsforebygging...37 6.2.1 Feie for egen dør...37 6.2.2 Hjemmekompostering...37 6.2.3 Gjenbruksordning...38 6.2.4 Oppsummering av tiltak for avfallsforebygging...38 6.3 Oppsamling, innsamling og transport...38 6.3.1 Tiltaksvurdering...38 6.3.2 Etablere henteordning i Flå...39 6.3.3 Oppsummering av tiltak for oppsamling, innsamling og transport...40 6.4 Kildesortering og gjenvinning...40

6.4.1 Papir...40 6.4.2 Glass...40 6.4.3 Plast og drikkekartong...40 6.4.4 Våtorganisk avfall...43 6.4.5 Farlig avfall...43 6.4.6 Oppsummering av tiltak for kildesortering og gjenvinning...44 6.5 Avfallsbehandlingsanlegg...44 6.5.1 Forbrenningsanlegget i Kleivi...44 6.5.2 Slaggfyllplassen...44 6.5.3 Lokale avfallsmottak/gjenbruksstasjoner...44 6.5.4 Hagaskogen komposteringsanlegg...45 6.5.5 Oppsummering av tiltak for avfallsbehandlingsanleggene...45 6.6 Gamle fyllinger/forurenset grunn...45 6.7 Forsøpling og villfyllinger...45 6.7.1 Tiltaksvurdering...45 6.7.2 Oppsummering av tiltak for gamle fyllinger/forurenset grunn...46 6.8 Rester fra avløp - slam...46 6.8.1 Tiltaksvurdering...46 6.8.2 Oppsummering av tiltak for rester fra avløp - slam...47 6.9 Organisatoriske forhold...47 6.9.1 Felles register for kommunale tjenester...47 6.9.2 Oppsummering av organisatoriske tiltak...47 6.10 Differensiering av renovasjonsgebyr...47 6.10.1 Husholdninger...47 6.10.2 Hytter/fritidsboliger...48 6.10.3 Oppsummering av tiltak for differensiering av renovasjonsgebyr...48 6.11 Informasjon... 49 6.11.1 Tiltaksvurdering...49 7 HANDLINGSPLAN...50 8 KONSEKVENSER AV FORESLÅTTE TILTAK...52 8.1 Avfallsmengder og strømmer...52 8.2 Økonomi... 52 8.3 Brukertilfredshet...54 8.4 Måloppnåelse...54 9 LISTE OVER REFERANSER...55 VEDLEGG

1 2 3 4 5 6 7 Beskrivelse Ordforklaring definisjoner Rammebetingelser. Utdyping og tillegg til kapittel 3 i planen. Selskapsavtale for Hallingdal Renovasjon Gamle deponier og forurenset grunn i Hallingdal. Kart og lokalitetsinformasjon Oversikt over returpunkt, miljøstasjoner, restavfallscontainere og lokale mottak. Brukerundersøkelse 2009 fra Sentio. Rapporter fra Østfoldforskning

SAMMENDRAG Innledning Kommunene i Hallingdal ønsker å videreføre avfallsplan for Hallingdal som overordnet styringsverktøy for avfallshåndtering i de kommende år. Planområdet omfatter kommunene Hol, Ål, Hemsedal, Gol, Nes og Flå. Alle kommunene er medeiere i det interkommunale renovasjonsselskapet Hallingdal Renovasjon (HR). Planen vil derfor også være plan for HR sitt arbeid i planperioden. Planperioden er 2011-2014. HR har gjennomført arbeidsmøte med kommunene for å vurdere eventuelle endringer i gjeldende plan. Asplan Viak har vært engasjert innspill til revideringen av avfallsplanen. Gjeldende plan ble startet på i 2004, men ble ikke vedtatt i kommunene før i 2007 og 2008. Det ble utført oppdatering av tallmateriale og beskrivelse av nye lover og forskrifter høsten 2006. Arbeidsgruppen kvalitetssikret endringene. I tillegg var planen til høring hos kommunene samme høsten. Gjeldende plan er derfor godt oppdatert og det ble utført et grundig grunnlagsarbeid. Det er derfor naturlig å bruke mye av planen videre, og kun ta inn endringer kommunene ønsker. Avfallsplanen omfatter felles løsninger for alle kommunene i planområdet. I tillegg har hver enkelt kommune mulighet til å iverksette egne tiltak utover dette som er i tråd med den felles avfallsplanen. Rammebetingelser Avfallshåndtering i Norge er styrt av en rekke internasjonale, nasjonale og lokale rammebetingelser. For avfallshåndtering er dette spesielt: Internasjonale rammebetingelser: Internasjonale avtaler og EU-direktiver Nasjonale rammebetingelser: Nasjonale målsettinger, lover, forskrifter, bransjeavtaler, avgifter Lokale rammebetingelser: Fylkesplaner, kommunestyrevedtak, konsesjoner og lokale forskrifter I tillegg er utviklingstrekk i bransjen som større ansvar for kommunene til å fastsette lokale forskrifter på ulike områder, endring av forurensningsloven for å frata kommunene ansvar for og å gi frihet for næringslivet til avfallshåndtering, stadig nye produsentansvarsordninger etc styrende for utviklingen på avfallsområdet. Dagens renovasjonssystem Hallingdal Renovasjon har delegert myndighet fra kommunene for håndtering av husholdningsavfall. Hver enkelt kommune fastsetter sine renovasjonsgebyr, har oversikten over abonnenter og krever inn gebyr fra disse. Det er tvungen renovasjon for alle husstander og hytter/ fritidsboliger i alle kommunene. Det var i 2008 omtrent 9200 abonnenter utenom hytter i Hallingdal. Med hyttene hadde Hallingdal Renovasjon 25600 privatabonnenter i Hallingdal. Hytteabonnenter utgjør den største abonnentmassen med omtrent 16500. Antall abonnenter husholdning har fra 1994 til 2008 økt med omtrent 1100 abonnenter med omtrent samme antall innbyggere i kommunene. Abonnenter med hytterenovasjon har i samme periode økt med 4450 hytter. Hallingdal Renovasjon utfører i dag også mottak, sortering og sluttbehandling av hovedmengden av avfall fra næringsvirksomheter i Hallingdal.

Innsamlingssystemet består både av oppsamlingsenheter for hver enkelt abonnent i tettbygde områder, såkalt hentesystem og større containere for flere husholdninger i spredt bebyggelse, såkalt bringesystem. I tillegg blir det benyttet fellescontainere (bringesystem) for hytter.

Hentesystemet i tettbygde områder er for enkelthusholdninger basert på et sekkestativ til restavfall med 100 liters sekk som hentes hver uke. I tillegg har hver abonnent et kildesorteringskap med følgende innhold: 1 stk. plastbeholder på 36 l for papir (lesestoff), henting hver 4. uke. 1 stk. plastbeholder på 36 l for glass/metall, henting hver 4. uke. 1 stk. rød boks for farlig avfall, hentes ved sekkestativ to ganger i året For abonnentgrupper der det samarbeides om oppsamlingsenhet (spesielt aktuelt for rekkehus, borettslag, m.v.) brukes også større beholdere. Bringesystemet: I spredt bebyggelse må husholdningsabonnentene bringe avfallet til felles returpunkt eller restavfallscontainere. Det samme systemet gjelder for hytteabonnentene. Ved returpunktene er det oppsamlingsenheter for glass/metall og returpapir i tillegg til container for restavfall,. Følgende er antall i hver kommune for dette i 2010: Returpunkt stk Restavfallscontainer (stk i tillegg til returpunkt) Volum cont. restavfall m3 Papirbeh. 370 l stk. Glassbeh. 370 l stk. Hol 21 21 464 39 76 Ål 15 13 227 25 46 Gol 6 16 184 12 26 Hemsedal 4 15 176 6 14 Nes 9 2 202 18 38 Flå 4 17 178 6 12 SUM 59 84 1431 106 210 Kommune Det er etablert et lokalt bemannet avfallsmottak i hver av kommunene, hovedanlegget i Kleivi er lokalt mottak for Ål. Her kan det leveres glass, metaller, farlig avfall, tekstiler, bygg-/rivningsavfall, landbruksplast, hageavfall, grovavfall, EE-avfall, kuldemøbler mm. Det er etablert egen innsamlingsordning for papp fra næringslivet. Næringslivet kan også få egne beholdere for papir. Enkelte turistbedrifter og bedrifter med glass har egne glasscontainere som inngår i øvrig innsamlingsordning. Næringslivet kan levere farlig avfall til mottaket i Kleivi. Potensielt smittefarlig avfall fra lege/tannlegekontor, institusjoner, ol samles inn i egen emballasje. HR sender hvert år ut avfallskalender til alle husstander og en benytter også flygeblad HallingRusken. For å nå hytteeierne har man brukt annonsering i Hytta Vår med innlegg som kan nappes ut og tas vare på. Hytta Vår går til alle husstander i Hallingdal og som adressert post til alle hytteeiere utenfor Hallingdal. I tilegg er det informert på lokalradioen i påsken. Det er også oppslag på returpunkt med orientering om renovasjonsordningen og lokale avfallsmottak i kommunen.

Avfallsstrømmer i 2010 Tabellen under viser hvilke mengder avfall som oppsto i Hallingdal i 2010. Angitte mengder er basert på registreringer av HR.

Endring i leverte avfallsmengdene fra 2003 til 2010 i hele Hallingdal er følgende. AVFALLSMENGDER: Totalt motteke avfall Restavfall husholdning og hytter Grovavfall lokale avfallmottak Restavfall næring Bygg og rivningsavfall Papir husholdning og næring Papp husholdning og næring Glas/metall husholdning og næring Plastfolier, landbruksplast Sortert trevirke Farleg avfall, husstander Farleg avfall, næring Metaller husholdning og næring Næringselektro EE avfall Dekk tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn 2003 21 107 2004 21 972 2005 23 326 2006 25139 2007 26367 2008 28150 2009 27704 10 188 10 757 11 674 11880 11422 6 838 1 915 556 6 427 1 998 797 6 220 1 975 876 6545 2748 984 6246 3950 1110 311 84 27 364 67 120 13 330 12 120 71 52 411 77 182 19 368 112 495 105 124 523 67 171 18 298 126 848 41 124 587 67 197 375 147 1134 35 149 452 115 270 7 8779 1349 9469 3318 488 677 403 231 1356 56 260 454 118 269 13 8531 1556 10577 2164 447 553 404 216 1047 49 319 416 110 348 27 2 2 1

Gipsavfall Kjølemøblar (KFK holdige) Hage og grøntavfall tonn stk / tonn tonn 117 318 222 180 664 1 085 934 41 ee-avfall ee-avfall ee-avfall 625 719 597 554 634 585 751 ee

I 2010 hadde Hallingdal Renovasjon følgende mottagere for sortert avfall: Papir: Leveres gjennom Rekom AS. Papiret skal være ren avsvertingskvalitet uten papp og kartong. Papiret leveres til Norske Skog sin papirfabrikk i Skogn for bruk til fremstilling av nytt papir. Pris avhengig av marked. Brunt papir: Leveres gjennom Rekom AS til diverse avtakere, hovedsaklig Peterson i Moss. Pappen brukes i fremstilling av ny papp. Pris avhengig av marked. Glass- og metallemballasje: Leveres til Norsk Glassgjenvinning sitt anlegg på Onsøy. Brukes til produksjon av nytt glass, noe blir råstoff for andre produkter som glassvatt, glassbetong og kunstglass. Pris avhengig av marked. Metaller: Leveres til Hellik Teigen AS, til gjenvinning. Pris avhengig av marked. Næringselektro: Leveres via Hellik Teigen AS, til gjenvinning. Pris avhengig av marked, og fastpris fra returselskapet - Renas. EE-avfall (inkl. kuldemøbler): Leveres via El-retur til Stena Miljø eller Ragn Sells. Hentes gratis av returselskapet, og fastpris fra returordningen. Farlig avfall: Leveres til Renor, NOHA og Batteriretur. Noe av det farlige avfallet gjenvinnes, resten destrueres på godkjente anlegg med minst mulig ulempe for miljøet. Plast/landbruksplast: Avtale med Grønt Punkt Norge om levering av folie fra næring og landbruksplast. Faste vederlag levert gjenvinningsanlegget i Folldal. Næringselektro (Renas-avfall): Leveres til Hellik Teigen AS, en del komponenter demonteres, resten til gjenvinning av metaller. Vederlag levert mottaker. Trevirke Leveres til andre energianlegg, blant annet Begna bruket i Valdres og via REKOM til anlegg i Sverige. Restavfall brennes i dag ved forbrenningsanlegget i Kleivi. Anlegget har en maksimal kapasitet per år på 24 000 tonn. I de siste 4 årene har den praktiske kapasiteten vært utnyttet fullt ut. Bildet viser fordeling av avfallsfraksjonene fra husholdning i 2010. Bildet viser hvordan husholdningsavfallet ble behandlet i 2010. Totalt utsorteres cirka 24 % av husholdningsavfallet til materialgjenvinning, 3 % av avfallet fra husholdningene blir levert på deponi og 1% er farlig avfall som energigjenvinnes i spesielle avfallsforbrenningsanlegg (andelen til energi- eller materialgjenvinning fra avfall levert på lokale avfallmottak er usikker). Alt restavfallet 72% går til energigjenvinning i forbrenningsanlegget til HR. Anlegget hadde i 2010 en gjenvinningsgrad i forbrenningen på cirka 57%, det betyr at av en totalt produsert energi mengde på cirka 40 GWh ble 23 GWh brukt som energi i fjernvarmenettet. Total gjenvinningsgrad for husholdningsavfallet i 2010 blir da på 79 %. I tillegg utsorteres vesentlige mengder næringsavfall til materialgjenvinning eller gjenbruk.

Brukerundersøkelse renovasjon HR fikk Sentio til å gjennomføre en undersøkelse om kundetilfredshet og omdømme i 2009. Det var et tilfeldig utvalg av 500 husstander som responderte (undersøkelsen er vedlagt avfallsplan). Totalt sett er kundene til Hallingdal Renovasjon godt fornøyd. Resultatene ligger jevnt over eller likt med Avfall Norge og godt over Benchmark Norge på de aller fleste områder. Tilfredshet, både reflektert og ureflektert er god. Også summen av tilfredshet på tjenester er god, og skiller seg signifikant fra Avfall Norge. Både informasjon, henting av avfall og sluttbehandlingen skiller seg ut i positiv forstand fra Avfall Norge. Det ble også gjennomført en tilsvarende for hytteabonnentene i Hallingdal. Til sammen 1501 tilfeldige hytteeiere ble invitert til å svare på et spørreskjema. Av disse svarte 388 personer, noe som utgjør en svarprosent på 26. Sentrale tema i undersøkelsen er helhetsbedømming, omdømme, kjennskap, sluttbehandling, informasjon og pris. Når vi ser på ureflektert tilfredshet er hytteeierne rimelig fornøyd med HR. Det ble imidlertid en litt lavere skåre på reflektert tilfredshet. Kjennskap til selskapet ser ut til å være avbetydning for vurderingen, og de som kjenner det best er mer tilfreds enn de som har lite eller ingen kjennskap til HR. Undersøkelsen er vedlagt. Mål Hovedmål 2011-2014: Alt avfall som produseres i eller innføres til planområdet, skal disponeres på en slik måte at hensynet til helse, miljø, naturressurser og samfunnsøkonomi er best mulig ivaretatt.

Delmål Oppsamling, innsamling og transport: Like bra eller bedre resultat enn omdømme og kundetilfredshet undersøkelsen utført av Sentio i 2009. Innføre kildesortering (henteordning) av husholdningsplast for husholdninger med sekkerenovasjon og bringeordning for de med containerrenovasjon. Vurdere henteordning for drikkekartong. Status Se vedlagt rapport fra Sentio. Ingen kildesortering av husholdningsplast i dag.

Delmål Status Status total materialgjenvinning i 2009: 23 %. Man Kildesortering og gjenvinning: kjenner ikke detaljert til gjenvinningsgraden av hver Avfallet i Hallingdal skal material eller energigjenvinnes innenfor fraksjon fordi potensialet er ukjent. samfunnsøkonomiske akseptable rammer. Papir, glass/metall og plast fra husholdnings- og hytteavfallet skal kildesorteres og materialgjenvinnes. 30% av total mengde husholdnings- og hytteavfallet skal materialgjenvinnes. 70 % av papir og glass/metallemballasje og 30 % av plast skal materialgjenvinnes. 70 % av restavfallet skal energigjenvinnes. EE-avfall og farlig avfall skal ikke være i restavfallet eller på avveie.

Delmål Avfallsanlegg: Avfallsanlegg som forbrenningsanlegg, sorteringsanlegg, (slagg)deponi og komposteringsanlegg skal tilfredsstille gjeldene tillatelser og forskrifter. Det skal ikke forekomme avvik fra tillatelsene. Status Avfallsforbrenningsanlegget i 2009: flere tilfeller av overutslipp av CO. Slaggdeponiet: ingen forurensing. Komposteringsanlegget: ingen forurensing.

Delmål Informasjon: Like bra eller bedre resultat enn omdømme og kundetilfredshet undersøkelsen utført av Sentio i 2009. Status Se vedlagt rapport fra Sentio.

Delmål Brukertilfredshet: Like bra eller bedre resultat enn omdømme og kundetilfredshet undersøkelsen utført av Sentio i 2009. Status Se vedlagt rapport fra Sentio.

Delmål Forsøpling og villfyllinger Hallingdal Renovasjon og kommunene skal ikke motta henvendelser om villfyllinger eller forsøpling på utfartsområder eller rasteplasser. Problemet med forsøpling rundt containere og returpunkt skal reduseres. Status Det er noen villfyllinger i enkelte områder, men dette er ikke dokumentert eller tallfestet. Det er en god del forsøpling rundt container- og returpunkt.

Tiltak Følgende tiltak er kommet frem under de ulike overskriftene gjennom planarbeidet: Oppsamling, innsamling og transport En helhetlig vurdering av returpunkt og containerplasser mht å øke kapasitet og tilgjengelighet samt ansvar for opparbeiding og drift utføres. Kommunene skal ved byggesaksbehandlingen vurdere avfallsløsninger for nye bygg. Opprydding på oppstillingsplassene bedres. Det vurderes å etablere henteordning for deler av Flå kommune og større hyttefelt i sentrumsnære områder. Lukestørrelsen på containere og bruk av nedgravde løsninger vurderes for å unngå uønsket avfall. Bruk av dunk istedenfor sekk og sekkestativ i hentordningen vurderes. Kildesortering og gjenvinning For å finne potensielle mengder av de ulike avfallsfraksjonene i restavfallet bør det gjennomføres en avfallsanalyse. Det bør bli bedre informasjon om mulighet for å levere ekstra papir i tillegg til det i plastkassen. Det bør jobbes for en ordning/mottak der et bredere spekter av papp og papir kan leveres. Sekkeabonnenter med for liten plass til glass i boksene i stativet henvises til de lokale mottakene. Skitne bokser til glasset leveres tilbake til samme abonnent. Bringeordning for drikkekartong til de lokale mottakene fremheves, og henteordning for drikkekartong og emballasjekartong fra husholdning vurderes innen 2013. Det innføres henteordning for husholdningsplast for alle med sekkerenovasjon fra 2012. Innsamlingsordningen for farlig avfall via rød boks evalueres, inklusiv vurdering av rød boks til hytteeiere. Avfallsbehandlingsanlegg Det primære er å holde høy stabil energigjenvinningsprosent ved forbrenningsanlegget i Kleivi. Det vurderes om det skal innføres betalingsordning også for husholdninger på de lokale mottakene. Gamle fyllinger/forurenset grunn Program for prøvetaking og analyser av vann oppstrøms og nedstrøms de gamle deponiene Gulsvikskogen, Husemoen, Fuglehaugen II, Roti og Lauvrud fortsetter. Eventuelt må ytterligere undersøkelser for Bårdsplassen i Flå kommune utføres. Forsøpling og villfyllinger Det utplasseres flere søppelkasser ved utfartssteder. Kommunene bør vurdere å koordinere ordlyden i politivedtektene sine. Det anbefales et samarbeid mellom forurensningsmyndighetene i kommunene og politiet om håndheving av regelverket. Rester fra avløp - slam Rutinen for avvanning for slam fra de kommunale renseanleggene bør bedres. Rutinene for prøvetaking av slam i kommunenes renseanlegg, og for registrering og oppfølging av resultat bør avklares mellom HR og kommunene. Det bør være systematisk oppfølging av større private renseanlegg og kommunene bør innføre faste tømmerutiner for anleggene. Registrering av og følge opp tømming av oljeavskillere må prioriteres. Det skal etableres rutiner for å sikre at fettavskillere tømmes regelmessig. Organisatoriske forhold Kommunene foretar en gjennomgang av sine register for abonnenter med renovasjon og slamtømming. HR og kommunene vurderer å overføre all saksbehandling innen renovasjon fra kommunene til HR, herunder nødvendig registreringer, ajourhold av register, avvikshåndtering, fakturering og innkreving av gebyr. Differensiering av renovasjonsgebyr Husholdninger: Mulighet for å dele sekkestativ. Vurdere øvrig differensiering. Hytter: Valgfri kommunevis gebyrordning i 2 kategorier. Informasjon

HR og kommunene bør aktivt bruke servicetorget i kommunene til avfallsinformasjon. Avfallskalender skal fortsatt deles ut til husholdningene, som en prøveordning også til hytteeierne. Infoblad deles ut til husholdningene minst to ganger per år med ulike tema. Konsekvenser Det er beregnet at det vil oppstå om lag 20.000 tonn avfall i Hallingdal i 2014. I tillegg vil HR ta i mot cirka 7.500 tonn brennbart avfall fra andre regioner til forbrenning. Tiltakene vil forhåpentligvis medføre at avfallsmengden til gjenvinning økes, både som følge av mer materialgjenvinning og som følge av stabil høy energigjenvinning ved forbrenningsanlegget i Kleivi. Det er beregnet omtrentlige engangskostnader som vil belastes den kommunale renovasjonsordningen for gjennomføring av tiltakene i kapittel 7. Det er anslått at dette vil kreve 1,6 årsverk i økt bemanning i hele planperioden. Økt bemanning er anslått å utgjøre kr. 850.000,- pr år eller kr. 32,- pr abonnent og år. Dersom den økte bemanningen skal videreføres utover planperioden vil denne kostnaden pr abonnent måtte videreføres. SUM Av dette er engangskostnader / investeringer Årlige driftskostnader 2011 2012 2013 1620 1450 0 185 pr år 166 pr år Kr. 7,Kr. 13,Kr. 13,705 1080 1080 Kr. 26,Kr. 41,Kr. 41,- 2014 0 Kr. 13,1080 Kr. 41,- Investeringene nåverdiberegnes over 10 år. Fordeles på 26500 abbn. 850/ år Kr. 32,- Inkludert bemanning. Fordeles på 26500 abbn. Omtrentlig engangskostnad pr renovasjonsabonnent som følge av tiltakene i handlingsplanen. Tiltakene vil medføre omtrent 1 årsverk totalt i økt fast bemanning for tiltak som kan belastes de kommunale renovasjonsgebyrene, og omtrent 1,14 årsverk for hver kommune i planperioden som hovedsakelig vil kunne finansieres gjennom avløpsgebyr samt kommunenes mulighet til å ta gebyr for kontroll av næringsavfall.

8 INNLEDNING Tidligere var det i forurensningsloven en bestemmelse som sa at kommunen skulle utarbeide avfallsplan ( 33a). Dette er ikke gjeldende lenger men kommunene i Hallingdal vil allikevel revidere og oppdatere gjeldende plan for å danne en felles plattform i forhold til håndtering av avfall og slam. Flere lover og sentrale forskrifter regulerer kommunens myndighet og ansvar innen dette og det kan med fordel være en felles praktisering i dalen. Planperioden for eksisterende avfallsplan for Hallingdal 2007-2010. Kommunene i Hallingdal ønsker å videreføre avfallsplan som overordnet styringsverktøy for avfallshåndtering i de kommende år. Planområdet denne gangen omfatter kommunene Hol, Ål, Hemsedal, Gol, Nes og Flå. Alle kommunene er medeiere i det interkommunale renovasjonsselskapet Hallingdal Renovasjon IKS. Planen vil derfor også være viktig for HR sitt arbeid i planperioden. Representantskapet og Styret i HR har vedtatt at avfallsplanen skal være et styringsverktøy for selskapet, og tatt dette inn i forslag til ny selskapsavtale som ventes vedtatt i kommunene vinteren 2010/2011. Revidering av planen for en ny planperiode er utført av HR med innspill fra kommunene og konsulentfirmaet Asplan Viak AS. Avfallsplanen omfatter felles løsninger for alle kommunene i planområdet. I tillegg har hver enkelt kommune mulighet til å iverksette egne tiltak utover dette som er i tråd med den felles avfallsplanen.

9 RAMMEBETINGELSER 9.1 Internasjonalt regelverk og internasjonale forpliktelser Følgende internasjonale avtaler og direktiver gjelder også for avfallshåndteringen i Norge: 9.1.1Internasjonale avtaler (ikke EØS) Basel-konvensjonen om kontroll av grensekryssende transport av farlig avfall (spesialavfall) og dets sluttbehandling. Konvensjonen har som mål å redusere den grensekryssende transporten av dette avfallet, minske produksjonen, og hjelpe U-land med håndteringen av dette avfallet. 9.1.2EU-direktiv Det er i EU utarbeidet direktiver og forordninger innen avfallssektoren. Gjennom EØS-avtalen er disse bindende for Norge. De mest sentrale av dem som er implementert eller er under implementering i norsk lovverk og norske forskrifter er: 1* Direktiv om avfall (75/442/EØF) 2* Direktiv om håndtering av spillolje (75/439/EØF) 3* Direktiv om reduksjon av luftforurensning fra eksisterende kommunale energigjenvinningsanlegg (89/429/EØF) 4* Direktiv om rett til miljøinformasjon (90/313/EEC) 5* Direktiv om miljøfarlige batterier og akkumulatorer (91/157/EØF) 6* Direktiv om farlig avfall (91/689/EØF) 7* Forordning om grensekryssende transport av avfall inn i og ut av Det europeiske fellesskap (259/93). (under revidering). 8* Direktiv om emballasje og emballasjeavfall (94/62/EØF) 9* Direktiv om forbrenning av farlig avfall (94/67/EC) 10*IPPC-direktivet: Direktiv om integrert forebygging og begrensning av forurensning (96/61 EF). 11*Direktiv om deponering av avfall (99/31/EØF) 12*Direktiv om kasserte kjøretøyer (2000/53/EØF) 13*Direktiv om forbrenning av avfall (2000/76/EØF) 14*Direktiv om avfall fra elektrisk og elektronisk utstyr (2002/96/EC) EU vedtok i november 2008 et rammedirektiv for avfall som gjelder fra desember 2008. Rammedirektivet må implementeres i nasjonal lovgivning i løpet av 2 år, altså innen desember 2010. Følgende er noe av det som er gitt av rammedirektivet: Innføring av mål for materialgjenvinning av husholdningsavfall (og avfall av tilsvarende art og mengde fra andre kilder). For avfallstypene papir, metall, plast og glass skal det innføres separat innsamling og minst 50 % materialgjenvinning innen 2020. Antallet avfallstyper kan bli utvidet. Mål om 70 % materialgjenvinning av bygg- og anleggsavfall Det skal utarbeides et eget bioavfallsdirektiv

Avfallshierarkiets posisjon er styrket (The waste hierarchy (Art. 4) has to be applied as a priority order) Definisjon av gjenvinning, herunder definisjon av når et forbrenningsanlegg er et gjenvinningsanlegg (60 % energiutnyttelse for eksisterende anlegg og 65 % for nye anlegg) Det skal lages spesifikke reguleringer for når avfall slutter å være avfall (end of waste) for følgende avfallstyper: Inerte anleggsmasser (aggregates), papir, glass, metall, dekk og tekstiler Hvilken konsekvens avfallsrammedirektivet vil ha for norsk avfallsregelverk er foreløpig ikke klart. SFT jobber nå med hvordan rammedirektivet skal implementeres i Norge. Som en forlengelse av IPPC-direktivet (integrated pollution prevention and control) er det vedtatt et BREFdokument (Best Available Technology Reference Documents) på avfallsforbrenning. Det er enda ikke avklart hvordan dette vil få innvirkning for norske avfallsforbrenningsanlegg. EU har vedtatt en Forordning om animalske biprodukter (= bruk av materiale av animalsk opprinnelse som ikke er beregnet til mat) som bl.a. omfatter organisk husholdningsavfall og matavfall fra storhusholdninger. I hht. denne forordningen vil det fremdeles være mulig å kompostere avfallet, men med strengere krav til teknisk behandling (neddeling og temperatur) og sluttbruk enn det som har vært i Norge tidligere. Som en del av EØS-avtalen er EU-direktiver og forordninger bindende for Norge. Det aller meste av gjeldende EU-regelverk er allerede implementert i norsk lov- og regelverk. 9.2 Nasjonale målsetninger Stortingsmeldinger 9.2.1 Stortingsmelding Stortingsmelding nr. 26 (2006-2007) Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand fra våren 2007 gir nasjonale mål for avfallssektoren. Det er et mål å sørge for at skadene fra avfall på mennesker og naturmiljø blir så små som mulig. Avfallsproblemene skal løses gjennom virkemidler som sikrer en samfunnsøkonomisk god balanse mellom omfanget av avfall som genereres, og som gjenvinnes, forbrennes eller deponeres.

Miljømål Nøkkeltall Redusert avfallsmengde Utvikling i generert mengde avfall skal være vesentlig lavere enn den økonomiske veksten. Total mengde avfall generert per år sett i forhold til økonomisk vekst målt i BNP.

Mer avfall skal gjenvinnes Andel av totalt mengde avfall som behandles som Det tas sikte på at mengden avfall til gjenvinning skal være om går til gjenvinning lag 75 prosent i 2010 med en videre opptrapping til 80 prosent, basert på at mengden avfall til gjenvinning skal økes i tråd med hva som er et samfunnsøkonomisk og miljømessig fornuftig nivå. Farlig avfall skal tas hånd om og reduseres Mengde farlig avfall som eksporteres til Farlig avfall skal tas forsvarlig hånd om og enten gå til sluttbehandling. gjenvinning eller være sikret tilstrekkelig nasjonal behandlingskapasitet. Genereringen av ulike typer farlig avfall Mengde avfall med ukjelnt disponering skal reduseres innen 2020 sammenlignet med 2005-nivå.

9.2.2 Forurensningsloven Den viktigste loven for håndtering av avfall er Forurensningsloven. Den regulerer kommunenes plikter og øvrige forhold som gjelder avfallshåndtering. Den antagelige viktigste endringen siden forrige avfallsplan er at kommunenes ansvarsområde for avfall siden 2004 kun har vært husholdningsavfall samt mindre mengder farlig avfall, mens næringsavfall fra 2004 er utenfor kommunens lovpålagte ansvar. Kommunene kan imidlertid tilby håndtering av næringsavfallet på samme måte som andre offentlige eller private aktører. Mange øvrige lover gir indirekte føringer for kommunenes håndtering av avfall, som for eksempel helseloven, produktkontrolloven, arbeidsmiljøloven, lov om offentlige anskaffelser etc. 9.2.3 Andre lover og forskrifter Den viktigste loven for avfall er Avfallsforskriften. Dette er en samling av tidligere enkeltforskrifter som regulerte avfallshåndtering. Følgende er de viktigste endringer i avfallsforskriften de siste årene: Forbud mot deponering av nedbrytbart avfall Det er fra juli 2009 i henhold til avfallsforskriften 9-4 a), forbudt å deponere alt biologisk nedbrytbart avfall med unntak av følgende: biologisk nedbrytbart avfall, med unntak av avfall hvor totalt organisk karbon (TOC) ikke overstiger 10 prosent eller hvor glødetapet ikke overstiger 20 prosent gateoppsop forurenset jord og forurensede muddermasser ristgods, silgods og sandfang-avfall fra avløpsrenseanlegg avløpsslam som ikke tilfredsstiller kvalitetskravene for gjødselvarer Et problem er at det i 2009 og etter at forbudet har trått i kraft ikke er behandlingskapasitet til alt det avfallet som oppstår i Norge og nærliggende land. Forurensningsmyndigheten kan derfor i særlige tilfeller godkjenne overgangsordninger frem til maks år 2013, dvs. at deponier der det foreligger planer om annen behandling innen 2013 etter søknad kan få innvilget fortsatt deponering av nedbrytbart avfall. Byggavfall Fra 1. juli 2010 opphører bestemmelsene i avfallsforskriften kapittel 15 om byggavfall. Reglene finnes nå i forskrifter til ny plan- og bygningslov - byggteknisk forskrift kapittel 9 og byggesaksforskriften kapittel 8, 12, 13 og 15. Inntil videre kan Klifs skjema for avfallsplan/sluttrapport brukes. Kravene er stort sett de samme som før. De viktigste endringene er: Kommunen skal ikke lenger godkjenne avfallsplan og eventuell miljøsaneringsbeskrivelse før det gis igangsettingstillatelse, men dokumentene skal utarbeides som før og skal kunne vises ved tilsyn Sluttrapport, med dokumentasjon på levering av avfall, skal sendes inn til kommunen sammen med søknad om ferdigstillelsesattest Kommunene skal prioritere tilsyn med avfallshåndtering de kommende to årene Det er innført sentral godkjenningsordning for funksjonen prosjekterende for området miljøsanering Det er innført sentral godkjenningsordning for funksjonen utførende for området riving og miljøsanering Dette gjelder følgende tiltak: oppføring, tilbygging, påbygging og underbygging av bygning dersom tiltaket overskrider 300 m2 bruksareal, rehabilitering i form av fasadeendring, vesentlig endring eller vesentlig reparasjon av bygning dersom tiltaket berører del av bygning som overskrider 100 m2 bruksareal, riving av bygning eller del av bygning som overskrider 100 m2 bruksareal,

oppføring, tilbygging, påbygging, underbygging, rehabilitering eller riving av konstruksjoner og anlegg dersom tiltaket genererer over 10 tonn bygge- og rivningsavfall. Kommunen kan i forskrift bestemme at avfallsprodusenten skal betale gebyrer for kommunens saksbehandling og kontrolltiltak. Gebyrene skal ikke overstige kommunens kostnader ved saksbehandlingen eller kontrollen. Øvrige forskrifter Forurensningsforskriften regulerer f.eks. mange forhold som er tilgrensende til avfallsforskriften, som forurenset grunn/gammelt avfall. Ellers er det et utall forskrifter som regulerer renovasjon og håndtering av avfall og forhold rundt det, for eksempel forskrift om miljørettet helsevern, forskrift om offentlige anskaffelser etc. 9.3 Retur- og produsentansvarsordningene Retur- og produsentansvarsordninger for enkelte avfallstyper legger til rette for en økende grad av innsamling, forsvarlig behandling og gjenvinning av avfall. Produsentansvarsordningene er basert på forskjellig grunnlag, fra rene bransjeavtaler til forskriftsbaserte ordninger, avgiftsbaserte ordninger og kombinasjoner av disse. Noen produsenter (produsent, importør, forhandler) oppfyller sine produsentansvar gjennom medlemskap i returselskap. I Norge er det returordninger for: bilvrak dekk elektrisk og elektronisk avfall emballasje PCB-holdige isolerglassruter Det meste av emballasjen til drikkevarer er regulert gjennom avgifter, mens annen emballasje er regulert gjennom frivillige avtaler mellom Miljøverndepartementet og næringslivet. Gjennom disse avtalene forplikter aktører som produserer, importerer, bruker eller omsetter emballasje seg til å nå minimumsmål for innsamling og gjenvinning av emballasjeavfall. I kjølevannet av disse avtalene er det etablert egne selskaper, såkalte materialselskaper. Disse organiserer innsamlingssystemer for å gjennomføre forpliktelsene i avtalene. Ordningene finansieres ved selvpålagte gebyrer. Gebyrene blir innkrevd fra aktørene i emballasjebransjen. Gebyrkostnadene blir inkludert i prisen på produktet. Med unntak av plast, viser materialselskapenes rapporter for 2006 at alle emballasjetypene har nådd gjenvinningsmålene. Ekspandert plast og kartong mangler fortsatt litt på å nå målene. For plast- og metallemballasje som har vært benyttet til farlig avfall, er det ikke satt noen gjenvinningsmål. Resultatene viser likevel en solid fremgang i innsamlingen.

9.4 Nye oppsamlingssystemer for avfall - trender De siste årene er det kommet flere relativt nye løsninger for oppsamling av avfall som alternativer til de vanlige sekkestativene, plastbeholdere på hjul og tradisjonelle containere. Dette dreier seg i første omgang om såkalte avfallssug og nedgravde avfallsbeholdere. Årsaken til at dette tas i bruk er for å oppnå estisk bedre løsninger, løse plassproblemer, begrense transport av avfall i tettbebodde områder, redusere luktulemper fra avfallet etc. Avfallssug er oppsamling og transport av avfall i rør under bakken til sentrale oppsamlingssteder, og benyttes i økende grad i byer, borettslag og tettbebygde områder. I Bergen sentrum bygges det for eksempel et omfattende bossug -anlegg. Nedgravde avfallsbeholdere brukes i prinsippet i stedet for flere plastbeholdere eller containere. Nedenfor vises det noen eksempler på slike nedgravde avfallsløsninger samt prinsippskisse av hvordan toppen samt beholderen under bakken kan være.

9.5 Avgift for sluttbehandling av avfall Siden 90-tallet har det vært sluttbehandlingsavgift på deponering og forbrenning av avfall. Dagens avgiftssystem for forbrenningsanlegg med utslippsavgift der anleggene må betale avgift etter utslipp, fra 2006 er det også innført krav om kontinuerlige målinger av støv, TOC, HCL, HF, SO2, CO og NOx, er planlagt å fortsette inntil videre. Det er imidlertid foreslått en endring i sluttbehandlingsavgiften på deponering som følge av forbudet mot deponering av nedbrytbart avfall fra juli 2009, men foreløpig er endringen utsatt til statsbudsjettet for 2010. Kort oppsummering av SFTs forslag til sluttbehandlingsavgift for deponering er: Videreføring av dagens sats (447 kr/tonn) for deponering av nedbrytbart avfall for avfall som deponeres med dispensasjon Reduksjon av avgiftssatsen for deponering fra 1.1.2010 til (beregnet ekstern miljøkostnad) 209 kr/tonn ut fra at dette ikke er biologisk nedbrytbart Varsel om at også deler av det uorganiske avfallet avgiftsbelegges fra 1.1.2010, herunder aksje/slagg fra avfallsforbrenning Fortsatt avgiftsfri deponering av "inerte masser" (glass, betong, murstein, keramikk m.v.) 9.6 Lokale rammebetingelser 9.6.1 Fylkesplaner og regionale føringer Statens vegvesen og kommunene må i samarbeid vurdere nivået og standarden på drifts- og vedlikeholdsrutinene på rasteplassene og parkeringslommene i Hallingdal. 9.6.2 Kommunale renovasjonsforskrifter Alle kommunene i planområdet har nylig vedtatt renovasjonsforskrifter. Renovasjonsforskriftene er like for alle kommunene. Forskriftene omfatter oppsamling, innsamling og transport av forbruksavfall området som omfattes av kommunal renovasjon fastsettelse av avfallsgebyr krav til handtering av næringsavfall Det operative ansvaret for drift av renovasjonsordningen er overlatt til Hallingdal Renovasjon IKS. 9.6.3 Avtaler med renovatører Hallingdal Renovasjon har avtale med Magnus Narum AS frem til 2011 om innsamling og transport av avfall. Fra 2011 vil HR selv ta over og drive innsamling av husholdningsavfall i egenregi. I tillegg har Hallingdal Renovasjon avtale med flere firma for levering av utsorterte avfallsfraksjoner.

Konsesjoner 9.6.4 Utslippstillatelse for forbrenningsanlegget i Kleivi Forbrenningsanlegget i Kleivi har tillatelse til å brenne forbruksavfall, produksjonsavfall og husholdningsavfall. I tillegg kan anlegget brenne smittefarlig avfall, inntil 200 tonn impregnert/ kreosot behandlet trevirke og inntil 1000 tonn/ år spillolje. Utslippstillatelsen følger kravene som er stilt i Forurensingsloven og avfallsforskriften. Videre gjelder bestemmelsene gitt i Forskrift om smittefarlig avfall. Forbrenningsanlegget skal årlig dokumentere total driftstid, totalt mottatte avfallsmengder per leverandør, mengder slagg- og støvprodukter samt hvor mye energi som er produsert. Anleggskapasiteten er 3 tonn/time, med en maksimal kapasitet per år på cirka 24000 tonn. En ombygging av anlegget for å øke levetiden og kapasiteten, vil øke kapasitet per år til cirka 26500 tonn. Utslippstillatelsen må da revideres. Slagget fra forbrenningsanlegget som tidligere gikk til eget deponi i Kleivi, skal fra 2010 transporteres til godkjent deponi i Valdres. Slagget vil gå på returtransporter fra Valdres kommunale renovasjon som leverer sitt brennbare avfall til HR.

9.7 Brukerundersøkelse av renovasjonen i Hallingdal 9.7.1 Undersøkelse mot husholdningene HR gjennomførte en brukerundersøkelse blant abonnentene, både husholdning og hytteeiere, i Hallingdal våren 2009. Totalt sett er kundene Hallingdal Renovasjon godt fornøyd. Resultatene ligger jevnt over eller likt med Avfall Norge og godt over Benchmark Norge på de aller fleste områder. Tilfredshet, både reflektert og ureflektert er god. Også summen av tilfredshet på tjenester er god, og skiller seg signifikant fra Avfall Norge. Både informasjon, henting av avfall og sluttbehandlingen skiller seg ut i positiv forstand fra Avfall Norge. Omdømmet er også godt. Sett i mot Benchmark Norge og Avfall Norge er det spesielt Styring og Ledelse som utmerker seg med positivt resultat. I og med at kjennskapen til selskapet er godt over det vanlige for Avfall Norge er det spesielt positivt å ha et godt omdømme. Området som Hallingdal Renovasjon skårer svakest på når det gjelder omdømme er miljøbevissthet. Også innovasjon evne til å være nyskapende skårer svakere enn Avfall Norge og Benchmark Norge. Omdømmedriverne som er viktigst, altså de faktorene som har størst betydning for totalvurderingen av Hallingdal Renovasjon, er henting av avfallet, samfunnsansvar/moral og innovasjon. Både henting av avfallet og samfunnsansvar oppnår gode resultat, mens innovasjon ligger en del under Avfall Norge. Det er viktig å beholde den gode tilfredsheten med henting av avfall og samfunnsansvar, og en ytterligere bedre skåre på disse områdene vil øke det totale omdømmet. 9.7.2 Undersøkelse mot hytteeierne Når vi ser på ureflektert tilfredshet er hytteeierne rimelig fornøyd med HR. Vi finner imidlertid en litt lavere skåre på reflektert tilfredshet. Kjennskap til selskapet ser ut til å være avbetydning for vurderingen, og de som kjenner det best er mer tilfreds enn de som har lite eller ingen kjennskap til HR. Resultatene for omdømme viser at hytteeierne har best inntrykk av HR i forhold til samfunnsansvar/ moral. Den laveste skåren finner vi på området som omhandler innovasjon og evne til å være nyskapende. Her er det størst rom for å bedre inntrykket. Totalt sett skårer HR noe over middels når det gjelder totalinntrykk av selskapet. Vi kan merke oss at kjennskap også har betydning for inntrykket, og at de som kjenner selskapet best har et meget godt inntrykk av det. På områdene som beskriver tilfredshet med behandling og henting av avfallet finner vi at det er noe rom for å forbedre resultatene, særlig når det gjelder tilfredshet med henting av det daglige avfallet. Tilfredsheten på dette området har også en sterk sammenheng med totaltilfredsheten med selskapet, noe som gjør det sentralt å arbeide for en så god vurdering som mulig. Det er litt større tilfredshet med oppsamlingssystemet, men også her er det rom for å bedre skåren. Dette området har den sterkeste sammenhengen med totalvurderingen av HR, og en forbedring av dette resultatene vil i neste omgang kunne forbedre totalvurderingen av selskapet. Vi finner stor tilfredshet med sluttbehandlingen av avfallet. Det er imidlertid kun 20 prosent som har kjennskap til hva som skjer med avfallet etter at det er samlet inn.

Det er ikke særlig høy tilfredshet med prisen. På et generelt grunnlag er dette ofte et område som det er vanskelig å oppnå en god skåre på. Vi ser imidlertid et tydelig mønster der tilfredsheten med pris øker etter hvor stor kjennskap man har til selskapet, samt hvor ofte man bruker hytta.

10 GRUNNLAGSDATA Befolkningsstatistikk Tabell 3 viser demografiske data for kommunene i planområdet. Tabellen viser at det forventes en økning i folketallet frem til 2015 og videre frem til 2030, men det forventes kun økning i tre av kommunene. Og det er spesielt Hemsedal som får en spesielt høy økning, med over 40% frem til 2030. De tre andre kommunen har en fremskrevet nedgang i folketallet. Fremskrevet folketall etter SSB sin middels modell - mmmm Kommuner 0615 Flå 0616 Nes 0617 Gol 0618 Hemsedal 0619 Ål 0620 Hol Sum Hallingdal 2009 1 011 3 461 4 516 1 995 4 640 4 430 20 053 08-09 % endring 3,8 0,06 1,73 1,37-0,98-0,18 2010 998 3 420 4 479 2 087 4 672 4 422 20078 2011 1 002 3 414 4 517 2 131 4 679 4 409 20152 2013 990 3 391 4 555 2 223 4 672 4 403 20234 2015 980 3 372 4 593 2 296 4 657 4 365 20263 2020 956 3 345 4 672 2 477 4 654 4 288 20392 2025 927 3 335 4 767 2 671 4 700 4 264 20664 09-15 % 09-30 % 2030 endring endring 926-3,07 % -8,41 % 3 338-2,57 % -3,55 % 4 892 1,71 % 8,33 % 2 871 15,09 % 43,91 % 4 768 0,37 % 2,76 % 4 237-1,47 % -4,36 % 21032 1,05 % 4,88 % Tabell. Folkemengde per 1. januar, etter fylke og kommune. Registrert 2010. Framskrevet 2011-2030, alternativ MMMM (SSB 2010) 10.1 Antall abonnenter Det var i 2010 omtrent 9450 abonnenter utenom hytter i Hallingdal. Med hyttene hadde HR 26400 private abonnenter i Hallingdal. Hytteabonnenter utgjør den største abonnentmassen med omtrent 16950. Antall abonnenter husholdning har fra 1994 til 2010 økt med omtrent 1350 abonnenter med omtrent samme antall innbyggere i kommunene. Abonnenter med hytterenovasjon har i samme periode økt med over 5200 hytter. ABONNENTAR. 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Husstandar med sekkerenovasjon 7 968 7 031 7 245 7504 7625 7408 7526 7655 Husstandar med bringeordning 1 791 1 870 1 786 1788 1822 1802 1798 1798 Hytter med bringeordning 15 191 14 024 14 758 14860 15688 16419 16567 16948 Sum abonnentar 24 950 22 925 23 789 24152 25135 25629 25891 26401 *Tal for 2003 omfatta også Krødsherad Tabell. Antall abonnenter fra 2003 til 2010.

Avfallsmengder og strømmer Mengder Tabellen viser hvilke mengder avfall som genereres i planområdet. Angitte mengder er basert på registreringer av Hallingdal Renovasjon IKS i 2010. 1.1.1 Innsamling av avfall Magnus Narum AS har utført innsamling av det kommunale avfallet i alle kommunene i Hallingdal siden 2003. HR overtar selv innsamlingen fra 2011. De fleste klagene HR får dreier seg mye om forsøpling på container- og returpunkta, spesielt i de mest hektiske turistsesongene. Det er de siste årene brukt ekstra transportkapasitet i de mest hektiske periodene. I tillegg blir

det sett ut ekstra containere på de mest utsette punkta, blant anna nye store lukka krokcontainere og resultatet vart mindre forsøpling og mindre klager. Næringslivet i Hallingdal, både de som hører til her og firma på oppdrag i regionen, bruker fortsatt de kommunale containerne til å kvitte seg med eget avfall i. Det er noe minkende omfang, men er fortsatt et problem både for kommunene/ abonnentene som må betale og fordi det blir kastet avfall som ikke skal leveres inn via en container. Næringsavfallet vært samla inn av flere lokale avfallshåndteringsselskap som Retura Val-Hall, Sundbrei transport, Brøto, Magnus Narum AS, Hemsedal maskinlag m.fl. Det er etablert en godt organisert logistikk på næringssida og det er lite som forsvinn ut av dalen, det meste blir levert til sortering eller sluttbehandling hos HR. 10.1.1 Levert avfall til Hallingdal Renovasjon IKS. I 2010 fortsette trenden frå året før med ein reduksjon i avfallsmengdene frå hus, hytter og næring. Særskilt merka selskapet reduksjonane i bygg og rivningsavfall og anna næringsavfall. Det kommunale restavfallet frå husstandane og hyttene hadde ein liten reduksjon på ein prosent, medan nedgang i både papir og glas/metall var på heile ti og sju prosent. Men avfall levert på dei lokale avfallmottaka auka mykje; om lag 24%. Utanom hage- og grøntavfall leverte fem av kommunane meir til sluttbehandling, medan Hol leverte litt mindre, totalt 11372 tonn. For næringsavfall fekk tre av kommunane ein klar nedgang, medan Flå, Nes og hol hadde ein auke. Totalt vart det levert 10746 tonn som er 1% mindre næringsavfall frå kommunane samanlikna med året før. Det var restavfall frå andre kommunar utanom Hallingdal som gjorde at totalmengda inn på anlegga til HR vart om lag som året før Kontroll av levert avfall Hallingdal renovasjon IKS gjennomfører en organisert kontroll av både næringsavfall levert i åpne containere og kommunalt og næringsavfall levert i komprimatorbil. Deponert avfall på Kleivi fyllplass Hallingdal Renovasjon har løyve til å deponere 5000 tonn avfall i året på Kleivi fyllplass. I 2010 er det deponert 2587 tonn. Deponiet ble stengt i september 2010, og HR transporterer nå forbrenningsrest og asbest til deponi i Valdres. Forbrenningsrest frå forbrenningsanlegget - 2540 tonn Asbestholdig avfall - 47 tonn 10.1.2 Husholdningsavfall I 2010 var det en mindre reduksjon i avfallsmengden på ca 2 % fra kommunene i Hallingdal. En del av endringene de siste årene har vært påvirket av blant annet hageavfall, men hovedtrenden er en generell mindre nedgang i avfallsmengdene. Det er mengdene med restavfall, papir og glass/metall som blir mindre Men samtidig er det de tre siste årene en vesentlig økningen i mengden grovavfall som blir levert på de lokale avfallsmottakene.

Grafene nedenfor viser fraksjonsfordelingen på husholdningsavfallet i 2010. Spesifikk avfallsgenerering (kg per innbygger og år) fra husholdninger i 2010 er på cirka 566 (med hytteavfall men unntatt hage- og grøntavfall) som er en økning fra 2005 på 33 og 6%. I 1996 var dette tallet stipulert til 300 det betyr en økning på 87 % på 14 år. 10.1.3 Fraksjoner til gjenvinning/ gjenbruk Papir Det er samla inn 435 tonn returpapir i 2010, som er ein reduksjon på 12 tonn (ca 2,6%) frå 2009. Kvaliteten på papiret har vore god og det var ikkje noko trekk på det leverte papiret i fjor. Men 447 tonn papir er ein svært liten del i høve til restavfallmengda. Hallingdal har eit stort potensiale på å auke dei kjeldesorterte papirmengdene. Ei auke i hentefrekvensen gav ikkje eit ønska resultat og andre tiltak må vurderast. Returpapiret er levert til Norske Skog i Skogn.

Glas/metall Det er i 2010 frå husstandar og næring samla inn om lag 389 tonn glas/metall. Dette er ein reduksjon frå året før med 15 tonn, då ein fekk inn 404 tonn. nedgangen er no størst frå hus og hytter, medan det er ein liten oppgang frå næring. Glas/ metall er levert via Norsk glassgjenvinning AS til gjenvinningsanlegg i Fredrikstad. Metall HR leverte 1107 tonn skrapjern til gjenvinning i fjor, noko som er omtrent 200 tonn meir enn året før. Omlag halvparten av den leverte mengda med metall er utsortert frå blanda avfall ved sorteringsanlegget til HR, den andre halvparten er levert inn som rein fraksjon. Skrapjern- og metallprisane fekk eit oppsving i 2010 samanlikna med året før. Skrapmetall er levert til Hellik Teigen AS. Papp Det er levert 744 tonn papp til materialgjenvinning i 2010. Noko som er ein auke på over 23% frå året før men omtrent halvparten av den auken kjem på av papp frå Valdres. Om lag 85% er levert ferdig sortert, medan resten vært sortert frå blanda byggavfall. Prisen på papp var vesentleg lågare enn året før. Papp vært levert til gjenvinning hjå Petersson i Moss via selskapet REKOM. Trevirke HR leverte om lag 200 tonn retur-flis til energigjenvinning i 2010. Men frå mai i fjor har selskapet lagra flisa til eget bruk i flislinje som etter planen skal kjørast i gang 1. kvartal 2011. Næringselektro Hallingdal Renovasjon IKS handterte omlag 190 tonn næringselektroavfall i 2010, dette er en auke frå året før. En økende del næringselektroavfall blir utsortert frå bygg- og rivningsavfall, samtidig som næringselektroavfall generelt fylgjer aktivitetsnivået i byggebransjen. Næringselektroavfall blir levert til Hellik Teigen AS for videre handtering og materialgjenvinning. EE-avfall Totalt vart det levert det levert 258 tonn EE-avfall til materialgjenvinning frå HR i 2010. Dette er EE-avfall både frå kommunalt og næring, og det er en vesentleg reduksjon frå året før. Noko som skuldast at returselskapa som har avtale med myndigheitene stoppa henting fordi dei fekk for mykje. HR sat derfor på vesentlege mengder EE-avfall ved årsskiftet. Plast Hallingdal Renovasjon IKS leverte i 2010 totalt 236 tonn plast, av dette var 196 tonn landbruksplast og resten næringsfolie og PP-sekk. Dette er ein liten auke totalt, men noen tonn mindre landbruksplast enn året før. All plast blir pressa i ballar og levert til gjenvinningsanlegget i Folldal.

Hage og grøntavfall Det er mottak av hage og grøntavfall ved alle de lokale avfallsmottakene, og det kan leverast direkte til komposteringsanlegget på Hagaskogen. Det er levert cirka 317 tonn hageavfall i 2010, nesten 400 tonn mindre enn året før. Hage og grøntavfall blir kverna og brukt som strukturmateriale ved kompostering av slam. Farlig avfall Mengda innlevert farleg avfall gjekk opp i 2010, både frå kommunalt og næring. HR tok imot 130 tonn farleg avfall og PCB-ruter i fjor. I tillegg vart det levert 131 tonn impregnert materiale og 4 tonn smittefarlig avfall til forbrenning, samt 47 tonn asbesthaldig materiale som vart lagt på eige deponi. Returkartong Hallingdal renovasjon IKS leverte omtrent 2,5 tonn med mjølkekartongar til gjenvinning i 2010. I lotteriet som returselskapet gjennomfører var det ein vinner frå Hallingdal i fjor. Material- og energigjenvinning. Hallingdal renovasjon IKS leverte i 2010 omtrent 2775 tonn kommunalt avfall og 2174 tonn næringsavfall til materialgjenvinning. Det gir ein materialgjenvinningsprosent for avfall oppstått i Hallingdal (held utanfor brennbart restavfall frå andre kommunar) på omtrent 22%, som er ein liten auke frå året før. HR har levert om lag 22,9 GWh fjernvarmeenergi i 2009. Det er produsert om lag 40 GWh og energigjenvinningsprosenten er dermed cirka 57% av den totale energiproduksjonen. Ein total gjenvinningsprosenten ligg dermed på med nærare 79%. I tillegg er det levert 331 tonn returflis og farlig avfall til energigjenvinning i andre anlegg. Figur 1. Figuren viser %-vis fordeling av avfallsfraksjonene (avfallstypene) fra husholdning og hytter.

Figuren under viser behandling av avfall fra husholdning og hytter i planområdet. Totalt utsorteres 24 % av forbruksavfallet til materialgjenvinning. Omtrent 3% blir lagt på deponi eller kompostert. De siste 72 % av restavfallet blir forbrent i avfallsforbrenningsanlegget i Kleivi, og cirka 57% av dette går til energigjenvinning. Total gjenvinningsgrad for avfallet fra husholdning og hytter i 2010 blir da på 81 % (57% energigjenvinning og 24% materialgjenvinning). Figur 2. Andel til gjenvinning fra husholdninger i 2008. 10.1.4 Hytteavfall Det ble i 2010 levert ca 3 260 tonn avfall fra 16950 hytteabonnement. Spesifikk generering av avfall fra hytter i Hallingdal er stipulert til 189 kg/hytte og år, basert på en tredel av en fast innbygger. Avfallsmengden vil variere noe for de enkelte kommuner etter standard på hyttene og hvor mye de blir brukt. Et gjennomsnitt på 189 kg pr hytte gir følgende fordeling: Kommune Hol Ål Hemsedal Gol Nes Flå SUM Restavfall i tonn pr. år 2005 818 421 447 366 411 195 2 658 Restavfall i tonn pr. år 2010 1055 495 415 440 592 268 3265 Tabell. Beregnet mengde restavfall fra hytter i planområdet i 2005 og 2010. Restavfall fra hytter har økt fra 180 kg/hytte og år i 2005 til 189 kg i 2010 4,5% på fem år. Samtidig er antall hytteabonnement økt med 12%. Avfallsmengdene fra hyttene er usikre fordi HR ikke har spesifikk registrering hyttecontainere, og i tillegg er flere containere felles med husholdninger på bringeordning. Men en kan anta at avfallsmengdene øker mer enn tidligere, fra den enkelte hytte fordi bruken per år av både nye og gamle hytter øker.

10.1.5 Farlig avfall og asbestholdig avfall Tabellen viser innsamlede mengder av dette samt asbestholdig avfall i 2010. AVFALLSTYPE Farlig avfall fra husholdninger (tonn) Farlig avfall næring (tonn) Smittefarlig avfall Asbestholdig avfall (tonn) Impregnert treverk PCB SUM (tonn) Folketall 01.01.2009. Sum farlig avfall kg/innbygger FLÅ NES GOL HEMSEDAL ÅL HOL SUM 0 0 0,2 2 4 0 602 1011 14 3 0,6 0 19 2 38,6 3461 16 5 0,7 9 22 4 56,7 4516 5 3 0,2 2 2 0 12,2 1995 30 6 1,9 19 70 6 132,9 4640 9 27 0,3 15 15 1 67,3 4430 74 44 4 47 131 13 313 20053 3,1 6,0 14,1 6,6 32,9 14,3 15,7 Tabell. Leverte mengder farlig avfall, smittefarlig avfall, PCB, impregnert trevirke og asbestholdig avfall til Hallingdal Renovasjon i 2010 Oppgitte mengder i tabellen for farlig avfall er mengder levert fra næring og kommunalt, til HR etter sortering. Feilsortert avfall, dvs primært restavfall er heller ikke med. Mengdene varierer noe fra år til år. Oppgitte mengder asbestholdig avfall er oppført på den kommunen som leverandøren har adresse i. Det er antatt at potensiell mengde farlig avfall på landsbasis gjennomsnittlig er 3 4 kg/innbygger. Når man i Hallingdal samler inn et gjennomsnitt på 15,7 kg per innbygger er dette et meget bra resultat. Likevel er det grunn til å tro at mengdene i Hallingdal ligger over landsgjennomsnittet fordi regionen har en høy andel eneboliger, mange hytter og i tillegg mange gårdsbruk som en antar at benytter seg av miljøstasjonene. Slam Nøkkeldata for slamhåndteringen er følgende: SLAM Mengde slam Totalt levert til mottak Hagaskogen Avvatna slam frå renseanlegg Avvatna slam og strø Gilde VTB Avvatna slam private avløpsanlegg Våtslam levert laguner Slam frå feittavskiljerar/sandfang Ristegods frå renseanlegg Forureina masse Strukturmateriale, hage/grøntavfall Slam frå tette tankar levert renseanlegg* * ordinær tømming tonn 2003 5 370 2004 5 303 2005 5 087 2006 4753 2007 5324 2008 5639 2009 5425 2010 5369 tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn 1 722 325 986 1 352 307 53 625 1 662 2 506 399 509 788 375 51 675 1 875 2 209 388 764 381 238 27 484 597 2 198 1979 577 366 708 539 29 1930 145 727 976 609 26 2523 697 583 701 525 22 2639 532 827 332 321 23 3133 506 601 292 499 21 555 3019 907 2651 585 3534 751 3751 317 4033

Tømte avløpsanlegg: Bustader og bedrifter Totalt antal anlegg Tett tank Slamavskiljerar Av desse anlegg ikkje påvist Anlegg med traktortømming Andel anlegg ikkje påvist % Andel anlegg, traktortømmingt % Hytter Totalt antal anlegg Tett tank Slamavskiljerar Av desse, anlegg ikkje påvist Anlegg med traktortømming Andel anlegg ikkje påvist % Andel anlegg, traktortømmingt % stk. 2 088 1 446 2 344 1404 2087 1340 2258 1383 stk. stk. stk. stk. 66 2 022 64 44 3,1 2,1 41 1 405 44 16 3,0 1,1 118 2 226 87 33 3,7 1,4 29 1375 28 4 2 0,3 28 2059 0 5 0 0,2 37 1305 0 0 0 0 43 2215 0 0 0 0 71 1312 0 0 0 0 stk. 479 876 1 111 1137 927 1303 1565 1614 stk. stk. stk. stk. 385 94 6 21 1,3 4,4 460 416 36 83 4,1 9,5 416 695 51 113 4,6 10,2 701 436 47 0 4,1 0 716 198 0 1 0 0,1 753 550 0 0 0 0 783 782 0 0 0 0 800 814 0 0 0 0 Tabell. Mengder slam levert til Hagaskogen samt øvrige data ang slamanlegg og tømming. Gamle deponier og forurenset grunn Som beskrevet i kapittelet over er alle ordinære fyllplasser i planområdet nedlagt. Følgende er en gjennomgang av de gamle deponiene der det skjer noe eller der kommunene forventer krav til prøvetaking. Gulsvikskogen fyllplass i Flå kommune. Stengt for husholdningsavfall fra 01.11.1984, benyttet til bygg og rivningsavfall fram til 01.01.1993. Avsluttet og planert etter avslutningsplan. Området benyttes i dag til deponering av rene masser (hageavfall, stein, grus og røtter). Krav til årlig prøvetaking i Sjølingelva, 1 gang oppstrøms og 3 ganger nedstrøms deponiet. Bårdsplassen i Flå kommune. Gammel fylling avslutta 1970. Mistanke om mulig deponering av miljøfarlig avfall (NGU rapport 1988). Husemoen fyllplass i Nes kommune. Stengt for husholdningsavfall frå 01.11.1984, benyttet til deponering av bygg/rivningsavfall fram til 01.01.1996. Avsluttet og planert etter avslutningsplan. Krav til årlig prøvetaking fra 2 prøvepunkter oppstrøms og nedstrøms deponiet, 4 ganger i året. Fuglehaugen II fyllplass i Gol kommune. Fuglehaugen I ble stengt for husholdningsavfall fra 01.11.1984. Fuglehaugen II ble tatt i bruk i 1989 og ble benyttet til deponering av bygg/rivningsavfall fram til 01.07.2001. Avsluttet og planert etter avslutningsplan. Krav til årlig prøvetaking fra 2 prøvepunkter oppstrøms og nedstrøms deponiet, 4 ganger i året. Roti fyllplass i Ål kommune.

Stengt for husholdningsavfall fra 01.11.1984, benyttet til deponering av bygg/rivningsavfall fram til 01.01.1999. Avsluttet og planert etter avslutningsplan. Krav til årlig prøvetaking fra 2 prøvepunkter oppstrøms og nedstrøms deponiet, 4 ganger i året. Lauvrud fyllplass i Hol kommune. Stengt for husholdningsavfall fra 01.11.1984, benyttet for deponering av bygg/rivningsavfall til 01.05.1998. Krav til årlig prøvetaking fra 2 prøvepunkter oppstrøms og nedstrøms deponiet, 4 ganger i året. I vedlegg 4 vises den totale listen over oppdagede lokaliteter med grunnforurensning i Hallingdal. Breie deponi i Ål kommune. Deponiet ble inntil perioden 1984-1991 brukt som deponi for rester fra forbrenningen. Etter at deponeringen tok slutt, vart det dekka til med morenemasser og blir nå brukt som biloppsamlingsplass. For å kontrollere utslippene fra fyllinga har HR krav fra Fylkesmann om å kontrollere om å ta årlige prøver av sigevann fra deponiet. Trender for utviklingen i avfallsproduksjon I tabellen under er det vist mengden av ulike typer avfall mottatt av Hallingdal Renovasjon i de siste årene. AVFALLSMENGDER: 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Totalt motteke avfall tonn 21107 21972 23326 2513 26367 9 28150 27704 27684 Restavfall husholdning og hytter tonn 10 188 8779 8531 8276 Grovavfall lokale avfallmottak tonn 1349 1556 2137 Restavfall næring tonn 6 838 6 427 6 220 6545 6246 9469 10577 10167 Bygg og rivningsavfall tonn 1 915 1 998 1 975 2748 3950 3318 2164 2017 Papir husholdning og næring tonn 1110 488 447 435 Papp husholdning og næring tonn 677 553 643 Glas/metall husholdning og næring tonn 556 10 11 674 11880 11422 757 797 876 984 311 330 368 298 375 403 404 389 Plastfolier, landbruksplast tonn - 12 112 126 147 231 216 254 Sortert trevirke tonn - 120 495 848 1134 1356 1047 1246 Farleg avfall, husstander tonn 84 71 105 41 35 56 49 74 Farleg avfall, næring tonn 27 52 124 124 149 260 319 238 Metaller husholdning og næring tonn 364 411 523 587 452 454 416 291 Næringselektro tonn 67 77 67 67 115 118 110 94

EE tonn 120 182 171 Dekk tonn 13 19 18 Gipsavfall tonn Kjølemøblar (KFK holdige) stk / tonn 664 197 270 269 348 258 7 13 27 12 318 222 180 208 avfall 117 1 085 934 41 ee-avfall ee- ee-avfall ee-avfall avfall Hage og grøntavfall tonn 625 719 597 554 634 585 751 317 Tabellen under viser mengden slagg og asbestholdig avfall som er lagt på HR sitt deponi de siste årene. Slagget gir et uttrykk for hvor mye avfall som er brent fordi cirka 20% av mengden til forbrenning blir rest fra forbrenningsanlegget. DEPONERT AVFALL: Kleivi fyllplass Rester frå forbrenningsanlegget Asbestholdig avfall 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 tonn 4 088 3 988 4 250 4204 4495 4113 4146 2587 3 920 68 4 200 50 4126 79 4423 72 3995 158 4011 135 2540 47 tonn tonn 4 012 76 Tabell 10. Mengde slagg og avfall lagt på HR sitt deponi Tabellen under viser utviklingen av mengden kommunalt avfall fra 2005 til 2008, for hver av kommunene. Fra og med 2007 er avfall levert av abonnenter over vekt i Kleivi blir registrert som grovavfall fra lokale avfallsmottakene; og tatt bort fra restavfall forbrenning. Ser en nærmere på restavfall forbrenning og avfall levert lokalemottak har Hol økt med 6%, Ål med 9%, Hemsedal med 17%, Gol med 23%, Nes med 18% og Flå med 28% fra 2005 til 2008. For papir og glas/metall er endringen større med en økning i Hol på 52% og nedgang i de andre kommunene; Ål 6%, Hemsedal 24%, Gol 17%, Nes 7%, Flå 63%! Mengden EE-avfall har ikke store endringer og det er vanskelig å sammenligne på grunn av endringene fra antall kjølemøbler til at alt registreres med vekt. Men nedgangen i farlig avfall er bekymringsfull og HR må arbeide mer aktivt for motvirke denne trenden. Tabell 12. Mottatt mengde avfall fra hver kommune i 2005-2008 tonn/år Tabellene viser at avfallsmengden øker for hvert år, dette må en se i forhold til at antall abonnenter generelt og hytter spesielt, hvor standarden har økt betydelig. Denne trenden har og fortsatt i 2009 og 2010 men økningen er redusert og flatet mer ut. Videre utvikling i avfallsmengden vil være avhengig av kjøpekraft og i videre utvikling for turismen i regionen. Store utbygninger som skjer og er planlagt i Flå, Hemsedal, Hol og delvis i Nes og Ål kommune vil ha innvirkning på avfallsmengden framover. Det er usikkerhet om hvor fort utbyggingen skjer. De siste årene er det bygget 200