ERN1010_H14_ORD Side 1 av 24. Eksamensbesvarelse. Eksamen: ERN1010_H14_ORD

ERN1010_H14_ORD Side 1 av 24 Eksamensbesvarelse Eksamen: ERN1010_H14_ORD

ERN1010_H14_ORD Side 2 av 24 Oppgave: ERN1010_OPPGAVE1_H14_ORD Del 1: Oppgave 1 Catharina 19 år er veganer Catharina er 19 år, er 176 cm høy og veier 63 kg. Hun har de siste 5 årene levd på vegetarkost, men for ca 4 måneder siden kuttet hun også ut alle matvarer som kommer fra dyr dvs. melk, meieriprodukter og egg. Catharina bor på studenthybel og deler kjøkken med 3 andre. Catharina er henvist til deg fordi hun har gått ned 4 kg siden hun startet på vegankost. En vanlig dag ser slik ut: Frokost: 2,5 dl havregrøt og et glass jus Lunsj: 4 stk. Knekkebrød med bananskiver/avokado/soyaost og evn. paprika- eller agurkskiver Middag: SIO-kantinens vegetariske alternativ eller hjemmelaget grønnsakssuppe med brød/rundstykke Kvelds: Smoothie/soyayoghurt/middagsrester/potetgull eventuelt ingenting Drikke: Vann, fruktjus, kaffelatte på soya (3-4 ganger i uken), 3-4 enheter vin per uke, 1-2 enheter øl. Kostilskudd: Ingen 1.1.1 MAT Fra hvilket næringsstoff i listen under får man mest energi pr. gram? Karbohydrater Kostfiber Protein Fett Alkohol Fett 1.1.2 MAT Catharina er opptatt av å få i seg nok næringsstoffer og bruker Matvaretabellen.no når hun leter etter informasjon om næringsstoffinnholdet i maten hun spiser. Når man samler inn data til en matvaretabell kan man bruke direkte og indirekte metoder. Beskriv hvordan man går frem når man bruker direkte metoder. (maks 8 linjer) Direkte metoder innebærer at man gjennomfører et analyseprosjekt for en spesifikk matvaretabell, og man går frem på følgende måte: Først gjør man en innsamling av et representativt utvalg av matvareprøver; innsamlingen av prøver bør gjøres over en lenger tidsperiode for å ta høyde for variasjon av næringsstoff i råvarer gjennom sesong og for å få prøver av ulike batcher fra samme produsent. Man må også samle inn prøver fra ulike produsenter av samme matvare. Vi bruker gjerne forbruks-statistikk for å få til et representativt utvalg prøver. Er matvarene råvarer må de samles inn fra ulike områder for å få et utvalg som er representativ også geografisk. Prøvene blir så analysert kjemisk. Næringsstoffverdiene man skal bruke i matvaretabellen er gjennomsnittene av analysene av det representative utvalget av hver matvare. Vi bruker vektet gjennomsnitt hvis noen matvareprøver skal veie tyngre i gjennomsnittet for en matvare enn andre; for eksempel om forbruket av en matvare er fordelt på 2 produsenter i forholdet 80/20 blir beregningen av gjennomsnittet vektet tilsvarende. Poengberegning, max 6 poeng. Krav til 6 poeng: studenten har skrevet en god besvarelse som viser at studenten har forstått hva et analyseprosjekt er og som inkluderer de faglige poengene i sensorveiledningen. Krav til 3 poeng: studenten har fått med at det er et analyseprosjekt, at kvaliteten på prøveinnsamlingen er viktig for resultatet og at man beregner gjennomsnittet av flere analyserte prøver. Spørsmål 3: 1.1.3 MAT Kostfiber i matvarer kan defineres på flere måter (mer eller mindre detaljert). Skriv 2 definisjoner av kostfiber. (maks 8 linjer)

ERN1010_H14_ORD Side 3 av 24 Den detaljerte definisjonen av kostfiber består av 4 punkter: 1) kostfiber er den delen av den vegetabilske kost som ikke brytes ned av de vanlig forekommende fordøyelsesenzymene i mage og tynntarm; 2) og som blir helt eller delvis fermentert av bakterier i tykktarmen; 3) kostfiber inkluderer polysakkarider, oligosakkarider, motstandsdyktig stivelse og lignin; 4) og skal ha en vitenskapelig dokumentert helsebringende effekt for å kunne bli inkludert i definisjonen som kostfiber. Den korte definisjonen: Polysakkarider og annet plantemateriale i kostholdet som ikke kan brytes ned av enzymer i tynntarmen vår og derfor ikke tas opp. Poengberegning, max 6 poeng. Krav til 6 poeng: studenten har skrevet begge definisjonene korrekt. Krav til 3 poeng: studenten har fått med begge definisjonene men har ikke fått med alle punktene i den detaljerte versjonen. Bare den korte definisjonen gir 1 poeng. Spørsmål 4: 1.1.4 MAT En norsk gulrot inneholder 2,7 g kostfiber pr. 100 g. Om Catharina spiser 100 g gulrot hvor m ye energi får hun da fra kostfiber? 14,9 kj 19,5 kj 21,6 kj 23,8 kj 25,7 kj 21,6 kj Spørsmål 5: 1.1.5 MAT Catharina er glad i kaffelatte. Vil Catharinas valg av soyamelk i kaffen ha innvirkning på inntaket av kolesterolhevende stoffer fra kaffen? Litt redusert inntak Litt økt inntak Ja Nei Nei Spørsmål 6: 1.1.6 BIO Catharina lurer på hvordan proteiner er bygget opp. Beskriv de 4 nivåene av proteiners struktur. (maks 8 linjer) Primærstruktur: Aminosyresekvensen fra N-terminal til C-terminal. Disulfidbroer. Prostetiske grupper. Sekundær struktur: hyppig forekommende romlig orientering av sammenhengende aminosyrer. Engasjerer peptidbindingenes dipoler i hydrogenbindinger. Vanlige former er alfa-helix og beta-sheet. Tertiær struktur: Polypeptidkjedens tredimensjonale struktur, relasjoner mellom aminosyrer over stor avstand. Engasjerer sidekjedene i ikke-kovalente bindinger. Hydrofobe aminosyrer i proteinets indrehydrofile aminosyrer på proteinets overflate. Kvarternær struktur: Bare proteiner som består av flere poly-peptidkjeder, angir romlig orientering av subenhetene. Spørsmål 7: 1.1.7 BIO Nevn 5 viktige funksjoner til protein i kroppen. (maks 8 linjer) Noen eksempler: Katalysatorer for kjemiske reaksjoner (enzymer) Byggemateriale/struktur (proteinfibrer i hud, sener og bein) Motor for bevegelse (muskelbevegelser og andre cellebevegelser)

ERN1010_H14_ORD Side 4 av 24 Forsvar mot infeksjoner (antistoffer) Signalmolekyler (hormoner og nevrotransmittere) Reseptorer/mottakermolekyler (regulering) Transportmolekyler (serumproteiner f.eks hemoglobin og albumin) Noen organsimer har proteiner som giftstoffer Spørsmål 8: 1.1.8 BIO Forklar hvorfor proteinkvalitet anses å være bedre fra dyr enn planter? (maks 8 linjer) Proteinkvalitet påvirkes og bestemmes blant annet ut fra hvilke essensielle aminosyrer de inneholder, hvilke kilder de kommer fra og graden av fordøyelse. Animalske proteiner er ofte mer komplett og rikere på essensielle aminosyrer enn vegetabilske proteiner. Vegetabilske proteinkilder har ofte begrenset innhold av én eller flere av de essensielle aminosyrene. Vegetarianere for eksempel bør derfor kombinere ulike proteinkilder for å oppnå et fullverdig spekter av de essensielle aminosyrene. Spørsmål 9: 1.1.9 BIO Catharina lurer på om det er sunnere å spise proteinrike matvarer i rå form (raw food) enn om de er varmebehandlet. Begrunn svaret. (maks 4 linjer) Raw food, når det er definert som fersk kortreist mat har muligens høyere nivå av noen vitaminer på grunn av kort lagringstid. For protein er det lite hensiktsmessig å spise raw food fordi all mat må gjennom det sure mageinnholdet. Her denatureres proteinene av lav ph på samme måte som om maten varmes opp. Mao varmebehandling og behandling av protein i magen vil denaturere proteinene på tilnærmet samme måte. Del 2: Oppgave 1 Catharina 19 år er veganer Catharina er 19 år, er 176 cm høy og veier 63 kg. Hun har de siste 5 årene levd på vegetarkost, men for ca 4 måneder siden kuttet hun også ut alle matvarer som kommer fra dyr dvs. melk, meieriprodukter og egg. Catharina bor på studenthybel og deler kjøkken med 3 andre. Catharina er henvist til deg fordi hun har gått ned 4 kg siden hun startet på vegankost. En vanlig dag ser slik ut: Frokost: 2,5 dl havregrøt og et glass jus Lunsj: 4 stk. Knekkebrød med bananskiver/avokado/soyaost og evn. paprika- eller agurkskiver Middag: SIO-kantinens vegetariske alternativ eller hjemmelaget grønnsakssuppe med brød/rundstykke Kvelds: Smoothie/soyayoghurt/middagsrester/potetgull eventuelt ingenting Drikke: Vann, fruktjus, kaffelatte på soya (3-4 ganger i uken), 3-4 enheter vin per uke, 1-2 enheter øl. Kostilskudd: Ingen I henvisningsskrivet ligger det en 3-dagers kostregistrering som du næringsberegner. Den viser at inntaket av energi er 808 kcal, derav 18 E %fett, 69 E % karbohydrat og 13 E % protein. 1.2.1 KLIN Gjør en vurdering av Catharinas energiinntak, sett i forhold til hennes antatte behov. (maks 8 linjer) Ved hjelp av hurtigformelen 30-35 kcal per kg kroppsvekt, anslår jeg at Catharina trenger minst 1900-2200 kcal per dag. Siden det ikke står noe om trening, antar jeg et moderat aktivitetsnivå, men behovet kan også være høyere. Inntaket på 808 kcal er uansett under 50 % av antatt minimumsbehov. 1.2.2 KLIN Gjør en vurdering av Catharinas inntak av energigivende næringsstoffer, sett i forhold til gjeldende anbefalinger. (maks 8 linjer)

ERN1010_H14_ORD Side 5 av 24 Andelen energi fra fett er noe lavere, og andelen fra karbohydrater er høyere enn anbefalt. Andelen energi fra protein ser ut til å være innen for anbefalt nivå (10-20 %) men hvis man regner om til gram protein, ser man at det likevel er for lavt, kun 26 gram Det burde være 0,8-1 gram per kilo kroppsvekt, tilsvarende 50-63 gram totalt. Spørsmål 3: 1.2.3 KLIN Du følger BIO-modellen for kommunikasjon. Beskriv hva du vil legge vekt på i begynnelsen av samtalen med Catharina. Henvis til BIO-modellen. (maks 8 linjer) BIO-modellen består av tre deler: begynnelsen, informasjonsinnhentingen og oppsummeringen. I begynnelsen er det viktig å etablere kontakt og tillit. Det gjøre verbalt ved å hilse ordentlig, anvise plass, avklare roller og sette agenda. Man bør stille flest åpne spørsmål, la pasienten snakke mest og unngå avbrytelser. Også med non-verbal adferd (kroppsspråket) bør man vise interesse, feks. ved å ha øyekontakt med pasienten, nikke og smile. Spørsmål 4: 1.2.4 KLIN Hvilken type informasjon ønsker du før du kan starte ernæringsbehandlingen? Foreldrenes sykdommer [nedtrekkmeny] Hvorfor pasienten lever på vegankost [nedtrekkmeny] Pasientens HbA1C [nedtrekkmeny] Pasientens kunnskap om vegankost [nedtrekkmeny] Gastroskopi med tynntarmsbiopsi [nedtrekkmeny] Foreldrenes sykdommer = Nei Hvorfor pasienten lever på vegankost = Ja Pasientens HbA1C = Nei Pasientens kunnskap om vegankost = Ja Gastroskopi med tynntarmsbiopsi = Nei Del 3: Oppgave 1 Catharina 19 år er veganer Catharina er 19 år, er 176 cm høy og veier 63 kg. Hun har de siste 5 årene levd på vegetarkost, men for ca 4 måneder siden kuttet hun også ut alle matvarer som kommer fra dyr dvs. melk, meieriprodukter og egg. Catharina bor på studenthybel og deler kjøkken med 3 andre. Catharina er henvist til deg fordi hun har gått ned 4 kg siden hun startet på vegankost. En vanlig dag ser slik ut: Frokost: 2,5 dl havregrøt og et glass jus Lunsj: 4 stk. Knekkebrød med bananskiver/avokado/soyaost og evn. paprika- eller agurkskiver Middag: SIO-kantinens vegetariske alternativ eller hjemmelaget grønnsakssuppe med brød/rundstykke Kvelds: Smoothie/soyayoghurt/middagsrester/potetgull eventuelt ingenting Drikke: Vann, fruktjus, kaffelatte på soya (3-4 ganger i uken), 3-4 enheter vin per uke, 1-2 enheter øl. Kostilskudd: Ingen I henvisningsskrivet ligger det en 3-dagers kostregistrering som du næringsberegner. Den viser at inntaket av energi er 808 kcal, derav 18 E %fett, 69 E % karbohydrat og 13 E % protein. Det viser seg at Catharina lever vegansk av hensyn til dyrevelferd og et bærekraftig kosthold, og hun er ikke villig til å inkludere mat eller drikke som kommer fra dyr (verken sjø og landdyr). 1.3.1 KLIN Hvilke tiltak vil du foreslå for å øke Catharinas inntak av energi og protein? (maks 8 linjer) Frokost: Havregrøten kan lages med soya-mellk. Det går an å bruke litt nøtter og tørket frukt eller en skje med margarin i grøten.

ERN1010_H14_ORD Side 6 av 24 Lunsj: Soyamararin på knekkebrødene + frukt/grønnsaksjus som drikke. Middag: Wok eller gryteretter som variasjon/alternativ til suppe. Hun bør bruke belgfrukter og/eller nøtter daglig, samt olje til steking. Gjerne ris/pasta ved siden av + en frukt til dessert. Kvelds: Hun bør spise kvelds hver dag, smoothie kan lages med soyayoghurt. Hvis hun ikke orker å lage noe er nøtter og tørket frukt et alternativ. Rådene skal diskuteres med Catharina for å avklare hva hun er motivert for, og ønsker å begynne med. 1.3.2 KLIN Hvilke typer kosttilskudd vi du anbefale til Catharina? A-vitaminer [nedtrekkmeny] D-vitaminer [nedtrekkmeny] C-vitaminer [nedtrekkmeny] Antioksidanter [nedtrekkmeny] B12 [nedtrekkmeny] A-vitaminer = Nei D-vitaminer = Ja C-vitaminer = Nei Antioksidanter = Nei B12 = Ja

ERN1010_H14_ORD Side 7 av 24 Oppgave: ERN1010_OPPGAVE2_H14_ORD Del 1: Oppgave 2 Johan har testet kolesterolet Johan er 33 år, er utdannet siviløkonom og jobber som børsmegler i et stort meglerhus. Han er 178 cm høy og veier 84 kg. Johan har en samboer, men ingen barn. Han kjører til og fra jobb, og trener ikke regelmessig. Du jobber som klinisk ernæringsfysiolog i bedrifthelsetjenesten som firmaet hans har avtale med, og får henvist Johan via bedriftslegen. I henvisningen står det: Familiær opphopning av kardiovaskulær sykdom, blodtrykk normalt, totaltkolesterol og LDL er lett forhøyet. Pasienten bør få kostveiledning, det er ikke indikasjon for medikamentell behandling foreløpig. 2.1.1 KLIN Du jobber i følge NCP-prosessen og starter med å: Sette en ernæringsdiagnose Gi ernæringsbehandling Gjøre en screening Gjøre en ernæringsutredning Evaluere og dokumentere prosessen Gjøre en ernæringsutredning 2.1.2 KLIN Gjør en beregning av Johans energibehov ved hjelp av Mifflins formel og en aktivitetsfaktor. Mifflins formel menn: Energibehov i hvile = (10 x vekt) + (6,25 x høyde) - (5 x alder) + 5 Johans energibehov er ca.: 1900 kcal 2200 kcal 2500 kcal 2800 kcal 2500 kcal Spørsmål 3: 2.1.3 KLIN Beregn Johans KMI. 24,9 26,5 28,1 32,7 26,5 Spørsmål 4: 2.1.4 KLIN Du følger BIO-modellen for kommunikasjon. Beskriv hva du vil legge vekt på i informasjons-innhentningen i samtalen med Johan. Henvis til BIO-modellen. (maks 8 linjer) Informasjonsdelen er den andre/midterste delen av BIO-modellen. Hensikten med informasjons-delen er å kartlegge problemet og kostholdet så godt som mulig. Det gjøres ved å veksle mellom åpne og lukkede spørsmål og drive aktiv lytting. Det er viktig å unngå ledende spørsmål. Kef må vise både ved hva man sier og ved non-verbal kommunikasjon, at man er

ERN1010_H14_ORD Side 8 av 24 interessert og annerkjenner. I denne delen er det også plass til å utforske hva pasienten selv tenker og mener om sin situasjon og sitt kosthold, og eventuell motivasjon for endring. Del 2: Oppgave 2 Johan har testet kolesterolet Johan er 33 år, er utdannet siviløkonom og jobber som børsmegler i et stort meglerhus. Han er 178 cm høy og veier 84 kg. Johan har en samboer, men ingen barn. Han kjører til og fra jobb, og trener ikke regelmessig. Du jobber som klinisk ernæringsfysiolog i bedrifthelsetjenesten som firmaet hans har avtale med, og får henvist Johan via bedriftslegen. I henvisningen står det: Familiær opphopning av kardiovaskulær sykdom, blodtrykk normalt, totaltkolesterol og LDL er lett forhøyet. Pasienten bør få kostveiledning, det er ikke indikasjon for medikamentell behandling foreløpig. Johan forteller deg hva han pleier å spise og drikke en vanlig dag: Frokost: En middels porsjon kornblanding med ekstra lett melk, en GO morgen yoghurt og 1-2 glass appelsinjus. Lunsj: Hvis han er på kontoret spiser han buffet-lunsj i kantina, der kan de ansatte spise så mye de vil for 24 kr. Lunsjen varierer fra dag til dag, men det er både salat, kalde retter av kjøtt/fisk/skalldyr/egg, samt varmretter å velge mellom. Det serveres brytebrød (ser grovt ut) og han bruker ca 1 kuvertpakke med Bremykt totalt. Hvis han er på reise, noe han er minst en gang i uken (med bil/fly innenlands) spiser han enten på flyplass, bensinstasjon eller på hotell. Middag: Hvis han er hjemme, spiser han vanlig norsk kosthold, med karbonader, kjøttkaker, fiskekaker, supper. Han liker best kjøtt, men forsøker å spise litt grønnsaker også. Han er glad i italiensk mat; pasta, pizza etc. samt taco, som han spiser hver fredag. Han og samboeren bruker soyamargarin og olivenolje til steking. Hvis han spiser på restaurant, velger han alltid kjøttretter. Snacks: De har fruktkurv på jobben, han spiser minst 3 frukter de dagene han er på kontoret. Godteri spiser han bare når han sover på hotell + i helgene. Kaffe/te: Drikker ikke kaffe eller te (liker det ikke) Alkohol: 10 enheter i uka, både øl og vin. Sjelden sprit (kun i julebord-sesongen) Tørstedrikk: Pepsi-Max og vann Kosttilskudd: Ingen En 3-dagers kostregistrering fra mat på data viser følgende: Energi: 10740 kj (2570 kcal) Fett: 38 E % Mettet fett: 16 E % Protein: 14 E % Karbohydrat: 47 E % Tilsatt sukker: 3 E % Alkohol: 2 E % 2.2.1 MAT Johan er glad i yoghurt. Hva mener vi med standardisering i produksjonen av melkeprodukter? (maks 8 linjer) Med standarisering menes at melkens fettinnhold justeres til det nivå som ønskes. Dette gjøres ved at man tar utgangspunkt i skummet melk som tilsettes en tilmålt mengde fløte for at fettinnholdet skal bli det man ønsker i det produktet man lager. Poengberegning max 6 poeng. Krav til 6 poeng: studenten har beskrevet begrepet korrekt, og i tillegg beskrevet fremgangsmåten. Krav til 3 poeng: studenten har beskrevet begrepet korrekt men ikke tatt med fremgangsmåten. 2.2.2 MAT Johan spiser en del matvarer som er kilder til mettet fett. Merk av de matvarekategoriene som er kilder til mettede fettsyrer i listen under. Egg [nedtrekkmeny] Frukt og bær [nedtrekkmeny] Rødt kjøtt [nedtrekkmeny] Ost [nedtrekkmeny]

ERN1010_H14_ORD Side 9 av 24 Poteter [nedtrekkmeny] Fisk [nedtrekkmeny] Grønnsaker [nedtrekkmeny] Melk og melkeprodukter [nedtrekkmeny] Hvitt kjøtt [nedtrekkmeny] Egg = Ja Frukt og bær = Nei Rødt kjøtt = Ja Ost = Ja Poteter = Nei Fisk = Ja Grønnsaker = Nei Melk og melkeprodukter = Hvitt kjøtt = Ja Ja Spørsmål 3: 2.2.3 MAT Du ser at Johan spiser m ye tacoskjell. Du lurer på om tacoskjell er en kilde til transfettsyrer og du slår opp i matvaretabellen.no for å sjekke dette. Kryss av for riktig alternativ for å avslutte setningen: Næringsstoffverdiene i Matvaretabellen representerer nøyaktige rådata fra analyseprosjekter gjennomsnittet av lånte verdier fra andre matvaretabeller nivået av næringsstoffene i en matvare alltid estimerte verdier nivået av næringsstoffene i en matvare Spørsmål 4: 2.2.4 BIO Hvilken påstand er korrekt? Transfettsyrer lages ved industriell prosessering av fett og forekommer ikke naturlig Transfettsyrer er umettet Transfettsyrer er mettet Transfettsyrer er verken mettet eller umettet Transfettsyrer er umettet Spørsmål 5: 2.2.5 BIO Hvilken påstand er korrekt? Leveren lager chylomikroner som i sirkulasjonen nedbrytes til VLDL og LDL Når fett absorberes fra tarmen blir det laget VLDL som fraktes gjennom lymfen til venene og deretter omdannes VLDL til HDL HDL er viktig for å transportere fett ut til vevene som trenger energi LDL er viktig for å transportere fett ut til vevene som trenger energi LDL er viktig for å transportere fett ut til vevene som trenger energi Spørsmål 6: 2.2.6 BIO Forklar hvorfor det å erstatte mettet fett med umettet fett i kostholdet kan redusere forekomsten av hjerteog karsykdommer? (maks 4 linjer)

ERN1010_H14_ORD Side 10 av 24 Mettet fett øker totalkolesterolnivået i blodet. Både LDL kolesterol og HDL kolesterol øker. LDL-kolesterol er en drivende faktor i ateroskleroseprosessen, økt LDL gir økt aterosklerose. Aterosklerose er den underliggende årsaken til brorparten av iskemisk hjertesykdom globalt. Umettet fett øker ikke LDLkolesterol, og har derfor ikke denne ugunstige effekten på forekomsten av hjerte-og karsykdom. Økningen i HDL kolesterol er ikke vist å redusere forekomsten av hjerte og karsykdommer. Spørsmål 7: 2.2.7 KLIN Hvilke spørsmål vil du stille til Johan for å kartlegge hans motivasjon for kostendringer? (maks 8 linjer) Med bakgrunn i teorien om motiverende intervju er det vanlig å kartlegge ambivalens og hindringer, for deretter å gå over i mulige fordeler ved kostomleggingen. Eks. Hvilke ulemper ser du ved å legge om kostholdet? Hvilke fordeler ser du ved å fortsette som før? Hvilke ulemper ser du ved å fortsette som før? Hvilke fordeler ser du ved å endre kostholdet ditt? Spørsmål 8: 2.2.8 KLIN Beskriv ernæringsbehandlingens 4 domener i følge NCP-prosessen. (maks 8 linjer) 1.Ernæringsforordning 2.Kunnskap 3.Ernæringsrådgiving 4.Tverrfaglig samarbeid Spørsmål 9: 2.2.9 KLIN Gi tre konkrete kostråd som kan være med på å redusere Johans inntak av mettet fett. (maks 8 linjer) 1.Begynne å spise mer fisk og mindre kjøtt til middag. Ett mål kan være annenhver dag med hver? 2. Bytte ut God Morgen yoghurten med en fettfri yoghurt 3. Bytte ut Bremyk med soyamargarin Spørsmål 10: 2.2.11 KLIN Du bestemmer deg for å bruke et pedagogisk hjelpemiddel for å lære Johan hvordan han skal sette sammen en sunn lunsj. Hva velger du å bruke: Kostsirkelen Kostpyramiden Tallerkenmodellen Nøkkelhullet Nasjonale kostråd Brødskalaen Tallerkenmodellen Spørsmål 11: 2.2.11 KLIN Hvilke pedagogiske hjelpemidler vil du velge for å lære Johan å handle inn sunne matvarer i butikken?

ERN1010_H14_ORD Side 11 av 24 Kostsirkelen [nedtrekkmeny] Kostpyramiden [nedtrekkmeny] Tallerkenmodellen [nedtrekkmeny] Nøkkelhullet [nedtrekkmeny] Nasjonale kostråd [nedtrekkmeny] Brødskalaen [nedtrekkmeny] Kostsirkelen = Nei Kostpyramiden = Nei Tallerkenmodellen = Nei Nøkkelhullet = Ja Nasjonale kostråd = Nei Brødskalaen = Ja

ERN1010_H14_ORD Side 12 av 24 Oppgave: ERN1010_OPPGAVE3_H14_ORD Del 1: Oppgave 3 Atle er redd for tykktarmskreft Atle er 42 år og tidligere frisk. Både Atles far og onkel har hatt tykktarmskreft. Atle har nylig tatt en gentest. Denne viste ingen spesiell forhøyet risiko, og Atle fikk bare beskjed om å følge de Nasjonale kostrådene. Han kommer nå til deg for kostveiledning. Atle er 182 cm høy og veier 93 kg. Vekten hans har økt ca 1 kg hvert år de siste 15 årene. 3.1.1 MAT I de norske kostrådene fra 2011 anbefales det at inntaket av rødt kjøtt begrenses. Hvor stor / liten mengde rødt kjøtt anbefales det å begrense inntaket til per uke? Maksimum 500 gram råvekt rødt kjøtt [nedtrekkmeny] Maksimum 700-750 gram råvekt rødt kjøtt [nedtrekkmeny] Maksimum 600 gram tilberedt, spiseferdig rødt kjøtt [nedtrekkmeny] Maksimum 500 gram tilberedt, spiseferdig rødt kjøtt [nedtrekkmeny] Maksimum 700-750 gram tilberedt, spiseferdig rødt kjøtt [nedtrekkmeny] Maksimum 500 gram råvekt rødt kjøtt = Galt Maksimum 700-750 gram råvekt rødt kjøtt = Riktig Maksimum 600 gram tilberedt, spiseferdig rødt kjøtt = Galt Maksimum 500 gram tilberedt, spiseferdig rødt kjøtt = Riktig Maksimum 700-750 gram tilberedt, spiseferdig rødt kjøtt = Galt 3.1.2 I de norske kostrådene står det: «Det anbefales at magre meieriprodukter inngår i det daglige kostholdet.» Fettet i melk er karakterisert ved at innholdet av langkjedete flerumettede fettsyrer er høyt kortkjedete fettsyrer er høyt trans-fettsyrer er høyt enumettede fettsyrer er høyt kortkjedete fettsyrer er høyt Spørsmål 3: 3.1.3 MAT I de norske kostrådene står det også: «Spis fisk tilsvarende 2-3 middagsporsjoner i uken.». Hvor mye fett inneholder mellomfet fisk? Mellom 3 og 9 g/100 g filet Mellom 4 og 9 g/100 g filet Mellom 5 og 10 g / 100 g filet Mellom 2 og 8 g / 100 g filet Mellom 2 og 8 g / 100 g filet Spørsmål 4: 3.1.4 MAT Atle bør øke inntaket av vitamin E uten å øke inntaket av matvarer med animalsk opprinnelse. Hvilke matvarekategorier bør han da velge? (maks 8 linjer) Vitamin E er blant de næringsstoffene som har mange kilder i kostholdet men bare noen få

ERN1010_H14_ORD Side 13 av 24 matvarekategorier har høye nivåer av vitamin E. Disse er plantebaserte matoljer, nøtter og frø. I tillegg er det forholdvis høyt innhold av vitamin E i kosttilskudd som tran og vitamintilskudd men disse tas ikke med i dette spørsmålet. Poengberegning, max 6 poeng. Krav til 6 poeng: studenten har nevnt matvarekategoriene plantebaserte matoljer, nøtter og frø som matvarekategorier med høyt innhold av vitamin E. Krav til 3 poeng: studenten har nevnt minst 2 av matvarekategoriene over. Da vitamin E finnes i stort sett alle matvarer til en viss grad er poenget med oppgaven at studenten nevner de matvarekategoriene som har høyest innhold. Om studenten har nevnt spesifikke matvarer som mandler, hvetekimolje, solsikkeolje, margarin m.m. i stedet for matvarekategoriene nevnt over, må dette telle med i poeng-givingen. Spørsmål 5: 3.1.5 MAT Atle vurderer å bytte ut noe av kaffen han drikker med te i stedet. Hva er forskjellen på grønn og sort te? (maks 8 linjer) Både grønn og sort te lages av bladene fra planten Camellia Sinensis. Forskjellen på grønn og sort te ligger i prosesseringen av bladene etter innhøsting. Grønn te er teblader som er tørket og kortvarig varmebehandlet (tørt eller med damp) for å inaktiverer enzymaktivitet. Sort te er teblader som er mykgjort, rullet og/eller knust og oksidert og/eller fullstendig gjæret. i oksideringsprosessen fra grønn til sort te omgjøres polyfenolene/cathecinene i tebladene til theaflaviner. Poengberegning max 6 poeng. Krav til 6 poeng: studenten har beskrevet sort og grønn te som definert over samt nevnt konsekvens for polyfenolene (cathecinene omgjort til theaflaviner). Krav til 3 poeng: studenten har beskrevet grønn og sort te som at det er fra samme plante og at sort te er oksidert/gjæret mens grønn te bare er tørket og lett varmebehandlet. Spørsmål 6: 3.1.6 BIO Hva mener vi med metabolisme, katabolisme og anabolisme? (maks 8 linjer) Metabolisme er omsetting av ulike næringsstoffer i kroppen og omfatter minst 1000 forskjellige reaksjoner og like mange enzymer og organiske forbindelser. Katabolisme er reaksjoner som bryter ned stoffer til små enheter gjennom hydrolyse. Anabolisme er reaksjoner som bygger komplekse molekyler fra mindre enheter gjennom kondensering. Spørsmål 7: 3.1.7 BIO Hva bruker kroppen energi til? (maks 8 linjer) FOR Å OPPRETHOLDE ALLE FUNKSJONER FORBUNDET MED LIV Vekst, bevegelse, reproduksjon, opptak av næringsstoffer, fjerning av avfallsstoffer, reaksjon på ytre og indre stimuli (immunologi). Spørsmål 8: 3.1.8 BIO Hva skjer hvis man spiser for m ye energi i forhold til kroppens energibehov? (maks 8 linjer) Energi får en fra fett, karbohydrat og protein. Spiser en mer energi enn det en trenger vil en legge på seg. Det øker sjansen for å utvikle en rekke livsstilssykdommer

ERN1010_H14_ORD Side 14 av 24 Del 2: Oppgave 3 Atle er redd for tykktarmskreft Atle er 42 år og tidligere frisk. Både Atles far og onkel har hatt tykktarmskreft. Atle har nylig tatt en gentest. Denne viste ingen spesiell forhøyet risiko, og Atle fikk bare beskjed om å følge de Nasjonale kostrådene. Han kommer nå til deg for kostveiledning. Atle er 182 cm høy og veier 93 kg. Vekten hans har økt ca 1 kg hvert år de siste 15 årene. Siden det er lenge siden du har jobbet med tykktarmskreft, bestemmer du deg for å gjøre et litteratursøk for å få vite siste nytt om temaet. Du finner dette sammendraget. 3.2.1 BIO Hva er hypotesen i denne studien? (maks 4 linjer) Sammenhengen mellom BMI og kreftrisiko varierer avhengig av hvor i tykk- og endetarmen svulsten sitter samt personens nivå av fysisk aktivitet. 3.2.2 BIO Hvilke påstander er riktig om resultatene: Det er ingen sammenheng mellom BMI og tykktarmskreft Det er en signifikant sammenheng mellom BMI og tykktarmskreft, men ikke kreft i endetarmen Det er signifikant sammenheng mellom BMI og kreft i endetarm, men ikke i tykktarmen Det er en signifikant sammenheng mellom BMI og alle typer tykk- og endetarmskreft Det er en signifikant sammenheng mellom BMI og alle typer tykk- og endetarmskreft Spørsmål 3: 3.2.3 BIO Beskriv kort hva en systematisk review og meta-analyse er, og hva som kjennetegner denne typen studier. (maks 8 linjer) En systematisk review og meta-analyse betyr at forskerne har analysert resultater fra flere undersøkelser om samme problemstilling. Vanligvis er det strenge krav til kvaliteten av de studiene som blir inkludert i en meta-analyse. Styrken ved systematisk review og meta-analyser er at man kan se om undersøkelsene peker i samme retning. Dette regnes for å gi en høy grad av evidens, og det betyr vanligvis at man kan stole mer på en meta-analyse enn på en enkelt undersøkelse.

ERN1010_H14_ORD Side 15 av 24 Spørsmål 4: 3.2.4 BIO Utfra denne typen studier kan vi påvise: Statistisk sammenheng mellom BMI og risiko for kreft i tykk- og endetarm Årsakssammenheng mellom BMI og risiko for kreft i tykk- og endetarm Biologiske mekanismer om hvordan BMI påvirker utvikling av kreft i tykk- og endetarm Dose-respons sammenheng mellom BMI og risiko for kreft i tykk- og endetarm Statistisk sammenheng mellom BMI og risiko for kreft i tykk- og endetarm Spørsmål 5: 3.2.5 BIO Du bestemmer deg for å forske på sammenhengen mellom overvekt og risiko for kolorektal-kreft og kontakter en kollega som vil hjelpe deg med å teste dette ved å gjøre et dyreforsøk. Beskriv kort 3 fordeler og 3 ulemper med å bruke dyreforsøk til denne problemstillingen. (maks 8 linjer) Fordeler aktuelle eksempler: En kan gjør forsøk i dyr som anses som etisk uakseptable å gjennomføre på mennesker (hovedsvar) En kan indusere kreft i forsøksdyr En kan indusere overvekt i forsøksdyr Utvikling av kreft/overvekt skjer mye hurtigere i mus enn i mennesker Forsøkene er mye mindre kostbart å utføre En kan samle inn det biologiske materialet en ønsker Kosten kan kontrolleres noe som minker variablene i studien og dermed antall forsøksindivider Ulemper aktuelle eksempler: Forsøk utført i en annen organisme har ikke direkte relevans for mennesker (viktigste svar) Mus og mennesker spiser ulik diett og utvikler kreft av ulike årsaker. Populasjonsstudier med stor genetisk variasjon er vanskelig å gjennomføre med avlede forsøksdyr. Alv er ikke randomisert. Forsøk gjøres med innavlede stammer altså bruk av «identiske individer». Effekten som måles kan variere mellom ulike musestammer. Spørsmål 6: 3.2.6 BIO For å studere sammenhengen mellom BMI og kreftutvikling bestemmer du deg for å benytte mus som forsøksdyrorganisme. Det er alltid et mål å redusere antall dyr benyttet i forskning. Hvilken type mus vil være best egnet til å teste hypotesen ved bruk av færrest individer: Individer fra en utavlet stamme (outbred strain) Individer fra en innavlet stamme (inbred strain) Blande individer fra ulike innavlede stammer (inbred strains) Blande individer fra ulike rekombinante stammer (congenic strains) Individer fra en innavlet stamme (inbred strain) Spørsmål 7: 3.2.7 BIO Du er i gang med forsøket, og veileder ber deg om å begynne å skrive metodedelen av artikkelen med en gang. Hva er hensikten med et metodekapittel i en vitenskapelig artikkel, og hvor nøyaktig skal det skrives? (maks 4 linjer) Et metodekapittel skal skrives så nøyaktig at andre forskere kan gjenta forsøket og se om de kommer til samme resultat. Det er derfor viktig å beskrive både forsøkspersoner/dyr, utsyr og metoder godt. Det er tillatt å henvise til tidligere publiserte beskrivelser av metoder.

ERN1010_H14_ORD Side 16 av 24 Oppgave: ERN1010_OPPGAVE4_H14_ORD Del 1: Oppgave 4 Erna 81 år har hoftebrudd Erna er 81 år og er nylig innlagt på kirurgisk avdeling. Hun ble operert for hoftebrudd for 3 dager siden. Avdelingen benytter screeningsverktøyet Nutrition Risk Screening (NRS 2002) på alle pasienter, og Erna har fått 6 poeng. Erna veier 56 kg og er 162 cm høy. Sykepleieren forteller at Erna fortsatt er litt forvirret etter hendelsene. 4.1.1. KLIN Hensikten med et screeningvektøy er å identifisere pasienter som er underernærte har gått ned i vekt er i risiko for underernæring er i risiko for overvekt og diabetes 2 er i risiko for underernæring 4.1.2 KLIN Hva slags kostform anbefaler du til Erna? Standardkost 10 MJ, nøkkelrådskosten Standardkost 8,5 MJ, energi- og næringstett Mat med tilpasset konsistens Spesialkost Standardkost 8,5 MJ, energi- og næringstett Spørsmål 3: 4.1.3 KLIN Hvilke antropometriske målinger kan være relevant å gjøre på Erna? Fettprosent ved hjelp av bioimpedans Armomkrets og triceps hudfoldtykkelse Undervannsveiing Midjemål Hoftemål Ulnamål Armomkrets og triceps hudfoldtykkelse Spørsmål 4: 4.1.4 KLIN Hvilken metode velger du for å få et overblikk over Ernas inntak av næringsstoffer? Frekvensspørreskjema Kostanamnese Intervju om gårsdagens kost En dags mat- og drikkeliste En dags mat- og drikkeliste

ERN1010_H14_ORD Side 17 av 24 Del 2: Oppgave 4 Erna 81 år har hoftebrudd Erna er 81 år og er nylig innlagt på kirurgisk avdeling. Hun ble operert for hoftebrudd for 3 dager siden. Avdelingen benytter screeningsverktøyet Nutrition Risk Screening (NRS 2002) på alle pasienter, og Erna har fått 6 poeng. Erna veier 56 kg og er 162 cm høy. Sykepleieren forteller at Erna fortsatt er litt forvirret etter hendelsene. Erna er nå våken og istand til å gjennomføre en kort samtale. Pasienten forteller at hun har hatt dårlig appetitt lenge, og har gått ned 4 kg de siste 3 månedene før fallet som førte til hoftebruddet. Mat- og drikkelisten fra forrige døgn viser følgende: Frokost: ½ beger fruktyoghurt og 1 kopp te Mellommåltid: ikke noe Middag: 3 dl blomkålsuppe og 1 glass vann Kveldsmat: 4 ss havregrøt og 1 glass melk 4.2.1 KLIN Anslå energiinnholdet i Ernas kost: 100 kcal 300 kcal 600 kcal 900 kcal 300 kcal 4.2.2 KLIN Beskriv mulige direkte og indirekte årsaker til at Erna har et lavt inntak av mat og drikke siste døgn. (maks 8 linjer) Direkte årsaker: Nedsatt appetitt og/eller fordøyelsesplager på grunn av smertelindring etter operasjonen. Uvant mat eller måltidsrytme. Indirekte årsaker: Begynnende demens, for lite hjelp i måltidene, depresjon, ensomhet eller hjemlengsel Spørsmål 3: 4.2.3 KLIN Hvor m ye energi (ca) trenger Erna for å holde vekten konstant? 1100 1500 1900 2100 1500 Spørsmål 4: 4.2.4 KLIN Hvilken diagnose passer best på Erna: ICD-10 E43 Alvorlig underernæring ICPC-2 T91 Underernæring ICD-10 E46 Uspesifisert underernæring ICD-10 E44 Moderat underernæring ICD-10 E43 Alvorlig underernæring

ERN1010_H14_ORD Side 18 av 24 Spørsmål 5: 4.2.5 KLIN Gi eksempler på hva som er kefs ansvar og hva som er sykepleier og/eller leges ansvar når det gjelder ernæringen til pasient Erna? (maks 8 linjer) Kefs ansvar er å vurdere om Erna trenger noe annet enn standardkost, og eventuelt gi individuell ernæringsbehandling i følge NCP-modellen. Sykepleier har ansvar for at den forordnende maten blir gitt til pasienten, at det blir ført mat- og drikkeliste og at pasienten veies så ofte som det er blitt bestemt. Legen har det overordnede og helhetlige ansvaret for pasientens behandling, men kan delegere ernæringsbehandlingen til KEF ved behov. Legen må likevel være orientert om ernæringsbehandlingen og effekten av denne. Del 3: Oppgave 4 Erna 81 år har hoftebrudd Erna er 81 år og er nylig innlagt på kirurgisk avdeling. Hun ble operert for hoftebrudd for 3 dager siden. Avdelingen benytter screeningsverktøyet Nutrition Risk Screening (NRS 2002) på alle pasienter, og Erna har fått 6 poeng. Erna veier 56 kg og er 162 cm høy. Sykepleieren forteller at Erna fortsatt er litt forvirret etter hendelsene. Erna er nå våken og istand til å gjennomføre en kort samtale. Pasienten forteller at hun har hatt dårlig appetitt lenge, og har gått ned 4 kg de siste 3 månedene før fallet som førte til hoftebruddet. Mat- og drikkelisten fra forrige døgn viser følgende: Frokost: ½ beger fruktyoghurt og 1 kopp te Mellommåltid: ikke noe Middag: 3 dl blomkålsuppe og 1 glass vann Kveldsmat: 4 ss havregrøt og 1 glass melk Du bestemmer deg for å sette i gang tiltak angående måltidsrytmen. 4.3.1 KLIN Hvilke ernæringsdiagnoser (PES-statement) passer best: Lavt energi-inntak, relatert til innleggelse for hoftebrudd, som har gitt vektreduksjon [nedtrekkmeny] Dårlig appetitt, relatert til hjemmesituasjonen, som har gitt vektreduksjon [nedtrekkmeny] Lavt energi-inntak, relatert til mulig demens, som har gitt lav BMI [nedtrekkmeny] Dårlig matlyst, relatert til hoftebrudd, som har gitt vektreduksjon [nedtrekkmeny] Lavt energi-inntak, relatert til innleggelse for hoftebrudd, som har gitt vektreduksjon = Dårlig appetitt, relatert til hjemmesituasjonen, som har gitt vektreduksjon = Ja Lavt energi-inntak, relatert til mulig demens, som har gitt lav BMI = Nei Dårlig matlyst, relatert til hoftebrudd, som har gitt vektreduksjon = Nei Ja 4.3.2 KLIN Sett ett mål for ernæringsbehandlingen. (maks 4 linjer) Det er et hovedmål å stabilisere vekten og unngå ytterligere vektreduksjon. Det kan også settes mål om forebygging av nye brudd. Spørsmål 3: 4.3.3 KLIN Hvor mange måltider bør det være i energi- og næringstett standardkost. (maks 4 linjer) Fire hovedmåltider og to mellommåltider

ERN1010_H14_ORD Side 19 av 24 Spørsmål 4: 4.3.4 KLIN Gi et konkrete forslag til mellommåltider som kan passe for pasient Erna. (maks 8 linjer) Her er det flere mulige riktige svar: Næringsrike drikker kan passe bra, enten smoothie-lignende som er laget på posten eller ferdigkjøpte næringsdrikker Berikede supper Energitette vafler Spørsmål 5: 4.3.5 KLIN Hvordan vil du monitorere effekten av tiltaket: ekstra mellommåltider? (maks 8 linjer) Ved å føre mat- og drikkeliste og ved å veie pasienten regelmessig for eksempel to ganger i uken til å begynne med. Spørsmål 6: 4.3.6 KLIN Nevn de ulike delene av et journalnotat i ADIME-format. (maks 8 linjer) A-Analyse (= ernæringsvurdering) D-Diagnose (=ernæringsdiagnose, PES-statement) I-Intervensjon (=ernæringsbehandlingen) M-Monitorering (= måling og oppfølging av tiltak) E-Evaluering (=vurdere om tiltakene har hatt ønsket effekt)

ERN1010_H14_ORD Side 20 av 24 Oppgave: ERN1010_OPPGAVE5_H14_ORD Del 1: Oppgave 5 Hakkebakkeskogen barnehage trenger din hjelp Barnehagen er en viktig helsefremmende arena som kan bidra til å etablere sunne spisevaner tidlig og utjevne sosiale forskjeller. I Helsedirektoratets retningslinjene for mat og måltider i barnehagen er ett av punktene at: Måltidene bør settes sammen av mat fra følgende tre grupper: Gruppe 1: Grovt brød, grove kornprodukter, poteter, ris, pasta etc. Gruppe 2: Grønnsaker og frukt/bær Gruppe 3: Fisk, annen sjømat, kjøtt, ost, egg, erter, bønner, linser etc. Hakkebakkeskogen barnehage er en «5 om dagen» barnehage og har vært på Fiskesprellkurs, men sliter med å få til at måltidene har en betydelig andel av grovt brød og grove kornprodukter. Nå vil de at du skal lede et prosjekt hvor de finner ut hva som må endres i barnehagen for å få et bedre tilbud av grove kornprodukter. Det første du må gjøre er å forstå atferden til de som jobber i barnehagen. 5.1.1 SAM Det finnes mange modeller som kan hjelpe oss til å forstå hvilke faktorer som påvirker atferd. Hva kjennetegner en atferd? Den er helsefremmende Den er en del av en daglig rutine (en vane) Den er observerbar Den er en del av en livsstil Den er planlagt/bevisst Den er observerbar 5.1.2 SAM Faktorer som påvirker atferd kan grovt sett deles i to kategorier - de inne i individet og de utenfor individet. Hvilken av følgende faktorer er utenfor individet? Mestringsforventning (self-efficacy) Utløsende moment (cues to action) Subjektiv norm (subjective norm) Resultatforventning (expectations, behavioral belief) Utløsende moment (cues to action) Spørsmål 3: 5.1.3 SAM Den økologiske modellen legger vekt på faktorer som påvirker en persons atferd utenfra. Hva er de fem nivåene i modellen? (maks 4 linjer) individ/intrapersonal, interpesonal/familie, organisasjon (skole, arbeidsplass), lokalsamfunn (community), samfunn (society) Spørsmål 4: 5.1.4 SAM Nutbeam og Harris har gitt en definisjon på hva en teori er. Basert på denne, hvorfor er ikke den økologiske modellen en teori? (maks 4 linjer) I følge definisjonen så skal en teori inneholde de viktigste begrepene som påvirker et fenomen og vise hvordan begrepene henger sammen med hverandre og fenomenet. Den økologiske modellen viser bare at begreper kan samles på ulike nivåer i forhold til hverandre, men sier ikke noe om hvordan begrepene på

ERN1010_H14_ORD Side 21 av 24 hvert nivå henger sammen med hverandre. Spørsmål 5: 5.1.5 SAM Det er to kjennetegn som brukes til å velge faktorer som skal endres gjennom et tiltak/en intervensjon. At faktoren er teoribasert [nedtrekkmeny] henger sterkt sammen med atferden [nedtrekkmeny] er langt bak i årsakskjeden [nedtrekkmeny] kan endres [nedtrekkmeny] engasjerer individets tanker [nedtrekkmeny] engasjerer individets følelser [nedtrekkmeny] er teoribasert = Nei henger sterkt sammen med atferden = er langt bak i årsakskjeden = Nei kan endres = Ja engasjerer individets tanker = Nei engasjerer individets følelser = Nei Ja Del 2: Oppgave 5 Hakkebakkeskogen barnehage trenger din hjelp Barnehagen er en viktig helsefremmende arena som kan bidra til å etablere sunne spisevaner tidlig og utjevne sosiale forskjeller. I Helsedirektoratets retningslinjene for mat og måltider i barnehagen er ett av punktene at: Måltidene bør settes sammen av mat fra følgende tre grupper: Gruppe 1: Grovt brød, grove kornprodukter, poteter, ris, pasta etc. Gruppe 2: Grønnsaker og frukt/bær Gruppe 3: Fisk, annen sjømat, kjøtt, ost, egg, erter, bønner, linser etc. Hakkebakkeskogen barnehage er en «5 om dagen» barnehage og har vært på Fiskesprellkurs, men sliter med å få til at måltidene har en betydelig andel av grovt brød og grove kornprodukter. Nå vil de at du skal lede et prosjekt hvor de finner ut hva som må endres i barnehagen for å få et bedre tilbud av grove kornprodukter. Det første du må gjøre er å forstå atferden til de som jobber i barnehagen. Måltidene i barnehagen består av medbrakt mat til ettermiddagsmåltidet (og eventuelt frokost), mens barnehagen står for lunsjmåltidet. Lunsjmåltidet består av brødmat på mandag-torsdag, mens det er varm mat på fredag. Brød er ferskvare og handles av en av assistentene på Rema-butikken i nærheten på mandag og onsdag, mens knekkebrød, kornblandinger og pasta kan bestilles gjennom kommunal innkjøpsordning. 5.2.1 SAM Hva mener du er de to viktigste faktorene som påvirker hva som tilbys av grove kornprodukter i Hakkebakkeskogen barnehage beskriv kort og begrunn. (maks 4 linjer) Hva som tilbys gjennom innkjøpsordningen og på Rema. Pris på grove produkter versus fine varianter. De ansattes oppfatning mht om barna kommer til å spise de grove kornproduktene. Hva foreldrene tenker om at det serveres grove kornprodukter. 5.2.2 SAM Hvorfor bør man bruke en planleggingsmodell når man skal lage en intervensjon? (maks 4 linjer) For å sikre at man har fokus på det viktigste helseproblemet og de viktigste faktorene som påvirker helseproblemet, samt bruker de mest effektive tiltakene for å endre disse faktorene. På den måten unngår man å sløse med begrensete ressurser, og at intervensjonen er laget på det prosjektgruppen synes er viktig.

ERN1010_H14_ORD Side 22 av 24 Spørsmål 3: 5.2.3 SAM Formuler et mål for tiltaket der du tar i bruk flest mulig av SMART-kriteriene. (maks 8 linjer) SMART - Specific, Measurable, Achieveable, Relevant and Time bound Å øke andelen av brød med 3/4 på brødskalaen til 50 % av måltidene innen det neste halve året. Spørsmål 4: 5.2.4 SAM Gi eksempler på minst et mulig tiltak i hver av de fire virkemiddelkategoriene som du ville iverksatt for å nå målet ditt. (maks 8 linjer) Pedagogiske: Gi informasjon til foreldre og ansatte om hvorfor det er viktig for barn å spise grove kornprodukter Normative: Innføre en regel om at det bare serveres brød med minst 2/4 på brødkskalaen Fysiske: Be om å få flere grove korprodukter på innkjøpslisten Økonomiske: be Rema om å få en klippekortordning der hvert 6 grove brød er gratis. Spørsmål 5: 5.2.5 SAM Hva er en atferdsendringsteknikk (behavior change technique)? (maks 4 linjer) den minste komponenten i en intervensjon som i seg selv har potensiale til å endre atferd. Teknikken sier noe om hvordan intervensjonen er tenkt å virke/hva som er den aktive ingrediensen. Spørsmål 6: 5.2.6 SAM I løpet av intervensjonen intervjuer du de barnehageansatte om hvor lett eller vanskelig de synes det er å bruke oppskriftene på fullkornsretter som du har gitt dem. Hva slags type evaluering er dette? Pre-test evaluering Kvantitativ evaluering Effekt evaluering Prosess evaluering Formativ evaluering Prosess evaluering Spørsmål 7: 5.2.7 SAM Beskriv kort hva som er fordeler og ulemper med åpne spørsmål i spørreskjemaer. (maks 8 linjer) Fordeler - gir rike svar og muligheter for å forstå noe om omgivelsen (konteks) for hvordan de svarer, greit å bruke når man ikke har klare tanker om svarkategorier eller ikke ønsker å gi deltakerne ideer (f.eks. slankemetoder) Ulemper - krevende å oppsummere på grunn av detaljene i svarene varierer fra deltaker til deltaker, kan få uventede svar, kan sjelden brukes til å kjøre statistikk på

ERN1010_H14_ORD Side 23 av 24 Del 3: Oppgave 5 Hakkebakkeskogen barnehage trenger din hjelp Barnehagen er en viktig helsefremmende arena som kan bidra til å etablere sunne spisevaner tidlig og utjevne sosiale forskjeller. I Helsedirektoratets retningslinjene for mat og måltider i barnehagen er ett av punktene at: Måltidene bør settes sammen av mat fra følgende tre grupper: Gruppe 1: Grovt brød, grove kornprodukter, poteter, ris, pasta etc. Gruppe 2: Grønnsaker og frukt/bær Gruppe 3: Fisk, annen sjømat, kjøtt, ost, egg, erter, bønner, linser etc. Hakkebakkeskogen barnehage er en «5 om dagen» barnehage og har vært på Fiskesprellkurs, men sliter med å få til at måltidene har en betydelig andel av grovt brød og grove kornprodukter. Nå vil de at du skal lede et prosjekt hvor de finner ut hva som må endres i barnehagen for å få et bedre tilbud av grove kornprodukter. Det første du må gjøre er å forstå atferden til de som jobber i barnehagen. Måltidene i barnehagen består av medbrakt mat til ettermiddagsmåltidet (og eventuelt frokost), mens barnehagen står for lunsjmåltidet. Lunsjmåltidet består av brødmat på mandag-torsdag, mens det er varm mat på fredag. Brød er ferskvare og handles av en av assistentene på Rema-butikken i nærheten på mandag og onsdag, mens knekkebrød, kornblandinger og pasta kan bestilles gjennom kommunal innkjøpsordning. Det viser seg at to av barna i barnehagen har cøliaki og lever på streng glutenfri kost. 5.3.1 KLIN Barnehagen har fått ein ekstra assisten på grunn av dei to barna med cøliaki, og leiinga ønskjer at denne assistenten skal bruke noko av tida si på å bake brød, både glutenfritt og vanleg. Kva meiner du om dette? Glutenfritt brød kan ikkje bakast i same lokale som vanleg brød Glutenfritt og vanleg brød kan bakast i same lokale om det blir gjort på ulike dagar og ein brukar separat kjøkenutstyr Det kan bakast glutenfritt brød og vanleg brød i same lokale om det blir gjort på ulike dagar Glutenfritt brød og vanleg brød kan ein fint bake på same dag, om ein er nøye med handhygienen Glutenfritt og vanleg brød kan bakast i same lokale om det blir gjort på ulike dagar og ein brukar separat kjøkenutstyr 5.3.2 KLIN Kva for kornsortar er glutenfrie fullkornsprodukt? Nudlar [nedtrekkmeny] Bogkveite [nedtrekkmeny] Bulgur [nedtrekkmeny] Quinoa [nedtrekkmeny] Sammale hirse [nedtrekkmeny] Mais [nedtrekkmeny] Kavring [nedtrekkmeny] Cous-cous [nedtrekkmeny] Bygg-gryn [nedtrekkmeny] Potetmjøl [nedtrekkmeny] Havregryn [nedtrekkmeny] Kruskakli [nedtrekkmeny] Nudlar = Nei Bogkveite = Ja Bulgur = Nei Quinoa = Nei Sammale hirse = Ja Mais = Nei Kavring = Nei Cous-cous = Nei Bygg-gryn = Nei Potetmjøl = Nei Havregryn = Ja Kruskakli = Nei

ERN1010_H14_ORD Side 24 av 24 Spørsmål 3: 5.3.3 KLIN Gje framlegg til kva barna med cøliaki kan ete når dei andre barna får knekkebrød, kornblanding og pasta. (maks 3 linjer) Knekkebrød: Det finnes glutenfrie knekkebrød å få kjøpt i vanlige butikker. Alternativt kan man bake det selv Kornblanding: Corn Flakes eller havregryn kan brukes, men man må passe på å kjøpe inn den typen som er merket glutenfritt og som står i allergi-mat-hylla i butikkene. Pasta: Barnet kan få kost ris hvis de foretrekker det eller glutenfri pasta. Hvis det er dårlig utvalg av glutenfri pasta i nærbutikken, kan det bestilles på nettet.