Skolestruktur barneskoler Tromsøya - Høringsuttalelse



Like dokumenter
PLAN FOR SAMISK SPRÅKUTVIKLING I BARNEHAGE, GRUNNSKOLE, SFO OG KULTURSKOLE

Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune

Høringsuttalelse til Skolebruksplan fra Ressursgruppen for vi som vil beholde ungdomstrinnet og barnetrinnet på Ytre Arna Skule

Averøy kommune Rådmann

Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune

TOSPRÅKLIGHETSPLAN FOR KARASJOK KOMMUNALE BARNEHAGER

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Kari Anita Brendskag Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/242

Kilder: ungeogrus.no, ung.no, Rusmidler i Norge 2013.

Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier. Barnehagesektoren i Orkdal har vært, og er i stadig vekst

Innspill elevråd/ungdomsråd

ROMSSA SÁMI SEARVI NSR TROMSØ SAMEFORENING NSR ÅRSMELDING 2014

Analyseverktøy for status for arbeid med realfagene i kommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden.

RUTINER FOR OVERGANG FRA BARNEHAGE TIL SKOLE I SUNNDAL KOMMUNE

OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN

Svar på politikerspørsmål til rådmannens forslag til 1. tertialrapport 2015

SKOLESTRUKTUR I ALSTAHAUG KOMMUNE, FLYTENDE KRETSGRENSER

Rådet for psykisk helse har mottatt NOU Rett til læring 2009: 18. Her er våre innspill.

Vedlegg 3. Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37. Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44

SØRREISA KOMMUNE. Saksframlegg ORGANISERING AV SKOLEUKE TRINN. Saksnr. Utvalg Møtedato OKU

Delutredning ifm utarbeidelse av Skolebruksplan for Kristiansandsregionen. Skolerådgiver Odd R. Jørgensen

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

Sluttrapport PROBA Samfunnsanalyse - september Evaluering av MOT i ungdomsskolen

Plan for overgang barnehage - skole

Opplæring i samisk og finsk

DONORBARN PÅ SKOLEN. Inspirasjon til foreldre. Storkklinik og European Sperm Bank

Ytre Arna skule. Lars Aage Olsen Undervisningsinspektør

KVALITETSPLAN FOR SFO.

Foreldreundersøkelsen

Vestråt barnehage. Lek og vennskap som forebygging mot mobbing i barnehagen

Effektivisering og omstilling i Verdal kommune. Oppvekstsektoren

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 38%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 42%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 47%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 45%

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

Partiprogram for Våler Senterparti perioden Senterpartiets verdigrunnlag. Folkestyre deltakelse og ansvar

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 21%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 31%

Alle foreldre anerkjennes som ressurs i samarbeidet med skolen om barns læring og utvikling.

Utdanningsforbundet Østfold. Innledning ved Harald Skulberg 5. Desember 2013

Det magiske klasserommet fred Lærerveiledning

Saksbehandler: Anne Sofie Portaas Arkivsaksnr.: 14/ Dato: INNSTILLING TIL BYSTYREKOMITE OPPVEKST OG UTDANNING/BYSTYRET:

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2012/13

Har barn det bra i store barnehager? Frokostseminar 26.januar 2016

En skole for alle, med blikk for den enkelte. Samarbeid hjem-skole. Elverum kommune. Bilde:

Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006?

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI)

Lokal kvalitetsutviklingsplan for Raumyrskole og

Her er FAU ved Nittedal Ungdomsskoles høringsuttalelse ved. Skolebehovsplan

Hva kan vi lære av mobbedommene? - Kjersti Botnan Larsen, Utdanningsdirektoratet

Behandling av innspill til modellforslag

Strategiplan for utvikling av Mosseskolen

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

mange tilbake til Sørigarden og de smakte veldig deilig til lunsj. Bilder fra turen til ungdomskolen henger inne på avdelingen.

Tveita skole. Strategisk plan 2015

RUTINER FOR OVERGANG FRA BARNEHAGE TIL SKOLE Villabyen og Holten barnehager Sande skole

FORORD. Karin Hagetrø

Analyseverktøy for status for realfagene i kommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden.

Utvalg Utvalgssak Møtedato

Fortelling 3 ER DU MIN VENN?

Brosjyre basert på Ung i Stavanger Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013

Avdeling for lærerutdanning - En regnende organisasjon!

Vågsøy kommune Fra eldst til yngst i Vågsøy kommune

Budsjettforslag 2016 Skole. 17. november Bryne Jenny E. Nilssen

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg oppvekst og kultur Formannskapet Kommunestyre

Særutskrift. Utvalssaksnr Utvalg Møtedato 14/110 Formannskapet

DEN EUROPEISKE PAKTEN OM REGIONS- ELLER MINORITETSSPRÅK SJETTE PERIODISKE RAPPORT

Hjem-skolesamarbeid og lovverket

Undersøkelse Barnehage 2015 uten særlige tjenestere

Høringsuttalelse om ny Skolebruksplan for perioden

ARBEIDSPRØVEN Bokmål ELEVENS HEFTE

Muntlige ferdigheter i klasserommet

Svar - Høring - mangfold og mestring - flerspråklige barn, unge og voksne i opplæringssystemet

Vollene. Refleksjoner og noen tanker videre. Oktober 2014

Sosialisering. Frihet i valg av aktiviteter. Omsorg. Innhold og kvalitet i Skolefritidsordningen på. Frakkagjerd barneskole

Skolebilde for Solvang skole skoleåret

Verdal kommune Sakspapir

Ungdommens kommunestyre. Innspill om fremtidens kommune og kommunereformen

A Faktaopplysninger om skolen. Ståstedsanalyse videregående skoler. Kunnskapsløftet fra ord til handling 1

Tallinjen FRA A TIL Å

Å være i gruppa er opplæring i å bli trygg. Erfaringer fra samtalegruppe i Telemark

Høringsuttalelse fra FAU Øysletta skole

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 117/12

DONORBARN I KLASSEN. Kunnskap og inspirasjon til lærere og andre ansatte på skolen. Storkklinik og European Sperm Bank

Estimat antall årsverk alt. 1 og 2. Her er det mulig å disponere annerledes:

Årsplan Hvittingfoss barnehage

Plan for samarbeid mellom hjem og skole

LIKESTILLING OG LIKEVERD

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen

Prosjektskisse: Romanifolket/tatere som tema i lærerutdanningene

OBS!!!!! Saklisten med vedlegg er tilgjengelig på kommunens hjemmeside:

Elevundersøkelsen Bergen kommune, vår 09: Et nærmere blikk på mobbing, uro, motivasjon, bruk av PC

Den flerkulturelle skolen

La læreren være lærer

Totalt for Den Blå Appelsin Antall innkomne svar: 49 TNS Gallup 2013

Foreldremøte

Barnehage og skole. Barnehage

VIRKSOMHETSPLANEN skoleåret 2012/2013 ALSTAD BARNESKOLE

Læring for livet Nes Venstres forslag til skolestruktur

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

Transkript:

Tromsø kommune ÁŠŠEMEANNUDEADDJI/SAKSBEHANDLER DIN ČUJ./DERES REF. MIN ČUJ./VÅR REF. BEAIVI/DATO Muotka, Silje Karine, 15/228-5 12.01.2015 silje.muotka@samediggi.no Almmut go válddát oktavuođa/oppgis ved henvendelse Skolestruktur barneskoler Tromsøya - Høringsuttalelse Innledning Det vises til høringsbrev om skolestruktur barneskoler Tromsøya 2014 som Sametinget mottok av Tromsø kommune den 12.01.2015. Tromsø kommune har foreslått ny skolestruktur for barneskolene i Tromsø kommune og har sendt saken ut til høring til ulike parter. Kommunen foreslår blant annet å flytte de samiske klassene og lærerne fra Prestvannet skole til en annen skole. Gjennom media og ved direkte kontakt med Sametinget har det kommet sterke reaksjoner fra foreldre som er imot denne flyttingen. På bakgrunn av dette ba Sametingsrådet om et møte med Tromsø kommune, og om å få tilsendt høringsdokumentene i saken. Rådet ønsket å levere en høringsuttalelse til saken. Det ble gjennomført et møte med Tromsø kommune ved ansvarlig byrådsmedlem Anna Amdahl Fyhn 19.01.2015 i Tromsø. Sametinget har samarbeidsavtale med Tromsø kommune, og som samarbeidspartner om samiske saker, hadde Sametinget forventet en dialog i forkant av forslaget fra kommunen om endringer i forhold til samiskopplæringen. Vi er ikke fornøyd med å bli bekjentgjort gjennom media, om store endringer innen samepolitiske saker. Endring i den samiske skolestrukturen var heller ikke tema på det siste samarbeidsmøtet mellom kommunen og Sametinget. Sametingsrådet ønsket å bli kjent med både de positive og de negative sidene ved forslagene som er fremmet og brukernes mening angående Tromsø kommunens forslag til ny skolestruktur og forslaget om å flytte de samiske klassene og lærerne til en annen skole. Sametingsrådet inviterte dermed til åpent folkemøte den 19.01.2015 i Tromsø. Foreldre og lærere til de samiske elevene og foreldre til samiske barn i den samiske barnehage, var spesielt invitert.

Kommunens forslag Sametingsrådet vil her konsentrere sin uttalelse spesielt om forslaget om å flytte de samiske klassene fra Prestvannet skole. I høringsnotatet nevnes skolene Workinnmarka skole og Fagernes skole som aktuelle skoler. I høringsdokumentet kan en lese følgende forslag til omstrukturering, og som berører de samiske elevene ved Prestvannet skole: C: Prestvannet skole Tiltak se side 24: 3. Omorganisering av elevmassen: Skolen gir i dag kommuneomfattende tilbud til to grupper; Avdeling Hagen for 11-12 funksjonshemmede elever, samt 3 samiske klasser med til sammen ca 35 elever. Begge disse gruppene legger beslag på relative store arealer. En løsning vil være å flytte de samiske klassene til en annen skole. Skolen har arbeidsgiveransvar for lærere som underviser i samisk og finsk. Dersom de samiske elevene blir flyttet over til en annen skole, kan en vurdere en flytting av alle samisklærerne. Bakgrunn Det samiske tilbudet ved Prestvannet skole er godt etablert. Det er foreldrene og de samiske organisasjonene som i sin tid kjempet for å få i stand dette tilbudet. I 1998 ble skolen ressurskole for elever i kommunen som har samisk som førstespråk. I 2001 fikk skolen samisk aldersblandet klasse der elevene får opplæring i og på samisk og etter Kunnskapsløftet - Samisk. Skoleåret 2013-2014 var det 33 elever som fikk all undervisning på samisk på skolen, og disse var fordelt på tre grupper. I dag er Prestvannet skole en ressurskole for samisk opplæring, det vil si opplæring i og på samisk, og skolen fungerer også som base for ambulerende samisklærere som gir opplæring i samisk på andre skoler i kommunen. Prestvannet skole har det faglige, organisatoriske og personalmessige ansvaret for all samisk språkopplæring i Tromsø kommune. Tromsø kommune valgte å bygge samisk barnehage i nærheten av Prestvannet skole på grunn av den rollen Prestvannet skole hadde angående samisk opplæring. Dette ga gode muligheter for å tilrettelegge samarbeidet mellom samisk barnehage og samisk skole. Det er mange samiske barnefamilier som har kjøpt/leid bolig i nærheten av Prestvannet, nettopp fordi der er både samisk barnehage og samisk skoletilbud. Bortimot halvparten av barna som går på Prestvannet skole har denne skolen som sin nærskole, og flere av barna som går i den samiske barnehagen, vil ha tilhørighet til denne kretsen når de begynner på skole. Vurdering På folkemøtet fikk sametingsrådet det inntrykket at et overveldende flertall av både foreldre og lærere er svært imot en flytting av de samiske klassene fra Prestvannet skole. Foreldre er fornøyd med det tilbudet som gis ved skolen og er redde for den utrygge skolesituasjonen som deres barn kan møte ved en eventuell flytting. De mener at Prestvannet skole har et inkluderende læringsmiljø for elever som får 2

opplæring i og på samisk slik at barna trives og føler seg trygge. Aksept for det samiske er bygd over tid, og elevene blir ikke diskriminert på grunn av sin etnisitet. Skolens ledelse og lærere som ikke underviser i/på samisk, har bygd opp sin kompetanse i samisk opplæring ved å ha de samiske elevene og de samiske lærerne der. De samiske og norske elevene blir integrert ved å ha en del av opplæringen og aktiviteter sammen og bygger på den måten opp kunnskap, forståelse og toleranse for hverandres kultur. Noen foreldre mener at det miljøet og den tryggheten som deres barn har på Prestvannet skole, og det at deres barn har sine jevnaldrende venner der, er så viktig at de vurderer å ta ut sine barn fra de samiske klassene og plassere de i de ordinære klassene ved Prestvannet skole, dersom de samiske klassene flyttes til en annen skole. Det kom også fram på folkemøtet at det er gjort en god jobb på Sommerlyst ungdomsskole med opplæring i samisk som førstespråk, og at de ved denne skolen har god erfaring med tilrettelegging og organisering av samisk opplæring, Sommerlyst skole betraktes av de samiske foreldre som den ungdomsskolen som i dag ivaretar samisk opplæring best. Foreldre sier at de har kjempet en lang kamp, og det har vært en lang prosess både med barneskole, SFO og Sommerlyst ungdomsskole, for å få til det gode tilbudet som er i dag. I høringsdokumentet beskrives de fysiske forholdende for de ulike skolene i kommunene. Det er tenkt at den samiske skolen skal få lokaler enten på Fagereng eller Workinnmarka skole. Disse skolene er nye skoler hvor de fysiske forholdene beskrives som gode. Begge skolene har en del mindre behov knyttet til bygningsmessige oppgraderinger. På folkemøtet kom det fram at foreldre og lærere hadde fått opplysninger om at det er plass til elever der, men at det neppe blir forbedring av arbeidsforholdene til de samiske lærerne på de nye skolene, fordi det mangler arbeidsrom for dem der. I høringsdokumentet står det at det ved Prestvannet skole mangler spesialrom, grupperom, møterom og arbeidsrom til personalet. Sametinget mener at det er viktig at de samiske klassene har gode fysiske forhold. I høringsdokumentet beskrives det at det er utbedringsbehov ved Prestvannet skole som må prioriteres. I den sammenhengen er det naturlig å vurdere hvordan man kan få til en tilrettelegging av lokalene for videreføring av det samiske tilbudet ved Prestvannet skole. Sametinget er skeptisk til at det ansvaret som Prestvannet skole i dag har med samisk opplæring, blir flyttet til en annen skole. En hovedgrunn er at tilbudet ved Prestvannet er kjent, og opparbeidet over lang tid i ett miljø hvor hele lærekollegiet og elevene forøvrig er godt kjent med det samiske miljøet. Å sikre samme forhold ved en større skole med flere elever og lærere, er en krevende jobb, hvor både de samiske elevene, lærerne og foreldrene må bruke mye tid på å opparbeide samme velfungerende skolemiljø som på Prestvannet. I samarbeidsavtalen mellom Tromsø kommune og Sametinget står det at det er en målsetning at partene skal arbeide for at flere elever i Tromsø får undervisning i samisk. Da er det viktig at den viktigste ressursen for å lykkes med dette - det sterke faglige miljøet på Prestvannet i form av en samling av lærerressurser og elever samt den samiske barnehagen på Prestvannet - ivaretas og styrkes. Prestvannet skole har en to-sidig rolle i samisk opplæring i Tromsø kommune. 1. Skolen organiserer skoleklasser som gir opplæring i og på samisk og etter Kunnskapsløftet Samisk. 2. Skolen koordinerer opplæring i faget samisk i hele kommunen 3

Prinsipper for opplæringen i læreplanverket sammenfatter og tydeliggjør skoleeiers ansvar for å gi opplæring som er i samsvar med lov og forskrift, og i tråd med menneske- og urfolksrettighetene, og tilpasset lokale og individuelle forutsetninger og behov. I prinsipper for opplæringen i Kunnskapsløftet Samisk, står følgende: Betegnelsen den samiske skolen er en del av fellesskolen og omfatter en skole eller gruppe hvor grunnopplæringen følger Læreplanverket for Kunnskapsløftet Samisk. Etter denne definisjonen er skoleklassene ved Prestvannet skole en samisk skole. Det er altså ikke snakk om bare flytting av noen elever og samiske lærere, men flytting av en fådelt samisk skole. Det er snakk om å avvikle et samisk skolemiljø og bygge opp et nytt. Sametingsrådet mener at det er mange viktige argumenter for at de samiske klassene, det vil si den samiske skolen, skal få beholde sine undervisningslokaler på Prestvannet skole. Sametingsrådet kan ikke se at det er gjort noen utredninger angående konsekvenser av flytting av de samiske skoleklassene til andre skoler, Sametignsrådet mener at det er viktig å foreta en helhetlig vurdering og planlegging av samisk opplæring for hele grunnskolen fra 1.-10. årstrinn, og derfor virker det noe forhastet og drastisk å bare flytte samisk klassene fra en skole til en annen. Sametingsrådet mener videre det er viktig å vurdere følgende områder for samisk opplæring i tillegg til de fysiske forholdene: det psykososiale miljøet for samiske elever helhetlig tilbud med samisk opplæring, opplæring i og på samisk for hele grunnskolen tiltak for å beskytte og utvikle samisk språk og samiske språkarenaer Det psykososiale miljøet for samiske elever For god opplæring er det viktig med gode fysiske forhold, men det psykososiale miljøet for både lærere og elever er vel så viktig. I Kunnskapsløftet, Prinsipper for opplæringen står dette under kapittelet Motivasjon for læring og læringsstrategier : Skolen skal skape et trygt og inkluderende skolemiljø der elevene skal få erfare likeverd for eget språk og egen kultur og der elevenes familie, slekt og andre i nærmiljøet er aktive medspillere Anerkjennelse og trygghet er viktig for alle barn, og samiske barn som er en minoritet er i et majoritetssamfunn, kan være mere sårbare. De samiske foreldrene må ikke få følelse av at deres barn blir kasteballer ved at de flyttes fra skole til skole alt etter hvordan elevtallet minsker eller øker i kommunen. Her er det jo ikke snakk om at det ikke er plass til de samiske klassene på Prestvannet skole, men at de skal flyttes for å gi plass til andre elever. Mange opplever at det ikke alltid er lett å være same i Tromsø. Dette kom tydelig fram i den hete debatten for et par år siden da det var snakk om at Tromsø skulle bli en samisk kommune. Derfor må man ha forståelse for at samiske foreldre ser på Prestvannet skole som sin skole, og føler utrygghet ved at deres barn blir flyttet til en annen skole hvor de fysiske forholdene muligens er bedre, men hvor de ikke er sikre på hvor velkommen deres barn vil være på den nye skolen og om de vil bli utsatt for mobbing. Det er naturlig at foreldre spør seg om hvordan kompetansen om samer og samisk opplæring hos 4

skolens ledelse og lærere ved den nye vertskolen for de samiske klassene vil være. Sametinget mener at det er alvorlig og bekymringsfullt at samiske foreldre vurderer å ta sine barn fra et tilbud om opplæring på samisk fordi deres barn risikerer å miste sine venner og risikerer å bli mobbet ved flytting til en annen skole. For barn og unge er det viktig å ha venner. Det er ikke så mange samiske barn på hvert årstrinn på Prestvannet skole og de samiske barna har sine venner blant jevnaldrende ikke-samiske medelevene på Prestvannet skole. At de samiske klassene blir flyttet, betyr at de vil bli revet bort fra sine venner, noe som kan være dramatisk for barn. Det er ikke alltid så lett å få innpass og bli inkludert i eksisterende vennekretser på ny skole. Dersom elevene bor i skolekretsen, vil nærskoleprinsippet gjelde, og elevene vil ha individuell rett til opplæring i faget samisk enten som første- eller andrespråk på egen nærskole. Dette innebærer at Tromsø kommune ikke unngår å gi opplæring i faget samisk på Prestvannet skole uansett om den samiske skolen (klassene) flyttes til en annen skolebygning. Det er bare når det er ei gruppe på 10 eller flere elever som ønsker opplæring på samisk, at kommunen kan gi dette tilbudet på en og samme skole, jf opplæringslova 6.2, andre og tredje ledd: Utanfor samiske distrikt har minst ti elevar i ein kommune som ønskjer opplæring i og på samisk, rett til slik opplæring så lenge det er minst seks elevar igjen i gruppa. Kommunen kan vedta å leggje opplæring på samisk til ein eller fleire skolar i kommunen. All forskning viser at man lærer samisk bedre ved også å få opplæring i andre fag på samisk. Elever som følger det samiske læreplanverket får også en forsterket opplæring i egen kultur og dette vil bygge opp deres identitet og selvfølelse. Dersom foreldre ser seg nødt til å velge bort samisktilbudet som elevene har begynt på, vil det først og fremst gå utover barna og deres framtid. Helhetlig tilbud med samisk opplæring, opplæring i og på samisk for hele grunnskolen Selv om kommunen i møtet med Sametinget understreket at det blir ingen endring i samisktilbudet, bare flytting av tilbudet, er Sametinget opptatt av at dette kan være et tilbakesteg i samisk opplæring i stedet for en videreutvikling av opplæringstilbudet for samiske barn. All erfaring sier at det tar lang tid å bygge opp et tilbud, men det kan gå fort å rive det ned Det kommer ikke fram i høringsdokumentet hvordan det helhetlige tilbudet i samisk opplæring for grunnskolen fra 1.-10. årstrinn skal gis i Tromsø kommune. De elever som i dag går i de samiske klassene, vil i følge opplæringsloven ha rett til opplæring i og på samisk på ungdomstrinnet. Hvor har kommunen tenkt å gi tilbudet for ungdomstrinnet? Sametinget mener at det er naturlig å bygge ut tilbudet på Sommerlyst skole hvor skoleledelse har erfaring med organisering av samisk i førstespråk. Det er i dag slik at elever på Prestvannet skole fortsetter sin skolegang på Sommerlyst ungdomsskole. Det er en stor fordel at de samiske tilbudene for barnetrinnet og ungdomstrinnet ligger fysisk nært hverandre, noe som de gjør at det vil bli lettere å samarbeide både med hensyn til lærerressurser og andre ressurser og ha felles opplegg på tvers av hovedtrinn. Videre er det en fordel at de to ulike tilbudene ligger så nært 5

fordi det er en styrking av nødvendige språkarenaer i Tromsø og nærheten fører til at det er enkelt å benytte dette fortrinnet både for barnehagen og skolen. Det er en kjensgjerning at det er mangel på samiske lærere, og når de skolene som gir tilbud om opplæring i og på samisk ligger nært hverandre vil det være lettere med hensyn til løsning av vikarbehov når samisklærere er på kurs eller har annet fravær. Dersom den samiske skolen blir lokalisert til Workinnmarka skole, vil Langnes ungdomskole bli deres ungdomsskole. Dersom den blir flyttet til Fagereng skole, vil Sommerlyst ungdomsskole, blir deres ungdomskole, men med hensyn til samarbeid mellom hovedtrinnene vil avstanden mellom skolene bli utfordrende, så å si umulig. Det samiske tilbudet ved Prestvannet skole for barnetrinnet anses som et godt tilbud. Utearealet og nærmiljøet ved Prestvannet skole egner seg godt til opplæring etter læreplanene i faget samisk og etter de samiske parallelle, likeverdige læreplanene i naturfag, samfunnsfag osv. Utemiljøet ved Fagereng skole beskrives som relativt lite og mangler utstyr. Prestvannet skole ligger i nærheten av samisk barnehage hvor det er samisk tun med blant annet lavvo og samiske leker. Dette gir muligheter til samarbeid og samhandling mellom skole og barnehage. I prinsipper for opplæringen står dette under kapittelet Samarbeid med lokalsamfunnet : Godt og systematisk samarbeid mellom barnehage og barnetrinn, barnetrinn og ungdomstrinn, ungdomstrinnet og videregående opplæring, skal bidra til å lette overgang mellom de ulike trinnene i opplæringsløpet. Det at samisk tilbud gis på den samiske barnehagen på Prestvannet, det samiske tilbudet med samiske klasser for barnetrinnet opprettholdes ved Prestvannet skole og det samiske tilbudet blir videreutviklet på Sommerlyst ungdomsskole, vil bidra til å lette overgang for samiske barn mellom trinnene, med overgang fra barnehage til barneskole og fra barnehage til ungdomsskole. Tiltak for å beskytte og utvikle samisk språk og samiske språkarenaer En flytting av samiske klasser til en annen skole, kan medføre at antallet elever som får opplæring i og på samisk vil gå ned og langsiktig effekt kan bli at antallet samisktalende går ned. I samarbeidsavtalen Det er Sametingets mål at samisk språk skal bevares, videreutvikles og antall samisktalende skal øke. Det er også Stortingets mål å beskytte og verne samisk språk som står på UNESCOS liste over språk som kan risikere å død ut dersom ikke samfunnet gjør spesielle tiltak for å beskytte språket. Det samiske språkmiljøet er sårbart. Flytting av samiske klasser til Fagereng skole, vil gjøre at det blir veldig lang fysiske avstand mellom den samiske barneskolen og samisk barnehage. Flytting av samiske elever til Workmarka skole innebærer at elevene da skal gå på Langnes ungdomskole. Begge alternativene vil medføre fullstendig oppsplitting av det samiske opplæringsmiljøet. Et miljø med samisk barnehage og samiske klasser på Prestmarka og samiske klasser på Sommerlyst skole, vil føre til at dette området vil fungere som en base for samisk opplæring. Det gir gode forutsetninger for samhandling og samisk språkog identitetsutvikling. 6

I møtet mellom Sametingsrådet og Tromsø kommune ble det stilt spørsmål fra kommunen om den samiske skolen og barnehagen må ligge i nærheten av hverandre. I studentbarnehagen er det barn som kanskje bor midlertidig i Tromsø mens foreldrene studerer, og en del av disse barna skal muligens gå på grunnskole et annet sted enn i Tromsø. For utviklingen av det samiske språket, ville det selvfølgelig vært en fordel at så mange som mulig av de arenaene hvor samisk brukes, lå i nærheten av hverandre slik at barn og unge kunne høre og praktisere samisk mest mulig, og det er derfor viktig å opprettholde de miljø som er lokalisert tett i Tromsø. Samhandling mellom barn skjer like mye spontant som ved organisering. Dersom det er mulig, er det selvfølgelig viktig å ta hensyn til at foreldre som har barn både i samisk barnehage og samisk skole, ikke behøver å kjøre rundt hele byen for å lever barn til skole og barnehage. Det er slik for de aller fleste foreldre at deres barn i alle fall får gå på skole i nærområdet hvor de bor. For de samiske foreldre som ikke bor i nærområdet av Prestvannet, men har sine barn i både samisk skole og samisk barnehage i området fordi disse tilbudet ikke gis i deres område, vil det bli en svært vanskelig situasjon dersom barna skal få skoletilbudet på en annen kant av byen enn der barnehagetilbudet er. Det at tilbudene er plassert midt på øya, vil være best for både foreldre som bor på sørsiden av øya og for de på nordsiden av øya. Det blir ikke så lang vei for noen av dem når de skal kjøre barn til skole og barnehage, holde kontakt med skole og barnehage, dra på foreldremøter med mer. Sametingsrådet mener at argumenter knyttet til trygghet og gode språkarenaer likevel er de viktigste argumentene for å ha tilbudene for hele barndommen til de samiske barna på samme området slik de aller fleste andre barn får. All forskning viser at det ved en tospråklighetsopplæring er viktig å vektlegge at minoritetsspråket har gode utviklingsmuligheter. Gode muligheter er ikke bare fysiske forhold, men også gode lærere, gode læremidler og ikke minst gode psykososiale forhold. Sametingsrådet vil på det sterkeste anmode kommunen om å gjøre alt som er mulig for å beholde og videreutvikle de samiske opplærings- og språkmiljøene og ressursene som er bygd opp over tid på Prestvannet barnehage, Prestvannet barneskole og Sommerlyst ungdomsskole slik at de kan virke som en samisk kunnskapsressurs og base midt på øya for samisk opplæring i Tromsø kommune og for opplæring i samisk innhold i de andre skolene i kommunen. Det at disse institusjonene, skolene og barnehagen ligger sentralt midt på øya og i nærheten av hverandre er bra for utvikling av det samiske språket og samisk opplæring generelt. Dearvvuođaiguin/Med hilsen Muotka, Silje Karine ráđđeláhttu/rådsmedlem 7