AREALVURDERINGER SÅRBARE OMRÅDER INTERESSEKONFLIKTER



Like dokumenter
19. konsesjonsrunde: Forslag til utlysing av blokker i Barentshavet og Norskehavet

Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene. Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk

KONSEPTET HELHETLIG FORVALTNINGSPLAN FOR BARENTSHAVET

Forvaltningsplan Barentshavet Foreløpig rapport fra Risikogruppen Barentshavet i sol og is

Høring av forslag til utlysning av blokker i 21. konsesjonsrunde

St.meld. nr. 8 ( ) Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten (forvaltningsplan)

NORDSJØEN OG SKAGERRAK

Hvorfor en forvaltningsplan for Barentshavet?

Miljøverdi- og sårbarhetsanalyser

Vedlegg 2 Høring KU Barentshavet SJØPATTEDYR

Forurensning i norsk vårgytende sild i Norskehavet

Hvor allsidig er bardehvalenes kosthold?

Helhetlig Forvaltningsplan Norskehavet

MAREANO -en storstilt satsing på ny kunnskap om norske havområder. Ole Jørgen Lønne Havforskningsinstituttet

Kolmule i Barentshavet

Utgjør oljevirksomheten en reell trussel mot fiskebestandene?

VURDERING OG RÅDGIVING AV FORSLAG OM BLOKKER TIL UTLYSING I 20. KONSESJONSRUNDE

Kolmule i Barentshavet

Lomvi i Norskehavet. Innholdsfortegnelse

Romlig fordeling av hval i Barentshavet

Romlig fordeling av sjøfugl i Barentshavet

Mette Skern-Mauritzen

Kolmule i Norskehavet

Mandat for faggruppe for helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak

Ingolf Røttingen. Forvaltningsplan Barentshavetmastodont eller forvaltningsverktøy? 105 år ingen alder, Bergen

Einar Lystad Fagsjef Utslipp til sjø OLF. Petroleumsvirksomhet..i nord

Tildeling i forhåndsdefinerte områder (TFO) 2011

Klima- og forurensningsdirektoratet vurdering av de foreslåtte blokkene

Næringskjeder i Arktis

Seismiske undersøkelser

Hva leverer Mareano til Forvaltningsplanen for Barentshavet? Brukerkonferanse MAREANO, Oslo Ingolf Røttingen

11.1 TIDLIGERE UTREDNINGER OG GRUNNLAGSLITTERATUR 11.3 NÆRINGSGRUNNLAG

HAVFORSKNINGSINSTITUTTET I NORD

Makrell i Norskehavet

Land- og kystbasert aktivitet

Høring om Tildeling i Forhåndsdefinerte Områder 2019 (TFO 2019).

Sjøfugl i åpent hav Per Fauchald, Eirik Grønningsæter og Stuart Murray

Lofoten - for torsk og torskefiskerier men ikke for olje?

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Laila B. Johansen Arkivsaksnr.: 10/1783

TFO TFO området og forslag til utvidelse

Fiskeri. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5

HAVFORSKNINGSINSTITUTTETS VURDERING AV FORESLÅTTE TFO-OMRÅDER 2012

Det bør legges opp til en streng praktisering av føre-var prinsippet når det gjelder vurdering av mulige effekter av regulære utslipp i området.

/2970 Saksbehandler, innvalgstelefon Deres dato Deres referanse Thorbjørn Thorvik,

Helhetlig forvaltningsplan for Norskehavet. Program for utredning av konsekvenser av ytre påvirkning. September 2007.

Hvordan sikre trygg sameksistens mellom olje- og fiskerinæringen

Sjøpattedyr. Pattedyrene lever både på land og i havet. De som lever i vann, kaller vi for SJØPATTEDYR.

Olje- og gassvirksomhet i nord

Helhetlig forvaltningsplan for Norskehavet. Program for utredning av konsekvenser av ytre påvirkning. Mai Høringsutkast

Miljørisikoanalyse. Kunnskapsinnhenting for det nordøstlige Norskehavet Utarbeidet på oppdrag fra Olje- og energidepartementet

Føre-var-prinsippet. Eksempler på bruk ved petroleumsaktivitet

Tilførselsprogrammet og kunnskapen vi manglet

Mareano-data som grunnlag for havforvaltning

Kommentarer til Equinors søknad om tillatelse til boring av letebrønnen SPUTNIK 7324/6-1 i Barentshavet

VERDIFULLE OMRÅDER FOR TORSK, HYSE, SILD OG LODDE I OMRÅDET LOFOTEN BARENTSHAVET

TV\ Tromsø 26. mai Fiskeridepartementet Miljødepartementet Norges Fiskarlag FORVALTNINGSPLAN FOR BARENTSHAVET.

Forvaltningsplan for marine verdier i Ytre Hvaler nasjonalpark. Resultat av arbeidsmøtet april 2009

Artssammensetning dyreplankton i Nordsjøen

Vil planen føre til at det oppnås "balanse mellom fiskeri, sjøtransport og petroleumsvirksomhet innen rammen av bærekraftig utvikling"?

Tilførsler av olje fra petroleumsinstallasjoner i Norskehavet

Klimaendringer og effekter på økosystemet i Barentshavet

NORDSJØEN OG SKAGERRAK

Fisk og olje i nord Både og eller enten eller? Er sikkerheten og beredskapen god nok?

Bunndyr i Barentshavet

Høringsuttalelse vedrørende tildeling av forhåndsdefinerte områder 2019 (TFO 2019)

Vedtak om tillatelse til installasjon av undervannsinnretninger på Snøhvit

-og holdninger til selfangst. Marinbiolog Nina Jensen Kystens dag 6. juni 2008

Marin forsøpling. Pål Inge Hals

Klappmyss i Norskehavet

Helhetlig forvaltningsplan for Lofoten Barentshavet

NORSK POLARINSTITUTT NORWEGIAN POLAR INSTITUTE

Biomasse av planteplankton i Norskehavet

Norconsult AS Apotekergaten 14, NO-3187 Horten Pb. 110, NO-3191 Horten Tel: Fax:

Forurensning i torsk i Nordsjøen Innholdsfortegnelse

MANDAT FOR DEN RÅDGIVENDE GRUPPEN FOR OVERVÅKING (OVERVÅKINGSGRUPPEN)

Vedlegg 3. Miljøsårbarhet

Sjøfugl/fisk-interaksjoner: ekspertgruppas tilrådninger

Tidspunkt for våroppblomstring av planteplankton i Barentshavet

Klimaendringenes effekter på havet. [tütäw _ÉxÇz

Livet på kysten - vårt felles ansvar

Effekter av gruveutslipp i fjord. Hva vet vi, og hva vet vi ikke. Jan Helge Fosså Havforskningsinstituttet

Fisket ved Svalbard i dag og videre frem i tid.

Blåkveite. Innholdsfortegnelse

Konsekvenser av samlet påvirkning på Lofoten-Barentshavet med dagens aktiviteter og i 2020

Helhetlig forvaltningsplan for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten - myndighetenes målsetninger Ingrid Berthinussen Miljøverndepartementet

VEIEN VIDERE KAPITTEL 12. Tore Nepstad, Morten Smelror og Knut Chr. Gjerstad

Olje og gass Innholdsfortegnelse. Side 1 / 226

MAREANO og framtidige generasjoner. MAREANOs brukerkonferanse WWF v/nina Jensen 6. mai 2010

VURDERING OG KOMMENTAR TIL UTLYSNING AV BLOKKER KONSESJONSRUNDE

Lene Buhl-Mortensen Havforskningsinstituttet

Helgelandsplattformen. en truet «regnskog» under havet

NORSK POLARINSTITUTT NORWEGIAN POLAR INSTITUTE

Resultater i store trekk

Tildeling i forhåndsdefinerte områder (TFO) 2011

Sjøfugl. Konsekvensutredning for havområdene ved Jan Mayen Utarbeidet på oppdrag fra Olje- og energidepartementet

Novemberkonferansen 2014 Narvik Hva hindrer sameksistens mellom fiskeri-og oljeindustri utenfor LoVeSe?

NORDSJØEN OG SKAGERRAK

Fiskeriene - variasjoner og utviklingstrekk

Klima- og forurensningsdirektoratet vurdering av de foreslåtte blokkene

Tekstversjon av foredrag Rudolf, Naturfag 7.trinn 2010 IKT Forlaget

Transkript:

AREALVURDERINGER SÅRBARE OMRÅDER INTERESSEKONFLIKTER - Rapport fra arbeidsgruppe April 2005

SAMMENDRAG OG KONKLUSJONER I deloppgave II i mandatet, Arealvurderinger/-analyse har en 1) vurdert og kartfestet sårbare områder og 2) vurdert og kartfestet interessekonflikter mellom næringer. Arbeidet har i hovedsak bygget på de verdivurderingene som er gjort i Identifisering av særlig verdifulle områder i Lofoten Barentshavet og senere arbeid med marin verneplan. Sårbarhet er vurdert i forhold til påvirkningene som inngår i sektorutredningene. For å vurdere interessekonflikter mellom næringer og eventuelt behov for avveining mellom disse har en tatt utgangspunkt i de sektorvise utredningene, samt rapporten Sameksistens mellom fiskerinæringen og oljevirksomheten. All kartinformasjonen er innhentet fra ulike etater og baserer seg alt overveiende på eksisterende kartfestede data. Med unntak av bakgrunnskart og dybdeinformasjon er alle kartfiler i shape-format (*.shp). Det vil være viktig at denne datainnsamlingen etableres i en mer permanent og strukturert form, og at det etableres rutiner for en forvaltning av disse dataene. Til planformål er det av stor viktighet at data fra ulike sektorer, både aktivitet og vern kan presenteres sammen i et GIS verktøy. Miljøverdier og sårbarhet Verdifulle områder er identifisert basert på viktighet for biologisk mangfold og viktighet for biologisk produksjon. Dette gjelder områder med spesielle oseaniske eller topografiske forhold (f. eks. frontsystemer, strømsterke områder og retensjonsområder), men også viktige områder for ulike stadier i livshistorien til marine organismer (f. eks. gyte-, hekke-, oppvekstog overvintringsområder). Områdene som er identifiserte som særlig verdifulle vil også i stor grad være sårbare overfor ulike typer påvirkning. Sårbarheten i de konkrete områdene er vurdert i forhold til forekomst av arter og habitater. Ulike arter har svært ulik evne til å tåle ytre belastninger. For sårbarheten til en art har årstidsvariasjon, utbredelsesmønster, alder/livsstadium, atferd og organismens biologiske egenskaper betydning. Områder med stor biologisk produksjon og konsentrasjon av arter i spesielle perioder av året (f. eks. hekkesesongen), vil være spesielt utsatt for negativ påvirkning i disse periodene. For nøkkelarter (lodde, polartorsk) i økosystemet vil det kunne gi ringvirkninger for andre arter i systemet dersom belastningen blir stor. For habitater/leveområder påvirkes sårbarheten av bl.a. substrattype. Miljøverdier er vurdert i forhold til sårbarhet for de viktigste påvirkningene fra fiskerier, skipstrafikk og petroleumsvirksomhet. I følge konsekvensrapporten vil de største tenkelige arealrelaterte miljøkonsekvenser være knyttet til 1) et langvarig undervannsutslipp av olje, som vil kunne skade deler av økosystemet, eller 2) større oljeutslipp på havoverflaten i en sårbar periode. Skipsforlis eller uhell under petroleumsaktiviteten kan være kilde til begge. Fiskeriaktivitet kan medføre bifangst av fugl og ødeleggelse av bunnhabitater. Små men hyppige utslipp fra ulike typer fartøy kan også gjøre betydelig skade på sjøfugl. Miljøverdiene er også vurdert i forhold til andre påvirkninger som f. eks. miljøgifter, radioaktiv forurensning og introduserte arter. Disse vurderingene er gjort for hvert av de identifiserte verdifulle områdene, for de foreslåtte marine verneområdene, for verneområdene på Svalbard og for noen få andre områder. Vurderingene er kortfattet listet i vedleggene 1-4, som inngår som en del av rapporten. Riksantikvaren har beskrevet kulturminner, men disse er ikke vurdert og prioritert i forhold til sårbarhet. Områdene 1) Lofoten-Røstbanken-Vesterålen, 2) Tromsøflaket, 3) polarfronten og 4) iskanten er tidligere identifisert som de mest verdifulle områdene innenfor utredningsområdet basert på viktighet for biologisk mangfold og biologisk produksjon. Negativ påvirkning i disse 2

områdene vil i noen tilfeller berøre store deler av viktige bestander, eventuelt store deler av økosystemet, og over store deler av året og må derfor anses som særlig sårbare. I tillegg ble følgende områder identifisert som verdifulle og spesielt sårbare i deler av året: et gyte- og eggområde (kysten fra Røst til Varangerhalvøya), et larveområde (kysten fra Andøya til Varangerhalvøya inkludert havområdene til og med Tromsøflaket og deler av Nordkappbanken) og viktige områder for pelagisk dykkende og kystbundne dykkende sjøfugl (diverse kolonier langs fastlandskysten fra Røst til Vardø samt på Svalbard ikl. Bjørnøya og Hopen) Gruppen identifiserte også noen områder med sårbarhet av mer lokal karakter, som f.eks. viktige områder for sjøpattedyr og korallrev. Tilfredsstillende vurdering av sårbarhet vil i en del tilfeller strande på manglende kunnskap. En kombinasjon av kartlegging, overvåking og forskning, inkludert effektstudier, er nødvendig for å oppnå en bedre forståelse av mønstrene vi finner, og for å kunne vurdere sårbarhet. Interessekonflikter. De ulike næringene fiskeri, petroleumsaktivitet og skipsfart har alle ulike arealbehov. Dersom disse næringene skal operere i samme havområde til samme tid vil det kunne oppstå interessekonflikter. I området Lofoten Barentshavet peker det seg ut flere områder som er av slik karakter at det vil kunne oppstå slike interessekonflikter. Fiskeriene. Lofoten Barentshavet inneholder betydelige naturressurser av fisk, sjøfugl og sjøpattedyr. For fiskerinæringen er dette området viktig både av hensyn til fiskeriene og av hensyn til de biologiske ressursene (fiskebestandene). Lofoten Barentshavet er gyte- og oppvekstområde for noen av de viktigste kommersielle fiskeslagene, i tillegg er det i dette området en betydelig fiskeriaktivitet. Konfliktområder som fiskeriene kan ha med petroleumsvirksomheten er uhellsutslipp av olje og arealbeslag. Sannsynligheten for akuttutslipp i forbindelse med petroleumsvirksomheten er i dag lav. Ved et eventuelt oljeutslipp er skaden på fiskeriene svært betinget av når utslippet skjer i forhold til sesongmessige variasjoner hos de ulike fiskeartene, og hvilken type olje som blir sluppet ut. Hos de fleste artene er voksen fisk i stor grad i stand til å unnvike oljesølet, mens yngel og mer stasjonære bunnfisk blir mer skadelidende. Et oljeutslipp vil også kunne ha en negativ betydning for markedsverdien av fisken fra området. Seismiske undersøkelser kan ha en viss skremmeeffekt på fisk i kjerneområdet for den seismiske undersøkelsen og dermed medføre reduserte fangster en kort periode etter innsamling. For å unngå slike konflikter legges det inn avbøtende tiltak som tidsbegrensninger og arealbegrensninger for selve seismikkinnsamlingen. Avveininger mellom fiskeri og petroleumsvirksomheten om arealtilgang kan være et aktuelt spørsmål i alle fasene av petroleumsvirksomheten. Det er særlig sentralt i forbindelse med utlysninger av blokker for leteboring, sikkerhetssoner rundt oljeinstallasjonene, legging av rørledninger og kabler og tilgjengelighet for fiske etter avvikling. Ulike tiltak er satt i verk for å minske potensielle konflikter som følge av sammenfallende arealbehov mellom de to næringene i de ulike fasene av petroleumsvirksomheten. Ved leteboring kreves en sikkerhetssone på 500 meter. Det tar gjennomsnittlig i underkant av 50 dager å bore én brønn. For å begrense konfliktene i letefasen kan avbøtende tiltak som borebegrensninger og strenge miljøkrav til utslipp iverksettes. I utbyggingsfasen vil det være arealbeslag i forbindelse med utsetting av undervannsinstallasjoner, legging av 3

rørledninger/kabler eller installasjon av plattform. I driftsfasen innebærer de faste petroleumsinnretningene og sikkerhetssonene rundt dem et visst arealtap for fiskeriene. Rundt innretninger som stikker over vann kreves en sikkerhetssoner på 500 meter. Alle undervannsinstallasjoner skal være overtrålbare. Vanligvis medfører undervannsinstallasjoner ikke noe arealbeslag eller andre ulemper for fisket, men i noen tilfeller som for eksempel fiske med torsketrål (konsumtrål) kan slike undervannsinstallasjoner imidlertid bli et arealbeslag ved at trålredskapene kjører seg fast. Tiltak som kan iverksettes for å redusere potensielle eller reelle konflikter er å minimere bruken av overflateinnstallasjoner og ved å lage undervannsinstallasjoner overtrålbare. Alle rørledninger skal være overtrålbare. Fiske med bunnredskaper som trål og snurrevad kan imidlertid i noen grad påvirkes av rørledninger som ligger på sjøbunnen. Dette gjelder i tilfeller da trålredskapene setter seg fast i selve rørledningen på bunnen eller mellom rørledningen og bunnen i de tilfeller rørledningen ligger i et fritt spenn. I tillegg er det i enkelte områder observert problemer med tråling over store steinfyllinger. Fastkjøring i frie spenn kan også medføre en sikkerhetsmessig risiko, spesielt for mindre fartøy(ref. Westhaven ulykken på Britisk sokkel). Tiltak som kan iverksettes er for eksempel tilpassing av rørtraseene i forhold til tråleaktiviteten og inspeksjon etter legging av rørledningene for å unngå frie spenn. Det er også nødvendig å ha en god dialog og gi god informasjon om innretningene til berørte fiskerier i alle faser av petroleumsvirksomheten. Eventuelle konflikter mellom fiskeriaktiviteten og skipstrafikken er i første omgang knyttet opp mot skipstrafikk gjennom fiskefelt. Spesielt i sesongfiskerier med store konsentrasjoner av fiskefartøy av ulik størrelse vil dette være aktuelle problemstillinger. Petroleumsvirksomhet. Petroleumsvirksomhet er ingen ny virksomhet i Lofoten- og Barentshavområdet. Allerede i 1979 ble deler av Tromsøflaket åpnet for petroleumsvirksomhet. Den formelle åpningen av hele Barentshavet Syd skjedde i 1989. Deler av Nordland VI ble formelt åpnet i 1994. Nordland VII og resterende del av Nordland VI, Troms II og Barentshavet nord er ikke åpnet for leteboring. Det er til sammen boret 62 letebrønner i Barentshavet og en i Nordland VI området. Gassfeltet Snøhvit er det eneste prosjektet i området som hittil er blitt godkjent for utbygging. Sammen med områdene på dypt vann i Norskehavet og områdene utenfor Lofoten, vurderes Barentshavet som det området der det er størst sannsynlighet for å gjøre nye, store funn av petroleumsforekomster i fremtiden. Sameksistens med andre næringer har helt siden oppstarten av petroleumsvirksomheten på norsk kontinentalsokkel stått sentralt. Særlig har forholdet til fiskeriene vært viktig. Som en betingelse for videre petroleumsaktivitet er miljøkravene i Lofoten og Barentshavområdet blitt skjerpet i forhold til kravene som gjelder ellers på norsk kontinentalsokkel. Ønske om petroleumsvirksomhet og fiskerier i de samme områder har til tider vært motsetningsfylt. Totalt er ca. 40 % av norsk kontinentalsokkel ennå ikke åpnet for oljevirksomhet. Flere av disse områdene kan inneholde store olje- og gass ressurser. For å unngå konflikter tas det hensyn til spesielt viktige fiskeriområder ved forberedelse til utlysning av områder for petroleumsvirksomhet. Ved utlysning av nye områder vil slike spesielle hensyn være kjent for petroleumsnæringen før de søker om et område. Slik forhåndsklarering gjelder også i forbindelse med planlegging av rørledningstraséer og innsamling av seismikk. Sikkerhetssoner rundt petroleumsinstallasjonene skal sørge for at fiskerivirksomhet, ordinær skipsfart og annen aktivitet ikke kommer i nærkontakt med installasjonene. Andre tiltak som kan redusere konfliktene vil være strenge miljøkrav til eventuell oljevirksomhet og kontinuerlig dialog mellom petroleumsnæringen og fiskerinæringen. Nye teknologiske løsninger er også et viktig virkemiddel for at begge næringene kan bruke de samme havområdene innenfor rammen av en bærekraftig utvikling. 4

Skipstrafikk kan på flere måter skape alvorlige konsekvenser for petroleumsvirksomheten. De mest alvorlige er kollisjon mellom et fartøy i transitt, drivende skip og petroleumsinnretning. Ankerdropp på rørledning er en annen problemstilling med stort skadepotensial. På tross av strenge krav, retningslinjer og oljeindustriens omfattende tiltak, kan ovennevnte situasjoner i verste fall medføre en ukontrollert utblåsning eller brudd på en rørledning, som igjen vil kunne få store konsekvenser for liv, helse og miljø. Det norske petroleumsregelverket stiller strenge krav til sikkerhet som gjør at sannsynligheten for at en kollisjon gir sammenbrudd av innretning eller at den vil føre til en utblåsing, er små. I tillegg til de strenge kravene har myndighetene og operatørene nøye oppfølging av aktiviteten. Sannsynligheten for at et skip dropper anker over en rørledning ved en normalsituasjon er også svært liten da alle rørledninger er nøye avmerket på kart. Erfaringer fra norsk sokkel viser at fiskefartøy krenker sikkerhetssonen rundt plattformer/rigger gjentatte ganger. Krenking av sikkerhetssone er alvorlig, og myndighetene bør håndheve regelverket strengt. Seismiske fartøyer i arbeid kan kreve store arealer til sine operasjoner. Det er etablert faste rutiner for informasjonsutveksling og dialog mellom fiskeri- og petroleumsaktørene knyttet til planlegging og gjennomføring av seismiske undersøkelser for å redusere arealkonflikter i denne fasen av petroleumsvirksomheten. Skipsfart. Sjøtransporten er viktig for kystsamfunnene i Nordland, Troms og Finnmark. Det er særlig viktig å merke seg at sjøtransporten tar den største andelen av gods som skal fordeles internt i landsdelen. Dette gjelder for både gods og passasjerer. Store områder i Nord-Norge er helt avhengig av sjøtransport. Skipstrafikk til og fra Svalbard domineres av trafikk med fiskefartøy. I tillegg til fiskeriaktiviteten genererer gruveaktiviteten og cruisetrafikken noe skipstrafikk til og fra Svalbard. Transport av olje fra Russland langs norskekysten kommer i hovedsak fra Murmanskfjorden. Den altoverveiende delen av oljen som skipes ut fra Varanday, Kolgojev, Arkhangelsk og Vitino transporteres med schutteltankere på 20.000 30.000 tonn til Murmanskfjorden hvor den lastes over i større tankere for videre transport til Europa og i noen grad USA. Transporten av oljeprodukter fra den russiske delen Barentsregionen har økt betydelig siden 2002. Transporten kan forventes også å øke betydelig i fremtiden, både som en følge av at det er planer om å bygge en rørledning for å øke utskipingen av olje fra Nord Russland til Vest Europa og USA, og fordi Norge og Russland borer etter olje i Barentshavet. All olje som eventuelt produseres i Barentshavet vil måtte transporteres ut på skip. Fordi dette er store skip, vil sannsynligheten for oljesøl holde seg meget lav, men skadepotensialet er høyt med så store fartøy. Analyser gjort i tilknytning til arbeidet med Utredning av konsekvenser av skipstrafikk i området Lofoten-Barentshavet viser at miljørisikoen er klart størst i vår- og sommersesongen, og lavest vinterstid. Dette gjelder også Svalbard. Utslippsvolum ved potensielle akutte oljeutslipp fra skipstrafikken rundt Svalbard vil som følge av fravær av store oljetankere, være betydelig mindre her enn i området for øvrig. Det norske sjøterritoriet ble fra 1. januar 2004 utvidet til 12 nautiske mil fra grunnlinjen. Oljetankerne til og fra Nordvest-Russland blir fulgt av forsvaret. Både redere og skipsførere blir kontaktet og anmodet om å seile på utsiden av 12 nautiske mil, samt å rapportere posisjon ca. hver 12. time. 5

Skipstrafikken har pr. i dag begrensede ulemper som følge av annen næringsvirksomhet i området. Hovedkonklusjon Særlig verdifulle områder har ofte stort biologisk mangfold og er viktige for biologisk produksjon. Sårbarheten overfor ulike påvirkninger vil variere gjennom året. Dessuten vil sårbarhet variere fra ressurs til resurs og mellom ulike utviklingsstadier av samme ressurs. Noen områder har høy konsentrasjon av arter kun i deler av året, og vil da være spesielt sårbare for påvirkning. De største arealrelaterte miljøkonsekvensene vil være fra langvarig undervannsutslipp av olje som vil kunne skade alle deler av økosystemet, eller større oljeutslipp på havoverflaten (skipsforlis eller petroleumsvirksomhet kan være kilde til begge). I tillegg peker bunnsamfunn og sjøfugl seg ut med høy sårbarhet overfor normal fiskeriaktivitet. Områdene Lofoten-Røstbanken-Vesterålen, Tromsøflaket, polarfronten og iskanten er høyest prioritert blant de særlig verdifulle områdene, og for disse gjelder verdi- og sårbarhetsvurderingene hele året. I tillegg er særlig verdifulle områder for sårbare artsgrupper av sjøfugl høyt prioritert. Områdene er jevnt fordelt langs norskekysten og deler av kysten på Svalbard. Samlet sett strekker også de mest verdifulle gyte-, egg- og larveområdene for viktige kommersielle fiskearter seg fra Røst til Varangerhalvøya, larveområdene også noe lenger til havs. Både for fisk og sjøfugl vil områdene være særlig sårbare i deler av året. Det er både gjennom arbeidet med rapporten Sameksistens mellom fiskerinæringen og oljevirksomheten ref. figur 18 side 62 og tabell 2 side 63 og i arbeidet med denne rapporten identifisert områder som må gis spesielle vilkår. Det er også identifisert en rekke andre verdifulle områder i rapporten, der det vil være behov for å ta spesielle hensyn ved menneskelig aktivitet. Både eksisterende virksomhet og eventuell ny virksomhet må foregå på en slik måte at den ikke påfører disse sårbare og biologisk viktige områdene skade. Fiskeri, petroleumsvirksomhet og skipsfart har alle ulike arealbehov. Dersom disse næringene skal operere i samme havområde til samme tid kan det oppstå interessekonflikter. For å redusere og eventuelt hindre at slike konflikter oppstår, bør det være regelmessig og god kontakt mellom fagetatene innenfor de ulike sektorene. Det kan for eksempel etableres konkrete samarbeidsrutiner / samarbeidsfora for å unngå / redusere mulige konflikter mellom næringene. Det bør videre etableres påbudte seilingsleder utenfor territorialgrensen og utenfor de mest intensive fiskefeltene for fartøyer over en viss størrelse og fartøyer som fører petroleumsprodukter eller har bunkerskapasitet over en gitt mengde. 6

INNHOLD SAMMENDRAG OG KONKLUSJONER 2 1 INNLEDNING... 8 2 DATAGRUNNLAGET... 10 3 SÅRBARE OMRÅDER... 11 3.1 Innledning... 11 3.2 Særtrekk ved verdifulle områder... 11 3.3 Generelt om sårbarhet... 13 3.4 Påvirkninger og effekter... 26 3.5 Sårbare områder i Lofoten - Barentshavet... 31 3.5.1 Prioriterte verdifulle områder... 32 3.5.2 Gyte- og eggområde... 37 3.5.3 Larveområde... 37 3.5.4 Viktige områder for pelagisk dykkende og kystbundne dykkende sjøfugl... 37 3.5.5 Livshistorisk viktige områder for sjøpattedyr... 38 3.5.6 Beskyttede og/eller indre del av fjorder... 39 3.5.7 Korallrev... 39 3.5.8 Strømrikt sund... 40 3.5.9 Sjeldent område for regionen... 40 3.5.10 Liggeområder for hvalross... 41 3.5.11 Liggeområde for steinkobbe og hekkeområde for sjøfugl på Svalbard... 41 3.5.12 Overvintringsområde for sild og beiteområde for spekkhogger... 41 3.5.13 Overvintring for stellerand... 42 3.5.14 Overordnet prioritering av de mest sårbare områder... 43 3.6 Kulturminner... 45 4 INTERESSEKONFLIKTER... 47 4.1 Innledning... 47 4.2 Fiskeri...47 4.2.1 Problemstillinger for fiskeri fra petroleumsvirksomheten... 50 4.2.2 Problemstillinger for fiskeri fra skipstrafikk... 52 4.3 Petroleumsvirksomhet... 53 4.3.1 Problemstillinger for petroleumsvirksomheten fra fiskeri... 58 4.3.2 Problemstillinger for petroleumsvirksomheten fra skipsfart... 59 4.4 Skipstrafikk... 60 5 REFERANSER... 64 6 VEDLEGG... 65 7

1 INNLEDNING I Stortingsmelding nr. 12 (2001 2002), Rent og rikt hav, som Stortinget ga sin tilslutning til våren 2003, presenterte Regjeringen et opplegg for en mer helhetlig havmiljøforvaltning og utarbeidelsen av en helhetlig forvaltningsplan for Barentshavet. Formålet med forvaltningsplanen er å etablere rammebetingelser som gjør det mulig å balansere næringsinteressene knyttet til fiskeri, sjøtransport og petroleumsvirksomhet innenfor rammen av en bærekraftig utvikling. Arbeidet med forvaltningsplanen koordineres av en styringsgruppe bestående av Miljøverndepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Olje- og energidepartementet og Utenriksdepartementet. Miljøverndepartementet leder styringsgruppen. I arbeidet med helhetlig forvaltningsplan for Barentshavet er det ferdigstilt grunnlagsutredninger med miljø- og ressursbeskrivelse, samt beskrivelser av næringer og samfunnsmessige forhold. Med disse som felles grunnlag er det utarbeidet fire sektorvise utredninger: Konsekvenser av helårig petroleumsvirksomhet, fiskeri, skipstrafikk og ytre påvirkning (for eksempel klimaendring og langtransportert forurensing). Neste fase av arbeidet med helhetlig forvaltningsplan for Barentshavet innebar blant annet å gjennomføre arealvurderinger, vurdere interessekonflikter, sammenstille påvirkningene som er identifisert gjennom de sektorvise utredningene, vurdere konsekvenser av påvirkningene, vurdere konsekvensene opp mot miljøkvalitetsmål og vurdere måloppnåelse. For å gjennomføre arbeidet med det faglige grunnlaget for forvaltningsplanen, opprettet styringsgruppen i november 2004 en faggruppe bestående av representanter fra Norsk Polarinstitutt, Havforskningsinstituttet, Oljedirektoratet, Fiskeridirektoratet, Kystdirektoratet, Statens forurensningstilsyn, Direktoratet for naturforvaltning, Sjøfartsdirektoratet og Statens strålevern. Norsk Polarinstitutt og Fiskeridirektoratet leder faggruppen. Styringsgruppen utarbeidet samtidig et mandat som ga faggruppen seks ulike deloppgaver som skulle leveres styringsgruppen innenfor gitte rammer og tidsfrister. Denne rapporten omhandler deloppgave II Arealvurderinger/ -analyse. Styringsgruppens mandat ga følgende spesifikasjoner for arbeidet: Følgende skal vurderes og kartfestes: A. Sårbare områder. Sårbarhet skal vurderes i forhold til påvirkningene som inngår i sektorutredningene og ta utgangspunkt i verdivurderingene som er gjort i Identifisering av særlig verdifulle områder i Lofoten Barentshavet og senere arbeid med marin verneplan. B. Interessekonflikter mellom næringer og eventuelt behov for avveining mellom disse. Vurdering av interessekonflikter skal i tillegg til de sektorvise utredningene bygge på sameksistensutvalgets rapport. For å utføre dette arbeidet etablerte faggruppen en arbeidsgruppe sammensatt av representanter fra de ansvarlige for sektorutredningene herunder; Oljedirektoratet to representanter (Inger-Helene Madland og Jan Stenløkk), Fiskeridirektoratet to representanter (Jarle Kolle og Anne Kjos Veim), Kystdirektoratet en representant (Steinar Randby), Sjøfartsdirektoratet en representant (Jens Henning Koefoed), Norsk Polarinstitutt en representant (Cecilie H.von Quillfeldt), Direktoratet for naturforvaltning en representant (Anne Langaas) og Statens forurensningstilsyn en representant (Einar Lystad). Arbeidsgruppen eller deler av arbeidsgruppen, har til sammen avholdt 6 møter. 8

Arbeidsgruppen hadde første møte den 11.01.2005 og startet arbeidet med innhenting av kartdata i GIS format. Dette viste seg å være et møysommelig arbeid som var mer tidkrevende enn først antatt og en så fort at det ikke ville være mulig å overholde tidsfristen (15.02.05) som var gitt i mandatet. Ny frist for å ferdigstille arbeidet ble satt til 01.04.2005. Underveis har imidlertid arbeidsgruppen rapportert både til Faggruppen og Styringsgruppen. Figur 1 Kart over utredningsområdet. 9

2 DATAGRUNNLAGET Det finnes en rekke kartfestede data rundt i de enkelte etater som viser tema som kan knyttes til arbeidsgruppens mandat. De fleste av disse dataene er lagret på shape-filer, som er et format som kan brukes direkte i et GIS verktøy. Det er i tillegg en del interessante data som ikke er lagret på dette formatet. På grunn av tidsaspektet har det ikke vært anledning til å lage nye shape-filer for disse dataene. Dette gjelder bl.a. data over ulike havstrømmer samt data - filer som viser kvartalsvis utbredelse av ulike livsstadier hos lodde, sild, torsk og hyse. Disse dataene har arbeidsgruppen fått tilgang til. 10

3 SÅRBARE OMRÅDER 3.1 Innledning Begrepet sårbarhet innebærer en vurdering av ulike typer av påvirkning i forhold til identifiserte verdier i et område. I utgangspunktet innebærer dette et omfattende analysearbeid av tilgjengelig informasjon. Gruppen har hatt begrenset tid til rådighet og konklusjonene som presenteres ligger derfor på et relativt overordnet nivå. Deler av teksten er hentet fra tidligere utredninger i området og omarbeidet for denne rapporten. Imidlertid anser vi dette som et brukbart utgangspunkt for ytterligere vurderinger om behovet melder seg. Dette gjelder særlig i områder hvor det planlegges nye aktiviteter. Sårbarhet kan presenteres på flere måter. Gruppen valgte å beskrive sårbarhet i ulike områder verbalt og ikke ved bruk av skalering. Dette skyldes bl.a. at i mange tilfeller er det stor usikkerhet når det gjelder effekten av ulike typer av påvirkning, både på enkeltorganismer og ikke minst på bestandsnivå. Dessuten vil et område ha mange ulike arter med svært ulike grad av sårbarhet i forhold til en påvirkning noe som vil forsterke usikkerheten ytterligere. En arts funksjon i økosystemet vil ha betydning, likeså stadium i livssyklusen, årstid for påvirkningen, grad av mobilitet hos de enkelte artene osv. Ved en fullstendig sårbarhetsvurdering bør også restitusjonsevne vurderes, dvs. i hvilken grad har området evne til å ta seg inn enn etter en påvirkning. Hva som kan gjøre et område verdifullt, og faktorer som har betydning for sårbarhet utdypes i henholdsvis punkt 3.2 og 3.3. Arbeidsgruppen ble bedt om å vurdere sårbarhet i forhold til påvirkningene som inngikk i sektorutredningene. Derfor var det nødvendig med en oppsummering av aktivitetene i området og mulige negative effekter av denne (Punkt 3.4). Utgangspunkt for vurderingen skulle være verdivurderingene som ble gjort i Identifisering av særlig verdifulle områder i Lofoten Barentshavet og i arbeidet med Marin verneplan. I tillegg har gruppen sett på verdier som befinner seg i marin del av verneområdene på Svalbard. Dessuten omtales noen områder som faller utenfor eksisterende/foreslåtte verneområder og de identifiserte verdifulle områdene. Effekter av pågående/potensielle aktiviteter (i den grad de er kjent) i hvert av områdene ble vurdert. Basert på dette identifiserte gruppen noen områder som mer sårbare enn andre (Punkt 3.5). Normalt så vil det være sammenheng mellom sårbare og verdifulle områder. I Vedlegg 1 4 presenteres en vurdering for alle områdene i forhold til aktiviteter som allerede pågår eller som muligens vil starte opp innen 2020, dvs. innenfor det samme tidsrommet som ble behandlet i sektorutredningene. I tillegg omtales sårbarhet i forhold til klimaendringer der hvor effekten antas å bli størst. 3.2 Særtrekk ved verdifulle områder Identifiseringen av særlig verdifulle områder ble i hovedsak basert på viktighet for biologisk mangfold og viktighet for biologisk produksjon. I det marine miljø finnes slike områder ofte der det er spesielle oseanografiske eller topografiske forhold (frontsystemer, strømsterke områder, fjorder og poller, retensjonsområder, fjæresonen). Ved å identifisere disse spesielle områdene vil en også kunne identifisere områder med en spesielt rik/unik flora og fauna. I tillegg tar marine organismer i bruk ulike habitater i ulike deler av sine livsforløp. Slike områder omfatter f.eks. gyte- og oppvekstområder, og er ikke alltid knyttet til en spesiell oseanografi eller topografi. Derfor ble områder som er viktig på ulike stadier i livshistorien for marine organismer identifisert separat. Kystnære naturtyper er tatt med fordi de kan bli skadelidende ved uhell i utredningsområdet. Følgende kategorier ble identifisert: Frontsystemer 11

I disse områdene (f.eks. iskant, polarfront, kant av kontinentalskråning) frigjøres eller bringes næringsstoffer opp til den produktive, øvre delen av vannsøylen og danner grunnlaget for høy primærproduksjon, som igjen danner føde for beitere og predatorer høyere opp i næringskjeden slik som dyreplankton, pelagisk fisk, sjøfugl og sjøpattedyr. Strømsterke områder Biomassen av bunnfaunaen i slike områder (f.eks. trange sund, dyphavsrenner, skråninger m.m.) kan være høy da strømmen bringer med seg næring og bytte. Spesielt filterfødende organismer som koraller, svamper og skjell har nytte av dette. De store undervannskorallrevene som er identifisert i de seneste 10 årene har alle vært lokalisert i områder med god gjennomstrømming, og man kan forvente at flere blir funnet i slike områder når større deler av havbunnen blir kartlagt. Fjorder og poller Området har både terskelfjorder og åpne fjorder. Dette fører til sterkt forskjellige oseanografiske forhold inne i fjordene og påvirker disse som habitater. I flere fjorder og pollsystemer har det utviklet seg unike faunaer som ikke finnes andre steder langs kysten, eller som representerer en annen klimatype enn det som er vanlig langs kysten. Retensjonsområder Strømvirvler over banker skaper områder der vannmassene oppholder seg over lenger tid. Slike områder fungerer som samlingsplasser for drivende egg, larver og yngel. Fjæresonen Området nær kysten preges av stor tang- og tarerikdom, et habitat som er viktig for mange arter og som et skjul for yngel, larver og ungfisk. Gyte-/føde-/rugeområder De fleste artene av større organismer i Barentshavet vandrer over store områder, men samles årlig i spesielle områder for å reprodusere. Under reproduksjon er store deler av bestanden samlet på et lite geografisk område, noe som øker sårbarheten for påvirkning i denne perioden. Oppvekstområder og driftsbaner Egg, yngel og larver av mange marine arter er pelagiske og driver med strømmene til de bunnslår seg eller får mulighet for egen bevegelse. Da reproduksjonsområdene ofte er begrensede lokaliteter vil oppvekstområdene og driftsbanene følge samme årvisse mønster. Beiteområder Hoveddelen av livet til en organisme går med til vekst, og de trekker da til beiteområder. De fleste artene beiter spredt utover store områder, men noen holder seg til begrensede beiteområder. Overvintringsområder Sesongstyrte vandringer er typisk for mange arter i Barentshavet. Flere arter tar til seg lite føde om vinteren og vandrer ut av området, eller samler seg i begrensede overvintringsområder. I overvintringsområdene vil store deler av bestanden være samlet, og dermed spesielt sårbare for påvirkning. Myteområder (områder for skifte av fjærdrakt på sjøfugl) 12

De fleste sjøfuglarter skifter fjæredrakt en gang for året, og dette skjer gjerne i bestemte områder. I denne perioden mister sjøfuglene ofte flygevnen, og dette, i tillegg til at de er konsentrert i et lite område, øker sårbarheten betraktelig. 3.3 Generelt om sårbarhet Utbredelsesmønster, artssammensetning og organismenes biologiske egenskaper har betydning for i hvilken grad en organisme eller et helt område vil være sårbart overfor en påvirkning. Variasjoner gjennom året og mellom år Tidspunkt for en påvirkning har stor betydning. Som illustrert over vil mange av de marine artene benytte ulike deler av Barentshavet i løpet av sitt livsløp. Det innebærer at for eksempel et oljesøl vil kunne få svært ulik konsekvens avhengig av årstid. Det vil f.eks. være størst konsekvens av et oljeutslipp på det pelagiske økosystemet under våroppblomstringen av planteplankton, når dyreplanktonet finnes i tidlige stadier, og fiskeegg og larver kan være tilstede. Viktige livshistoriske områder varierer for mange arter. Sild finnes f.eks. spredt over mye større områder når bestanden er stor og overvintringsområdene synes å være knyttet til grupper av årsklasser. Sildefordeling er i altså stor grad styrt av populasjonsprosesser (bestandsstørrelse og populasjonsstruktur). Loddefordelingen er derimot sterkt miljødrevet (både gyteområde, overvintringsområde og beiteområde er miljøavhengig). Dette har særlig sammenheng med at lodde er kortlivet og dermed har mindre konservativ vandringsstrategi enn sild. Man vet også at torsk gyter lenger øst på Finnmarkskysten i år med høy sjøtemperatur. Alder vil dessuten ha betydning for beitevandringer. Fra 3-4 års alderen følger torsk loddas gytevandring i økende grad med alderen inntil kjønsmodning (7-8 år) da den i stedet går til gytefeltene. 1-3 år gammel fisk har minst sesongvandring. 13

Figur 2 Kvartalsvise utbredelser av ulike livsstadier av sild i området Lofoten Barentshavet. Dataene i figurene er basert på en tidsserie over flere år. (Aglen et al. 2005). 14

Figur 3 Kvartalsvis utbredelse av ulike livsstadier av lodde i området Lofoten Barentshavet Gyteområdene er helt overlappende med eggområdene da lodden gyter på bunnen, eggene forblir i substratet på gytefeltet. Dataene i figurene er basert på en tidsserie over flere år. (Aglen et al. 2005). 15

Figur 4 Kvartalsvis utbredelse av ulike livsstadier av torsk i området Lofoten Barentshavet. Torsken gyter pelagisk, og eggene spres derfor ut fra gytefeltet etter gyting. Dataene i figurene er basert på en tidsserie over flere år. (Aglen et al.2005). 16

Figur 5 Kvartalsvis utbredelse av ulike livsstadier av hyse i området Lofoten Barentshavet. Hysen gyter pelagisk, og eggene spres derfor ut fra gytefeltet etter gyting. Dataene i figurene er basert på en tidsserie over flere år. (Aglen et al. 2005). 17

Figur 6 Alle identifiserte SVO i vår-, sommer-, høst og vintersesongen. Mørkeste felt angir særlig verdifulle områder, nest mørkeste verdifulle områder og lyseste lav verdi (fra det tilgjengelige materialet). Data for åpent hav mangler. 18

Alder spiller også inn på vertikalvandringer hos noen fiskeslag. Eldre torsk har f.eks. mer variabel vertikalfordeling enn yngre torsk. I tillegg varierer den vertikale fordelingen mye med årstid og tid på døgnet for enkelte arter. Hyse tilbringer f.eks. mer tid ved bunnen i den lyse enn i den mørke årstiden hvor den kan finnes mer spredt oppover i vannsøylen. Også samspill mellom flere faktorer kan føre til spesielle fenomener i enkelte år. Et eksempel er masseinvasjon av grønlandssel til norskekysten som har sammenheng med lavt bestandsnivå av lodde (eventuelt også polartorsk) og fravær av ungsild sør i Barentshavet. Fenomenet forsterkes ytterligere ved lave temperaturer med påfølgende mye is i Barentshavet og avhenger i tillegg av bestandsstørrelsen av grønlandssel i østisen. Aaserød et al. (1997) beskriver resultater fra sårbarhets- og verneverdianalyse for sjøfugl og for ulike sjøpattedyr, samt hvilke områder basert på substrat og samfunnstype som vil være mest utsatt ved tre teoretiske utslippspunkt rett nord for 75 N (mellom 15 og 35 E) i Barentshavet. Imidlertid må man ha klart for seg at slike analyser vil være beheftet med flere usikkerheter, som særlig bunner i manglende kunnskap om artenes biologi og utbredelse. Poenget i denne sammenheng er imidlertid å vise hvordan årstid har stor betydning for sårbarhet hos enkeltarter. For sjøfugl ble det tatt hos Aaserød tatt hensyn til 17 ulike kriterier som beskriver atferdstrekk, reproduksjonstrategi og bestandssituasjon. Følgende arter var spesielt utsatt (avhengig av årstid): - Sommer: hvitkinngås, ringgås, ærfugl, praktærfugl, lomvi og polarlomvi - Høst: ærfugl, praktærfugl og polarlomvi - Vinter: polarlomvi og teist - Vår: polarlomvi og alkekonge For sjøpattedyr ble det tatt hensyn til syv ulike kriterier som beskriver atferdstrekk, reproduksjonstrategi og bestandssituasjon. Sannsynligheten for å bli berørt ble vurdert som følger: - Sommer: hvalross ved Tusenøyene, dernest isbjørn og hvithval. Vestre utslippspunkt gir størst effekt for steinkobbe - Høst: steinkobbe, dernest isbjørn, hvalross og hvithval - Vinter: steinkobbe (særlig fra vestre og midtre utslippspunkt), dernest isbjørn og hvithval. Hvalross ikke vurdert - Vår: Steinkobbe (vestre utslippspunkt), dernest isbjørn og hvithval. Hvalross ikke vurdert Også faren for bifangst varier med årstid. Særlig under vårtorskefiske som foregår på grunne områder nær land, fanges det til tider et stort antall av alkefugler i garn. Tilsvarende er notfiske etter laks og fiske med garn et problem nær fuglefjell i hekkesesongen. Særlig lunde, lomvi, toppskarv, ærfugl, praktærfugl og stellerand er utsatt. Fiske etter rognkjeks kan ha konsekvenser for lokale bestander av bl.a. havdykkender i deres overvintringsområder. Alder I tillegg til variasjon i utbredelse vil mange arter ha ulik sårbarhet med alderen. Marine egg og larver har kompliserte fysiologiske og biokjemiske reguleringsmekanismer som gjør disse stadiene følsomme overfor fremmedstoffer. Samtidig har de liten grad av egenbevegelse og små muligheter til å unnslippe et utslipp. Større larver, ungfisk og voksen fisk har større egenbevegelse og større sannsynlighet for å unnslippe fra området/til større 19

dyp. Det er gjort få feltundersøkelser under arktiske forhold, men det er indikasjoner på at oljeutslipp ikke gir omfattende effekter på fisk som har passert yngelstadiet. Alder (i tillegg til kjønn) hos marine pattedyr har betydning for nivået av miljøgifter i dyrene. Nivået øker ofte med alder og ofte er det høyere nivåer hos hanner enn hunner. Unger som dier risikerer også å få i seg høye konsentrasjoner av fettløselige miljøgifter som finnes i den fettrike melken. Fettrik melk er en adaptering til arktiske forhold hvor det er viktig å vokse opp så fort som mulig. Samtidig er ungestadiet en kritisk fase hvor mange fysiologiske funksjoner (immun-, nerve- og enzymsystemene) utvikles. Egg og larver hos fisk er utsatt ved UV eksponering. Hos voksen fisk kan lesjoner på skinn og gjeller bli et resultat. Art Grad av sårbarhet i forhold til olje og andre former for forurensing vil variere både mellom og innenfor artsgrupper. Sedimentetende organismer kan få i seg olje som er blandet med sediment. Dyrenes aktivitet senkes og de får mindre evne til å bearbeide sedimentene. Filtrerende organismer av dyreplankton og ulike typer muslinger kan fange dispergerte oljepartikler. Olje i fordøyelsessystemet kan gi direkte giftvirkninger eller lagres i fettvev og overføres til høyere ledd i næringskjeden (dvs. forvitret olje kan være like problematisk som fersk olje). Blant sjøfugl er de som tilbringer mye tid på sjøen for å finne mat/myte, dvs. de pelagisk dykkende og de kystbundne dykkende (f.eks. alkefugler og ærfugl) mest utsatt. Sjøfugl er avhengig av luftlag i fjærdrakt for varmeisolasjon. Olje fører til redusert evne til vannavstøtning slik at mikrostrukturen ødelegges og vann trenger inn og erstatter luften. Dessuten vil olje irritere huden og gi økt blodsirkulasjon slik at varmetapet økes ytterligere. I tillegg kan fuglen få i seg olje ved å ete oljetilsølt mat/pusser oljetilsølt fjærdrakt, noe som kan gi akutt forgifting/langvarige effekter (redusert immunforsvar og reproduksjonsevne). Olje kan også overføres til egg/unger og dermed reduseres sannsynlighet for å vokse og utvikle seg normalt. Isbjørn har pels som isolasjon samtidig som det gir økt flyteevne. Begge deler reduseres ved tilgrising av olje, samtidig som at den risikerer å få i seg olje når den prøver å slikke pelsen ren. Hval bli lite/ikke påvirket av oljesøl (olje fester seg ikke på huden), men kan påvirkes ved innånding av skadelige gasser. Hos sel og hvalross er ikke pels en viktig isolator og skadevirkningen blir omtrent som for hval, men oljen kan hindre svømming hos ringselunger som kan dø av utmattelse. Imidlertid er det indikasjoner på at sterk eksponering for oljesøl kan gi skader i benmarg, lever, nyrer og sentralnervesystem. Olje kan også skade øynene ved direkte kontakt. 20