Klarlegging av omsorgsoppgaver hos barn, med vekt påp brukerstemmen



Like dokumenter
Omsorgsaktiviteter og følger av disse

Barns omsorg for syke foreldre. Ellen Katrine Kallander, PhD-stipendiat, FOU-avdeling psykisk helsevern

Barns rettigheter som pårørende. Kristin Håland, 2019

Lavterskelkonferanse, Holmen fjordhotell 8. juni 2015 Førsteamanuensis dr. juris Alice Kjellevold Universitetet i Stavanger, Institutt for helsefag

Pårørendes roller og rettigheter

BARNEANSVARLIGE PÅ ABK

Hvordan sikrer vi god nok oppfølging og inkludering av barn som pårørende i helsetjenestene?

Pasientens barn er alles ansvar - barn som pårørende i helsetjenesten

LovLiG ung Informasjon om helserettigheter for ungdom

Når mor eller far er syk - Barn som pårørende Stipendiat Ellen Katrine Kallander

Familiefokusert praksis i psykiske helsetjenester forskning og helsepolitiske føringer

Kva skal gjerast og kva blir gjort? Korleis få vite om det? Korleis samhandle?

Endringer i lovverk gjeldende fra

Når barn er pårørende

LEGEVAKTKONFERANSEN 13. SEPTEMBER 2008

Oslo tingrett Når mor og far er i konflikt

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet.

MANIFEST Tilbake til livet ARBEIDERBEVEGELSENS RUS- OG SOSIALPOLITISKE FORBUND (AEF)

HØRINGSSVAR OM «ENDRINGER I HELSE- OG OMSORGSTJENESTELOVEN»

Barn som pårørende fra lov til praksis

Lovverkets muligheter og begrensninger

Saksframlegg. OMSORGSLØNN TIL FORELDRE SOM HAR SÆRLIG TYNGENDE OMSORGSOPPGAVER FOR EGNE BARN. Arkivsaksnr.: 05/16556

La din stemme høres!

Helsepersonell har en posisjon som gjør det mulig å oppdage disse barna tidlig, og hjelpe dem ved å gi nødvendig oppfølging og informasjon.

Oppfølging av barna. Kommunens rammer, betingelser og ledelse

Pasientopplysninger Navn:..Fødselsnr.:.. Alder:.Sivilstand: Navn på evt. samboer/ektefelle/partner: Adresse:

PÅRØRENDE. Regelverket Pårørende rollen Den «vanskelige» pårørende Veileder om pårørende i helse og omsorgstjenesten. Barn som pårørende

Samhandling til beste for barn og unge. Barneombudet v/ nestleder Knut Haanes

Children of patients with severe illness or substance abuse: Prevalence, identification, perceived needs, services received and outcome

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014

Barn som pårørende satsning og lovendring

Forskningsbasert evaluering av ACT-team

Landsomfattende tilsyn i 2008 med kommunale helse-, sosial- og barneverntjenester til utsatte barn og unge

HVA NÅ? når mor eller far til dine barn er syk

samhandlingen mellom kommuner og

..Og så kom det noen og spurte: Er mamma n din blitt gal?

Barn som pårørende. Spesialrådgiver/ spesialsykepleier Randi Værholm Kreftforeningen. Barnog ungdom som pårørende, 2009

LEVEKÅR OG TILTAK FOR MENNESKER MED UTVIKLINGSHEMMING

Beskriv hvordan tilknytning utvikles i følge Bowlby. Drøft kort hvilke andre faktorer som kan påvirke tilknytning hos barn.

Barn som pårørende - søskengruppe. Helse Fonna, barnehabilitering

Behandlingslinje for tidlig intervensjon ved schizofreni og nyoppdaget psykose

Smerte hos eldre sykehjemspasienter med nedsatt kognitiv funksjon, uten språk

Utfordringer med å følge opp barn som pårørende i lys av prosjekterfaringene v/gro Christensen Peck, lokal koordinator av multisenterstudiet BsP

Dalane seminaret

Fra svikt til omsorg - EN FORTELLING OM HVORDAN OMSORGSSVIKT KAN BRUKES SOM EN RESURS.

Rusmisbruk isolert og i kontekst

Ambulante akutteam, nasjonale anbefalinger

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan.

PÅRØRENDE. Regelverket Pårørende rollen Den «vanskelige» pårørende Barn som pårørende

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå

Fagfeltet de neste 20 år. Nils Olav Aanonsen Avdelingsleder Avd. for nevrohabilitering Oslo universitetssykehus

Pårørende som ressurs

Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig. Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier

Barrierer. Kartlegging UTU. 2. time. Dag 2 side 1

Barn som pårørende et ansvar for alle. Foretakskoordinator for barn som pårørende i UNN Janne Hessen Universitetssykehuset i Nord Norge

VELKOMMEN! SAMHANDLING OM DE MINSTE. Tromsø, 25. November UiT, Regionsenter for barn og unges psykiske helse, RBUP Nord

Multisenterstudie om barn som pårørende

Screening, metoder og instrumententer. Rune Tore Strøm

Liten i barnehagen. May Britt Drugli. Professor, RKBU, NTNU. Stavanger, 23/5-2013

SCREENING AV ALKOHOLBRUK I GRAVIDITET

6 forord. Oslo, oktober 2013 Stein Andersson, Tormod Fladby og Leif Gjerstad

Affected and responisble: Family caregivers in interaction with chronically ill persons and health professionals Menneskelig nær faglig sterk

Pårørendepolitikk. Likepersonkonferanse 19 oktober 2014 L P P A N N E - G R E T H E T E R J E S E N ( S T Y R E L E D E R )

PROSJEKTBESKRIVELSE: Barn som pårørende, DPS Ytre Helgeland

LEK I FREMTIDENS BARNEHAGE. Maria Øksnes Program for lærerutdanning, NTNU

Når barn blir alvorlig syke hva kan psykologen gjøre?

Barnehagene i Kongsberg

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Musikk og rytme Gir glede og mestring

Familiefokus i psykiske helsetjenester. Pårørendesamarbeid og pårørendestøtte i kommuner og helseforetak. Fra visjon til virkelighet

LIKESTILLING OG LIKEVERD

Barn og ungdom som pårørende i somatisk sykehus Undervisning vedlegg til kompetansepakke, Oslo universitetssykehus

Hvordan samtale om ROP-lidelser ved bruk av kartleggingsverktøy som hjelpemiddel?

Jobbe med stemmer i hodet? Arbeidsrehabilitering for personer med alvorlig psykisk lidelse

Det er derfor etablert to delprosjekter i tilegg til sengeplassene Ambulant KØH Telemedisinsk samhandling. Trykk

AMK - Legevaktseminar Solstrand

Prioriteringsveileder - Habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten. Fagspesifikk innledning habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten

UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN I ARBEIDSPSYKOLOGI

Psykisk Helse

FREMTIDENS PRIMÆRHELSETJENESTE linjegymnastikk for fastleger, bedre helse for alle, eller begge deler? Jan Emil Kristoffersen

Barn som pårørende. helsepersonell?

Helsestasjonens og fastlegens rolle ved ADHD

Barn som pårørende. Fjernundervisning for fysikalsk medisin og rehabilitering, Kerstin Söderström

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for helsestasjonen og skolehelsetjenesten. Oslo kommune

Anne Marie Mork Rokstad Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse

Hvorfor bør vi tilby mer helsehjelp til de som ikke er alvorlig syke? Lovisenberg DPS Tidl. avd.sjef Per Arne Holman

Helseledersamling Trøndelag 21. november Hva skjer innen helse- og velferdsområdet «de store linjene»

Innspill elevråd/ungdomsråd

Barna av psykisk syke må ses og ivaretas på en systematisk måte: Barna må identifiseres

En studie av behandling for mennesker med samtidige rus og psykiske lidelser

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Stiftelse, finansiert av offentlige midler 20-års jubileum i personer med variert faglig bakgrunn Lavterskeltilbud

HVA ER DINE ERFARINGER MED DØGNOPPHOLD I RUSINSTITUSJON?

Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: /VP

Fagdag innen palliasjon Symptomkartlegging. Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier

Skolemiljøutvalget. Verktøy og virkemidler for et bedre skolemiljø? Nina Bøhnsdalen Sekretariatsleder Kfu

Ungdata-undersøkelsen i Risør 2013

Brukerundersøkelse institusjonstjenester

Underernæring hos eldre personer

Statens Barnehus Tromsø

Transkript:

Klarlegging av omsorgsoppgaver hos barn, med vekt påp brukerstemmen Presentasjon av to selvutfyllingsskjema for å fange opp barnets stemme utformede for barn i skolealder og unge personer, av forskerne: Stephen Joseph, Fiona Becker, Saul Becker Oversatt til norsk av Trine E.B. Lona og Ingun D. Ulstein. Seniorrådgiver, psykologspesialist Anders Hellman FoU avd. Rogalad A-senter

Synet påp barn som gir omsorg Skandinavia Storbritannia USA Utviklingsland

RAMMEVERK UK-NORGE UK: Familien er den naturlige tilhørigheten og har ansvar for omsorg og sosialisering. Norden: Likt, men samfunnet har et interesse / krav til sosiali- seringen. UK: Barn har rett til vurdering av sin situasjon når n r de gir omsorg Norden: Barn skal ikke gi omsorg til voksne, barn skal ikke velge

Ulikt utgangspkt UK: Tar primært rt utgangspkt i omsorg ved somatiske tilstander Norden; Tar primært rt utgangspkt i Psykiatri rusproblemer hos foreldrene / eller sviktende omsorg

Størrelsesforholdene Barn av pasienter med somatisk sykdom Barn av pasienter med psykisk sjukdom Barn av pasienter med rusproblemer

SYKDOMTYPE LAMMET PSYKOTISK PERS.F. DEP./ ALK. STOFF VOLD FORKLARING: -------Kan ikke--------------- ---------------Vanskelig--------Svak---Bryr seg ikke---- ----Ond BARNETS SYKDOM : Helt / forstrukket------ ------Sugd inn-------------- --------------Medavhengig-------------Offer -------------------------------------------------------------------------------------------- Offentlig Stigmatisert

Grad av stigmatisering av gruppen unge omsorgsgivere Barn skal ikke utsettes for altfor vanskelige situasjoner = barn skal ikke gi omsorg? Barns som gir omsorg hører h til i helse eller barnevern og det er ikke naturlig? Har barnet rett til å velge formen for støtte tte som gis?

Brukerundersøkelse av Unge omsorgsgivere UK 1. Anerkjennelse for jobben vi gjør, vi er ikke objekt for tiltak eller behandling. 2. Tilrettelagt info fra helse og sosial. 3. Medinnflytelse i behandling av forelder 4. Rett til tilrettelagte skoleordninger 5. Rett til avlastning og hjelp i familien 6. Rett til ordninger for å komme inn i arbeidslivet

Mellom brukerperspektivet og risikoperspektivet Barnets alder og kompetanse Antall riskofaktorer Screening eller utvidet vurdering?

Behovet for klarlegging av barnets situasjon Hvor mye støtte tte gir barnet? Hvordan påvirkes p barnet av sin rolle og familiesituasjon Hvilke tiltak ønsker barnet selv? Går r det an å spørre barnet?

Bakgrunn for utviklingen av instrumentet i Storbitannia (Br.helsedept,, 1999; regjeringen i UK, 2008) har lagt stor vekt på at sosial / helsetjenestene kan vurdere og støtte tte unge omsorgspersoners helse- velferds- utdanningssituasjon og trivsel. Det er kritisk nødvendig n at helse og andre serviceinstanser, også inkludert de 350 Young Carer- projektene i UK, har robuste måleinstrumenter som kan brukes i denne kontekst.

Område for bruk av instrumentene 1. Multidimensional Assessment of Caring Activities (MACA-YC18) 2. Positive and Negative Outcomes of Caring (PANOC-YC20) Begge skalaer er raske og enkle å bruke, fylles ut av den unge selv. (MACA-YC18) gir mulighet til evaluering av mengden av omsorg som gis, og om tiltak virkelig medfører en forandring. (PANOC-YC20) belyser den psykologiske effekten av å gi omsorg, ved at av at fokuset er på subjektivt negativa og positive konsekvenser av å gi omsorg.

Hvem kan bruke instrumentene? De to instrumentene som er inkluderte i manualen (MACA-YC18 and PANOCYC20) er tiltenkte å benyttes av de som arbeider innen helse- og sosialtjenesten (dvs( dvs, psykologer, psykiatere, sosialarbeidere, barneansvarlige, sykepleiere, ungdomsarbeidere) samt av forskere. I denne prosess forventes at de som klarlegger den unges situasjon med disse instrumenter følger f etiske retningslinjer og taushetsplikten, og at en sikrer at arbeidet utføres med nødvendig faktisk kompetanse innen området.

Utviklingen av instrumentene 1. Et stort utvalg av unge omorgsgivere fikk et omfattende spørreskjema 2. Statistisk analyse viste hvilke spørsm rsmål var ladet i forhold til å peke ut områder hvor barnet utførte en omsorgsrolle 3. 18 spsml.. ble valgt ut til å utgjøre et batteri for å klarlegge omsorgsoppgavenes omfang og type (MACA-YC18) 4. 20 spsml.. ble valgt ut til å utgjøre de positive og negative skalaer som måler m den subjektive følelsesmessige f og kognitive effekten av å gi omsorg (PANOC-YC20).

Multidimensional Assessment of Caring Activities (MACA-YC18) (MACA-YC18) er et selvutfyllingsskjema for den unge omsorgspersonen ( 18- item self-report measure) ) som kan brukes til: 1. Gi en samleskåre påp den totale mengden omsorg som et barn eller en ung person gir 2. Seks subskalaer for typen av omsorg

Subskalaer (1) Husholdningsoppgaver (2) Ansvar for husholdningen (3) Omsorg for stell og hygiene (4) Følelsesmessig F omsorg (5) Omsorg for søskens sken (6) Finansiell og praktisk hjelp

Administrasjon av skalaen Det anbefales at barn og unge personer gis anledning til å fylle ut skjemaet selv så langt mulig. Hvis det er nødvendig å forklare noe i skjemaet, bør dette utføres av den profesjonelle som utfører undersøkelsen. Vi anbefaler ikke at skjemaet blir utfylt i nærvær av den person som mottar omsorgen.

Skåring Skåring av MACA-YC18 I MACA-YC18 besvares alle spsml. på en 3-punktsskala: Aldri, Noen ganger, og Ofte. Dette skåres slik: Aldri = 0 Av og til = 1 Ofte = 2

Skåring Høyere skåre indikerer høyere nivå lav omsorgsaktivitet. Følgende kategorisering har vist seg nyttig: 0 = Ingen omsorgsaktivitet er dokumentert 1-9 = Lavt nivå av omsorgsaktivitet 10-13 = Moderat nivå 14-17 = Høyt nivå 18 og høyere = Svært høyt nivå av omsorgsaktivitet

Positive and Negative Outcomes of Caring (PANOC-YC20) 20-Spsml. Selvutfyllingsskjema Mange unge omsorgsgivere opplever en betydelig påvirkning ut fra personens ansvar for å gi omsorg, både i positiv og negativ forstand. PANOC-YC20 ble utviklet ut fra denne bakgrunnstenkning Skjemaet måler den individuelle subjektive kognitive og emosjonelle påvirkningen, for en ung omsorgsgiver:hvor mye det å gi omsorg oppleves negativt,og hvor mye det å gi omsorg oppleves positivt.

Innhold i selvutfyllingsskejemaet PANOC-YC20 The PANOC-YC20 består av to 10-items subskalaer: (1) Positive effekt av å gi omsorg (2) Negative negativ effekt av ågi omsorg. Skårene på begge sub-skalaer har har et mulig omfang fra 1 til 20, hvor høyere skårer betyr flere positive eller negative responser.

Skåring Skåringen er lik foregående skjema: Hvert item skåres av den unge på en 3-punkt skala: Aldri, Av og til, og Ofte. Svarene skåres: Aldri = 0 Av og til = 1 Ofte = 2

Beregningsmåte For å beregne positiv-respons skåren: summeres itemene 1, 2, 3, 4, 7, 8, 15, 18, 19, og 20. For å beregne negativ-response skåren: summeres itemene 5, 6, 9, 10, 11, 12, 13, 14, 16, and 17.

Tolkingsregler Positiv Negativ Skårer 0 1-12 13 20 0 1 8 Tolkning Ingen positive konsekvenser, grunnlag for bekymring Relativt få positive konsekvenser, grunnlag for bekymring Relativt mange positive konsekvenser Ingen negative konsekvenser Relativt få negative konsekvenser 9 20 Relativt mange negative konsekvenser, grunnlag for bekymring

Tolkningen av skårene Den statistiske analysen indikerer at en skåre på minde enn 12 den positive skalaen i PANOC- YC20, og/eller høyere enn 8 negative skalaen i PANOC-YC20, kan gi gunn til bekymring. De som gir størst grunn til bekymring er de unge omsorgsgivere som skårer lavere enn 12 på den positive skalaen OG høyere enn 8 på den negative skalaen. Der det er stor grunn til bekymring anbefales at PANOC-YC20 blir brukt som en del av et større vurderingsbatteri administrert av kvalifisert personell fra helse eller sosialtjeneste.