Boligsosial handlingsplan 2014-2020

Boligsosial handlingsplan 2014-2020 Vedtatt 19.juni 2014

Boligsosial handlingsplan ble behandlet i Kommunestyret 19. juni 2014 sak 14/44 Kommunestyrets enstemmige vedtak: 1. Kommunestyret vedtar boligsosial handlingsplan slik den er lagt frem til politisk behandling med følgende endring: - Side 39, tiltak "Ombygging av Kløverveien 1 (...)": Beløpet oppjusteres til 1 mill. kroner. 2. De ulike tiltakene iverksettes i tråd med tiltaksplanen under forutsetning av finansiering i budsjett og økonomiplan, og da som egne vedtak. 3. Krystallen dagsenter inviteres med i planleggingen av ombyggingsarbeidene på Kløverveien 1. 4. Eidsberg kommune utarbeider en enkel "eldremelding" for Eidsberg kommune som beskriver den kommende eldregenerasjonen, dens behov, og hvordan et godt samspill med kommunens administrasjon og politiske organer, næringsliv og andre frivillige organisasjoner bør se ut. Meldingen presenteres for behandling i kommunestyret i løpet av 1. halvår 2015. Både politiske representanter, administrasjon, eldrerådet, råd for funksjonshemmede og Pensjonistforeningen deltar. Formannskapet bes gi et mandat av organisering og fremdrift. Administrasjonen stiller med sekretær. 1

Innhold Sammendrag... 4 1 Innledning... 5 1.1 Mandat... 6 1.2 Prosjektarbeidet... 7 1.3 Hva er en boligsosial handlingsplan?... 7 1.4 Hvorfor lage en boligsosial handlingsplan?... 8 1.5 Målgrupper... 8 1.6 Relevant lovverk... 9 1.7 Statlige og kommunale boligføringer... 9 2 Målsettinger for planen... 10 3 Vanskeligstilte på boligmarkedet i Eidsberg... 11 3.1 Personer med demens... 11 3.2 Personer med fysiske funksjonsnedsettelser... 12 3.3 Personer med rus/psykiatri diagnoser... 12 3.4 Sosialt og økonomisk vanskeligstilte... 13 3.5 Personer med utviklingshemming... 13 3.6 Personer med andre funksjonsnedsettelser... 14 4 Forventet befolkningsutvikling... 15 5 Boliger... 19 5.1 Gjennomførte boligtiltak... 19 5.2 Boligtildeling pr. 2012... 20 5.3 Kommunens boliger... 22 5.4 Boligmassens tilstand... 24 5.5 Prisfastsetting og husleienivå på kommunale boliger... 25 6 Økonomiske virkemidler... 26 6.1 Startlån... 26 6.2 Bostøtte... 26 6.3 Utrednings- og prosjekteringstilskudd... 27 6.4 Andre tilskuddsordninger gjennom Husbanken... 27 6.5 NAV -sosialhjelp... 27 6.6 Tilskudd til bygging av omsorgsboliger og sykehjem... 28 6.7 Tilskudd til kommunalt disponerte utleieboliger... 28 7 Universell utforming... 29 2

8 Tiltak... 30 8.1 Tiltak for personer med demens... 30 8.2 Tiltak for personer med fysiske funksjonsnedsettelser... 31 8.3 Tiltak for personer med rus/psykiatri diagnoser... 31 8.4 Tiltak for sosialt og økonomisk vanskeligstilte... 32 8.5 Tiltak for personer med utviklingshemming... 33 8.6 Tiltak for personer med andre funksjonsnedsettelser... 34 8.7 Frivilligsentral... 34 8.8 Velferdsteknologi... 34 8.9 Lokalisering av bofellesskap... 35 8.10 Tiltak for strategisk tomtepolitikk... 36 8.11 Tiltak for utvikling av bokompetanse... 36 8.12 Tiltak for utvikling av bomiljø... 37 9 Oppfølging av den boligsosiale handlingsplanen... 37 10 Boligsosial ordliste og definisjoner... 38 11 Tiltaksplan... 39 3

Sammendrag Boligsosial handlingsplan tar for seg boliger og botiltak av forskjellig art for personer som i mangel av økonomiske ressurser, med fysiske eller sosialmedisinske problemer ikke har mulighet til å skaffe eller bli boende i en god bolig i et godt miljø. Disse er vanskeligstilte på boligmarkedet. Kartlegging viser at Det er på sikt behov for å bygge flere omsorgsboliger for personer med demens. Det er behov for boliger til mennesker med fysiske funksjonsnedsettelser. Det er et økende antall brukere under 67 år som det siste året tok 67 % av vedtakstimene. 20 personer med rus og psykiatridiagnoser bor i uegnet bolig eller bomiljø. 24 utviklingshemmede er registrert med en bosituasjon som er uegnet. 6 unge personer med ADHD, ADD, autisme, asperger o.l. er registrert med uegnet bolig. Mange økonomisk og sosialt vanskeligstilte bor i dårlige utleieenheter. I denne planen foreslås det følgende botiltak i perioden fram til 2020: Tildeling av omsorgsboliger i sentrum til mer omsorgstrengende brukere. Dette er allerede iverksatt. Erfaringstall viser at det er 1 til 3 boliger som blir ledig hvert år. For å kunne tilby økonomisk og sosialt vanskeligstilte boliger vil det inngås avtaler med private utleiere. Kommunen vil ha tildelingsrett der det inngås avtaler. Det er også aktuelt å inngå avtaler med private utbyggere som gir kommunen tildelingsrett og utbyggeren Husbankstøtte. Rammeavtale inngås om kjøp av et svært begrenset antall omsorgsplasser for rusmiddelavhengige og psykisk syke for å dekke behovet. Ombygging av Kløverveien 5 til 6 boliger for mennesker med andre funksjonsnedsettelser. Etablering av et hybelhus for mennesker som vanskelig lar seg bosette på en egnet sentrumsnær tomt. 16 boliger for utviklingshemmede i Kløverveien til erstatning for boliger i to eller flere av bofellesskapene Vesteng, Pennestrøket og Bjørneveien. Sanering av boliger i Kløverveien må gjøres før dette kan realiseres. Det planlegges bofellesskap for mennesker med psykiske lidelser og demens på slutten av planperioden. I tillegg foreslås det: Ombygging av Kløverveien 1 som rommer hjemmebaserte tjenester og Krystallen dagsenter. Dette vil gi mer hensiktsmessige lokaler for hjemmebaserte tjenester. Ombygging og tilbygg til velferdssentralen til dagsenter for utviklingshemmede under forutsetning av at eksisterende bygning egner seg for tilpasning til formålet. Erstatning av lokaler til velferdssentralen må skaffes før dette. Opprettelse av frivilligsentral. 4

1 Innledning Denne planen er en oppdatering av plan for botilbud og omsorgstjenester fra 2008. Anbefalingene i denne utredningen bygger på tre hovedlinjer: Sikre tilstrekkelige botilbud med heldøgns omsorg/sykehjemsplasser. Legge til rette for aktivisering med fokus på mestring og muligheter. Kompetanse og kapasitet når det gjelder selve tjenesteutøvelsen. Andre sentrale grunnlagsdokumenter er: Kvalitetskommuneprogrammet Rapport Delprosjekt boligkontor, 25.09.09 Skisseprosjekt Botilbud bofellesskap Kløverveien, september 2010 NOU 2011:15 Rom for alle En sosial boligpolitikk for fremtiden Ressursfordelingen til de enkelte tiltakene i planen skal prioriteres i årsbudsjettene og økonomiplanen. Handlingsplanen skal være sentral i utformingen av boligpolitikken i Eidsberg kommune og skal danne grunnlaget for helhetlig tenkning og prioriteringer. Et mål med arbeidet har vært å få fram en god beskrivelse av situasjonen og behovene til gruppene som faller utenfor det ordinære boligmarkedet. Kommunene oppfordres til å utarbeide boligsosiale handlingsplaner som skal være retningsgivende for kommunens arbeid når det gjelder botilbud for ulike vanskeligstilte grupper hvor kommunen har et ansvar for å medvirke til å skaffe bolig. Når kommunen har på plass en boligsosial handlingsplan, vil kommunen lettere kunne nyttiggjøre seg de ulike virkemidlene som Husbanken har når det gjelder tilskudd og låneordninger. Den boligsosiale handlingsplanen må sees i sammenheng med arbeidet med sentrumsplanen og være fleksibel i forhold til andre alternativer som kan bli aktuelle i løpet av planperioden. 5

1.1 Mandat Kommunestyret vedtok i mai 2011 at det skulle utarbeides en boligsosial handlingsplan for Eidsberg kommune, samt at det skulle søkes om prosjektmidler fra Husbanken til arbeidet med planen. Planarbeidet er en oppdatering av utredningen om botilbud og omsorgstjenester som ble behandlet i kommunestyret i november 2008. Denne utredningen bygger på sentrale elementer i «Omsorgsplan 2015»; mestring, muligheter og mening. Ved behandlingen av økonomiplan for 2011-2014 vedtok kommunestyret to punkter som også berører dette området. Dette gjelder organisering av botilbud og omsorgstjenester for brukergrupper med behov for omfattende tjenester og at administrasjonen ble bedt om å arbeide med en gjennomgang av de kommunale eiendommene med tanke på fremtidig avhending/salg. Det skal utarbeides en sluttrapport hvor kommunens: - ansvar for en god eiendomsforvaltning og eiendomsutvikling sees i sammenheng med - kommunens ansvar for helse- og omsorgstjenester hvor ulike botilbud står sentralt og - hvor kommunens ansvar for bostedsløse hensyntas - driftsmessige konsekvenser av anbefalingene skal være utredet, herunder finansiering av disse og - hvor kommunestyrets vedtak om innsparing på 2 mill kr når det gjelder driften av tjenester i botilbud for funksjonshemmede og for mennesker med psykiske vansker er innarbeidet Kommunestyret fattet så følgende vedtak i sak 102/12 i møte 27.09.12: 1. Kommunestyret støtter prinsippet om en gradvis sanering og utbygging av det gamle alderspensjonatet i Kløverveien. 2. Administrasjonen bes foreta en hurtig utredning av saken. Administrasjonen legger fram en framdriftsplan innen 15.11.12. Framdriftsplan for arbeidet ble behandlet i kommunestyret i desember 2012, og det ble fattet følgende vedtak: Framdriftsplan for det videre arbeidet med boligsosial handlingsplan inkludert gradvis sanering og utbygging av de gamle aldersboligene i Kløverveien tas til orientering. Kommunestyret fattet så følgende vedtak i sak 69/13 i møte 20.06.13: Kommunestyret gir hovedutvalg for helse og velferd mandat til å være styringsgruppe for den videre planprosessen fram til den formelt legges fram til politisk behandling. 6

1.2 Prosjektarbeidet Arbeidet har vært utført av en administrativ prosjektgruppe bestående av: Kommunalsjef Øivind Olafsrud, leder Virksomhetsleder Dag Fosser Virksomhetsleder Gro Elisabeth Walberg Virksomhetsleder Ole -Johnny Hansen Virksomhetsleder Knut Bergersen Virksomhetsleder Grethe Stople Virksomhetsleder Jan-Erik H. Eide, sekretær Hovedutvalg for helse og velferd har vært styringsgruppe for prosjektarbeidet fra høsten 2013. Per Hermann Bodal er styringsgruppens leder. Arbeidsgruppen la fram et forslag for samlokalisering av boliger for flere brukergrupper i Kløverveien i mars 2013. På grunn av endrede retningslinjer ble ikke disse planene godkjent av Husbanken, og det ble lagt fram nye alternativer som det skulle arbeides videre med i mai 2013. Det er gjennomført et dialogmøte med aktuelle brukergrupper i oktober 2013. Det har vært et drøftingsmøte med Husbanken i mars 2014, og Husbanken har gitt forhåndstilsagn til etablering av 16 boliger for voksne utviklingshemmede i Kløverveien-området. Mandatet utfordrer prosjektgruppen på en innsparing 2 mill kroner. Planen er ikke konkret på dette punktet da det ikke er mulig å ta ut stordriftsfordeler ved samlokalisering av bofellesskap, slik det først ble foreslått. En vurdering av hvilke eiendommer som kan selges for å finansiere nye botiltak er heller ikke tatt med i planen. 1.3 Hva er en boligsosial handlingsplan? Dette er en plan som omhandler boliger og botiltak for de grupper av befolkningen som har vansker med å skaffe seg eller beholde en tilfredsstillende bolig på egenhånd. Den boligsosiale planen er en temaplan. Arbeidet med planen samt strategier og tiltak skal blant annet medføre: Økt kunnskap om boligbehovet. Økt kunnskap om statlige virkemidler. Mer samkjørt boligpolitikk mellom enhetene. Bedre utnyttelse av kommunens boligmasse. Mer målrettet og effektiv bruk av virkemidlene. Større effektivitet ved å samordne ressursene. 7

1.4 Hvorfor lage en boligsosial handlingsplan? En del grupper i befolkningen klarer ikke å skaffe seg tilfredsstillende bolig i det åpne markedet. Mangel på tilfredsstillende bolig rammer hardt de det gjelder, blant annet barn. Mangel på tilfredsstillende bolig slår bena under mange menneskers forsøk på rehabilitering. Mangel på bolig medfører dyre og dårlige innlosjeringsløsninger. 1.5 Målgrupper Personer med demens: Demens er forårsaket av sykdom i hjernen. Alzheimers sykdom er den vanligste formen. Demens fører til varig svikt, med symptomer som dårlig hukommelse, redusert orienteringsevne, problemer med daglige gjøremål og personlighetsendringer. Demens opptrer som oftest i høy alder. I Norge er rundt 70 000 personer rammet og antallet er økende. Personer med fysiske funksjonsnedsettelser: Personer som har nedsatt funksjonsevne, sykdom eller skader og som må ha fysisk tilrettelegging for å fungere i bosituasjonen. Personer med utviklingshemming: Dette er en samlebetegnelse for en lang rekke tilstander med høyst forskjellig årsaksforhold. Utviklingshemningen viser seg ofte tidlig ved at læreevne og evne til å klare seg i samfunnet er svekket. Når svikten i intellektuelle evner har kommet til utrykk i personens utviklingsperiode dvs før 15 16 års alder. Fellestrekk er nedsatt utvikling av kognitive funksjoner som tenkning, hukommelse, læring, problemløsningsferdighet, persepsjon og språk.(nou 1991:20). Personer med psykisk lidelse: Psykiske vansker er ofte normale reaksjoner forbundet med en vanskelig livssituasjon. Psykiske lidelser refererer til psykiske vansker av en slik type eller grad at det kvalifiserer til en diagnose. Personer med rusavhengighet: Har et rusproblem, som gjør det vanskelig å etablere/opprettholde et stabilt forhold på det ordinære boligmarkedet. Hyppige utkastelser på grunn av manglende betalingsevne og uønsket adferd. Personer som er sosialt og økonomisk vanskeligstilte: Personer som ikke naturlig hører inn under andre kategorier, men som av økonomiske eller sosiale årsaker har problemer med å skaffe eller beholde egnet bolig. Personer med andre funksjonsnedsettelser: Andre med funksjonsnedsettelser som ikke naturlig hører inn under tidligere nevnte kategorier (for eksempel ADHD og autisme). Eldre: Dette er vanskeligstilte over 67 år med fysisk eller andre funksjonsnedsettelser. De i kartleggingen som er over 67 år kommer i denne planen inn under gruppen med fysiske funksjonsnedsettelser eller demente. Flyktninger: Personer som bosettes i kommunen etter avtale med IMDi. De fleste kommer direkte fra asylmottak, og trenger bistand til å finne egnet bolig. Grunnen til at den enkelte ikke mestrer å løse boligproblemet er kompliserte og ofte sammensatte, og må sees i sammenheng med situasjonen på boligmarkedet, arbeidsmarkedet, andre områder som helse, rus mv. Det kan være barn involvert i alle målgrupper med unntak av eldre. 8

1.6 Relevant lovverk Følgende bestemmelser regulerer kommunens ansvar for vanskeligstilte på boligmarkedet: Lov om kommunale helse og omsorgstjenester m.v.: 3-4: Boliger til vanskeligstilte Kommunen skal medvirke til å skaffe boliger til personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet, herunder boliger med særlig tilpassing, og med hjelpe-og vernetiltak for dem som trenger det på grunn av alder, funksjonshemming eller av andre årsaker. Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen: 15: Boliger til vanskeligstilte - Kommunen i arbeids- og velferdsforvaltningen skal medvirke til å skaffe boliger til vanskeligstilte personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet. 18. Stønad til livsopphold. - De som ikke kan sørge for sitt livsopphold gjennom arbeid eller ved å gjøre gjeldende økonomiske rettigheter, har krav på økonomisk stønad. Stønaden bør ta sikte på å gjøre vedkommende selvhjulpen. Departementet kan gi veiledende retningslinjer om stønadsnivået. Bestemmelsen gir også rett til bistand til boutgifter, så som husleie, faste utgifter i sameier/borettslag og renter av boliglån. Kommunen har også plikt til å iverksette særlige tiltak overfor rusmiddelmisbrukere. 27. Midlertidig botilbud - Kommunen er forpliktet til å finne et midlertidig botilbud for dem som ikke klarer det selv. Lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings-og tilgjengelighetsloven): 1 sier Lovens formål er å fremme likestilling og likeverd, sikre like muligheter og rettigheter til samfunnsdeltakelse for alle, uavhengig av funksjonsevne, og hindre diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne. Loven skal bidra til nedbygging av samfunnsskapte funksjonshemmende barrierer og hindre at nye skapes. 9: Offentlig virksomhet skal arbeide aktivt og målrettet for å fremme universell utforming innenfor virksomheten. Tilsvarende gjelder for privat virksomhet rettet mot allmennheten. 1.7 Statlige og kommunale boligføringer Det finnes en rekke målsettinger innen den statlige boligpolitikken. En av de mer generelle er: "Det er et overordnet mål i boligpolitikken at alle skal kunne bo trygt og godt. En god bolig er grunnlaget for en anstendig tilværelse, og vil ofte være avgjørende for innbyggernes helse og deltakelse i arbeidslivet. (St.melding nr. 20 (2006-2007) Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller. Et godt sted å bo er en viktig forutsetning for integrering og deltagelse i samfunnet." Dette er også poengtert i (Stortingsmelding 23 (2003-04), Om boligpolitikken). Sitatene synliggjør boligen som mer enn bolig. "Den nye plan- og bygningsloven som trådde i kraft 01.07.2010 skal medvirke til at boliger og bygg skal være sikre, og hensynet til universell utforming, miljøvern og god kvalitet skal stå sentralt i byggevirksomheten" Rundskriv H 1/10 Kommunal-og regionaldepartementet). 9

NOU 2010:5 (Høringsutkast) Aktiv deltagelse, likeverd og inkludering: " Utvalget mener at tilpassing av bolig er et viktig virkemiddel for å sikre at personer med funksjonsnedsettelser får en egnet bolig.." "Utvalget erkjenner at personer med funksjonsnedsettelser har langt større utfordringer pga. manglende tilgjengelige boliger enn befolkningen ellers. Det blir viktig å finne fremtidsrettede ordninger som i størst mulig grad legger til rette for varige løsninger frem for midlertidige". Utvalget fremhever viktigheten av helhetlige tjenesteløsninger. Egnede boliger er også ofte dyre boliger. Videre er bruttoinntekt og bruttoformue ofte lavere for brukere med funksjonsnedsettelse. De har også få valgmuligheter når boligen ikke lenger er funksjonell. (NOU 2010 Aktiv deltagelse likeverd og inkludering). St.meld. 40 (2001-2002) "Nedbygging av funksjonshemmedes barrierer" sier at brukere skal bli møtt av fagfolk med tilfredsstillende kompetanse og få samme tilbud uavhengig av hvor de bor. Boliger kommunen anskaffer skal være ihht. Norsk Standard for universell utforming og ny plan- og bygningslov med tilhørende nye forskrifter. Bygging / etablering må ivareta ett differensiert boligbehov og i størst mulig grad plasseres i vanlige bomiljø. 2 Målsettinger for planen Det boligsosiale arbeidet skal forankres i kommuneplanen. Kommuneplanens samfunnsdel for 2015-2027 er under arbeid våren 2014. Det utarbeides overordnede mål, strategimål og strategier som er aktuelle for dette arbeidet. Et aktuelt strategimål er at «Eidsberg kommune er en god kommune å bo i, der innbyggerne opplever trivsel og trygghet, samt identitet og tilhørighet i eget nærmiljø». En strategi er da å legge til rette for at boligområdene utvikles for å sikre gode møteplasser, aktiviteter, trivsel, god tilgjengelighet og trygg ferdsel. Videre at befolkningsvekst skjer i Mysen sentrum, der det skal legges til rette for boliger for alle grupper. Et annet strategimål kan være at «Helse- og velferdstjenestene skal være tilpasset innbyggernes behov, ivareta alle gruppers rettigheter, samt motvirke sosiale helseforskjeller». En strategi er at det boligsosiale arbeidet styrkes og sosial vanskeligstilte skal sikres et forsvarlig botilbud. I arbeidet med den planen har styringsgruppen presisert at botilbudene som planlegges skal være uavhengig av alder og lokalisering av boliger. 10

3 Vanskeligstilte på boligmarkedet i Eidsberg Dette er personer som i mangel av økonomiske ressurser, med fysiske eller sosialmedisinske problemer som ikke har mulighet til å skaffe seg eller bli boende i en god bolig i et godt bomiljø. Funn i kartleggingen viser: Det er på sikt behov for å bygge flere omsorgsboliger for personer med demens. Det er behov for boliger til mennesker med fysiske funksjonsnedsettelser i Mysen sentrum. 20 personer med rus og psykiatridiagnoser som bor i uegnet bolig eller bomiljø. 24 utviklingshemmede er registrert med en bosituasjon som er uegnet for rasjonell drift og boligmassen bærer preg av slitasje over mange år. 6 unge personer med ADHD, ADD, autisme, asperger o.l. er registrert med uegnet bolig. Mange økonomisk og sosialt vanskeligstilte bor i dårlige utleieenheter. Dette gir oss et øyeblikksbilde over de boligsosiale utfordringene Eidsberg kommune står ovenfor. I tillegg til registrerte tall vil det alltid være uregistrerte "mørketall". Tilbakemeldingene fra tjenesteutøvere er at utfordringene er mer komplekse og tiltaksbehovene mer sammensatte enn tidligere. 3.1 Personer med demens Det er om lag 70 000 personer med diagnosen demens i Norge. Forekomsten er stigende med økende alder. I aldersgruppen 65-69 år er forekomsten 0,9 %, stigende til 17,6 % i aldersgruppen 80 84 år, og fra 90 år og oppover har 40,7 % utviklet en demenssykdom. Når vil legger de nasjonale tallene til grunn, er det om lag 150 personer med demenssykdom i Eidsberg. I løpet av en tre års periode har demensteamet i Eidsberg kartlagt 40 personer med demens. Fra rundt 2020 må vi regne med en kraftig vekst i antall innbyggere over 80 år. Gruppen 90 år og eldre vil vokse allerede de nærmeste årene. Dersom forekomsten av demenssykdommer holder seg på dagens nivå, vil antall personer med demens være fordoblet innen 2040. Ved Edwin Ruuds omsorgssenter er det i dag 28 sykehjemsplasser som er for personer med demens. I tillegg er det et tilrettelagt bofellesskap med 12 plasser. Om lag 80 % av de som har fast sykehjemsplass har utviklet demenssykdom. Det er også etablert 8 dagaktivitetsplasser for personer med demens ved Edwin Ruuds Omsorgssenter. 11

3.2 Personer med fysiske funksjonsnedsettelser Det er utfordrende å gi et eksakt tall på hvor mange personer som har uegnede boliger grunnet fysiske funksjonsnedsettelser. Noe av grunnen til dette er at man ikke til en hver tid har kontroll over hvilke utfordringer som finnes i befolkningen, eksempler på dette er nevrologiske lidelser som kan starte med få fysiske utfall som kan eskalere over tid. Tall hentet fra KS sin rapport: «Kommunene og norsk økonomi nøkkeltallsrapport 2012», viser at antall brukere under 67 år har økt betydelig. På landsbasis var om lag 90 pst av økningen i antall mottakere i denne aldersgruppen. Dette betyr at hjemmetjenesten stadig mer får preg av å være en «yngre- omsorg», og brukere under 67år hadde siste år 67 pst av alle vedtakstimene. Selv om dette er nasjonale tall, har tallene overføringsverdi til Eidsberg kommune, fordi vi har sett en klar tendens de siste årene at det til stadighet kommer til nye yngre brukere med omfattende tjenestebehov. I hovedsak dreier dette seg om nevrologiske lidelser, som den enkelte bruker må leve med resten av livet, og som kan føre til at de trenger et omfattende tjenestetilbud fra kommunen. Flere med fysiske funksjonsnedsettelser kan fortsette å bo hjemme dersom boligen tilrettelegges for dette. Boligtilrettelegging kompenserer for funksjonsnedsettelser og muliggjør optimal selvstendighet og mestring. Dette gir god livskvalitet for den det gjelder, men også økonomisk lønnsomhet for kommunen. Det er derfor viktig å ha fortsatt stort fokus på boligtilrettelegging. Kommunen bør i denne forbindelse tilstrebe fortsatt utstrakt bruk av Husbankens økonomiske virkemidler. Tilbakemeldinger viser at det er behov for flere tilrettelagte leiligheter for personer med fysiske funksjonsnedsettelser der de kan føle trygghet om at hjelp er tilgjengelig ved behov. Noen av disse er i behov for omsorgsboliger med varierende grad av bemanning. Det er viktig å tenke trygghet, stedlig sosialitet, bomiljø og nettverksbygging. 3.3 Personer med rus/psykiatri diagnoser Behovet for boliger er stort og det er i dag en høy andel rusavhengige i kommunen. Det er utfordrende å finne egnede boliger i det private markedet til denne gruppa, og det blir ofte tiltagende problemer hvis for mange rusmiddelavhengige bor i samme nabolag. Det er også vanskelig å finne robuste nabolag som kan romme denne brukergruppa. Hittil har det ikke vært bemannede botilbud for denne gruppa, og utviklingen viser at det vil være fordeler ved å bosette enkelte rusmiddelavhengige i bemannede bofellesskap, særlig de som kommer innunder definisjonen ROP. ROP er innbyggere med rus og psykiske lidelser, eller der hvor rusavhengigheten eller den psykiske lidelsen blir av en slik karakter at de sammen, eller hver for seg, fører til en funksjonssvikt. Det er i underkant av 20 personer med rus og psykiatridiagnoser som bor i uegnet bolig eller bomiljø. 8-10 av disse er i behov av døgnkontinuerlig oppfølging. 2-3 av disse er eldre rusavhengige som har behov for skjermet bolig (nødvendigvis ikke døgnbemannet). 12

3.4 Sosialt og økonomisk vanskeligstilte Dette er personer med primærutfordring sosialt og/eller økonomisk vanskeligstilte. Flere sosialt og økonomisk vanskeligstilte faller inn under de andre målgruppene, fordi de har registrerte diagnoser. Det finnes ikke tall på hvor mange det er i denne gruppa til enhver tid. Men det var 8 søkere til kommunal bolig fra denne kategorien i perioden juli 2012 januar 2013. Utfordringene hos sosialt og økonomisk vanskeligstilte kan dreie seg om: Aleneforeldre med dårlig nettverk Førstegangsetablerere som sliter med å kunne flytte ut hjemmefra grunnet høye boligpriser og svak økonomi. Trangboddhet Bor i boliger med svært lav standard. Flere kan ha tilleggsproblematikk, som f.eks. fysisk funksjonsnedsettelse eller evt. andre tilleggsdiagnoser. Kommunestyrevedtak for bosetting av flyktninger tilsier 45 bosatte i perioden 2012-2015. Disse personene kommer rett fra mottak, og flyktningetjenesten i NAV skaffer bolig på forhånd. Boligbehov løses innen det ordinære utleiemarkedet, og ved bruk av kommunale utleieenheter. 3.5 Personer med utviklingshemming Dette er en sammensatt gruppe med store variasjoner i hjelpebehov og denne gruppen trenger en bred sammensatt fagkompetanse. Utviklingen går mot en mer individuell tilrettelagt tjeneste og mindre tjenester sammen med andre. Det er viktig med muligheter for fritidsaktiviteter. Det må tas hensyn til alderssammensetning når nye boliger etableres. Personer med utviklingshemming har høyere forekomst av psykiske og somatiske lidelser enn hos befolkningen for øvrig. Utviklingshemningen kan medføre høye og generende lyder og til tider en adferd som oppleves angstfylt av omgivelsene. Utviklingshemmede oppnår høyere alder enn tidligere og aldersrelaterte lidelser opptrer allerede fra 40 års alder. Dette stiller høyere krav til fagkompetanse og medfører økt tjenestebehov, samt behov for tilrettelagte boliger. 24 personer er registrert med en bosituasjon som kan være uheldig. Dette kan ha negative konsekvenser for personen selv, men også for omgivelsene. 3 av disse har behov i 2015 og 5 i 2020. 13

3.6 Personer med andre funksjonsnedsettelser Dette er i hovedsak personer med diagnosene Tourettes, ADHD, Autisme eller Asperger. De med diagnose ADHD har en eller flere tilleggsdiagnoser. Disse har en funksjonshemming som gjør at de er i behov av boveiledning i varierende omfang. Alt fra skjerming til sporadisk kontakt. Dette er unge mennesker som har behov for aktiviteter i hverdagen. De har behov for kontakt med andre ungdommer og de har behov for ansatte med kompetanse på problematikken. Alle er i behov for tjenester i boligen. 6 unge personer har ikke egnet bolig/bomiljø. Disse bor hos foreldre, fosterforeldre eller i omsorgsbolig. 3 av disse er i behov av tilsyn hele døgnet. En er i behov av total skjerming fra andre beboere. 14

2001 2003 2005 2007 2009 2011 2013 2015 2017 2019 2021 2023 2025 2027 2029 4 Forventet befolkningsutvikling Tabell 1. Forventa levealder ved fødselen. Tidsperiode Menn Kvinner 1946-50 69,3 72,7 1991-95 74,4 80,4 2005 77,7 82,5 2011 79,0 83,5 Kilde:SSB Endringer i demografi vil kunne påvirke omfanget av vanskeligstilte i samfunnet. I dag er forventet levealder i Norge over 83 år for kvinner og 79 år for menn (SSB 2011). En prognose fra SSB (2012) viser at antall eldre over 80 år kan øke fra 190 000 i 2000 til 227.000 i 2020, 347.000 i 2030 opp til 455.000 i 2040. Omsorgsbrøken vil stige hele tiden fram mot 2040 og videre til 2050 tallet, og først da nærmer vi oss eldrebølgens slutt. Befolkningsframskrivninger Det er her tatt ut befolkningsprognoser utført av SSB og prognoser beregnet ved bruk av prognosemodellen i PANDA. Forskjellene på disse to modellene kan kort beskrives slik: PANDA Kort horisont (10-20 år) Bruk: Lokal planlegging (boliger, skoler, kommunal infrastruktur) Lokalt forankret målet er en god prognose for et lokalområde SSB Lang horisont (25-30 år) Bruk: Nasjonal planlegging (skatt, trygder, nasjonalt helsevesen) Nasjonalt forankret målet er en prognose som er god på nasjonalt nivå Prognoser - utført med bruk av disse to modellene - viser godt samsvar i Eidsberg, men generelt er det slik at prognosene for de yngre aldersgruppene er mer usikre enn for de eldre. Eidsberg - befolkningsutviklingen 2001-2011 og prognose for 2012-2030 (ant pers) 16000 14000 12000 10000 8000 6000 4000 2000 0 Panda SSB MMMM Tabell Befolkningsutvikling MMMM = Middels nasjonal vekst. Kilde: Østfold analyse 15

Eidsberg - befolkningsprognose (PANDA) fordelt på aldersgrupper (ant pers) 2011 2015 2020 2025 2030 0-5 år 735 779 823 860 887 6-15 år 1429 1405 1441 1520 1585 16-19 år 592 619 615 615 646 20-30 år 1446 1541 1617 1653 1688 31-50 år 2983 3105 3144 3234 3374 51-66 år 2223 2269 2546 2727 2843 67-79 år 1016 1223 1471 1638 1735 80 + år 516 534 510 624 805 Tot. befolkning 10940 11475 12167 12871 13563 Kilde: Østfold analyse For Eidsberg kommune er det beregnet at aldersgruppen 67-79 år stiger fra 1.016 i 2011 til 1.735 i 2030. SSB har tall som viser en ytterligere stigning til 1.961 i 2040. Veksten i gruppen over 80 år setter inn noe senere og dobles nesten fra om lag 516 i 2011 til 805 i 2030. SSB har beregnet at det vil være 1.029 i 2040. I hele denne lange perioden må det settes av mer til aldersrelaterte ytelser, kommunehelsetjenesten må utvide, og det må skje utbygging av nye bemannede omsorgsboliger til demente og andre eldre. Dette er en raskere økning i antall eldre enn forventet i gjeldende kommuneplan som ble vedtatt i 2006. I denne er det forventet at antall personer i gruppen 80 år+ skulle ligge på 4,1% i 2015, men prognosen nå er på 4,7%, tilsvarende 69 personer. Ifølge St.meld. nr. 23 (2003 2004) vil behovet for tilrettelagte boliger øke sterkt i årene fremover i forbindelse med den demografiske utviklingen og veksten i andelen eldre. I følge Handlingsplanen for økt tilgjengelighet (2004) utgjør tilveksten av ny bebyggelse ca. 2 prosent per år av den totale bygningsmassen. Den lave tilveksten av nye boliger og det faktum at mange av disse boligene heller ikke er tilgjengelige for bevegelseshemmede, gjør det nødvendig å fokusere på tilgjengelighet i eksisterende boligmasse. Tilgjengeligheten i boligmassen er lav i Norge, anslagsvis 7 prosent av samtlige boliger var bygget med livsløpsstandard, jf. levekårsundersøkelser i 2001 og 2004. 16