Rusproblemer blant yngre pasienter i psykiatriske sykehus. Valborg Helseth Overlege Blakstad sykehus



Like dokumenter
En studie av behandling for mennesker med samtidige rus og psykiske lidelser

Diagnosers relative betydning i behandling av dobbeltdiagnosepasienter. v/psykolog Stig Solheim Folloklinikken

Sammenhengen mellom rusproblemer og psykiske helseproblemer- hva viser forskningen? Akan-dagene

RUSUTLØSTE PSYKOSER. og litt om tvang... P r o f e s s o r o f P s y c h i a t r y UiB & SUS

rus og psykiatri; årsaker og effekter

Rusutløste psykoser og andre psykoser. Kasustikk Samsykelighet Diagnostikk Lovgiver

Åpenbart psykotisk? Ingrid H. Johansen Forsker II, ALIS. Om de vanskelige valgene rundt tvangsinnleggelser

utfordringen moralisme vs kunnskap illegalt vs aksept privat vs profesjonell posisjon

Jubileumskonferanse Salten Psykiatriske Senter 2007

Nordlandssykehuset Seksjon for kunnskapsbygning

RUSFORUM BODØ 14.FEBRUAR Kjersti Thommesen Psyk.sykepleier og Mette Moe Ass.avd.leder/fagutvikler

Forekomst og oppdagelse av rusmiddelbruk i en psykiatrisk avdeling

FOREKOMST FOREKOMST FOREKOMST. Rusmisbruk. Nasjonal faglig retningslinje for ROP IS Anbefalinger om kartlegging

Senter for psykisk helse, Sør-Troms

MARBORG. Rusavhengige en vanlig pasientgruppe? MARBORG. Brukerorganisasjon for LARiNord

Rus og psykose. Valborg Helseth Avtalepsykiater Helse Sør-Øst,ph.d.

Samarbeid mellom psykiatri og rusavdeling. Erfaringer og utfordringer. Enhetsleder Pål Ribu Rus/Psykiatriposten, Kristiansand

Kjønn og mental helse - Pubmed

Unni Rønneberg spesialist i psykiatri seniorrådgiver Statens helsetilsyn Karl Evang-seminaret Psykiatri og farlighet: har helsevesenet sviktet?

PSYKIATRI. Hver kandidat fyller ut ett skjema. Se målbeskrivelsen for nærmere beskrivelse av innhold og praktisk gjennomførelse.

Østnorsk kompetansesenter rus avhengighet. Sykehuset Innlandet HF Sanderud

Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi?

Grunnkurs rus og psykisk helse. 16.mars 2016, Sola, Karianne Borgen, leder OBS-teamet, SUS

Psykiatri for helsefag.book Page 5 Monday, March 2, :23 PM. Innhold

Side 1 av 25 MED4500-1_H16_ORD. Eksamensbesvarelse. Eksamen: MED4500-1_H16_ORD

Oppstart medarbeidere i teamet 1 bil, mobiltlf., kontantkasse Nye lokaler midt i sentrum

TVANG OG ETIKK I ET AKUTTPSYKIATRISK PERSPEKTIV

Rus, psykisk helse og resten av livet På tvers, på langs. Arvid Skutle - Stiftelsen Bergensklinikkene

Samhandlingsutfordringer og utviklingstrekk

Hvordan samtale om ROP- lidelser ved bruk av kartleggingsverktøy som hjelpemiddel? Tor Sæther. KoRus- Midt

Holdning til psykisk helsevern og bruk av tvangsbehandling. Landsomfattende Omnibus februar 2009

INFORMASJON TIL FASTLEGER

Introkurs del 2. Rus og psykiatri. Hvordan henger de sammen? Noe om utredning og behandling

Psykiske lidelser hos eldre mer enn demens

SINTEF A1159 RAPPORT. Pasienter med rusmiddelmisbruk og samtidige psykiske lidelser i psykisk helsevern for voksne. Solfrid Lilleeng.

Alkohol og psykisk uhelse. Svein Skjøtskift Overlege, Avd. for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus

En fremmed mann i pappas kropp. Bipolar affektiv lidelse (ICD 10) Symptomer ved bipolar lidelse. Symptomer hos pappa. Sitat:

Forekomst, kjennetegn, forløp og behov hos personer med ROP-lidelser

Hvordan kan vi forstå og tilrettelegge for vanskene til kvinner med blandingsproblematikk?

HVORFOR? HVORFOR? ROP-lidelser Å jobbe på pasientens arenaer 6.Mars 2014 HVORFOR FOKUS PÅ RUS OG PSYKISK LIDELSE?

Rusmisbruk, behandling og brukerperspektiv

Rus og psykiatri: Grunnleggende likheter og forskjeller

Strategier for evidensbasert behandling av schizofreni i Norge The 11th Community Mental Health Conference Lund, 3-4 juni 2013

Rus og psykiatri: Grunnleggende likheter og forskjeller

- en familiesamtale når mor eller far har psykiske problemer

Seminar om rusutløste psykoser ved hasj- og amfetaminbruk

TIPS - oppdagelsesteamet

RUS PÅ LEGEVAKTEN Akutt i grenselandet rus, somatikk og psykiatri. LEGEVAKTKONFERANSEN 2011 Psykolog Gry Holmern Halvorsen Rusakuttmottaket OUS

Selvmordsfare ved schizofreni

Pasienterfaringer med døgnopphold innen TSB Hvordan vurderes Tyrili sammenliknet med de andre TSBinstitusjonene

Et samfunn hvor alle skal fåf. tilrettelagt veien ut av rusrelaterte problemer

Espen Ajo Arnevik Leder Nasjonal Kompetansetjeneste TSB Avdeling rus og avhengighetsbehandling Oslo Universitetssykehus

ACT-TEAM N-DPS TVERRETALIG SAMARBEID. Quality

Ytelsesavtale mellom Stiftelsen Kirkens Sosialtjeneste ved Bergfløtt Behandlingssenter og Helse Sør-Øst RHF

Psykiatrisk ungdomsteam (PUT) Sandnes

Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne

KLINISKE UTFORDRINGER KNYTTET TIL INTEGRERT ROP-BEHANDLING 29 APRIL 2014, STJØRDAL

Alvorlige psykiske lidelser

Alvorlige psykiske lidelser

"Pasienten - egen erfaring fra transport med ambulansefly" Siv Helen Rydheim Nordlys Hotell, Alta

GRAVIDE RUSAVHENGIGE OG TVANG SOM LEDD I BEHANDLINGEN, JFR SOSIALTJENESTEL. 6-2A. Advokat Siri L. Pedersen

Fylkesmannen i Telemark Psykiatri og rus tjenester i egen kommune

Case Processing Summary

HVORFOR? HVORFOR? ROP-lidelser Å jobbe på pasientens arenaer 9.april 2014 HVORFOR FOKUS PÅ RUS OG PSYKISK LIDELSE?

Hva er dine erfaringer med institusjonen?

Akutte tjenester / vaktfunksjoner RMN (TSB) 2020-møte (fagdirektørene) Uke 1, 2010 Reidar Hole

ACT. oppsøkende behandlingsteam. Mosseregionen

Ambulant Akuttenhet DPS Gjøvik

Ytelsesavtale mellom Lukas Stiftelsen ved Skjelfoss psykiatriske senter og Helse Sør-Øst RHF

Barn som Pårørende Bente Hjemdahl,

HVA ER DINE ERFARINGER MED DØGNOPPHOLD I RUSINSTITUSJON?

UNGDOMSUNDERSØKELSEN I MANDAL

Nettverkskonferansen 2012: Kognitive modeller ved psykoser. Roger Hagen Ph.d, førsteamanuensis Psykologisk Institutt, NTNU

Ta rusmidler på alvor. Informasjon til foreldre

samhandlingen mellom kommuner og

SCREENING AV ALKOHOLBRUK I GRAVIDITET

Forord Innledning Historien om Karin... 16

KAD: (kommunalt akutt døgnopphold) - tilbud til brukere hvor hovedproblemet er psykisk lidelse eller rusavhengighet

Opptrappingsplaner psykisk helse og rus. Direktør Bjørn-Inge Larsen

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til

Hva er dine erfaringer med døgnopphold i rusinstitusjon?

Måleinstrumenter og diagnostisering i rusfeltet

Ambulante akutteam, nasjonale anbefalinger

Prosjekt Rus Somatikk. Seksjon kardiologi og medisinsk intensiv Prosjektleder Diana Lauritzen

Selvmordsrisikovurdering- mer enn telling av risikofaktorer. Bente Espeland Fagkoordinator RVTS-Midt

Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet

Behandlingslinje for tidlig intervensjon ved schizofreni og nyoppdaget psykose

Hva er dine erfaringer med døgnopphold i rusinstitusjon?

Fastlegen som LAR-behandler: løpegutt/løperjente eller likeverdig samarbeidspartner? Dagfinn Haarr 9. mars 2006 Bjørvika

Med Barnespor i Hjertet

Psykisk uhelse i fengselspopulasjonen

Screening, metoder og instrumententer. Rune Tore Strøm 4. September 2018

Kan schizofrenigåten løses? Hva vet vi om forekomst, årsaker og nytten av tidlig oppdagelse

24SJU Delmålsetninger hjelp og øyeblikksomsorg når behovet er der Bidra til bedret helsetilstand, psykisk og fysisk Bidra til økt sosial integrering,

Fastlegens kunnskaper om rusmedisin -spesialiteten uten spesialist

Nærmiljøbasert TSB for ungdom

ROP og bolig. Professor Lars Lien, Leder Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse

KRØ Norske retningslinjer: Riktig svar på dagens utfordringer?

Screening, metoder og instrumententer. Rune Tore Strøm

Forekomst, kjennetegn, forløp og behov hos personer med. Lars Lien, Leder Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse

Transkript:

Rusproblemer blant yngre pasienter i psykiatriske sykehus Valborg Helseth Overlege Blakstad sykehus

Kvinne 24 år Første innleggelse psykiatrisk sykehus juni 2001 p.g.a. selvmordstanker, svær angst og psykosesymptomer Deprimert fra tenårene, etter hvert hørselshallusinasjoner og maniske faser Hasjdebut 16 år gammel Heroin fra 17 års alder (selvmedisinering av plagsomme stemmer) Siden stort misbruk av alkohol, hasj og heroin

Kvinne 24 år (forts.) Diagnose: Schizoaffektiv lidelse God effekt av medisinering Psykisk lidelse debutert før stoffdebut! Trenger omfattende oppfølging ( jeg føler meg så hjelpeløs )

Disposisjon Definisjon dobbeltdiagnoser Forekomst rus/psykiatrisk lidelse Forskningsprosjekt Blakstad sykehus 2001-2002 Kliniske kasuistikker Kort om utredning/behandling av pasienter med både psykisk lidelse og rusmisbruk

Definisjon dobbeltdiagnoser: Vedvarende alvorlig rusmiddelmisbruk i kombinasjon med alvorlig psykisk lidelse som schizofreni, affektiv sinnslidelse eller alvorlig personlighetsforstyrrelse (Stortingsmelding 25, 1996-97)

Forekomst rus/psykiatri USA ECA (Epidemiologic Catchment Area Study): Psykisk lidelse 2-3x høyere hos rusmisbrukere Risiko for psykose hos alkoholmisbrukere vel 3x så høy som i normalbefolkningen Vanligst hos rusmisbrukere: Angst, depresjon, personlighetsforstyrrelser

Forekomst rus/psykiatri Norge Statens helsetilsyn utredningsserie 10-2000: Ca. 4000 pasienter trenger spesielle behandlingstiltak RoP (rus og psykiatri)-undersøkelsen i Oppland/Hedmark 1998: Psykisk lidelse hos rusklienter 2,5 x økt i forhold til normalbefolkning TIPS (tidlig intervensjon ved psykose)-prosjektet: Svært høy andel stoffmisbruk blant helt unge med schizofreniform psykose

Blakstad/SiA april 2001 Alle nye innleggelser i de psykiatriske akuttavdelingene i Akershus f.o.m 1.april t.o.m. 30.april ble registrert med eget rusmisbruk-skjema. Pasienter i alle aldre inkludert Vakthavende lege fylte ut registreringsskjema ved innleggelsen. Utfylling basert på samtale med pasienten, komparentopplysninger, journalopplysninger.

Misbruk av alkohol eller medikamenter definert som et maladaptivt mønster av substansbruk som fører til klinisk betydningsfullt ubehag eller funksjonssvikt Enhver bruk av illegale stoffer ble definert som misbruk

Blakstad undersøkelsen Statistics 60 Sex Age (years) N Mean Median Minimum Maximum Valid Missing 57 0 40,519 39,099 18,3 83,2 Percent 50 40 30 20 10 0 Sex female male

Blakstad undersøkelsen 60 Abuse 50 40 30 20 Percent 10 0 Abuse no yes N = 57

Blakstad undersøkelsen Sex * Abuse Crosstabulation Abuse Sex Total female male Count % within Sex Count % within Sex Count % within Sex no yes Total 18 9 27 66,7% 33,3% 100,0% 14 16 30 46,7% 53,3% 100,0% 32 25 57 56,1% 43,9% 100,0%

Blakstad undersøkelsen Age (years) Abuse no yes Total Report Mean N Std. Deviation 43,967 32 16,425 36,105 25 12,167 40,519 57 15,109

Forekomst rus/psykiatri i Norge Alle innleggelser (uavhengig av diagnose) akuttpsykiatriske avdelinger i Akershus april 2001: 45% av pasientene hadde rusmiddelmisbruk i tillegg til psykiatrisk lidelse. 80% av disse hadde misbrukt rusmidler siste måned før innleggelse. (N=97)

Forløpstudie av alkohol, narkotikaog medikamentmisbruk hos innlagte pasienter med psykosediagnose Prosjektleder: Valborg Helseth Prosjektmedarbeider: Tone Lykke-Enger Eksterne samarbeidspartnere: Klinisk farmakologi, St.Olavs hospital Jon Johnsen, PUT, Asker og Bærum klinikken SIRUS (Statens institutt for rusmiddelforskning)

Blakstad sykehus mai - november 2001 Alder 17-40 år Psykosediagnose/mistanke om psykose ved innleggelse Pasienten må kunne snakke norsk/skandinavisk/engelsk Direkte innleggelser utenfra (ikke overføringer fra andre sykehus)

Protokoll Ved innleggelse (innen 24t) Innen 1.-2-uke Utskrivning 6 mnd etter innleggelse Urin/blodscreening (alkohol, medikamenter, narkotika) ASI-intervju SCID-intervju GAF GAF Evt. nytt SCIDintervju Urinscreening ASI-intervju SCID-intervju Prosjektleder hilser på pasienten Samtykkeerklæring

Blakstad undersøkelsen mainovember 2001: Alle innlagte under 40 år med psykosediagnose: (62 pasienter inkludert, 19,5% av aktuelle pasienter lot seg ikke inkludere) Foreløpige resultater (livstidsforekomst): 66% av pasientene har eller har hatt en substansbruk som klassifiseres som misbruk eller avhengighet

Foreløpige resultater (livstidsforekomst): 62 pasienter inkludert fra 3.mai til 14.november 21 av disse tilfredsstiller kriteriene for substansavhengighet (33,8%) 20 tilfredsstiller kriteriene for substansmisbruk (32,3%) Altså: 66% av pasientene (40 år og yngre) som ble lagt inn med psykosemistanke har eller har hatt en rusbruk som klassifiseres som misbruk eller avhengighet

Pasientkommentarer underveis Det er kult å bli intervjuet.. Stå på, dette er viktig.. Ja, nå er jeg ærlig, altså Nå har jeg fått mer betydning, jeg er ikke bare en simpel rusmisbruker, men har også en psykiatrisk lidelse Hasj ødelegger strukturen i livet ditt Hasj senker psykoseterskelen Først var det nysgjerrighet som gjorde at jeg begynte med stoff, etter hvert ble det moro, så ble det tragisk...

Mann 29 år Første innleggelse høst 2001 p.g.a. psykotiske symptomer Ingen tidligere psykiatriske symptomer Hasj daglig fra 16 årsalderen Betydelig alkoholmisbruk fra 19 årsalderen Betydelig amfetaminmisbruk fra 26 årsalderen

Mann 29 år (forts.) Innlagt etter massivt amfetaminmisbruk og glattcelle-opphold Diagnose: Rusmiddelutløst psykose Ingen ønsker om endring!

Typisk dobbeltdiagnosepasient: Mann 20-30 år Hasj fra tidlig i tenårene Varierende mengder alkohol Amfetamin etter hvert Varierende mengder beroligende piller Faller ut av skole/arbeidsliv Utvikling av psykiatriske symptomer

Utredning/behandling Tillitt og allianse svært viktig! Bruke tilstrekkelig tid til diagnostisering Sikre adekvat behandling/oppfølging (obs.evt.farlighet umedisinert) Urin/blodprøver Ransaking i avdeling? Behandle på tvang?

Organisering/lovverk Rusomsorg Lov om sosiale tjenester 6 hjemler tvang Psykisk helsevern Psykisk helsevernloven Alvorlig sinnslidelse, evt. innleggelse/behandling uten eget samtykke

Ansvarsdeling Voksenpsykiatri Psykiske lidelser der rus er et biproblem Alvorlige sinnslidelser med rusproblem Aktuell psykisk lidelse der rus har vært problem tidligere Rusomsorg Rus er hovedproblem med unntak av: Psykiatri som kommer inn under psykisk helsevernloven, inkl.ø.hj.

Oppsummering Høy psykiatrisk sykelighet og høy rusavhengighet: Psykiatriens ansvar! Ren avrusning bør ikke skje på akuttpsykiatriske avdelinger Kompetanseheving rus/psykiatri alle nivåer Samarbeid rusomsorg/psykisk helsevern Sikre den enkelte pasient adekvat behandling (pasientens behov må definere fokus, ikke systemets behov)