Forskningstorget på Universitetsplassen i Karl Johan

Forskningstorget på Universitetsplassen i Karl Johan Fredag 21. sept. kl. 09.00-16.00 Lørdag 22. sept. kl. 10.00-17.00

Kari Toverud Jensen, HiOA Foto: Erik M. Sundt Hans Fredrik Hoen, UMB Foto: Håkon Sparre Ole Petter Ottersen, UiO Foto: Arthur Sand

Velkommen til kunnskapsfest Forskningstorget i Oslo! Har du en forsker i magen? Er du nysgjerrig av natur? Da kan du gjøre som tusenvis av andre vitebegjærlige i alle aldre. Besøk Forskningstorget og bli kjent med flere titalls ulike forskningsarbeider på en lettfattelig og underholdende måte! Forskningstorget er det største arrangementet under de landsomfattende Forskningsdagene i september. I år er «Samfunn» hovedtema. Kom til Universitetsplassen og opplev hvordan mennesker og forskning knyttes sammen. Det dreier seg om elektronikk i tekstiler som kan uttrykke følelser, nettquiz, debatter, teknologi og personvern i et fysisk twitter-studio og mye mer. Gå fra telt til telt og delta i aktiviteter, morsomme eksperimenter, få ny lærdom og mye moro. Forskningstorget i Oslo arrangeres av Universitetsalliansen OSLO som består av Høgskolen i Oslo og Akershus, Universitetet for miljø- og biovitenskap og Universitetet i Oslo. Vi gleder oss til å møte deg! Universitetsalliansen OSLO 1

Utgiver: Universitetsalliansen OSLO Ansvarlig redaktør: Christine Gulbrandsen Opplag: 10 000 Design og grafisk produksjon: 07 Gruppen AS 241 570 2

Innhold Kjemi, matematikk og natur Norsk Romsenter: 50 år i verdensrommet 6 UMB, Universitetet for miljø- og biovitenskap: Blir vi energifattige uten oljen? 7 UiO, Senter for materialvitenskap og nanoteknologi Fornybar energi i dag og i morgen 8 UiO, Biologisk Institutt: Fra jordet til matbordet 9 Miniforsker n: Ingen framtid uten miniforskere 10 Forskningsrådet: Hjemmet samfunnets speil 12 NR, Norsk Regnesentral: Hvor er bilen? 14 HiOA, Høgskolen i Oslo og Akershus: Elektronikk og følelser i «Smarte tekstiler» 15 Norges Veterinærhøgskole: Hva tenker kua? 16 Bioforsk: La humla suse! 17 CIENS: Flere tanker i hodet 18 NILU, Norsk Institutt for luftforskning: Luften vi puster 19 NIVA, Norsk institutt for vannforskning: Nytt liv på Operatrappen 20 Meteorologisk institutt: Vær til å fly i? 21 TØI, Transportøkonomisk institutt: Prøv deg som TØI-forsker! 22 CICERO, Senter for klimaforskning: Våre handlinger påvirker klima 23 NIBR, Norsk institutt for by- og regionforskning: Hva er et samfunn? Og hvordan endrer samfunn seg? 24 3

NINA, Norsk institutt for naturforskning: Oslo er full av arter men vil vi ha dem alle sammen? 25 Statoil: Hvorfor kan vi ikke bare slutte med olje? 26 UiO, Senter for utvikling og miljø: Hvordan leve lykkelig og bærekraftig? 27 UiO, Naturhistorisk museum: Fly, fugl og softis med stein 28 Historie, kultur, kunst og samfunn BI, Handelshøyskolen: BIs penge-quiz 29 UiO, Kultrans: Hva har Petter Solberg med globalisering å gjøre? 30 HiOA, Fakultet for samfunnsfag, Institutt for arkiv, bibliotek- og informasjonsfag: Gå på digital oppdagelsesferd i norsk black metal 31 HiOA, Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier: Migrasjon før, nå og i fremtiden 32 HiOA, Fakultet for samfunnsfag, Institutt for journalistikk og mediefag: We want stories 33 Nasjonalmuseet: Krohg og Kristiania 34 UiO, Institutt for lingvistiske og norske studier: Kjenner du dialektene i Norge? 35 Nasjonalbiblioteket: Bokstavterningspel! 36 UiO, Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk: Var din oldefar eller grandtante i Latin-Amerika? 37 UiO, Det utdanningsvitenskapelige fakultet: Hva vet vi om universiteter og høyskoler? 38 UiO, Samfunnshuset, Det samfunnsvitenskapelige fakultet: Det skjer i samfunnshuset! 39 UiO, Samfunnshuset, Det samfunnsvitenskapelige fakultet: i love groruddalen 40 4

UiO, Samfunnshuset, Det samfunnsvitenskapelige fakultet: Hvem blir årets europaeksperter? 41 UiO, Samfunnshuset, Institutt for soisologi og samfunnsgeografi. Å vokse opp i en moderne storby 42 UiO, Samfunnshuset, Intitutt for statsvitenskap: Hvorfor er noen land rike og andre fattige? 43 UiO, Samfunnshuset, Psykologisk institutt: Ta hukommelsen med på maraton! 44 UiO, Samfunnshuset, Senter for teknologi, innovasjon og kultur: Du kan logge deg på Internett, men kan du logge deg av igjen? 45 UiO, Samfunnshuset, Økonomisk institutt: Trekk et lodd i Livslotteriet! 46 Helse og ernæring UiO, Det odontologiske fakultet: Hvem har minst hull i tennene? 47 HiOA, Fakultet for helsefag, Institutt for helse, ernæring og ledelse: Avslør dine omgivelser! 48 Kreftforeningen: Hvordan kan vi forstå kreft? 49 HiOA, Fakultet for helsefag, Institutt for ergoterapi og ortopedingeniørfag: Et enklere hverdagsliv 50 Norges idrettshøgskole: Ungdom, identitet og nye bevegelseskulturer 51 5

50 år i verdensrommet For 50 år siden tok den aller første raketten av fra Andøya i Nord-Norge. Om bord hadde den utstyr som skulle undersøke forholdene oppover i atmosfæren. I dag ligger det et stort rakettskytefelt der det bare sto noen brakker i 1962. Det har gått opp mer enn tusen forskningsraketter fra Andøya Rakettskytefelt siden den gang. De aller største når opp til 1500 km over bakken før de snur og faller ned i havet langt ute mellom Norge og Grønland. Underveis har de sendt tusenvis av viktige målinger til forskerne som sitter i kontrollrommet på Andøya. Mye annet har også skjedd i romlandet Norge siden Ferdinand-1 ble skutt opp 18. august 1962. På romstasjonen som går i bane rundt jorda 16 ganger i døgnet, forsker de på planter som vokser i helt spesielle blomsterpotter fra Bergen. I Horten lager de utstyr til satellittene som gir bredbånd og TV over hele verden. Og på Svalbard ligger verdens største stasjon for satellitter som går i bane over polene og skaffer oss informasjon om forholdene på jorda. Vi i Norsk Romsenter er stolte over at Norge feirer 50 år som romnasjon i år. Det blir feiring i boden på Forskningstorget også! 15 Foto: ESA Norsk Romsenter Kontaktperson: Marianne Moen Tlf. 480 63 743 E-post: marianne.moen@spacecentre.no www.romsenter.no 6

Foto: Håkon Sparre Blir vi energifattige uten oljen? Mer enn 40 prosent av vårt energiforbruk er fossil energi som olje og kull. Hva gjør vi den dagen oljen er borte? Forskerne våre arbeider hardt for å finne fornybare energikilder. Vinden som blåser og vannet som bruser ned fossene er bevegelser satt i gang av sollyset. Dette er ren energi som kan omdannes til elektrisitet. Kan forskerne klare å erstatte oljen? Besøk oss og lær om de fantastiske naturkreftene som får samfunnet til å fungere. Her kan du teste hvordan bevegelser blir elektrisk strøm. Klarer du å få racerbilen til å kjøre fortere enn naboens? 8 9 UMB Universitetet for miljø- og biovitenskap Kontaktperson: Johan Berlin Tlf. 64 96 59 57 E-post: Johan_daniel.berlin@umb.no www.umb.no 7

Fornybar energi i dag og i morgen I fremtidens samfunn skal energien vi produserer være fornybar og miljøvennlig. Slike systemer finnes og brukes til dels i dag, men det er fortsatt rom for store forbedringer. Nettopp slike problemstillinger opptar studenter og forskere ved Senter for materialvitenskap og nanoteknologi ved Universitetet i Oslo. Besøk boden vår og lær om hvordan sola kan gi oss strøm ved hjelp av både tradisjonelle og helt nye typer solceller. Du kan også få vite hvordan brenselsceller bruker hydrogen til å gi energi og drikkbar eksos, hvordan materialer kan omdanne varme til strøm, og hvordan batteriene blir bedre og bedre til å lagre slik energi. Møt studenter ved studieprogrammet MENA (materialer, energi og nanoteknologi) og få et inntrykk av hvordan det er å studere realfag i forskningsfronten. 30 Senter for materialvitenskap og nanoteknologi, UiO Kontaktperson: Ola Nilsen Tlf. 994 76 424 E-post: ola.nilsen@kjemi.uio.no www.mn.uio.no/smn/ 8

Fra jordet til matbordet Visste du at jordbær inneholder nøtter? Og at banan er et bær? Vi forteller deg hvorfor. Svarene tar oss tilbake til 1700-tallet og til Carl von Linné den moderne taksonomiens far. Linné klassifiserte de fleste plante- og dyrearter som var kjent i løpet av hans tid. Systemet han utarbeidet er, med noen få unntak, fortsatt vidt brukt i biologien. Planter og dyr er klassifisert etter prinsipper som ikke alltid er like tydelige og intuitive i hverdagen. På vår stand får du sett hvordan hveten i hveteboller egentlig ser ut, og du kan lære mer om hvordan forskjellige planter er beslektet med hverandre. Vi streifer også innom temaer som involverer biodiversitet, og hvorfor det er viktig å verne utdøende arter og kultivere og videreutvikle arter man kjenner nytten av, slik som hvete. Arter er avhengige av hverandre, og ødelegger og utrydder vi én, står vi i fare for å utrydde flere. Dette kan til syvende og sist påvirke hva som står på bordet til folk flest i fremtiden. 28 Biologisk Institutt, Universitetet i Oslo Kontaktperson: Helen Sophie Haugen Tlf. 22 85 66 32 E-post: h.s.haugen@imbv.uio.no www.mn.uio.no/bio/ Foto: Hans Fredrik Asbjørnsen 9

Ingen framtid uten miniforskere Skal vi fortsette å utvikle oss og klare å overleve må vi hele tiden stille spørsmål og lete etter nye svar. Vi må ha et åpent sinn og tørre å ta utfordringer! Hvem kan dette bedre enn nettopp barna? De er spontane, spørrende og skapende. I miniforskerteltet vil små forskere la idéene blomstre. Ved miniforskerbordet vrimler det av byggemateriell og verktøy hvor barna kan sette seg ned og designe sin egen skolegård, lekeplass eller andre små samfunn. Barna kan skape sine idéer ved tegnebordet. Det er fritt frem for fantasien! Små og store oppfinnelser og tegninger kan tas med hjem eller settes på utstillingsbordet i teltet. Vil du lage ditt eget dataspill? Hos Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) kan du lære et programmeringsspråk (Scratch) tilpasset aldersgruppen. Der kan du være kreativ med grafikk, animasjoner og lyd. Foto: Norsk Teknisk Museum 10

VITENSENTERET Eksperimentér! Hos Teknisk museum kan du utføre eksperimenter med vann-, vind- og bølgekraft og ta en titt inn i ditt eget øye. Her vil du også finne mange morsomme installasjoner fra Vitensenteret. Kriminalteknikk på Forskerfabrikken Hvem er skurken? Lær hvordan etterforskere utforsker et åsted. Hos oss er det mange aktiviteter: Hvordan kan man få informasjon fra blodspor? Hvordan tar man fingeravtrykk? Lær mer om DNA-molekylets «seige» koder! Bli med på konkurransen og finn skurken! Du kan vinne fine bokpremier! 34 Miniforsker n Kontaktperson: Turid Guddingsmo Tlf. 416 69 361 E-post: turid.guddingsmo@umb.no 11

Hjemmet samfunnets speil Har du tenkt på at hjemmet ditt forteller mye om samfunnet vårt? Eller at det foregår mye forskning på det som skjer hjemme? I årets forskningskampanje jobber hundrevis av elever med å måle innetemperatur, og å intervjue familien sin om energibruk. Besøk oss i Hjemmet på Forskningstorget, og prøv deg som forsker selv! I teltet vårt kan du også hjelpe forskere med andre spørsmål om hjemmene våre. Velg ditt drømmehjem Hva er det som gjør at vi synes et hjem er fint eller koselig? Forskere vil gjerne høre din mening! Du kan tegne, bygge eller stemme på ditt drømmehjem, og du får vite hvordan arkitekter jobber. Foto: Colourbox 12

Foto: Colourbox Hvor blir det av maten? Lurer du på hvor maten vår kommer fra, eller hva som skjer med den maten vi ikke spiser? På kjøkkenet vårt har vi noen av svarene. Her kan du delta på mat-quiz og smake på mat fra andre land. Kos med en robot Roboter er på full fart inn i hjemmene våre for å hjelpe oss. Du får møte noen slike roboter, og kanskje finner du en du kan kose med Hvilken Facebook-type er du? På barnerommet kan du møte forskere som vil vite mer om hvordan du bruker mobil, dataspill og Facebook. Bli med på vår undersøkelse og finn ut hvilken mobil- eller Facebook-type du er! 33 Norges forskningsråd Kontaktperson: Karin Totland Tlf. 920 85 402 E-post: kt@forskningsradet.no www.forskningsradet.no 13

Hvor er bilen? Med matematisk og statistisk kunnskap øker du sjansen for å finne frem til riktig svar. Bak tre luker befinner det seg en bil og to bamser. Bak hvilken luke befinner bilen seg? I vårt telt kan du prøve gameshowet «Monty Hall», hvor mate matisk og statistisk kunnskap kan hjelpe deg å for bedre sannsynligheten for å vinne. Test din intuisjon! Du kan også lære mer om andre kjente og ukjente sammenhenger i boden vår, og hvordan vi finner dem ved hjelp av statistiske metoder. 12 www.clipart.com Norsk Regnesentral Kontaktperson: Bård Storvik Tlf. 913 93 762 E-post: bard.storvik@nr.no www.nr.no 14

Elektronikk og følelser i «Smarte tekstiler» Ved hjelp av sensorer som trykk, temperatur og lys kan du visualisere forskjellige følelser og effekter i T-skjorter, vester eller smykker via et interaktivt bord. Prøv å kommunisere med Smarte tekstiler! Smarte tekstiler bygger på tverrfaglighet, kreativitet og ny teknologi kort sagt et møte mellom elektronikk og estetikk. Mulighetene er mange innen utdanning og forskning. Smarte tekstiler er ikke bare visuelle. De påvirker også produktutvikling innen velferdsteknologi, helse, miljø og sikkerhet både innen privat og offentlig sektor. Overvåking av temperatur, blodtrykk og EKG er eksempler der bruk av tekstiler med integrerte sensorer gir gode løsninger. Kostymer, moter eller interiørdesign er andre eksempler. 4 Foto: HiOA Fakultet for teknologi, kunst og design: Institutt for industriell utvikling og Institutt for estetiske fag, HiOA Kontaktperson: Olav-Johan Øye Tlf. 22 45 32 62 E-post: olav-johan.oye@hioa.no www.hioa.no 15

Hva tenker kua? Dyrevelferdsforskning handler om å finne ut hvordan dyrene opplever sin situasjon. God dyrevelferd er en av grunnpilarene innen veterinærmedisin. Dyrevelferdsforskning handler kort sagt om å utvikle kunnskap om hvordan dyr påvirkes av miljøet og hvordan de opplever sin situasjon. Det jobber vi med på Norges Veterinærhøgskole. Ikke nok med det, veterinærmedisinsk kompetanse er uunnværlig i kampen mot de store epidemiene av betydning for dyr og mennesker. Influensa A-pandemien (H1N1) i 2009 var en tydelig demonstrasjon av hvor «liten» verden er blitt når det gjelder muligheter for spredning av infeksjonssykdommer. I løpet av de siste årene har tidsintervallet mellom hver gang en ny dyresykdom eller en ny variant av en kjent sykdom har opptrådt i Europa blitt vesentlig kortere. Klima- og strukturendringer er viktige faktorer som påvirker utviklingen, men å forutsi den eller de neste hendelsene er vanskelig. Den viktigste lærdommen vi kan trekke av utviklingen de siste år er at mange hendelser er uforutsigbare, at uforutsigbare hendelser vil skje hyppigere, og at ulike land og næringer vil rammes ulikt. 27 Foto: Knut Bry Norges Veterinærhøgskole Kontaktperson: Birgitte Bye Tlf. 22 96 46 52 E-post: birgitte.bye@nvh.no www.veths.no/ 16

La humla suse! Humler er sosiale insekter som lever i samfunn og fordeler arbeidsoppgavene mellom seg, akkurat som oss mennesker. Sammen med andre arter av bier og veps gjør humlene en svært viktig jobb med å bestøve kulturvekster som frukt- og bær. Humlene har også stor betydning for frøsetningen hos rødkløver. I landbruket er vi avhengige av kløverfrø for å få nok fôr til dyra som skal skaffe oss melk og kjøtt. Sommerens blomsterenger er ikke bare flotte å se på, de er også livsviktige. Færre blomster gir færre humler og bier. Dermed blir det også dårligere pollinering av kløver, frukt og bær. Intensivt landbruk og gjengroing av kulturlandskapet fører til at mange av humlenes leveområder forsvinner. I Norge har vi 34 forskjellige humlearter og flere av disse er truet av utryddelse. For det globale landbruket er verdien av den «jobben» de sosiale insektene gjør, anslått til 1300 milliarder norske kroner årlig. Det vil derfor være et alvorlig problem, også for oss mennesker, dersom biene og humlene skulle forsvinne. Kom innom boden vår og lær mer om hvordan de sosiale insektene lever og den viktige jobben de gjør. 21 Foto: Arnstein Staverløkk Bioforsk Kontaktperson: Morten Günther Tlf. 419 09 837 E-post: morten.gunther@bioforsk.no www.bioforsk.no 17

Flere tanker i hodet Hvordan overlever skogen, og hvordan beholder vi luften frisk og vannet rent når byen vokser seg stor med veldig mange mennesker? Dagens miljøutfordringer krever at forskere med ulik bakgrunn samarbeider. I CIENS-teltet samarbeider 8 forskningsinstitutter om bymiljø miljø i byen. CIENS er et samarbeid mellom selvstendige forskningsinstitutter og Universitetet i Oslo. Omkring 500 forskere er samlet under samme tak i Forsk ningsparken på Blindern. Foto: CIENS Ideen er at samarbeid på tvers av naturvitenskap og samfunnsvitenskap, med både grunnforskning og anvendt forskning, skal gi gode løsninger på mange av de problemene som samfunnet står overfor. I CIENS-instituttene har vi kunnskap om vann, natur, luft, klima, meteorologi, oseanografi og transport, byplanlegging og organisering av samfunnet. Vi samarbeider under mottoet: «Flere tanker i hodet». Disse er med i CIENS-samarbeidet: CICERO Senter for klimaforskning Meteorologisk institutt (met.no) Norsk institutt for naturforskning (NINA) Norsk institutt for luftforskning (NILU) Norsk institutt for vannforskning (NIVA) Transportøkonomisk institutt (TØI) Universitetet i Oslo Assosiert medlem: Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) Foto: CIENS 31 Norsk institutt for vannforskning Kontaktperson: Bjørn Faafeng Tlf. 918 23 471 E-post: bjoern.faafeng@niva.no www.niva.no 18

Luften vi puster I byen vår blir vi daglig utsatt for en mengde stoffer og kjemikalier synlige og usynlige. Luften vi puster utendørs er påvirket av utslipp fra trafikk, industri og bygninger. Men også luften innendørs, hvor vi oppholder oss det meste av dagen, inneholder ulike stoffer som kan påvirke helse og trivsel. Maling, lakker og rengjøringsmidler er noen få eksempler. Besøk oss i boden vår og lær om hvilke stoffer som omgir oss. Vi viser også litt av hva du kan gjøre for å unngå skadelige påvirkninger. 31 Foto: Stein Manø NILU, Norsk institutt for luftforskning Kontaktperson: Anne Nyeggen Tlf. 907 76 232 E-post: any@nilu.no www.nilu.no 19

Nytt liv på Operatrappen Vannet i Oslofjorden blir renere. Nå ser forskerne at stadig nye planter og dyr trives selv inne i Oslo havn. Og like utenfor Operatrappen finner vi nå både tang, ålegress, krabber, sjøanemoner og spøkelseskreps. Kanskje en og annen hummer finner veien dit også? Kom til NIVA i CIENS-teltet og se hva forskerne har funnet. 31 Foto: Jonas Thormar, UiO Norsk institutt for vannforskning Kontaktperson: Bjørn Faafeng Tlf. 918 23 471 E-post: bjoern.faafeng@niva.no www.niva.no 20

Vær til å fly i? Gode værvarsler er helt nødvendig for å fly trygt. Ising og turbulens er de største problemene knyttet til været. Meteorologisk institutt utarbeider alle flyværvarslene i Norge. Vi overvåker kontinuerlig luftrommet og varsler for alle flyplasser hver 3. time. Alle som er nysgjerrige på ising, turbulens eller andre atmosfæriske fenomen, er spesielt velkommen til oss. 31 Foto: Pernille Thapa Meteorologisk institutt Kontaktperson: Pernille Thapa Tlf. 908 05 864 E-post: Pernille.Thapa@met.no www.met.no 21

Prøv deg som TØI-forsker! Er det slik at folk på Forskningstorget som sier de er mest miljøvennlige, også er de som kjører minst bil? Bruker de for eksempel oftere kollektivtransport og sykkel enn de som sier de ikke er så opptatt av miljø? Dette er et av de spørsmålene som vi ønsker at du skal hjelpe oss med å få svar på. På TØIs stand i CIENS-teltet kan du forsøke deg som forsker. Med refleksvest og spørreskjema blir du sendt ut på torget som intervjuer. Tilbake på standen skriver du dataene inn på en PC og deretter viser vi hvordan du kan analysere dem. Kanskje dette gir deg lyst til å bli samfunnsforsker? På standen vår kan du også gjennom et enkelt PC-spill teste hvor god du er til å oppdage farer i trafikken. 31 Foto: TØI Transportøkonomisk institutt (TØI) Kontaktperson: Harald Aas Tlf. 926 05 899 E-post: ha@toi.no www.toi.no 22

Våre handlinger påvirker klima Drivhusgasser gjør at jorda kan holde på varme. Uten disse gassene ville det vært hele 33 grader kaldere enn i dag. Men siden menneskenes bruk av fossilt brensel økte raskt utover 1800-tallet, har mengden drivhusgasser i atmosfæren også økt. Våre handlinger har gjort det mellom 0,7 og 0,8 grader varmere, og enda varmere blir det om vi ikke gjør noe med forbruket vårt. På standen til CICERO Senter for klimaforskning får du vite mer om hvordan vi mennesker påvirker klimaet rundt oss, og hvorfor vi må begrense de menneskeskapte utslippene. 31 Foto: Eilif Ursin Reed CICERO Senter for klimaforskning Kontaktperson: Siri Wendelborg Tlf. 406 31 631 E-post: siri.wendelborg@cicero.no www.cicero.uio.no 23

Hva er et samfunn? Og hvordan endrer samfunn seg? Det er slike spørsmål vi i Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) studerer, både i små lokalsamfunn og i større regioner i Norge og i andre land. I vår forskning er vi særlig opptatt av to ting: sted og styring. Sted er både geografiske områder, men også identitet og tilhørighet. Styring er politiske prosesser, forvaltning og verdier. NIBRs forskere kopler kunnskap om sted og styring til ulike politikkområder; bolig- og helsepolitikk, regional- og næringspolitikk og klima- og miljøspørsmål. Det betyr for eksempel at vi er opptatt av hvordan en reform i helse vesenet påvirker ansatte og beboere i norske kommuner, eller hvordan næringspolitikken påvirker bosettings mønstre. Andre viktige forskningstema er: Hva skaper sosial og økonomisk utvikling i steder, byer og regioner? Hvorfor utvikler noen steder og regioner seg mye bedre enn andre? Hva gjør noen steder, byer og regioner mer attraktive som bo- og levesteder enn andre? NIBR gjennomfører mange små og store prosjekter der flerfaglighet danner grunnlag for helhetlig og robuste analyser. Vi studerer for eksempel klimaendringer i små, norske kommuner og i India! Stikk innom oss på forskningstorget i CIENS-teltet og se hvordan vi studere samfunnsmessige forhold i miljø- og klimaspørsmål. 31 Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) Kontaktperson: Hilde Lorentzen Tlf. 932 82 080 E-post: hilde.lorentzen@nibr.no www.nibr.no/no/ 24

Oslo er full av arter men vil vi ha dem alle sammen? Oslo og området rundt har flest ulike arter av planter og insekter i hele Norge. Mange av disse artene, som blomster og sommerfugler, gir oss hyggelige opplevelser i parker og hager og gjør byen vår bedre å leve i. Foto: Anders Often, NINA Samtidig har vi innført mange fremmede arter noen som vi ønsker og andre som skaper problemer. Mange av de fremmede artene fører til at våre opprinnelige arter får det vanskeligere. Andre fremmede arter kan gi oss helseplager. Kom og besøk oss i boden vår. Her viser forskerne våre fram forskjellige arter som finnes i Oslo og svarer på spørsmål om: Hvordan kan vi ta best vare på de opprinnelige artene som gjør Oslo til en bedre by? Hvordan kan vi bestemme hvilke fremmede arter som er «gode» og hvilke som er «slemme»? Kan vi greie å bli kvitt de «slemme» artene som skaper problemer? Hvordan kan vi unngå å få inn flere «slemme» fremmede arter? 31 NINA Norsk institutt for naturforskning Kontaktperson: Erik Framstad Tlf. 406 31 752 E-post: Erik.Framstad@nina.no www.nina.no 25

Foto: Helge Hansen Hvorfor kan vi ikke bare slutte med olje? Hva gjør vi når verden trenger mer energi, samtidig som vi må tenke på hva som skjer med miljøet? Og hva er egentlig olje? For veldig lenge siden fantes det noen små organismer som over millioner av år har blitt til olje. Olje er altså noe naturen har laget, og som vi bruker til å lage mange av de tingene du ser rundt deg daglig. Hver dag trenger verden ca. 80 millioner oljetønner til å lage strøm, produsere mat, bygge byer og frakte varer og mennesker. Det rare er at vi ikke ville ha klart å produsere vindmøller, vannturbiner eller solcellepaneler uten bruk av olje. Besøk oss og spør forskerne våre om det du lurer på om olje. Se fossiler, olje og stein fra langt under havbunnen Se hvordan vi får olje ut av stein Prøv å blande olje og vann Se hvordan vi kan fange CO 2 Les mer om oss på www.statoil.com, eller besøk innovate. statoil.com for å lære mer om forskningsarbeidet vårt. 26 Statoil Kontaktperson: Anne-Berit Løken Tlf. 414 10 310 E-post: abloe@statoil.com www.statoil.com 26

Hvordan leve lykkelig og bærekraftig? Du har svaret. Del det med oss! Hva er din oppskrift på et lykkelig liv? Og hvordan kan du få et enda bedre liv og samtidig bidra til å skape et mer bærekraftig samfunn? I følge forskning på livskvalitet må ni behov dekkes for at et menneske skal være fornøyd: overlevelsesbehov, beskyttelse, kjærlighet, forståelse, deltagelse, hvile, identitet, frihet, kreativitet. Kunnskap om hvordan man kan tilfredsstille disse behovene på best mulig måte er essensielt dersom vi skal lykkes med å gjøre våre samfunn mer bærekraftige uten at dette går utover vår livskvalitet. Kom og fortell oss hvordan du best får dekket dine behov, og hva som står i veien for din ideelle tilværelse! 25 Foto: Martin Lee Mueller Foto: Martin Lee Mueller Foto: Martin Lee Mueller Senter for utvikling og miljø, UiO Kontaktperson: Hilde Hartmann Holsten Tlf: 22 85 89 04 E-post: h.h.holsten@sum.uio.no www.sum.uio.no 27

Fly, fugl og softis med stein Visste du at sebrastriper på propellene kan hindre en flyulykke? Flysikkerhet er viktig for samfunnet. Gjennom Fly/fuglprosjektet jobber Naturhistorisk museum med å redusere risikoen for sammenstøt mellom fly og fugler. I prosjektet forskes det blant annet på fuglenes adferd og effekten av nye skremmemetoder ved flyplasser. Visste du for eksempel at sebrastriper på propellene kan hindre en flyulykke? Videre kan du oppleve noe av mangfoldet av mineralene som er viktige som grunnlag for vårt moderne samfunn. For eksempel inneholder ting som softis, papir, trykksverte, plast og lakk betydelig mengder stein. Motorer ville også vært en umulighet uten mineraler. Og kan du tenke deg et liv uten mobiltelefon? Ett tonn med mobiltelefoner gir ca. 130 g. gull, mens en drivverdig gullgruve har ofte bare 3 4 gram gull pr. tonn stein. Se, lær og ta på hos Naturhistorisk museum! 16 Naturhistorisk museum, UiO Kontaktperson: Einar Jahn Strømnes Tlf. 22 85 16 64 E-post: einar.stromnes@nhm.uio.no www.nhm.uio.no 28

BIs penge-quiz Hva vet du egentlig om penger? Prøv deg på BIs penge-quiz! Penger! Bare ordet får det til å krible i fingrende og sette ekstra fart på pulsen. Mange drømmer kan oppfylles om du bare snublet over en pengesekk eller vant stort i lotto. Penger er viktig for samfunnet vårt, kanskje like viktig som hjulet. Alle har vi et forhold til penger, om vi liker det eller ei. Mange ønsker seg flere av dem, både de som har lite og de som har mer. Har du tenkt over hva penger er? Hva er det som gir penger verdi? Hvordan fungerer egentlig pengesystemet? Kan Norge trykke så mye penger vi vil? Kan vi ikke bare bruke mer oljepenger? Kan det være en idé å endre valuta fra kroner og øre til antall arbeidstimer? Handelshøyskolen BI har utviklet en pedagogisk test der du ganske sikkert vil lære noe nytt om penger. Faglig ansvarlig er professor Erling Røed Larsen ved Institutt for samfunnsøkonomi ved Handelshøyskolen BI. Penger er, og skal være gøy, lover Erling Røed Larsen, en av Norges fremste eksperter på penger. BIs penge-quiz lanseres under Forskningsdagene 2012. 10 Handelshøyskolen BI Kontaktperson: Audun Farbrot Tlf: 464 10 230 E-post: audun.farbrot@bi.no www.bi.no/forskning Foto: Expology 29

Hva har Petter Solberg med globalisering å gjøre? Er du interessert i gromme biler, eksotiske steder og mye action? Rally-VM er 13 motorsportløp som arrangeres over hele verden. Hvert år kommer mer enn én million tilskuere på løpene. De lager god stemning med grilling, musikk og moro mens de ser rallykjørere som Petter Solberg rase forbi. Men hvorfor er rally-vm blitt så populært over hele verden? Én forklaring er at Playstation-spillet World Rally Championship brukes som reklame for rally-vm. Det er med på å skape rallyinteresse mellom løpene. På vår stand får du et forskningsblikk på hva slags vekselvirkning det er mellom rally, Playstation-spill og globalisering. Dessuten kan du delta i en rally-quiz og vinne en flott rallypremie. 13 Foto: Tuxofil, CC BY-NC-SA 2.0 Kultrans, Universitetet i Oslo Kontaktperson: Hans Erik Næss Tlf. 913 82 3 57 E-post: h.e.nass@sosgeo.uio.no www.hanserikness.blogspot.com/ 30

Gå på digital oppdagelsesferd i norsk black metal Data om norsk black metal finnes i mange ulike digitale kilder. Kilder som NRK, Nasjonalbiblioteket og Rockheim sitter alle på deler av historien, men hva skjer når de kobles sammen? Kan vi oppdage nye sammenhenger? Ved bruk av lenkede data og semantisk web blir det enklere å finne, dele og koble sammen informasjon. Besøk oss på standen vår og lær om semantisk web. Du kan også prøve ut hvordan det fungerer i praksis! 3 Fakultet for samfunnsfag: Institutt for arkiv, bibliotek- og informasjonsfag, HiOA Kontaktperson: Nils Pharo Tlf. 905 15 862 E-post: nils.pharo@hioa.no www.hioa.no 31

Migrasjon før, nå og i fremtiden Lag ditt eget flyttemønster på kart! Mennesker har alltid migrert, eller flyttet på seg. Gjennom historien har det vært ulike årsaker til hvorfor folk migrerer. Hvor folk migrerer, skifter også. Migrasjon kan bidra til et mangfoldig og spennende samfunn. Samtidig bidrar det også til endringer og utfordringer for samfunnet vårt. Dette er noen av temaene du kan diskutere med våre forskere. Finn ut om årsaker til migrasjon og migrasjonsmønstre gjennom historien og konsekvenser av migrasjon for eksempel i utdanningssektoren eller på andre områder. Du kan også teste dine kunnskaper gjennom en avslørende quiz. 1 Foto: Sonja Balci/HiOA Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier: Institutt for internasjonale studier og tolkeutdanning, HiOA Kontaktperson: Halla B. Holmarsdottir Tlf. 454 31 420 E-post: halla-bjork.holmarsdottir@hioa.no www.hioa.no 32

Foto: HiOA We want stories Lær å lage din egen digitale fortelling på PC-en, Mac-en eller smarttelefonen og legg den ut på YouTube med det samme! Digitale historiefortellinger er korte historier fortalt med enkelt teknisk utstyr, personlig stemme, enkle bilder og musikk. Her får du et innblikk i hvilke læringsmuligheter den digitale fortellingen gir til å formidle personlig erfaring, informasjon og faglig refleksjon på en spennende, kreativ måte. Dette er aktuelt for barn, studenter, lærere, forskere, virksomheter, offentlige institusjoner og alle andre vitebegjærlige. 2 Høgskolen i Oslo og Akershus, Fakultet for samfunnsfag: Institutt for journalistikk og mediefag Kontaktperson: Åshild Losnegard Tlf. 970 67 379 E-post: Ashild.Losnegard@hioa.no www.hioa.no 33