Rapport-nr.: 8/2014 17.03.2013 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer Copyright: Statens landbruksforvaltning Rapport for 2013
Rapport: Avdeling: Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer Rapport Handel og for industri 2013 Dato: 17.3.2014 Ansvarlig: Trine Thanh Ha Bidragsytere: Avdeling handel og industri, Avdeling ressurs og areal, Avdeling landbruksproduksjon Rapport-nr.: 8/2014 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i 2013 1
Forord Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer 2013 presenterer utviklingen i produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i Norge. I tillegg presenterer den også i korte trekk utviklingen internasjonalt. Innholdet er ordnet etter gangen i verdikjeden. Først presenteres utviklingen i grunnlaget for produksjon, areal og husdyrtall, etterfulgt av utvikling i produksjon, og deretter omsetning av økologiske landbruksvarer. I tillegg inneholder rapporten et kapittel om utviklingen i økologisk produksjon og omsetning internasjonalt, og et om tilskudd som utbetales for å fremme økologisk produksjon og omsetning i Norge. Rapporten utarbeides av Statens landbruksforvaltning på oppdrag fra Landbruks- og matdepartementet (LMD). SLF utarbeider to slike rapporter i året. Rapporten som legges frem i mars beskriver utviklingen for hele fjoråret, mens rapport nummer to kommer i september, og beskriver utviklingen for første halvår inneværende år. Innledningsvis vil du finne en ordliste med oversikt over fagbegrep og forkortelser som kan være til hjelp når du leser rapporten. Vi viser for øvrig til vår nettside www.slf.dep.no for tidligere utgitte rapporter og annen informasjon om økologisk landbruk. Oslo, 17. mars 2014 2 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i 2013
Innholdsfortegnelse Forord... 2 Innholdsfortegnelse... 3 Ordliste... 6 Sammendrag... 7 1 Produksjonsgrunnlaget... 10 1.1 Nedgang i økologiske areal... 10 1.2 Størst økologisk areal i Trøndelag og på Østlandet... 12 1.3 Arealfordeling mellom enkeltkulturer... 13 1.4 Økt antall husdyr i 2013... 16 1.4.1 Økning i antall melkekyr og sau i Trøndelag... 18 1.5 Forventet areal og husdyrtall i 2020... 19 2 Korn og kraftfôr... 21 2.1 Andelen økologisk faller... 21 2.2 Høyere produsentpris for økologisk korn... 23 2.3 Mindre import av økologisk korn i 2013 enn i 2012... 24 2.4 Gradvis økning i pris på økologisk kraftfôr... 25 2.5 Størst økning i salg av økologisk fjørfefôr... 26 3 Melk... 28 3.1 Økning i pris til produsent for økologisk melk... 28 3.2 Innveide mengder økologisk melk... 29 3.3 Andel økologisk kumelk av totalt innveide mengder... 29 3.4 Mest økologisk melk i Øst- og Midt-Norge... 30 3.5 Anvendt økologisk melk øker... 32 3.6 Salg av økologiske produkt... 32 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i 2013 3
4 Kjøtt... 34 4.1 Storfe, småfe og svin... 34 4.1.1 Produksjonen av økologisk kjøtt økte i 2013... 35 4.1.2 Vestfold har høyest andel økologisk storfeproduksjon... 37 4.1.3 Østfold har størst andel økologisk lammekjøttproduksjon... 39 4.1.4 Høyest andel økologisk gris i Telemark... 40 4.1.5 Andelen økologisk slakt øker svakt... 42 4.1.6 Videresalg og markedsutvikling for økologisk storfe, småfe og svin... 43 4.2 Fjørfe... 47 4.2.1 Mer økologisk fjørfe i 2013... 47 4.2.2 Svak økning i andelen økologisk fjørfe... 49 4.2.3 Vekst i salget av økologiske produkter fra småprodusenter... 49 5 Egg... 50 5.1 Sterk produksjonsvekst, etter tre år med tilbakegang... 50 5.2 God vekst i salget av økologiske egg... 51 5.3 Markedsutvikling for økologiske egg... 52 6 Poteter, grønnsaker, frukt og bær... 53 6.1 Vekst i omsetningen av økologiske poteter, grønnsaker og frukt... 53 6.2 Omsetningen av norskproduserte økologiske poteter, grønnsaker, frukt og bær... 53 6.2.1 Poteter - viktig produkt, men liten del av total potetproduksjon... 54 6.2.2 Grønnsaker - stor variasjon i økologisk produksjon og andel av total produksjon... 55 6.2.3 Frukt begrenset del av avling gjennom grossist... 56 6.2.4 Bær minimalt gjennom store grossister... 57 6.3 Tilpasninger i et økende marked... 57 7 Pris til produsent for økologiske produkter... 58 7.1 Forskjellige sektorer, forskjellig prispraksis... 59 4 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i 2013
8 Import... 60 9 Omsetning i forbrukermarkeder... 62 9.1 Omsetning av økologiske matvarer i dagligvarehandelen for 1,35 mrd. kroner... 62 9.1.1 En nærmere titt på omsetningen av økologiske matvarer... 64 9.1.2 Lavprisbutikker selger stadig mer... 72 9.1.3 Størst omsetning i Oslo og Akershus... 73 9.2 Salgskanaler utenom dagligvare... 74 9.2.1 Storhusholdning... 75 9.2.2 Bakervarer utenom dagligvare... 77 9.2.3 Direktesalg... 78 9.2.4 Helsekostkjeder og spesialbutikker... 81 10 Internasjonal utvikling... 83 10.1 Én prosent av verdens landbruksareal er økologisk... 83 10.2 Sverige har størst økologisk landbruksareal i Norden... 85 10.3 Omsetningen i verden tredoblet på ti år... 86 10.4 Dansker kjøper mest økologisk per innbygger i Norden... 89 11 Tilskudd til økologisk jordbruk... 90 11.1 Utbetalte tilskudd innen økologisk landbruk... 90 11.2 Tilskuddssatser til økologisk primærproduksjon... 91 11.3 Utviklingstiltak innen økologisk landbruk... 92 12 Bakgrunnsinformasjon... 93 12.1 Hva er økologisk landbruk? - idébakgrunn og lovregulering... 93 12.2 Forvaltning av økologisk landbruk... 93 12.3 Import av økologiske landbruksvarer... 94 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i 2013 5
Ordliste CIF-pris: Cost, insurance and freight (CIF). Pris på vare ved ankomst til norsk havn. Foregangsfylke: Et foregangsfylke har et særskilt ansvar for utviklingen innen sitt innsatsområde, og å formidle kunnskap og erfaringer til andre. Innsatsområdene er jord, frukt og bær, grønnsaker, korn, melk og forbruk i storhusholdning. På et overordnet nivå skal dette arbeidet bidra til at 15 prosent av matproduksjon og forbruk skal være økologisk innen 2020. Karensareal: Jordbruksareal påbegynt omlagt, men ennå ikke godkjent som økologisk drevet jordbruksareal. I omleggingstiden kalles arealet ofte for karensareal. Karenstiden varer i to år. Økologisk areal: Areal med godkjent økologisk produksjon. Økologiske produkter: Produkter som har blitt produsert ved økologisk godkjent produksjon og som har godkjent økologisk merking. Mer informasjon om økologisk produksjon finner du under kapittel 12. 6 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i 2013
Sammendrag I 2013 var det en nedgang i økologisk areal i Norge. Samtidig økte antallet økologiske husdyr. Dette ble reflektert i økologisk kornproduksjon som også opplevde nedgang, mens økologisk melkeproduksjon, kjøttproduksjon og eggproduksjon økte i samsvar med økt antall økologiske husdyr. Veksten i omsetning av økologiske varer fortsatte i 2013. Den sterke omsetningsveksten som vi har sett de siste årene kan ha vært med på å drive produksjonen opp i enkelte sektorer. Produksjon av økologiske landbruksvarer Areal: I 2013 var det en nedgang i det økologiske arealet i Norge. Samlet økologisk areal og karensareal var 472 625 dekar, 6,4 prosent mindre enn året før. Andelen dette arealet utgjorde av totalt areal falt fra 5,6 prosent i 2012 til 5,3 prosent i 2013. Husdyr: Antall økologiske husdyr økte i 2013. Målt i antall dyr var det størst vekst i antall verpehøns, som økte med nesten 27 000 dyr til i underkant av 320 000 dyr. Bestanden av storfe og sau/lam har økt med henholdsvis 1 900 dyr, og 1 700 dyr. Blant husdyrbestandene er det i gruppen sau/lam man finner størst andel økologiske dyr, med en andel på 4,7 prosent. Andelen økologisk svin utgjør kun 0,3 prosent av total svineproduksjon. Tabell 1: Oversiktstabell over økologisk produksjon 2012 og 2013, og økologisk prosent av total produksjon Total økologisk produksjon Endring siste år Andel økologisk av total produksjon 2012 2013 2012 2013 Økologiske areal (dekar) 501 955 472 625-5,8 % 5,1 % 4,8 % Karensareal (dekar) 50 639 44 375-12,4 % Korn (tonn) 1 11 713 8 493-17,1 % 1,1 % 1,0 % Melk (mill. liter) 53,9 54,5 1,1 % 3,5 % 3,6 % Kjøtt (storfe, sau/lam og gris) (tonn) 1 983 2 164 9,1 % 0,9 % 0,9 % Fjørfe (kylling og kalkun) (tonn) 162 213 32,0 % 0,2 % 0,2 % Egg (tonn) 2 047 2 239-9,5 % 3,5 % 3,8 % 1 Korn, erter og oljefrø kornåret 2012 13 og 2013 14. Foreløpige tall for korn høstet i 2013 avregnet per 17.2.2014. Endring er målt etter hva som er produsert på samme tidspunkt året før. Tabell 2: Andelen økologiske råvarer videresolgt fra mottaks/foredlingsledd som økologisk merket vare 2012 2013 Melk 1 38 % 43 % Kjøtt (storfe, sau/lam og svin) 27 % 30 % Fjørfe (kylling og kalkun) 76 % 76 % Egg 72 % 85 % 1 Videresalg fra Tine Råvare til videre bearbeiding. Korn og kraftfôr: Nedgangen i det økologiske arealet skyldes delvis nedgang i kornareal. Per januar 2014 var det produsert 17 prosent mindre korn enn på samme tidspunkt i kornåret 2012 2013, og andelen norskprodusert korn som var økologisk hadde falt fra 1,1 prosent til 1 prosent. Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i 2013 7
Økningen i antall økologiske husdyr i Norge ble gjenspeilet i salget av økologisk kraftfôr, som økte med 5 prosent. Melk og meierivarer: Produksjonen av økologisk melk var i 2013 på 54,5 mill. liter. Dette var en økning fra året før på 1,1 prosent. Andelen som ble solgt av melken som ble produsert økte derimot fra 38 til 43 prosent. Av total produksjon av kumelk utgjorde økologisk kumelk 3,6 prosent, 0,1 prosentpoeng mer enn i 2012. Kjøtt og fjørfe: Den økologiske kjøttproduksjonen økte med 9,2 prosent i 2013, og var på 2 168 tonn. 57 prosent av dette var storfekjøtt, og hadde alene en vekst i produksjonen på 12 prosent. Produksjon av økologisk sau/lam økte med 3,7 prosent, mens produksjonen av økologisk gris økte med 7,9 prosent. Produksjonen av fjørfe økte med 32 prosent i 2013. Kalkunproduksjonen økte med 53 prosent, mens kyllingproduksjonen økte med 8 prosent. Av total kyllingproduksjon utgjorde økologisk produksjon kun 0,09 prosent, mens tilsvarende andel for kalkunproduksjonen lå på 1,32 prosent. Egg: Produksjonen av økologiske egg økte med 9 prosent i 2013. De siste fem årene har produksjonen vært høy, og det har vært utfordringer med å få avsatt produktene. I 2013 økte derimot andelen av produserte produkter fra 72 prosent i 2012 til 85 prosent. Grønnsaker, poteter, frukt og bær: Omsetning av norske økologiske poteter, grønnsaker og bær økte i 2013, men sammenlignet med konvensjonell produksjon er økologisk produksjon i Norge fremdeles svært liten for de fleste produkter. Omsetning i forbrukermarkedet Dagligvarehandelen: Omsetning av økologiske matvarer gjennom dagligvarehandelen økte med 16 prosent, og var på 1,35 mrd. kroner. Den største varegruppen var økologiske meieriprodukter, men omsetningen av økologiske grønnsaker er omtrent like stor. Egg er fremdeles den gruppen blant norskproduserte varer som har størst økologisk andel, hvor den økologiske omsetningen utgjør 5,7 prosent av total omsetning. Andre salgskanaler: Omsetning av økologiske varer gjennom andre salgskanaler enn dagligvarehandelen økte med 14,3 prosent i 2013. Den viktigste kanalen var omsetning til storhusholdning, som var på 112,1 mill. kroner, og hadde økt med 22,4 prosent. 8 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i 2013
Tabell 3: Omsetning av økologiske matvarer i dagligvarehandelen og andre salgskanalen i 2012 og 2013, i mill. kroner Produktkategorier Total omsetning Endring siste år i % Andel økologisk av total omsetning 2012 2013 2012 2013 Meieriprodukter 257,3 275,4 7,0 % 1,7 % 1,6 % Kornprodukter og bakervarer 117,5 126,4 7,6 % 0,9 % 0,9 % Kjøtt (alle slag) 45,6 53,1 16,4 % 0,3 % 0,3 % Egg 102,6 108,3 5,6 % 5,6 % 5,7 % Frukt, bær og nøtter 63,1 93,1 47,5 % 0,8 % 1,0 % Grønnsaker og poteter 211,3 270,8 28,1 % 2,2 % 2,6 % Totalt matvarer i dagligvarehandelen 1 1 163,8 1349,6 16,0 % 1,2 % 1,1 % Andre salgskanaler 2 266,1 304,8 14,3 % - Registrert omsetning alle salgskanaler 1 429,9 1 654,4 15,7 % - 1 Kilder: Nielsen 2 Omsetning rapportert til SLF fra storhusholdning samt direktesalg som Bondens marked, abonnementssalg, bakeri utenom dagligvare- og faghandel og spesialforretninger. Dette tallet er ikke inkl. helsekostbutikker. Internasjonal utvikling (De siste tilgjengelige tallene for internasjonal utvikling er fra 2012.) Areal: Veksten i det økologiske arealet på verdensbasis har avtatt de siste årene. Fra 2011 til 2012 sank arealet med 0,2 prosent, og var på 12,2 mill. hektar. Omtrent 30 prosent av arealet befinner seg i Australia, og 30 prosent i Europa. I Norden er det Sverige som fremdeles har størst økologisk areal, med et areal på nesten 480 000 hektar. Dette var en nedgang på 0,5 prosent fra 2011, men arealet utgjør fremdeles 16 prosent av jordbruksarealet i Sverige. Omsetningen: På ti år har omsetningen av økologiske varer på verdensbasis tredoblet seg, og var i 2012 på 64 mrd. dollar. USA omsetter mest av landene i verden, men sveitserne er på topp når det gjelder forbruk per innbygger. I Norden er omsetningen av økologiske varer størst i Sverige, som i 2012 handlet økologiske varer for 6,8 mrd. norske kroner. Målt per innbygger handler danskene mest. I 2012 var gjennomsnittlig forbruk per danske 175 euro, omtrent 1 300 norske kroner. Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i 2013 9
1 Produksjonsgrunnlaget Dette kapitlet gir en oversikt over den økologiske primærproduksjonen i Norge. På basis av tallmaterialet fra SLF, Debio og SSB presenteres status og utvikling i areal, dyretall og driftsenheter. Vi gjør oppmerksom på at tallene fra Debio er foreløpige estimater, og at det kan forekomme feil. I 2013 var det både nedgang i det økologiske arealet og karensareal i Norge. Det økologiske arealet gikk fra å være 501 955 dekar i 2012 til 472 625 dekar i 2013. Dette var en nedgang på 5,8 prosent. Karensarealet ble redusert med 12,4 prosent, fra 50 639 til 44 375 dekar. Nedgangen i arealet bidro til at andelen økologisk og karensareal gikk fra å utgjøre 5,6 prosent av totalarealet i 2012 til 5,3 prosent i 2013. Antall økologiske husdyr i Norge økte fra 2012 til 2013. Størst økning var det i antall verpehøns, som økte med over 18 000 dyr. Storfebestanden opplevde også stor vekst, men en økning på nesten 2 000 dyr. Antall økologiske sau/lam økte med over 1 700 dyr, men det var en økning i grisebestanden på 430 dyr. 1.1 Nedgang i økologiske areal I 2013 var det en nedgang i det økologiske arealet i Norge på 5,8 prosent. Arealet var dermed 474 065 dekar. Karensarealet ble samtidig også mindre og var i 2013 på 44 375 dekar. Disse reduksjonene i areal bidro til at andelen økologisk areal utgjorde 0,3 prosentpoeng mindre av totalareal enn det gjorde i 2012. Nedgangen i prosentpoeng var tilsvarende stor for andelen samlet økologisk areal og karensareal, av totale jordbruksareal. Det var også nedgang i det totale jordbruksarealet i Norge, men siden nedgangen var på knappe 1 prosent, var dette ikke nok til å bidra til lavere reduksjon i andel økologisk areal i Norge. Tabell 4: Økologisk areal, dekar og prosent av totalt jordbruksareal i drift, 2000 og 2011 2013 2000 2011 2012 2013 Endring siste år Totalt jordbruksareal 10 421 798 9 989 187 9 916 721 9 831 719-0,9 % Økologisk areal 180 841 501 646 501 955 472 625-5,8 % Karensareal 24 387 60 904 50 639 44 375-12,4 % Totalt økologisk og karensareal 205 228 562 551 552 594 517 000-6,4 % Prosent økologisk av totalt jordbruksareal 1,7 % 5,0 % 5,1 % 4,8 % Prosent økologisk og karens av totalt jordbruksareal 2,0 % 5,6 % 5,6 % 5,3 % Tallene presentert i tabellen er jordbruksareal i drift. Kilde: Debio, tall for 2013 per 31.12.2013. Eventuelle endringer i Debios database for tidligere år er ikke justert i tabellen. Totale jordbruksareal i drift fra SSB (Foreløpige tall for 2013). 10 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i 2013
Antall dekar Antall driftsenheter Statens landbruksforvaltning Det har vært økende økologisk areal i Norge siden 2000, men etter en topp i 2011 har arealet avtatt. I 2013 var nedgangen i arealet så stor at arealet igjen ligger under 500 000 dekar. Karensarealet har siden 2000 variert en del, jf. figur 1. I 2009 var karensarealet i Norge på sitt største, men har siden avtatt. Areal er i karens i to år før det blir økologiske areal. 500 000 400 000 3 000 2 500 2 000 300 000 200 000 100 000 0 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Økologisk areal Karensareal Antall driftsenheter 1 500 1 000 500 0 Figur 1: Utvikling i økologisk og karensareal samt økologiske driftsenheter, 2000 2013 Kilde: Debio, tall for 2013 per 31.12.2013 Som vist i figur 1 har det vært en nedgang i antall økologiske driftsenheter siden 2009. I 2013 var det 2 447 økologiske enheter i drift. Dette var en nedgang på 130 enheter fra 2012. Siden toppen i 2009 har det blitt i overkant av 400 færre økologiske driftsenheter i Norge. Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i 2013 11
Antall dekar Statens landbruksforvaltning 1.2 Størst økologisk areal i Trøndelag og på Østlandet De største økologiske arealene i Norge finner man i Nord- og Sør-Trøndelag. I 2013 var det en nedgang i arealet i Sør-Trøndelag, mens arealet i Nord-Trøndelag økte. Størrelsene på arealene var henholdsvis på 60 390 dekar og 72 993 dekar. Det økologiske arealet i disse to fylkene utgjør 28,1 prosent av det totale økologiske arealet i Norge. Tidligere har store deler av det økologiske arealet vært i Østlandsfylkene Østfold, Oslo/Akershus, Hedmark og Buskerud. I 2012 utgjorde arealet i disse fylkene 41,3 prosent av det totale økologiske arealet i Norge. I 2013 har det vært nedgang i arealet i alle disse fylkene utenom Oslo/Akershus, som har bidratt til at andelen har sunket til 34,7 prosent. 80 000 70 000 60 000 50 000 40 000 30 000 20 000 10 000 0 Figur 2: Fylkesvis utvikling i økologisk areal, 2000 og 2011 2013 Kilde: Debio, tall for 2013 per 31.12.2013 2000 2011 2012 2013 12 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i 2013
I 13 fylker har det vært en nedgang i økologiske areal fra 2012 til 2013. Både Buskerud og Østfold har hatt store reduksjoner i arealene, med tilbakegang på henholdsvis 5 589 dekar og 4 554 dekar. Målt i prosent har det vært en stor reduksjon i arealet i Vest-Agder, hvor arealet har blitt redusert med over en tredjedel. Tabell 5: Økologiske areal per fylke 2012 og 2013, dekar og prosent av totalt jordbruksareal Antall dekar Fylke 2012 2013 Endring siste år Andel av totalt jordbruksareal i fylket Nord-Trøndelag 72 880 72 993 0,2 % 8,5 % Sør-Trøndelag 63 593 60 390-5,0 % 8,2 % Hedmark 47 919 44 849-6,4 % 4,3 % Østfold 46 236 41 682-9,8 % 5,7 % Buskerud 44 987 39 398-12,4 % 7,8 % Oslo og Akershus 36 699 38 596 5,2 % 5,0 % Oppland 31 467 29 743-5,5 % 3,0 % Nordland 31 287 29 518-5,7 % 5,3 % Vestfold 26 671 27 174 1,9 % 6,6 % Møre og Romsdal 22 803 19 639-13,9 % 3,7 % Sogn og Fjordane 16 853 17 937 6,4 % 4,2 % Telemark 17 470 15 838-9,3 % 6,5 % Hordaland 10 610 9 673-8,8 % 2,4 % Troms 8 207 7 027-14,4 % 2,9 % Rogaland 7 260 6 930-4,5 % 0,7 % Vest-Agder 10 156 6 695-34,1 % 3,7 % Aust-Agder 6 261 5 379-14,1 % 4,9 % Finnmark 583 606 3,9 % 0,6 % Kilde: Debio, tall for 2013 per 31.12.2013. Totale jordbruksareal i drift fra SSB (foreløpige tall for 2013). Tallene inneholder økologisk areal som ikke er i drift, og det er derfor avvik i tall for hele landet og summen av tall fra fylkene. 1.3 Arealfordeling mellom enkeltkulturer Arealfordelingen mellom enkeltkulturene fremgår i tabell 6 og illustrert i figur 3. Fra 2012 til 2013 sank det økologiske arealet med 5,8 prosent. Nedgangen har vært fordelt over nesten alle arealgrupper. De eneste gruppene uten nedgang i areal fra 2012 til 2013 er engfrø og annet frø og poteter. Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i 2013 13
Tabell 6: Økologiske areal fordelt på enkeltkulturer i 2012 og 2013, dekar og prosent av totalt landbruksareal i drift Kultur 2012 2013 Endring siste år, prosent Fulldyrket eng 296 753 275 313-7,2 % Innmarksbeite 80 359 79 864-0,6 % Grønngjødsling 6 926 7 462 7,7 % Erter til fôr 1 107 1 285 - Annen eng og grovfôrvekster 26 322 26 763 1,7 % Andel Ø av total areal, prosent Sum eng, beite og fôrvekster 410 467 390 687-4,8 % 5,9 % Hvete 9 897 6 873-30,6 % Bygg 29 910 26 279-12,1 % Havre 33 709 31 232-7,3 % Spelt 2 085 2 069-0,8 % Annet korn og oljevekster 2 637 2 409-8,6 % Sum korn og oljevekster 78 237 68 862-12,0 % 2,4 % Engfrø og annet frø 3 385 3 413 0,8 % 9,4 % Poteter 1 163 1 163 0,0 % 0,9 % Løk 136 132-3,2 % Kålrot 378 121-67,9 % Gulrot 485 515 6,1 % Andre frilandsgrønnsaker 978 1 045 6,9 % Diverse veksthuskulturer 153 44-71,0 % Sum grønnsaker 2 130 1 858-12,8 % 2,9 % Epler 1 304 1 259-3,5 % Annen frukt 464 382-17,6 % Jordbær 72 75 4,9 % Andre bær 607 625 3,0 % Sum frukt og bær 2 447 2 341-4,3 % 5,5 % Andre planter og areal 2 4 126 4 301 4,2 % Totalt areal i drift 501 955 472 625-5,8 % 4,8 % Karensareal 50 639 44 375-12,4 % 0,5 % Økologisk areal ute av drift 1 710 1 441-15,8 % Kilde: Debio, tall for 2013 per 31.12.2013. Totale jordbruksareal i drift fra SSB (foreløpige tall for 2013). 1 Erter til fôr har i tidligere rapporter ikke vært oppført som egen kategori. 2 I Sum andre planter og areal inngår erter og bønner til konserves, brakk, annet frø til modning, planteskole og blomster på friland. 14 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i 2013
1000 dekar Statens landbruksforvaltning Eng og beite Økologiske areal til eng, beite og fôr sank med nesten 20 000 dekar i 2013. Nedgangen bidro til at det økologiske arealet gikk fra å utgjøre 6,2 prosent i 2012 til 5,9 prosent av totalt areal til eng, beite og fôr i 2013. Det har spesielt vært nedgang i fulldyrket eng, som har blitt redusert med 21 440 dekar. 600 500 400 300 200 100 - Eng, beite og fôr, samt frø Poteter, grønnsaker, frukt og andre planter og areal Korn og oljevekster Karensareal Figur 3: Utvikling i økologisk areal for planteproduksjon og karens, 2000 2013 Kilde: Debio, tall for 2013 per 31.12.2013 Korn Det økologiske kornarealet ble redusert med 9 375 dekar i 2013. Arealet til økologisk hvete var i 2013 i overkant av 3 000 dekar mindre enn i 2012, en nedgang på 30,6 prosent. Arealet til bygg ble redusert med 3 631 dekar, en nedgang på 12,1 prosent. Poteter Økologisk potetareal forble uendret fra 2012 til 2013, og er dermed fremdeles 1 163 dekar. Andelen økologisk av totale potetareal er også uendret, på 0,9 prosent. Grønnsaker, frukt og bær Areal til økologisk gulrotproduksjon økte med 30 dekar fra 2012 til 2013. Økologiske gulrøtter er den mest omsatte grønnsakskulturen gjennom dagligvarehandelen, jf. avsnitt 9.1, og det har også vært god etterspørsel etter norske gulrøtter, jf. avsnitt 6.2. Det økologiske arealet til løkproduksjon har gått litt ned i 2013, fra 136 dekar til 132 dekar. Det har også vært en nedgang i areal til økologisk kålrotproduksjon, som følge av at en stor produsent har avsluttet produksjon av økologisk kålrot, jf. avsnitt 6.2. Økologisk frukt- og bærareal sank med 4,3 prosent i 2013. Areal til epleproduksjon og annen fruktproduksjon har blitt redusert, mens areal til jordbærproduksjon og annen bærproduksjon har økt. Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i 2013 15
Antall dyr (utenom verpehøns) Antall dyr, verpehøns Statens landbruksforvaltning Økningen i bærarealet har ikke vært stor, og har kun økt med 21 dekar. Nedgangen i frukt- og bærarealet har bidratt til at andelen økologisk av totalt har falt fra 5,8 prosent til 5,5 prosent. 1.4 Økt antall husdyr i 2013 Figuren nedenfor viser utviklingen i antallet av de forskjellige økologiske dyreslagene ved årsskiftet fra 2000 til 2013. Det har vært vekst i antall dyr for alle dyreslag fra 2012 til 2013. Målt i antall dyr er den største gruppen husdyr, verpehøns. I 2013 var bestanden på 169 500 stk., en økning på i overkant av 18 000 dyr fra året før. Bestanden av økologisk sau er også stor, målt i antall, og utgjorde omtrent 49 000 dyr. Andelen økologiske dyr av all sau/lam i Norge er på 4,7 prosent. Dette er en økning fra 2012 på 0,2 prosentpoeng. 60 000 50 000 40 000 30 000 20 000 10 000-180 000 160 000 140 000 120 000 100 000 80 000 60 000 40 000 20 000 - Storfe Gris Sau Geit Verpehøns Figur 4: Utvikling i antall økologisk storfe, gris, sau, geit og verpehøns 2000 2013 Kilde: Debio, tall for 2013 per 31.12.2013 Telledatoen er 31. desember hvert år. I 2002 var telledatoen derimot 1.7.2002. Dette slår tydelig ut for sau, som vist i figuren. Antall økologiske storfe har vokst jevnt, og fra 2012 til 2013 økte bestanden med nesten 2 000 dyr. Av totalt antall storfe i Norge utgjorde økologiske dyr 3,7 prosent i 2013. Tilsvarende andel i 2012 var 3,5 prosent. Mens den totale produksjonen av gris i Norge er blant de største husdyrproduksjonene, utgjør den økologiske produksjonen en liten andel av den økologiske husdyrproduksjonen. I 2013 økte antall dyr med 431 dyr, men bestanden ligger fremdeles på under 3 000 dyr, og økologiske dyr utgjør kun 0,3 prosent av total bestand av gris i Norge. 16 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i 2013
Tabell 7: Antall økologiske husdyr per husdyrslag i 2012 og 2013, og prosent økologiske dyr av totalt antall dyr Husdyrslag 2012 2013 Endring siste år, antall Andel økologisk av totalen Ammekyr 3 624 3 660 36 5,4 % Kyr, godkjent for kjøtt og/eller melk 9 097 9 830 733 4,1 % Andre storfe 16 790 17 964 1 174 3,3 % Sum storfe 29 511 31 454 1 943 3,7 % Avlssvin 278 289 11 0,3 % Slaktegriser 1 279 1 643 364 0,4 % Smågriser under 8 uker/ 20 kg 756 812 56 0,3 % Sum gris 2 313 2 744 431 0,3 % Vinterfôra og andre sauer/lam 42 364 43 214 850 4,3 % Utegangersauer/-lam 4 968 5 845 877 17,9 % Sum sau 47 332 49 059 1 727 4,7 % Sum geit 1 295 1 301 6 2,3 % Verpehøns over 20 uker 151 095 169 449 18 354 4,1 % Livkyllinger 112 055 113 015 960 Slaktekyllinger 28 999 36 340 7 341 Sum høns 292 149 318 804 26 655 Ender, gjess og kalkuner inkl. avlsdyr 11 553 11 500-53 0,8 % Bier (ant. kuber) 1 454 1 395-59 Hest 57 49-8 0,2 % Kilde: Debio, tall for 2013 per 31.12.2013. Totalt antall konvensjonelle fra SSB (foreløpige tall for 2013). Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i 2013 17
1.4.1 Økning i antall melkekyr og sau i Trøndelag Tabellen under viser fylkesvis bestand av storfe, sau og verpehøns. Som tabellen viser, var det flest melkekyr i Nord-Trøndelag, etterfulgt av Hedmark og Sør-Trøndelag. Antallet i disse tre fylkene utgjør 54 prosent av det totale antallet i Norge. Den største bestanden av økologiske ammekyr befant seg i Buskerud i 2013. Selv med en nedgang på nesten 100 dyr, var bestanden fremdeles størst der. I Nordland økte bestanden med over 100 dyr i 2013, og var det fylket i Norge med størst økning i antall ammekyr. Områdene med flest antall ammekyr er Trøndelagsfylkene og Østlandsfylkene. Tabell 8: Antall økologiske husdyr per fylke, 2013 og endring i antall dyr siste år Fylke Melkekyr Ammekyr Sau/lam Verpehøns Antall Endring siste år Antall Endring siste år Antall Endring siste år Antall Endring siste år Østfold 1 021 24 311 37 1 366-887 66 330 6 038 Akershus/Oslo 885 133 244 40 1 330 98 7 877 49 Hedmark 1 622 220 174-32 2 467-445 297 40 Oppland 318 41 225-20 3 825 184 30 159 7 458 Buskerud 285-6 492-99 3 201-240 3 950-65 Vestfold 532 15 388 17 869 87 35 089 7 424 Telemark 194 8 209-24 2 047 307 7 530-20 Aust-Agder 122 51 6 6 1 437 371 50-2 189 Vest-Agder 166-65 72 7 1 425 334 7 584-45 Rogaland 208 19 80-4 1 695-50 6 970-650 Hordaland 79-30 76-1 2 961-211 57-18 Sogn og Fjordane 46-36 114 56 5 986 976 90 31 Møre og Romsdal 354 0 104-16 3 625-348 53-58 Sør-Trøndelag 1 573 141 395-19 5 529 518 2 787 561 Nord- Trøndelag 2 158 197 420-22 5 170 984 69-210 Nordland 183 19 332 111 5 406 261 549 10 Troms 84 2 18-1 624-194 8-2 Finnmark 0 0 0 0 96-18 0 0 Sum 9 830 733 3 660 36 49 059 1 727 169 449 18 354 Kilde: Debio, tall for 2013 per 31.12.2013 Etter en reduksjon i antall økologiske sauer/lam i Sogn og Fjordane i 2012, er fylket tilbake med flest dyr i 2013 etter en økt bestand på nesten 1 000 dyr. Totalt er det nesten 6 000 økologisk sau/lam i Sogn og Fjordane. Områdene i Norge med mest økologisk sau/lam er Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Trøndelagsfylkene og Nordland. Antall verpehøns økte med over 18 000 dyr i 2013. Både i Oppland og Vestfold økte bestanden med rundt 7 500 dyr, mens bestanden i Østfold økte med omtrent 6 000 dyr. 18 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i 2013
1000 dekar Statens landbruksforvaltning 1.5 Forventet areal og husdyrtall i 2020 I dette avsnittet har vi gjort enkle beregninger for å anslå hvor stort det økologiske arealet vil være i 2020, og hvor mange økologiske husdyr 1 det vil være i 2020. Beregningene er gjort med utgangspunkt i hvor stor den gjennomsnittlige veksten i areal og husdyrtall har vært fra 2000 2013, om ikke annet er nevnt. 900 800 700 2020 8,3 % 600 500 400 2013 5,3 % 300 200 100 0 Figur 5: Utvikling i økologiske areal (omlagte og i karens) 2000 2013, samt anslag for 2014 2020. I 2013 var det økologiske arealet og karensarealet i Norge på totalt 517 000 dekar, og utgjorde 5,3 prosent av totalt jordbruksareal i Norge. Med en antakelse om at veksten i areal vil fortsette med samme trend som fra 2000 2013, anslås det at det økologiske arealet og karensarealet i 2020 vil være omtrent 795 000 dekar og utgjøre 8,3 prosent av totalt jordbruksareal. De siste årene har det derimot vært en nedgang i økologiske areal, og en alternativ utvikling kan være at denne nedgangen vil fortsette eller flate ut, i stedet for at det økologiske arealet fortsetter å følge veksten som vi i gjennomsnitt har sett for de siste 13 årene. 1 I dette avsnittet er det kun økologisk storfe, gris, sau/lam, geit og verpehøns som regnes som totalt antall husdyr. Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i 2013 19
1000 dyr Statens landbruksforvaltning 120 100 2020 4,1 % 80 60 2013 3,1 % 40 20 - Figur 6: Utvikling i antall økologiske husdyr 2000 2013, samt anslag for 2014 2020. Antall husdyr er en sum av storfe, gris, sau og geit. I figur 6 presenteres utviklingen i samlet antall husdyr av storfe, gris, sau og geit fra 2000 2013. I 2013 var det totalt 85 000 økologiske dyr av disse slagene i Norge. Dette utgjorde 3,1 prosent av totalt antall dyr av disse slagene. Med en antakelse om at veksten fremover vil tilsvare veksten i årene 2000 2013, vil antallet i 2020 være på 305 000 dyr, og utgjøre 4,1 prosent av totalt antall. 20 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i 2013
2 Korn og kraftfôr Dette kapitlet gir oversikt over norsk produksjon av økologisk korn, erter og oljefrø, importert økologisk korn som råvare til matmel og kraftfôr, og omsetning av økologisk kraftfôr. Tallene bygger på innrapporteringer til SLF fra norske kornkjøpere og aktører innen kraftfôrproduksjon og - omsetning, og SLFs analyser av importdata fra Tollvesenet. 2013 var generelt et dårlig år for kornproduksjonen i Norge, også for den økologiske kornproduksjonen. Per januar 2014 var produksjonen 17 prosent lavere enn på samme tid året før. Den økologiske produksjonen hadde større nedgang enn den konvensjonelle produksjonen. Dette bidro til at andelen økologisk produksjon av total produksjon sank fra 1,1 til 1 prosent. Salget av økologisk kraftfôr økte med 5 prosent i 2013, til nesten 34 000 tonn. Økningen var størst for fjørfefôr, som hadde en økning i salget på 11 prosent. Svinefôrsalget hadde lavest vekst og økte kun med 1 prosent. Salg av konvensjonelt fôr hadde ikke like stor vekst. Dermed gikk andelen økologisk fôr av alt solgt fôr i Norge opp fra 1,67 prosent til 1,73 prosent. 2.1 Andelen økologisk faller Høsten 2013 var den dårligste på fire år for økologisk korn. Per januar 2014 var under 8 500 tonn økologisk korn, erter og oljefrø levert til kornmottakene, 17 prosent lavere enn på samme tid året før. Den totale kornavlinga 2013 var også langt dårligere enn gjennomsnittet for de siste fem årene, men produksjonsnedgangen var litt større for økologisk korn. Dermed falt andelen økologisk korn av totalen fra 1,1 til 1 prosent. Som tabell 9 viser, har andelen økologisk mathvete vært spesielt lav de siste to årene. Både i sesongen 2012 2013 og 2013 2014 holdt mye av den totale konvensjonelle hveteavlingen matkvalitet. Selv om mengden mathvete ikke var spesielt stor i disse årene, bidro dette til en lav andel økologisk mathvete. Til gjengjeld var 1,5 prosent av fôrhveten som var levert inn per januar 2014, økologisk. Dette er høyere enn tidligere år, men skyldes først og fremst den svært lave mengden konvensjonell fôrhvete. Bygg og havre utgjør normalt mellom 75 og 85 prosent av den totale økologiske kornavlinga. Mens andelen økologisk bygg ligger stabilt på rundt 0,8 prosent av total byggproduksjon, har tradisjonelt en større del av totale havreproduksjonen vært økologisk. Havren er kjent for å være bedre egnet til økologisk dyrking enn bygg, som ofte krever god næringstilgang og gjødsel i første del av vekstsesongen. Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i 2013 21
2002-03 2003-04 2004-05 2005-06 2006-07 2007-08 2008-09 2009-10 2010-11 2011-12 2012-13 2013-14* Tonn Andel økologisk Statens landbruksforvaltning Tabell 9: Leverte mengder økologisk korn og andel økologisk av totalt levert korn, tre siste år *Per 17. februar 2014 Kilde: SLF 2011 2012 2012 2013 2013 2014* Kvantum (tonn) Andel økologisk Kvantum (tonn) Andel økologisk Kvantum (tonn) Andel økologisk Hvete, mat 407 1,0 % 556 0,3 % 272 0,2 % Hvete, fôr 1 012 0,4 % 653 0,8 % 329 1,5 % Hvete totalt 1 419 0,5 % 1 209 0,5 % 601 0,4 % Rug, mat 39 0,8 % 22 0,8 % 150 1,3 % Rug, fôr 109 1,0 % 28 1,5 % - - Rug totalt 148 0,9 % 50 1,1 % 150 1,3 % Bygg 4 087 0,9 % 4 602 0,8 % 3 575 0,8 % Havre 4 677 2,1 % 5 430 2,5 % 3 744 1,9 % Rughvete 34 29,7 % - - 100 24,9 % Erter 308 13,6 % 207 11,1 % 144 16,6 % Oljefrø 169 2,0 % 213 1,9 % 179 3,0 % Totalt 10 843 1,1 % 11 713 1,1 % 8 493 1,0 % figur 7 viser utviklingen i levert mengde økologisk korn, erter og oljefrø de siste ti årene, samt andelen økologisk av totalt levert korn. Andelen økologisk korn har steget jevnt i hele perioden, som et resultat av både større økologisk produksjon og fall i konvensjonell kornproduksjon. Ved utgangen av januar 2014 var den økologiske andelen noe lavere enn sesongen før. Det er for tidlig å si om nedgangen skyldes den generelt svake kornavlinga 2013, eller om den økologiske kornproduksjonen over tid har stagnert. 14 000 12 000 10 000 8 000 6 000 4 000 2 000 0 1,2 % 1,0 % 0,8 % 0,6 % 0,4 % 0,2 % 0,0 % Innveid mengde økologisk korn, erter og oljefrø Andel økologisk Figur 7: Utvikling i levert mengde økologisk korn, erter og oljefrø, og andel økologisk av total, 2002/03 2013/14 *Per 17. februar 2014. Kilde: SLF 22 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i 2013
2.2 Høyere produsentpris for økologisk korn Økologisk kornproduksjon medfører ekstra kostnader, og pris til bonden er derfor høyere for økologisk enn for konvensjonelt korn. Tabell 10 gir oversikt over gjennomsnittlig produsentpris for henholdsvis økologisk og konvensjonelt korn de siste to sesongene, og kolonnen til høyre viser Felleskjøpet Agris pristillegg for økologisk vare. For de fleste kornartene er den faktiske differansen mellom snittpris på konvensjonell og økologisk vare høyere enn det faste pristillegget. Den høyeste differansen finner vi på mathvete, hvor merbetalingen foreløpig i 2013 2014 også er høyere enn i 2012 2013. På oljefrø er prisdifferansen mellom konvensjonell og økologisk vare liten, og langt under Felleskjøpet Agris tillegg for økologisk vare. Tabell 10: Vektet gjennomsnittspris til produsent for økologisk og konvensjonelt korn 2012 2013 og 2013 2014, og Felleskjøpet Agris pristillegg for økologisk korn. Kr per kg 2012 13 2013 2014¹ ¹ Inkluderer både konvensjonelt og økologisk korn. Andelen økologisk er så lav at den i liten grad påvirker gjennomsnittsprisen. ² Per 17. februar 2014 Kilde: SLF Pristillegg for økologisk vare hos FKA Økologisk Konvensjonelt² Differanse Økologisk Konvensjonelt² Differanse 2013 14 Mathvete 2 3,87 2,71 1,16 4,07 2,85 1,22 0,80 Fôrhvete 3,69 2,41 1,27 3,72 2,58 1,15 0,80 Matrug 3,83 2,57 1,26 3,48 2,76 0,72 0,80 Fôrrug 2,99 2,19 0,80 2,49-0,80 Bygg 3,23 2,28 0,95 3,40 2,45 0,94 0,95 Havre 2,91 2,06 0,84 3,06 2,22 0,83 0,80 Rughvete 2,31-3,34 2,66 0,67 0,80 Erter 3,88 3,05 0,83 4,14 3,32 0,81 0,80 Oljefrø 4,97 4,90 0,06 5,13 5,04 0,09 0,80 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i 2013 23
2.3 Mindre import av økologisk korn i 2013 enn i 2012 Den norske kornavlinga dekker ikke etterspørselen etter økologiske råvarer til matmel- og kraftfôrindustrien. Hvor mye vi importerer, avhenger av størrelsen og kvaliteten på norsk avling, samt råvarebehovet hos industrien. Det skilles ikke mellom økologisk og konvensjonelt korn ved import, som begge importeres innenfor de samme kvotene for henholdsvis matkorn og karbohydratråvarer til kraftfôr 2. Ved hjelp av importpris beregner likevel SLF hvor mye økologisk korn som importeres. Tabell 11 gir oversikt over importen av de viktigste kornslagene og total import innenfor kvotene i 2012 2013 og hittil i 2013 2014 (per 8. januar 2014). Tabell 11: Økologisk korn importert innenfor kvote i 2012 2013 og 2013 2014, og pris økologisk vare og differanse til importert konvensjonell vare i 2013 2014 Råvare *Per 8. januar 2014 Kilde: SLF, basert på data fra Tollvesenet Import 2013 2014* (tonn) Import 2012 2013 (tonn) Importpris 2013 2014* (kr/kg) Differanse konvensjonelt (kr/kg) Mathvete 984 912 2,42 +0,37 Fôrhvete 559 9 947 2,42 +0,74 Bygg 221 64 2,71 +1,08 Mais 208 1 466 2,75 +1,10 Spelthvete 31 2 079 11,16 0,00 Totalt matkorn og - karbohydratråvarer til kraftfôr 2 915 15 266 - Importen av økologisk mathvete så langt i 2013 2014 er allerede større enn i hele 2012 2013, noe som kan henge sammen med den lavere norske mathveteproduksjonen. Ser vi på kalenderår, gikk den samlede importen av økologisk matkorn ned fra i underkant av 4 600 tonn i 2012, til 3 400 tonn i 2013. Samtidig er importen av fôrhvete betydelig mindre, og det er så langt i kornåret registrert lite import av økologisk fôrkorn. Dette til tross for at den norske økologiske kornavlinga var lav i 2013. Nedgangen i importen av økologisk fôrkorn kan være tilfeldig og midlertidig, og importen kan variere gjennom året. Det er grunn til å tro at etterspørselen etter økologisk korn som råvare vil være stabilt eller svakt økende, ettersom salget av økologisk kraftfôr har gått jevnt oppover over flere år. Så langt i 2013 2014 er importandelen av totalt tilgjengelig økologisk korn på 26 prosent, mens den var på nærmere 60 prosent i de to foregående årene. 2 Kvoteåret går fra 1. september til 31. august. 24 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i 2013
Kr/kg Statens landbruksforvaltning 2.4 Gradvis økning i pris på økologisk kraftfôr Prisene på økologisk kraftfôr har gradvis steget de siste årene. For økologisk kraftfôr, som for konvensjonelt, er prisstigningen normalt sterkest på sensommeren. Når ny kornavling går inn i kraftfôrproduksjonen på høsten faller prisene. Deretter stiger prisene igjen som følge av lagringskostnader utover i sesongen. Denne utviklingen kan man se i figur 8. 5,40 5,20 5,00 4,80 4,60 4,40 4,20 4,00 Drøv energirik Drøv moderat Fjørfe Svin Figur 8: Prisutvikling på økologisk kraftfôr, 2011 2013 Kilde: SLF, basert på priser fra aktører som selger kraftfôr Figur 9 viser utviklingen i differansen mellom pris på økologisk kraftfôr og konvensjonelt kraftfôr. I begynnelsen av 2010 var det en tydelig større differanse mellom prisen på økologisk kraftfôr til svin og konvensjonelt kraftfôr til svin. Da var differansen på kr 1,70 per kg. Tilsvarende differanse for fjørfefôr lå på kr 1,30 per kg. Gradvis har de ulike kraftfôrslagene fått prisdifferanser som ligger jevnere opp mot hverandre, og i slutten av 2013 lå prisdifferansene på både drøvtyggerfôr, fjørfefôr og svinefôr på omtrent kr 1,40 per kg. Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i 2013 25
Kr/kg Statens landbruksforvaltning 1,90 1,70 1,50 1,30 1,10 0,90 0,70 0,50 0,30 0,10-0,10 Prisdifferanse Drøv Moderat Fjørfe Svin Moderat Bygg Figur 9: Utvikling i prisdifferanse mellom økologisk og konvensjonelt kraftfôr, samt norsk bygg. 2010 2013 Kilde: SLF, basert på priser fra aktører som selger kraftfôr 2.5 Størst økning i salg av økologisk fjørfefôr Salget av økologisk kraftfôr i Norge økte med 5 prosent fra 2012 til 2013, og var på totalt 33 736 tonn. Salget av økologisk fjørfefôr økte mest, med nesten 11 prosent fra 2012, mens det var en laber økning i salg av svinefôr, som kun økte med 1 prosent. Omsetning av drøvtyggerkraftfôr utgjør den største andelen av omsatt økologisk kraftfôr, og utgjorde 24 000 tonn av de nesten 34 000 tonnene økologisk kraftfôr som omsettes. Omsetning av drøvtyggerkraftfôr økte med 3,4 prosent fra 2012 til 2013. Som presentert i avsnitt 1.4 var det en stor økning i antall økologiske verpehøns i 2013. Dette kan ha vært med på å bidra til den sterke veksten i salg av fjørfefôr. Fjørfefôr går også til produksjon av slaktekyllinger, som også økte i 2013. Denne produksjonen er derimot ikke like stor som eggproduksjonen. I avsnitt 5.1 kan du lese mer om at produksjonen av økologiske egg har økt fra 2012 til 2013. Økningen i salg av økologisk drøvtyggerfôr kan forklares med et økt antall økologisk storfe og småfe i 2013, jf. avsnitt 1.4. Til tross for lav vekst i salg av svinekraftfôr har veksten i antall økologisk svin vært høyere i 2013 enn året før. Dette kan skyldes at det har skjedd at telledato for antall økologiske dyr er ved utgangen av året, og derfor ikke nødvendigvis klarer å fange opp all produksjonsutvikling som skjer i løpet av året. 26 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i 2013
Tonn Andel av total omsetning Statens landbruksforvaltning 40 000 35 000 30 000 25 000 20 000 15 000 10 000 5 000-2010 2011 2012* 2013* Drøvtyggere Fjørfe Svin Andel økologisk av total 2,0 % 1,8 % 1,6 % 1,4 % 1,2 % 1,0 % 0,8 % 0,6 % 0,4 % 0,2 % 0,0 % Figur 10: Omsetning av økologisk kraftfôr per fôrslag, og andel økologisk av total kraftfôromsetning. 2010 2013 Kilde: SLF * SLF har korrigert verdier i 2. kvartal 2013 og 4. kvartal 2012 etter nye opplysninger. Det var en svak økning i andelen økologisk kraftfôr utgjør av alt salg av kraftfôr i Norge. I 2012 utgjorde økologisk kraftfôr 1,67 prosent, mens andelen i 2013 var på 1,73 prosent. Økningen skyldes at veksten i den totale kraftfôromsetningen ikke har vært like sterk som veksten i omsetning av økologisk kraftfôr. Når man ser på kraftfôrslagene separat har det vært en gradvis økning i andel økologisk de siste årene, uten noen dramatiske endringer. Drøvtyggerkraftfôret som omsettes har størst andel økologisk, med 2,42 prosent som er økologisk, mens andelen økologisk svinekraftfôr av alt svinekraftfôr kun utgjør 0,34 prosent. Tilsvarende andel for fjørfefôr er 1,8 prosent. Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i 2013 27
3 Melk I dette kapitlet presenterer vi innveide mengder økologisk melk og omsatt mengde økologisk melk gjennom Tine råvare 3. Tine råvare samler inn størsteparten av den økologiske melken som produseres i Norge. Tine råvare foredler ikke melken, men selger den videre til foredling i meieriindustrien. Det var i 2013 18 meierier som var godkjente som produsenter av økologiske meieriprodukter, mot 21 i 2012. Produksjonen av økologisk melk har hatt en svak vekst fra 2012 til 2013. Mengden melk som har blitt anvendt av total produksjon har derimot hatt en større økning, som bidrar til at andelen anvendt melk har økt fra 38 til 43 prosent. I 2013 utgjorde produksjonen av økologisk melk 3,6 prosent av total melkeproduksjon i Norge, 0,1 prosentpoeng opp fra året før. 3.1 Økning i pris til produsent for økologisk melk I 2013 fikk Tines produsenter kr 4,91 per liter konvensjonell melk. Tillegget som Tine betalte for økologisk melk i 2013 var 75 øre per liter. Pris til produsent av økologisk melk var da i snitt kr 5,66 per liter. Dette er 12 øre per liter høyere enn i 2012. Denne beregningen er basert på gjennomsnittlig utbetalt beløp fra Tine råvare og Tine industri til deres produsenter av konvensjonell melk tillagt pristillegget for økologisk melk på 75 øre per liter, jf. tabell 12. Ulik geografisk lokalisering og andre forhold knyttet til kvalitetstillegg i melkeprisen, kan gjøre at den faktiske prisen utbetalt til hver enkelt bonde kan avvike fra denne beregnede prisen. Tines pristillegg til produsent for økologisk melk er 65 øre per liter fra 1. januar 2014, satt ned fra 75 øre, jf. tabell 13. Tine har ikke pristillegg i karenstiden for produsenter som har startet omlegging til økologisk produksjon. Tabell 12: Anslag for pris til produsent for økologisk melk, i kroner per liter, 2009 2013 2009 2010 2011 2012 2013 Utbetalt fra Tine råvare 4,07 4,20 4,32 4,53 4,65 Utbetalt fra Tine industri 0,27 0,33 0,42 0,26 0,26 Pristillegg for økologisk melk 4 0,80 0,75 0,75 0,75 0,75 Pris til produsent for økologisk melk 5,14 5,28 5,49 5,54 5,66 Kilde: Tine SA årsmeldinger 2009-2013 3 Tine råvare er regnskapsmessig skilt fra Tine SA. Tine råvare samler inn melk fra Tines produsenter og står for omsetting av melk som råvare videre til bearbeiding hos for eksempel Synnøve Finden, Tine og Rørosmeieriet. 4 Pristillegget for økologisk melk i 2009 var kr 0,85 per liter i første halvår og kr 0,75 per liter i andre halvår. 28 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i 2013
Tabell 13: Pristillegg til produsent for økologisk melk, 2007 2014 Gyldig 2007 Fra 1. juli 2008 Fra 1. juli 2009 Fra 1. januar 2014 Pristillegg i kr per liter 0,60 0,85 0,75 0,65 3.2 Innveide mengder økologisk melk Det ble innveid totalt 54,5 mill. liter økologisk melk hos Tine råvare i fjor. Dette gir en økning fra 2012 på ca. 0,6 millioner liter eller 1,1 prosent. Veksten i volumet av økologisk produsert melk det siste året er dermed en del lavere enn de siste årene. Økningen i innveid mengde økologisk melk var om lag 20 prosent i 2009 og 2010. I 2011 og 2012 var økningen 9 og 7 prosent. Totalt for all kumelk (økologisk og konvensjonell) viser tallene en nedgang i innveide mengder på 0,4 prosent. Antallet produsenter av økologisk melk har det siste året gått noe ned mens produksjonen har gått litt opp. Dette tilsier en økning i produksjon per produsent på ca. 3000 liter melk. tabell 14 viser utviklingen i innveide volumer av økologisk produsert melk. 3.3 Andel økologisk kumelk av totalt innveide mengder Det ble i 2013 innveid i alt 1 525 mill. liter kumelk til Tine råvare og Q-meieriene 5, hvorav 54,5 mill. liter var økologisk. Økologisk produsert kumelk utgjorde dermed 3,6 prosent av den totale kumelkproduksjonen levert/innveid til meieriselskaper i Norge. Andelen økte med 0,1 prosentpoeng i forhold til 2012. Tabell 14: Totalt innveid kumelk 1 og innveid økologisk kumelk, 2005 og 2011 2013 Totalt kumelk, mill. liter Økologisk kumelk, mill. liter Andel økologisk kumelk Snittvolum per produsent av økomelk, 1000 liter 2005 1 511 25,6 1,7 % 85 2011 1 476 50,5 3,4 % 148 2012 1 531 53,9 3,5 % 163 2013 1 525 54,5 3,6 % 166 2 Endring siste år -0,4 % 1,1 % 2,9 % 1,8 % 1 Totalt innveid melk inneholder også melk innveid hos Q-meieriene. Innveid økologisk melk er kun økologisk melk levert til Tine råvare. 2 Basert på antall TINE-produsenter, da totaltall ikke var tilgjengelig på tidspunktet da rapporten ble skrevet. 5 Q-meieriene mottar kun konvensjonell melk, men må tas med når man skal beregne hvor stor andel den økologiske melkeproduksjonen utgjør. Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i 2013 29
Mill. liter Andel økologisk Statens landbruksforvaltning 60 50 40 6,0 % 5,0 % 4,0 % 30 3,0 % 20 2,0 % 10 1,0 % 0 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 0,0 % Økologisk kumelk Andel innveid økologisk kumelk Figur 11: Innveid økologisk kumelk og andel av totalt innveid kumelk, 2001 2013, millioner liter og prosent Kilde: SLF og Tine SA. 3.4 Mest økologisk melk i Øst- og Midt-Norge Det er Tine Meieriet Øst og Tine Midt-Norge som er de største mottakerne av økologisk melk av Tines fem tidligere regionselskaper 6, jf. tabell 15. 88 prosent av den produserte økologiske melken veies inn i disse to regionene. Tine Meieriet Øst hadde 47 prosent og Tine Midt-Norge hadde 41 prosent av innveid økologisk melk i 2013. I Midt- Norge gikk produksjonen av økologisk melk ned med 1 prosent fra 2012 til 2013, mens den i Øst- Norge hadde en økning på 4 prosent. Generelt viser tallene for innveide mengder en utflating av veksten i norsk økologisk melkeproduksjon. 6 Tine er organisert i ett selskap - Tine SA. Dataene som SLF mottar er fortsatt oppdelt på grunnlag av Tines regionselskaper. 30 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i 2013
Tabell 15: Innveid økologisk melk til Tine i 2009 2013. 1 000 liter 2012 2013 Regional andel av total 2013 Region 2009 2010 2011 2012 2013 Endring i prosent Øst 1 18 404 20 951 23 337 24 409 25 472 4 % 47 % Sør 2 4 094 3 996 3 817 3 786 3 429-9 % 6 % Vest 3 2 159 2 162 1 938 2 050 1 981-3 % 4 % Midt 4 13 277 18 426 20 374 22 365 22 162-1 % 41 % Nord 5 952 1 005 1 057 1 319 1 456 10 % 3 % Landet 38 885 46 540 50 523 53 927 54 499 1,1 % 100 % 1 Tine Meieriet Øst har meierianlegg i Dovre, Fosheim, Frya, Brumunddal, Lom & Skjåk, Sem, Trysil, Oslo, Odal, Sarpsborg og Tretten. 2 Tine Meieriet Sør har meierianlegg i Sola, Haukeli, Kristiansand, Setesdal, Nærbø, Tine Merieriet Jæren samt et sentrallager på Klepp. 3 Tine Meieriet Vest har meierianlegg i Ålesund, Ørsta, Byrkjelo, Vik, Bergen, Hardanger og Voss. 4 Tine Meieriet Midt-Norge har meierianlegg i Elnesvågen, Tresfjord, Heimdal, Tunga, Selbu, og Verdal. 5 Tine Meieriet Nord har meierianlegg i Alta, Tana, Sandnessjøen, Sømna, Harstad, Storsteinnes, samt terminaler i Bodø og Tromsø. Kilde: Tine SA Tine Meieriet Øst og Nord øker sine andeler økologisk melk fra 2012 til 2013. I Sør går andelen ned med 0,1 prosentpoeng, mens det i region Vest og Midt-Norge er uforandret. Totalt var andelen økologisk melk hos Tine 3,8 7 prosent i 2013, opp fra 3,7 i 2012. Tabell 16: Innveid kumelk og innveid økologisk kumelk til Tine i 2013. Mill. liter Leveranse av Andel økologisk Meieriselskap Tines leveranse av kumelk økologisk melk 2010 2011 2012 2013 Tine Meieriet Øst 364,1 25,5 5,9 % 6,7 % 6,8 % 7,0 % Tine Meieriet Sør 266,7 3,4 1,5 % 1,5 % 1,4 % 1,3 % Tine Meieriet Vest 236,9 2,0 0,9 % 0,8 % 0,8 % 0,8 % Tine Midt-Norge 427,9 22,2 4,3 % 4,9 % 5,2 % 5,2 % Tine Meieriet Nord 152 1,5 0,7 % 0,7 % 0,8 % 1,0 % Kilde: Tine SA 7 Andel økologisk melk av totalt innveid kumelk (dvs. til Tine og Q-meieriene) blir som omtalt tidligere, noe lavere. Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i 2013 31
Mill. liter Solgt som økologisk Statens landbruksforvaltning 3.5 Anvendt økologisk melk øker I 2013 ble 23,3 mill. liter av den innveide melken hos Tine råvare solgt videre som økologisk vare. Både innveid mengde økologisk melk og videresolgt mengde økologisk melk økte fra 2011 til 2013. Tabell 17: Innveid økologisk melk og omsatt økologisk melk fra Tine råvare, 1 000 liter, 2007 og 2011 2013 2007 2011 2012 2013 Endring siste år Innveid som økologisk 28 643 50 523 53 927 54 499 1,1 % Solgt som økologisk 20 601 18 173 20 492 23 325 13,8 % Andel solgt som økologisk 72 % 36 % 38 % 43 % Kilde: Tine SA Salget av økologisk melk gikk ned i 2009 og 2010 etter flere år med vekst. I 2011 til 2013 har utviklingen snudd og mengden anvendt økologisk melk har aldri vært høyere. Anvendt mengde melk har fra 2012 til 2013 gått opp med 2,8 mill. liter. Anvendelsesgraden, dvs. hvor stor andel av innveid økologisk melk som blir videresolgt som økologisk vare, sank fra 72 prosent i 2007 til 36 prosent i 2011. I 2013 ble en større andel av melken brukt videre i økologiske produkter, og anvendelsesgraden var 43 prosent. Rørosmeieriet sto i 2013 for 15 prosent volumet som ble anvendt. 60 50 40 80 % 70 % 60 % 50 % 30 20 10 0 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Innveid mengde øko. Melk solgt fra Tine Råvare som økologisk Andel solgt som øko. Figur 12: Innveid økologisk kumelk, økologisk melk omsatt videre og anvendelsesgrad, 2007 2013 3.6 Salg av økologiske produkt Tine er den største aktøren i markedet for økologiske meieriprodukter. I 2013 hadde Tine god vekst i omsetning av økologisk søtmelk. Veksten var på hele 44 prosent målt i volum. Tines sortiment av økologiske produkter gjennomgikk et par endringer i 2013. Tine sluttet å selge økologisk skummetmelk, men startet i stedet på høsten å selge økologisk ekstra lett melk. På høsten ble det også startet salg av økologisk smør fra Tine. Tidligere har det kun vært Rørosmeieriet som har solgt økologisk smør gjennom dagligvarehandelen. 32 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i 2013
Rørosmeieriet er den nest største aktøren på økologiske meieriprodukter i Norge. I 2013 økte omsetningen til Rørosmeieriet med 30 prosent sammenlignet med 2012. Etterspørselen etter produkter fra Rørosmeieriet har spesielt økt på Østlandet. Omtrent 70 prosent av produktene som produseres omsettes gjennom dagligvarehandelen, mens 30 prosent går til hotell og storhusholdning. 8 Les mer om omsetning av økologiske meieriprodukter gjennom dagligvarehandelen under avsnitt 9.1. 8 "Økologisk suksess frå Rørosmeieriet", Nationen, 14.02.2014 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i 2013 33
4 Kjøtt Dette kapitlet omhandler ulike aspekter ved kjøttsektoren mht. økologisk kjøttproduksjon, som produksjonsutvikling, anvendelse og markedsforhold. Kapittel 4.1 omhandler utviklingen for firbeinte dyreslag, mens utviklingen for fjørfe presenteres i avsnitt 4.2. Firbeinte dyr Produksjonen av økologisk kjøtt fra firbeinte dyr økte med 9,2 prosent i 2013, til 2 168 tonn. Mens den økologiske storfeproduksjonen økte med 12 prosent, økte produksjonen av gris og sau/lam med henholdsvis 7,9 og 3,7 prosent. Andelen økologisk slakt av totalt slakt, var på 0,93 prosent. Høyest var andelen for sau/lam, mens den var lavest for gris. For alle de firbeinte dyrene økte andelen økologisk kjøtt i 2013. Videresalget av økologisk kjøtt som varer merket "økologisk", økte med 91 tonn, tilsvarende 20,8 prosent. Imidlertid er salget av økologisk kjøtt betydelig mindre enn produksjonen. Den samlede anvendelsesgraden for storfe, sau/lam og gris økte fra 27 prosent i 2012 til 30 prosent i 2013. Andelen kjøtt som ble solgt som økologisk vare var høyest for gris og lavest for sau/lam. Det er stor forskjell mellom de ulike aktørene hvor stor andelen av den økologiske produksjonen som videreselges som økologiske produkt. Fjørfe Produksjonen av økologisk fjørfe økte med 52 tonn, tilsvarende 32 prosent, fra 2012 til 2013. Kalkunproduksjonen økte med 53 prosent, mens kyllingproduksjonen økte med 8 prosent. Imidlertid er produksjonen av økologisk fjørfe svært liten, sammenlignet med den totale produksjonen. Den samlede andelen økologisk fjørfeslakt av total produksjon var 0,21 prosent. For kalkun var andelen 1,32 prosent, mens den for kylling var beskjedne 0,09 prosent. Salget av økologisk kylling økte sterkt i 2013. Anvendelsen av den økologisk produserte kyllingen var dermed om lag 90 prosent. Anvendelsesgraden for kalkun har ligget mellom 60 og 90 prosent i 2008 2012. I 2013 økte produksjonen sterkere enn salget, slik at anvendelsen endte på ca. 65 prosent. 4.1 Storfe, småfe og svin I 2013 utgjorde den samlede økologiske produksjonen av storfe, småfe og svin 0,93 prosent av den totale norske produksjonen av disse kjøttslagene. Dermed økte andelen økologisk slakt med 0,07 prosentpoeng fra 2012. Nortura SA har en markedsandel på 75 prosent, og er dermed den største enkeltaktøren innenfor slakt av økologisk produserte husdyr. I det totale markedet for kjøtt fra firbeinte dyr har Nortura en markedsandel på 67 prosent, og Nortura tar dermed imot relativt mer økologisk slakt enn den ikkesamvirkebaserte delen av kjøttbransjen. Med sine tre slakterier og en markedsandel på 15 prosent, er Fatland AS den største enkeltaktøren for total slakt utenom Nortura. I 2013 hadde slakteriet en markedsandel på 7,1 prosent for økologisk slakt, og var den største slakteriaktøren for økologisk kjøtt utenfor samvirket. 34 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i 2013
Tonn Statens landbruksforvaltning Markedsandelen sank fra 9 prosent i 2012. Midt-Norge Slakteri hadde en markedsandel på 6,9 prosent, og var nest største slakteriaktør utenfor samvirket. Rørosslakteriet og Slaktehuset Eidsmo tok også i mot relativt store andeler økologisk slakt, sammenlignet med sine andeler i det totale markedet for slakt. Statistikk fra Debio viser at det i 2013 var 31 slakterier med Debio-godkjent drift, mot 30 året før. I 2009 var imidlertid antallet Debio-godkjente slakterier 37. Der er sammenheng mellom antall slakterier med Debio-godkjent drift og at slakteristrukturen på landsbasis er lagt om og effektivisert. Statistikken som presenteres i dette avsnittet er basert på tallmateriale fra Animalia, dersom ikke annet er angitt. Animalias materiale omfatter alle slakterier som er koblet opp mot et elektronisk innrapporteringssystem. Materialet er betraktet som representativt, men det finnes flere mindre aktører som ikke er med i systemet. De historiske dataene kan avvike fra tidligere publiseringer. Siste publisering anses som til enhver tid å være den riktigste. 4.1.1 Produksjonen av økologisk kjøtt økte i 2013 I 2013 ble det levert 2 168 tonn økologisk kjøtt av storfe, svin og småfe til slakteri. Etter tre år med produksjonsnedgang, økte dermed den samlede produksjonen med 183 tonn, tilsvarende 9,2 prosent. Tabell 18 viser at produksjonen av samtlige kjøttslag økte. 1 400 1 200 1 000 800 600 400 200 - Gris Sau/lam Storfe Figur 13: Norsk slakteproduksjon av økologisk storfe, lam/sau og gris i perioden 2000 2013, tonn Kilde: Animalia og Grøstadgris AS. Den samlede økologiske kjøttproduksjonen har økt med 68 prosent i perioden 2005 2013. Mens produksjonen av økologisk svinekjøtt er åttedoblet siden 2005, har produksjonen av økologisk storfe og sau/lam økt med henholdsvis 40 og 52 prosent. Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i 2013 35
Tabell 18: Innveid økologisk storfe, småfe og svin per kategori i perioden 2011 2013, og endring siste året, kg Storfe Sau/lam Gris Geit Totalt 2005 883 555 359 320 45 417 1 939 1 290 231 2011 1 124 143 544 306 360 767 3 925 2 033 140 2012 1 103 841 526 298 353 045 2 184 1 985 368 2013 1 236 803 545 821 381 019 4 226 2 167 868 Endring siste år +132 962 +19 523 +27 974 + 2 042 +182 500 Kilde: Animalia 4.1.1.1 Sterk vekst i storfeproduksjonen i 2013 Storfe er den største økologiske produksjonen blant de fire kjøttslagene. Mens storfeslakt utgjorde 57 prosent av den økologiske kjøttproduksjonen i 2013, utgjorde storfe kun 36 prosent av den totale produksjonen av disse fire kjøttslagene i samme periode. Både den totale norske storfeproduksjonen og den økologiske storfeproduksjonen økte i 2013, men veksten i den økologiske storfeproduksjonen var klart sterkest. Produksjonsøkningen fra 2012 til 2013 var på 132 tonn, tilsvarende 12 prosent. Til sammenligning steg den totale storfeproduksjonen med 7,2 prosent. Den økologiske storfeproduksjonen er fortsatt mindre enn i 2009, da den var på 1 245 tonn, jf. figur 13. Bakgrunnen for veksten i den totale norske storfeproduksjonen er at kuslaktingen økte som følge av dårlig grovfôrsituasjon, samt høyere melkekvoter og utsatt slakting i 2012. Høyere slaktevekter bidro også til vekst. Som det fremgår av tabell 7 var bestanden av økologiske storfe 6,6 prosent høyere i 2013 enn året før. Dette gjenspeiles i økt salg av økologisk fôr til drøvtyggere, jf. avsnitt 2.5. Spesielt var bestanden av økologiske storfe økende i Hedmark og trøndelagsfylkene, som er fylkene der det blir produsert mest økologisk storfekjøtt, og som alle tre økte storfekjøttproduksjonen i 2013. 4.1.1.2 Produksjonen av økologisk sau/lam økte med 3,7 prosent Den økologiske produksjonen av sau/lam er betydelig mindre enn produksjonen av storfe, målt i kvantum, jf. figur 13. Sau/lam utgjør imidlertid om lag en fjerdedel av den økologiske kjøttproduksjonen, men ca. 10 prosent av den totale produksjonen av kjøtt fra firbeinte dyr. Etter to års produksjonsnedgang, førte økt dyretall til at produksjonen av sau/lam steg i 2013. Produksjonen av økologisk sau/lam økte med ca. 20 tonn, tilsvarende 3,7 prosent. I samme periode økte den totale norske produksjonen av sau/lam med ca. 3 prosent. Etter veksten i 2013 ligger den økologiske produksjonen av sau/lam fortsatt under nivået fra 2009 og 2010, jf. figur 13. Som det fremgår av tabell 7 økte antallet sau/lam med over 1 700 dyr, tilsvarende 3,6 prosent. Veksten i dyretallet tilsvarte dermed produksjonsveksten. Spesielt stor var økningen i antall dyr i Nord- Trøndelag og Sogn og Fjordane. Disse fylkene er blant de største produsentene av økologisk sau/lam, og økte produksjonen i 2013. 36 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i 2013
4.1.1.3 Mer økologisk gris i 2013 Gris er den største av de norske kjøttproduksjonene, og utgjør 54 prosent av den totale norske produksjonen av kjøtt fra firbeinte dyr. Den økologiske svineproduksjonen er imidlertid liten sammenlignet med storfe og sau/lam, og utgjør kun 18 prosent av den økologiske produksjonen av disse kjøttslagene. Fra 2012 til 2013 økte den økologiske produksjonen av svinekjøtt med 28 tonn, tilsvarende 7,9 prosent. Til sammenligning sank den samlede norske svineproduksjonen med 3,2 prosent i perioden. Til tross for sterk vekst, endte den økologiske produksjonen i 2013 lavere enn i toppåret 2010, da produksjonen var på 398 tonn, jf. figur 13. Den norske svinesektoren har vært preget av stagnerende forbruk og overskudd de siste fire årene, og i 2013 ble produksjonen redusert gjennom markedsregulerende tiltak med slakting av gris på lavere vekter. Økningen i den økologiske svineproduksjonen kan tyde på at det i 2013 var vekst i markedet for økologisk svinekjøtt, mens det totale norske forbruket av svinekjøtt gikk ned. 4.1.2 Vestfold har høyest andel økologisk storfeproduksjon Tabell 19 viser at Trøndelagsfylkene i flere år har hatt den største økologiske produksjonen av storfe, målt i kvantum. Nord- og Sør-Trøndelag er imidlertid også tredje og fjerde største produsentfylke av storfekjøtt totalt sett, og har derfor relativt liten andel økologisk produksjon. I 2013 var andelen økologisk storfeslakt i Nord-Trøndelag på 2,6 prosent, mens andelen var på 2,8 prosent i Sør- Trøndelag, jf. figur 14. Tabell 19: Økologisk slakt av storfe per fylke i 2012 og 2013 i kg, og prosent endring siste år 2005 2012 2013 Endring siste år Nord-Trøndelag 127 581 229 644 247 823 7,9 % Sør-Trøndelag 126 366 187 820 202 974 8,1 % Hedmark 108 434 155 830 163 876 5,2 % Vestfold 45 853 82 099 113 419 38,1 % Østfold 63 666 112 165 107 074-4,5 % Akershus 71 958 67 308 84 350 25,3 % Buskerud 60 984 57 530 76 012 32,1 % Oppland 61 473 43 821 56 493 28,9 % Telemark 25 010 30 361 41 108 35,4 % Møre og Romsdal 53 081 19 339 35 195 82,0 % Nordland 32 273 27 391 27 557 0,6 % Vest-Agder 31 909 41 368 24 727-40,2 % Hordaland 20 522 10 382 15 478 49,1 % Rogaland 26 233 13 014 14 771 13,5 % Sogn og Fjordane 17 439 12 095 11 431-5,5 % Aust-Agder 4 993 6 368 8 711 36,8 % Troms 5 782 7 307 5 220-28,6 % Finnmark 584 - Kilde: Animalia Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i 2013 37
Tonn Andel økologisk Statens landbruksforvaltning Begge Trøndelagsfylkene økte sin produksjon av økologisk storfekjøtt i 2013. Med økning på 7,9 prosent i Nord-Trøndelag og 8,1 prosent i Sør-Trøndelag, hadde begge fylkene sterkere vekst i den økologiske produksjonen enn i hvert fylkes totale storfeproduksjon i perioden. Til sammen sto Nordog Sør-Trøndelag for 36 prosent av landets økologiske produksjon av storfe i 2013, mot 38 prosent i 2012. Trøndelagsfylkene er foregangsfylker for økologisk melkeproduksjon, og denne satsingen bidrar samtidig til utvikling i økologisk storfeproduksjon. Hedmark, Vestfold og Østfold har også en betydelig produksjon av økologisk storfekjøtt. Som det fremgår av tabell 19, økte produksjonen i Vestfold sterkt i 2013. Hedmark hadde svak vekst, og produksjonen sank i Østfold. Vestfold økte sin produksjon med 31 tonn, og var fylket som hadde størst vekst målt i kvantum. Andelen økologisk storfeslakt steg til 9,8 prosent fra 7,4 prosent i 2012, og Vestfold er fylket i landet der andelen økologisk storfeslakt av total storfekjøttproduksjon er størst, jf. figur 14. Sterk prosentvis vekst i den økologiske storfekjøttproduksjonen så en også i Møre og Romsdal, Hordaland, Aust-Agder, Telemark, Buskerud, Oppland og Akershus. Etter sterk nedgang i 2012, steg produksjonen i Møre og Romsdal med 16 tonn, tilsvarende hele 82 prosent. Produksjonen i fylket er nå likevel betydelig lavere enn i 2005, jf. tabell 19. Alle de seks fylkene hadde høyere andel økologisk storfeslakt enn året før. Oppland er nest største produsent av storfekjøtt totalt sett, men andelen økologisk slakt i fylket er beskjedne 0,5 prosent. I Vest-Agder, Troms, Sogn og Fjordane og Østfold, gikk den økologiske storfeproduksjonen ned. Nedgangen var størst i Vest-Agder, både i mengde og prosentvis. I samme periode økte den totale storfekjøttproduksjonen i fylket, slik at andelen økologisk storfeslakt sank fra 2,3 til 1,2 prosent. De tre resterende fylkene hadde også vekst i sin totale storfeproduksjon, slik at andelen økologisk storfe sank. 300 10 % 250 200 150 100 50-8 % 6 % 4 % 2 % 0 % Økologisk slakt storfe Andel innveid økologisk storfe Figur 14: Økologisk slakt av storfe per fylke i 2013, tonn og prosentandel av total slakt Kilde: Animalia. 38 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i 2013
Figur 14 viser totalt økologisk slakt av storfe i tonn per fylke (vist i stolper) i 2013, samt den prosentvise andelen økologisk slakt av total slakt (vist i punkter) for hvert fylke. Det er ikke samsvar mellom hvor mye økologisk kjøtt som blir produsert og hvor stor andel det økologiske slaktet utgjør av total slakt i et fylke. 4.1.3 Østfold har størst andel økologisk lammekjøttproduksjon Nord-Trøndelag, Oppland, Buskerud og Sogn og Fjordane er fylkene der det blir produsert mest økologisk sau/lam. I 2013 utgjorde produksjonen av økologisk lammeslakt i disse fylkene 49 prosent av den samlede norske produksjonen av økologisk lammekjøtt, mot 47 prosent i 2011 og 2012. Til sammenligning utgjorde de fire fylkenes totale produksjon av lammekjøtt 30 prosent av den totale norske lammekjøttproduksjonen. Figur 15 viser imidlertid at ingen av de fire fylkene utmerker seg med spesielt høy andel økologisk saue-/lammeslakt. Den økologiske produksjonen av sau lam økte i sju fylker i 2013. Til sammenligning økte den totale produksjonen av sau/lam i 15 fylker i denne perioden. Tabell 20 viser at Vest-Agder hadde sterkest økning målt i prosent, mens Nord-Trøndelag hadde størst vekst målt i mengde. I Nord-Trøndelag var veksten i den økologiske produksjonen sterkere enn i den totale produksjonen av sau/lam, slik at fylkets andel økologisk slakt økte fra 9,1 til 10,1 prosent, jf. figur 15. Telemark, Sør-Trøndelag, Oppland og Sogn og Fjordane hadde også sterk vekst i den økologiske slakteproduksjonen av sau/lam. Tabell 20: Økologisk slakt av sau/lam per fylke i 2012 og 2013, i kg, og prosent endring siste år Fylke 2005 2012 2013 Endring siste år Nord-Trøndelag 42 068 75 129 87 519 16,5 % Oppland 36 395 63 638 69 364 9,0 % Buskerud 24 815 58 611 56 806-3,1 % Sogn og Fjordane 49 705 49 014 52 644 7,4 % Hedmark 37 541 40 998 42 579 3,9 % Sør-Trøndelag 38 872 38 486 42 056 9,28 % Østfold 7 185 28 065 25 878-7,3 % Rogaland 8 109 25 256 24 723-2,1 % Hordaland 22 160 24 592 23 159-5,8 % Aust-Agder 5 150 23 376 22 203-5,0 % Telemark 27 531 18 068 21 900 21,2 % Nordland 12 899 24 379 19 627-19,5 % Møre og Romsdal 16 295 18 977 14 630-22,9 % Troms 6 208 13 531 12 471-7,8 % Akershus 11 788 12 667 11 687-7,7 % Vest-Agder 7 799 2 517 11 174 343,9 % Vestfold 4 731 6 315 5 829-7,7 % Finnmark 53 2 682 1 574-41,3 % Oslo 16 - - - Kilde: Animalia. Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i 2013 39
Tonn Andel økologisk Statens landbruksforvaltning I tabell 20 fremgår det at den økologiske slakteproduksjonen av sau/lam gikk ned i elleve fylker. Størst var den prosentvise nedgangen i Finnmark, mens nedgangen i mengde var størst i Møre og Romsdal og Nordland. I Finnmark og Møre og Romsdal sank også den totale produksjonen av sau/lam. Alle de tre fylkene hadde lavere andel økologisk slakt i 2013 enn året før. Til tross for en produksjonsnedgang på over 7 prosent, var Østfold fylket med klart høyest andel økologisk slakt av sau/lam. I 2013 var andelen nær 25 prosent, mot 30 prosent i 2012. 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 25 % 20 % 15 % 10 % 5 % 0 % Økologisk slakt sau/lam Andel innveid økologisk sau/lam Figur 15: Økologisk slakt av sau/lam per fylke i 2013, tonn og prosentandel av total slakt Kilde: Animalia. Figur 15 viser totalt økologisk slakt av sau og lam i tonn per fylke (vist i stolper) for 2013, samt den prosentvise andelen økologisk slakt av total slakt (vist i punkter) for hvert fylke. Det er ikke samsvar mellom hvor mye økologisk kjøtt som blir produsert og hvor stor andel det økologiske slaktet utgjør av total slakt i et fylke. Ti fylker hadde en økologisk andel lammeslakt som var lavere enn tre prosent. 4.1.4 Høyest andel økologisk gris i Telemark Gris er den største norske kjøttproduksjonen totalt sett, men den økologiske produksjonen av svinekjøtt er betydelig mindre enn den tilsvarende slakteproduksjonen av storfe og sau/lam. Mens den økologiske produksjonen av gris utgjør 18 prosent av den samlede økologiske slakteproduksjonen av storfe, gris, sau/lam og geit, utgjør gris 54 prosent av den totale slakteproduksjonen av disse dyreslagene. Hedmark har den største økologiske slakteproduksjonen av gris, jf. tabell 21. Etter sterk produksjonsnedgang i fylket i 2012, økte produksjonen i 2013. Den økologiske produksjonen av svinekjøtt i fylket var mindre enn i 2010 og 2011, men utgjorde alene 47 prosent av den norske produksjonen av økologisk svinekjøtt. Til sammenligning står Hedmark for 13 prosent av den totale norske svinekjøttproduksjonen. 40 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i 2013
I Akershus, Rogaland, Østfold, Telemark, Nordland og Sør-Trøndelag økte den økologiske produksjonen av gris sterkt. Sterkest var den prosentvise veksten i Akershus og Rogaland, men her økte produksjonen fra svært lave nivå. Telemark hadde klart størst vekst målt i kvantum. Her økte produksjonen med 30 tonn, tilsvarende 119 prosent. 2013 var andre år på rad med stor produksjonsøkning i fylket. De siste par årene har en produsent i Telemark produsert økologisk gris for Grøstadgris i Vestfold. 9 Til tross for en produksjonsnedgang på 13 tonn, tilsvarende 16,7 prosent, hadde Vestfold den nest største økologiske svinekjøttproduksjonen. I Nord-Trøndelag sank produksjonen med snaut 12 tonn, mens produksjonen i Oppland gikk ned med 5,7 tonn. Produksjonen gikk også ned i Hordaland og Møre og Romsdal, men i disse fylkene er produksjonen i utgangspunktet svært liten. Tabell 21 viser at kun seks fylker hadde en økologisk produksjon av svinekjøtt som var større enn ti tonn, mens sju av fylkene som hadde økologisk svineproduksjon i 2013, hadde en produksjon som var lavere enn fem tonn. Blant disse sju fylkene var Rogaland, Nord-Trøndelag og Østfold, som har henholdsvis største, tredje største og fjerde største produksjon av gris totalt sett. Tabell 21: Økologisk slakt av gris per fylke 2012 og 2013 i kg, og prosent endring siste år 2005 2012 2013 Endring siste år Hedmark 23 167 165 905 177 728 7,1 % Vestfold 172 76 672 63 872-16,7 % Telemark 136 25 378 55 577 119,0 % Oppland 84 48 748 43 302-11,2 % Sør-Trøndelag 70 11 548 18 587 61,0 % Nordland 5 893 10 641 80,6 % Rogaland 963 1 231 3 981 223,3 % Nord-Trøndelag 983 15 076 3 311-78,0 % Akershus 577 2 088 261,6 % Østfold 16 564 477 1 080 126,5 % Møre og Romsdal 1 633 581 516-11,3 % Troms 118 173 187 8,2 % Hordaland 887 309 152-50,9 % Sogn og Fjordane 160 - Aust-Agder 263 - Vest-Agder 377 234 - Finnmark 84 - Kilde: Animalia Figur 16 viser total økologisk slakt av gris i tonn (vist i stolper) i de seks fylkene med størst økologisk produksjon i 2012, samt den prosentvise andelen økologisk slakt av totalt slakt (vist i punkter) for hvert fylke. 9 NRK, 2012: Dette er kjerringa mot strømmen http://www.nrk.no/telemark/satser-pa-okologisk-gris-i-bo-1.8199161 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i 2013 41
Tonn Andel økologisk Statens landbruksforvaltning Med sterk produksjonsøkning i Telemark for andre år på rad, var andelen økologisk slakt i fylket på 3,6 prosent i 2013, mot 1,6 prosent i 2012 og 0,5 prosent i 2011. Som det fremgår av figur 16, hadde Telemark høyest andel økologisk svineproduksjon. I Hedmark økte andelen marginalt fra 1 til 1,1 prosent. I Oppland og Vestfold gikk andelen økologisk griseslakt svakt tilbake, mens andelen økte i Sør-Trøndelag. 200 180 160 140 120 100 80 60 40 20 0 5 % 4 % 3 % 2 % 1 % 0 % Økologisk slakt gris Andel innveid økologisk gris Figur 16: Økologisk slakt av gris i de seks største fylkene for økologisk griseproduksjon i 2013, tonn og prosent Kilde: Animalia. 4.1.5 Andelen økologisk slakt øker svakt Etter å ha ligget stabil i to år, økte andelen økologisk slakt med 0,07 prosentpoeng i 2013. Den økologiske produksjonen av storfe, sau/lam, gris og geit utgjorde 0,93 prosent av den totale norske produksjonen av disse kjøttslagene. Tabell 22 tabell 24 viser utviklingen i innveid mengde økologisk slakt for hvert av de firbeinte dyreslagene i 2005 og perioden 2011 2013. I 2013 økte andelen økologisk slakt for alle de fire kjøttslagene. Andelen er høyest for sau/lam. Etter to års nedgang økte andelen økologisk slakt av sau/lam marginalt til 2,39 prosent, men lå likevel noe under nivået fra 2010. For storfe økte andelen økologisk slakt for andre år på rad, til 1,48 prosent. Denne økningen skyldes at veksten i den økologiske storfekjøttproduksjonen var betydelig høyere enn økningen i den totale norske produksjonen av storfekjøtt. 42 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i 2013
Tabell 22: Innveid slakt av storfe og sau/lam, totalt og økologisk, samt andel økologisk av total slakt, 2011 2013, tonn Storfe Sau/lam År Slakt totalt Økologisk slakt Andel økologisk Slakt totalt Økologisk slakt Andel økologisk 2005 87 080 884 1,01 % 25 383 359 1,42 % 2011 81 395 1 124 1,38 % 22 840 544 2,38 % 2012 77 821 1 104 1,42 % 22 203 526 2,37 % 2013 83 397 1 237 1,48 % 22 858 546 2,39 % Endring siste år +5 576 +133 +656 +20 Kilde: Animalia. Etter svak nedgang i 2012, økte andelen økologisk slakt av gris svakt i 2013. Mens den totale produksjonen gikk ned, økte den økologiske produksjonen. Andelen slakt av økologisk geit økte sterkt fra 2012 til 2013, men det store utslaget skyldes svært små mengder. Tabell 23: Innveid slakt av gris og geit, totalt og økologisk, samt andel økologisk av total slakt, 2011 2013, tonn Gris Geit År Slakt totalt Økologisk slakt Andel økologisk Slakt totalt Økologisk slakt Andel økologisk 2005 112 865 45 0,04 % 250 2 0,78 % 2011 131 026 361 0,28 % 235 2 0,83 % 2012 131 889 353 0,27 % 262 2 0,83 % 2013 127 608 381 0,30 % 306 4 1,38 % Endring siste år -4 281 +28 +44 +2 Kilde: Animalia. Tabell 24: Innveid slakt av alle dyreslag, totalt og økologisk, samt andel økologisk av total slakt, 2011 2013, tonn År Slakt totalt Økologisk slakt Andel økologisk 2005 225 577 1 290 0,57 % 2011 235 496 2 031 0,86 % 2012 232 175 1 985 0,86 % 2013 234 169 2 168 0,93 % Endring siste år +1 994 +183 Kilde: Animalia. 4.1.6 Videresalg og markedsutvikling for økologisk storfe, småfe og svin Utover Animalia sine data for innveide mengder kjøtt, bruker SLF opplysninger om omsatte mengder økologisk kjøtt som er hentet inn fra aktører i slakteri- og foredlingsleddet. På bakgrunn av dette materialet kan vi vurdere hvor stor andel av det økologiske kjøttet som går til økologisk merkede produkter, hvor mye som selges tilbake til produsent og hvor mye som går inn i konvensjonell produksjon. Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i 2013 43
De tre aktørene som bidrar med opplysninger til dette kapitlet står for en vesentlig del av omsetningen av økologisk slakt. Tallmaterialet fra denne gruppen av aktører gir derfor et godt bilde av markedet for økologisk kjøtt. Blant mindre slakterier som mottar økologisk kjøtt går kjøttet i stor grad som retur/ tilbakesalg til produsent, eller inn i konvensjonell produksjon. 4.1.6.1 Svak økning i anvendelsen av økologisk kjøtt I dette avsnittet presenteres utviklingen i produksjon og videresalg som økologisk produkt for de største aktørene innenfor økologisk kjøttproduksjon i Norge. Mengdene økologisk slakt som fremgår i figurene avviker fra det som vises i tabellene i avsnitt 4.1.1 og 4.1.5, som er basert på tallmateriale fra Animalia, og dermed omfatter opplysninger fra flere aktører. I 2013 ble 30 prosent av den totale mengden økologisk slakt hos de tre aktørene omsatt som økologisk vare. Dette er en økning på 3 prosentpoeng fra 2012. Det var spesielt økt anvendelse av økologisk storfe som trakk opp den totale anvendelsesgraden for kjøtt fra de firbeinte dyrene. Tabell 25: Innveide og solgte mengder økologisk storfe, småfe og svin i tonn og andel solgt som økologisk fra et utvalg markedsaktører, 2006 og 2011 2013 2006 2011 2012 2013 Endring siste år Innveid som økologisk 1 220 1 707 1 608 1 758 9,3 % Solgt som økologisk 296 639 440 532 20,8 % Andel solgt som økologisk 24 % 37 % 27 % 30 % Alle mengder er presentert som hel/halv slakt. Kilde: Nortura SA, Fatland AS og Grøstadgris. I figur 17 er de innveide og anvendte mengdene økologisk kjøtt hos de tre aktørene vist som hele/halve slakt. Mengdene anvendt kjøtt er regnet tilbake fra stykningsdel/kjøttvare til hele/halve slakt, og tallene inkluderer dermed de delene av slaktet som faller bort i prosessen med oppstykking/foredling. 44 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i 2013
Tonn Solgt som økologisk Statens landbruksforvaltning 2000 1800 1600 1400 1200 1000 800 600 400 200 0 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Innveid mengde øko. Solgt som øko. Andel solgt som øko. 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% Figur 17: Innveide og solgte mengder økologisk storfe, småfe og svin i tonn og andel solgt som økologisk fra et utvalg markedsaktører 2005 2013, tonn Alle mengder er presentert som hel/halv slakt. Kilde: SLF, basert på innrapporteringer fra Nortura SA, Fatland AS og Grøstadgris. Den samlede slakteproduksjonen av økologisk storfe, småfe og gris hos de tre aktørene steg med 150 tonn i 2013, mens videresalget som økologisk vare økte med 91 tonn. Mens økningen i den samlede produksjonen var på 9,3 prosent, var andelen kjøtt som ble anvendt som økologisk 20,8 prosent høyere enn i 2012. Mottaket av økologisk slakt hos de tre største aktørene økte like sterkt fra 2012 til 2013 som den totale mengden økologisk slakt som fremgår av statistikken fra Animalia, jf. tabell 24. Dermed hadde de tre største aktørene samme markedsandel som året før. Nortura, Fatland og Grøstadgris sto for 81 prosent av den totale økologiske mengden storfe, småfe og svin i 2012 og 2013, mot 84 prosent i 2011 og 86 prosent i 2010. I tabell 23 fremgår det at produksjonen av økologisk storfekjøtt hos aktørene økte med 110 tonn til 958 tonn i 2013, mens solgt mengde økologisk storfekjøtt økte med 76 tonn til 262 tonn. Dermed steg andelen slakt anvendt som økologisk merket vare med 5 prosentpoeng. Tabell 26: Innveide og solgte mengder økologisk storfekjøtt i tonn og andel solgt som økologisk fra et utvalg markedsaktører, 2006 og 2011 2013 2006 2011 2012 2013 Endring siste år Innveid som økologisk 794 892 848 958 12,9 % Solgt som økologisk 134 383 186 262 40,8 % Andel solgt som økologisk 17 % 43 % 22 % 27 % Kilde: SLF, basert på innrapporteringer fra Nortura SA, Fatland AS og Grøstadgris. Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i 2013 45
Videresalget av småfekjøtt som økologisk vare steg fra 61,5 tonn til 72,5 tonn fra 2012 til 2013, jf. tabell 27. Slakteproduksjonen av småfe steg med 15 tonn, omtrent like mye som anvendelsen av økologisk produksjon. Dermed var det kun en økning på 2 prosentpoeng i prosentandelen slakt som ble solgt som økologisk vare. Tabell 27: Innveide og solgte mengder økologisk saue-/lammekjøtt i tonn og andel solgt som økologisk fra et utvalg markedsaktører, 2006 og 2011 2013 2006 2011 2012 2013 Endring siste år Innveid som økologisk 336 477 446 461 3,5 % Solgt som økologisk 79 137 61 72 17,9 % Andel solgt som økologisk 24 % 29 % 14 % 16 % Kilde: SLF, basert på innrapporteringer fra Nortura SA, Fatland AS og Grøstadgris. Som vist i tabell 28 økte omsetningen av økologisk svinekjøtt svakt i 2013. Imidlertid økte mottaket av økologisk svineslakt hos de tre aktørene sterkere, slik at anvendelsen gikk svakt ned. Fra 2011 til 2012 økte omsetningen fra 119 tonn til 193 tonn. I 2013 økte salget med ytterligere 4 tonn, til 197 tonn. Slaktet mengde svin økte med 26 tonn fra 313 til 339 tonn, og anvendelsen av økologisk svinekjøtt hos de tre aktørene sank dermed til 58,2 prosent. Tabell 28: Innveide og solgte mengder økologisk svinekjøtt i tonn og andel solgt som økologisk fra et utvalg markedsaktører, 2006 og 2011 2013 2006 2011 2012 2013 Endring siste år Innveid som økologisk 90,3 338,0 313,0 338,6 8,2 % Solgt som økologisk 82,4 136,0 193,0 197,2 2,2 % Andel solgt som økologisk 91 % 40 % 62 % 58 % Kilde: SLF, basert på innrapporteringer fra Nortura SA, Fatland AS og Grøstadgris. 4.1.6.2 Ingen store endringer i markedet for økologisk kjøtt I avsnitt 4.1.6.1 fremgikk det at det samlede salget av økologisk kjøtt og kjøttprodukter fra de største norske aktørene økte i 2013, etter å ha sunket to år på rad. Alle de tre aktørene økte sitt videresalg av økologisk kjøtt. Til tross for salgsøkningen, var salget lavere enn i perioden 2007 2011. Salgsutviklingen for hvert kjøttslag varierte mellom aktørene. Dagligvaremarkedet er den viktigste salgskanalen før økologisk kjøtt fra firbeinte dyr, mens omsetningen gjennom storhusholdning og spesialforretninger er relativt begrenset. Grøstadgris opplevde større etterspørsel etter sine produkter i 2013, og økte sitt salg av økologisk svinekjøtt betydelig. Salgsveksten må trolig ses i lys av Grøstadgris egen profilering av sine produkter i dagligvaremarkedet. De andre aktørene hadde ikke den samme veksten i sin omsetning av økologisk svinekjøtt, men hadde snarere en nedgang i salget. Imidlertid ser veksten i omsetningen av økologisk storfekjøtt ut til å fordele seg jevnere mellom aktørene. 46 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i 2013
I løpet av 2013 faset Nortura ut sine produkter under sin merkevare for økologiske produkter, Norgården. Siden høsten 2013 er de økologiske kjøttproduktene fra Nortura blitt solgt under varemerket Gilde, og vært merket "økologisk" med Debio-merket. 4.2 Fjørfe Dette avsnittet er basert på opplysninger fra alle aktører innen slakting/foredling av økologisk kylling og kalkun, og tar for seg utviklingen for produksjon og salg av økologisk fjørfe i 2013. Produksjonen av økologisk slaktekylling er svært liten. I 2013 sto Nortura SA for 72 prosent av den totale norske produksjonen av kylling, mens Norsk Kylling AS var den største slakteriaktøren utenfor samvirket. Imidlertid skjedde hele den norske produksjonen av økologisk kylling hos aktører utenfor samvirket. De siste tre årene har det kun vært én godkjent produsent av økologisk kalkun i Norge. 4.2.1 Mer økologisk fjørfe i 2013 Tallene for solgt mengde økologisk fjørfekjøtt som er presentert i tabellene og figurene i dette avsnittet, refererer til slakteriene/foredlernes salg av økologiske fjørfevarer til andre foredlingsbedrifter, engrosbedrifter, detaljister og/eller storhusholdning. Etter å ha sunket sterkt i 2012, økte den økologiske produksjonen av fjørfe betydelig i 2013. Produksjonen endte likevel under nivået fra produksjonstoppen i 2011. Samtidig økte salget av økologisk fjørfe. Til sammen økte den økologiske fjørfekjøttproduksjonen fra 162 tonn i 2012 til 213 tonn i 2013. Med vekst i salget av både økologisk kylling- og kalkunkjøtt, økte det samlede videresalget av økologisk fjørfekjøtt med 63 tonn, tilsvarende 51 prosent. Tabell 29 viser at omsetningen som økologisk vare, i mengde, var større i 2013 enn de foregående årene. Det solgte kvantumet økologisk kjøtt av kylling og kalkun som fremgår i tabellene og figurene kan omfatte både årets produksjon og lagervare fra tidligere år. Tallene for solgt mengde er derfor ikke nødvendigvis et mål på hvor mye av produksjonen et gitt år som er solgt som økologisk vare, men tegner et godt bilde av hvor mye økologisk fjørfekjøtt som etterspørres og selges per år. Tabell 29: Økologisk fjørfe samlet, slaktet og solgte mengder i kg, og prosent solgt som økologisk vare, 2011 2013 2008 2011 2012 2013 Endring siste år Innveid som økologisk 178 329 226 450 161 510 213 263 32,0 % Solgt som økologisk 79 253 105 015 122 410 185 000 51,1 % Andel solgt som økologisk 44 % 46 % 76 % 76 % Kilde: SLFs leveranseregister for slakt, og opplysninger fra aktører i markedet *Salgsmengden i 2013 omfatter salg av kylling fra varelager hos en aktør som ikke produserte økologisk kylling i 2013. Denne mengden er trukket fra i beregningen av andel solgt som økologisk. Salgsmengden hos en av aktørene er anslag. Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i 2013 47
Slaktekylling I tabell 30 fremgår det at produksjonen av økologisk kyllingkjøtt økte med 6,4 tonn, tilsvarende 8,3 prosent fra 2012 til 2013. Veksten i slakteproduksjonen av økologisk kylling var dermed svakere enn veksten i den totale norske kyllingkjøttproduksjonen, som var på hele 15,4 prosent. Som det fremgår av tabell 7, økte antallet økologiske slaktekyllinger med over 7 300 stykk, tilsvarende 25 prosent i 2013. En del av disse kyllingene kan imidlertid bli slaktet i 2014. Tabell 30: Økologisk kylling, slaktet og solgte mengder i kg, og prosent solgt som økologisk vare fra slakteri, 2011 2013 2011 2012 2013 Endring siste år Innveid som økologisk 161 450 76 510 82 878 8,3 % Solgt som økologisk 55 015 47 410 100 000 110,9 % Andel solgt som økologisk 34 % 62 % 92 % Kilde: SLFs leveranseregister for slakt, og opplysninger fra aktører i markedet *Salgsmengden i 2013 omfatter salg fra varelager hos en aktør som ikke produserte økologisk kylling i 2013. Denne mengden er trukket fra i beregningen av andel solgt som økologisk. Salgsmengden hos en av aktørene er anslag. Salget av kylling som økologisk vare endte på om lag 100 tonn i 2013. Omsetningen økte dermed med 53 tonn, eller over 100 prosent, sammenlignet med året før. Denne salgsmengden omfatter imidlertid salg fra varelager hos en aktør som ikke produserte økologisk kylling i 2013. Justert for denne mengden var salget av økologisk kyllingkjøtt produsert i 2013 på om lag 76 tonn, og anvendelsesgraden på ca. 92 prosent. Ettersom veksten i salget var sterkere enn produksjonsveksten i 2013, økte graden av anvendelse for økologisk kyllingkjøtt, jf. tabell 30. Kalkun I 2013 økte den økologiske produksjonen av kalkunkjøtt med 45 tonn, tilsvarende 53 prosent. For andre år på rad var den økologiske produksjonen av kalkunkjøtt større enn kyllingkjøttproduksjonen. Veksten i produksjonen var betydelig sterkere enn salgsøkningen, slik at differansen mellom produksjon og salg økte. Omsetningen av økologisk kalkunkjøtt økte med ca. 10 tonn, tilsvarende ca. 13 prosent. Andelen økologisk kalkun som ble solgt som økologisk vare sank med 23 prosentpoeng, til 65 prosent, fra 2012 til 2013. Dette er den laveste anvendelsesgraden for økologisk kalkunkjøtt siden 2008. Produksjonen av økologisk kalkun er imidlertid forventet å være stabil i 2014, mens salgsveksten ser ut til å fortsette. 48 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i 2013
4.2.2 Svak økning i andelen økologisk fjørfe Andelen økologisk fjørfekjøtt av total mengde produsert fjørfekjøtt økte svakt fra 2012 til 2013. En relativt sterk økning i andelen økologisk kalkunslakt jevnet ut nedgangen i andelen økologisk kyllingslakt. Til sammen utgjorde økologisk fjørfe 0,21 prosent av den samlede fjørfeproduksjonen, mot en andel på 0,18 prosent i 2012. For kalkun var andelen økologisk 1,32 prosent, mens den for kylling var 0,09 prosent. Tabell 31: Total og økologisk fjørfeslakt i kg, og prosent økologisk av totalt fjørfeslakt, 2012 og 2013 Kylling Kalkun Totalt fjørfe 2012 2013 2012 2013 2012 2013 Totalt slaktet 79 592 542 91 810 067 9 851 239 9 856 434 89 443 780 101 666 501 Økologisk slakt 76 510 82 878 85 000 130 358 161 510 213 263 Andel økologisk slakt 0,10 % 0,09 % 0,86 % 1,32 % 0,18 % 0,21 % Kilde: SLFs leveranseregister for slakt og opplysninger fra Nortura SA, Holte gård og Økodrift Homlagarden AS. 4.2.3 Vekst i salget av økologiske produkter fra småprodusenter Som det fremgikk av avsnitt 4.2.1, økte salget av økologiske fjørfeprodukter betydelig i 2013, og andelen økologisk fjørfe som ble omsatt som økologisk vare, steg. Denne utviklingen skjedde parallelt med at produsenter/aktører som ikke produserer konvensjonelt fjørfe, sto for all produksjon og omsetning av økologisk fjørfe. Mens det har vist seg vanskelig for store aktører med konvensjonell produksjon å håndtere små mengder økologiske fjørfeprodukt i store varestrømmer, opplever altså småprodusentene salgsvekst for sine økologiske fjørfeprodukter. Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i 2013 49
5 Egg Dette kapitlet presenterer utvikling og status for produksjon og videresalg fra eggpakkerier av økologisk egg. Informasjonen er hentet fra SLFs leveransedatabase, samt besvarelser fra samtlige eggpakkerier med mottak av økologiske egg. Produksjonen av egg har de siste årene ligget på et høyt nivå, men det har vært en gradvis nedgang i produksjonen. I 2013 økte produksjonen med 9 prosent, til en produksjon på over 2 200 tonn. Dette utgjør 3,8 prosent av total eggproduksjon i Norge. Til tross for høy produksjon har salget tidligere ikke vært like godt. Men i 2013 var det en økning i salget på over 30 prosent, som bidro til at andelen produserte økologiske egg som ble solgt som økologiske egg gikk fra 72 til 85 prosent. Nortura SA er den største mottaker, pakker og videreselger (videre omtalt som eggpakkeri) av egg i Norge, etterfulgt av Cardinal Foods AS 10. I tillegg er det noen mindre eggpakkerier rundt om i landet, som Jonas H. Meling AS og Toten Eggpakkerier AS. Nortura har vært størst på mottak av økologiske egg frem til og med 2012, men Cardinal Foods har økt sine andeler sterkt de senere årene og i 2013 var de den største mottakeren av økologiske egg. Produksjonen og omsetningen fra eggprodusenter som selges fra gården, på lokale markeder, eller distribuerer selv til storhusholdning eller dagligvarehandel m.m. kommer ikke med i angitte statistikk. 5.1 Sterk produksjonsvekst, etter tre år med tilbakegang Etter tre år med nedadgående tendens i innveide mengder økologiske egg, økte produksjonen med over 9 prosent i 2013. Produksjonsveksten for konvensjonelle egg var betydelig svakere. Grunnet overdekning av egg totalt, gjennomføres det markedsregulerende tiltak for å redusere produksjonen av egg. Grunnet dyrevelferdskravet som forbyr uinnredede bur (fra og med 2012), har eggsektoren omstilt seg. Fra at det tidligere var konvensjonell drift i uinnredede bur som dominerte, har både frittgående driftssystemer og miljøinnredning blitt dominerende. Produksjonskapasiteten har også økt betydelig, og det har i flere år vært en utfordrende situasjon med overdekning totalt. Dette har nok påvirket produksjonen og markedssituasjonen på økologiske egg en periode. Grunnet det store avviket mellom produksjon og salg av økologiske egg som oppsto fra 2009, dempet aktørene produksjonen av økologiske egg i 2010 2012. Dette skjedde bl.a. ved at produsentene ble omdirigert til konvensjonell frittgående drift. I 2013 har situasjonen snudd grunnet sterk etterspørsel, og eggpakkeriene hatt kjørt med full kapasitet for sine produsenter med økologisk drift. 10 Cardinal Foods AS skiftet i 4. kvartal 2013 navn til Scandi Standard Norway AS 50 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i 2013
Tabell 32: Andel økologiske egg av totalt innveid egg, 2005, 2011 2013, i tonn År Totalt innveid Innveid økologiske egg Andel økologiske egg 2005 46 658 573 1,2 % 2011 55 075 2 249 4,1 % 2012 58 095 2 046 3,5 % 2013 59 474 2 239 3,8 % Endring siste år 2,40 % 9,50 % Kilde: SLF, basert på leveransestatistikken til SLF, samt rapportering fra markedsaktører. Andelen økologisk egg av totalt leverte egg har gått ned i perioden 2009 2012. Med den sterke produksjonsveksten av økologiske egg i 2013, økte andelen økologiske egg av totale egg igjen, til 3,8 prosent. Gjennom de siste fem årene har produksjonen vært på et relativt jevnt, høyt nivå, men salget har ikke fulgt utviklingen i produksjonen, som vist i figur 18. 5.2 God vekst i salget av økologiske egg Salget av økologiske egg fra eggpakkeriene har tatt seg opp i 2012 og 2013, etter lav vekst i 2010 og nedgang i 2011. Salgssvikten kan trolig relateres til omstilling i sektoren, da det ble mye mer konvensjonell produksjon av egg fra frittgående høns, noe som kom i konkurranse med de økologiske eggene. Siden har det vært priskampanjer og generelt mer fokus på økologiske produkter som har påvirket salget positivt. I 2013 var det en vekst i salget på hele 33 prosent. Med en bedre markedsbalanse de to siste årene, har andelene av de økologiske eggene som omsettes videre med økologisk merking også økt, til 85 prosent i 2013. Dette er det høyeste nivået som er målt siden det rekordhøye nivået i 2006 på 86 prosent. Tabell 33: Innveide og solgte mengder økologiske egg og andel solgt som økologisk, 2005 og 2011 2013 2005 2011 2012 2013 Endring siste år Innveid mengde 573 2 249 2 046 2 290 11,9 % Solgt mengde 398 1 205 1 471 1 953 32,8 % Andel solgt som økologisk 69 % 54 % 72 % 85 % 18,6 % Kilde: SLF, basert på informasjon fra markedsaktører. Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i 2013 51
Tonn Solgt som økologisk Statens landbruksforvaltning 3 000 2 500 2 000 1 500 1 000 500 0 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Innveid mengde øko. Solgt som øko. Andel solgt som øko. 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% Figur 18: Utvikling i totalt innveide økologiske egg og solgte mengder økologisk merkede egg, samt prosentandel solgt som økologisk, 2000 2013 Andelen vil aldri bli 100 prosent, da det skjer en viss utsortering på størrelse og kvalitet. Anvendelsesprosenten er høyere når man kun ser på økologiske egg str. M og L, da det er disse størrelsene som omsettes. I 2013 har det vært et unntak fra dette, da knapphet på økologiske egg også førte til at noe egg av str. XL og S ble solgt til storhusholdning. Av økologiske egg i str. M og L ble hele 96 prosent videresolgt som økologisk merkede egg i 2013, mot 81 prosent i 2012. 5.3 Markedsutvikling for økologiske egg Det har blitt en bedre markedsbalanse mellom produksjon og salg av økologiske egg de to siste årene. Enkelte aktører har til og med opplevd knapphet. Dette er i motsetning til konvensjonelle egg, der man de siste årene har opplevd overkapasitet. Noen av eggpakkeriene har kjøpt egg fra konkurrenter for å dekke opp behovet. Aktørene vurderer at den positive utviklingen i salget av økologiske egg vil fortsette i 2014. SLF har innhentet informasjon om fordeling av videresalg til ulike sluttmarkeder siden 2010. Både salget til dagligvare og storhusholdning har økt hvert år, med unntak av i 2011. Men storhusholdningssalget har økt sterkest, og tatt mer av totalsalget. I 2010 gikk 94 prosent av alt salg av økologiske egg fra pakkeriene til dagligvarehandelen, og 6 prosent gikk til storhusholdning. De neste to årene økte andelen til storhusholdning med 1-2 prosentpoeng i året. I 2013 økte salget til storhusholdning betydelig, og utgjorde 15 prosent av alt salg av økologiske egg fra pakkerier, og salget til dagligvare har tilsvarende gått ned til 85 prosent. Se videre omtale av disse markedene i kapittel 9 Det har vært god salgsvekst i begge disse markedene. Salgsøkningen i dagligvarehandelen har, som omtalt i 9.1 vært på 5,6 prosent for økologiske egg. 52 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i 2013
6 Poteter, grønnsaker, frukt og bær Dette kapitlet presenterer markedet for norskproduserte og importerte økologiske poteter, grønnsaker, frukt og bær på engros- og produsentnivå. Hovedkonklusjonen for 2013 er at omsetningen av økologiske poteter, grønnsaker og frukt økte betydelig, selv om andelen økologisk av total norsk produksjon fortsatt er liten for de fleste produkter. Årsaker til økningen i det økologiske segmentet er blant annet prisreduksjon, sortimentsstyring og produktutvikling, og i mindre grad kampanjer sammenliknet med året før. Sett under ett var etterspørselen fra grossister større enn den norske produksjonen. Økt produksjon blir et spørsmål om betingelser, prisnivå og leveringsavtaler, men også om produksjonsplanlegging, samt dyrkingstekniske og værmessige utfordringer. 6.1 Vekst i omsetningen av økologiske poteter, grønnsaker og frukt Hoveddistribusjonen av økologiske grønnsaksprodukter går gjennom fire grossister, Bama Gruppen AS, Coop Norge SA, ICA Norge AS og Øko-kompaniet AS. I tillegg til salg i dagligvarehandelen omsettes økologiske poteter, grønnsaker, frukt og bær gjennom salgskanaler som gårdssalg, markeder, abonnementer, restauranter, storhusholdning, arrangementer og lignende. Grossistene melder om økt salg av økologiske poteter, grønnsaker og frukt i 2013. Flere store varegrupper viste en fremgang, hvorav agurk hadde en kraftig økning for andre år på rad. Andre grønnsaker med stor vekst var brokkoli, løk og gulrot, samt poteter. Veksten i omsetningen av frukter som banan, sitrusfrukter og epler fortsatte i 2013. De fleste dagligvarekjedene tilbyr økologiske frukt- og grønnsaksprodukter, og etterspørselen øker, inkludert i lavpriskjedene. Salget av økologisk frukt og grønt til storkjøkken økte også i 2013, men i mindre grad enn i dagligvarehandelen. Import utgjør en betydelig andel av den totale omsetningen av økologiske poteter, grønnsaker, frukt og bær. 6.2 Omsetningen av norskproduserte økologiske poteter, grønnsaker, frukt og bær Statens landbruksforvaltning startet våren 2012 med registrering av priser til produsent og mengder omsatt fra grossist. Dette ble gjort i samarbeid med de store grossistene og med Økern Torvhall, som var ansvarlig for innhenting av omsatte mengder. Prisene blir presentert ukentlig på SLFs hjemmesider. Pris- og mengderapporteringene vil stadig bli bedre, men begynner nå å gi en god indikasjon på produktutvalg, produserte mengder, priser og periode for levering. Det samme gjelder informasjon om lagerbeholdninger av økologiske grønnsaker og poteter, som fra og med 2012-sesongen er innhentet av SLF. For lagringsgrønnsaker og helårsproduksjoner er ikke sammenlikningen mellom 2012 og 2013 eksakt, fordi rapporteringen i 2012 ikke omfatter hele perioden. Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i 2013 53
Generelt var det noe variasjon mellom produkter i hvor mye av den totale omsetningen av et gitt produkt som var økologisk. I tillegg varierte prispåslaget for den økologiske varianten av det enkelte produktet. Innhentede opplysninger for omsetning er vist i tabell 34, mens priser er omtalt i teksten i dette kapittelet og i tabell 35 i kapittel 7. Tabell 34: Omsetning til direkte konsum av norskproduserte økologiske poteter, grønnsaker og frukt i avlingssesongen 2013 og 2014 Kulturer Omsetning total 1 Sesong 2013 Omsetning økologisk 1 Sesong 2013 Endring i økologisk siste sesong Andel økologisk av total Sesong 2013 Potet 39 065 324 6 % 0,8 % Veksthusvarer Agurk 14 096 114 19 % 0,8 % Urter 2 2 326 32-1,4 % Tomat 5 554 39 23 % 0,7 % Tomater, cherry 250 g, 1000 pk. 1 104 49-16 % 4,5 % Rapidsalat, 1000 stk. 3 144 1202 12 % 38,2 % Frilandsvarer Kepaløk 8 568 66-33 % 0,8 % Rødløk 2 251 40 109 % 1,8 % Rødbeter 259 44 74 % 16,8 % Hvitkål 7 638 50-61 % 0,7 % Kålrot 7 601 136-52 % 1,8 % Gulrot 19 122 1111-11 % 5,8 % Isbergsalat, 1000 stk. 9 046 72-46 % 0,8 % Frukt Epler 6 778 43 19 % 0,6 % Plommer 3 926 6-14 % 0,6 % Kilder: 1 Økern Torvhall, tonn, dersom ikke annet er oppgitt, registreringer startet i uke 21 2012 for økologiske produkter, 2 ingen registreringer i 2012. 6.2.1 Poteter - viktig produkt, men liten del av total potetproduksjon Den økologiske produksjonen av poteter utgjorde en andel på under en prosent av total produksjon (tabell 34). Poteter var en av de største enkeltkulturene målt i omsatte mengder fra grossist, når vi ser på norskproduserte økologiske poteter, grønnsaker og frukt. Totalsalget inkludert import, viste det samme. Den ukentlige omsetningen fra produsent til grossist varierte mellom 0,6 og 27 tonn og svingte en del i løpet av høsten. Endringer i leveranser fra én produsent eller grossist kan gi store utslag på den totale norske omsetningen i en gitt uke. Salget lå på et stabilt høyere nivå i september og oktober, men gikk deretter ned til under det halve videre utover i sesongen. Noe lignende var også tilfellet høsten 2012. Andelen økologiske poteter av norsk totalproduksjon økte med 0,2 prosentpoeng fra året før. 54 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i 2013
Prisen til produsent lå jevnt over høyere i 2013 enn i 2012 og var mer stabil gjennom høsten. Allerede tidlig i ny sesong gikk imidlertid prisen på økologiske poteter ned, for å redusere prisdifferansen til konvensjonelle poteter, fordi kjedene ikke klarte å ta ut den høyere prisen i butikkene. 6.2.2 Grønnsaker - stor variasjon i økologisk produksjon og andel av total produksjon Sesongen 2013 startet sent for både økologisk og konvensjonelt dyrkede frilandsgrønnsaker. I tillegg var det som tidligere år en mye senere oppstart for økologiske kulturer enn for tilsvarende konvensjonelle produksjoner. For enkelte grønnsaker var denne differansen på inntil 8 uker. Det samme gjaldt i slutten av sesongen, da mange økologiske grønnsaker og poteter var sluttsolgt lenge før de tilsvarende konvensjonelle varene. Av lagringsgrønnsakene var det kun løk og kålrot igjen per 1. mars 2014. En av konsekvensene av den kortere sesongen er en lang periode med import av økologiske produkter til full toll. For et flertall av grønnsaksslagene utgjorde den økologiske produksjonen en meget liten andel av totalproduksjonen av det enkelte produktet (tabell 34). Motsetningen er stor til produktene rapidsalat, urter og rødbeter, der en stor del av produksjonen blir produsert økologisk for både det økologiske og konvensjonelle markedet. Andelen økologisk av totalt salg var høy for hvert av produktene, selv om kun den delen som omsettes som økologisk vare, rapporteres inn som økologisk. Som i fjor viste salget av gulrot, cherrytomat og kålrot en noe høyere andel økologisk vare enn for andre grønnsaker, men andelen økologisk kålrot gikk noe ned sammenliknet med året før. Økologisk gulrot og cherrytomat styrket sin posisjon og er i en særstilling. Omsetningen av økologisk rødløk økte mer enn konvensjonell rødløk, og andelen økologisk av total økte dermed fra 0,6 til 1,8 prosent. Oslo Kooperativet SA Kooperativet er et medlemsdrevet samvirke med 789 medlemmer per 3. mars 2014. Kooperativet leverer matvarer gjennom faste «poser» til sine medlemmer, og har som grunnprinsipp at alt skal være dyrket økologisk og/eller biodynamisk, og produsert så lokalt som mulig. I tillegg til grønnsaker, som er den største varegruppen, leveres også mel, urter, egg og honning. Kooperativet startet opp med matleveringer i august 2013, og har siden levert 2 693 poser mat. Fra oppstarten i august 2013 og til og med 3. mars 2014 er det levert 16 tonn mat, til en verdi på over en halv million kroner. Av dette er 12 tonn grønnsaker hvor løk og poeter har den største andelen. Oslo Kooperativet SA har på kort tid blitt veldig populært, og det står 850 personer på venteliste for å bli medlem. Kilde: Kooperativet Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i 2013 55
Frilandsgrønnsaker Målt i mengde var gulrot den største norske økologiske grønnsakskulturen på friland i året som gikk, og utgjorde nær 6 prosent av den totale gulrotomsetningen. Salget av økologisk gulrot økte i 2013, og produksjonen dekket ikke etterspørselen. Markedet har uttrykt ønske om økt produksjon neste sesong. Senere sesongstart og kvalitetsutfordringer i lagringssesongen førte til en kortere salgssesong i 2013 enn i 2012. Økologiske gulrøtter ble sluttsolgt allerede i januar 2014, mens beholdningene varte til midten av mars året før. For viktige lagringsgrønnsaker som kål og kålrot gikk omsetningen betydelig ned sammenliknet med året før. En stor produsent sluttet med økologisk kålrotproduksjon, samtidig som det var utfordringer i løpet av vekstsesongen med den våte forsommeren, vanskelige forhold for ugrasbehandling, samt kålmøll. For kål svingte tilførslene mye i løpet av høsten, men de var mer stabile for kålrot. Gul kepaløk viste også en stor nedgang, etter at en stor produsent sluttet med økologisk produksjon. Salget av rødløk økte. Omsetningen av rødbeter gikk mye opp, og sesongen ble avsluttet flere uker tidligere enn året før. Økt produksjon planlegges for kommende sesong. Grossistene omsatte rundt halvparten så mye norsk isberg som året før, og tilgangen var mer begrenset spesielt i juli 2013. Insektproblemer kan ha påvirket tilførslene. Utviklingen i produsentpriser for frilandsgrønnsaker var karakterisert av stabile priser gjennom sesongen 2013 og for enkelte produkter en noe høyere pris enn året før (rødbeter, kål, kålrot, blomkål, gulrot). Kepaløk hadde knapt noen prisøkning, mens isbergsalat lå lavere enn i 2012. Veksthusgrønnsaker De viktigste veksthusproduktene som omsettes gjennom store grossister er tomater, agurker, krydderurter og rapidsalat. Rapidsalat er fortsatt den desidert største kulturen, og salget nådde over 1,2 millioner hoder sesongen 2013. Omsetningen av runde tomater økte, mens cherrytomater gikk ned. Økningen i salget av agurk kan skyldes at registreringssesongen i 2013 var lengre enn i 2012. Det var underdekning av norske tomater og agurker gjennom hele sesongen. Den store økningen i totalmarkedet for agurk i 2013 ble dekket med import. Utviklingen i produsentpris for veksthusproduktene har vært meget stabil gjennom sesongen og mellom sesonger. Agurkprodusentene har fått lik ukentlig oppgjørspris to år på rad, mens rapidsalaten ble betalt noe mer i 2013 enn i 2012. Mange priser er avtalte og dermed upåvirket av tilførslene, som for de fleste produktene varierte til dels mye. 6.2.3 Frukt begrenset del av avling gjennom grossist Av norske epler solgt gjennom grossist var andelen økologiske epler under en prosent i 2013, som året før. Den økologiske produksjonen var imidlertid høyere relativt sett, det vil si 1,6 prosent av total produksjon, i følge fruktlagerinspektøren. En del epler kunne ikke omsettes som økologiske i konsummarkedet, men ble levert til industrielle formål og annet. I tillegg ble mye økologisk frukt solgt utenom fruktlagrene og grossister. Produksjonen av økologiske epler har økt over år og gikk betydelig opp fra 2012 til 2013. Generelt var 2013 en bedre vekstsesong enn året før. Det er fortsatt slik at kun en liten del av epleavlingen går til konsummarkedet gjennom de store grossistene, fordi strenge kvalitetskrav, knyttet til størrelse, begrenser salgsmulighetene. Resten av avlingen må omsettes til press, andre formål eller til konsum via andre kanaler. Dette medfører imidlertid oftest en lavere pris for denne delen av avlingen. I 2013 ble noe mer av de ukurante størrelsene solgt til henholdsvis skolefruktordningen og storhusholdning enn året før. 56 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i 2013
Noteringsprisen til produsent for epler var stabil gjennom hele sesongen 2013, men høyere enn i 2012. Omsetningen varierte derimot en del og hadde sin topp i uke 39 til 41. I følge tall fra fruktlagerinspektøren er det en liten, men stabil produksjon av økologiske plommer i Norge, som har ligget på mellom 11 og 15 tonn de tre siste årene. Omsetningen gjennom de store grossistene gikk ned i 2013 og utgjorde rundt halvparten av norsk plommeproduksjon. Man har funnet gode dyrkingstekniske løsninger som muliggjør produksjon, men det er utfordringer med å nå markedet. 6.2.4 Bær minimalt gjennom store grossister Det meste av økologiske jordbær, bringebær og blåbær selges direkte fra gård eller til butikker og mindre grossister. For økologiske bær har det vært vanskelig å få innpass i de store kjedene. Første økogodkjenning på skogsbær ble utstedt til Smaken av Røros AS. Godkjenningen gjelder blåbær, einerbær, krekling, multer og tyttebær. Produktene skal selges under merkevaren Terroir Røros, melder Debio. 6.3 Tilpasninger i et økende marked 2013 var i mindre grad enn 2012 preget av kampanjer for å øke salget av økologiske poteter, grønnsaker og frukt. Til tross for færre kampanjer økte den totale omsetningen av de økologiske produktene. Økningen var større i konsummarkedet enn for storhusholdning. Det er blitt utviklet nye og bedre forbrukerpakninger som i større grad synliggjør at produktet er økologisk. Sammen med styringen av det økologiske sortimentet innenfor ulike kjeder har dette gitt resultater i økt salg. Antallet produkter som tilbys går ned i en periode inntil salget når et visst nivå. Deretter er det lettere å utvide sortimentet i butikk. Lavpriskjedene har et økt fokus på økologisk frukt og grønt og bidrar til økt potensial for omsetning av disse produktene. Det planlegges større produksjon av en del grønnsaker i 2014, fordi etterspørselen nå er blitt større enn produksjonen. Sen sesongstart og tidlig avslutning for økologiske frilandsgrønnsaker begrenset imidlertid tilførslene av norske grønnsaker i 2013. Grossistene opplevde igjen til dels lange perioder med underskudd av økologiske varer i fjor. Paradoksalt nok var det likevel produsenter som måtte pløye ned avlingene sine på grunn av manglende avsetning. I tillegg er det en utfordring for produsentene å opprettholde stabile leveranser, selv i norsk høysesong. Stabile leveranser av et produkt er av stor betydning for å opprettholde salget. Grossistene fokuser på de store prisforskjellene mellom økologiske og konvensjonelle grønnsaker og frukt. Det er samtidig en utfordring for produsentene å kunne levere rimelige økologiske varer fra mer kostnadskrevende produksjoner. Kjedene ønsker derfor å satse på økologiske varer som ikke er for kostbare sammenliknet med de konvensjonelle, fordi disse selger best. Eksempler på slike produkter er poteter, gulrøtter, rødbeter og brokkoli. Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i 2013 57
7 Pris til produsent for økologiske produkter Det gis en høyere pris til produsent for økologisk produsert variant innen de fleste produksjonsområder. Prispåslaget varierer mellom produksjonene, ut fra merkostnad ved økologisk drift og evt. ønske fra mottaks/foredlingsleddet om å stimulere til økologisk produksjon. Tabellen nedenfor viser en sammenfatting av priser på konvensjonelle og økologiske produkter innenfor ulike sektorer. Tabellen gir også en omtrentlig oversikt over merprisen innen ulike produksjoner. Tabell 35: Gjennomsnittspriser til primærprodusent for ulike konvensjonelle og økologiske produkter og pristillegg for økologiske produksjoner i 2013, eller per 1. januar 2013, i kroner per kg (liter) Konvensjonell Økologisk Pristillegg økologisk Mathvete 1 2,93 3,73 0,80 Bygg 2 2,45 3,40 0,94 Havre 2 2,22 3,06 0,83 Melk 3 4,91 5,56 0,65 Storfe 4 37,00 50,00 0,50-2,00 5 Sau/lam 4 27,00 50,00 1,00 3,00 6 Gris til slakt 15,00 22,00 0 17,00 Egg 7 15,86 25,14 9,28 Potet 8 4,29 7,42 3,13 Gulrot 8 7,65 15,82 8,17 Eple 8 14,80 18,85 4,05 1 Det er ikke benyttet avregnede priser for mathvete i tabellen, siden SLF ikke kan fremskaffe priser for mathvete uten spelt. Spelt har en høy pris og utgjør en relativt mye større andel av mathveten for økologisk enn for konvensjonelt. I tabellen er det derfor tatt utgangspunkt i vektet målpris for 2013-14 og Felleskjøpet Agris pristillegg for økologisk mathvete. 2 Basert på innrapporteringer fra kornkjøperne til SLF per 17.02.2014. 3 Prisen på konvensjonell melk er gjennomsnittlig pris betalt fra Tine til Tines leverandører, denne prisen er tillagt tillegget som Tine betaler økologiske produsenter med leveranseavtale for å finne pris til produsent for økologisk melk. 4 Det er en viss variasjon i produsentprisen mht. kategori, kvalitet, vekt etc. 5 Nortura har et Øko-kvalitetstillegg" for utvalgte vekter og kvaliteter av ung okse, kvige og kastrat som får et ytterligere tillegg på kr 6,50. 6 Pristillegget for sau/lam er begrenset til ukene 2 10 hos Nortura. 7 Gjennomsnittspris til produsent fra de to største markedsaktørene/eggpakkeriene, for egg str. M og L. For konvensjonell benyttes egg fra frittgående høner. 8 Gjennomsnittspris i 2013, kilde: SLF. 58 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i 2013
7.1 Forskjellige sektorer, forskjellig prispraksis Hvordan produsentprisen settes for økologiske produkter i forhold til prisen på konvensjonelle produkter, varierer fra sektor til sektor. Prisene på økologisk korn, melk, kjøtt og fjørfe settes ut ifra et pristillegg som legges på prisen for konvensjonell vare. Pristillegget er fast gjennom avtaleåret, og er også i flere tilfeller likt over flere år. Prisene på økologisk frukt og grønnsaker varierer derimot gjennom sesongen. Korn, melk og kjøtt Produsentprisen på økologisk vare settes ut ifra et pristillegg på konvensjonell vare. 11 Egg De største aktørene innen mottak av egg (eggpakkerier) differensierer produsentprisen etter kvaliteter og produksjonsformer, ved ulik fastpris per kilo. Frukt og grønnsaker Produsentprisen på økologisk frukt og grønt settes av markedsaktørene. Enkelte priser er faste priser gjennom året, mens andre priser bestemmes ukentlig og kan derfor variere gjennom året. 11 Innrapportert pris på økologisk korn vil kunne avvike fra dette som følge av at prisene som registreres inkluderer tillegg for avstand til kornmottak. Den totale prisdifferansen mellom konvensjonelt og økologisk korn vil derfor variere ut ifra hvilke produsenter som har levert korn, og størrelsene på leveransene. Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i 2013 59
8 Import Tallmaterialet i dette kapitlet omfatter mengden økologiske varer som det er søkt om tollnedsettelse for. Kildene til disse dataene er hentet fra SLF og fra Tollmyndighetene. Generelt importeres det langt mer økologiske varer enn presentert i dette kapitlet. Grunnen til at statistikken er begrenset er at det generelt ikke skilles mellom konvensjonelle og økologiske varer ved import. Unntaket er der det kan gis nedsatt toll på import av ferdig bearbeidede økologiske safter, økologiske konserverte frukt, bær og grønnsaker og økologisk barnemat. SLF har dermed statistikk over hvor mye norske bedrifter, som har søkt om tollnedsettelser, har importert av disse økologiske varene. Mer informasjon om import og importregelverket finner du i avsnitt 12.3. Statistikken i tabell 36 viser tall for importert mengde økologiske varer, der det er søkt om og innvilget tollnedsettelse. Den totale importen av økologiske frukt, bær og grønnsaker, og konserverte varer var på 259 tonn i 2013. Dette er en økning fra 2012 på 70 tonn, eller 37,5 prosent. Konserverte økologiske frukt og bær er den produktgruppen det har vært størst import av, og det har vært en betydelig importvekst siste år. Innenfor dette kommer også noe barnemat av fruktprodukter. Importen av bearbeidet økologisk barnemat er vanskelig å kvantifisere siden statistikken ikke skiller mellom import av økologisk eller konvensjonell barnemat. Hvis en ser på aktører som vi vet importerer bl.a. økologisk barnemat, kan vi estimere en årlig import på ca. 900 tonn. Sammenlignet med 2012 økte importen gjort av disse aktørene med 200 tonn i 2013. Tabell 36: Importert mengde økologiske varer som det er søkt om tollnedsettelse på, mengde i kg, 2005 og 2011 2013 2005 2011 2012 2013 Endring siste år, kg Konserverte økologiske grønnsaker 4 949 97 628 98 895 49 424-49 471 Konserverte økologiske agurker i eddik 2 985 8 309 2 910 4 479 1 569 Konserverte økologiske frukt og bær 1 050 48 661 44 214 99 666 55 452 Økologisk barnemat 1 599 91 827 14 987 73 914 58 927 Økologiske grønnsakssafter 81 353 38 010 19 657 27 938 8 281 Økologisk eplesaft/juice 26 628 0 0 0 0 Annen økologisk frukt/bær juice/saft 50 419 12 860 7 643 3 539-4 104 Sum 168 983 297 295 188 306 258 960 70 654 60 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i 2013
Figur 19: Utvikling i importert mengde av økologiske varer det er søkt tollnedsettelse på, 2007 2013 Tabell 37: Ordinære og nedsatte tollsatser for økologiske varer som det er søkt om tollnedsettelse på i 2013, kroner per kr Produktgruppe 2013 Ordinær tollsats Konserverte økologiske frukt og bær 1 1,00-4,00 8,34-34,92 Økologisk barnemat Maks. 15,00 etter deklarasjon 34,92 Konserverte økologiske grønnsaker 1,40-10,00 etter deklarasjon 11,77-34,92 Økologiske grønnsakssafter 0,00-15,00 27,20 Konserverte økologiske agurker i eddik 5,00 12,92 Annen økologisk frukt/bær juice/saft 0,34-15,00 etter deklarasjon 14,62-27,20 1 Kategorien konserverte økologiske frukt og bær er i all hovedsak fruktblandinger i barnematmarkedet Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i 2013 61
9 Omsetning i forbrukermarkeder I 2013 økte omsetningen av økologiske varer gjennom dagligvarehandel med 16 prosent. Omsetningen av økologiske matvarer var på en verdi av 1,35 mrd. kroner. Omsetningen av økologiske grønnsaker opplevde stor vekst i 2013, og var nesten like stor som den største varegruppen innenfor salg av økologiske matvarer, meieriprodukter. Omsetning av økologiske varer gjennom andre kanaler enn dagligvarehandelen har i følge SLF sine beregninger økt med 14 prosent i 2013. Den absolutte veksten har vært størst gjennom storhusholdning, som økte omsetningen med over 20 mill. kroner. Det har også vært stor vekst i omsetning gjennom abonnementstjenester, men denne kanalen er mye mindre enn salg gjennom storhusholdning. 9.1 Omsetning av økologiske matvarer i dagligvarehandelen for 1,35 mrd. kroner I dette kapitlet presenteres omsetningen av økologiske varer 12 i dagligvarehandelen. Statistikken er basert på data fra Nielsen, og er kvalitetssjekket og vasket av Nielsen. Det ble gjort et skifte i datasett fra 1. halvår 2009. For å vise salgsutviklingen over tid, har SLF valgt å legge til det gamle datasettet frem til og med 2. halvår 2008. Det gamle datasettet er ikke offisielle tall fra Nielsen. Data fra og med 2012 er bearbeidet etter en ny metode, og på desimalnivå kan derfor dataene avvike fra dataene ved bruk av tidligere metode. Salgsstatistikken fra Nielsen omfatter alle varer som er eksplisitt registrert eller merket som økologisk i dagligvarehandelens systemer for koding av produkter. Det vil kunne forekomme at noen mindre leverandører ikke markerer sine produkter fullstendig i disse databasene, men som fremdeles selger produktene sine i dagligvarehandelen. Det er dermed en viss underrapportering av økologiske varer i omsetningsstatikken for dagligvarehandelen. Omsetningsstatistikken fra dagligvarehandelen kan dessverre ikke skille på opprinnelse for land, grunnet mangelfullt datagrunnlag som har sin årsak i svakheter i strekkodesystemene. 12 Med økologiske varer menes varer produsert med økologiske produksjonsmetoder og med godkjent økologisk merking. 62 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i 2013
Mill. kroner Statens landbruksforvaltning 1 600 1 400 1 349,6 1 200 1 000 800 697,2 843,5 936,0 909,3 1 002,8 1 163,8 600 484,5 400 200 0 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Figur 20: Omsetning av økologiske matvarer i verdi (mill. kroner) i dagligvarehandelen, per kalenderår 2006 2013 Kilde: Nielsen Ved beregning av økologiske varers andel av totalsalget blir økologiske varer kun sammenliknet med tilsvarende produktgrupper for det totale salget. Da tabellene kun viser forholdstallet mellom størrelsen på omsetning av økologiske varer og totalen innen varegruppene i 2013, vil for eksempel prosentandel økologiske varer innen en varegruppe synke, til tross for reell vekst, hvis totalen for varegruppen vokser enda sterkere. Verdimessig fortsatte omsetningen å stige i 2013, og var 16 prosent høyere enn den var i 2012. Totalt utgjorde omsetningen av økologiske varer 1,1 prosent av total omsetning av varer hvor det finnes et økologisk alternativ. Størst salgsvekst var det for frukt, bær og nøtter, som hadde nesten 50 prosent større salg i 2013 enn i 2012. Økologiske soya- og rismelkprodukter var den gruppen som hadde størst andel av totalsalg i egen gruppe, med en andel på 34 prosent. Andelen har tidligere vært høyere, men siden det har blitt gjort endringer i hvilke varer som klassifiseres som økologiske i Nielsen sin database, har det vært noen produkter som ikke lenger sorteres som økologiske. Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i 2013 63
Tabell 38: Omsetning av økologiske varer i dagligvarehandelen, 2011 2013, rangert etter verdi i 2013. Mill. kroner Produktgruppe 2011 2012 2013 Endring siste år Andel økologisk Meieriprodukter 253,4 257,3 275,4 7,0 % 1,6 % Grønnsaker 187,4 211,3 270,8 28,1 % 2,6 % Barnemat 106,7 140,4 201,5 43,5 % 29,9 % Kornprodukter og bakervarer 112,6 117,5 126,4 7,6 % 0,9 % Egg 88,2 102,6 108,3 5,6 % 5,7 % Frukt, bær og nøtter 44,4 63,1 93,1 47,5 % 1,0 % Kjøtt 25,9 45,6 53,1 16,4 % 0,3 % Krydder og tilbehør 34,5 46,2 45,8-0,8 % 1,4 % Kaffe og te 36,8 39,3 39,6 0,9 % 1,4 % Soya- og rismelk 1 48,8 47,0 29,3-37,6 % 33,8 % Søte pålegg 12,9 20,6 26,9 30,6 % 2,0 % Matfett og oljer 15,3 17,6 21,1 20,1 % 1,1 % Drikkevarer 20,0 22,7 18,9-16,8 % 0,1 % Middager 5,5 12,6 16,3 29,9 % 0,4 % Snacks, godteri og desserter 10,7 14,4 14,9 3,5 % 0,2 % Fisk 5,4 5,7 8,1 40,9 % 0,4 % Totalt økologiske matvarer 1 008,5 1 163,8 1 349,6 16,0 % 1,2 % Hygiene 1,5 2,5 3,9 55,1 % 0,1 % Annet ikke-mat 0,7 0,2-69,7 % 0,0 % Sum alle økologiske varer 1 010,0 1 167,1 1 353,7 16,0 % 1,1 % Kilde: Nielsen 1 I 2013 var det en endring i databasen til Nielsen, og enkelte produkter ble fra 2013 ikke lenger klassifisert som økologisk i varegruppen soya- og rismelk. Dette er bakgrunnen for den sterke nedgangen i omsetning av varer i denne varegruppen i 2013. 9.1.1 En nærmere titt på omsetningen av økologiske matvarer I dette avsnittet ses det nærmere på noen varegrupper som er av stor betydning ut fra omsetningsstørrelse og/eller som er viktige for norsk landbruk. Sammenlignet med 2012 har det vært stor vekst i omsetning av økologiske grønnsaker, omsetning av økologiske meieriprodukter, korn og bakervarer, egg og kjøtt har hatt svak vekst, jf. figur 21. Som vist i figur 22 har økt salg av økologiske grønnsaker ført til at andelen som grønnsaker utgjør av totalt salg av økologiske matvarer har økt fra 18 prosent i 2012 til 20 prosent i 2013. Meieriprodukter har mistet litt andel og har gått ned fra 22 prosent i 2012 til 21 prosent i 2013. 64 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i 2013
Mill. kroner Statens landbruksforvaltning 300 250 200 150 100 50 0 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Meieriprodukter Grønnsaker Kornprodukter og bakervarer Egg Kjøtt Figur 21: Utvikling i omsetning i verdi av produktkategorier som er viktige for norsk landbruk. 2006 2013 Kilde: Nielsen Andre økologiske matvarer 38 % Meieriprodukter 21 % Grønnsaker 20 % Kjøtt 4 % Egg 8 % Kornprodukter og bakervarer 9 % Figur 22: Kategorienes andel av totalomsetningen av økologiske varer (i verdi) i dagligvarehandelen i 2013 Kilde: Nielsen 9.1.1.1 Salg av økologisk barnemat for over 200 mill. kroner I 2013 passerte verdien på omsetningen av økologisk barnemat, solgt gjennom dagligvarehandel, 200 mill. kroner. Det var en økning i salget på 43,5 prosent. Dette bidro til at andelen økologisk barnemat, av alt salg av barnemat i dagligvarehandel, gikk opp fra 23,2 prosent i 2012 til 29,9 prosent i 2013. Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i 2013 65