mai 2014 kur SiV INTERNAVIS FOR ANSATTE VED SYKEHUSET I VESTFOLD Livsviktig blod Side 10-13 SAMHANDLING Hvordan kan samhandlingsarbeidet i Vestfold utvikles videre - til det beste for pasientene? Side 6-9 KLIMAMÅL Allerede to år før målene i klima- og miljøprogrammet skal innfris, viser tallene at vi er på god vei. Side 14
REDAKTØRENS HJØRNE Vi må tørre å tenke litt større enn oss selv For ti år siden var neppe samhandling det mest brukte begrepet i norsk helsetjeneste. Nå må det være høyt på vår "ti-på-topp-liste" over mye brukte ord. Vi har en reform med samhandling i navnet, ansatte med samhandling i tittelen, dokumenter, planer og avtaler om samhandling. Samhandling kan fremstå som et noe "mykt" og utydelig begrep. Samhandle - handle sammen. Det gir assosiasjoner til felleskap, gode ønsker og intensjoner. I følge wikipedia er "samhandling et begrep som benyttes om koordinering og gjennomføring av aktiviteter i en prosess der ingen enkelt person eller institusjon har et totalansvar for prosessen. Prosessen må derfor finne sted i forhandlinger mellom aktørene." For pasientene handler det om harde realiteter En prosess der ingen har totalansvaret. For pasientene handler det om harde realiteter. Blir du syk, vil du møte mye dyktig helsepersonell. Alle har ansvar for kun én del av tilbudet til deg. Det kan være avgjørende for din videre helse at samarbeidet mellom fastlege, sykehusets mange avdelinger og kommunehelsetjenesten fungerer. - Vi må tørre å tenke litt større enn oss selv, sier samhandlingssjef Irene Jørgensen. For pasienten er ikke opptatt av hvem som har ansvar for hva. God samhandling er krevende. Det krever en helsetjeneste med tydelig ansvars- og oppgavefordeling, tillitt og respekt mellom nivåene og vilje og evne til å se helheten i pasientens behov. Hvordan bidrar vi til det ved Sykehuset i Vestfold? I dette nummeret av Kursiv kan du møte sykehusets nye samhandlingsdirektør og lese om hans tanker og planer for arbeidet med samhandling ved SiV. Som vanlig ønsker vi tips og innspill til saker: informasjon@siv.no Merete Bugsett Lindahl kommunikasjonssjef FIKK KONFEKT: - Takk for den gode jobben dere gjør! Det var budskapet da blærekreftpasient og medlem av blærekreftforeningen, Arild Johansen, delte ut konfekt til urologene fredag 2. mai. Urolog Erik S. Haug synes det er bra med fokus på sykdommen. - Dette er en kreftform som de fleste lever med, og som vi vil se mer av med en økende eldre befolkning, sier han. På bildet: Arild Johansen (t.v), Erik S. Haug, Synøve Haugerud og Sven-Arve Østereng. HAR DISPUTERT: Lege og forsker Jan Magnus Fredheim. Søvnforstyrrelser hos mennesker med fedme Tirsdag 29. april forsvarte lege og forsker ved SSO, Jan Magnus Fredheim, sin doktorgradsavhandling. Obstruktiv søvnapné (nattlige pustestans) øker risikoen for diabetes, hjerte- karsykdom og tidlig død. I sin doktorgradsavhandling har Fredheim funnet at vektreduksjon, uavhengig av om dette oppnås via fedmekirurgi eller livsstilsendring, kan være en meget god behandling for obstruktiv søvnapné hos sykelig overvektige pasienter. Fredheim og kolleger fant også at to tredeler av sykelig overvektige med prediabetes, forstadiet til diabetes, hadde obstruktiv søvnapné. Dette er ikke vist tidligere. I avhandlingen testet forfatteren også nøyaktigheten til et apparat som kan diagnostisere obstruktiv søvnapné på en praktisk og enkel måte. Fredheim forsvarte sin doktorgradsavhandling ved institutt for klinisk medisin ved UiO, tirsdag 29. april. Tittel på prøveforelesningen var: Søvn og søvnforstyrrelser hos mennesker med fedme. Professor Jøran Hjelmesæth har vært hovedveileder for avhandlingen.
UTLYSNING AV LEGATMIDLER: Legatstyret har besluttet å lyse ut midler for 2014. Det utlyses 400.000 kroner i midler fra Felleslegatet ved Sykehuset i Vestfold med søknadsfrist 23. mai 2014. Fordelingen av midlene skjer senest i september 2014. Midlene vil mest sannsynlig bli fordelt på flere prosjekter. Mer informasjon om kriteriene for å søke finner du på intranettet. UTVIDER TILBUDET: Tjenesten med ambulerende røntgentjenester utvides nå fra kun å betjene sykehjem til også å gjelde beboere i omsorgsboliger. Om kort tid vil også kriminalomsorgen og PU-boliger med fast bemanning innlemmes i prosjektet. Prosjektet varer ut 2016, og i denne perioden betaler institusjonen eller pasienten kun egenandel som ved en poliklinisk time ved sykehuset. Kampen mot resistente bakterier Verdens håndhygienedag har i år fokus på kampen mot resistente bakterier. - Vi ser at det er en økning i antibiotikaresistens, forklarer smittevernoverlege Maria Vandbakk-Rüther. Årets kampanje har derfor som hovedfokus at håndvask og god håndhygiene også hjelper mot disse bakteriene. - Resistente bakterier kan blant annet overføres via hender. Håndvask og sprit hindrer at vi sprer disse bakteriene, forklarer hun. Mindre antibiotika Kronisk syke pasienter og kreftpasienter er spesielt utsatt. - Disse pasientene har et svekket immunforsvar og er spesielt utsatt for infeksjoner. Derfor er det ekstra viktig å være bevisst på håndhygiene for helsepersonell, pasienter og pårørende på sykehus. Men det er også viktig å være bevisst på dette i hverdagen, påpeker Vandbakk-Rüther. Håndhygiene er ett av de viktigste tiltakene for å forebygge infeksjoner, og for å bedre pasientsikkerheten. Det henger også sammen med bruken av antibiotika. Overforbruk av antibiotika fører til at mikrober blir motstandsdyktige mot disse legemidlene, og det er en nasjonal målsetting at forekomsten av antibiotikaresistens i Norge ikke skal øke. HUSK HÅNDHYGIENE: Smittevernoverlege Maria Vandbakk-Rüther påpeker viktigheten av en god håndhygiene. Smykkefritt sykehus Ved SiV ble verdens håndhygienedag 5. mai blant annet markert i vrimleområdet med en stand. Der var det utdeling av diverse profileringsartikler som håndsprit og karabinkroker til å henge ringer og klokker i. Denne dagen var også alle seksjoner ved SiV invitert til å bli med på en smykketelling. - SiV skal være et smykkefritt sykehus, noe som innebærer at klokker, ringer og øredobber må av dersom man er kledd i hvitt eller grønt. Det er en enkel og udiskutabel regel, men vi ser at sykepleierne fortsatt er flinkere enn legene til å etterleve dette, sier smittevernoverlegen. Sykehuset i Vestfold, Halfdan Wilhelmsens alle 17 3116 Tønsberg Tlf 33 34 20 00 Ansvarlig utgiver Stein Kinserdal Redaktør Merete Bugsett Lindahl Tekst og foto Anja Jasinski Wright Grafisk design Anders Tormodsrud Anja Jasinski Wright Har du tips? Send e-post til informasjon@siv.no Trykket opplag: 2.500. Vi tenker miljø, last ned KurSiV til mobil og lesebrett. KurSiV MAI 2014 3
Sikrer taushetsplikten med øreklokker til pasientene Å ivareta taushetsplikten under legevisitten på flersengsrom er en kjent utfordring i norske sykehus. Dette har sykepleiere og leger ved lungeavdelingen ved SiV forsøkt å gjøre noe med. De har innført øreklokker. - I begynnelsen var det mange som syntes at dette var litt komisk. Men nå er det flere avdelinger som ønsker å gjøre det samme, forteller teamleder ved medisin 5a lunge, Lene Skoglund. Etter tips fra et annet helseforetak, har avdelingen nylig gått til innkjøp av 12 øreklokker, fire til hvert team. Under legevisitten får pasientene utdelt disse for at de skal unngå å høre hva legen sier til de andre pasientene i rommet. Stor nytteverdi Helsedirektoratets anbefaling er at legevisitt bør foregå på egne samtalerom. Men dette lar seg ikke gjennomføre i praksis på alle avdelinger. Ved lungeavdelingen er de fleste pasientene sengeliggende på flersengsrom, og samtalerommet er for lite til at man kan kjøre inn en seng. - Vi har de lokalitetene vi har. De kan vi ikke gjøre noe med på kort sikt. Da må vi være kreative på andre måter, vi må tenke litt nytt. Øreklokkene har stor nytteverdi for oss, og gjør at vi kan FIN MUSIKK: Pasient Frank Wivestad var godt fornøyd med å ha på øreklokker under legevisitten, og hadde kun ett krav til ordningen: - Det må være fin musikk! ivareta pasientene på en enda bedre måte, mener Skoglund og legger til at øreklokkene kun benyttes under de daglige visittene og ikke når legen skal ha lengre samtaler med pasienten. Fornøyde pasienter Og hva mener pasientene? - Vi har bare fått positive tilbakemeldinger. Noen synes det er litt varmt å ha dem på, men det er det eneste, forteller Skoglund. Også overlege Adina Lunde er fornøyd med den nye ordningen. - Nå kan pasientene spørre om hva som helst uten å være redd for at de andre skal høre det. Vi opplever at pasientene blir mer aktive og at vi får mer tid med dem, sier hun. Akupunktur til brystkreftopererte Kan akupunktur hjelpe brystkreftopererte mot hetetokter? Pasienter som er operert for østrogenreseptor positiv brystkreft, medisineres med østrogen-antagonister i minst fem år etter operasjon. Den største bivirkningen av slike medisiner er hetetokter. Fysioterapeut ved smertepoliklinikken, Jill Hervik, har gjennomført en studie som har undersøkt om akupunktur kan redusere disse plagene. Færre hetetokter I studien ble 88 brystkreftopererte kvinner randomisert til 15 behandlinger med enten tradisjonell kinesisk akupunktur (TKA) eller shamakupunktur (kontrollgruppen). - I gruppen som fikk tradisjonell kinesisk akupunktur ble antall hetetokter signifikant redusert både dag og natt. Livskvaliteten ble også signifikant bedret i behandlingsperioden og de påfølgende 12 ukene, forklarer Hervik. For kontrollgruppen var det annerledes. En signifikant reduksjon i antall hetetokter ble registrert om natten under behandlingsperioden, men effekten ble reversert i løpet av de neste 12 ukene. Bedret livskvalitet - Da livskvaliteten til disse kvinnene ble undersøkt to år senere, viste det seg at de som hadde blitt behandlet med TKA, vurderte livskvaliteten til å være bedre enn dem fra kontrollgruppen, men kvantitative resultater viste ingen signifikant forskjell mellom gruppene, forklarer Hervik. Resultatene av studien, som er veiledet av Odd Mjåland, ble nylig publisert i tidsskriftet SpringerPlus Oncology, og er en del av Herviks doktorgradsavhandling. FORSKER PÅ HETETOKTER: Fysioterapeut og akupunktør Jill Hervik. 4 KurSiV MAI 2014
Prosjekt: De sykeste ved SiV Hva kan vi gjøre for å bedre pasientsikkerheten for de sykeste ved SiV? Det skal forprosjektet "De sykeste ved SiV" forsøke å gi et svar på. - De sykeste ved SiV er i denne sammenhengen voksne pasienter som befinner seg på sengeposter, på medisinsk overvåking (MOV) eller på intensiv. Dette forprosjektet har som formål å bidra til bedre pasientsikkerhet og sikre riktig bruk av ressurser, forklarer prosjekteier og klinikksjef ved medisinsk klinikk, Lisbeth Sommervoll. Prosjektet er klinikkovergripende og organisert gjennom fire arbeidsgrupper som i løpet av våren skal jobbe med og utrede flere forskjellige tiltak. Hva skal gjøres? LIS-lege Gustav Siqueland leder gruppen som skal utarbeide en plan for å øke den akuttmedisinske kompetansen hos LIS-leger. Sykepleier Emma Simonsen Lund leder gruppen som skal utarbeide en plan for hvordan man ved alle sengeposter kan innføre MEWS-score som et verktøy for systematisk observasjon av pasienter, og tidlig identifikasjon av forverring av tilstand. LIS-lege Martin Paulson leder gruppen som skal utrede om det er hensiktsmessig å etablere et uttrykningsteam, og eventuelt utarbeide en plan for hvordan SiV kan opprette et slikt team som kan tilkalles til sengeposter etter bestemte kriterier. Controller Anne Holm Moen leder GRUPPELEDERNE: Fra venstre gruppeleder Anne Holm Moen, prosjektleder Therese Hansen Roll og gruppeleder Emma Simonsen Lund. De to andre gruppelederne, Martin Paulson og Gustav Siqueland, var ikke til stede da bildet ble tatt. gruppen som skal utrede ulike alternativer for den fysiske organisering av MOV og intensivavdelingen. Gruppen skal også utrede organisasjonsmodeller som kan gi bedre utnyttelse av spesialkompetente personellressurser. Allmøte i juni Alle gruppene er nå godt i gang med arbeidet. Forprosjektfasen skal sikre et omforent og tilstrekkelig komplett beslutningsgrunnlag for ledergruppen, slik at en gjennomføringsfase kan iverksettes på riktig grunnlag. - Sluttrapporten vil bli presentert på et allmøte i juni. Den vil da være et beslutningsgrunnlag for administrerende direktør og hans ledergruppe til videre implementering eller ikke, forklarer prosjektleder Therese Hansen Roll fra Sykehuspartner. PS. Du kan lese mer om prosjektet under fanen "De sykeste ved SiV" på intranettet. - Det flotteste beredskapsrommet i hele HSØ Beredskapsrommet er blitt oppgradert med nye tekniske løsninger. - Nå har vi det flotteste beredskapsrommet i hele Helse Sør-Øst, sa en fornøyd beredskapssjef Else-Marie Ringvold, da rommet offisielt ble innviet fredag 11. april. Seks store skjermer, en projektor og en interaktiv tavle gjør det lettere å holde oversikt i en krisesituasjon. Beredskapsrommet, eller K-rommet, brukes når det settes krisestab ved gul og rød beredskap. Men det er også mulig å bruke rommet til andre møter. - Dette skal være et flerbruksrom, og kan også bookes til møter utenom beredskapssituasjoner, informerer Ringvold. Åpningen av det nye rommet ble feiret med både kake og snorklipping, og en gjennomgang av de tekniske løsningene. KLIPPET SNOREN: Beredskapssjef Else-Marie Ringvold. KurSiV MAI 2014 5
TEMA: SAMHANDLING Visjonen om en helhetlig helsetjeneste Ett sykehus, 12 kommuner og mer enn 200 fastleger. Hvordan kan samhandlingen mellom disse utvikles videre - til det beste for pasientene? Spørsmålet har svirret i hodet på Geir Magnussen fra lenge før han i mars gikk over fra å være klinikksjef ved klinikk fysikalsk medisin og rehabilitering, til å bli samhandlingsdirektør ved SiV. Svaret er ikke enkelt, og det finnes nok ei heller én fasit. Magnussen har likevel gjort seg noen tanker om hvilke utfordringer vi står overfor i årene som kommer. - Jeg tror vi må vende tilbake til intensjonen med reformen. Vi må tenke litt utover summen av enkeltprosjekter. Samhandling er mer enn gode henvisninger og utskrivningsklare pasienter, sier han. Og med intensjonen med reformen mener han spesielt fokuset på å forebygge fremfor å reparere, og å flytte tjenester nærmere der folk bor, til kommunene. - Det er gjort veldig mye bra siden samhandlingsreformen trådte i kraft, blant annet er det gjort et grundig og godt arbeid med å få de lovfestede samarbeidsavtalene på plass. Det er også gjennomført mange gode enkeltprosjekter, men vi har i mindre grad klart å flytte selve pasientforløpet slik at presset på sykehuset bremses. Fokus på barn og unge Magnussen savner også et sterkere fokus på rus og psykiske lidelser, særlig hos barn og unge. - Det har vært mye fokus på somatikk, og det er naturlig siden de økonomiske virkemidlene også har vært knyttet opp til den delen. Men jeg tenker at psykisk helseproblematikk hos barn og unge er Samhandling er mer enn gode henvisninger og utskrivningsklare pasienter noe av det viktigste vi kan jobbe med, og hvor tidlig innsats kan være svært avgjørende. Respekt og tillitt Det er heller ikke tvil om at når 13 parter (12 kommuner og ett sykehus) skal samarbeide, kan beslutningsstrukturen bli litt kronglete. Magnussen mener derfor at SiV med fordel kan engasjere seg sterkere i samarbeidet med kommunene, være proaktive og tydeliggjøre sykehusets ambisjoner på samhandlingsområdet. - Et godt samarbeid må være basert på tillitt og respekt for hverandre. Det føler jeg at vi har klart å få til. Vi må forsøke å jobbe sammen Geir Magnussen 6 KurSiV MAI 2014
SAMHANDLINDSDIREKTØR: Geir Magnussen er ansatt som samhandlingsdirektør ved SiV. HUSKER DU? Samhandlingsreformen i kortversjon: med alle kommunene der det er ønskelig. Men det må også være mulig å få til et eget samarbeid med de kommunene som er ekstra ambisiøse og som ønsker å få til mer på litt kortere tid. Livsstilsendring For å strukturere arbeidet er det utarbeidet en handlingsplan som tar for seg hva som skal gjøres i år. Arbeidet med planen for 2015 er satt i gang, og skal være klar tidlig i september. For å bidra til brede diskusjoner om veien videre skal det også hvert år arrangeres en samhandlingskonferanse, med bred deltakelse både fra politikere, styret for SiV, administrative ledere, fagfolk og brukere. - Samhandlingsreformen er en livsstilsendring av norsk helsevesen. Og alle vet at en livsstilsendring tar tid. Men vi er godt i gang og blir bedre år for år. Forebygge fremfor å reparere Tidlig innsats fremfor sen innsats Få ulike ledd i helsetjenesten til å jobbe bedre sammen Flytte tjenester nærmere der folk bor Flere oppgaver til kommunene Samle spesialiserte fagmiljøer Sterkere brukermedvirkning Hvorfor fikk vi reformen? Vi blir stadig flere eldre De kroniske og sammensatte sykdommene øker Behov for koordinerte og sammenhengende tjenester Behov for økt innsats for å forebygge sykdom KurSiV MAI 2014 7
TEMA: SAMHANDLING VISSTE DU? Her er en liten oversikt over noe av arbeidet som er gjort på samhandlingsområdet i Vestfold: De lovfestede samarbeidsavtalene og strukturen i arbeidet er på plass (overordnet samarbeidsavtale, delavtaler, tjenesteavtaler og handlingsplan) Fokus på elektronisk samhandling (pleie- og omsorgsmeldinger og dialogmeldinger) Det har vært jobbet med to viktige pasientforløp, slag og kols Etablert nettverk for alvorlig syke og døende Kommunale øyeblikkelig-hjelp-plasser med døgnfunksjon er etablert i de fleste kommunene Samhandlingssykepleiere ansatt ved sengepostene på sykehuset Mobilt røntgen til sykehjemmene Kompetanseheving i alle sykehjemmene i Vestfold Ambulante team er etablert Prosjekt om e-læring i klinikk psykisk helse og rusbehandling Praksisnytt - informasjon fra sykehuset til primærhelsetjenesten SAMHANDLINGSMØTE: Her er helse- og sosialsjefene i - Viktig med fokus på kompetanse i kommunene HELSE- OG SOSIALSJEF: Lise Tanum Aulie i Sandefjord kommune. 8 KurSiV MAI 2014 Helse- og sosialsjef i Sandefjord kommune, Lise Tanum Aulie, mener den viktigste oppgaven fremover er å få opp kompetansen i kommunene. - Det er viktig med fokus på kompetanse i kommunene, slik at vi er i stand til å ivareta de oppgavene som kommer. I dette arbeidet er nettopp samhandlingen med sykehuset viktig, mener Tanum Aulie. - Det gjelder både overføring av kunnskap og i arbeidet med å lage gode pasientforløp og rutiner, slik at pasientene får et trygt behandlingsforløp totalt sett. Tanum Aulie mener samarbeidet med sykehuset er blitt mye bedre enn før. - Jeg opplever at vi har fått til et mye mer aktivt samarbeid med sykehuset enn vi hadde før reformen. Samarbeid på flere nivåer - Dette samarbeidet er tydelig på flere nivåer. Rådmennene møter jevnlig sykehusdirektøren, og helse- og sosialsjefene har møter med klinikksjefene. Men det viktigste samarbeidet skjer på fagnivå, og det er kanskje også her vi er kommet lengst, mener hun. Sandefjord kommune er utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester, og har satt kompetanseutvikling og fagutvikling i høysete. - Fagfolkene synes det er spennende med nye oppgaver, men samtidig er det vår oppgave at det oppleves trygt og sikkert å være på vakt.
- Vi må tørre å tenke litt større enn oss selv Samhandlingssjef ved SiV, Irene Jørgensen, har analysert alle avviksmeldinger for å finne ut hva vi kan lære av feilene. I 2013 ble det meldt 116 samhandlingsavvik i avvikssystemet for kommunene og sykehuset. - Avvikene er i hovedsak knyttet opp til ufullstendige opplysninger i epikrisen og i pleie- og omsorgsmeldingene. Det som går igjen er at dokumentasjonen er mangelfull med hensyn til plan for videre oppfølging, i tillegg til mangelfulle eller forvirrende opplysninger om medisinering. De fleste avvikene er meldt fra kommunene. kommunene, klinikksjefene ved SiV og tillitsvalgte samlet til møte i samhandlingsutvalet (SU). Tenke kreativt Jørgensen er glad for at overordnet samarbeidsavtale og samhandlingsmodellen for Vestfold endelig er kommet på plass. - Vi jobber nå etter årlige handlingsplaner som sikrer at alle initiativer blir samkjørt og vi får mål og retning på samarbeidet. Vi har jobbet mye med avtalene, og avtalen om utskrivningsklare pasienter har hittil fått størst oppmerksomhet. Og hva som skal til for å få samarbeidet til å bli enda bedre? - Nå er ikke samarbeid et mål i seg selv i denne sammenheng. Samarbeid er en metode som fungerer godt når vi vet hva vi skal oppnå i fellesskap. Samarbeid på tomgang er bare frustrerende. Samhandlingsreformen har tydeliggjort helsetjenestens utfordringer både på kort og lang sikt. Hvordan vi vil løse oppgaven kommer blant annet an på vår vilje og evne til å tenke kreativt - og langt utover "meg og mitt", sier Jørgensen. - Det er i overgangene vi er mest sårbare - Vi har et felles ansvar for at pasientene får et sammenhengende pasientforløp av god kvalitet. Det mener sykepleier og praksiskonsulent ved SiV, Kirsti Nyerrød. Hun har jobbet ved SiV som sykehuskontakt for Sandefjord kommune, nettopp for å sikre en best mulig samhandling mellom kommunen og sykehuset. - Det er i overgangene vi er mest sårbare, sier hun, og peker på at det i mange tilfeller også er for lite kunnskap om hvem som har ansvar for hva. - Vi må ha en klar oppgave- og ansvarsfordelig mellom kommunene og sykehuset, noe som er nedfelt i samarbeidsavtaler mellom SiV og kommunene. Det er også viktig at alle, ikke minst de som jobber med dette til daglig, har kjennskap til innholdet i avtalene, og etterlever det. Elektronisk kommunikasjon En tydelig og god kommunikasjon mellom de ulike partene er også nødvendig for å få til gode pasientforløp og for å sikre de sårbare overgangene. - Målet må være at vi kan sende all dokumentasjon elektronisk. Vi har fått på plass elektroniske epikriser, henvisninger og pleie- og omsorgsmeldinger. Men vi savner muligheten for å sende dialogmeldinger mellom sykehus og fastleger. - En prioritert oppgave i 2014 blir også å jobbe for at det er bedre kvalitet på henvisningene til sykehuset, sier hun. SAMHANDLINGSSJEF: Irene Jørgensen. KurSiV MAI 2014 9
REPORTASJEN BLODGIVER: Atle Jahren har vært blodgiver i 15 år. - Jeg blir alltid godt mottatt her i blodbanken, sier han. Bioingeniør Anne-Grete K. Lie passer på at alt går riktig for seg. - Jeg gjør det fordi jeg føle Med fokus på kompetanse, samarbeid og god service, sørger de ansatte ved blodbanken for at livsviktig blod trygt overføres fra giver til pasient. 10 KurSiV MAI 2014 - Jeg blir alltid godt mottatt her. Atle Jahren har satt seg godt til rette i blodgiverstolen. Bena høyt, et pappkrus med jus i hånden og en 1,6 mm tykk nål i armen. - Jeg gjør det fordi jeg vet det er viktig og fordi jeg føler at jeg bidrar litt. Hjelper flere pasienter Og det er det ikke tvil om. Sykehuset er nemlig helt avhengig av Jahren og de rundt 6.000 andre registrerte blodgiverne i Vestfold. Blod kan ikke fremstilles kunstig, det må gis. Blod har også begrenset holdbarhet. Derfor er det et konstant behov for nye forsyninger. - Det er alltid noen som ikke kan gi blod i en periode, noen flytter, blir for gamle eller er syke. Derfor trenger vi alltid nye blodgivere, forklarer fagansvarlig bioingeniør ved blodbanken, Gro Lyngås. Atle Jahren er en av de mange rutin-
GI BLOD: Fagansvarlig bioingeniør Gro Lyngås understreker at de alltid trenger nye blodgivere. KARANTENE: Blodet legges i karantene helt til det er testet og godkjent for utlevering. r at jeg bidrar litt erte og trofaste blodgiverne. - Jeg har gitt blod jevnlig i 15-20 år. Nå forsøker jeg å påvirke barna mine til å bli blodgivere også, forklarer han. Tidligere var det slik at det blodet giveren ga, var det samme blodet pasienten fikk, såkalt fullblod. Nå er det annerledes. Nå kan nemlig de 450 ml med blod Atle Jahren gir hver gang han besøker blodbanken, hjelpe flere pasienter. - Vi skiller de ulike komponentene i blodet fra hverandre slik at pasientene får akkurat det de trenger. På denne måten kan én giver bidra til å hjelpe flere pasienter på en og samme tapping, forklarer Lyngås. Fra giver til pasient Fra tappeposen skilles de ulike blodkomponentene - plasma, røde blodlegemer og blodplater. Det er kreftpasienter som trenger mest blod Plasmaet fryses hurtig ned til en temperatur på rundt minus 50. Det sendes ut av landet til et firma i Wien som norske blodbanker har kontrakt med. Der benyttes det til produksjon av blodprodukter som sykehusene så kjøper tilbake igjen, som plasma og immunglobuliner. Blodplater gis til pasienter som behandles med cellegift, til pasienter som har fått transplantert Gro Lyngås KurSiV MAI 2014 11
REPORTASJEN OPPBEVARES I TO ÅR: Prøver av blodet blir fryst ned og oppbevart i blodbanken i to år. BLODLAGER: Norunn Ulvahaug sørger for at det er nok blod av de ulike typene på lager. Blodposene oppbevares i kjøleskap. TAKKNEMLIG: Berit Borge Hanssen er helt avhengig av å få tilført blod jevnlig. - Jeg er evig takknemlig for at folk gir blod, sier hun. benmarg og ved større blodtap. Blodplatene lagres i romtemperatur i 7 dager og må holdes i konstant bevegelse. De røde blodlegemene blir tilsatt en næringsløsning og plassert i karantene til blodet er testet. Posen oppbevares i kjøleskap og har holdbarhet i 35 dager. 30 poser daglig - Vi har et bra lager nå. Fagansvarlig bioingeniør Norunn Ulvahaug tar en sjekk i kjøleskapene hvor blodposene er sortert etter dato og blodtype. Hver dag leveres det rundt 30 blodposer fra blodbanken til pasienter på ulike avdelinger på sykehuset. - Det er kreftpasienter som trenger mest blod, forklarer hun. Men blodbanken må også stå parat til å levere blod til akutte situasjoner som trafikkulykker og kompliserte fødsler. Derfor er det noen på vakt hele døgnet. Det må leveres nok blod og riktig blod. - Skjer det en ulykke, kan det være behov for store mengder blod på kort tid. Hvis vi får identiteten på pasientene tidlig, kan vi stå klare med riktig blod i akuttmottaket når ambulansen En giver kan bidra til å hjelpe flere pasienter på en og samme tapping kommer inn, forklarer hun. Gro Lyngås Sjekkes nøye At det er riktig blod, sjekkes nøye. - Vi sjekker alltid blodet for hepatitt B, hepatitt C og HIV. I tillegg bestemmes blodtypen. Det er strenge regler for hvordan blodet tappes, sjekkes og oppbevares. Hver gang noen gir blod blir også en prøve av blodet oppbevart i blodbanken i to år. - Det gjør vi for at vi skal 12 KurSiV MAI 2014
SPØRRESKJEMA: Hver gang man gir blod må man svare på et spørreskjema. I KONSTANT BEVEGELSE: Posene med blodplater må være i konstant bevegelse. kunne gå tilbake og ta prøver av blodet som er gitt hvis mottaker blir syk. Også blodgiverne sjekkes nøye. - Hver gang man gir blod må man svare på et spørreskjema. Man blir også intervjuet på et avskjermet rom av hensyn til taushetsplikten, forklarer Lyngås. Spørsmål om utenlandsopphold, sykdom og eventuell bruk av medisiner må besvares. - Det er ikke fordi vi er nysgjerrige at vi stiller alle disse spørsmålene. Det er for å sikre at man ikke påfører mottaker noe man ikke skal. Derfor er det også viktig at giverne gir beskjed om de blir syk rett etter at de har gitt blod. Da går vi inn og fjerner blodet. Det trenger ikke å være farlig, men vi ønsker ikke å gi blodet til for eksempel syke nyfødte med dårlig immunforsvar, sier hun. Samarbeider godt For å få til en smidig leveranse av blod til de ulike avdelingene på sykehuset, er de ansatte ved blodbanken avhengige av å ha et godt samarbeid med resten av sykehuset. - Tre ganger daglig sender vi prøver av blod til mikrobiologisk avdeling. Vi har et godt samarbeid med dem og opplever at vi har stor forståelse for hverandres arbeid. Hver morgen går vi også gjennom operasjonsplanen slik at vi er klare til å levere det vi må til de som skal opereres, sier Lyngås. I fjor ble de ansatte ved blodbanken hedret med sykehusets HMS-pris. Nettopp for jobben de har gjort med å ha fokus på kompentanse, samarbeid og god service i alle ledd. I en annen stol på sykehuset har Berit Borge Hanssen snart tilbrakt fire timer. To poser med blod er snart tom. En gang i måneden kommer hun til sykehuset for å få tilført nytt blod. - Jeg har alltid vært blodfattig. Uten nytt blod fungerer jeg ikke, og jeg er evig takknemlig for at folk gir blod. KurSiV MAI 2014 13
VELLYKKET FAGSEMINAR: - Det har også i år vært gode tilbakemeldinger fra de 365 deltakerne, sier Jarle Berge ved Kysthospitalet etter et vellykket fagseminar. - I år har vi klart å få deltakere fra hele Norge, enkelte reiste fra Finnmark, Bodø og Tromsø for å delta på vårt seminar. Vi håper at det er et spennende program med dyktige foredragsholdere som gjør at så mange tar turen til Larvik, sier en fornøyd Berge. DIGITAL FORNYING: I årene som kommer skal det investeres betydelig i nye IKT-løsninger for helseforetakene i regionen. - For SiV betyr dette at vi i løpet av de neste årene skal oppgradere/skifte ut flere sentrale IKT-systemer til nye regionale løsninger. Samtidig skal vi oppgradere vår PAS/EPJ til siste versjon DIPS 7.3, forklarer IKT-sjef Espen Andersen. Først ut er regional fødejournal. Planen er at denne journalen skal være på plass i løpet av våren 2014. - Jeg er kjempeimponert Når miljøgeneral Randi Fjellberg går av med pensjon i mai, er det med visshet om at sykehuset er godt på vei mot miljømålene for 2015. - Det kom en bort til meg i kantina og spøkte med at han synes det var altfor lite palmeolje her, sier Randi Fjellberg og ler godt. - Jeg bli så glad når jeg får slike kommentarer i forbifarten. Og det får jeg rett som det er fra miljøengasjerte ansatte. Men jeg må med skam bekjenne at det er ikke alltid jeg vet hvem de er. Men alle vet hvem Randi Fjellberg er. Eller miljøgeneralen. Hun som sørget for at sykehuset kuttet ut all palmeolje, som lærte oss å alltid slukke lyset og ta sykkelen til jobb. Hun som sørget for at SiV ble landets første miljøsertifiserte sykehus. Og innsatsen har virkelig satt spor. Allerede to år før målene i klima- og miljøprogrammet skal innfris, viser tallene at vi er på god vei. Så langt er vi kommet Fjellberg oppsummerer: - Vi blir stadig flinkere til å sortere avfall. Sykehuset har som mål å øke sorteringsgraden til 45 prosent innen utgangen av 2015. For 2013 var sorteringsgraden 44,5 prosent samlet for hele foretaket. Flott innsats der alle bidrar! - Tilbudet av økologisk mat ved SiV øker jevnt. 9,7 prosent av kantinenes tilbud, hovedsaklig brød og frukt og grønt er nå økologisk. Det er dessuten gledelig at også produksjonskjøkkenet nå har fått økologiske poteter som i januar utgjorde Jeg hadde aldri trodd at vi skulle nærme oss målet så raskt GÅR AV: Randi Fjellberg går av med pensjon i mai. Da tar Lisbeth Johansen over oppgavene som miljørådgiver. 37,9 prosent av frukt og grønt. - Sykehuset har som mål å redusere antallet miljøskadelige stoffer med 10 prosent innen 2015. Og vi har nådd målet allerede. I den oppryddingen som har foregått i 2013 er 31 miljøskadelige stoffer som skader det ytre miljø fjernet. Dette tilsvarer 23 prosent. - Vi har som mål å redusere tjenestereiser med bil med 20 prosent sammenlignet med 2010-tallene innen 2015. Her ved SiV har vi nesten klart det allerede. 18,6 prosent reduksjon. Medisinsk klinikk har redusert med hele 37 prosent og administrasjonen med 29 prosent. Reiser er flyttet til kollektivtransport, møter er erstattet med telefon, video eller live-meeting. Randi Fjellberg - Imponert Fjellberg berømmer alle ansatte som hver dag bidrar til at sykehuset nærmer seg målene. Særlig er hun imponert over reduksjonen i tjenestereiser med bil. - Jeg er kjempeimponert. Jeg hadde aldri trodd at vi skulle nærme oss målet så raskt. Og det fine er jo at dette tiltaket også er kostnadsreduserende. At man slipper å reise har effekt både på tilgjengelig arbeidstid og sannelig også en helseeffekt, sier Fjellberg. - Det er mye helse i å slippe en tre timers togtur tur-retur Tønsberg - Hamar. Og hva hun synes om den kommende pensjonisttilværelsen? - Jeg gleder meg! Og så lenge det er liv i meg skal jeg gi mitt bidrag for at kloden blir levelig for kommende generasjoner. 14 KurSiV MAI 2014
NYE ARBEIDSPLASSER: Visste du at du kan sitte og jobbe i biblioteket? Om du er forsker og trenger en plass hvor du kan jobbe i fred, kan biblioteket være stedet for deg. - Vi har ti arbeidsplasser med pc-er. Fem av disse er det nå mulig å reservere gjennom Outlook hvis du vil sikre deg en plass, opplyser seksjonsleder Mariann Mathisen. Fagbiblioteket holder til i hyggelige lokaler i underetasjen rett ved auditoriet. UT PÅ HYTTE/HARRYTUR? Visste du at Sykehuset i Vestold har fem personalhytter og en leilighet det er mulig å leie for ansatte? De fem hyttene befinner seg på Gautefall, Dagali, Haglebu, Lifjell og Gaustablikk. På bildet er leiligheten i Hällekind sør for Strømstad avbildet. Den er på rundt 80 kvm med ni sengeplasser. Frist for å søke for perioden juli, august og september er 1. juni. Søknadsskjema finner du på intranett. Ut på tur, aldri sur! Pris for fremragende klinisk forskning Randi Ulberg ble under Psykiatriveka 2014 tildelt pris for fremragende klinisk psykiatrisk forskning. POPULÆR TUR: Dette bildet er fra gågruppas tur til Citadelløya i Stavern 10. september 2013. Er du glad i å gå tur - uansett vær? Da kan du bli med på de populære tirsdagskjappen-turene. Prisen, som er på 10.000 kroner, ble delt ut av Solveig og Johan P. Sommers stiftelse til fremme av klinisk psykiatrisk forskning. Ulberg fikk prisen for artikkelen: "Women respond more favorably to transference intervention than men; a randomized study of long-term effects" (Ulberg, Høglend, Marble, Johansson, 2012). Randi Ulberg er tilsatt som overlege og forsker i forskningsenheten ved Klinikk psykisk helse og rusbehandling. Da hun takket for prisen la hun vekt på de gode arbeidsforholdene hun har som forsker på klinikknær behandlingsforskning. Vi gratulerer! Flere tirsdager denne våren har du mulighet til å bli med på gåtur forskjellige steder i fylket vårt. Turene arrangeres av bedriftsidrettslaget, og det behøves ingen påmelding. Det eneste du trenger å gjøre er å møte opp på avtalt sted kl. 16.30 (se oversikt over turene og møteplasser på intranett). Til turene er det lurt å ta med: Matpakke og drikke til rast, samt sitteunderlag, klær og fottøy for bruk i skog og mark. - Været er ingen hindring for tur, sier leder for gågruppa, Main E. Eriksen. Været er ingen hindring for tur I fjor høst ble det arrangert fem turer - blant dem en tur til Citadelløya i Stavern. - Vi ble guidet av Nils Melau fra Stavernsguidene og hadde en flott tur ute fra fyret i syd og tilbake over fjellknauser og sletter til kruttårnet. Der spiste vi reker ute og nøt resten av tiden med guidens historier og omvisning inne i kruttårnet, forteller Eriksen. Denne våren kan du blant annet bli med på tur til Holmestrand, til Månedammen i Tønsberg, Bøkeskogen i Larvik og grilling ved Heisetra i Kodal. God tur! Main E. Eriksen KurSiV MAI 2014 15
BAKSIDEN Er du blodgiver? Wenche Unni Hansen, besøksguide: - Nei, ikke nå. Jeg var det helt til jeg ble syk. FRILUFTSMANN: Per Grunde Weydahl er glad i friluftsliv og driver med mosjonssykling om sommeren. Den nye klinikksjefen Påtroppende klinikksjef Per Grunde Weydahl er over middels interssert i musikk, og har det han mener er totalt unyttig detaljkunnskap om popmusikk fra 60- og 70-tallet. - Hvordan ser en god arbeidsdag ut for deg? - En god arbeidsdag kan starte med en rask tur innom en av mine avdelinger og hilse på de vakthavende, gjerne både av- og påtroppende. Deretter vil dagen bestå av planlagte møter med andre ledere, ansatte og også brukere/pasienter, både i sykehuset og med eksterne samarbeidspartnere som kommunehelsetjenesten. På en god dag vil jeg oppleve at sykehuset og kirurgisk klinikk fungerer som en helhet og gir pasientene et sikkert og sammenhengende tilbud, med ansatte som er stolte av jobben sin. - Hva ser du mest frem til i stillingen som klinikksjef? - Med bakgrunn som både anestesilege og indremedisiner, i tillegg til lang ledererfaring, gleder jeg meg til å kunne bidra til å utvikle et enda bedre tilbud til pasientene. Jeg ser fram til samarbeid med dedikerte fagfolk innen mange forskjellige yrkesgrupper, som alle er drevet av det samme ønsket. Jeg ønsker å gjøre en forskjell ved å bidra til utvikling av ledelse og gode ledere ut i den enkelte avdeling og seksjon. Navn: Per Grunde Weydahl Alder: 63 år Stilling: Prosjektleder Sykehuset Østfold Aktuell fordi: Påtroppende klinikksjef ved kirurgisk klinikk - Hvordan kommer du deg på jobb? - Jeg er fast bosatt, med kone og for lengst utflyttede barn, i Halden. Med klaff på Bastø-ferga, som jo har trådløst nett, tar det halvannen time til SiV. Men jeg får meg en pendlerleilighet i Tønsberg, med gang- og sykkelavstand til SiV. - Hva driver du med når du ikke er på jobb? - Jeg er glad i friluftsliv og fysisk aktivitet, både sommer og vinter. «Bortoverski» er favoritt om vinteren, mosjonssykling om sommeren. Trives godt ved sjøen, og holder på å renovere en liten hytte på bilfrie Søndre Sandøy på Hvaler. I tillegg er jeg over middels interessert i musikk av mange slag, gjerne kombinert med meningsfylte tekster. Synger også i blandakoret «Mixdur» i Halden. - Hva er det folk ikke vet om deg? - Forhåpentlig ganske mye, og sånn skal det være! Jeg er en blanding av Bølergutt, oppvokst på Oslo øst, og Arendalitt. Har en totalt unyttig detaljkunnskap om popmusikk fra 60- og 70-tallet og er innehaver av en popquiz-t-skjorte etter ganske vellykket deltakelse hos Finn Bjelke. Inge Aarseth, prosjektleder plan og utbyggingsenheten: - Nei, fordi jeg er allergisk mot enkelte medisiner. Linda Jensen, spesialrådgiver HR: - Nei, men jeg vurderer å bli det. 16 KurSiV MAI 2014