Handelshøyskolen BI Rapport og planer 2011-2012 Oslo 29/2 2012
INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning... 3 1.1. Om Handelshøyskolen BI... 3 1.2. BIs ledelse... 3 1.3. Høydepunkter fra 2011... 4 2. Rapportering for 2011... 5 2.1. Sektormål 1... 5 2.1.1. Virksomhetsmål 1.1... 5 2.1.2. Virksomhetsmål 1.2... 6 2.1.3. Virksomhetsmål 1.3... 9 2.1.4. Egne virksomhetsmål innenfor dette området... 10 2.2. Sektormål 2... 12 2.2.1. Virksomhetsmål 2.1... 12 2.2.2. Egne virksomhetsmål innenfor dette området... 13 2.3. Sektormål 3... 15 2.3.1. Virksomhetsmål 3.1... 15 2.3.2. Virksomhetsmål 3.2... 16 2.3.3. Egne virksomhetsmål innenfor dette området... 17 2.4. Sektormål 4... 19 2.4.1. Virksomhetsmål 4.1... 19 2.4.2. Virksomhetsmål 4.2... 20 2.4.3. Egne virksomhetsmål innenfor dette området... 21 2.5. Økonomisk situasjon og internkontroll... 23 2.5.1. Økonomisk situasjon... 23 2.5.2. Internkontroll... 23 2.6. Evalueringer og akkreditering... 25 2.7. Kommentarer til data rapportert til DBH... 26 2.7.1. Søker- og opptakstall... 26 2.7.2. Registrerte studenter... 26 2.7.3. Studiepoengproduksjon... 26 3. Planer for 2012... 28 3.1. Strategisk grunnlag... 28 3.1.1. Faglig satsing i en usikker situasjon... 28 3.1.2. Tildelte studieplasser og studentkapasitet... 29 3.2. Planer for 2012... 29 3.2.1. Økonomisk styrke... 30 3.2.2. Førsteklasses fasiliteter... 31 3.2.3. Fremragende fagmiljøer og studenter... 32 3.2.4. Internasjonalt ledende master of science og phd-studier... 32 3.3. Budsjett 2012... 34 Handelshøyskolen BI Rapport og planer 2011-2012 2
1. Innledning Handelshøyskolen BI oversender med dette Rapport og Planer (2011-2012). Rapport og Planer er utarbeidet i henhold til departementets krav. Dette innebærer at dokumentet er strukturert etter de sektormål og virksomhetsmål departementet kommuniserte i tilskuddsbrevet. I tråd med departementets signaler har vi vektlagt de forhold som vi mener er mest relevant i forhold til den virksomhet BI driver og det samfunnsoppdraget BI har. Årsrapport og endelig regnskap vil bli oversendt innen fristen 1. juli 2012. Revisor særattest ettersendes i henhold til ny frist fra Kunnskapsdepartementet. I henhold til departementets krav er informasjon registrert hos DBH. Tabellene er ikke inkludert i dette dokumentet. Vesentlige avvik i innrapporterte størrelser kommenteres i kapitel 2.7. Handelshøyskolen BI rapporterer i dette dokumentet status på sektor- og virksomhetsmål. Hvert sektormål har sitt eget kapitel. I slutten av hvert kapitel omtales BIs egne styringsmål der dette er relevant. Handelshøyskolen BI følger opp den strategiske utviklingen gjennom et balansert målstyringsregime. Perspektiver og KPIer i BIs styringskort er nødvendigvis ikke sammenfallende med Departementets sektor- og virksomhetsmål. 1.1. Om Handelshøyskolen BI Handelshøyskolen BI er en selveiende stiftelse av allmenn interesse. BI er en handelshøyskole som både nasjonalt og internasjonalt utvikler kunnskap gjennom forskning og skaper forskningsbasert livslang læring i nært samspill med studenter, næringslivet og det offentlige. Dette gjøres på en måte som gir BI økonomisk kraft til å videreutvikle faglig styrke til beste for brukerne og samfunnet for øvrig. BIs aktiviteter konsentrerer seg om økonomisk-administrative fag. Andre fag inkluderes i den grad de har stor relevans for økonomisk-administrative fag, eller bruk av slike fag ute i arbeidslivet. 1.2. BIs ledelse BIs ledergruppe utgjøres av rektor og lederne for Studiekvalitet (prorektor), Forskning og fagressurser (viserektor), Individmarked, Bedriftsmarked, samt stabsenhetene Strategisk økonomistyring, Personal og organisasjon og Kommunikasjon og samfunnskontakt. Ledergruppen har ingen formell, statuttforankret status, men fungerer som et sentralt forum for informasjonsutveksling mellom BIs toppledere og som en premissleverandør og rådgiver for rektor. Samordning mellom ansvarsenhetene skjer dels gjennom ledergruppens ukentlige møter, og dels gjennom det daglige samarbeidet i organisasjonen. Utover de faglige kvalitetskrav som er ufravikelige, finner det sted en tilpasning mellom ulike faglige, administrative og markedsmessige hensyn i det daglige arbeidet. Organisasjons- Handelshøyskolen BI Rapport og planer 2011-2012 3
modellen stiller dermed betydelige krav til et horisontalt uformelt samarbeid. Dette skjer blant annet gjennom utstrakt bruk av prosjekter og arbeidsgrupper på tvers av virksomheten. 1.3. Høydepunkter fra 2011 2011 var et begivenhetsrikt og godt år for Handelshøyskolen BI. Blant høydepunktene kan nevnes: - Handelshøyskolen BI åpner ny skole i Bergen. Den nye skolen har alle moderne undervisnings- og studiefasiliteter og øker BIs kapasitet til å ta i mot studenter betydelig - Handelshøyskolen BI fikk godkjent reakkreditering av kvalitetssikringssystemene av NOKUT - Regnskapet for 2011 viser en solid, stabil og god økonomisk situasjon, både resultatmessig og hva gjelder utvikling i egenkapital - Styret ved Handelshøyskolen BI vedtar å heve opptakskravet til Master of Sciencestudier ved BI til karakteren B - Handelshøyskolen BI vedtok våren 2011 å endre sitt engelskspråklige navn fra BI Norwegian School of Management til BI Norwegian Business School Handelshøyskolen BI Rapport og planer 2011-2012 4
2. Rapportering for 2011 2.1. Sektormål 1 Universiteter og høyskoler skal tilby utdanning av høy internasjonal kvalitet som er basert på det fremste innen forskning, faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid og erfaringskunnskap. 2.1.1. Virksomhetsmål 1.1 De private høyskolene skal utdanne kandidater med høy kompetanse med relevans for samfunnets behov. Handelshøyskolen BI har en klar og uttalt strategi for utvikling av fagporteføljen. Som en studentfinansiert handelshøyskole er det to kriterier som er vesentlig i denne strategien: Studie- og kursporteføljen skal tydelig defineres som handelshøyskolefag innenfor områdene Økonomi, Markedsføring, Ledelse og Administrasjon Studie- og kursporteføljen skal ha en markedsmessig berettigelse og selvstendig økonomisk bæreevne BIs ni institutter har ansvaret for utvikling og vedlikehold av kurs og programmer som gis på de forskjellige studieretningene. Kursene blir kontinuerlig utviklet og videreutviklet i tråd med fagets utvikling, studentenes forutsetninger og arbeidslivets behov. Alle faglige både faste og engasjerte i deltidsstillinger og timeforelesere skal knyttes til ett av disse instituttene. Handelshøyskolen BIs strategi fastslår at utviklingen av fagmiljøene særlig skal konsentreres rundt fagområdene Marketing, Strategy, Organisational behaviour, Business economics and business law, Finance and Economics. Programporteføljen er mangfoldig og dekker alle programområder fra bachelor til Phd og executive, og hvert programområde er under faglig ledelse av en Dean. Dean har det overordnede ansvaret for den faglige og pedagogiske kvaliteten på programmene og rapporterer til prorektor. Videre er stillingene formalisert som fireårige åremålsstillinger, hjemlet i Universitets- og høyskoleloven. Deanenes arbeid med å utvikle programmene støttes av et undervisningsutvalg sammensatt av faglige, administrative og studenter. Alle studier og programmer som tilbys skal ha en Associate Dean. Vedkommende har et overordnet ansvar for at studiet holder et høyt faglig og pedagogisk nivå og gjennomføres på en god måte. Siden det bak de aller fleste programmene står flere enn ett fagmiljø, har Associate Dean en viktig faglig koordineringsrolle. Associate Deans har ansvaret for faglig kvalitet på programmet, faglig koordinering, deltakelse i arbeidsprosesser som initieres av Dean, samt studentrelaterte oppgaver som kontakt med linjeforeninger og nye studenter. Handelshøyskolen BI har et eget senter for å bistå studentene i deres vei ut i aktivt arbeid. BI Karriereservice tilbyr studentene karriererelaterte kurs og aktiviteter, som praktiske jobbsøkerkurs, tidsaktuelle seminarer, workshops og individuell karriereveiledning. Fra høsten 2011 introduserte BI et modulbasert opplegg innen Handelshøyskolen BI Rapport og planer 2011-2012 5
karriereplanlegging. Dette tilbys i første omgang til alle studenter på Bachelor og MScnivå i Oslo. Modulene legges inn i timeplanen for å gjøre det enkelt for studenter å delta. Årlig gjennomføres to mentorprogrammer i Oslo: et norsk program for bachelorstudenter og et internasjonalt program for MSc-studenter. Programmene har et begrenset antall deltagere og studenter må søke plass. De utvalgte studentene (ca 20 per program) får mulighet til å knytte kontakter og skape nettverksrelasjoner med hver sin mentor fra næringslivet. Mentoren fungerer som samtalepartner, kontaktbygger, inspirator og veileder i forbindelse med studentenes valg av videre karriere og inntreden på arbeidsmarkedet eller videre studier. Det tilbys også mentorprogrammer for utvalgte bachelorstudenter på enkelte av de andre studiestedene. Det gjennomføres hvert år en arbeidsmarkedsundersøkelse som kartlegger BI kandidaters jobbstatus 6 måneder etter endt utdanning. Resultatene gir nyttig informasjon om arbeids- og studiestatus, lønnsforhold, type jobb og bransje, mm. Tabellen nedenfor viser andel som hadde jobb per 1. januar 2012 (%) blant avgangsstudenter som har søkt jobb. 2008 2009 2010 2011 Master of Science inkl. Siv.øk. 90 96 91 88 Siviløkonom 91 97 95 93 Bachelor 93 87 90 90 Total 92 89 90 89 Et halvt år etter uteksaminering er de aller fleste i jobb, men det er en svingninger fra år til år som er vanskelig å forklare annet enn ved lokale variasjoner. Fra sommeren 2009 etablerte BI en mulighet for internship (praksis) som en valgbar enhet i to-årig master i innovasjon og entreprenørskap. Fullført og godkjent praksis gir 12 studiepoeng. Høsten 2010 ble det nedsatt en gruppe som utredet et opplegg for praksis for master i økonomi og ledelse (siviløkonom), og basert på gruppens anbefalinger ble det tilbudt et opplegg fra høsten 2011 i samarbeid med DnBNor, Accenture og Arkwright. Også på bachelor er det arbeidet med å utvikle et opplegg for internship. En pilot basert på et 15-studiepoengskurs ble gjennomført høsten 2011. Mens det for master satses på et samarbeid med et mer begrenset antall bedrifter, legges det på bachelor opp til et studentinitiert bedriftssamarbeid, der det faglige opplegget og rapportering kvalitetssikres av fagansvarlige. 2.1.2. Virksomhetsmål 1.2 De private høyskolene skal tilby et godt læringsmiljø med undervisnings- og vurderingsformer som sikrer faglig innhold, læringsutbytte og god gjennomstrømning. Høsten 2010 ble det igangsatt et arbeid med omorganisering og styrking av den pedagogiske satsningen ved Handelshøyskolen BI. Dette arbeidet resulterte i etableringen av BI LearningLab som et kompetansesenter for læring og IKT. Økt fokus Handelshøyskolen BI Rapport og planer 2011-2012 6
på kvalitet i undervisning og læring ligger bak beslutningen om å samle krefter og kompetanse innen området pedagogikk og IKT. BI LearningLab er et kompetansesenter for pedagogikk og bruk av digitale læringsressurser og har en støtte-, rådgivnings- og opplæringsfunksjon overfor faglig stab og programområdene. Sentralt i senterets mandat står realiseringen av BIs strategi for 2010-2014 om å styrke satsningen på et IKT-basert læringsmiljø. Teknologi muliggjør endringer i undervisningsleveransene og utfordrer BI til å utvikle pedagogikk innenfor nye rammer. Vurdering og prøving av nye tekniske muligheter som kan bidra til å heve kvaliteten på undervisningen ytterligere står i fokus. Mobil læring og undervisning via Podcast er et eksempel på et globalt fenomen som BI LearningLab har til hensikt å teste ut. Forelesningene i klasserommet skal ikke utkonkurreres. Ambisjonen er at kombinasjonen av et styrket IKT-basert læringsmiljø og teaching excellence i klasserommet skal bringe BI fram som en foregangsinstitusjon innen moderne undervisning. LearningLab tilbyr ulike pedagogiske utviklingskurs og møteplasser for de faglige (Pedagogisk Inspirasjonsdag, Introduksjonskurs i høyskolepedagogikk, Engelsk kurs for forelesere, bruk av IKT i undervisingen). ASSESS 2010 er et Norgesuniversitetstøttet pedagogisk utviklingsprosjekt med fokus på tilbakemelding og underveisvurdering i store klasser. BI var prosjektleder i et samarbeid med Høyskolene i Sør- og Nord-Trøndelag. 11 faglige har vært involvert i prosjektpiloter. BI har et velfungerende læringsmiljøutvalg (LMU). Hvert enkelt studiested har sitt eget LMU som koordineres av LMU ved BIs hovedcampus i Nydalen. LMU utarbeider en årsrapport som fremlegges til behandling i stiftelsens styre. Ved styrebehandling vil eventuelle vesentlige mangler eller avvik håndteres slik styret behandler kvalitetsrapporten, ved at styret gir administrasjonen i oppdrag å planlegge for korrektive tiltak. Både studenter og skolen er meget tilfreds med hvordan LMU fungerer og hvordan læringsmiljøet sådan blir satt høyt nok på agendaen. Det er en felles forståelse for at disse prosessene bidrar til å sikre kvaliteten på studentenes læringsprosess og leveransen av studiene. Innen masterstudiene er det både god gjennomstrømning og studiepoengsproduksjon. De siste årene har fullføring på normert studietid ligget mellom 70 og 80% og for fjoråret var det en ytterligere økning i antall studenter som fullførte og fikk vitnemål i desember. Som man kan se av tabellen under, er det variasjon studiene imellom. Handelshøyskolen BI Rapport og planer 2011-2012 7
Studier Antall studenter Fullføringer innen normert tid Master 2008-2010 Master 2009-2011 Antall graduert Antall studenter Antall graduert Fullføringsprosent Fullføringsprosent Master i økonomi og ledelse 149 115 77 % 156 125 80 % Master i finansiell økonomi 28 18 64 % 32 24 75 % Master i strategisk markedsføringsledelse 18 16 89 % 38 35 92 % Master i ledelse og organisasjonspsykologi 46 35 76 % 57 53 93 % Master i internasjonal 48 39 81 % markedsføring og ledelse 57 43 75 % Master i politikk og økonomi 32 24 75 % 40 26 65 % Master i innovasjon og entreprenørskap 28 18 64 % 45 35 78 % Master i regnskap og revisjon 74 54 73 % 136 97 71 % Siden BI innførte progresjonskrav på bachelorstudiene har en trend som tidligere var negativ, snudd. Tabellen nedenfor viser hvor mange som etter første (og andre) studieår ikke oppfylte progresjonskravene av studenter som var påmeldt studier og eksamen i vårsemester. Her er alle som selv har meldt seg ut av studiet i løpet av våren eller sommeren, eller tatt permisjon, ekskludert. 2011 2010 2009 2008 2007 Antall Prosent Antall Prosent Antall Prosent Antall Prosent Antall Prosent 1. år 428 13,5 % 336 11,8 % 360 13,3 % 382 15,2 % 473 19,3 % 2. år 93 4,3 % 64 3,1 % 62 3,4 % 67 4,1 % 164 9,3 % Den positive utviklingen Bi har sett de siste årene ble dessverre snudd i løpet av 2011 og frafallet innen bachelorstudiene økte igjen. Parallelt opplever BI at studentene ved bachelorstudiene produserer i gjennomsnitt færre studiepoeng de to første årene gjennom 2011 enn i 2010 og 2009. For det tredje året er det fortsatt registrert økning i poengproduksjonen. Det er liten variasjon mellom de ulike studiestedene, men det er interessant å merke seg at de to studiestedene med fysiske begrensninger og dermed også høyere inntakskrav bemerker seg med høyere studiepoengproduksjon og lavere frafallsprosent. Det viser seg også at det er de mannlige studentene som oftest møter utfordringer med progresjonskravene. Hele 65% av de som ikke oppfylte kravene var menn, hvilket er en overrepresentasjon sammenliknet med andel menn på trinnet (54%). Kvinnelige studenter ved BI produserer i snitt mellom 2 og 5 studiepoeng mer enn sine mannlige studenter gjennom de tre bachelorårene. Handelshøyskolen BI Rapport og planer 2011-2012 8
2.1.3. Virksomhetsmål 1.3 De private høyskolene skal ha et utstrakt internasjonalt utdanningssamarbeid av høy kvalitet, som bidrar til økt utdanningskvalitet. Internasjonalisering er ett av satsingsområdene i BIs strategi 2010-2014. Dette er uttrykt ved at BI vil styrke sin internasjonale profil og sitt nedslagsfelt på flere områder. Det er artikulert spesifikt via Europavisjonen: Faglig styrke og relevans plasserer BI blant Europas ledende handelshøyskoler. Handelshøyskolen BI har som målsetning å øke antallet utvekslingsstudenter, både innreisende og utreisende. BI ser det som en styrke at våre studenter blir eksponert for utfordringene ved å studere ved utenlandske kvalitetsinstitusjoner. Tilsvarende ser BI det som svært attraktivt å motta utenlandske studenter som bidrar til et mangfold blant studentene og tar med seg og formidler nye impulser til studenter og skole. I samsvar med denne ambisjonen skjer det en stadig utvidelse av det internasjonale samarbeidet i form av flere avtaler om studentutveksling, dobbelgrader og felles opplæringsprogrammer med internasjonale institusjoner. Dette betyr et utvidet og stadig mer variert internasjonalt tilbud til våre studenter både på bachelor- og masternivå. Det bidrar til videreutvikling av opplæringsprogrammer og utvikling av nye tilbud og involverer både fagstaben og administrasjonen stadig sterkere i internasjonale aktiviteter. En av de store utfordringene i videre internasjonalisering av studieporteføljen ligger i den samlede fagstabens kapasitet til å undervise på fremmedspråk. Denne utfordringen arbeider BI kontinuerlig med både gjennom kursing av eksisterende miljø og ved rekruttering. Viktige bidrag til BIs internasjonale profil er blant annet: Samtlige MSc-kurs undervises på engelsk (med unntak av Høyere revisor og norsk skatterett) Bachelor i Business Administration og Bachelor of Shipping Management tilbys på engelsk Formelle samarbeidsavtaler med mer enn 170 utenlandske høyskoler og universiteter i mer enn 40 land Flere gradssamarbeid for Double degrees med utenlandske institusjoner Flere internasjonale MBA/ EMBA samarbeid BI er majoritetseier ISM University of Management and Economics i Litauen, hvor det er bygget opp et fullstendig studietilbud fra og med bachelor til og med doktorgrad BI er medlem av en rekke internasjonale organisasjoner og nettverk, herunder o EFMD (European Foundation for Management Development) o EIASM (European Institute for Advanced Studies in Management) o NIBS (Network of International Business Schools) o EDAMBA (European Doctoral Program Association in Management and Business Administration) o CEEMAN (Central and East European Management Development Association), o BMDA (Baltic Management Development Association) o AACSB (The Association to Advance Collegiate Schools of Business). Handelshøyskolen BI Rapport og planer 2011-2012 9
BI har etablert en støttetjeneste for utenlandske fagfolk som begynner på BI. Dette innebærer både hjelp til praktiske forhold som alle som flytter trenger og også sosial inkludering. Handelshøyskolen BI har etablert en språkpolicy som regulerer bruk av både norsk og engelsk som fremmedspråk. Policyen beskriver hvilken informasjon som kan foreligge på kun ett språk og hvilken som sådan må foreligge på begge. Både Læringsmiljøutvalget og BI-studentenes organisasjon SBIO har løftet inkludering av internasjonale studenter høyt på agendaen i løpet av 2010. dette har resultert i brede engasjement og større involvering. Spesielt populært har innføring av BInner vært. Dette er et arrangement hvor norske og utenlandske studenter samles og spiser middag sammen. Arrangementet dekkes av Studentservicesenteret (tidligere studentvelferd) og bidrar positivt til integrering av utenlandske studenter. 2.1.4. Egne virksomhetsmål innenfor dette området Relatert til sektormål 1 har Handelshøyskolen BI egne virksomhetsmål som dekker områdene Produktkvalitet, Progresjon og Internasjonalisering. Handelshøyskolen BI benytter balansert målstyring som verktøy for å følge opp utvikling mot strategiske mål. Systemet er fokusert på de områder hvor behovet for endring er størst for å realisere de strategiske målsetningene. Av den grunn er KPIene svært selektive og ikke dekkende for hele BIs virksomhet. Produktkvalitet skal måle institusjonens evne til å levere studieprodukter av en kvalitet som studentene finner riktig og som næringsliv og offentlig sektor verdsetter. For å måle produktkvaliteten gjennomfører BI omfattende kursevaluering og vurderer og følger opp disse per fagområde. Videre evaluerer BI den utgående studentkvaliteten på bakgrunn av attraktiviteten til våre MSckandidater (målt i hvor de ansettes og hva de mottar i lønn). Tilslutt vurderes også kvaliteten og attraktiviteten av våre internshipordninger ved å evaluere antall studenter som deltar og hvor mange studenter BI evner å avtale plass for hos prioriterte bedrifter. Handelshøyskolen BI Rapport og planer 2011-2012 10
Progresjon evalueres kort og godt ved å måle antall studenter som tilfredsstiller kravene og velger å fortsette mellom henholdsvis første og andre studieår og andre og tredje studieår. Internasjonalisering er et viktig element i BIs strategiske utvikling og BI har etablert flere KPIer for å følge opp dette. Antall utenlandske studenter på våre studiesteder, både på innvekslingsavtaler og gradsavtaler telles opp og vurderes. Videre måles også antall BI-studenter som sendes ut på utveksling eller felles gradssamarbeid. For å sikre at tilstrekkelig kvalitet i tilbudene vurderes både antall avtaler med topp rangerte studiesteder og hvor mange avtaler BI makter å plassere i disse avtalene. Tilslutt evalueres antall engelskspråklige kurs BI tilbyr. For hver KPI er det satt en strategisk verdi som representerer ønsket tilstand ved utgangen av eksisterende strategiperiode i 2014. Ansvar for måloppnåelsen uttrykt i KPIene er plassert hos den enkelte konserndirektør etter deres formelle ansvar. Handelshøyskolen BI Rapport og planer 2011-2012 11
2.2. Sektormål 2 Universiteter og høyskoler skal oppnå resultat av høy internasjonal kvalitet i forskning, faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid. 2.2.1. Virksomhetsmål 2.1 De private vitenskapelige høyskolene har et særskilt ansvar for grunnforskning og forskerutdanning på sine fagområder, og skal konsentrere forskningsinnsatsen for å oppnå resultater av høy internasjonal kvalitet innen utvalgte fagområder og samarbeide nasjonalt og internasjonalt om forskning og utviklingsarbeid. Høy aktivitet innen både grunnforskning, anvendt forskning og utviklingsarbeid er nødvendig for å nå BIs visjon om å bli blant de ledende europeiske handelshøyskolene. Handelshøyskolen BI har, på tross av gode finansielle resultater de siste årene, ikke kapasitet til å satse like sterkt på alle tilstedeværende fagområder. Av den grunn har BI uttalt eksplisitt i sin strategiske plan at 6 utvalgte fagområder skal prioriteres. Disse fagområdene er: Finans Markedsføring Foretaksøkonomi og forretningsjus Samfunnsøkonomi Organisational behaviour Strategi Prioriteringen innebærer ekstra tilføring av midler for å ansette flere ledende faglige innenfor fagområdene. I tillegg innebærer prioriteringen forsterkede krav til forskningspublisering og undervisningsleveranser. Den faglige virksomheten er organisert i ni institutter, som blant annet dekker kjerneområdene for en handelshøyskole: strategi, organisasjon, innovasjon, samfunnsøkonomi, finansiell økonomi, markedsføring, regnskap og revisjon. Hovedtyngden av de faglige medarbeiderne har økonomisk-administrativ utdanning. Både siviløkonomer og samfunnsøkonomer er godt representert, og dessuten statsvitenskap, sosiologi, historie, psykologi, jus og språk. Fra og med 2012 er institutt for offentlige styringsformer inkorporert i de øvrige instituttene. Dermed har Handelshøyskolen BI åtte institutter fremover. BI har også etablert forskningssentre knyttet til instituttene for å ivareta kunnskapsutvikling innen utvalgte sektorer og/eller temaer. I alt 25 sentre er nå knyttet til instituttene. BI har satt mål for vitenskapelig publisering. Målene er dels knyttet til BIs akademiske renommé, og dels knyttet til forventninger om hver enkelt medarbeiders forskningsfaglige bidrag. Målene er i stor grad knyttet til publiseringspoeng slik de telles i forbindelse med forskningskomponenten i statsbudsjettet. Handelshøyskolen BI Rapport og planer 2011-2012 12
Faglige medarbeidere i forskerstillinger og vitenskapelige stillinger skal i gjennomsnitt bidra med minst ett publiseringspoeng per år over en femårsperiode. Pedagogisk ansatte skal også bidra med publiseringer. BI har utarbeidet en egen poengskala for å måle og honorere dette. BI har valgt å organisere den eksternt finansierte forskningen som en integrert del av instituttenes virksomhet. Begrunnelsen er ønsket om å se eksternt finansiert forskning i sammenheng med forskningen som gjøres som del av kjernevirksomheten. Dette gir et godt grunnlag for en forskningsbasert undervisning som er fundert på teori og som er relevant. Den eksternt finansierte forskningen skal, i tillegg til å bidra med kunnskap og innsikt for oppdragsgiver, også gi kompetanseutvikling for enkeltpersoner og forskergrupper. BI mener derfor det er fornuftig å fokusere den eksternt finansierte forskningen til fag- og problemområder som utfyller forskningen som ellers gjøres. Omfanget av den eksternt finansierte forskning har vært stabilt mellom 55 og 65 millioner kroner de siste årene og utgjorde omtrent 55 millioner kroner i 2011. Det er et satsningsområde for BI å øke eksternfinansiert forskning, ikke av økonomiske grunner da denne aktiviteten kaster begrenset av seg, men fordi BI mener at de relasjoner og den læring som ligger i samarbeid med næringslivet er viktig ved formidling i undervisningssammenheng. Selv om BIs faglige medarbeidere har et omfattende internasjonalt samarbeid, har BI i liten grad hatt støtte fra EUs rammeprogrammer for forskning. BI har ambisjon om å oppnå mer støtte fra 7. rammeprogram. Slik finansiering er viktig fordi EU-prosjekter innebærer samarbeid med forskergrupper fra andre land og bidrar slik sett til internasjonalisering av forskningen. EU-prosjekter gir også grunnlag for å styrke egen FoU og de gir meget stor uttelling i forskningskomponenten i statsbudsjettet. For å styrke engasjementet i EU-forskningen vil BI vurdere å innføre interne økonomiske incentiver. BI deltar på administrativ side i et uformelt nettverk av høyskoler i Østlandsområdet for å styrke kunnskap og kompetanse om EU-forskningen. I 2011 disputerte 12 kandidater til PhD graden ved BI. Handelshøyskolen BI har gjennomført en rekke tiltak for å øke gjennomstrømming for PhD-kandidater Av den grunn er det positivt å kunne registrere en økning på 4 kandidater fra 2010 til 2011. Planene for kommende år er i tråd med 2011. BI samarbeider med norske og internasjonale institusjoner om forskerutdanningskurs. BI inviterer til deltakelse i egne kurs og sender også egne studenter til andre institusjoners kurs. 2.2.2. Egne virksomhetsmål innenfor dette området Relatert til sektormål 2 har Handelshøyskolen BI egne virksomhetsmål som dekker områdene Faglig kompetanse. Handelshøyskolen BI benytter balansert målstyring som verktøy for å følge opp utvikling mot strategiske mål. Systemet er fokusert på de områder hvor behovet for endring er størst for å realisere de strategiske målsetningene. Av den grunn er KPIene svært selektive og ikke dekkende for hele BIs virksomhet. Handelshøyskolen BI Rapport og planer 2011-2012 13
Faglig kompetanse måles ved tre ulike parametre. Den første er en tilpasning til et akkrediteringsløp Handelshøyskolen BI gjennomfører for tiden. AACSB (Association to Advance Collegiate Schools of Business) er en amerikansk akkreditering for handelshøyskoler og rangerer som en av tre i den lukrative triple crown. AACSB definerer faglige ansatte i kategorier academically qualified og professionally qualified, mer basert på hva de løpende utfører enn hva de tidligere er kvalifisert som. Videre er internasjonalisering av faculty et viktig bidrag til å bedre BIs samlede faglige kompetanse. Sentrale områder er; andel internasjonale blant faculty, bruk av utvekslingsavtaler blant faculty, innveksling av internasjonal faculty, andel internasjonale forskningsprosjekter og antall utenlandske professor II. Tilslutt vurderes de fagliges aktivitet i forhold til kompetansenivå. Gjennom denne parameteren telles blant annet antall publiseringer i a-journaler, publiseringspoeng per faglige innenfor de ulike kompetansenivåene og andel som publiserer. For hver KPI er det satt en strategisk verdi som representerer ønsket tilstand ved utgangen av eksisterende strategiperiode i 2014. Ansvar for måloppnåelsen uttrykt i KPIene er plassert hos den enkelte konserndirektør etter deres formelle ansvar. Handelshøyskolen BI Rapport og planer 2011-2012 14
2.3. Sektormål 3 Universiteter og høyskoler skal medvirke til å spre og formidle resultater fra forskning og faglig og kunstnerlig utviklingsarbeid og bidra til innovasjon og verdiskapning basert på disse resultatene. Universiteter og høyskoler skal også legge til rette for at tilsatte og studenter kan delta i samfunnsdebatten. 2.3.1. Virksomhetsmål 3.1 De private høyskolene skal gjennom formidling og deltakelse i offentlig debatt tilføre samfunnet resultatene fra forskning og utviklingsarbeid. Handelshøyskolen BI legger stor vekt på allmenn- og brukerrettet forskningskommunikasjon og vil med det bidra til en bedre praksis i privat og offentlig virksomhet, både nasjonalt og internasjonalt. BIs formidling skal kjennetegnes av høy kvalitet både i innhold og utførelse. God bruker- og allmennrettet forskningskommunikasjon bygger bro mellom faglig styrke og relevans. BI har som institusjon ansvar for å motivere, dyktiggjøre og legge forholdene til rette for at BIs faglige ansatte sprer kunnskap om resultater av sin forskning til brukere og allmennheten og aktivt deltar i samfunnsdebatten med forskningsbasert kunnskap. BI har etablert en egen støtte- og rådgivningsfunksjon for å motivere og dyktiggjøre vitenskapelige ansatte til å spre kunnskap om resultater fra forskning og faglig utviklingsarbeid, og til aktivt å delta i samfunnsdebatten med forskningsbasert kunnskap. BIs faglige medarbeidere og etter hvert også studenter er godt synlige i medielandskapet, og var til stede i en eller flere mediekanaler de fleste av årets dager som forfattere av kronikker og debattinnlegg i dagspressen og gjennom faglige bidrag i alle typer massemedier. BI arrangerer jevnlige praktiske skriveverksted for å stimulere faglige ansatte til å delta i samfunnsdebatten med FoU-baserte kronikker og debattinnlegg. BI tilbyr også løpende skrivecoaching (skrivelos) til sine faglige medarbeidere. Fra og med 2010 har BI arrangert kronikkurs for studenter. Dette for å stimulere studenter til å formidle resultater fra bachelor- og masteroppgaver. Alle doktorgradsstipendiater får i forkant av disputas personlig oppfølging med sikte på å presentere hovedfunn og praktiske anvendelser av doktorgradsprosjekter. Som hovedprinsipp blir doktorgradsavhandlinger lagt ut på BIs nettsider til fri nedlastning. Rapportene kan også bestilles i trykket versjon. BI har som mål å publisere mer enn 200 formidlingsartikler i året på BIs forskningsportal. Det legges vekt på å utstyre artiklene med lenker til mer informasjon om et tema. Tabellen viser antall populærvitenskapelige artikler som er publisert på Handelshøyskolen BIs forskningsportal fra 2007-2011: 2011 2010 2009 2008 2007 259 250 220 261 175 Handelshøyskolen BI Rapport og planer 2011-2012 15
Leserne inviteres til å sende inn sine spørsmål og kommentarer til de publiserte artikler. Det har resultert i en markant økning i henvendelser fra lesere, og en styrket dialog med publikum. Handelshøyskolen BI ble i 2006 medlem av nettavisen forskning.no med en klar ambisjon om å være en av de mest aktive bidragsyterne på forskning. Handelshøyskolen BI er fra 2009 også representert i styret for foreningen forskning.no. Forskning.no publiserte i 2011 47 artikler i samarbeid med Handelshøyskolen BI. Tabellen viser antall artikler som nettavisen forskning.no har publisert i samarbeid med Handelshøyskolen BI fra 2007-2011: 2011 2010 20098 2008 2007 47 53 42 72 61 Handelshøyskolen BI har satt seg som mål å formidle mer av sin forskning på engelsk, og motivere BIs faglige ansatte til å delta aktivt i samfunnsdebatten i toneangivende internasjonale medier. Tabellen viser antall populærvitenskapelige artikler som er publisert på alphagalileo (alphagalileo.org, nettsted for europeiske forskningsnyheter) fra 2007-2011. 2011 2010 2009 2008 2007 25 12 11 20 15 Handelshøyskolen BI er opptatt av å utvikle og delta i møteplasser for målrettet allmennog brukerrettet formidling, både i egen regi og i samarbeid med andre aktører fra næringsliv, offentlige virksomheter og forskningsmiljøer. BI arrangerer et stort antall brukerrettede konferanser gjennom enheten BI Kompetanseforum, enhet for forskningskommunikasjon og de enkelte forskningsinstitutter og forskningssentre. På konferanser og møteplasser rettet mot brukere, legger BI vekt på å kunne presentere ny forskningsbasert kunnskap. Handelshøyskolen BI stimulerer både forskere og studenter til å være aktive på sosiale medier. Facebook, Youtube, Twitter, LinkedIn, og Slideshare benyttes bevisst for å nå nye og bredere brukergrupper. 2.3.2. Virksomhetsmål 3.2 De private høyskolene skal medvirke til samfunns- og næringsutvikling gjennom utdanning, innovasjon og verdiskapning. BI ser det som sin samfunnsoppgave å bidra til verdiskaping gjennom samspill mellom forskning, studier, studenter, næringsliv og øvrig samfunnsliv. Handelshøyskolen BI Rapport og planer 2011-2012 16
Alle BIs utdanningsprogrammer er utviklet med henblikk på å bidra til nyskaping og innovasjon både i næringsliv og offentlig sektor. For en handelshøyskole er nyskaping en kjerneoppgave. BI tilbyr også spesialiserte programmer i entreprenørskap og innovasjon: Bachelor i entreprenørskap og Master i innovasjon og entreprenørskap. BI utvikler også skreddersydde program i samarbeid med oppdragsgivere i offentlig og privat virksomhet. Videre er Handelshøyskolen en av flere samarbeidende skoler i Gründerskolen. Med virkning fra 2010 har Forskningsparken AS og Handelshøyskolen BI har inngått en avtale om å utvikle et internship program for 15 masterstudenter i Innovasjon og entreprenørskap. Ved å kombinere BIs forskningsbaserte kompetanse med Forskningsparkens praktiske erfaringer, utvikler BI og Forskningsparken et "learning partnership" som studentene, BI, Forskningsparken og til sist samfunnet vil få utbytte av. Handelshøyskolen BI har sammen med Universitetet i Oslo etablert Partnerforum som et samarbeid mellom BI, UiO og statlige etater. Partnerforum har ved inngangen til 2011 21 partnere, samme antall som året før. Partnerforum lager møteplasser for formidling, utveksling og utvikling av ny kunnskap relevant for forvaltningen. Partnerne spiller inn forslag til temaer og problemstillinger de ønsker å få belyst i lys av utfordringene de står overfor. BI og UiO er sentrale kunnskapsleverandører til partnerne i Partnerforum. BI har etablert et åpent elektronisk publiseringsarkiv for å gi fri og effektiv tilgang til BIs forskning og masterarbeider. Arkivet er under oppbygging. Forskerne kan gjøre sin forskning lettere tilgjengelig for fagmiljøer og allmennhet ved å deponere forskningsarbeider i arkivet, om det opphavsrettslige er avklart. Mange forlag aksepterer i dag parallellpublisering i åpne institusjonelle arkiv av artikler som originalt publiseres i de etablerte faglige kanalene. 2.3.3. Egne virksomhetsmål innenfor dette området Relatert til sektormål 3 har Handelshøyskolen BI egne virksomhetsmål som dekker områdene Tilfredsstillende omdømme. Handelshøyskolen BI benytter balansert målstyring som verktøy for å følge opp utvikling mot strategiske mål. Systemet er fokusert på de områder hvor behovet for endring er størst for å realisere de strategiske målsetningene. Av den grunn er KPIene svært selektive og ikke dekkende for hele BIs virksomhet. Handelshøyskolen BI Rapport og planer 2011-2012 17
Synlighet i media og positivt omdømmearbeid har alltid vært sentralt for Handelshøyskolen BI. Institusjonen måler tilfredsstillende omdømmebygging gjennom fire ulike parametre. Trafikk på nettsiden www.bi.no og www.bi.edu måles kontinuerlig, både unike brukere, tid benyttet på sidene og antall klikk gjennomført. Videre måles antall medieoppslag nasjonal og internasjonalt i sentrale medier. I tillegg er det satt mål for økning i trafikk i ulike sosiale medier som Facebook, Twitter og LinkedIn og ikke minst innenfor området for ulike faglige blogger. Tilslutt er gjennomfører institusjonen årlig en rekke ulike tredjepartsmålinger for å få en vurdering utenifra. Disse undersøkelsene evaluerer både generelt omdømme, omdømme i forhold til konkurrenter og organisasjonens aktivitet overfor journalister og media. For hver KPI er det satt en strategisk verdi som representerer ønsket tilstand ved utgangen av eksisterende strategiperiode i 2014. Ansvar for måloppnåelsen uttrykt i KPIene er plassert hos den enkelte konserndirektør etter deres formelle ansvar. Handelshøyskolen BI Rapport og planer 2011-2012 18
2.4. Sektormål 4 Universiteter og høyskoler skal organisere og drive sin virksomhet på en slik måte at samfunnsoppdraget blir best mulig ivaretatt innenfor rammen av disponible ressurser. 2.4.1. Virksomhetsmål 4.1 De private høyskolene skal sikre en god og effektiv forvaltning av ressursene. Handelshøyskolen BI er en selveiende stiftelse. Som stiftelse reguleres BI av Stiftelsesloven. På bakgrunn av misbruk av midler i stiftelser de seneste årene har Finanstilsynet (tidligere Kredittilsynet) innskjerpet kravene til ekstern revisor i forbindelse med avleggelse av revisjonsberetning. Fra og med finansåret 2009 er ekstern revisor pålagt å avgi en positiv bekreftelse. Dette innebærer at for BIs vedkommende vil revisor i sin revisjonsberetning positivt bekrefte at BI forvalter sine midler og deler ut midler i henhold til gjeldende lover og BIs formål og vedtekter. I egenskap av å være en selveiende stiftelse går resultatet av årets drift uavkortet tilbake til institusjonens egenkapital og således står til videre disposisjon for stiftelsens formål. De siste års gode resultater har muliggjort for betydelige investeringer ved å ansette flere solide fagfolk og ved å utvide vår kapasitet og fornye og forbedre det fysiske læringsmiljøet. Gjennom studentrepresentasjonen i blant annet styret og ved direkte spørsmål til studentmassen får ledelsen på BI bekreftet at forvaltningen av BIs overskudd og reserver er i henhold til studentenes ønsker og ambisjoner. På lik linje med BIs styrende organer, er BI-studentene opptatt av at frie midler kanaliseres tilbake til studentenes beste gjennom å forsterke fagmiljøene og investere i læringsmiljøet. Handelshøyskolen BI har en kostnadseffektiv drift. Vår forretningsmodell stiller store krav til effektivitet. Gjennom omfattende, avanserte analyser evaluerer organisasjonen fortløpende de ulike studier og programmer med henblikk på lønnsomhet, både i et totalkostnadsbilde og i marginalstudier. Analysene baseres på Activity Based Costingrammeverket og gir BI god oversikt over kostnadene med enhver prosess og aktivitet (se oversikt i bildet under), samt lønnsomheten i de ulike studiene. Analysene blir benyttet for å vurdere blant annet: Lønnsomhet på programområde Lønnsomhet i enkeltstudier Fagområders effektivitet Fagområders bidrag til økonomisk verdiskapning Kalkyler for nye satsningsområder I 2011 har Handelshøyskolen BI gjennomført en grundig analyse med tanke på ressursbruk og ressurseffektivitet i vår omfattende bachelorportefølje. Det er vesentlig for BI og selvfølgelig for våre studenter at institusjonens ressurser forvaltes effektivt. Handelshøyskolen BI Rapport og planer 2011-2012 19
Analysen er et viktig verktøy for de faglige og forretningsmessig ansvarlige i deres vurdering av sammensetning av de ulike programmene, samt ved vurdering av antall gjennomføringer og antall studiesteder programmet skal distribueres til. 2.4.2. Virksomhetsmål 4.2 De private høyskolene skal bidra til at nasjonale kunnskapsressurser forvaltes helhetlig og til at oppgaver og ansvar fordeles og løses gjennom samarbeid. BIs mest utpregede særpreg er nettverksorganisasjonen. BI har seks studiesteder. Sentrum og faglig tyngdepunkt er campus i Nydalen i Oslo. Her har de fleste faglige og administrative sin hovedarbeidsplass. Her skjer også hovedtyngden av forskning, undervisning og formidling. De institutter som organiserer BIs ni fagområder, og som har hovedansvaret for forskning og undervisning, er også lokalisert i Nydalen. BI i Oslo tilbyr samtlige kurs i BIs portefølje fra bachelor- til doktorgradsnivå. De lokale studiestedene utenom Oslo har relativt færre faste faglig ansatte. De har også et mer begrenset undervisningstilbud enn BI i Nydalen, og konsentrerer seg om bachelorstudier og etter- og videreutdanning. Nettverksorganiseringen bidrar til at undervisningen utenom Oslo kan trekke veksler på BIs totale fagmiljø. Dette sikrer at tilgangen på stabile fagressurser er tilfredsstillende for de fagområder det undervises i, uavhengig av om undervisningen skjer i Oslo eller ved de fem lokale studiestedene. Nettverkorganisasjonen oppviser også høy effektivitet, i den forstand at færre faglig ansatte trengs til å få utført den totale mengden av undervisningsoppgaver, sammenliknet med skoler som opererer som enkeltstående enheter. Grunnets svært ulike forretningsmodeller kan det være en utfordring for BI å samarbeide tett med offentlige utdanningsinstitusjoner. BIs nødvendighet av å kreve studieavgifter og andre skolers manglende mulighet til å kreve dette, vanskeliggjør i visse tilfeller samarbeid i kurs- og studiegjennomføringer. På tross av utfordringene, finnes en rekke gode eksempler på deling av ressurser for felles nytte og for studentenes beste: Partnerforum er et samarbeid mellom Universitetet i Oslo, Handelshøyskolen BI og statlig forvaltning. Forumet består av 21 partnere som lager møteplasser for formidling, utveksling og utvikling av ny kunnskap relevant for statsforvaltningen Norsk senter for prosjektledelse (NSP) er en nasjonal arena for forskning, utveksling av erfaringer og bygging av nettverk innenfor prosjektledelse. o Senteret er et samarbeid mellom forsknings- og utdanningsvirksomheter og norsk næringsliv og forvaltning. Det akademiske miljøet består av NTNU, Handelshøyskolen BI og SINTEF Teknologiledelse. Næringslivspartnerne er Statoil, Norsk Hydro, Telenor, Forsvaret og Statsbygg, samt 18 virksomheter som er medlemmer. Senteret ledes av senterleder professor Bjørn Andersen, NTNU og assisterende senterleder professor Erling S. Andersen, Handelshøyskolen BI. Handelshøyskolen BI Rapport og planer 2011-2012 20
Handelshøyskolen BI i Buskerud er samlokalisert med Høyskolen i Buskerud i et fantastisk skolebygg i Drammen. Dette representerer en effektiv utnyttelse av undervisningsarealer og bibliotek- og bokhandlertjenester. Doktorgradsstudiet innenfor Economics leveres i samarbeid med Universitetet i Oslo. BI er en av flere samarbeidende institusjoner i Gründerskolen o Gründerskolen er et samarbeidsprosjekt mellom alle universitetene og en rekke høyskoler i Norge. Programmet koordineres av Senter for entreprenørskap ved Universitetet i Oslo. Det første kullet i 1999 bestod av seks studenter, mens antallet studenter nå er opp mot 150. Et solid kvalitetsstempel er at det er tidligere studenter som er programmets viktigste rekrutteringskanal. I tillegg til BI Buskerud, har BIs studiesteder i Kristiansand, Stavanger og Bergen samarbeid med nærliggende universiteter og høyskoler for å tilby tilfredsstillende bibliotektjenester til studentene. ASSESS 2010 er et Norgesuniversitetstøttet pedagogisk utviklingsprosjekt med fokus på tilbakemelding og underveisvurdering i store klasser. BI var prosjektleder i et samarbeid med Høyskolene i Sør- og Nord-Trøndelag 2.4.3. Egne virksomhetsmål innenfor dette området Relatert til sektormål 4 har Handelshøyskolen BI egne virksomhetsmål som dekker områdene Tilfredsstillende økonomi og Kontinuerlig forbedring. Handelshøyskolen BI benytter balansert målstyring som verktøy for å følge opp utvikling mot strategiske mål. Systemet er fokusert på de områder hvor behovet for endring er størst for å realisere de strategiske målsetningene. Av den grunn er KPIene svært selektive og ikke dekkende for hele BIs virksomhet. Kontinuerlig forbedring er etablert som målsetning for å sikre at organisasjonen løpende foretar de rette prioriteringene i relasjon til stiftelsen formål. Parametre som måles er effektiv administrasjon, representert ved forholdstallene mellom administrativt ansatt og henholdsvis antall studenter og antall faglig ansatte. Videre overvåkes gjennomsnittlig rekrutteringstid for faglige ansettelser. På lik linje med andre institusjoner har BI en utfordring med trege ansettelsesprosesser spesielt i et internasjonalt konkurranseperspektiv. Å redusere organisatorisk kompleksitet er lansert som en vesentlig utfordring. Kompleksitet bidrar til redusert kvalitet og økte kostnader. Måleparametre er administrativ kompleksitet og porteføljekompleksitet. Handelshøyskolen BI Rapport og planer 2011-2012 21
Tilfredsstillende økonomi måles i de tre klassiske dimensjonene soliditet, likviditet og lønnsomhet. Soliditet representeres ved egenkapitalandel og stiftelsens rentebetalingsevne. Likviditetsmålet er representert ved målsetning om at stiftelsen på skal generere positiv kontantstrøm. Lønnsomhetsmålet er både representert ved oppnådd resultatmargin og mer ledende indikatorer som minsteantall studenter i ulike programområder, dekningsgrad på løpende bedriftsprosjekter og andel store bedriftsprosjekter. For hver KPI er det satt en strategisk verdi som representerer ønsket tilstand ved utgangen av eksisterende strategiperiode i 2014. Ansvar for måloppnåelsen uttrykt i KPIene er plassert hos den enkelte konserndirektør etter deres formelle ansvar. Handelshøyskolen BI Rapport og planer 2011-2012 22
2.5. Økonomisk situasjon og internkontroll 2.5.1. Økonomisk situasjon Handelshøyskolen BIs økonomiske situasjon er god. Det foreløpige regnskapet for 2011 viser en total omsetning på over 1,3 milliarder norske kroner og et årsresultat etter skatt på omtrent 113 millioner. Stiftelsens egenkapital ved utgangen av 2011 var i overkant av 351 millioner kroner. Handelshøyskolen BIs styre har gitt administrasjonen signaler om at en løpende resultatmargin på ca 5% er tilstrekkelig for å gi høyskolen en økonomisk trygghet mot mulig reduserte studentopptak i fremtiden. Resultatet for 2011 er godt over styrets forventninger. Likviditetsmessig har BI en, kontrollert situasjon. Historisk sett svinger vår likviditetstilgang gjennom året, med svært tilfredsstillende likviditet vinter, vår og høst, men med et ekstra likviditetsbehov gjennom sommeren. Dette dekkes opp gjennom kortsiktige, planlagte kreditter hos vår faste bankforbindelse. 2011 er første året der BI ikke har hatt behov for kortsiktig kreditt i løpet av sommermånedene. Styret og administrasjonen er samstemt om at utvikling av fysisk læringsmiljø, styrking av akademisk kapasitet og investering i fremtidsrettet undervisningsteknologi er prioriterte satsningsområder: Disse områdene vil bli tilgodesett med vesentlige investeringer de kommende årene 2.5.2. Internkontroll Å sikre god internkontroll er styrets ansvar. Hvert år blir styret forelagt resultater av vår eksterne revisors (Ernst & Young) gjennomgang av både kvaliteten i vårt regnskap og våre interne prosesser og kontrollrutiner. Avhengig av revisors rapport, gir styret administrasjonen krav om endringer eller forbedringer. Våren 2012 påpekte ekstern revisor ingen punkter. Handelshøyskolen BI prioriterer internkontroll og risikostyring. Selvfølgelig har institusjonen et forbedringspotensial ved å ytterligere dokumentere standarder, prosesser og krav, men BI har både fokusert på å kartlegge og dokumentere prosesser og krav, samt å allokere egne ressurser til å etterse at organisasjonen praktiserer i henhold til kravene. Tilknyttet den sentrale økonomifunksjonen har vi controllere med følgende ansvarsområder: personal- og lønnsrelaterte forhold individ-, etter- og videreutdannings- og bedriftsmarkedet forskningsprosjekter og sponsorater Tilknyttet viserektors ansvarsområde, fagressurser og forskning, har vi controllere med følgende ansvarsområder: faglig bemanning og ressursallokering Handelshøyskolen BI Rapport og planer 2011-2012 23
faglig pliktavregning forskningsprosjekter forskningspublisering Controllerne har som oppgave å etterse at linjeorganisasjonen etterlever etablerte standarder, prosedyrer og krav, samt å påpeke områder der behovet for å etablere eller forbedre slike standarder er tilstede. BI har etablert egen etiske retningslinjer for faglig aktivitet og har innenfor en rekke administrative funksjoner etablert retningslinjer for hvordan medarbeidere skal gjennomføre ulike aktiviteter og forholde seg til uregelmessigheter osv. Også i forbindelse med behandling av budsjett for 2012 ble styret for handelshøyskolen BI fremlagt en stresstest utarbeidet av administrasjonen. Denne stresstesten viste hvor eksponert BIs økonomi er for mulige svingninger i antall søkere og opptak av studenter. Handelshøyskolen BI har i løpet av 2011 gjennomført en risikoanalyse med fokus på sentrale internkontrollelementer, både relatert til økonomi og regnskap og ikke minst operasjonelle og forsknings- og undervisningsaktiviteter. Analysen ble gjennomført med ekstern assistanse og i henhold til anerkjent internkontrollmetodikk (COSO). Følgende områder ble identifisert og evaluert: 1. Risikoer med størst risikofaktor 2. Risikoer med størst kontrollgap 3. Sorte svaner For Handelshøyskolen BI ble ikke overraskende evne til å rekruttere fagressurser, internasjonal profilering og MSc-markedet identifisert som de mest viktige risikoene. Dette er helt i tråd med tidligere oppfatninger og i henhold til hva stiftelsens styre har bedt administrasjonen følge ekstra opp. Styret har godkjent administrasjonens arbeid for å håndtere de identifiserte risikoelementene og har bedt administrasjonen gjennomføre en slik kartlegging hvert 2-3 år. Handelshøyskolen BI Rapport og planer 2011-2012 24
2.6. Evalueringer og akkreditering Handelshøyskolen BI har egen funksjon med ansvar for akkreditering og rangering. Denne funksjonen rapporterer til prorektor som har det overordnede ansvaret for studiekvalitet. I tillegg til NOKUT-akkreditering, nyter BI godt av å være akkreditert av det europeiske organet EQUIS. Handelshøyskolen BI har som strategisk mål å bli såkalt triple crownakkreditert. Dette er en ettertraktet posisjon som kun to handelshøyskoler i Norden har oppnådd og kun et fåtall i Eurpoa. Triple Crown innebærer EQUIS, AACSB og AMBAakrreditering. BI jobber systematisk med både studiekvalitet, læringsutbytte, programportefølje og akademiske resultater for å tilfredsstille kravene. Tidlig i 2011 reakkrediterte NOKUT Handelshøyskolen BIs kvalitetssikringssystem. NOKUT ga BI meget gode skussmål, men kommenterte spesielt ett område hvor BI har et potensiale for å forbedre seg; prosesser for normative og summative tilbakemeldinger fra studenter. Handelshøyskolen BI gjennomfører faste summative evalueringer etter hver eneste kursgjennomføring, uavhengig av størrelse og nivå. Dette er omfattende og krevende prosesser, da både antall og volum er meget stort. NOKUT var av den oppfatning at det er mulig å revurdere både hvordan evalueringen foregår og i hvilket format den gjennomføres. Videre var NOKUT opptatt av at BI satt ytterligere fokus på normative underveisevalueringer. Som en konsekvens av tilbakemeldingene har Handelshøyskolen BI utarbeidet en ny læringsmiljøundersøkelse mer rettet mot opplevd studiekvalitet og læringsutbytte. Denne tilbakemeldingen har vært pilotert i liten skala primo 2012 og vil tas i bruk for fullt i vårsemesteret 2012. BI learninglab som er ansvarlig for å utvikle BIs pedagogiske plattform har iverksatt flere tiltak for å sikre bedre normative tilbakemeldingsprosesser underveis i kursene. Dette arbeidet vil pågå kontinuerlig de kommende årene. Handelshøyskolen BI Rapport og planer 2011-2012 25
2.7. Kommentarer til data rapportert til DBH I det følgende kommenteres data rapportert til DBH hvor det eksisterer større avvik fra fjorårets data. 2.7.1. Søker- og opptakstall Totalt øker antallet søkere med 5 prosent fra 2010, og ender totalt på 16238. Som en reaksjon på utfordringene eiendomsmarkedet under finanskrisen opplevde BI en dramatisk nedgang i søkere til bachelor i Eiendomsmegling i 2009. I 2010 hentet dette studiet seg inn igjen og fikk 531 flere søkere, en vekst på hele 74%. Trenden fortsatte over i 2011, hvor BI opplevde en vekst i søkere til Eiendomsmeglerstudiet på 31%. Trenden i reduserte søkere til Økonomi og IT-ledelse fortsatte. Reduksjon på 23% fra året før. BI opplevde en fortsatt vekst i antall søkere til våre Master of Sciencestudier. Veksten var for dette området på 92 søkere eller 6%. Totalt øker opptakstallene for Handelshøyskolen BI fra 6548 til 9203. Hovedvekten av forklares ved at deltakere på enkeltkurs på bachelornivå nå er med i rapporteringsgrunnlaget. Dette avviket utgjør hele 2440 studenter. Øvrig avvik er helt i tråd med variasjoner i antall søkere til de enkelte bachelor- og MScstudiene. Fra og med høsten 2011 har Handelshøyskolen BI vedtatt å ikke ta opp studenter til Bachelor i økonomi og IT-ledelse og Bachelor medieutvikling og journalistikk. Dette er begrunnet i varig fallende trend i antall søkere og aksepter. 2.7.2. Registrerte studenter Det totale antall registrerte studenter er 14810, dette er 267 eller 2% flere studenter enn i fjor. Dette forklares i hovedsak ved flere MSc-studenter og en endring fra færre årsenhetsstudenter og tilsvarende flere bachelorstudenter.. 2.7.3. Studiepoengproduksjon Den totale studiepoengsproduksjonen stiger fra 2010 til 2011, med i overkant av 20 prosent. Totalt ble det avlagt 11872 60-studiepoengsenheter, mot 9846 året før. Hovedårsaken til økningen kan forklares med at BI fra og med 2011 har rapportert gjennomførte enkeltkurs på bachelor tilsvarende rapportering til SSB. Tidligere år har BI rapportert på årlig variasjon i antall studiepoeng produsert per studie. I mer eller mindre samtlige tilfeller er variasjonen forklart med økning eller nedgang i samlet antall studenter per studie. Dette er i seg selv gangske naturlig, men gir begrenset informasjon om BIs evne til å påvirke poengproduksjonen positivt. BI opplevde i 2011 dessverre et fall i gjennomsnittlig studiepoengproduksjon per student. Administrasjonen jobber med både å identifisere hvorfor og om nødvendig hvilke strakstiltak som skal settes inn for å motvirke en ny trend. Tabellen under viser gjennomsnittlig studiepoengproduksjon per student per studieår. Handelshøyskolen BI Rapport og planer 2011-2012 26
2007 2008 2009 2010 2011 Etter 1. år 43,8 45,3 46,2 47,1 45,7 Etter 2. år 97,1 102,1 103,41 104,8 102,6 Etter 3. år 155,1 159,7 161,3 164 Masterstudentene har gjennom en årrekke vist stabil og tilfredsstillende studieprogresjon. BI vil fortsette å fokusere på tiltak som bedrer studiepoengproduksjonen og progresjon, både gjennom fortsatt å stille krav til progresjon for å komme videre i studiene og ved å forsterke tiltak om arbeidskrav og underveisevalueringer. Handelshøyskolen BI Rapport og planer 2011-2012 27
3. Planer for 2012 3.1. Strategisk grunnlag 3.1.1. Faglig satsing i en usikker situasjon Budsjettet for 2012 ble lagt frem i en situasjon preget av stor usikkerhet rundt den økonomiske situasjonen i Europa. Høyere utdanning har imidlertid vist seg å være ganske robust mot skiftende konjunkturer. Selv om også Handelshøyskolen BI står overfor større usikkerhet enn tidligere legger budsjettet derfor opp til å kunne fortsette arbeidet med å bringe institusjonen opp i toppsjiktet av europeiske handelshøyskoler langs de samme linjer som i de siste par årene. Kontinuitet preger derfor budsjettet for 2012. Det er lagt opp til et aktivitetsnivå som i hovedsak følger fjoråret. Resultatet av dette er et budsjettert overskudd på nesten 48 millioner, som er et par millioner over budsjettet for 2011. Det gir en resultatgrad på om lag 3,5 prosent. Ekspansjon og utvikling av faglig stab er fortsatt det største satsingsområdet. På inntektssiden er budsjettet basert på at opptaket til heltidsstudiene blir om lag på samme nivå som i 2011, og at lekkasjen av studenter fra det ene studieåret til neste blir tilsvarende. Usikkerheten om studieinntekter har imidlertid blitt større. Pågangen av nye studenter fordelte seg i 2011 mer ujevnt mellom ulike studier enn det som har vært vanlig på BI. Akseptprosenten blant studenter som fikk tilbud om studieplass høsten 2011 sank sammenlignet med fjoråret. Særlig falt flere studenter fra i perioden rundt studiestart. Dette tyder på at flere søkere valgte å benytte seg av tilbud om gratis restplasser som ble tilbudt ved de statlige skolene. BI merker økt konkurranse om studentene fra statlige universiteter og høyskoler. Samtidig har BI fortsatt en svært sterk posisjon innenfor sentrale økonomisk administrative kjernefag. Dette har manifestert seg i en økning i studenttallet hvert år siden 2006. Kapasiteten til å ta i mot flere kvalifiserte søkere har økt, og vil øke fortsatt. Den jevne veksten i studenttallet fra år til år, og BIs sterke posisjon som leverandør av økonomisk og administrativ kompetanse må ved inngangen til 2012 ses i forhold til den økte usikkerheten som nå anes. Det budsjetteres i tråd med dette med en utflating av veksten, og om lag samme antall nye heltidsstudenter i 2012 som i 2011. Økt satsing innenfor etter- og videreutdanning gjør derimot at det er lagt inn en viss vekst i studieinntektene på dette området, i all hovedsak innenfor de åpne studieprogrammene. For å lykkes i BIs strategiske mål er det avgjørende å styrke faglig stab. Det er i budsjettet gitt rom for 15 nye faglige stillinger. Slike stillinger tar imidlertid lang tid å forberede og besette. Det er lite realistisk at særlig mange av de 15 stillingene vil bli besatt i 2012. Derfor er det kun budsjettert med en vekst på 2 millioner. Helårseffekten vil først komme senere. Styrking av fagmiljøet handler ikke bare om å ansette nye, men også utvikle og omstille de som allerede er ansatt til nye oppgaver i tråd med at strategiske prioriteringer, etterspørselen fra studenter og pedagogiske arbeidsformer Handelshøyskolen BI Rapport og planer 2011-2012 28
endres. Det er kartlagt en ikke ubetydelig ledig forsknings- og undervisningskapasitet blant det faglige personalet. Denne ressursen må utnyttes bedre. BI har som ledd i iverksettingen av strategien for perioden 2010 2012 lagt ned flere studieprogram. Enkelte fagmiljøer er redusert. Dette har fristilt administrativ kapasitet, og er en viktig grunn til at det budsjetteres med en beskjeden vekst på maksimalt seks til syv nye administrative stillinger. Nye administrative oppgaver forventes i økende grad å kunne utføres innen eksisterende ressursramme. 3.1.2. Tildelte studieplasser og studentkapasitet I statsbudsjettet for 2011 ble BI tildelt en økning i den produksjonsuavhengige grunnbevilgningen tilsvarende åtti studieplasser. Denne økning er videreført. Det er et gledelig signal om at politiske myndigheter anerkjenner BIs samfunnsbidrag hva gjelder å gi utdanningsmuligheter til yngrebølgen, og bidra til å bygge fremtidens kunnskapssamfunn. BI har utvidet sin kapasitet betydelig med et helt nytt skolebygg ved BI Bergen. På sikt vil dette øke BIs kapasitet med omtrent 500 studenter. Videre har BI innvilget investeringssøknader for BI Trondheim for 2012 som vil bidra til ytterligere kapasitetsøkning med om lag 150 studieplasser. Hovedlinjen i planene for 2012 er fortsatt å omsette romsligheten i strategiske satsinger som skal sette oss i stand til å utvikle et fag- og læringsmiljø som på sikt plasserer oss blant de beste handelshøyskolene i Europa. Videre er det et poeng å benytte romsligheten til både å øke den generelle kapasiteten ved BIs eksisterende læringssteder og ikke minst å forbedre de fysiske læringsmiljøene ved for eksempel å utvide leseplass- og grupperomskapasiteten. 3.2. Planer for 2012 Handelshøyskolen BIs budsjett for 2012 representerer selvfølgelig en kontinuitet fra tidligere års beslutninger og resultater. Resultatbudsjettet utgjør det beste finansielle estimatet av stiftelsens planer for 2012. Business as usual utgjør brorparten av budsjettet. Denne delen av dokumentet beskriver budsjettet for 2012, men har hovedfokus på de områder hvor stiftelsen først vil merke effekten av arbeidet med å nå de strategiske målene og hvor økonomiske virkemidler tas i bruk. Som bakteppe for beskrivelsen av budsjettet, ligger Handelshøyskolen BIs strategi, visualisert ved suksessirkelen. Handelshøyskolen BI Rapport og planer 2011-2012 29
Suksessirkelen fungerer som en selvforsterkende roterende mekanisme, hvor hver runding gir økt akademisk prestisje som påvirker vår økonomiske styrke positivt, som igjen gir oss økte muligheter til å tilby førsteklasses fasiliteter som positivt påvirker neste ledd gjennom sirkelen. Årets budsjettdokument er inndelt i kapitler etter de fire første boksene i suksessirkelen, som alle skal bidra til å påvirke endemålet, akademisk prestisje, positivt. 3.2.1. Økonomisk styrke Økonomisk styrke skal gi Handelshøyskolen BI handlingsrom og muligheter til å investere i infrastruktur som forsterker vår evne til å levere effektiv storklassepedagogikk og effektive læringsmiljøer for våre studenter og faglige. I budsjettet for 2012 planlegger BI med et overskudd på 48 millioner kroner. Dette resultatet utgjør en resultatgrad på 3,5 %. Inkludert i dette resultatet er en strategisk pott på 12,5 millioner kroner. Korrigert for denne bufferen er budsjettert resultatgrad 4,4 %, noe som er betydelig nærmere, men fortsatt ikke i tråd med våre langsiktige målsetninger om 5 % resultatmargin. BIs avtale med Nordea som hovedbankforbindelse angir ett enkelt resultatmål som må oppnås for at avtalens betingelser fortsatt skal gjelde: Net interest bearing debt / earnings before interests, taxes and depreciation of assets (NIBD/EBITDA) skal være mindre enn 7,5. Med den takten BI nedbetaler pantelånet (ca 67 millioner kroner i året) og den oppbygging av likvider som har skjedd gjennom de tre, fire siste årene, vil Handelshøyskolen BI tilfredsstille Nordeas krav ved et årsresultat for 2012 som er større enn 25 millioner kroner. Handelshøyskolen BI Rapport og planer 2011-2012 30
BI har gjennom 2011 tatt enkelte strategisk valg som man mener vil styrke skolen, men som på kort sikt påvirker budsjettet for 2012 negativt. Disse utgjør blant annet: Nedleggelse av to bachelorstudier Økte opptakskrav på MSc-studiene Redusert satsning på gavestillinger Nytt bygg i Bergen Den samlede budsjetterte resultateffekten av disse ligger i størrelsesordenen 15 20 millioner kroner. BIs likviditetssituasjon er ved fremleggelse av budsjettet svært tilfredsstillende. Budsjettet for 2012 antas å ha likviditetsnøytral effekt. BI har iverksatt flere viktige teknologisatsninger og ser for øvrig et økende vedlikeholds/ oppgraderingsbehov på skolene. Dette innebærer at investeringsrammene utligner den positive kontantstrømmen fra driftsbudsjettet. 3.2.2. Førsteklasses fasiliteter Som en konsekvens av det gode årsresultatet for 2010, bevilget Styret 20 millioner kroner til fond for fysisk læringsmiljø. Gjennom 2011 har administrasjonen utarbeidet forslag til prioritering av midlene. Etter rektors endelige beslutning ble Styret presentert for disponeringen. Flere av de prioriterte prosjektene vil gjennomføres i løpet av 2012 og således har de budsjettmessig konsekvens. 1. Handelshøyskolen BI utvider kapasiteten ved BI Trondheim med minimum 150 studenter ved å bygge nytt auditorium, flere gruppearbeids- og leseplasser og forbedre fellesarealene. 2. Basert på erfaringer fra BI Bergen skal BI Learning lab implementere Smartboards i en rekke undervisningsrom på samtlige av BIs lokasjoner. 3. Ved BI i Nydalen skal det installeres elektroniske timeplanstavler utenfor samtlige undervisningsrom. Dette skal bidra til bedre kapasitetsutnyttelse og fleksibilitet som kommer studentene til gode. 4. Fellesarealer ved BI Stavanger skal oppgraderes for å matche BI-standard. 5. Videre er det gitt bevilgning for å øke print- og kopikapasitet, samt gjenoppretting av et datarom ved BI Nydalen. Utover dette vil de i budsjettet for 2012 også avsettes betydelige midler for ordinære vedlikeholds- og erstatningsinvesteringer. Spesielt i Nydalen øker reinvesteringsbehovet, både på fast og ikke minst løst undervisningsinventar. Rammene for dette vil ligge mellom 12 15 millioner kroner. Prosjektet Min Side anbefales også å utvides gjennom 2012. I august vil BI gå live med første versjon av den betydningsfulle studentportalen. Ved en ytterligere satsning etter fase 1, vil BI kunne tilby mer funksjonalitet rundt både karriereservice og alumnivirksomheten, samt mer selvhjelpsfunksjonalitet for studentene. Handelshøyskolen BI Rapport og planer 2011-2012 31
3.2.3. Fremragende fagmiljøer og studenter Investering i fagmiljøene er det mest sentrale i strategien om å plassere BI blant de ledende handelshøyskoler i Europa. Gjennom de siste årene er det avsatt betydelige midler for å øke fagstabene, og i budsjettet for 2012 foreslås det å innvilge 15 nye faglige stillinger. Faglige ansettelser er en tidkrevende prosess så budsjettårseffekten av disse 15 stillingene, er estimert til kun 2 millioner kroner. Det vil være naturlig at disse 15 stillingene i hovedsak skal fordeles mellom de faglig strategiske satsningsområdene. I budsjettet for 2012 er de planlagte aktivitetene knyttet til ekstern finansiert forskning redusert i forhold til inneværende år med om lag 12 millioner kroner. Den resultatmessige effekten av dette tilsvarer 2,5 millioner kroner. Samtidig er det i 2012 budsjettet planlagt med følgende uttak fra Instituttenes forskningsutviklingsfond: Finansiell økonomi 2 011 274 Regnskap, revisjon og juss 300 000 Samfunnsøkonomi 1 525 985 Ledelse og organisasjon 1 800 260 Innovasjon og økonomisk organisering 2 286 854 Strategi og logistikk 1 420 000 Kommunikasjon, kultur og språk 1 275 000 Markedsføring 1 137 500 Sum forskningsfond 2012 11 756 874 Enheten for bedriftstilpassede programmer (Corporate) er fra 2012 inkorporert i den nye markedsdivisjonen Executive. Budsjettert omsetningen for 2012 er tilsvarende resultatet fra inneværende år. I tråd med strategien er planene å jobbe med flere store, sentrale bedrifter og statlige aktører, samt internasjonale prosjekter gjennom budsjettåret. 3.2.4. Internasjonalt ledende master of science og phd-studier Som et ledd i å heve kvaliteten på våre Master of Science-programmer, har styret vedtatt at karakterkravene for opptak heves til B. Dette kravet vil først gjelde fra høsten 2012. Masterkomiteen, administrasjonen og styret var av den oppfatning at å heve opptakskravene på sikt vil bidra til både bedre studenter, bedre studier og økt attraktivitet på lengre sikt. Dog er det slik at det på kort sikt kan forventes en nedgang i antall MSc-studenter som tas opp. Det er for 2012 budsjettert med en ikke ubetydelig nedgang i antall studenter ved første års opptak på MSc-studiene. Administrasjonen har lagt seg på anslagene fra Masterkomiteen og budsjettert med et frafall om tilsvarer 5 millioner kroner i budsjettårseffekt. Dette tilsvarer i overkant av 150 studenter. The BI President Scholarship skal bidra til å tiltrekke svært dyktige nasjonale og internasjonale studenter til våre MSc-studier. Budsjettåret 2012 er første år med dette stipendet. Basert på fondets kriterier, skal midlene rekke til finansiering av 20 kandidater Handelshøyskolen BI Rapport og planer 2011-2012 32