AGREE metoderapport - om hvordan dokumentet er utarbeidet - informasjon til leser



Like dokumenter
Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)

Metoderapport: Kirurgisk telling (AGREE II, 2010-utgaven)

Metoderapport: Lavflow anestesi (AGREE II, 2010-utgaven)

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)

AGREE metoderapport - VAP. - om hvordan dokumentet er utarbeidet - informasjon til leser

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)

Prosedyre: Strålebehandling og slimhinne-/hudreaksjoner ved gynekologisk kreft

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)

Metoderapport OMFANG OG FORMÅL. 1. Fagprosedyrens overordnede mål er:

Metoderapport. Fysioterapi ved spondyloartritt (SpA) Oppdatert juni 2017

1. Hva er prosedyrens overordnede mål i forhold til helsemessig effekt?

1. Fagprosedyrens overordnede mål er: Å gi kunnskapsbasert og systematisk forebygging og behandling av obstipasjon hos intensivpasienten.

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)

AGREE metoderapport - om hvordan dokumentet er utarbeidet - informasjon til leser

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)

Hvordan kan helsepersonell ivareta forsvarlig bruk og stell av etablert arteriekateter hos voksne pasienter, og slik forebygge komplikasjoner?

Nakkekrage. mulighet for nasjonal konsensus. Norwegian trauma competency service.

Metoderapport for prosedyre for munnstell til voksne, palliative pasienter

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)

Skrevet av: Kjersti Solvåg. Metoderapport

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)

Medikamentell kreftbehandling og soleksponering

Intravenøse infusjoner i PVK og SVK - METODERAPPORT

Veileder til spørreskjema for oppfølgingssamtale med dagkirurgiske pasienter via telefon første postoperative dag

Metoderapport. Metoderapport skal ligge som vedlegg til fagprosedyren Alt med uthevet skrift må gjøres og dokumenteres for å oppfylle minstekravet.

Helse Sør-Øst RHF. 6. RVBP Selvmord - Risiko for RHF/13/03/ Innhold FO NANDA Sykepleiediagnoser Risiko for selvmord

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)

Intensivtransport av pasienter mellom sykehus

Metoderapport for prosedyrer og retningslinjer ved Oslo universitetssykehus

Målet med prosedyren er å forebygge obstipasjon gjennom kartlegging og informasjon til pasienter som skal behandles med cytostatika og antiemetika.

Nasjonalt nettverk for fagprosedyrer Minstekrav for kunnskapsbaserte fagprosedyrer

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)

Kvalitetsvurdering av faglige prosedyrer og retningslinjer

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)

Metoderapport for prosedyrer og retningslinjer ved Oslo universitetssykehus

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)

Metoderapport: Nasjonal fagprosedyre for forebygging og behandling av perioperative utilsiktet hypotermi hos voksne pasienter

Metoderapport: Nasjonal fagprosedyre for forebygging og behandling av perioperative utilsiktet hypotermi hos voksne pasienter

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)

Pleie og behandling av slimhinnereaksjoner ved strålebehandling i øre-nese-hals-området. Avdeling for kreftbehandling, Oslo universitetssykehus HF

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)

Blodsukkermåling og diabetes METODERAPPORT

Nasjonalt nettverk for kliniske prosedyrer

Administrering av øyedråper og øyesalve METODERAPPORT

3. Populasjonen (pasienter, befolkning osv) fagprosedyren gjelder for er:

Administrering av inhalasjoner METODERAPPORT

Mini-metodevurdering. - beslutningsprosessen. Karin Borgen Spesialrådgiver Stab medisin, helsefag og utvikling Oslo universitetssykehus

CPAP/ NIV - METODERAPPORT

Aseptisk teknikk METODERAPPORT

8. Hvilket systematisk innhentet kunnskapsgrunnlag er prosedyren/retningslinjen utarbeidet på grunnlag av:

Administrering av klyster - METODERAPPORT

:00 QuestBack eksport - Medarbeiderundersøkelse ved OUS 2013

Metoderapport - AGREE II

Mating og servering av mat METODERAPPORT

Blodprøvetaking - METODERAPPORT

Skal du skrive studentoppgave? ( bachelor-, etter-, videreutdanning og master nivå) Klinikk for psykisk helse

Anestesisykepleie - videreutdanning

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)

Alltid tilstede... En informasjonsbrosjyre om anestesisykepleie

Blodprøvetaking blodkultur METODERAPPORT

Sjekkliste for vurdering av en faglig retningslinje eller fagprosedyre

Metoderapport Hjerneslag/transitorisk iskemisk anfall (TIA) - Ergoterapi: Kartlegging av kognitive funksjoner i akuttfasen

Akershus universitetssykehus (Ahus) Helse Sør-Øst RHF (Ahus) (tomt felt) Avdeling for akuttmedisin

Veiledende behandlingsplan: Svelgvansker- dysfagi

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)

Oksygenbehandling METODERAPPORT

Enteralernæring METODERAPPORT

Perifer venekanyle: Innleggelse, vedlikehold og fjerning - METODERAPPORT

KUNNSKAPSBASERING AV VEILEDENDE BEHANDLINGSPLANER

Behandlingslinje for tidlig intervensjon ved schizofreni og nyoppdaget psykose

Trykksår METODERAPPORT

Underernæring - METODERAPPORT

Metoderapport OMFANG OG FORMÅL. 1. Fagprosedyrens overordnede mål er:

Blodtrykksmåling - METODERAPPORT

Den skjøre tilliten. Vi vet noe ikke dere vet. Hva kan dere bruke det til? Synspunkter fra Anne Lise Kristensen, helse, sosial og eldreombud i Oslo

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)

Kunnskapsbaserte prosedyrer og faglige retningslinjer hvordan lager vi disse?

NSH-konferanse Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett

Urinprøve og urinstiks METODERAPPORT

Anestesisykepleie - videreutdanning

Obstipasjon METODERAPPORT

Erfaringer fra Fast Track Bihulekirurgi. Ann Helen Nilsen Prosjektleder, MSc ØNH- avdelingen St Olavs Hospital

Kateterisering METODERAPPORT

Metoderapport for prosedyrer og retningslinjer ved Oslo universitetssykehus

Utviklingsprosjekt. Implementering av Modernisering av kirurgiske pasientforløp i Nordlandssykehuset. Nasjonalt topplederprogram kull 14

Desinfisering av hud - METODERAPPORT

SJEKKLISTE FOR VURDERING AV EN FAGLIG RETNINGSLINJE

Implementere KBP på sengepost/ enhet. Kjersti Stokke

Nasjonalt nettverk for. Karin Borgen Prosjektleder Prosedyreprosjektet Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten

Oslo universitetssykehus HF

Transkript:

AGREE metoderapport - om hvordan dokumentet er utarbeidet - informasjon til leser Legges ved det dokumentet som er utarbeidet. For alle dokumenter fylles følgende ut: Spørsmål 1-10 og AGREE-krav 1, 4, 5, 13, 20 og 23 (Kortversjon) For dokumenter som er utarbeidet kunnskapsbasert fylles følgende ut: Spørsmål 1-10 og alle AGREE-kravene (langversjon) 1. Dokumenttittel (og id nr.): Oppfølgingssamtale med dagkirurgiske pasienter via telefon første postoperative dag (dok.-id: 83707) 2. Er dokumentet relevant for mer enn en klinikk? 3. Kan dokumentet bringe bedre kunnskap til andre avdelinger om det blir gjeldende på nivå 1? 4. Ansvarlig direktør, klinikkleder eller avdelingsleder. De dagkirurgiske avdelingene i OUS er spredt over flere ulike klinikker.. Det kan tas i bruk av alle andre dagkirurgiske enheter i OUS ved å følge prosedyren samt spørreskjemaet og veiledningen som tilhører prosedyren. Anne Kari Amundsen Bø (Avdelingsleder, Operasjonsavdelingen, Akuttklinikken, OUS). Nivå: Nivå 1 Nivå 2 5. Annen leder, utvalg, råd som har anbefalt godkjenningen? 6. Er dokumentet plassert i riktig mappe i ehåndboken? 7. Er teksten korrekturlest og stemmer innholdet? Spesialrådgiver Karin Borgen, Stab medisin, helsefag og utvikling, OUS. Teksten er nøye gjennomgått av arbeidsgruppen. 8. Er relevant lovverk og nasjonale retningslinjer inkludert? 9. Er andre relaterte dokumenter og referanser lagt inn og lenket opp? 10. Er det andre opplysninger som er viktig for godkjenner og leser/bruker av dokumentet? AGREE-KRAVENE, henviser til referanser i prosedyren. Nei, ikke nødvendig Dokumentet er basert på tidligere nivå 2 prosedyre (Dagkirurgen, OPE, AKU Dok-ID: 6220) og er oppdater i henhold til Dok-ID: 349 Faglige prosedyrer og retningslinjer utarbeidelse og koordinering. Tilhørende spørreskjema (Dok-ID: ) med veiledning (Dok-ID: ) er tilsvarende oppdatert. Se AGREE - metoderapport. Veiledning for utfylling. 1. Dokumentets overordnede mål Se PICO-skjema. er klart beskrevet Dagkirurgi utgjør i dag 60 % av all elektiv kirurgi i landet. Det er både effektivt og (Hvorfor trengs dokumentet?) kostnadsbesparende å unngå sykehusinnleggelse av pasienter. Oppfølgingssamtale via telefon første postoperative dag utgjør en del av det dagkirurgiske behandlingsforløpet. Hensikten er å sikre pasientsikkerhet og kvalitet på dagkirurgisk behandling ved OUS gjennom innhenting og fortløpende registrering av sammenlignbare data fra oppfølgingssamtalen. Dataene skal anvendes til kvalitetsforbedring av egen virksomhet og må sees i sammenheng med kvalitetsmål for den enkelte avdeling. 2. Helsespørsmålet (ene) i 3. Populasjonen (pasienter, befolkning osv.) dokumentet gjelder for er klart beskrevet? Se PICO-skjema Se PICO-skjema. Prosedyren omfatter voksne pasienter fra 18 år og oppover, som reiser hjem eller overnatter på ubemannet pasienthotell etter dagkirurgi. Versjon: 2 Dokumentansvarlig: Karin Borgen Dato: 09.12.15 Side 1 av 5

4. Arbeidsgruppen som har utarbeidet dokumentet har med personer fra alle relevante faggrupper (navn, tittel, og arbeidssted på alle): Noter også ned de råd, utvalg, kompetansesentra etc. som har deltatt. Arbeidsgruppe: Anne-Kate Esbjug, Fagutviklingssykepleier stab, Operasjonsavdelingen, AKU, OUS Vivi Ann Sandersen, Fagutviklingssykepleier stab, Operasjonsavdelingen, AKU, OUS Johan C. Ræder, Anestesioverlege. Professor dr.med. Anestesiavdelingen, AKU, Ullevål, OUS, UiO(Medisinsk ansvarlig for prosedyren) Mi Stjernberg, Spesialsykepleier intensiv, Dagkirurgisk seksjon, Operasjonsavdelingen, AKU, Ullevål, OUS Thomas J. Riiser, Seniorrådgiver, Stab pasientsikkerhet og kvalitet, OUS Testing av spørreskjema, Pilot I og Pilot II ved Dagkirurgisk seksjon, Operasjonsavdelingen, AKU, Ullevål, OUS Mette K. Willett, Spesialsykepleier barneintensiv Laila E. Risanger, Spesialsykepleier intensiv Randi Espe, Spesialsykepleier operasjon Mi Stjernberg, Spesialsykepleier intensiv Orvokki S. Mikkelsen, Spesialsykepleier kirurgi Kylie Christine Håkonsen, Sykepleier Bente Pedersen, Sykepleier Representanter fra dagkirurgiske avdelinger i OUS: Camilla Wahlstrøm, Fagutviklingssykepleier, Kirurgisk Dagavdeling, KKN, Rikshospitalet, OUS. Hallgeir Semundseth, Spesialsykepleier intensiv, Dagkirurgisk PO/intensiv, AKU, Aker, OUS. Karianne L. Grønsleth, Fagsykepleier, Seksjon for sengeposter og poliklinikker på Ortopedisk avdeling, KKN, OUS. Dorthe Bach Rasch, Fagutviklingssykepleier, Postoperativ/dagkirurgisk enhet, KVB, Ullevål, OUS. Evy Camilla Nilsen, kreftsykepleier med fagansvar, Kirurgisk dagenhet, Gastrokirurgisk avdeling, KKT, Radiumhospitalet, OUS. 5. Synspunkter og preferanser fra målgruppen (pasienter, befolkningen, pasientorganisasjoner, brukerråd etc) som dokumenter gjelder for er forsøkt inkludert. 6. Det fremgår klart hvem som skal bruke prosedyren?. Pasientene opplever det som en stor trygghet å bli ringt til. I forbindelse med pilottesting av spørreskjemaet uttrykte pasientene at det var lett å forstå og lett å fylle ut.. Avdelinger med dagkirurgisk virksomhet i OUS. Prosedyren omfatter voksne pasienter fra 18 år og oppover, som reiser hjem eller overnatter på ubemannet pasienthotell etter dagkirurgi. 7. Systematiske metoder ble brukt for å søke etter kunnskapsgrunnlaget til dokumentet? (for kunnskapsbaserte dokumenter kan man her bare henvise til vedlagt søkehistorikk som er tilsendt fra medisinsk bibliotek), se søkehistorikk. Kunnskapssenterets Dokumentasjon av litteratursøk ved utarbeidelse av fagprosedyrer, ble brukt. Litteratursøk ble gjort med hjelp av bibliotekar ved Medisinsk bibliotek, OUS- Ullevål ved oppstart av arbeidet (2014) og ved avslutningen for å sikre den nyeste kunnskapen. Refererte artikler fra litteratursøket ble også lokalisert og det er i tillegg utført søk i Google Scholar. Annen relevant litteratur om dagkirurgi vil også bli brukt i prosedyren. I utgangspunktet vil vi referere til litteratur som ikke er eldre enn ti år, med få unntak grunnet relevans for prosedyren. Beskrivelse av erfaring hos de som har laget prosedyren: Anne-Kate Esbjug: 30 års bred klinisk erfaring som operasjonssykepleier. Embetseksamen i sykepleievitenskap UIO 2001 (og lektorkompetanse) og etter dette arbeidet som oversykepleier med ansvar for fag, kvalitet og utdanning, Opr.avd. Aker. Har etter sammenslåingen av OUS og siden 2010 - hatt stilling som fagutviklingssykepleier i stab OPE, AKU. Har lang erfaring og kunnskap om kvalitetssystemer og utarbeidelse av ulike typer prosedyrer. Ansvar for ISO-sertifisering av dagkirurgisk virksomhet (Aker) og i den Versjon: 2 Dokumentansvarlig: Karin Borgen Dato: 09.12.15 Side 2 av 5

forbindelse utarbeidet nivå 2 prosedyre (dok.id:6220) som den nye prosedyren bygger på. Har også utarbeidet flere kunnskapsbaserte Veiledende behandlingsplaner i DIPS. Vivi Ann Sandersen: 29 års bred klinisk erfaring som operasjonssykepleier. Har Master of Public Health (MPH) fra 2010. Jobbet som fagutviklingssykepleier i Operasjon3 siden 2000 og i stab OPE, AKU siden 2010. Har lang erfaring med utarbeidelse av prosedyrer nivå 2 i gammel og ny kvalitetshåndbok/ehåndbok, samt deltatt i utarbeidelse av nivå 1 prosedyre om Forebygging av hypotermi hos operasjonspasienter (Dok-ID: 25752) i OUS og på nasjonal basis. Johan C. Ræder: Dr.med dagkirurgi anestesi 1989, Fagansvarlig Dagkir. Anestesi OUS/UUS siden 1994, Stiftet og ledet Norsk Dagkirurgisk Forum (2001-2011), forfatter av Lærebok om Dagkirurgi Anestesi, Veileder Dagkirurgi Anestesi, Internasjonalt Dagkirurgi Anestesiarbeid. Mi Stjernberg: 19 års bred klinisk erfaring som intensivsykepleier. Har videreutdanning i praksisveiledning og smerte- og smertebehandling. Har arbeidet med dagkirurgi og telefonoppfølging av pasienter i 9 år. Har også arbeidet som smertesykepleier med akutt og postoperativ smerte. Klinisk spesialist med oppgaven Postoperativ smerte og tilfredshet hos dagkirurgiske pasienter, som bygger på data fra tidligere oppfølgingssamtaler. Skriver nå masteroppgave ved UIO om postoperativ kvalme etter dagkirurgi, ut fra data fra tidligere oppfølgingssamtaler. 8. Kriterier for utvelgelse av kunnskapsgrunnlaget i 9. Styrker og svakheter ved kunnskapsgrunnlaget i 10. Metodene som er brukt for å utarbeide anbefalingene i dokumentet er tydelige? 11. Helsemessige fordeler, bivirkninger og risikoer er tatt i betraktning ved utarbeidelsen av anbefalingene? Kriterier for å inkludere litteratur: Artikler ikke eldre enn 10 år. Omhandler dagkirurgi, voksne pasienter, oppfølgingssamtale etter dagkirurgi (primært det første døgnet). Språk: Norsk, svensk, dansk, engelsk. Kriteriene er diskutert og vurdert av arbeidsgruppen. Erfaringsbasert kunnskap er også tatt med i prosedyren. Kunnskapssenterets sjekklister for kritisk vurdering av artikler er brukt ved gjennomgang av relevante artikler. Det er ingen artikler som oppfyller alle krav. Vi har funnet enkeltstudier og noen oversiktsartikler, men ingen relevante systematiske review er. Totalt sett er det beskrevet lav metodologisk kvalitet for artikler innen temaet Follow up call og stor variasjon i praksis og pasientgrupper, hvilket gjør det vanskelig å sammenligne. Det er lite norsk litteratur publisert om temaet. Arbeidsgruppen for prosedyren og spørreskjemaet har lang erfaring med dagkirurgi og postoperativ telefonoppfølging. Aktuelle artikler ble lest av minst to til tre personer i arbeidsgruppen; en overlege i anestesi med forskningsbakgrunn, to operasjonssykepleiere med erfaring innen fagutvikling, prosedyreutvikling og med gode kunnskaper i kritisk vurdering, samt en intensivsykepleier med lang erfaring med dagkirurgi og nå masterstudent. Funnene ble diskutert i arbeidsgruppen og ut fra tidligere erfaring og kunnskap innen temaet har deltakerne kommet frem til utforming av prosedyre og spørreskjema i fellesskap. Sykepleierne i arbeidsgruppen har erfaring med kunnskapsbasering av prosedyrer. Mange dagkirurgiske pasienter reiser hjem uten avtale om kontroll, og selv om de skal til kontroll kan det være flere uker eller måneder til kontrollen. I motsetning til inneliggende pasienter, reiser dagkirurgiske pasienter hjem få timer etter operasjon og skal selv håndtere postoperative observasjoner og administrere smertestillende medisiner. Pasientene opplever tilbudet om telefonoppfølging dagen etter operasjonen som veldig trygt, og litteraturen viser at det bidrar til økt pasienttilfredshet. Det er avgjørende for pasientsikkerheten å oppdage komplikasjoner tidligst mulig, veilede i forhold til smertebehandling for å unngå utvikling av kroniske smerter, unngå unødvendige henvendelser og konsultasjoner for primærhelsetjenesten, kirurger og poliklinikker osv. Det er ikke dokumentert noen negative effekter av telefonoppfølging i litteraturen. Det er heller ikke dokumentert noen redusering i antall re-innleggelser ved postoperativ telefonoppfølging. Versjon: 2 Dokumentansvarlig: Karin Borgen Dato: 09.12.15 Side 3 av 5

12. Det fremgår tydelig hvordan anbefalingene henger sammen med kunnskapsgrunnlaget? Se referanser i dokumentet. 13. Fagprosedyrene er blitt vurdert eksternt av eksperter før publisering (navn, tittel, og arbeidssted på alle)? Formell høring er gjennomført i alle klinikker i OUS, samt Stab samhandling og internasjonalt samarbeid ved Kari Skredsvig. Er evt. tilbakemeldinger gjennomgått? Nei, det var ingen tilbakemeldinger. Her svares det også for om sentrale råd, utvalg, regionale eller nasjonale kompetansesentra, fagekspertgrupper, pasientorganisasjoner etc. har hatt dokumentet på høring. Prosedyren har vært til ekstern høring i Helse Bergen, Haukeland Universitetssykehus ved fagutviklingssykepleier Tove Staff, Operasjonsavdelingen, Kirurgisk Serviceklinikk og ved Haraldsplass Diakonale Sykehus AS ved Ass. Avdelingsleder Torodd U. Bruland, Operasjon. 14. Tidsplan og ansvarlige personer for oppdatering av dokumentet er klart beskrevet. Her kommer det frem om oppdatering inngår i århjul eller faste planer for avdelingen. 3 år 2 år 1 år Annen: Dokumentet skal revideres innen 16.04. 2017. Vil du som dokumentansvarlig følge opp i denne perioden? Nei, jeg foreslår at en annen overtar ansvaret: 15. Anbefalingene er spesifikke og tydelige? Prosedyren omfatter voksne (18 år og oppover) dagkirurgiske pasienter som reiser hjem eller overnatter på ubemannet pasienthotell. Pasienten må kunne gjennomføre en telefonsamtale på norsk, svensk, dansk eller engelsk. 16. De ulike mulighetene for håndtering av tilstanden eller helsespørsmålene er klart beskrevet? 17. De sentrale anbefalingene er lette å identifisere? En Veiledning følger spørreskjemaet vedlegg til prosedyren (Dok-ID:.83719) Prosedyren omfatter voksne (18 år og oppover) dagkirurgiske pasienter som reiser hjem eller overnatter på ubemannet pasienthotell. Pasienten må kunne gjennomføre en telefonsamtale på norsk, svensk, dansk eller engelsk. En Veiledning følger spørreskjemaet - vedlegg til prosedyren (Dok-ID:.83719) 18. Faktorer som hemmer og fremmer bruk av dokumentet er klart beskrevet? (En liste med hemmende faktorer kan brukes til å lage en implementeringsplan) Faktorer som kan virke fremmende: Lik praksis i OUS innen dagkirurgisk virksomhet Det er utarbeidet et verktøy for å kunne følge opp dagkirurgiske pasienter ved hjelp av et strukturert spørreskjema med faste svaralternativ Spørreskjemaet brukes til datainnsamling i avdelingen og resultatene skal anvendes til kvalitetsforbedring og økt pasientsikkerhet. Rapporter/statistiske analyser kan i tillegg brukes som grunnlag for studier/forskning Brukervennlighet Elektronisk løsning for spørreskjemaet i Achilles, hvor man kan hente ut enklere rapporter Mer avanserte rapporter/statistiske analyser kan hentes ut ved overføring til SPSS, Excel eller andre statistiske program Versjon: 2 Dokumentansvarlig: Karin Borgen Dato: 09.12.15 Side 4 av 5

Faktorer som kan virke hemmende: Motstand mot nye prosedyrer Organisering og bruk av ressurser Mangel på kvalifisert personell Mangel på egnet rom (hvor man kan sitte uforstyrret med stengt dør) eller utstyr (PC) Mangel på SPSS/Excel-kompetanse ved ønske om mer avanserte statistiske analyser Dersom det skulle være mangler ved prosedyren 19. Hvilke råd og/eller verktøy for bruk i praksis er dokumentet støttet av? Spørreskjema og Brukerveiledning er utarbeidet, noe som gjør det mulig å ta i bruk prosedyren. Opplæring må gjennomføres i aktuelle avdelinger. Elektronisk spørreskjema utarbeidet i Achilles er tilgjengelig i alle de aktuelle avdelingene i OUS. 20. Potensielle ressursmessige konsekvenser ved å anvende anbefalingene er tatt med i betraktning (Settes det krav som kan få store konsekvenser? 21. Dokumentets kriterier for etterlevelse og evaluering er klart beskrevet? 22. Synspunkter fra finansielle eller redaksjonelle instanser har ikke hatt innvirkning på innholdet i dokumentet? Nei, se spesielt dette/disse punktene: Telefonoppfølging er tidkrevende, men de fleste dagkirurgiske avdelingene i OUS har allerede som rutine å ringe pasientene postoperativt, slik at det ikke vil bli den store forandringen i forhold til ressurser. Innføringen av prosedyren vil gi avdelingen mulighet til tilbakemelding på egen virksomhet og mulighet til å hente ut rapporter/statistiske analyser som kan brukes til kvalitetsforbedring og økt pasientsikkerhet. Nei 23. Interessekonflikter i arbeidsgruppen bak dokumentet er dokumentert og håndtert? Stor enighet Enighet hos de fleste Middels enighet Ingen enighet Faglig uenighet begrunnes og beskrives. Dokumentansvarliges navn og tittel: Mi Stjernberg, Spesialsykepleier intensiv Telefonnr.: 91919812 Dato: 08.07.15 Versjon: 2 Dokumentansvarlig: Karin Borgen Dato: 09.12.15 Side 5 av 5