Spirekraft i oljevekster

Like dokumenter
Spirekraft i oljevekster Guro Brodal og Eivind Meen

Sådybde og spiretemperatur ved etablering av våroljevekster

NIBIO POP. Etablering av våroljevekster

SORTSFORSØK I VÅRRAPS OG ÅKERBØNNER

HVILKE INSEKTART SKAPER PROBLEM I OLJEVEKSTER I ÅR? Planteverndag, Blæstad Wendy Waalen Avdeling for korn og frøvekster, Apelsvoll NIBIO

Jord- og Plantekultur 2016 / NIBIO BOK 2 (1) Olje- og proteinvekster

Sjukdommer i erter og oljevekster (og åkerbønne) spredning og bekjempelse. Unni Abrahamsen og Guro Brodal Bioforsk

Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) Frøkvalitet. Foto: John Ingar Øverland

Såtid og såmengde i høsthvete - betydning av varmesum etter etablering om høsten. Wendy M. Waalen & Unni Abrahamsen Korn

Avlingspotensialet i bygg - Betydning av høstetidspunkt

SKADEDYR I RAPS OG RYBS

Olje og proteinvekster for et bedre vekstskifte. Korn 2018 Unni Abrahamsen, Wendy M. Waalen & Hans Stabbetorp

Olje- og proteinvekster

Sorter-korn og oljevekster sesongen 2013

Nitrogengjødsling til vårrybs og dodre i økologisk produksjon

Såtid og såmengder til høsthvete. Wendy M. Waalen Avdeling Korn og frøvekster, NIBIO Apelsvoll Jønsberg,

- Såkornsituasjonen - Resultater Nye sorter 2019

Virkning av høstetidspunkt og langtidslagring på frøkvalitet hos timotei

Forsøk med vekstregulering i Mirakel vårhvete 2017

Belgvekster. Foto: Unni Abrahamsen

KMB-prosjekt Fondet/Matprogrammet

Hvor viktig er frøbanken? Påvirker det strategien for årets (2019) ugrasbekjempelse?

Kontaktgjødsling forsøk i 2003 og 2004

Dyrkingsveiledning Erter til modning

Dyrkingsveiledning Erter til modning

Olje- og proteinvekster

Prøving av ertesorter på Østlandet og i Midt-Norge

Hønsehirse verre enn floghavre. John Ingar Øverland

Utvikling av tester for å skille frøpartier med ulik spirekraft av Lea rødkløver og Grindstad timotei

Soppbekjempelse i olje- og proteinvekster

Prisliste 2015/2016. Gjelder fra (Erstatter prisliste av ) Det tas forbehold om trykkfeil

Utarbeidet av Bernt Hoel, Unni Abrahamsen, Einar Strand, Tove Sundgren

Fusarium og mykotoksinerforhold som påvirker angrep og utvikling. Guro Brodal, Oleif Elen, Ingerd Skow Hofgaard

Sortsforsøk i erter og åkerbønne

Prisliste 2009/2010. Gjelder fra (Erstatter prisliste av ) Det tas forbehold om trykkfeil

Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Åkerbønner. Foto: Unni Abrahamsen

Klima og avling Strategier for vinn-vinn. Kornkonferansen, Bernt Hoel, Yara Norge

Noen resultater fra norske undersøkelser av förfruktsverdi, forsøk og praksis Nordisk Våroljevekstkonferanse, 11.mars 2019, Stockholm

Mer om økologisk korn

Vekstforhold. Foto: Unni Abrahamsen

Soppbekjempelse i olje- og proteinvekster

Kontaktgjødsling til bygg og hvete forsøk i 2003 og 2004

Frøhøsting og frøtørking

Vanning til grønnsaker

Hvordan skal vi få opp kornavlingene?

Korn februar. Gjødslingsstrategi i høsthvete - Til mat og fôr. Jan Stabbetorp Norsk Landbruksrådgiving Øst

Forsøk med økologisk produksjon av erter sorter og støttevekster

Avlingspotensialet i bygg

ROBUST PRODUKSJON: GUNSTIGE FAKTORER UNDER VÅTE OG TØRRE FORHOLD

Årsstatistikk for Kimen Såvarelaboratoriet AS

Grovfôrproduksjon hvordan best utnytte graset. Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU

Forsøk med kornsorter for økologisk dyrking

Årsstatistikk for Kimen Såvarelaboratoriet AS

Blæstad. 6. april Jon Atle Repstad Produktsjef såvarer

Årsstatistikk for 2007/2008

WP4: Frøplanteetablering og lokal tilpasning til vekstforholda. Hans M Hanslin, Knut Anders Hovstad og Armin Bischoff

Borgjødsling og vekstregulering til frøeng av Yngve rødkløver

Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Frøhøsting. Foto: Lars T. Havstad

Prosjekt «Økt konkurransekraft for norske poteter» - kort oppsummering

N gjødslingsforsøk i høsthvete og N sensormålinger i 2016

Sortsforsøk 2015 Per. Per J. Møllerhagen, NIBIO Apelsvoll Potetmøte Scandic Gardermoen 19 jan Sorter fra Graminor A/S, Apelsvoll sept 2015

Har vi nok såkorn til 2019? Hva bør vi gjøre framover?

Biogjødsel til hvete 2017

Markedstilpassede innovasjoner i

Betydning av høstetidspunkt for avling og kvalitet i bygg

Virkning av ulike forgrøder på neste års avling av hvete

Såkorn du kan stole på Inspirasjon og produktinformasjon fra Felleskjøpet

Nye forsøk med fokus på jord: A: Hva betyr jordtype for skallkvalitet? Eldrid Lein Molteberg, Bioforsk Øst Apelsvoll

Jord- og Plantekultur 2016 / NIBIO BOK 2 (1) Integrert plantevern

RESULTATER FRA NYTT STENGELRÅTEPROSJEKT - POTTIFRISK. Merete Wiken Dees, NIBIO Potet 2017,

Integrert plantevern i en bærekraftig hveteproduksjon

Proteinrike belgvekster i nordnorske forhold. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Bodø

GJØDSELEFFEKTER AV BIOREST I (ØKOLOGISK) KORNDYRKING

Ulike høstemetoder ved frøavl av timotei

Årsstatistikk for 2011/2012

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Jord-, klima og miljø

Effekt av fungicidbehandling (Proline) på Fusarium arter og mykotoksiner i havre og hvete. Ingerd Skow Hofgaard, NIBIO

Ulik N-gjødsling og såmengde av dekkveksten ved gjenlegg av engsvingelfrøeng

Behandling av frøhalm, stubb og gjenvekst i frøeng av Klett rødsvingel

Hvetekvalitetsprosjektet

Årsstatistikk for 2012/2013

Betydning av såtid og såmengde for planteutvikling og avlinger i høsthvete

Dyrkingsveiledning for åkerbønner Revidert høsten 2013

Mengde og sammensetninger av proteiner i korn, kan vi påvirke det i vekstsesongen

Bruk av N-tester til vurdering av behov for delgjødsling i bygg i Midt-Norge

Vekster tilpasset nordnorske forhold. Graminors satsing i nord. Idun Christie Graminor AS

METODER FOR Å MÅLE INFILTRASJON PÅ OVERFLATEN

Sortsprøving i jordbær 2004

Vårkorn Såkorn du kan stole på Inspirasjon og produktinformasjon fra Felleskjøpet

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Årsstatistikk for 2006/2007

Potensiale og framtidsmuligheter for norsk fôrkornproduksjon.

Status for fusarium og mykotoksiner

Bruk av åkerbønne som dekkvekst ved etablering av økologisk engsvingelfrøeng

Gjødsling til økologisk bygg

FRØSPILL VED TRESKING AV RØDKLØVER OG TIMOTEI Norsk frøavlskonferanse, 27.mars 2019 Trygve S Aamlid, NIBIO John Ingar Øverland, NLR Viken

Kan vi ivareta genetisk variasjon samtidig som gevinsten øker

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad

NITROGENGJØDSLINGSFORSØK I HØSTHVETE. KORN2019 Annbjørg Øverli Kristoffersen Avdeling for Korn og Frøvekster, Apelsvoll

Nitratmåling i blad - metode for å treffe. riktig N-gjødsling?

Transkript:

Spirekraft i oljevekster Guro Brodal og Eivind Meen Foto: Unni Abrahamsen, Chloè Grieu og Kimen Korn 2019

Oversikt over foredraget Bakgrunn (prosjektet BRAKORN) Spirekraft Metodikk for å måle spirekraft Spirekraft i en del frøpartier 2

Oljevekster (raps/rybs) - viktig vekselvekst/forgrøde i korndyrking 3

Prosjektet BRAKORN (2015-2019): Lønnsom dyrking av våroljevekster (for bedre kvalitet og økte avlinger av korn) Delmål 1: Sikker etablering av våroljevekster (andre delmål om gjødslingsstrategier, insektskader, storknolla råtesopp, vekstskifteeffekter) Ensartet og rask oppspiring og etablering er viktig både for jevn modning og høy avling

Etablering av et plantebestand påvirkes bl.a. av: sådybde såmengder såbed/jordtype jordfuktighet/-temperatur insektskader frøkvalitet/spireevne, inkludert spirekraft

Spireevne bestemmes ved en standard analysemetode i laboratoriet (optimale forhold/fuktig papir, 20 o C i 10 dager) I felt, ofte mindre optimale forhold - oppspiring vanligvis lavere enn spiring i laboratoriet - partier med lik (høy) spireprosent kan ha ulik oppspiring pga ulik spirekraft (særlig ved litt vanskelige forhold) 6

Spirekraft (seed vigour) Etter modning mister alt frø gradvis spirekraft (stor variasjon mellom arter) Spirekraft påvirkes av lagring/lagringsforhold, aldring, og frøforringelse av ulike årsaker Spirekraft har lenge vært i fokus hos oljevekster og andre Brassica-arter 7

Hypoteser: Spirekraft har betydning for etablering av oljevekster under norske forhold Frøpartier med lik/høy spireprosent i laboratorieanalyse kan gi ulik oppspiring i jord/etablering i felt Arbeidspakka gjennomføres i samarbeid med Kimen Såvarelaboratoriet 8

Spirekraftmetode for raps/rybs etablert hos Kimen Det er utviklet flere metoder for testing av spirekraft, som supplement til vanlig spireanalyse Metoden Radicle Emergence (RE), utviklet i Skotland, har vist seg å være en god indikator for oppspiring hos oljevekster (bedre enn vanlig spireanalyse ved litt vanskelige forhold) 9

Basert på framvekst av kimrot (indirekte metode/ tidlig spireanalyse) Internasjonalt validert, godkjent av ISTA i 2015 Etter diverse utprøvinger/tilpasninger er metoden tatt i bruk hos Kimen - Frø legges i fuktig foldefilter og settes ved 20 +1 o C - Antall frø med synlig kimrot telles etter nøyaktig 30 timer (+ 15 minutter) - Prøvestørrelse: 2 x 100 seeds 10

Spirekraft i en del frøpartier

Eks spiring og spirekraft (RE) hos noen frøpartier med høy spireevne (> 95%) 100 80 60 40 20 0 Belinda Majong Builder Cordelia Sunder Mosaik TrapperCordelia Simba Cordelia Parti 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Spiring Spirekraft (RE) (Brodal et al upublisert) 12

Eks spiring og spirekraft (RE) hos noen frøpartier med middels spireevne (85-90%) 100 80 60 40 20 0 Mosaik Mosaik Siver Shadow Majong Majong Pilani Parti 1 2 3 4 5 6 Spiring Spirekraft (RE) (Brodal et al upublisert) 13

Eks spiring og spirekraft (RE) hos noen frøpartier med lav spireevne (< 85%) 100 80 60 40 20 0 Marie Marie Lyside Drago Parti 1 2 3 4 Spiring Spirekraft (RE) (Brodal et al upublisert) 14

Spiring, spirekraft (RE) og oppspiring i felt (prøver fra sortsforsøk 2018) 100 80 60 40 20 0 Parti 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 spiring lab spirekraft oppspir Apelsvoll (Brodal et al upublisert) 15

Spiring i jord i vekstkammer ved 10 o C Spiring: 88% Spirekraft (RE): 46% Oppspiring jord: 53% Spiring: 96% Spirekraft (RE): 84% Oppspiring jord: 88% 16

Høy spiring/middels spirekraft Høy spiring/lav spirekraft Lav spirekraft resulterte i kortere og mer variable frøplanter 17

Spiring, spirekraft og oppspiring i jord (tre frøpartier, 21 dager i vekstkammer) Standard spireanalyse (%) Spireevne (spirehastighet) Spirekraft (RE) (%) Oppspiring (%) i jord (gjennomsnitt 1, 2, 3 and 4 cm sådybde) 6 o C 9 o C 12 o C 1 94 (73) 65 21 65 76 2 91 (60) 8 12 48 72 3 88 (87) 64 20 52 77 (Abrahamsen og Waalen, upublisert) 18

Spirekraft (RE) % Resultat spirekraft (%) av èn og samme prøve (kontroll) ved gjentatte RE-analyser 100 95 90 85 80 75 70 65 60 55 50 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 Test nummer (Brodal et al upublisert) 19

Oppsummering - konklusjoner Stor variasjon i spirekraft Frøpartier med høy spireevne kan gi dårlig oppspiring i felt, forskjell i spirekraft mellom partier ut fra forhistorie Spirekraftanalyse kan gi indikasjon på svak frøkvalitet som ikke oppdages i vanlig spireanalyse, og også om lagringspotensiale til frøpartier Metoden er krevende pga smalt tidsvindu for bedømmelse Frøfirmaer anbefales å undersøke spirekraft i tillegg til vanlig spireevne i partier som overlagres

Ikke alltid mulig å kompensere for lav spireevne med økt såmengde fordi frø med lav spirekraft generelt spirer saktere og ofte yter mindre enn planter fra frø med høy kvalitet 19.02.2019 21

God spirekraft er viktig for sikker etablering av oljevekster Finansiering «Brakorn»: Matfondavtale (NFR prosjektnr 244210) med næringspartnere (YARA Norge, Felleskjøpet Agri, Norgesfôr, Fiskå Mølle, Bayer CropScience) 22