STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I VEILEDNINGSPEDAGOGIKK



Like dokumenter
STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I VEILEDNINGSPEDAGOGIKK

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I VEILEDNINGSPEDAGOGIKK

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I VEILEDNINGSPEDAGOGIKK

STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I RETTLEIINGSPEDAGOGIKK

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING FOR POLITIETS PÅTALEJURISTER

KRIMINALTEKNISKE KOORDINATORER

STUDIEPLAN UTDANNING I FUNKSJONSRETTET LEDELSE FOR OPERASJONSLEDERE

STUDIEPLAN INSTRUKTØRUTDANNING SIVIL KRISEHÅNDTERING INNENFOR INTERNASJONALE POLITIOPERASJONER

STUDIEPLAN UTDANNING I JURIDISK METODE EN INNFØRING

STUDIEPLAN UTDANNING FOR POLITIETS FORHANDLERTJENESTE

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I TILRETTELAGTE AVHØR AV SÆRLIGE SÅRBARE PERSONER

STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING AV VEILEDERE I POLITIETS BEKYMRINGSSAMTALE

STUDIEPLAN UTDANNING I FUNKSJONSRETTET LEDELSE FOR OPERASJONSLEDERE

Læringsutbytte (kunnskapsmål, ferdighetsmål og generell kompetanse):

STUDIEPLAN UTDANNING I FUNKSJONSRETTET LEDELSE FOR INNSATSLEDERE

VIDEREUTDANNING I KRIMINALTEKNISK ETTERFORSKNING AV VOLD OG DØDSFALLSAKER

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I KRIMINALTEKNISK ETTERFORSKNING FORDYPNING I BRANN. 20 studiepoeng

STUDIEPLAN UTDANNING I FUNKSJONSRETTET LEDELSE FOR INNSATSLEDERE

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I KRIMINALTEKNISK ETTERFORSKNING FORDYPNING I ULYKKER OG EKSTRAORDINÆRE HENDELSER. 20 studiepoeng

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I KRIMINALTEKNISK ETTERFORSKING AV BRANNÅSTED

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I GENERELL KRIMINALTEKNISK ETTERFORSKNING. 30 studiepoeng

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I KRIMINALTEKNISK ETTERFORSKNING FORDYPNING I VOLD- OG DØDSFALLSAKER. 20 studiepoeng

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I POLITIETS FORVALTNINGSMESSIGE GJØREMÅL

Studieplan. Veiledning i barnehagelærerutdanningen. 15 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på bachelornivå. dmmh.no. Studieåret

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING LEDERKANDIDAT. 15 studiepoeng

STUDIEPLAN UTDANNING AV OPERATØRER PÅ POLITIETS OPERASJONSSENTRALER

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING FOR NORDIC COMPUTER FORENSICS INVESTIGATORS MODULE studiepoeng

Videreutdanning veilederutdanning for veiledere for nyutdannede yrkesfaglærere (VEILYRKEO)

Veiledningspedagogikk 2

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING FOR NORDIC COMPUTER FORENSICS INVESTIGATORS

Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I BEKJEMPELSE AV MILJØKRIMINALITET

Veiledningspedagogikk 1, Levanger-Namsos

STUDIEPLAN UTDANNING I FUNKSJONSRETTA LEIING FOR INNSATSLEIARAR

STUDIEPLAN INSTRUKTØRUTDANNING GRENSEKONTROLL

Veilederutdanning for praksislærere og mentorer - modul 1

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING FOR NORDIC COMPUTER FORENSIC INVESTIGATORS COMPUTER ENGINEERS

STUDIEPLAN UTDANNING I POLITIETS OPPGAVER INNEN DEN SIVILE RETTSPLEIE

HØGSKOLEN I FINNMARK. Studieplan. Kompetansehevingskurs for assistenter i barnehage. 20 Studiepoeng

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I KRIMINALTEKNISK VURDERING OG DOKUMENTASJON

Fordypningsemne B: Profesjonell veiledning i utdanning og yrke. Undervisningsstart/undervisningsstart/undervisningssemestre: Høst 2013 vår 2014

Veiledningspedagogikk 1

Veiledningspedagogikk 1, Levanger-Namsos

Høgskolen i Oslo og Akershus

Studieplan Funksjonsrettet ledelse for påtaleledere

Det er 3 hovedtemaer i studiet med oppgaver knyttet til hver av disse.

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I BEKJEMPELSE AV MILJØKRIMINALITET

STUDIEPLAN UTDANNING OPERATØRARBEID I OPERASJONSSENTRALEN

STUDIEPLAN UTDANNING I TEGN OG SYMPTOMER PÅ MISBRUK AV NARKOTIKA OG ANDRE RUSMIDLER

STUDIEPLAN INSTRUKTØRUTDANNING GRENSEKONTROLL

STUDIEPLAN. VIDEREUTDANNING FOR AVANSERTE INFORMANTBEHANDLERE Modul studiepoeng. INFORMANTVEILEDERE Modul 3. 5 studiepoeng

STUDIEPLAN UTDANNING ANSATTE I POLITIET MED BEGRENSET POLITIMYNDIGHET ETTERFORSKNING FOR ANSATTE UTEN POLISIÆR UTDANNING.

Studieplan 2015/2016

STUDIEPLAN UTDANNING I FUNKSJONSRETTET LEDELSE FOR VAKTLEDERE VED SENTRALE SAMFUNNSINSTITUSJONER

Bedriftspedagogikk - veiledning i bedrift

STUDIEPLAN. Spesialisering i etterforsking av miljøkriminalitet. 15 studiepoeng

Vår og høst. To samlinger hver over to dager i hvert av semestrene. Lærerutdanning (minst tre år) eller tilsvarende, 2 års praksis som lærer.

Studieplan. Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 1. NIVÅ: Etter- og videreutdanning / 6100-nivå. OMFANG: 7,5 studiepoeng

Veiledningspedagogikk for helse- og sosialfag 1

STUDIEPLAN FOR HØGSKOLEPEDAGOGIKK 15 STUDIEPOENG. Høgskolen i Gjøvik Høgskolen i Hedmark Høgskolen i Lillehammer

STUDIEPLAN UTDANNING I JURIDISK METODE EI INNFØRING

Studieplan. Coaching del 3

Studieplan. Kommunikasjon og språklæring i barnehagen. 30 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på bachelornivå. dmmh.no. Studieåret

Veiledningspedagogikk 1

Studieplan Pedagogisk veiledning for praksislærere Videreutdanning Deltid 15 sp

Studieplan Pedagogisk veiledning for praksislærere Videreutdanning Deltid 15 sp Rev

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I PRAKTISK PROSESSLEDELSE I POLITIET

Studieplan 2018/2019

Pedagogikk 1. studieår

STUDIEPLAN. VIDAREUTDANNING FOR AVANSERTE INFORMANTHANDSAMARAR Modul studiepoeng. INFORMANTRETTLEIARAR Modul 3.

STUDIEPLAN INSTRUKTØRUTDANNING POLITIOPERATIVE DISIPLINER

STUDIEPLAN UTDANNING FOR FORHANDLARTENESTA HOS POLITIET

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I PRAKTISK PROSESSLEDELSE I POLITIET

Programplan for Utdanningsvalg. Facilitators of Educational options. Videreutdanning på bachelornivå 30 studiepoeng/30 ECTS Deltid

Høgskolelektor Mette Bunting Høgskolen i Telemark VEILEDNING OG VURDERING

Emneplan Småbarnspedagogikk

NTNU KOMPiS/HiST Studieplan for Rådgivning I (30 sp) 2012/2013

Veiledningspedagogikk 1

STUDIEPLAN INSTRUKTØRUTDANNING POLITIOPERATIVE DISIPLINER. 20 studiepoeng

Videreutdanning i praksisveiledning og - vurdering av helse- og sosialfagstudenter (10 studiepoeng)

Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I AVHØR AV SÅRBARE PERSONER

Emneplan for veilederutdanning i estetiske fag I Videreutdanning av veiledere for nyutdannede lærere og praksisstudenter (15 studiepoeng)

Studieplan 2012/2013

Studieplan 2005/2006

Programplan for Profesjonsrettet veiledning for yrkesfaglærere

Studieplan 2016/2017

STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I BRANNETTERFORSKING

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I BEKJEMPELSE AV ØKONOMISK KRIMINALITET

Studieplan 2018/2019

Programplan for profesjonsrettet veiledning

Utdanning i yrkesfaglig veiledning

Studieplan videreutdanning i veiledning for studentveiledere 15 studiepoeng

Studieplan Pedagogisk veiledning. Videreutdanning for lærere. HBV - Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap, studiested Drammen

Studieplan 2016/2017

AGENDA FRA «ORAKEL» TIL VEILEDER BAKGRUNN METODE VEILEDNINGSPROSESSEN SAMLINGENE. Bakgrunn og målsetting Metode Resultater Oppsummering

STUDIEPLAN. Grunnleggende etterforsking av miljøkriminalitet. 15 studiepoeng

Transkript:

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I VEILEDNINGSPEDAGOGIKK 30 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 6. juni 2012 Revisjon av modul 1 godkjent av rektor 25. februar 2016

1. Innledning Veiledning utøves innenfor mange områder i politi- og lensmannsetaten. Dette gjelder spesielt i funksjon som praksisveileder, praksisansvarlig, hospitantveileder og leder. Videreutdanning i veiledningspedagogikk kvalifiserer for veiledningsoppgaver på alle nivåer og områder og er relevant for alle som har veiledningsoppgaver tillagt sin funksjon, eller har bruk for veiledningskompetanse i sitt arbeid. Hensikten med veiledning er å skape en mer synlig sammenheng mellom teori og praksis, og å bidra til refleksjon, bevisstgjøring og læring. Å være veileder krever derfor yrkeserfaring, veiledningskunnskaper og -ferdigheter, profesjonelle holdninger og pedagogisk kompetanse. Utdanningen består av tre moduler som må tas i angitt rekkefølge. Modulene gir 30 studiepoeng til sammen: Modul 1: 5 studiepoeng Modul 2: 10 studiepoeng Modul 3: 15 studiepoeng 2. Formål Formålet med utdanningen i veiledningspedagogikk er å utdanne reflekterte og handlekraftige veiledere som kan bidra til å utvikle politi- og lensmannsetaten. 3. Målgruppe og opptakskrav 3.1 Målgruppe Utdanningen retter seg mot ansatte i politi- og lensmannsetaten som har veiledningsoppgaver tillagt sin funksjon eller utøver veiledning i sitt arbeid. Ansatte i samarbeidende etater kan også søke utdanningen. Det forutsettes at deltakere fra politiet er valgt ut i henhold til lokale kompetanseplaner. Studieplan for videreutdanning i veiledningspedagogikk 2012 Side 1

3.2 Opptakskrav Modul 1: Søkere må dokumentere følgende formelle krav: Utdanning: Bestått bachelor/ 3-årig politiutdanning eller annen relevant utdanning minimum på bachelornivå Tilsettingsforhold/ praksis: ansettelse i politi- og lensmannsetaten eller i samarbeidende etater Søkere som ikke tilfredsstiller de formelle kravene må dokumentere følgende: bestått 2-årig utdanning fra Politiskole med minimum 60 studiepoeng/ 1680 timer etterutdanning erstatter kravet til bachelor/ 3-årig politiutdanning Modul 2: Søkere må dokumentere følgende formelle krav: Utdanning: bestått bachelor/ 3-årig politiutdanning eller annen relevant utdanning minimum på bachelornivå bestått modul 1 i veiledningspedagogikk eller tilsvarende utdanning Tilsettingsforhold/praksis: ansettelse i politi- og lensmannsetaten eller i samarbeidende etater Søkere som ikke tilfredsstiller de formelle kravene må dokumentere følgende: bestått 2-årig utdanning fra Politiskole med minimum 60 studiepoeng/ 1680 timer etterutdanning erstatter kravet til bachelor/ 3-årig politiutdanning Studieplan for videreutdanning i veiledningspedagogikk 2012 Side 2

Modul 3: Søkere må dokumentere følgende formelle krav: Utdanning: bestått bachelor/ 3-årig politiutdanning eller annen relevant utdanning minimum på bachelornivå bestått modul 2 i veiledningspedagogikk eller tilsvarende utdanning Tilsettingsforhold/praksis: ansettelse i politi- og lensmannsetaten eller i samarbeidende etater Søkere som ikke tilfredsstiller de formelle kravene må dokumentere følgende: bestått 2-årig utdanning fra Politiskole med minimum 60 studiepoeng/ 1680 timer etterutdanning erstatter kravet til bachelor/ 3-årig politiutdanning 4. Generell kompetanse Studentene kan etter gjennomført utdanning: veilede enkeltpersoner eller grupper veilede situasjonstilpasset, forskningsbasert og erfaringsbasert fremstå med selvinnsikt og trygghet som veileder og i yrkesrollen identifisere og vurdere etiske dilemmaer i veiledning legge til rette og motivere for læring gjennom veiledning bidra til utvikling av veiledning i egen etat Først etter å ha fullført alle de tre modulene vil studentene ha oppnådd den generelle kompetansen som beskrives. Studieplan for videreutdanning i veiledningspedagogikk 2012 Side 3

5. Modul 1-5 studiepoeng Modulen er en innføring i praktisk og teoretisk veiledning hvor refleksjon over handling er sentralt. 5.1 Kunnskaper Studentene har etter gjennomført utdanning kunnskap om: veiledningsbegrepet praksisteori veiledningsstrategien handling og refleksjonsmodellen veiledningsprosesser relasjoner i veiledning etiske utfordringer som veileder 5.2 Ferdigheter Studentene kan etter gjennomført utdanning: redegjøre for veiledningsstrategien handling og refleksjonsmodellen planlegge og gjennomføre veiledning som fremmer refleksjon over handling identifisere og reflektere over etiske utfordringer i veiledning 5.3 Organisering og arbeidskrav Studiet er organisert som et deltidsstudium, hvor gjennomføringen kan variere fra å være helt nettbasert til helt samlingsbasert. Studiet skal som hovedregel gjennomføres i løpet av fire måneder. Utdanningen er estimert til ca. 140 timer. Arbeidsmåtene i studiet skal bidra til å gi studentene godt læringsutbytte, og særlig belyse sammenhengen mellom teori og praksis. Det legges vekt på varierte arbeidsformer med stor grad av studentaktivitet. Studieplan for videreutdanning i veiledningspedagogikk 2012 Side 4

Studentarbeidet kan bestå av gruppearbeid, individuelt arbeid, veiledningsøvelser og litteraturstudier. I den samlingsbaserte gjennomføringen, utgjør samlingene inntil 35 timer som kan fordeles over kortere og lengre tid. Det er obligatorisk deltakelse på samlingene. En nettbasert læringsplattform benyttes i administrering og pedagogisk gjennomføring av begge studiemodellene. Arbeidskrav Følgende arbeidskrav må være oppfylt og godkjent før studenten får avlegge eksamen: planlegge og gjennomføre en veiledningssamtale med bruk av handling og refleksjonsmodellen. Studenten er selv ansvarlig for å finne en egnet veisøker til å gjennomføre arbeidskravet. skrive en oppgave om eget læringsutbytte fra hele veiledningsprosessen med erfaringer fra veiledningssamtalen (1000 ord) lese og kommentere to medstudenters oppgaver 5.4 Vurdering Modulen avsluttes med en eksamen hvor studenten skal planlegge, gjennomføre og vurdere en reell veiledning. Studenten er selv ansvarlig for å finne en egnet veisøker til å gjennomføre eksamen, etter kriterier fastsatt av Politihøgskolen. Det benyttes karakterene bestått/ikke bestått. Studieplan for videreutdanning i veiledningspedagogikk 2012 Side 5

5.5 Litteratur 5.5.1 Obligatorisk pensum (246 sider) 1 Lauvås, P. & Handal, G. (2014). Veiledning og praktisk yrkesteori. Oslo: Cappelen Damm Akademiske. Pensum: s. 21 56, 131 139 og 203 226 (68 s.) Lien, T. (2006). Veiledningens hemmelighet - Læring og relasjoner. Bergen: Fagbokforlaget. Pensum: s. 44-94. (51 s.) Mathisen, P. (1999). Veiledningsbegrepet - en vandring i et villnis. I: Årbok - Veiledernettverket i Agder (s. 10-14). Kristiansand: Høgskolen i Agder. (5 s.) Mathisen, P. & Høigaard, R. (2002). De veiledningslike samtalene. Norsk pedagogisk tidsskrift, 86(6), 473-479. (7 s.) Mathisen, P. & Høigaard, R. (2004). Veiledningsmetodikk En håndbok i praktisk veiledningsarbeid. Kristiansand: Høyskoleforlaget. Pensum: s. 26-140. (115 s.) 5.5.2 Aktuell tilleggslitteratur (ikke obligatorisk) Handal, G. & Lauvås, P. (1999). På egne vilkår. En strategi for veiledning med lærere. Oslo: Cappelen Akademisk. (158 s.) 1 Pensum revidert februar 2016 Studieplan for videreutdanning i veiledningspedagogikk 2012 Side 6

6. Modul 2-10 studiepoeng Modulen er en påbygning i praktisk og teoretisk veiledning. Utdypende forståelse for en veiledningsstrategi som fremmer refleksjon over handling og bevisstgjøring av yrkespraksis, står sentralt. Det legges også vekt på en løsningsfokusert tilnærming og mesterlære. 6.1 Kunnskaper Studentene har etter gjennomført utdanning kunnskap om: løsningsfokusert tilnærming i veiledning mesterlære observasjon og persepsjon kommunikasjon og samspill i veiledning evaluering og tilbakemelding veiledning i egen etat didaktikk Studentene har etter gjennomført utdanning utvidet kunnskap om: veiledningsbegrepet veiledningsstrategien handling og refleksjonsmodellen etiske utfordringer som veileder 6.2 Ferdigheter Studentene kan etter gjennomført utdanning: planlegge, gjennomføre og begrunne valg av strategi og metoder i veiledningen benytte løsningsfokusert tilnærming i veiledning identifisere og legge til rette for mesterlære i læringssituasjoner identifisere og vurdere egen observasjon og persepsjon evaluere og gi konstruktiv tilbakemelding Studieplan for videreutdanning i veiledningspedagogikk 2012 Side 7

6.3 Organisering og arbeidskrav Studiet er organisert som et deltidsstudium med samlinger og studiearbeid utenom samlingene, og skal som hovedregel gjennomføres i løpet av seks måneder. Utdanningen er estimert til 280 timer. I dette ligger deltakelse i undervisning, veiledningsøvelser, individuelt arbeid, gruppearbeid, nettbasert arbeid og litteraturstudier. Arbeidsmåtene i studiet skal bidra til å gi studentene godt læringsutbytte, og særlig belyse sammenhengen mellom teori og praksis. Det legges vekt på varierte arbeidsformer med stor grad av studentaktivitet. Samlingene utgjør inntil 70 timer som kan fordeles over kortere og lengre tid. Det er obligatorisk deltakelse på samlingene. En nettbasert læringsplattform benyttes i administrering og pedagogisk gjennomføring av studiet. Arbeidskrav Følgende arbeidskrav må være oppfylt og godkjent før studentene får avlegge eksamen: To veiledningssløyfer på egen arbeidsplass. Studenten er selv ansvarlig for å finne en egnet veisøker til å gjennomføre arbeidskravet. Et notat med refleksjoner og faglige begrunnelser over veiledningssamtalene 6.4 Vurdering Modulen avsluttes med en praktisk veiledningsprøve og en teoretisk hjemmeeksamen på nett. Begge eksamener må bestås. Det benyttes karakterene bestått/ikke bestått. Studieplan for videreutdanning i veiledningspedagogikk 2012 Side 8

6.5 Litteratur 6.5.1 Obligatorisk pensum (426 sider) 2 Bachke, C. C. (2000). Veiledningsbegrepet hvordan tolkes og anvendes det i veiledningslitteraturen? Norsk pedagogisk tidsskrift, 84 (2-3). Pensum: s. 139-150. (11 s.) Eide, H. & Eide, T. (2011). Kommunikasjon i relasjoner: Samhandling, konfliktløsning, etikk. Oslo: Gyldendal. Pensum: s. 66-96, 100-126, 198-216, 220-247 og 311-328. (122 s.) Johnsen, B. (1999). «Hva ser jeg når jeg ser? Og hva sier jeg at jeg ser» (2. utg.). Bekkestua: Høgskolen i Akershus. (35 s.) Langslet, G. J. (2002). LØFT for ledere: Løsningsfokusert tilnærming til typiske ledelsesutfordringer. Otta: Gyldendal Akademisk. Pensum: s. 17-73 (57 s.) Lauvås, P., & Handal, G. (2014). Veiledning og praktisk yrkesteori. Oslo: Cappelen Damm akademisk. Pensum: s. 5-6, 9-11, 121-130, 140-157, 158-190 og 227-296. (137 s.) Lien, T. (2006). Veiledningens hemmelighet - Læring og relasjoner. Bergen: Fagbokforlaget. Pensum: s. 12-27. (16 s.) Mathisen, P. & Høigaard, R. (2004). Veiledningsmetodikk - En håndbok i praktisk veiledningsarbeid. Kristiansand: Høyskoleforlaget. Pensum: s. 11-23 og 141-165. (38 s.) Olsen, K.R. (2013). Veiledning og praksisrollen i lærerutdanningen mester eller reflekterende samtalepartner? I L. G. Lingås & K. R. Olsen (red.), Pedagogisk veiledning. Oslo: Gyldendal Akademisk. Pensum: s. 24-41. (10 s.) 6.5.2 Forutsettes kjent Pensum fra modul 1 2 Pensum revidert februar 2016 Studieplan for videreutdanning i veiledningspedagogikk 2012 Side 9

7. Modul 3-15 studiepoeng Modulen er en videre påbygning i praktisk og teoretisk veiledning, med vekt på gruppeveiledning, gestaltveiledning og systemteori i veiledning. Modulen skal også bidra til inngående kjennskap til veiledning som fremmer refleksjon over handling. 7.1 Kunnskaper Studentene har etter gjennomført utdanning kunnskap om: gruppeveiledning gestaltveiledning systemteoretisk veiledning gruppeprosesser og konflikthåndtering pedagogisk grunnsyn og veiledning Studentene har etter gjennomført utdanning inngående kunnskap om: veiledning som læringsaktivitet kommunikasjon og samspill i veiledning vurdering av egen og andres veiledning etiske dilemmaer som veileder og i veiledning 7.2 Ferdigheter Studentene kan etter gjennomført utdanning: planlegge, gjennomføre og begrunne gruppeveiledning vurdere og benytte hensiktsmessig veiledningsstrategi identifisere konflikter og velge tiltak for å håndtere disse diskutere pedagogisk grunnsyn og veiledning utvikle seg selv som veileder Studieplan for videreutdanning i veiledningspedagogikk 2012 Side 10

7.3 Organisering og arbeidskrav Studiet er organisert som et deltidsstudium med samlinger og studiearbeid utenom samlingene, og skal som hovedregel gjennomføres i løpet av seks måneder. Utdanningen er estimert til 420 timer. I dette ligger deltakelse i undervisning, veiledningsøvelser, individuelt arbeid, gruppearbeid, nettbasert arbeid og litteraturstudier. Arbeidsmåtene i studiet skal bidra til å gi studentene godt læringsutbytte, og særlig belyse sammenhengen mellom teori og praksis. Det legges vekt på varierte arbeidsformer med stor grad av studentaktivitet. Samlingene utgjør inntil 120 timer som kan fordeles over kortere og lengre tid. Det er obligatorisk deltakelse på samlingene. En nettbasert læringsplattform benyttes i administrering og pedagogisk gjennomføring av studiet. Arbeidskrav Følgende arbeidskrav må være oppfylt og godkjent før studentene får avlegge eksamen: To veiledningssamtaler på egen arbeidsplass. Studenten er selv ansvarlig for å finne en egnet veisøker til å gjennomføre arbeidskravet. Et notat med refleksjoner og faglige begrunnelser over veiledningssamtalene En fagoppgave hvor veiledning i egen etat belyses gjennom relevant teori (inntil 3500 ord). 7.4 Vurdering Modulen avsluttes med en praktisk veiledningsprøve og en teoretisk hjemmeeksamen på nett. Begge eksamener må bestås. Det benyttes karakterene bestått/ikke bestått. Studieplan for videreutdanning i veiledningspedagogikk 2012 Side 11

7.5 Litteratur 7.5.1 Obligatorisk pensum (669 sider) 3 Bang, S., & Heap, K. (1999). Skjulte ressurser - om veiledning i grupper (G. Nickelsen, Trans.). Oslo: Universitetsforlaget. (186 s.) Bjørndal, C. R. P. (2011). Hvordan kan veilederen utvikle sin kompetanse? I T. J. Karlsen (red.), Veiledning under nye vilkår - skapende prosesser i møtet mellom veileder og veisøker. Oslo: Gyldendal Akademisk. Pensum: s. 208-231. (23 s.) Eide, H., & Eide, T. (2007). Kommunikasjon i relasjoner - Samhandling, konfliktløsning, etikk. Oslo: Gyldendal Akademisk. Pensum: s. 399-417 (18 s.) Ekeland, T.-J. (2014). Konflikt og konfliktforståelse - for helse- og sosialarbeidere. Oslo: Gyldendal akademisk. Pensum: s. 169-214 (45 s.) Gjems, L. (1995). Veiledning i profesjonsgrupper. Oslo: Universitetsforlaget. (125 s.) Gjems, L. (2012). Kontekstuell veiledning - Snakke sammen, tenke sammen - lære sammen. I A. K. Ulvestad & F. U. Kärki (red.), Flerstemt veiledning. Oslo: Gyldendal Akademisk. Pensum: s. 125-139. (14 s.) Hansen, I., & Thomassen, J. E. (2012). Avhør og metodeutvikling - erfaringer fra svensk avhørskurs. http://www.politiforum.no/no/nyttig/fagartikler/avh%c3%b8r+og+metode% C2%ADutvikling+-+erfaringer+fra+svensk+avh%C3%B8rskurs.d25-SwtbY5u.ips (2 s.) Kristiansen, A., & Mathisen, P. (2005). Etiske retningslinjer i profesjonelle veiledningsforhold. Norsk pedagogisk tidsskrift, 89(03), (9 s.) 3 Pensum revidert februar 2016 Studieplan for videreutdanning i veiledningspedagogikk 2012 Side 12

Kvale, S. (2007). Livslang læring og veiledning i et postmoderne forbrukersamfunn. I K. Åberg & T. Kroksmark (red.), Veiledning i pedagogisk arbeid. Bergen: Fagbokforlaget. Pensum: s. 56-67. (11 s.) Langslet, G. J. (2002). LØFT for ledere - løsningsfokusert tilnærming til typiske ledelsesutfordringer. Oslo: Gyldendal akademisk. Pensum: s. 116-135. (19. s) Larsen, A. S. (2011). Å lytte til det uforutsette, det ukjente og det uforutsigbare. I T. J. Karlsen (red.), Veiledning under nye vilkår - skapende prosesser i møtet mellom veileder og veisøker. Oslo: Gyldendal Akademisk. Pensum: s. 50-67. (17 s.) Lauvås, P., & Handal, G. (2014). Veiledning og praktisk yrkesteori. Oslo: Cappelen Damm akademisk. Pensum: s. 57-120, 191-202 og 297-351. (137 s.) Lingås, L. G. (2013). Etikk i veiledning - veiledning i etikk. I L. G. Lingås & K. R. Olsen (red.), Pedagogisk veiledning Oslo: Gyldendal Akademisk. Pensum: s. 54-64. (10 s.) Skagen, K. (2007). Et tema av "ytterste viktighet" - om veiledning i det senmoderne. I T. Kroksmark & K. Åberg (red.), Veiledning i pedagogisk arbeid. Bergen: Fagbokforlaget. Pensum: s. 34-55. (21 s.) Skagen, K. (2011). Veiledningssamtalen - en egen talesjanger. I K. Skagen (red.), Kunnskap og handling i pedagogisk veiledning. Begren: Fagbokforlaget. Pensum: s. 231-244. (13 s.) Søndenå, K., & Solberg, M. (2013). Danningsfundert rettleiing - utvida tenking og kraftfulle refleksjonar. I L. G. Lingås & K. R. Olsen (red.), Pedagogisk veiledning. Oslo: Gyldendal Akademisk. Pensum: s. 42-53. (11 s.) Tveiten, S. (2013). Veiledning - mer enn ord. Bergen: Fagbokforlaget. Pensum: s. 11-137. (126 s.) Wiig, C., & Wittek, L. (2013). "Det beste var at ingen hadde rett'" - om gjensidig studentveiledning som redskap i lærerutdanningen. I L. G. Lingås & K. R. Olsen (red.), Pedagogisk veiledning. Oslo: Gyldendal Akademisk. Pensum: s. 98-177. (19 s.) Studieplan for videreutdanning i veiledningspedagogikk 2012 Side 13

7.5.3 Forutsettes kjent Pensum fra modul 1 og 2 Studieplan for videreutdanning i veiledningspedagogikk 2012 Side 14