1 Innledning 4 2 Arbeidsmiljø 4 3 HMS 4

HMS Årsrapport 2014

Innhold 1 Innledning 4 2 Arbeidsmiljø 4 3 HMS 4 3.1 Skader 5 3.2 Ergonomi 5 3.3 Medarbeiderundersøkelsen 5 3.4 Konfliktbehandling 6 3.5 Rus 6 3.6 Ledelse og arbeidsmiljø 6 4 Inkluderende arbeidsliv og sykefravær 7 4.1. Geografisk IA-utvalg 7 4.2. Omplasseringer 7 4.3. Aktivitet 7 4.4. Statistikk 7 5 Beredskap 7 6 Brannvern 8 6.1 Øvelser og opplæring 8 6.1 Branntilsyn 8 6.2 Brannalarmer 8 7 Smittevern 8 7.1 Organisering og personalsituasjonen i 2014 8 7.2 Aktivitet 8 7.3 Infeksjonsregistrering 9 7.4 Infeksjonsutbrudd 9 7.5 Andre aktiviteter i SSHF 9 7.6 Oppfølging av kommuner med avtale 9 7.7 Vaksinasjoner 10 8 Strålevern 10 8.1 Personelldoser 11 8.2 Utslipp av radioaktive stoffer 11 8.3 Radioaktivt avfall 11 8.4 Statens strålevern 11 9 Medisinsk teknisk utstyr 11 9.1 Virksomhetens omfang 11 2

9.2 Risikovurdering 12 9.3 Opplæring 12 9.4 Tekniske behandlingshjelpemidler 12 9.5 Avvik 12 9.6 Tilsyn 12 10 Ytre miljø 12 10.1 Bakgrunn 12 10.2 Miljøpolitikk for SSHF 12 10.3 Energi 13 10.4 Avfall 13 10.5 Vannforbruk 14 10.6 Transport 14 10.7 Innkjøp 15 10.8 Klimaregnskap 15 10.9 Kulturminner 15 3

1 Innledning SSHF har ett hovedarbeidsmiljøutvalg, HAMU, med fire representanter fra arbeidsgiversiden og fire fra arbeidstakersiden, hvorav to er hovedverneombud. Utvalget behandler saker som vedrører arbeidsmiljø og HMS. I 2014 ledet arbeidstakersiden HAMU. HAMU hadde ni møter og behandlet totalt 51 saker i 2014. Alle møter hadde HAMU-relevante saker til styremøtet og sykefravær som faste poster. 2 Arbeidsmiljø Fagansvarlig avdeling: Organisasjonsavdelingen, enheten Personal og Arbeidsmiljø. Arbeidet med Utviklingsplan 2030 har vært krevende og satt et visst preg på arbeidsmiljøet, særlig i de deler av SSHF hvor planen oppleves som utfordrende. ABUP har siste året vært gjennom en omfattende omstillingsprosess knyttet til gjennomføring av ny organisasjonsmodell, i tråd med ny strategi- og handlingsplan. Ressurser fordeles fra Kristiansand til Arendal, i tillegg til en omfordeling av oppgaver og ressurser både i Kristiansand og Arendal. Prosessen pågår fortsatt, og er forventet avsluttet innen 2018. Omstillingsprosessene er krevende for alle berørte og må gjennomføres på en riktig og god måte. Til grunn for arbeidet legges Prosessveileder, Omstillingsveileder for SSHF og 12 prinsipp for medvirkning i omstilling. Målet er at det gjøres en analyse av hvilke konsekvenser omstillingen vil kunne få på arbeidsmiljøet, slik at nødvendige tiltak kan iverksettes. Tillitsvalgte og verneombud er involvert i alle prosesser, og deltar bl.a. i prosjektgrupper og utvalg. Under årets arbeidsmiljøkonferanse for helseforetakene ble kirurgisk sengepost 3A ved SSK tildelt helseforetakenes arbeidsmiljøpris for 2014. Ved systematisk oppfølging av handlingsplaner er målsettingene oppnådd. Sykefraværet er halvert, trivselsfaktorer økt og faglige utfordringer løftet frem. Dette er inspirerende og bekrefter at satsing på arbeidsmiljø har stor verdi. I 2014 ble medarbeiderundersøkelsen gjennomført i september. En stor del av oppfølgingen (presentasjon av resultater, gruppesamtaler og utviklingsseminar mm.) er gjennomført innen utløpet av 2014 i tråd med målsettingen. 3 HMS Organisasjonsavdelingen, enheten Personal og Arbeidsmiljø, har fagansvar for arbeidsmiljø og systemansvar for HMS. Bedriftshelsetjenesten (BHT) ved SSHF er organisert i denne enheten. BHT leverer i tillegg også tjenester til Vest- Agder fylkeskommune. Alle aktuelle prosedyrer og retningslinjer er samlet i en HMS-håndbok, som også fungerer som en mal for avdelingens lokale HMS ansvar og oppgaver. HMS- systemet har direkte link fra Intranettet. HMS- håndbok revideres som følge av endringer i Arbeidstilsynets forskrifter og SSHFs interne rutiner. Yrkeshygieniker, som representant for BHT, deltar fast på møter i HMS- forum som er et samarbeidsforum mellom HMS- fagfolk og hovedverneombudene i Helse Sør-Øst. HMS- aktiviteten på avdelings- og enhetsnivå blir vurdert av HAMU og klinikkvise AMU. Aktiviteten blir målt ved bl.a. antall gjennomførte vernerunder og HMS-handlingsplaner. Det ble gjennomført 161 vernerunder i 2014. Yrkeshygieniker i BHT har bistått med opplæring i bruk av elektronisk stoffregister i SSHF. Stoffkartoteket inneholder nå 5.214 sikkerhetsdatablader for hele SSHF. Det er utført risikovurderinger av kjemikalier ved flere enheter. Dette arbeidet er intensivert i forbindelse med sertifiseringen av ytre miljø. 4

Det har blitt holdt grunnkurs i arbeidsmiljø over fem dager. Totalt antall deltakere er 160 bestående av ledere, verneombud og tillitsvalgte. Det undervises også i HMS blant annet til nye ledere og i verneombudssamlinger. 3.1 Skader I 2014 ble det registrert totalt 420 ansattskader, inkludert vold / trusler, i hendelsesregistreringssystemet TQM. Dette er ca. 5 % nedgang fra 2013. 3.2 Ergonomi Bedriftsfysioterapeuten er ansvarlig for å kartlegge arbeidsplasser og risikovurdere ergonomiske forhold samt gi råd om hvordan de ansatte kan unngå unødig fysisk belastning. Dette skjer gjennom informasjon om gunstig bruk av kroppen i arbeid og på fritid, og råd om riktig utstyr og bruken av dette utstyret til de som er ansvarlige for innkjøp og til de ansatte. Rådene skal i størst mulig grad være tuftet på forskning og råd/forskrifter/lover gitt av offentlige organer og anerkjente forskningsinstitusjoner. I det daglige gjør bedriftsfysioterapeuten arbeidsplassvurderinger, holder kurs og foredrag, driver forflytningsveiledning og svarer på spørsmål om ansattes helse. 3.3 Medarbeiderundersøkelsen Arbeidsmiljøet kartlegges årlig ved gjennomføring av vernerunder og gjennom medarbeiderundersøkelsen som sendes til alle ansatte. I 2014 ble medarbeiderundersøkelsen gjennomført i september og 77 % av medarbeiderne svarte på undersøkelsen. Dette er en nedgang på 4 % prosentpoeng fra forrige år. De fleste helseforetak hadde samme utvikling. Målet for SSHF var en svarprosent på 85 %. Nedgangen kan ha sammenheng med skifte av plattform for gjennomføring av undersøkelsen. En stor del av enhetene hadde innen utgangen av 2014 fulgt opp undersøkelsen med presentasjon av resultater, gruppesamtaler, utviklingsseminar mv. 5

3.4 Konfliktbehandling Bedriftshelsetjenesten har gjennomført konfliktbehandling ved seks enheter. Bistand har da vært med rådgivning, avklaring og konfliktbehandling. I tillegg har det blitt jobbet på det forebyggende plan med foredrag/innlegg på personalmøter og tema/fagseminarer ved flere enheter. Videre er det gitt opplæring i forbindelse med grunnkurs og verneombudssamlinger, samt revisjon av prosedyre for konfliktbehandling Prosedyren for konflikthåndtering er revidert. Dersom det er hensiktsmessig og leder ønsker det, gjennomfører bedriftshelsetjenesten konfliktbehandling. I konfliktbehandlingen deltar kun de som er direkte involvert i konflikten, nærmeste leder som ikke er part i konflikten, samt konfliktbehandlere. Tillitsvalgte eller andre tillitspersoner skal ikke delta i konfliktbehandlingen, da konfliktbehandling handler om å gjenopprette kommunikasjon og ikke om å finne ut av rett og galt. 3.5 Rus SSHF har sammen med flere andre helseforetak deltatt i et forskningsprosjekt gjennomført av Folkehelseinstituttet og Statens institutt for rusmiddelforskning. Studien omfatter mange bransjer innen norsk arbeidsliv. Hensikten med prosjektet er å få kunnskap om omfanget av rusmiddelbruk i arbeidslivet. Resultatene fra SSHF-delen av studien ble presentert for HAMU i 2013. De samlede resultatene ble presentert i en artikkel våren 2014 ( Use of alcohol and drugs among health professionals in Norway ). Hovedresultatene viser at ansatte i helsesektoren bruker mindre rusmidler enn andre bransjer, og SSHF kom noe bedre ut i forhold til de andre sykehusene som var med i undersøkelsen. SSHF har en aktiv ruspolicy med fokus på primærforebygging, og samtlige ansatte i SSHF skal være orientert om sykehusets holdning til rusmidler. Temaet er fast på programmet i HMSgrunnkurs for ledere, verneombud og AMU-medlemmer og er tatt med i programmet for nye ledere. Bedriftshelsetjenesten har vært involvert i noen få enkeltsaker som omhandler brudd på rusreglementet. Ruspolicyen er blitt revidert i løpet av året, og en arbeidsgruppe har utarbeidet en kampanje med fokus på forebygging og hjelp før man bryter rusreglementet. Det ble laget nye brosjyrer og plakater som er tilgjengelig for ansatte på EKWeb. Viktige endringer i rusreglementet: Pliktmessig avhold Meldeplikt Plikt til å avlegge prøve SSHF skal ikke betale for alkohol til medarbeidere. 3.6 Ledelse og arbeidsmiljø Ledelse har stor betydning for psykososialt og organisatorisk arbeidsmiljø. I 2014 ble det holdt introduksjonskurs for nye ledere. Et kull på 23 enhetsledere gjennomførte enhetslederprogrammet høsten/vinter 2013/14. Programmet består av tre samlinger à 2 dager. I enhetslederprogrammet legger den pedagogiske metoden opp til ferdighetstrening i basisgrupper. Deltakerne tar med seg stoff og situasjoner fra egen hverdag, noe som bidrar til å aktualisere innholdet. Teori og praksis føres også sammen ved at interne ledere som har gode historier trekkes inn på enkelttema. Deltakerne har gitt meget gode tilbakemeldinger på innhold og gjennomføring. Det er etablert et obligatorisk opplæringsprogram for alle nyansatte. En dag er felles for alle uavhengig av arbeidssted og yrkesgruppe. Videre er det opplæring i legemiddelhåndtering for sykepleiere, vernepleiere og leger, og yrkestilpassede heldagskurs i DIPS for leger/behandlere, pleiepersonell og merkantilt personell. I tillegg ble det tilbudt halvdags introduksjonskurs for alle sommervikarer. 6

4 Inkluderende arbeidsliv og sykefravær Fagansvarlig avdeling: Organisasjonsavdelingen, enheten Personal og Arbeidsmiljø. SSHF signerte ny IA-avtale i desember 2014. Avtalens overordnede mål er: Å forebygge og redusere sykefravær, styrke jobbnærvær og bedre arbeidsmiljøet, samt hindre utstøting fra arbeidslivet. Avtalen gjelder til 31.12.2016. I henhold til avtalen og relevant lovverk, forplikter alle ledere i SSHF seg til å jobbe systematisk for å nå disse målene. Arbeidsgiver har en særskilt plikt til individuell tilrettelegging for medarbeidere med redusert arbeidsevne, så langt det er mulig. Medarbeiderne har også plikt til å bidra i dette arbeidet. Målet er å hindre at medarbeidere faller ut av arbeidslivet, slik at man unngår tap av ressurser, kompetanse og derigjennom opprettholder kontinuitet i arbeidslivet. Alt IA-arbeidet er forankret i linjeledelsen. Rådgivere i Bedriftshelsetjenesten bistår lederne i IA-arbeidet. HAMU og klinikkenes AMU drøfter tiltak i avdelinger med over 9 % fravær. 4.1. Geografisk IA-utvalg Ved de tre hovedlokasjonene Arendal, Flekkefjord og Kristiansand er det IA-utvalg med representanter fra alle klinikkene. Dersom en medarbeider på grunn av redusert arbeidsevne ikke lengre kan jobbe i egen klinikk, blir de meldt inn til IA-utvalget for vurdering opp mot ledige stillinger i hele SSHF. Det har vært jevnlige møter i alle utvalgene. 4.2. Omplasseringer Det er i 2014 foretatt 12 omplasseringer av medarbeidere på grunn av sykdom. Dette er omplassering til annen klinikken. I tillegg omplasseres et ukjent antall ansatte innenfor de ulike klinikkene uten at Personal og Arbeidsmiljø er involvert. 4.3. Aktivitet IA-arbeid har også i 2014 vært en del av grunnkurs i arbeidsmiljø. IA-arbeid og sykefraværsoppfølging har også vært tema på enhetslederopplæringen og kurs for nye ledere. Prosjektet Kvinners jobbtilknytning en forklaring på fravær har hatt mye fokus også 2014. Hensikten med prosjektet er å finne årsaker til fravær, for bedre å kunne sette inn tiltak. Det ble i 2012 foretatt en kvalitativ undersøkelse i utvalgte enheter med påfølgende analyse. I februar 2013 ble det sendt ut en kvantitativ undersøkelse til alle ansatte. Det er utarbeidet et kartleggingsverktøy som kan bidra til å utarbeide målrettede tiltak for å redusere sykefravær ved de enkelte enhetene. I tillegg blir 10 enheter fulgt opp over tid, hvor tiltakene og effektene systematisk evalueres. Råd og diskusjonsgrupper for ledere i KPH ble også gjennomført jevnlig i 2014. Det er også startet opp grupper i Kirurgisk klinikk. 4.4. Statistikk Det samlede sykefraværet ved SSHF var i 2014 på 6,58 %, dette er en oppgang på 0,12 prosentpoeng fra 2013. SSHF har som mål at sykefraværet ikke skal overstige 6,5 %. Av sammenlignbare foretak i Helse Sør-Øst hadde SSHF gjennomsnittlig lavest sykefravær i 2014. 5 Beredskap Fagansvarlig avdeling: Fagavdelingen I starten av 2014 ble det på grunnlag av erfaringene fra Øvelse Mandal i 2013 arbeidet med revisjon og videreutvikling av planverk for eksterne ulykker. Etter at dette ble avsluttet ble det besluttet å gjennomføre tilsvarende arbeid med beredskapsplanene for interne hendelser, med totalevakuering av sykehus som et dimensjonerende scenario. Evakuering kan bli nødvendig ved svikt i strøm- eller vannforsyning, brann og eksplosjon eller andre hendelser som truer pasienter, ansatte eller kritiske deler av sykehusdriften. 7

23. november 2014 ble SSHF satt på prøve ved at flomvann trengte inn i sykehuset i Kristiansand og truet strømforsyningen for flere vitale enheter. Selv om hendelsen ble godt håndtert, bekreftet den at det i fremtiden er de alvorlige interne hendelsene som vil utfordre beredskapen i større grad enn eksterne hendelser. Det ble derfor gjennomført en grundig evaluering av hendelsen, og læringspunktene nedfelles i en ny generisk plan for interne hendelser. Parallelt med arbeidet med beredskapsplanene er det også en erkjennelse at det er nødvendig å utvikle et kompetanseprogram for personell med spesielle roller i beredskapsarbeidet. Dette vil bli et prioritert område i 2015. 6 Brannvern Fagansvarlig avdeling: Driftsenheten, Service- og Sikkerhetsavdelingen 6.1 Øvelser og opplæring Det er gjennomført tilstrekkelig antall øvelser og opplæringstiltak, for å tilfredsstille lovens krav og sykehusets eget behov for kompetanse innen feltet. Det ble i 2014 etablert e-læring til bruk i brannopplæringen. 6.1 Branntilsyn Det ble gjennomført seks branntilsyn i 2014. Det er stor spredning i de avvikene sykehuset får, fra store systemavvik som f.eks. dokumentasjon på at SSHF oppbevarer farlige stoffer på en forskriftsmessig forsvarlig måte, til kiler i dører. Det jobbes kontinuerlig for å bedre rutiner og lære av avvik. 6.2 Brannalarmer Det er et prioritert område både fra brannvesenet og SSHF å begrense antallet unødige brannalarmer. Det er fremdeles for mange unødige alarmer i SSHF, og arbeidet med å redusere disse videreføres i 2015. 7 Smittevern Smittevernenheten (SME) er underlagt Fagdirektøren i SSHF og organisert i Fagavdelingen. 7.1 Organisering og personalsituasjonen i 2014 Det ble ansatt ny smittevernoverlege/enhetsleder i april 2014 da mangeårig enhetsleder og smittevernoverlege gikk av med pensjon. Etterfølger har hatt 20 % klinisk arbeid på Barneavdelingen SSK en periode, men med 100 % i smittevern fra desember. Pensjonert smittevernoverlege har i perioder etter dette vært innleid som vikar når smittevernoverlege har hatt internasjonale humanitære oppdrag. Alle stillinger i SME er besatt. Alle hygienesykepleierne i SSHF har spesialutdanning som hygienesykepleiere. En hygienesykepleier avsluttet i vår mastergrad i Folkehelse ved Nordiska høgskolen for folkhälsovetenskap i Gøteborg. 7.2 Aktivitet SME har gjennomført interne møter i enheten, i SSHF, regionalt og nasjonalt i 2014. Det har også vært gjennomført undervisning ved SSHF, samt at hygienesykepleiere har undervist på UiA for studenter og spesialstudenter. Det er utarbeidet et tre timers teoretisk og praktisk kurs i høyrisikosmitte med fokus på ebola. Åtte slike kurs er gjennomført for 1001 ansatte. Enheten har hatt representasjon i ulike prosjektgrupper, utvalg og råd, bl.a. pasientsikkerhetskampanjen. Flere ansatte i enheten har deltatt på ulike kurs og konferanser som en del av fagutviklingen. Blant annet APIC i USA med en deltager, HIS i Frankrike med tre deltagere og Norsk forum for sykehushygiene med sju deltagere. 8

7.3 Infeksjonsregistrering Det ble gjennomført fire prevalensregistreringer av sykehusinfeksjoner, hvordan to med samtidig registrering av bruk av antibiotika. Resultatene varierer fra måling til måling. Postoperative sårinfeksjoner og nedre luftveisinfeksjoner er stadig de mest dominerende helsetjenesteassosierte infeksjonene (HAI) ved SSHF. Innrapporteringen til Norsk Antibiotikaregister ble gjennomført i samarbeid med sykehusfarmasøyt fra hvert av sykehusapotekene i SSA og SSK. Resultatene er presentert for klinikerne i sykehusene og i ledergruppen. Overvåkingssystem for infeksjoner i sykehustjenesten (NOIS) er nå basert på helårsregistrering med tertialvise innrapporteringer til Folkehelseinstituttet. Det rapporteres på fire diagnosegrupper fra alle tre sykehus. I 2014 har flere av registreringene i NOIS for postoperative sårinfeksjoner etter keisersnitt vist resultater over landsgjennomsnittet. I 2014 er det også gjennomført to registreringer av ansattes bruk av fingerringer, armbåndsur og andre smykker. Registreringene ble gjort parallelt med infeksjonsregistreringene. Resultatene viste generelt en bedring i sykehuset. 7.4 Infeksjonsutbrudd Det har i 2014 ikke vært utbrudd av Norovirus eller influensa som har satt sykehusene på spesielle prøver hva isoleringsbehov eller andre tiltak angår. Tbc-pasient med smitte har forekommet både i SSA og SSK, det har vært hendelser som har medført screening av ansatte eksponert for TBC i arbeidet. Et tilbakevendende tema er at det i SSHF ikke er tilstrekkelig isolatkapasitet til å isolere alle pasienter med mistanke om smittsomme sykdommer, særlig ikke med toppene i influensasesongen. Høsten 2014 ble det gitt ut informasjon i SSHF om kommende influensasesong og hva man kunne forvente av sesonginfluensa. Det ble igjen gitt oppfordring til å la seg vaksinere som ansatt i SSHF med høstens aktuelle influensavaksine. Legionella kontrollprøver ved SSK har flere ganger vist høye verdier og det har vært gjort tiltak i samarbeid med Teknisk avdeling SSK. 7.5 Andre aktiviteter i SSHF Luftkvalitetsmålinger er gennomført i operasjonsstuer på alle tre sykehus. Samtidig gjøres observasjoner av adferd som kan influere på infeksjonsrisikoen. Det er også gjort målinger på Sterilsentraler ved alle tre sykehus. Markering på WHOs internasjonale dag for håndhygiene 5. mai. Legionella: Hygienesykepleiere SSK har deltatt i utarbeidelse av prosedyreverk for kontroll av legionella i SSK og fulgt opp funn av høye verdier ved flere målinger. Smittevernenheten har hatt flere møter med ledelsen i Arealprosjektet med gjennomgang av planer med smittevernfokus. 7.6 Oppfølging av kommuner med avtale Enheten har vært aktiv med rådgivning og undervisning mot kommuner som har samarbeidsavtaler med SSHF og alle har fått tilbud om besøk og undervisning. Det har også vært deltagelse ved hygienebefaringer ved flere kommunale institusjoner. 9

7.7 Vaksinasjoner Vaksiner SSA SSK Engerix - B 89 84 Havrix 17 25 Vaxigrip 82 128 Boostrix 4 22 Boostrix polio 14 28 Twinrix 69 32 Imovax polio 62 34 Registreringer Egenerklæringsskjema 702 1382 Stikkskader/blodsmitte nye tilfeller 48 129 Smittede ansatte 0 0 SSF Vaksinering av ansatte gjennomføres av sykepleier i Medisinsk avdelings poliklinikk. Tilbudet til ansatte om vaksinering er noe revidert i 2014. Største endring er innføring av poliovaksine i tilbudet. Ved SSF og SSK er det bestilt totalt 250 poliovaksiner, ved SSA 145. De fleste vaksinene er bestilt rett til avdelingene. 8 Strålevern Fagansvarlig avdeling: Medisinsk serviceklinikk. Strålevernsansvaret er organisert med en sentral strålevernkoordinator. Sentral strålevernkoordinator er i tillegg leder for strålevernutvalget som består av lokal strålevernkontakt ved Radiologisk avdeling/seksjon i Kristiansand, Arendal og Flekkefjord, samt en fysiker fra Senter for kreftbehandling og en representant fra Medisinsk teknisk avdeling. Sentral strålevernkoordinator er plassert i Medisinsk serviceklinikk og rapporterer til klinikksjef. Lokale strålevernkontakter og sentral strålevernkoordinator har holdt en rekke undervisninger innen strålevern og apparatspesifikk opplæring til ansatte ved SSHF. Oppmøtet på undervisningene har vært bra for de ulike personellkategoriene, dog med unntak av legegruppen. SSHF har i 2014 hatt 27 registrerte strålevernsmessige uhell/hendelser ved bruk av ioniserende stråling, og de fordeler seg på følgende måte: Undersøkelse utført på feil pasient 1 Undersøkelse utført på feil kroppsdel 6 Manglende bruk av verneutstyr 1 Unormalt høy stråledose 2 Annet 3 Gjentak av undersøkelse pga operatørfeil 4 Gjentak av undersøkelse pga feil på utstyr 8 Pasientskade/fare for pasientskade 2 10

Tallene er hentet fra TQM. Årlig utføres det over 135 000 undersøkelser/behandlinger av pasienter med bruk av ioniserende stråling. 8.1 Personelldoser I 2014 er det registrert over 320 arbeidstakere som har brukt persondosimeter ved SSHF, dosefordelingen er for disse som følger: SSA SSF SSK 0 msv 86 20 149 0-1 msv, 10 4 21 1-3 msv 13 2 7 >3 msv 9 0 2 Høyeste registrerte dose var 38,7 msv, tilsvarende 11,6 msv i effektiv dose. Maksimal tillatt effektiv dose i henhold til Strålevernsforskriften er 20 msv per år. Det er de samme personellgrupper som hvert år får de høyeste dosene; kardiologer og radiologer som arbeider med angio- og intervensjonsundersøkelser. 8.2 Utslipp av radioaktive stoffer SSHF har i 2014 hatt følgende beregnede utslipp av radioaktive stoffer til avløpsnettet via pasient fra nukleærmedisinsk virksomhet: Nuklide Årlig tillatt utslippsmengde [GBq] Utslipp fra SSHF Kristiansand, for 2014 [GBq] Tc-99m 800 312 I-131 5 0,18 I-123 12 0,12 In-111 2 0,18 Ga-67 0,2 - Se-75 0,0005 - Ra-223 0,225 - Utslippene er innenfor utslippstillatelsen. 8.3 Radioaktivt avfall SSHF har i 2014 ikke generert radioaktivt avfall som har vært deponeringspliktig. 8.4 Statens strålevern SSHF har i 2014 ikke hatt tilsyn fra Statens strålevern. 9 Medisinsk teknisk utstyr Fagansvarlig avdeling: Driftsenheten, Medisinsk Teknisk Avdeling (MTA). Avdelingen består av fire seksjoner; Medisinsk Teknisk Avdeling, Kristiansand Medisinsk Teknisk Avdeling, Arendal Medisinsk Teknisk Avdeling, Flekkefjord Enhet for Behandlingshjelpemidler 9.1 Virksomhetens omfang MTA forvalter en utstyrspark av MTU bestående av ca. 24.000 enheter, med en akkumulert historisk anskaffelsesverdi på ca. 850.000 mill. kr. MTA forvalter eieransvaret, og avdelingen har ansvar for innkjøp av utstyret, reparasjon og vedlikehold, loggføring vedrørende alle forhold i forbindelse med bruk av utstyret, kassasjon osv. 11

I 2014 ble det loggført ca. 13.000 tekniske oppdrag på utstyret, hvorav ca. 4.500 av oppdragene har vært periodisk vedlikehold. De resterende er klassifisert som uforutsette reparasjoner og annet arbeid i relasjon til utstyret. 9.2 Risikovurdering Alt MTU er risikovurdert i forhold til sannsynlighet for, og konsekvens av uønskede hendelser, noe som løpende oppdateres i forhold til nye utstyrstyper, ny viten osv. Risikovurderingen baserer seg på gjeldende forskrifter, egne erfaringer og produsentenes erfaringer, og har som mål å unngå uønskede hendelser hvor MTU er årsak eller involvert. 9.3 Opplæring SSHF har utarbeidet retningslinjer i kartlegging, gjennomføring og dokumentasjon av opplæring i bruk av MTU for avdelinger som bruker MTU. 9.4 Tekniske behandlingshjelpemidler I tillegg til MTU i bruk inne på sykehusene, er det pr. d.d. ca. 11.600 utlån av teknisk utstyr som sykehuset har ansvar for til pasienter som behandles i hjemmet. Utlevering, pasientkontakt, reparasjon og vedlikehold av dette utstyret, inkludert utlevering av forbruksvarer, håndteres av Enhet for Behandlingshjelpemidler. Enheten leverer også ut forbruksvarer til ernæringspasienter, og organiserer gassdistribusjon til pasienter som er avhengig av oksygen. 9.5 Avvik Det er i 2014 ikke meldt om uhell/nesten-uhell med medisinsk utstyr til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB.) 9.6 Tilsyn Det er i de seneste års tilsyn fra DSB ikke fremkommet avvik i virksomheten til MTA. 10 Ytre miljø Fagansvarlig avdeling: Klinikk for Teknologi og E-helse, Miljøansvarlig. 10.1 Bakgrunn Helse- og omsorgsdepartementet har vedtatt at alle helseforetak skal være miljøsertifisert etter ISO 14001-standarden i løpet av 2014. SSHF har arbeidet aktivt med dette de siste to årene, og ble sertifisert 11.09. 2014. Regjeringen har tidligere signalisert at offentlige bygge- og anleggstiltak skal vektlegge miljø og estetikk. Det har SSHF lagt til grunn i arbeid med nevnte tiltak. Når SSHF skal investere i bygg og anlegg, legges sammenhengen mellom tjenesteproduksjon, ressursbehov og forvaltning til grunn Hensynet til ytre miljø er et satsingsområde for SSHF. 10.2 Miljøpolitikk for SSHF ISO 14001 krever at foretaket skal ha etablert en miljøpolitikk. Dette er gjort, og det overordnede målet er at SSHF skal redusere utslipp av CO2 uten kjøp av klimakvoter. De vesentligste miljøaspektene som har innvirkning på ytre miljø er identifisert, og i klima- og miljøprogram 2013-2015 er det satt mål for redusert CO2, energiforbruk, papirbruk, mål for bedre kildesortering og reisevirksomhet. Miljøaspektene som har størst innvirkning på ytre miljø er energiforbruk og renovasjon. Standarden nevnt ovenfor forutsetter at sykehusledelsen skal gjennomgå ytre miljø(lgg). Dette ble gjort i møte med sykehusledelsen 15.12. 2014. Sykehusledelsen sluttet seg til den framlagte rapporten. 12

10.3 Energi Energibruken har de siste årene utviklet seg som tabellen nedenfor viser: År Mengde kwh 2008 47 712 912 2009 62 388 107 2010 65 034 388 2011 59 188 049 2012 62 523 128 2013 64 214 829 2014 59 798 000 Energibruken er i all hovedsak knyttet til oppvarming og kjøling. Dette betyr at energiforbruket i stor grad avhenger av utetemperaturen. Energibruken er betydelig lavere i 2014 enn i 2013. Dette skyldes i all hovedsak en kald vinter i 2013 og en mild vinter i 2014. Det ble ikke gjennomført spesielle tiltak i 2014 som har betydning for energibruken, så reduksjonen skyldes kun den milde vinteren. Energimerking av bygg, som alle helseforetakene er pålagt å gjennomføre, ble ferdigstilt i Flekkefjord og Arendal, og arbeidene med merkingen i Kristiansand ble også satt i gang. Her vil energimerkingen bli ferdigstilt i 2015. Som del av merkingen er det også foreslått fysiske tiltak for å redusere energibruken. Forslagene er prioritert etter både kostnad og effekt, og vil bli lagt til grunn for det videre arbeidet med energireduserende tiltak i årene framover. 10.4 Avfall Totalmengden avfall har økt fra 2013 til 2014. Noe av økningen kan forklares med at registreringen har blitt mer nøyaktig, og med at aktivitetene i sykehuset har økt. Når en ser på enkeltfraksjoner, så registreres en økning i restavfallet. Det betyr at det kan være mye å hente ved en bedre sortering. Det ble derfor startet et arbeid med å øke sorteringsgraden. Det er bl.a. laget nye prosedyrer for avfallshåndteringen, og det er på flere lokasjoner tatt i bruk sorteringsutstyr som vil gjøre det enklere for brukerne å sortere avfallet. Det er også satt i gang et arbeid med å tydeliggjøre hvilke type avfall som hører til de forskjellige fraksjonene (rest, papp/papir, risiko, plast osv). Det har vist seg at det er noe usikkerhet knyttet til dette. Det er tatt initiativ overfor både HSØ og andre helseforetak for å håndtere de ulike fraksjonene på samme måte. Total avfallsmengde er som tabellen nedenfor viser: År 2008 1200 t 2009 1500 t 2010 1370 t 2011 1403 t 2012 1414 t 2013 1567 t 2014 1747 t Total mengde avfall 13

Mengde fordelt på fraksjoner: År Restavfall Papp/papir Bio-/matavfall Risikoavfall 2008 693 t 224 t 185 t 93 t 2009 853 t 215 t 209 t 136 t 2010 768 t 257 t 186 t 130 t 2011 400 t 238 t 170 t 137 t 2012 801 t 251 t 125 t 149 t 2013 869 t 243 t 125 t 2014 1074 t 247 t 120 t 158 t Som det går fram av ovenstående, er det ikke store endringer i avfallsmengdene bortsett fra når det gjelder restavfall. Denne avfallsfraksjonen er delt i sortert og usortert restavfall, og det er den usorterte fraksjonen som har økt mest. Mengdene når det gjelder usortert avfall er store, og varierer betydelig mellom lokasjonene. Det synes ikke rimelig at forskjellene skal være så store, så dette arbeider nå transportavdelingen og renovasjonsselskapet med å finne årsakene til. 10.5 Vannforbruk Forbruket har utviklet seg som vist nedenfor, og er på linje med forbruket i resten av HSØ RHF: År Mengde 2009 145 983 m 3 2010 146 318 m 3 2011 160 640 m 3 2012 149 716 m 3 2013 154 297 m 3 2014 160 773 m 3 Økningen i vannforbruket skyldes i all hovedsak at ikke alle forbruksstedene har vært med i registreringene tidligere. 10.6 Transport En av spesialisthelsetjenestens store utfordringer innen ytre miljø er knyttet til transport. Dette gjelder transport av varer til og mellom sykehus og andre enheter, transport av pasienter til og fra sykehus samt mellom sykehus. Det er stort fokus på å få samordnet og redusert omfanget av transport av pasienter til og fra sykehus. Det viktigste bidraget oppnås gjennom å øke andelen av samkjøring av pasienter. Samtidig jobbes det med en reduksjon av reisevirksomheten blant de ansatte. Det er anskaffet nye personalbusser, og tilbudet er utvidet både mellom sykehusene og med flere avganger pr. dag. Det er anskaffet ny buss for transport av pasienter som skal til behandling i Oslo, og ved anskaffelse av denne bussen ble det stilt miljøkrav til motorutrustning. t Det er nå over 25 videokonferanserom i helseforetaket, og bruken av dette utstyret er stigende. 14

10.7 Innkjøp Det arbeides kontinuerlig med miljøbevisste innkjøp og integrering av miljøhensyn i alle relevante anskaffelsesprosesser. Innkjøpsavdelingen trekkes nå i større grad med på et tidlig stadium når det gjelder å sette miljøkrav til anskaffelser. 10.8 Klimaregnskap Det ble for første gang utarbeidet klimaregnskap for helseforetaket i 2013. Dette ble fulgt opp i 2014. SSHF har nå en bedre mulighet til å se på utviklingen, og finne relevante tiltak for å redusere CO2-utslippene uten å kjøpe klimakvoter, som er ett av miljømålene for foretaket. 10.9 Kulturminner Landsverneplanen for spesialisthelsetjenesten ble vedtatt i årsskiftet 2011/2012. Planen legger til grunn at det enkelte helseforetak skal utarbeide forvaltningsplaner for de enkelte bygg og uteområder som verneplanen omfatter. Arbeidet med forvaltningsplaner er startet, og det er valgt å starte med planarbeidet i Arendal. Parallelt har man startet arbeidet med forvaltningsplan for utearealene i Kristiansand. Det er kun en liten del av uteområdene som er omfattet av verneplanen, så man har valgt å lage en kombinert forvaltnings- og skjøtselsplan for området, for å sikre en god sammenheng i forvaltning og skjøtsel på hele det aktuelle området. 15