MØTEINNKALLING. Hovedutvalg for helse og omsorg. Møtedato: 05.06.2012 Møtested: Steinkjer rådhus, Fredrikkesalen i 3. etasje Tidspunkt: 12:00-16:00

MØTEINNKALLING Hovedutvalg for helse og omsorg Møtedato: 05.06.2012 Møtested: Steinkjer rådhus, Fredrikkesalen i 3. etasje Tidspunkt: 12:00-16:00 Eventuelt forfall må varsles snarest på tlf. 74169104 eller e-post: gerd.hammer@steinkjer.kommune.no Vararepresentanter møter etter særskilt innkalling

Saksliste Utvalgs- saksnr Innhold Unntatt off. PS 12/27 Budsjettavviksanalyse og HMS rapport jan.-mai 2012 - budsjettrevisjon PS 12/28 Oppfølging av verbalpunktene i Årsbudsjett 2012 / Økonomiplan 2012-2015 PS 12/29 Kommunens årsregnskap for 2011 - Årsberetning for 2011 PS 12/30 Økonomidokument 2013 PS 12/31 Oppfølging av verbalforslag i Kommunestyrevedtak 14.12.11, punkt 6: Dagaktivitetstilbud - korttidsopphold - avlastning - hjemmetjenester og tilrettelegging i heimen ses i sammenheng med sikte på best mulig ressursutnyttelse PS 12/32 Tjenestekonsesjon for å levere brukerstyrt personlig assistanse - BPA PS 12/33 Evaluering av administrativ organisering i Avdeling for omsorg 2012 PS 12/34 Koordinerende enhet og nye prosedyrer PS 12/35 Høringsuttalelse regional kreftplan Helse Midt-Norge RHF 2011-2020 PS 12/36 PS 12/37 PS 12/38 PS 12/39 PS 12/40 Åpen barnehage Felles interkommunal barnevernvakt i helgene for kommunene i Nord- Trøndelag unntatt Værnesregionen Refusjoner i forbindelse med ressurskrevende tjenester Midlertidig etablering av legehjemler ved Dampsaga legesenter og Høvdinggården legekontor Videreutvikling av kommunehelsesamarbeidet Inn-Trøndelag PS 12/41 Ny strategi for forebyggende tiltak for utsatte barn og unge - Statusrapport fra forebyggende barnevern Benthe Asp hovedutvalgsleder

SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg for helse og omsorg 05.06.2012 12/27 Hovedutvalg oppvekst og kultur 05.06.2012 12/37 Hovedutvalg teknisk, miljø og naturforvaltning 05.06.2012 12/34 Formannskapet Kommunestyre Arkivsaksnr: 2011/2299 Klassering: 151 Saksbehandler: Øystein Larsen BUDSJETTAVVIKSANALYSE OG HMS RAPPORT JAN.-MAI 2012 - BUDSJETTREVISJON Trykte vedlegg: - Budsjettavviksanalyse og HMS rapport for perioden jan.-mai 2012. Rådmannens forslag til innstilling: 1. Budsjettavviksanalyse inkl. budsjettiltak og HMS rapport for perioden jan.-mai 2012 datert 25.05.12 vedtas. 2. I kommunens budsjett for 2012 gjøres disse endringer: Konto Konto tekst Vedtatt Merutgift Mindre utg. Endret Ansva r Funksjon budsjett Mindre innt. Merinntekt budsjett RÅDMANN MED STAB Rådmannen 1150 1 Møte/kursutgifter, eksterne 1100 1200 90 000 21 500 68 500 1150 3 Opplæringskostnader 1100 1200 278 500 278 500 0 Omstilling og utvikling 1120 0 Andre driftsutgifter 1102 1200 200 000 200 000 0

Personaltjenesten 1050 0 Annen lønn 1110 1202 0 5 000 5 000 1185 1 Yrkesskadeforsikringer 1110 1800 1 900 000 803 000 1 097 000 1185 3 Andre personforsikringer 1110 1800 1 270 300 314 000 956 300 1710 1 Refusjon sykepenger 1110 1807 0 180 000-180 000 IKT- og kontorstøttetjenesten 1080 0 Godtgjøring folkevalgte 1112 1001 2 400 000 50 000 2 450 000 1080 0 Godtgjøring folkevalgte 1112 1002 200 000 110 000 310 000 1080 0 Godtgjøring folkevalgte 1112 1003 125 000 30 000 155 000 1090 0 Pensjon KLP 1112 1001 140 000 100 000 240 000 1099 0 Arbeidsgiveravgift 1112 1001 358 000 20 000 378 000 1099 0 Arbeidsgiveravgift 1112 1002 28 000 15 000 43 000 1099 0 Arbeidsgiveravgift 1112 1003 18 000 5 000 23 000 1470 0 Overføringer til andre 1112 1004 360 000 10 000 370 000 1100 0 Kontormateriell 1112 1200 330 000 100 000 230 000 1130 1 Porto 1112 1200 1 000 000 175 000 825 000 1429 0 Mva utenfor mva-loven, drift 1112 1200 1 633 000 65 000 1 568 000 AVDELING FOR OPPVEKST Felles administrasjon avdeling for oppvekst 1010 0 Fast lønn 2100 2020-2 949 000 500 000-2 449 000 Steinkjer voksenopplæring 1700 3 Andre driftsutgifter 2150 2131-6 905 200 500 000-7 405 200 AVDELING FOR HELSE Felles/administrasjon avdeling for helse 1010 0 Fast lønn 3300 2411 550 400 350 000 200 400 1090 0 Pensjon 3300 2411 80 500 50 000 30 500 1099 0 Arbeidsgiveravgift 3300 2411 88 300 50 000 38 300 1120 0 Andre driftsutgifter 3300 2410 51 300 30 000 21 300 1140 0 Annonsekostnader 3300 2411 0 95 000 95 000 1150 Opplæringskostnader 3300 2413 50 000 50 000 0

3 1150 3 Opplæringskostnader 3300 2410 20 700 10 000 10 700 1270 0 Konsulenttjenester 3300 1200 22 000 22 000 0 1370 0 Kjøp av tjenester fra andre 3300 2413 55 000 20 000 35 000 1370 0 Kjøp av tjenester fra andre 3300 2410 115 000 35 000 150 000 1370 0 Kjøp av tjenester fra andre 3300 2411 0 180 000 180 000 1370 3 Basistilskudd 3300 2411 0 57 000 57 000 1429 0 Mva utenfor mva-loven, drift 3300 1200 100 000 25 000 75 000 1470 0 Overf til andre 3300 2333 70 000 20 000 50 000 1470 0 Overf til andre 3300 2413 30 000 30 000 0 1710 1 Refusjon sykepenger 3300 2410 0 60 000-60 000 1730 0 Refusjon fra fylkeskommuner 3300 2333-119 000 10 000-129 000 1370 0 Kjøp av tjenester fra andre 3300 2530 1 000 000 400 000 600 000 1370 0 Kjøp av tjenester fra andre 3300 2550 18 800 000 4 200 000 23 000 000 Tjenesteenhet NAV - sosiale tjenester 1470 4 Andre driftsutgifter 3305 2813 4 900 000 900 000 5 800 000 1010 0 Fast lønn 3305 2413 1 249 200 190 000 1 059 200 1090 0 Pensjon KLP 3305 2413 185 100 30 000 155 100 1099 0 Arbeidsgiveravgift 3305 2413 181 100 30 000 151 100 Tjenesteenhet dag- og døgnrehabilitering 1020 2 Lønn ferievikar 3340 2530 100 000 220 000 320 000 1099 0 Arbeidsgiveravgift 3340 2530 650 000 30 000 680 000 1115 0 Andre personforsikringer 3340 2531 1 560 000 100 000 1 460 000 1120 0 Refusjon sykepenger 3340 2530 140 000 40 000 100 000 1150 1 Møter/kursutgifter, eksterne 3340 2530 10 000 30 000 40 000 1160 1 Kjøregodtgjørelse 3340 2410 80 000 10 000 70 000 1200 0 Inventar og utstyr 3340 2410 10 000 5 000 5 000 1600 5 Egenandel korttidsopphold 3340 2530 700 000 50 000 750 000 Tjenesteenhet barnevern 1050 1 Arbeidsgodtgjøring 3380 2522 8 055 000 1 300 000 9 355 000 1099 0 Arbeidsgiveravgift 3380 2522 1 145 000 183 000 1 328 000 1165 3 Godtgjøring folkevalgte 3380 2522 5 200 000 700 000 5 900 000

1300 0 Kjøp av tjenester fra staten 3380 2522 1 700 000 202 000 1 902 000 1700 0 Tilskudd fra staten 3380 2522-4 600 000 100 000-4 700 000 AVDELING FOR SAMFUNNSUTVIKLING Tjenesteenhet eiendom 1010 0 Fast lønn 4550 2222 11 017 200 610 000 11 627 200 1090 0 Pensjon KLP 4550 2222 1 632 400 90 000 1 722 400 1099 0 Arbeidsgiveravgift 4550 2222 1 783 800 100 000 1 883 800 1185 4 Forsikring av bygg, anlegg og maskiner 4550 2222 1 070 000 458 000 612 000 1250 0 Materialer til vedlikehold 4550 2222 846 100 110 000 736 100 1250 0 Materialer til vedlikehold 4550 2611 777 000 300 000 477 000 1710 1 Refusjon sykepenger 4550 2222-887 200 390 000-1 277 200 AVDELING FOR OMSORG Enhet Omsorg felles 1600 4 Egenbetaling langtidsopphold 5100 2530-2 700 000 61 000-2 761 000 1630 1 Husleieinntekter 5100 2650-458 000 500 000-958 000 1700 3 Øremerkede statstilskudd 5100 2540-9 368 000 490 000-9 858 000 Enhet Hjemmetjenesten Nord 1030 0 Lønn til ekstrahjelp 5110 2540 640 000 135 000 775 000 1090 0 Pensjonsavgift KLP 5110 2540 4 232 000 13 000 4 245 000 1099 0 Arbeids.avgift lønn 5110 2540 4 025 000 14 000 4 039 000 1370 0 Kjøp av tjenester fra andre (private) 5110 2540 750 000 70 000 820 000 1620 7 Salg kjøkken/kantine 5110 2540-1 546 000 50 000-1 496 000 1700 3 Øremerket statstilskudd 5110 2540-435 000 200 000-235 000 Enhet Hjemmetjenesten Sør 1030 0 Lønn til ekstrahjelp 5120 2540 758 000 150 000 908 000 1040 0 Overtidslønn 5120 2540 150 000 50 000 200 000 Enhet Boliger for funksjonshemmede 1010 0 Fast lønn 5130 2540 38 500 000 244 000 38 256 000

Enhet Sykehjem 1020 1 Lønn sykevikarer korttids 5140 2530 1 195 000 150 000 1 345 000 1020 7 Kv/natt og lør/sønd.-till. Vikarer 5140 2530 2 050 000 50 000 2 100 000 1030 0 Lønn til ekstrahjelp 5140 2530 800 000 300 000 1 100 000 1090 0 Pensjonsavgift KLP 5140 2530 8 913 000 53 000 8 966 000 1099 0 Arbeids.avgift lønn 5140 2530 8 273 000 60 000 8 333 000 FELLESOMRÅDET Skatt og rammetilskudd 1800 0 Rammetilskudd 8100 8000-226 364 000 500 000 1870 0 Skatt på inntekt og formue 8100 8000-370 200 000 3 800 000-226 864 000-374 000 000 11 122 000 11 122 000 Torunn Austheim rådmann

Saksopplysninger: Rådmannen legger med dette fra budsjettavviksanalyser for perioden jan.-mai 2012. Tabellen nedenfor viser en samlet oversikt over rapportene fra avdelingene pr. mai 2012: Avdeling Netto årsbudsjett Avdelingsleders vurderte avvik Forslag til tiltak Avvik etter tiltak 11 Rådmannen inkl stab 109 983-1 792 0-1 792 21 Avdeling oppvekst 351 752 0 0 0 33 Avdeling helse 158 644 7 000 450 6 550 45 Avdeling samfunnsutvikling 147 230 1 252 1 710-458 51 Avdeling omsorg 255 750 0 0 0 81 Fellesområde - 1 023 359-4 300 0-4 300 2 160 2 160 0 Prognosen for 2012 ved utgangen av mai viser et negativt avvik lik 2,16 mill. kroner for kommunen totalt sett. Det er utarbeidet forslag til inndekning av avvikene. Disse tiltakene oppsummeres i beløp innenfor hver avdeling i kolonnen ovenfor, og er beskrevet i tekst under hver enkelt avdelings kommentarer. Totalt sett vil en ved gjennomføring av de tiltak som er foreslått gi en prognose pr. mai i balanse. I tabellen ovenfor er avdelingens prognoserte avvik for 2012 ført opp med utgangspunkt i forbruk pr. mai og en vurdering av forbruket resten av året. Årsakene til avvikene er beskrevet nærmere under hver enkelt avdelings kommentarer, samt at det her også er beskrevet ulike mindre tiltak som er forutsatt i selve prognosen. Rådmannen viser til vedlagte dokument for nærmere opplysninger.

SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg for helse og omsorg 05.06.2012 12/28 Hovedutvalg oppvekst og kultur 05.06.2012 12/36 Hovedutvalg teknisk, miljø og naturforvaltning 05.06.2012 12/33 Formannskapet Arkivsaksnr: 2012/2403 Klassering: Saksbehandler: Trond Waldal OPPFØLGING AV VERBALPUNKTENE I ÅRSBUDSJETT 2012 / ØKONOMIPLAN 2012-2015 Trykte vedlegg: - Notat datert 04.05.12. Rådmannens forslag til innstilling: Oppfølging av verbalpunktene i Årsbudsjett 2012 / Økonomiplan 2012-2015 oppsummert i notat datert 04.05.12 tas til orientering. Torunn Austheim rådmann

Saksopplysninger: Steinkjer kommunes Årsbudsjett 2012 / Økonomiplan 2012-2015 ble behandlet i møte i kommunestyret 14.12.11 som sak 11/153. Som en del av kommunestyrets vedtak er en rekke verbalpunkter som krever videre oppfølging gjennom egne saker for de politiske organer. For enkelte av punktene har kommunestyret bedt om tilbakemelding i angitte møter i hovedutvalg/formannskap. For andre punkter er tid for tilbakemelding ikke angitt. For å gi en best mulig oversikt både for administrasjonen og de folkevalgtes del har rådmannen utarbeidet et notat som summerer opp alle verbalpunktene og angir oppfølging. Med dette er de folkevalgte kjent med framdriften i de ulike saker som er omfattet av budsjettvedtaket. Rådmannen tilrår at notatet tas til orientering.

SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg for helse og omsorg 05.06.2012 12/29 Hovedutvalg oppvekst og kultur 05.06.2012 12/34 Hovedutvalg teknisk, miljø og naturforvaltning 05.06.2012 12/31 Arkivsaksnr: 2012/2328 Klassering: Saksbehandler: Trond Waldal KOMMUNENS ÅRSREGNSKAP FOR 2011 - ÅRSBERETNING FOR 2011 Trykte vedlegg: - Årsregnskap 2011 (utsendt) - Årsberetning 2011 (utsendt) - Sak 15/12 behandlet i Kontrollutvalgets møte 23.04.12 vedlagt revisjonsberetning datert 16.04.12. - Særutskrift fra PS 12/70 Formannskapet 24.05.12 Rådmannens forslag til innstilling: 1. Steinkjer kommunes årsregnskap og årsberetning for 2011 godkjennes. Årsregnskapet er gjort opp med et regnskapsmessig overskudd på kr. 15.512.898,-. 2. Overskuddet på kr. 15.512.898,- avsettes til kommunens disposisjonsfond. Torunn Austheim rådmann

Saksopplysninger: Rådmannen legger med dette fram sak om kommunens årsregnskap og årsberetning for 2011. Årsberetningen er utarbeidet i.h.t. lov, forskrift og god regnskapsskikk og inneholder de redegjørelser og opplysninger som er obligatoriske. I tillegg utarbeides et informasjonsdokument for 2011 som bilag til Steinkjer-Avisa og distribueres alle husstander i kommunen samt kommunene Snåsa, Namdalseid, Verran Og inderøy. Disse to dokumentene til sammen vil være dokumenter som gir informasjon om kommunens virksomhet og oppnådde resultater i 2011. Årsregnskapet for 2011 er gjort opp og viser et regnskapsmessig overskudd på kr. 15.512.898,-. Overskuddet forklares med udisponerte frie inntekter og inntektsføring av premieavvik. Den løpende drifta viser et merforbruk på om lag 1,5 mill. kroner. Netto driftsresultat er lik brutto driftsresultat (før avskrivninger) fratrukket eksterne finanstransaksjoner og er det beløp kommunen kan bruke til finansiering av investeringer eller styrking av egenkapitalen. Dette viser kommunens økonomiske handlefrihet. Regnskapene for 2009 og 2010 er gjort opp med et netto driftsresultat på henholdsvis 34,1 mill. kroner og 31,1 mill. kroner. Netto driftsresultatet for 2011 ble 26,8 mill. kroner. Netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene er for årene 2009-2011 henholdsvis: 2,9 %, 2,4 %, 2,0 %. Resultatet anses tilfredsstillende. I 2011 ble det investert for 137 mill. kroner i regi av kommunen (103,9 mill. kroner i 2010). Større investeringsprosjekter i 2011 var: - byggeprosjekter skoler (Byafossen skole, Steinkjer ungdomsskole, Egge ungdomsskole, Lø skole, Skarpnes skole, Binde skole, Kvam skole, Beitstad skole) samlet 57,8 mill. kroner. - utbygging Teigen bofellesskap 4,2 mill. kroner. - kommunale veger samlet 7,3 mill. kroner. - utbygging innenfor vann (12,6 mill. kroner) og avløp (9,3 mill. kroner). Årsregnskapet og årsberetningen legges fram som et samlet dokument for - Formannskapet - Kommunestyret For nærmere opplysninger vises til vedlagte dokumenter.

SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg for helse og omsorg 05.06.2012 12/30 Hovedutvalg oppvekst og kultur 05.06.2012 12/35 Hovedutvalg teknisk, miljø og naturforvaltning 05.06.2012 12/32 Formannskapet Kommunestyre Arkivsaksnr: 2012/2774 Klassering: Saksbehandler: Trond Waldal ØKONOMIDOKUMENT 2013 Trykte vedlegg: - Økonomidokument 2013 Rådmannens forslag til innstilling: Rådmannens forslag til Økonomidokument 2013 datert 29.05.12 tas til orientering. Torunn Austheim rådmann

Saksopplysninger: Årshjulet når det gjelder (plan)saker innenfor økonomi har de siste årene hatt følgende forløp (tidspunktet angir når dokumentene foreligger): Budsjettavviksanalyse februar Regnskap februar Årsberetning mars Budsjettavviksanalyse mai / juni Strategidokument mai / juni Budsjettavviksanalyse september Årsbudsjett / Økonomiplan oktober Budsjettavviksanalyse november Eventuell revidering av kommunens budsjett legges fram som en del av budsjettavviksanalysene. Kommunen har gjennom de siste årene lagt fra et Strategidokument som er en forberedelse til det forestående planarbeidet i form av årsbudsjett og økonomiplan. Formålet med strategidokumentet er å gi grunnlag for administrativ og politisk prioritering gjennom budsjettarbeidet. Kommunestyret vil i juni 2012 for første gang få seg forelagt en planstrategi, som er et nytt verktøy i den nye plan- og bygningsloven. Formålet med den kommunale planstrategien er å sette fokus på de planoppgaver kommunen bør starte opp eller videreføre for å legge til rette for en positiv utvikling i kommunen. Kommunal planstrategi er ikke en plantype, men et hjelpemiddel for kommunen til å fastlegge det videre planarbeidet. Selve målene og tiltakene for å oppnå en god samfunnsutvikling skal ikke settes i planstrategien, men vedtas i kommuneplanens samfunnsdel. Kommunal planstrategi skal omfatte kommunens strategiske valg knyttet til utviklingen av kommunesamfunnet som: Redegjørelse for utviklingstrekk og utfordringer knyttet til samfunnsutvikling og miljø Drøfting av hovedtrekkene i en langsiktig arealstrategi for å ivareta samordning, utbygging og vern av områder Vurdering av sektorenes planbehov Vurdering av prioriterte planbehov og prioritering av planoppgaver med blant annet behov for revisjon av kommuneplanens samfunnsdel og arealdel Planstrategien vil ta for seg områder som naturlig hører heime i strategidokumentet. I samråd med politisk ledelse har en derfor kommet fram til at det tradisjonelle strategidokumentet får en annen form i år og belyser i hovedsak kommunens økonomi med fokus på inntektsutvikling 2012-2013. I tillegg inneholder dokumentet (Økonomidokument 2013) relevante analyser og vurderinger i forhold til øvrige endringer i kommunens rammebetingelser. For nærmere opplysninger vises til vedlagte dokument.

SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg for helse og omsorg 05.06.2012 12/31 Hovedutvalg oppvekst og kultur 05.06.2012 12/45 Arkivsaksnr: 2012/2756 Klassering: F00 Saksbehandlere: Iren Hovstein Haugen/ Gunvor Aursjø OPPFØLGING AV VERBALFORSLAG I KOMMUNESTYREVEDTAK 14.12.11, PUNKT 6: DAGAKTIVITETSTILBUD - KORTTIDSOPPHOLD - AVLASTNING - HJEMMETJENESTER OG TILRETTELEGGING I HEIMEN SES I SAMMENHENG MED SIKTE PÅ BEST MULIG RESSURSUTNYTTELSE Rådmannens forslag til vedtak: 1. Dagens organisering av de hjemmebaserte tjenestene, og å opprettholde dagens nivå på tilgjengelige avlastnings- og korttidsplasser med samtidig et fokus på det forebyggende arbeidet ved dagaktivitetstilbudet gir den best mulige ressursutnyttelsen. Målet er at innbyggerne i Steinkjer kommune skal kunne bo hjemme i egen bolig lengst mulig, selv om de har behov for helse og omsorgstjenester. 2. Dagens nivå på aktivitørressursen er akseptabelt, og dagens organisering gir grunnlag for den beste samhandlingen og den beste ressursutnyttelsen. Torunn Austheim rådmann

Saksopplysninger: Bakgrunn: Oppfølging av verbalforslag i Kommunestyrevedtak 14.12.11 punkt 6 a: Økt kapasitet i sykehjem og bofellesskap med heldøgns omsorg vil lette presset på hjemmetjenestene. Det foreslås at denne gevinsten beholdes i hjemmetjenestene for å møte kommende behov. Det er tydelig mål om å legge til rette for at eldre kan bo hjemme så lenge som mulig. Rådmannen bes om å legge fram en sak for hovedutvalget for Helse og omsorg hvor dagaktivitetstilbud, korttidsopphold, avlastning, hjemmetjenester, og tilrettelegging i heimen ses i sammenheng med sikte på best mulig ressursutnyttelse. Velferdsteknologi skal innfases i tjenesten både ved nybygging og i eksisterende bygningsmasse, jfr. også punkt 6 q. Sak om aktivitørressursen: Vedtak fra Hovedutvalg for helse og omsorg 06.03.12 sak 12/11. 1. Overføre saken til formannskapet, for å vurdere bruk av formannskapets konto for tilleggsbevilgninger, inntil at utredning beskrevet i kommunestyrets vedtak til årsbudsjett/økonomiplan 14.12.11, 6 a hvor det bes om en egen sak hvor dagaktivitetstilbudet, korttidsopphold, avlastning, hjemmetjenester og tilrettelegging i heimen, ses i sammenheng med sikte på best mulig ressursutnyttelse. 2. Evaluering og vurdering av fremtidig organisering av aktivitørressursen Vedtak Formannskapet 15.03.12 1. Forebyggende tenkning og prioritering av ressursene til aktivitet for brukere skal ligge til grunn for ressursbruken i aktivitørtjenesten. 2. For 2012 tilføres aktivitørtjenesten kr 300 000,- fra formannskapets konto for tilleggsbevilgninger. Dette inntil utredning beskrevet i kommunestyrets vedtak i årsbudsjett/økonomiplan 14.12.11, 6 a er behandlet: Her bes det om en egen en sak hvor dagaktivitetstilbudet, korttidsopphold, avlastning, hjemmetjenester og tilrettelegging i heimen, ses i sammenheng med sikte på best mulig ressursutnyttelse. Utredningen må også inneholde en evaluering og vurdering av dagens organisering av aktivitørtjenestene. Rådmann legger fram en sak som først vil beskrive de ulike tjenestetilbudene og ressursutnyttelsen jfr. bestillingen i vedtaket, deretter kommer evalueringen og vurderingen av dagens organisering av aktivitørtjenesten. Lovgrunnlag/rammer: Kommunens overordnede ansvar for helse- og omsorgstjenester jfr. 3-1 Lov om helse og omsorgstjenester: Kommunen skal sørge for at personer som oppholder seg i kommunen, tilbys nødvendige helse- og omsorgstjenester. Helse og omsorgstjenestelovens formål ( 1-1)) 1. Forebygge, behandle og tilrettelegge for mestring av sykdom, skade, lidelse og nedsatt funksjonsevne.

2. Fremme sosial trygghet, bedre levevilkårene for vanskeligstilte, bidra til likeverd, likestilling og forebygge sosiale problemer. 3. Sikre at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig og til å ha en aktiv og meningsfylt tilværelse i fellesskap med andre. 4. Sikre tjenestetilbudets kvalitet og et likeverdig tjenestetilbud. 5. Sikre samhandling og at tjenestetilbudet blir tilgjengelig for pasient og bruker, samt sikre at tilbudet er tilpasset den enkeltes behov. 6. Sikre at tjenestetilbudet tilrettelegges for den enkeltes integritet og verdighet. 7. Bidra til at ressursene utnyttes best mulig. Avdeling for omsorg har utarbeidet en egen veileder for tildeling av tjenester. Denne veilederen er nå under revidering pga. nytt lovverk og at Tildelingskontoret og Boligkontoret blir en ny forvaltningsenhet fra 01.06.12. Saken legges fram for Hovedutvalg for helse og omsorg i august 2012. Tildelingskriteriene er en veileder for behandling av søknader på tjenester, som avdeling for omsorg skal ivareta. Forvaltningen arbeider innenfor rammen av lov og forskrift som skal sikre innbyggernes rettsikkerhet i behandling av saker og tildeling av tjenester. Forvaltningen har et særlig ansvar for rettsikkerheten til de svakest stilte, og beslutninger baserer seg på oppdatert kunnskap i rettslige og faglige problemstillinger. Forvaltningen skal arbeide effektivt, og bidra til å sikre at kommunens tjenesteyting skjer på en ressursmessig rasjonell måte. Med hensyn til aktivitørene, ble det gjennom forberedelsene til sak 12/11, lagt vekt på den forebyggende effekten av aktivitørenes tilbud. Rammene for aktivitørenes tilbud finnes både i kulturloven og i helse- og omsorgstjenesteloven. Kulturlovens 1 sier: Føremål Lova har til føremål å fastleggja offentlege styresmakters ansvar for å fremja og leggja til rette for eit breitt spekter av kulturverksemd, slik at alle kan få høve til å delta i kulturaktivitetar og oppleva eit mangfald av kulturuttrykk. Helse og omsorgstjenesteloven 3-3, 3- ledd sier: Helse- og omsorgstjenesten skal arbeide for at det blir satt i verk velferds- og aktivitetstiltak for barn, eldre og funksjonshemmede og andre som har behov for det. Avdeling for omsorg administrerer følgende tjenester: Lovpålagte oppgaver: Hjemmesykepleie Hjemmehjelp Brukerstyrt personlig assistanse Langtidsopphold i sykehjem Korttidsopphold i sykehjem Korttidsopphold i eldresenter/bofellesskap Avlastningsopphold Omsorgsbolig Matombringing Støttekontakt i boliger for funksjonshemmede Omsorgslønn Ikke lovpålagte oppgaver: Trygghetsalarm

Ansvarsområdet er regulert etter Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester" og "Lov om bruker og pasientrettigheter" og "Nasjonal helse- og omsorgsplan (2011-2015)". Forskrift om en verdig eldreomsorg (Verdighetsgarantien) ble vedtatt 12.10.11. Dette er en rettighetsforskrift, som er implementert i kommunens serviceerklæringer for de ulike tjenestetilbudene. Kommunen må selv sørge for en bemanning som tilsier at kommunen kan yte forsvarlige tjenester ut fra lokale forhold og behov jfr. lovverket. Avdeling for samfunnsutvikling administrerer følgende tjenester: Dagaktivitetstilbud på eldresentrene, aktivitetssenteret på Samfunnshuset og i sykehjem Dagtilbud for demente hjemmeboende på Tyristua, Steinkjer sykehjem Støtte og fritidskontakt Avdeling for helse administrerer følgende tjenester: Dag- og døgnrehabiliterings tilbud Beskrivelse av de ulike tjenestetilbudene som omtales i saken: Hjemmetjenester: Hjemmetjenester kan være både hjemmesykepleie og hjemmehjelp eller at bruker mottar bare den ene tjenesten. Hjemmehjelp innebærer praktisk bistand / opplæring i heimen. Denne tjenesten blir ivaretatt av assistenter og fagarbeidere. Tjenesten kan også organiseres som brukerstyrt personlig assistent. Ved tildeling av hjemmehjelp vil det bli lagt vekt på hvilke oppgaver søkeren ikke kan gjøre selv pga helseplager. Det ytes ikke hjemmehjelp til oppgaver søkeren kan gjøre selv. Veiledende mal for tildeling av hjemmehjelp til rengjøring er 1 ½ time tredje hver uke. Når en får innvilget hjemmehjelp forventes det fra kommunen at bruker er tilstede når hjemmehjelpen kommer. Det er viktig at bruker er delaktig og ivaretar de oppgaver han/hun greier. Hjemmesykepleiens oppgaver er å dekke ulike individuelle behov som personlig hygiene, ernæring, eliminasjon, tilsyn, behandlende kurativ sykepleie, målrettet miljøarbeid, håndtering av medisiner og sykepleieprosedyrer. Terminalpleie kan i enkelte tilfeller være aktuelt. Hjemmesykepleien skal kunne ta hånd om komplekse brukerbehov, med god faglig støtte fra fastlege og sykehus. Oppgavene i hjemmesykepleien skal utføres av personell med helsefaglig kompetanse. Hjemmesykepleien skal motivere til egenomsorg gjennom trening og opplæring, og motivere brukeren til å ta vare på seg selv og få et meningsfylt liv. Bruk av tekniske hjelpemidler, rådgivende ergo- og fysioterapi, motivere til å være i aktivitet og benytte seg av kommunens aktivitetstjeneste er viktige tiltak. Bruk av individuelle planer (IP) er et viktig hjelpemiddel for å gi riktig tilbud til den enkelte bruker. Avlastningsplass Vedtaket fattes til pårørende som har store omsorgsoppgaver i heimen, slik at de kan få nødvendig fritid og unngå helseplager. Forutsigbare tjenester er nødvendige tiltak for denne pårørendegruppen. Kommunen har 7 plasser som brukes til fast rullering

Korttidsplass En plass i sykehjem/eldresenter for observasjon, behandling, tilsyn og omsorg. Det skal være et klart mål for oppholdet. Korttidsopphold er ofte vurderingsopphold for å kartlegge behov og tiltak/tjenester framover. Dagaktivitetstilbud Det tilbudet som gis i dag, spenner over et bredt spekter med både fysisk og mental egenaktivitet og også mer ren underholdning. Aktivitørene i samarbeid med frivillige gir et tilbud som blant annet omfatter: Fysisk aktivitet på brukernes premisser Tilrettelagte aktiviteter Allsang Underholdning fra eksterne Tilbud/aktiviteter gjennom "Den kulturelle spaserstokken" Sosiale aktiviteter/sosialt fellesskap Organiserte turer Avdeling for omsorg 2009 2010 2011 Brukerutvikling tjenester Brukere hjemmesykepleie/hjemmehjelp 1149 1168 1187 Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) 16 15 19 Trygghetsalarm 221 246 349 Innskrevet på langtidsopphold i sykehjem 172 188 189 Antall korttidsopphold i sykehjem 186 187 163 (unntatt døgnrehabilitering) Antall avlastningsopphold i sykehjem 0 26 60 Antall avlastningsopphold i bofellesskap 6 38 69 Antall korttidsopphold i bofellesskap 150 91 109 Statistikken viser en økning i antall mottakere av hjemmetjenester de siste årene, samt en økning i sirkulasjon på både korttids- og avlastningsopphold. Det har vært en økning i kapasiteten til korttidsopphold med 3 ekstra plasser ved Kvam eldresenter i 2011. Tverrfaglig tildelingsteam tildeler korttids-, avlastnings- og rehabiliteringsopphold som alle er viktige virkemidler, slik at brukerne kan bo hjemme i egen bolig lengst mulig. Kommunen skal sørge for helhetlig tenkning med forebygging, tidlig intervensjon, tidlig diagnostikk, behandling og oppfølging slik at helhetlige pasientforløp ivaretas etter prinsippet om Beste effektive omsorgsnivå (BEON). Tjenestene skal i nært samarbeid med tjenesteyterne evalueres løpende for å sikre at tjenestene til enhver tid er faglig forsvarlige. Tildelingskontoret er tillagt ansvar for å kontrollere at den løpende tjenesteyting er i samsvar med de beslutninger/enkeltvedtak som ligger til grunn for den individuelle tjenesteytingen til den enkelte bruker. Best mulig ressursutnyttelse blir også konstant vurdert i tjenestetildelingen.

Omsorg institusjon / hjemmebasert 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Institusjoner (f253+261) - andel av netto driftsutgifter til plo Tjenester til hjemmeboende (f254) - andel av netto driftsutgifter til plo Aktivisering, støttetjenester (f234) - andel av netto driftsutgifter til plo Korrigerte brutto dr.utg. pr. mottaker av kommunale pleie og omsorgstjenester Steinkjer Levanger Stjørdal Molde Gruppe 13 Landet uten Oslo 40 30 28 48 44 45 59 63 66 46 50 49 2 6 6 6 6 5 236 947 299 082 330 664 392 399 331 936 330 482 450 000 400 000 350 000 300 000 250 000 200 000 150 000 100 000 50 000 0 BEON prinsippet (Beste Effektive Omsorgs Nivå) skal være førende for de økonomiske prioriteringene innenfor omsorg. I praksis betyr dette at å gi hjelp i hjemmet blir rimeligst for kommunen. Andelen utgifter til hjelp i hjemmet / institusjon er for 2011: 59 / 40. Steinkjer prioriterer hjemmebaserte tjenester høyere enn sammenlignbare kommuner i gruppe 13. Av sammenligningskommunene prioriterer Steinkjer aktivisering og støttetjenester minst. Brutto utgifter pr. mottaker om kommunale omsorgstjenester er betydelig lavere i Steinkjer sammenlignet med de andre. Netto driftsutgifter til pleie- og omsorgstjenester i kroner pr. innbygger over 80 år

350 000 300 000 250 000 200 000 150 000 100 000 50 000 0 80 226 91 718 81 381 98 760 100 505 105 206 232 573 294 252 272 522 279 021 306 216 313 338 Steinkjer Levanger Stjørdal Molde Gruppe 13 Landet uten Oslo Netto driftsutgifter, pleie og omsorg pr. innbygger 80 år og over Netto driftsutgifter, pleie og omsorg pr. innbygger 67 år og over 120 000 100 000 80 000 60 000 40 000 20 000 0 Indikatorene viser driftskostnadene til omsorg målt i kroner pr. innbygger 67 år og over / 80 år og over i kommunen etter at egenbetaling for tjenestene og øremerkete tilskudd fra staten og evt. andre direkte inntekter er trukket fra. De resterende utgiftene må dekkes av kommunens frie inntekter som skatteinntekter og rammeoverføringer fra staten. Grafene viser at Steinkjer prioriterer omsorg lavest av sammenligningskommunene. Tjenester til innbyggere over 80 år - prosent Landet uten Oslo 34,4 4,1 13,8 47,7 Gruppe 13 32,8 3,6 12,6 51,0 Molde 29,8 0,0 14,9 0,0 Stjørdal 38,2 13,7 6,1 42,0 Levanger 36,7 14,2 8,5 40,6 Steinkjer 39,6 9,0 8,7 42,7 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Mottakere av hjemmetjenester Andel innbyggere 80 år og over i bolig med heldøgns bemanning Andel innbyggere 80 år og over som er beboere på institusjon Mottar ikke tjeneste Steinkjer har en godt utbygd hjemmetjeneste som ligger over landsgjennomsnittet og sammenlignbare kommuner. Når det gjelder boliger med heldøgns bemanning omfatter dette hovedbygningene ved eldresentrene, hvor det er fast stasjonert nattevakt. Denne gruppen har et høgere omsorgsbehov enn de som bor i omliggende omsorgsleiligheter på eldresentrene. Ved å slå sammen andel bolig med

heldøgns bemanning og institusjonsplasser får en oversikt over kapasiteten på det høyeste omsorgsnivået i kommunene. I Steinkjer utgjør dette 17,7 %, mens gjennomsnitt for gruppe 13 er 16,2 %. Steinkjer tilbyr tjenester på et høyt omsorgsnivå til en lavere kostnad enn sammenligningskommunene. Tjenesten er også fordelt på flere tjenestemottakere, hvilket betyr at flere får litt tjenester som kan være et viktig forebyggende tiltak. Kombinasjon med hjemmetjenester, korttidsopphold, avlastningsopphold og dagaktivisering vil utsette behovet for høyere omsorgstjenester som f.eks. langtidsplass i institusjon. Utviklingstrekkene de siste 10 årene har medført en sterkere målretting av ressursene til personer med omfattende behov. Den største gruppen mottakere av omsorgstjenester er personer over 80 år. Mye av veksten i de kommunale utgiftene de senere årene er imidlertid knyttet til økningen i antall yngre brukere. De har langvarige og sammensatte somatiske lidelser, der nevrologiske tilstander dominerer, som for eksempel MS, parkinson, epilepsi, hjerneslag, demens og hjerneskader etter ulykker. Mange av disse brukerne mottar omfattende og langvarige tjenester. Steinkjer har 20 brukere som mottar tjenester som BPA (brukerstyrt personlig assistanse), og det representerer i gjennomsnitt ca. 0,5 årsverk pr. bruker. Dagaktivitetstilbud som ledes av aktivitørene er ikke en del av pleien, men representerer en forebyggende og delvis rehabiliterende aktivitet. Det forebyggende arbeidet retter seg først og fremst mot sosiale behov, der aktivitørenes tilbud er med på å forhindre ensomhet både for beboere i eldresenter, institusjon og hjemmeboende. Aktivitørenes tilbud utgjør sosiale arenaer der tidligere sosial kontakt kan opprettholdes eller gjenopprettes, eller nye sosiale bånd kan etableres. Sammenhengen mellom mental helse og den fysiske helsen, gjør også at aktivitørenes arbeid virker forebyggende rent fysisk, sjøl om dette ikke er hovedfokus i alle aktivitørenes aktiviteter. Evaluering av aktivitørtjenesten og sammenheng i tjenestene/samarbeid Med hensyn til evaluering av aktivitørtjenesten er det gjennomført en kort prosess, der enhetsledere på tjenesteenhetene som mottar aktivitørenes tjenester og aktivitørene selv har vært involvert. Enhetslederne innafor omsorg har gitt skriftlige uttalelser, mens aktivitørene har hatt et arbeidsmøte der deres rolle i forhold til oppgaven de skal løse var temaet. Evalueringen er basert på de innspillene som har kommet, men også en helhetlig vurdering basert på ønsket om ressursoptimalisering, der langtidseffekt er vektlagt. Aktivitørene har i dag et utstrakt samarbeid med ulike lag og foreninger, eks Saniteten, Røde Kors, Pårørendeforeninger osv. Dette samarbeidet varierer mellom de ulike geografiske områdene i kommunen, noe som blant annet har sammenheng med ulike behov med basis i ulik geografi. Andre steder yter frivillige tjenester som supplerer aktivitørenes tilbud mer direkte, eks gjennom aktivitet/underholdning. Det er imidlertid slik at særlig transport, men også frivilliges mer direkte innsats i forhold til aktivitet, er avhengig av at noen koordinerer og tilrettelegger. Det arbeidet aktivitørene gjør i denne sammenheng, er nødvendig for at effekten av frivillig arbeid skal kunne tas ut til beste for brukerne. Det er også et utstrakt samarbeid mellom aktivitørene og det enkelte eldresenter der aktivitørenes tilbud er lokalisert, der samarbeidet fungerer på til dels ulike måter. Aktivitørene er avhengige av kommunikasjon med institusjonene, både for å vite hvilke av beboerne som er aktuelle for bruk av deres tjenester den aktuelle dagen, og også for å finne de praktisk beste løsningene for sine tilbud. Aktivitørene observerer brukerne over et lengre tidsrom av dagen, og kan gjennom dette gi særlig hjemmebasert omsorg en del informasjon knytta til hjemmeboende sitt funksjonsnivå, som kan være viktig informasjon for avpasning av hjemmebasert omsorg sin utforming av tjeneste til den enkelte bruker. Aktivitørene observerer også at tilbudet som gis er samtaleemne mellom brukerne og egne pårørende, noe som gir grunnlag for en mer levende dialog med pårørende. Saksvurdering: KOSTRA-tall 2011 viser at Steinkjer har en effektiv drift av pleie- og omsorgstjenestene. Kommunen har hatt en bevisst satsning over mange år ved å opprettholde og videreutvikle de hjemmebaserte

tjenestene. Etter opprettelse av Tildelingskontoret i 2009 er det arbeidet målrettet for å utvikle bedre system for samordning av tjenestetilbudet til omsorgsmottakerne i kommunen. Ved å samle tildeling av alle tjenester i Avdeling for omsorg ved et forvaltningskontor har en god oversikt over tilgjengelige aktuelle tilbud for den enkelte bruker. Det er en nødvendig tett dialog mellom bruker, pårørende, tjenestested og andre samarbeidspartnere for å få til et best mulig tjenestetilbud innenfor tilgjengelige ressurser, slik at brukeren kan bo hjemme i egen bolig eller i kommunal omsorgsbolig lengst mulig. Pårørende er en viktig ressurs i dette samarbeidet, og det er derfor nødvendig at de får forutsigbarhet i behovet for avlastningsplass for sine. Faste rulleringsplasser for avlastning har vært en suksess for at flere brukere kan bo hjemme lengst mulig. Pårørendeskolen for demente er et annet tiltak som støtter pårørende som står i krevende omsorgsoppgaver. Kultur, aktivitet og trivsel er helt sentrale og grunnleggende element i et helhetlig omsorgstilbud. Det er imidlertid i forhold til hverdagsliv, opplevelser og fellesskap omsorgstjenestene kommer til kort. Det er derfor behov for å få til en endring fra passiv pleie og omsorg til i større grad å stimulere til aktivitet og deltakelse. En utvidet forståelse av begrepet omsorgstjenester inneholder derfor tiltak som styrker fysisk aktivitet, sosial deltakelse, opptrening og tilrettelegging for å mestre dagliglivet og deltakelse i nærmiljøet. Her er aktivitørene sammen med Dag- og døgnrehabiliteringen viktige samarbeidspartnere for hjemmetjenesten. Ergoterapeuter, fysioterapeuter, synskontakt og hørselskontakt bidrar med tilrettelegging i heimen med bl.a. tekniske hjelpemidler, og gjør det enklere for brukerne å bo hjemme i egen bolig lengst mulig. Ved opprettelse av Ressurssenteret for seniorer i 2011, fikk de hjemmeboende eldre et nytt tilbud med Trimgrupper 65+, informasjonstorg rundt om i kommunen og forebyggende hjemmebesøk til alle som fyller 80 år. Disse tiltakene må også sees i sammenheng med å utsette behovet for omsorgstjenester til de eldre. Gruppeaktiviteter for eldre som bor hjemme eller i omsorgsboliger kan hjelpe mot ensomhet og isolasjon og bedre sosial deltakelse. Organisering av aktivitørene: Aktivitørtjenesten er et ledd i forebyggende og til dels rehabiliterende arbeid. Videre har aktivitørene et fokus på oppgaven som kulturloven pålegger også kommunen, i forhold til å gi alle et tilbud om kulturaktivitet. Dette gir ikke ett opplagt svar på organisering. Enhetsledere ved enhetene der aktivitørenes tjenester utføres, ser behov for å vinkle aktivitørenes arbeid over mot oppgaver som i utgangspunktet har som formål å dekke basale fysiologiske behov, bespisning, og gjennom disse aktivitetene også dekke deler av det sosiale og aktivitetsbaserte behovet. Det ville være lettere for enhetsledere dersom aktivitørene var organisert i disse enhetene. En organisering innafor omsorgsenhetene ville ikke nødvendigvis gis det samme rommet for aktivitørene til å samhandle med, og koordinere innsats fra, frivillige, som det dagens organisering gir rom for. Det er grunn til å anta at dagens organisering gir rom for tid til samhandling med frivilligheten, som det ikke nødvendigvis er like stor aksept for ved en annen organisering. Organisering i samme avdeling som kulturenhetene og allmennkulturen, gir rom for at også det kulturelle behovet aktivitørene i henhold til kulturloven bør dekke hos sin brukergruppe, blir synlig både for aktivitørene og deres samarbeidsparter. Organisering, og dermed kommandolinjer har klart en effekt på hvordan tjenestene praktisk utformes. Aktivitørene er i større grad kulturarbeidere som benytter kultur i en forebyggende hensikt, enn de er helse/omsorgsarbeidere. Med dagens organisering er det også tilrettelagt for at aktivitørene kan samles innenfor sin fagprofesjon, og dermed lettere sette sin egen faglige utvikling på egen dagsorden. Dersom aktivitetstjenesten skal fungere forebyggende, er dette et viktig aspekt. Det er viktig at de midlene som benyttes til forebyggende aktivitet, gir størst mulig effekt. Sammenhengen mellom innsats og effekt er vanskelig å måle, siden effekt kan komme tidsmessig lenge etter innsats.

Som KOSTRA-tallene viser, benytter Steinkjer imidlertid lite på forebyggende aktivitet i forhold til sammenlignbare kommuner. Etter en samla vurdering, der størst mulig effekt av forebyggende arbeid, oppfyllelse av kulturlovens forpliktelser, aktivitørenes faglige tilhørighet og behovet for samhandling med frivillige vektlegges, er dagens organisering av aktivitørene å foretrekke. Rådmannen mener at dagens organisering av de hjemmebaserte tjenestene, og å opprettholde dagens nivå på tilgjengelige avlastnings- og korttidsplasser med samtidig et fokus på det forebyggende arbeidet ved dagaktivitetstilbudet gir den best mulige ressursutnyttelsen. Organisering av det dagaktivitetstilbudet aktivitørene yter, gir gode muligheter for samspill med kommunens øvrige kulturarbeid, og også et godt grunnlag for aktivitørenes mobiliserende innsats overfor frivilligheten. Omfanget av aktivitørressursen må ses i sammenheng med denne muligheten for mobilisering, som ikke er et ønske om å overlate kommunalt ansvar til frivillige lag og foreninger, men snarere et ønske om å gi frivilligheten tilstrekkelig rom og forutsigbarhet for sin aktivitet. Sett i lys av dette, er nivået på aktivitørressursen akseptabelt, men samhandlingen med frivillige kan på enkelte områder bli bedre. Målet er at innbyggerne i Steinkjer kommune skal kunne bo hjemme lengst mulig, selv om de har behov for helse og omsorgstjenester.

SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg for helse og omsorg 05.06.2012 12/32 Arkivsaksnr: 2012/2758 Klassering: F22/&18 Saksbehandler: Judith Grønnesby TJENESTEKONSESJON FOR Å LEVERE BRUKERSTYRT PERSONLIG ASSISTANSE - BPA Rådmannens forslag til vedtak: Steinkjer kommune inviterer leverandører til å søke tjenestekonsesjon for tjenesten brukerstyrt personlig assistanse (BPA) til brukere i kommunen. Torunn Austheim rådmann

Saksopplysninger: Lovhjemmel for tjenesten brukerstyrt personlig assistanse: Helse- og omsorgstjenesteloven, 3-2 Kommunens ansvar for helse- og omsorgstjenester, nr.6 Andre helse- og omsorgstjenester, herunder: b. personlig assistanse, herunder praktisk bistand og opplæring og støttekontakt. Og 3-8 Brukerstyrt personlig assistanse. Kommunen skal ha tilbud om personlig assistanse etter 3-2. Ved tildeling av tjenesten brukerstyrt personlig assistanse anvendes også Pasient og brukerrettighetsloven 3.1 Pasient og brukers rett til medvirkning. Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) ble etablert som en forsøksordning fra 1994 og lovfestet fra 1. mai 2000. Det er bebudet nytt rundskriv om ordningen i 2012. Steinkjer kommune har tildelt tjenesten BPA siden 1996. Etter lovfestingen i 2000 og fram til i dag har kommunen totalt hatt 30 brukere av BPA. Nå er det 20 brukere, hvorav 6 får tjenestene fra Uloba (Andelslag for brukerstyrt personlig assistanse). Bestemmelsen om BPA omfatter hjelp til egenomsorg og personlig stell og det som i dag omtales som personrettet praktisk bistand. Videre omfattes hjemmehjelp og annen hjelp til alle dagliglivets praktiske gjøremål i hjemmet og i tilknytning til husholdningen, for eksempel innkjøp av varer, matlaging og vask av klær m.v. Det er et formål å bidra til å gjøre den enkelte mest mulig selvhjulpen i dagliglivet. Tjenesten skal hvis det er hensiktsmessig, også innebære opplæring i dagliglivets praktiske gjøremål. Bistand til å delta i fritidsaktiviteter omfattes også. Støttekontakt er nevnt i lovteksten som et eksempel på én måte å gi personlig assistanse på til deltakelse i fritidsaktiviteter. Personlig assistanse kan også organiseres som bistand til organisert deltakelse i aktivitetsgrupper og individuelt tilrettelagt tilbud i samarbeid med en frivillig organisasjon. Formålet er å hjelpe den enkelte til en meningsfull fritid og samvær med andre. I rundskriv I-20/2000 heter det at "Brukerstyrt personlig assistanse er en alternativ organisering av praktisk og personlig hjelp for sterkt funksjonshemmede som har behov for bistand i dagliglivet, både i og utenfor hjemmet. Brukeren har rollen som arbeidsleder og påtar seg et større ansvar for organisering og innhold i forhold til sine behov. Innenfor den timerammen som kommunens vedtak om praktisk bistand angir, kan brukeren i prinsippet styre hvem han/hun vil ha som hjelper(e), hva assistenten(e) skal gjøre, hvor og til hvilke tider hjelpen skal gis. Brukerstyringen vil være et middel til å bidra til bedre ressursutnyttelse, fleksibilitet og kvalitetssikring. Målet er å bidra til at brukeren får et aktivt og mest mulig uavhengig liv til tross for sterk funksjonshemming". I en BPA-ordning skal brukeren godkjenne den/de som skal utføre assistansen, enten det er kommunen eller andre som organiserer tjenesten. Det vil si at brukeren selv er med i ansettelsen av assistentene, da kjemien mellom bruker og assistent(er) er svært viktig for at ordningen skal fungere. I september i 2003 gjorde Formannskapet vedtak om at BPA-brukerne i Steinkjer skulle kunne velge mellom kommunen som organisator eller andelslaget Uloba, som da var tilbyder. Etter hvert har det kommet flere aktører som tilbyr salg av/organisering av BPA. Saksvurdering: Ut fra loven står kommunen fritt i hvordan BPA-ordningen forvaltes, herunder hvordan arbeidsgiveransvaret for assistentene skal ivaretas. En kan se for seg 3 hovedmodeller for forvaltning av BPA-ordningen. Kommunen kan velge og utelukkende benytte én av disse, eller ha en kombinasjon av forvaltningsmodeller: 1. Kommunen kan organisere BPA i egen regi og selv ivareta arbeidsgiveransvaret for assistentene. 2. Kommunen kan inngå kontrakt med eller pre kvalifisere en eller flere eksterne leverandører (andelslag eller private selskaper) for kjøp av BPA-tjenester, og leverandøren vil ivareta arbeidsgiveransvaret for assistentene.

3. Brukeren kan selv ivareta arbeidsgiveransvaret for assistentene, for eksempel gjennom opprettelse av et enkeltmannsforetak. De ulike modellene har fordeler og ulemper både for bruker og kommune. Kjøp av helse- og sosialtjenester skal følge normal forskrift om offentlig anskaffelse del I og II. Det er ikke noe formelt i veien for å legge ut hver enkelt ordning på konkurranse, eller inngå parallelle rammeavtaler hvor leverandøren må konkurrere i mini-konkurranser om den enkelte ordning. Men skal man først ha flere aktører, bør det følges av fritt brukervalg. Da er en ordning med tjenestekonsesjon det mest ryddige. Det er ingenting til hinder for å tildele slike konsesjoner løpende, etter hvert som leverandørene kan dokumentere at de oppfyller de krav kommunen stiller. Dersom det er brukere som ikke ønsker å velge leverandør, vil det være kommunen som må organisere tjenesten. Assistentene i BPA som kommunen har arbeidsgiveransvaret for, er ansatt på vanlige kommunale vilkår, men yter tjenestene til én bestemt bruker og er valgt av denne for ansettelse. Assistentene har samme rettigheter som andre kommunalt ansatte. Opphører BPA-ordningen for den de er ansatt for, har de likevel sin ansettelse i kommunen, som oftest i en liten stilling, og har rett til å få tilbud om annet passende arbeid, tilsvarende den stillingsprosenten de er ansatt i. Det er ofte vanskelig å rekruttere vikarer til BPA-stillingene, da det er få å velge mellom og hver bruker skal kunne velge "sine" vikarer. Rådmann foreslår en konsesjonsutlysning med prekvalifisering av tilbydere, for at brukerne fortsatt skal kunne velge mellom kommunen eller ekstern(e) tilbyder(e) av BPA. I utlysning av tjenestekonsesjon, må det utarbeides en kravspesifikasjon basert på formelle og faglige krav til BPA-ordningen. Det stilles krav til kvaliteten på tjenestene som tilbyderne skal gi, og krav at lover og regler følges både i forhold til tjenestemottakere og assistenter. Kommunen må derfor stille krav til fast rapportering. Ved utlysning av tjenestekonsesjon fastsetter kommunen godtgjørelsen. De som søker og fyller kravene, vil så bli pre kvalifisert som tilbydere av BPA-tjenester. Det vil bli laget en list over godkjente tilbydere som brukerne har å velge i. Pasientrettighetsloven 3-1 sier at "Tjenestetilbudet skal så langt som mulig utformes i samarbeid med pasient og bruker. Det skal legges stor vekt på hva pasienten og brukeren mener ved utforming av tjenestetilbud etter helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 første ledd nr. 6, 3-6." Rådmann anbefaler at det bør legges til rette for fritt brukervalg blant de leverandørene kommunen inngår rammeavtaler med.

SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg for helse og omsorg 05.06.2012 12/33 Arkivsaksnr: 2008/8745 Klassering: 031 Saksbehandler: Elin Jegersen EVALUERING AV ADMINISTRATIV ORGANISERING I AVDELING FOR OMSORG Trykte vedlegg: Rapport Evaluering av administrativ organisering i Avdeling for omsorg 2012 Rådmannens forslag til vedtak: Rapport om evaluering av administrativ organisering i Avdeling for omsorg 2012 tas til orientering. Torunn Austheim rådmann

Saksopplysninger Avdelingen for bistand og omsorg gjennomførte i 2008/2009 en omfattende prosess med omorganisering av tjenestene. Det ble etablert et nytt tildelingskontor og antall tjenesteenheter ble redusert fra 9 til 4 enheter. Det ble samtidig opprettet et 4. ledernivå med seksjonsledere. I samarbeidsmøte 25.11 2011 mellom organisasjonene og Avdeling for omsorg (ny benevnelse på avdelingen fra 01.06.2011) ble det bestemt å gjennomføre en intern evaluering av dagens organisering. Arbeidsgruppen har vært enhetslederne i avdelingen, hovedverneombud og hovedtillitsvalgte fra NSF, Fagforbundet, Delta, Fo og Utdanningsforbundet. Omsorgssjef har ledet arbeidsgruppen og fagkonsulent i Avdeling for omsorg har vært sekretær. Det ble gjennomført 3 arbeidsmøter i perioden 20.januar til 16. mars der metode og arbeidsgrunnlag var basert på anbefaling fra TfoU - rapport 2011: 4 Evaluering Bistand og omsorg boliger sentrum, Steinkjer kommune. I forkant av første møte fikk deltagerne tilsendt et arbeidsgrunnlag som skulle forberedes og legges til grunn for diskusjonene i møtene. Arbeidsgruppen kom til følgende konklusjon: Det er et generelt stort press på alle lederne, men det er forskjell på belastning mht størrelse og kompleksitet mellom seksjonene Det er et stort kontrollspenn og lederansvar som i enkelte seksjoner kanskje er for stort Vi har et høyt aktivitetsnivå i forhold til tilgjengelige ressurser Vi må jobbe for å; fordele ansvaret slik at seksjonene blir mer sammenlignbare finne gode løsninger innenfor tilgjengelige økonomiske rammer utnytte elektroniske verktøy for å utnytte tiden så rasjonelt som mulig Konkret gjennomføres følgende tiltak; Administrasjon av BPS (Brukerstyrt personlig assistanse)ordningen legges til Kvam Tunet bofellesskap overføres til Hjemmetjenesten Nord, seksjon Egge Nattpatruljen overføres til Hjemmetjenesten Sør, seksjon Sentrum Skjeftelia bofellesskap overføres til Boliger for funksjonshemmede, Seksjon Fergeland Endringene iverksettes fra 1. januar 2013. Ansatte er blitt informert på personalmøter i løpet av mai og juni 2012.